7. Næringsliv og arbeidsplassutvikling

Transkript

1 7. Næringsliv og arbeidsplassutvikling En positiv arbeidsplassutvikling, både det å skape nye og det å videreutvikle eksisterende arbeidsliv er viktig for regional og lokal utvikling. Bortfall av arbeidsplasser vil over tid medføre fraflytting og også redusere muligheten for innflytting. Dette vil påvirke befolkningsutviklingen og bosettingsmønsteret i store deler av fylket. I neste omgang vil en da redusere mulighetene for å utnytte Hedmarks ressurser. Næringsstrukturen i Hedmark kjennetegnes av en stor andel arbeidsplasser innenfor næringer som er i nasjonal og internasjonal tilbakegang. Samtidig har fylket en lav andel arbeidsplasser innenfor næringer som vokser. Offentlig sektor utgjør 35 prosent av arbeidsplassene i fylket. I Hedmark er det store regionale forskjeller mht. næringsstruktur og arbeidsplassutvikling. Stør- 54 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Næringsliv og arbeidsplassutvikling steparten av veksten kommer i regionsentrene. I tillegg til at offentlig sektor er dominerende i alle regioner er jord- og skogbruk viktige næringer. Arbeidsplasser basert på varer fra primærnæringene viktige mht. verdiskapingen i fylket. Næringslivet i Hedmark kjennetegnes videre av at det er lite FoU-intensivt og at det er en stor andel små bedrifter (mindre enn 5 ansatte).

2 7.1 Økt arbeidsplassvekst I forhold til Norge for øvrig, har arbeidsplassutviklingen i Hedmark over tid vært svak. Siden 2011 ser vi imidlertid positive tendenser for flere av Hedmarks regioner. Særlig Hamarregionen har god vekst, spesielt pr hvor veksten var høyere enn gjennomsnittet for Norge. Også Glåmdalsregionen hadde en god utviklingen i 2014, og har dermed snudd den vekst-nedgang de hadde fra 2012 til Sør-Østerdalen og Fjellregionen har fortsatt nedgang i antall arbeidsplasser. I oversiktene over kommunevise endringer i antall arbeidsplasser i perioden og , ser man at det er like mange kommuner i Hedmark som har hatt nedgang i antall arbeidsplasser som fremgang i et fireårig perspektiv, mens de nyeste tallene for årene viser en positiv vekst i et flertall av kommunene. Veksten har altså vært bedre fra 2013 til 2014 enn sett over fire år. Over fire år har det vært størst reduksjon i antall arbeidsplasser i Engerdal, Rendalen og Grue, mens kommunene med størst vekst var Løten, Ringsaker og Åmot. I et ettårig perspektiv fra 2013 til 2014 har Sør- Odal, Tolga og Ringsaker hatt de største positive endringer i antall arbeidsplasser, mens den største nedgang var i Rendalen, Åmot og Våler. Figur 77. Kilde: Panda. Indeksert arbeidsplassutvikling (pr 31.12) på regionnivå, fylket og landet (2008=100). Hedmark Hedmark Figur 78 (venstre) og 79 (høyre). Prosentvis endring i antall arbeidsplasser / (pr 31.12). Rangert. Kilde: Panda Næringsliv og arbeidsplassutvikling Fylkesstatistikk for Hedmark

3 7.2 Mange sysselsatte i det offentlige Vi ser her på næringsstrukturen ut i fra hvilke næringer som sysselsetter flest personer. Kommunal tjenesteyting er den klart største næring, både i Hedmark og Norge for øvrig. Denne sektoren sysselsatte over personer i Hedmark i Etter kommunal tjenesteyting følger varehandel med sysselsatte og heretter statlig tjenesteyting med over ansatte. Med over 35% sysselsatte innenfor offentlig tjenesteyting har Hedmark flere offentlig arbeidsplasser enn Norge relativt sett. Sør-Østerdalen er regionen med flest offentlige arbeidsplasser med en andel på over 41% i Dette skyldes en høy andel statlige arbeidsplasser. Fjellregionen har den laveste andel offentlige arbeidsplasser i Hedmark. Her utgjør jordbruk en stor andel av næringene med nesten 10% mot under 2% på landsplan. I alle Hedmarks regioner er jordbruk en større næring enn på landsplan, men samlet sett utgjør denne næringen likevel en liten del av alle sysselsatte (4% er sysselsatt innenfor jordbruk i Hedmark). Det samme gjør seg gjeldende for skogbruksnæringen som utgjør 1,5% i Hedmark mot 0,3% på landsplan. Relaterte næringer som den trebearbeidende industri og næringsmiddel-industrien utgjør samtidig også en større andel i Hedmark enn i Norge. I forhold til hele Norge, har Hedmark en lav andel sysselsatte innenfor finans og forretningsmessig tjenesteyting samt innenfor industri for øvrig (inkl. oljeutv. og bergverksdrift). Hamarregionen Figur 80. Kilde: Panda. Næringsstruktur målt etter antall sysselsatte. Tall pr Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Næringsliv og arbeidsplassutvikling

4 7.3 Vekst i skogbruket Fra var det en tilvekst på totalt arbeidsplasser i Hedmark. Den veksten er særlig kommet innenfor skogbruk, overnattings- og serveringsvirksomhet samt bygge- og anleggs-virksomhet. Sør-Østerdalen har hatt stor vekst i skogbruksnæringen, mens Hamarregionen har hatt stor vekst i overnattings- og serveringsvirksomhet. Fjellregionen har hatt nedgang innenfor de fleste næringer. Utover veksten i skogbruket, har Sør-Østerdalen hatt størst vekst innenfor statlig tjenesteyting og i næringer som ikke er kategorisert. Glåmdalen har hatt vekst i arbeidsplasser innenfor fiske, fangst og oppdrett, men det har også vokst innenfor skogbruk, statlig tjenesteyting, kraft og vannforsyning samt næringsmiddelindustrien. Hamarregionen er den regionen med størst vekst og innenfor flest næringsgrupper. Her har det vært størst vekst innenfor skogbruk, overnattings- og serveringsvirksomhet, byggeog anleggsvirksomhet, kraft- og vannforsyning samt trebearbeidende industri. Figur 81 viser forskjellen mellom den faktiske arbeidsplassveksten i Hedmark og den veksten vi ville ha hatt, hvis utviklingen her var som i Norge for øvrig. Det fremgår at fylket har hatt større vekst enn landet i den trebearbeidende industri og jordbruket, mens vi har hatt en negativ utvikling i forhold til landet innenfor finans og forretningsmessig tjenesteyting samt bygge- og anleggsvirksomhet. Tabell 13. Kilde Panda. Tall pr *Store prosenttall innenfor enkeltnæringer vil ofte kunne forklares med at dette er nye næringer / det var tidligere små næringer. Figur 81. Kilde Panda. Tall pr Hvis tallet for en næring er null, betyr det at det at det innenfor denne næringen ikke er noen forskjell er på den utviklingen Hedmark har hatt og utviklingen i Norge for øvrig. Næringsliv og arbeidsplassutvikling Fylkesstatistikk for Hedmark

5 7.4 Stor nyplanting av skog Hedmark har 17% av landets produktive skogareal, 18 % av landets tilvekst og 30 % av landets avvirkning av trær for salg. Innlandet har en ledende tremekanisk industri som videreforedler mesteparten av sagtømmeret i regionen. Med økende bevissthet om byggematerialenes betydning for karbonfotavtrykket for bygg og den unike kompetansen regionen besitter, ligger det godt til rette for videre utvikling og vekst innen denne verdikjeden. I 2015 passerte førstehåndsverdien på tømmeret fra Hedmark 1 milliard kroner for andre år på rad. Etter de siste års nedlegginger av treforedlingsindustri, har næringa imidlertid blitt avhengig av å eksportere massevirke og flis, hovedsaklig til Karlstadindustrien. Eksporten har vært avgjørende for å opprettholde aktiviteten innen verdikjeden skog. Rundt m 3 massevirke ble transportert på tog til Karlstadindustrien i fjor. Med en svak kronekurs økte også eksporten av sagtømmer med jernbane til kjøpere lenger sør i Sverige. Total årlig tilvekst i Hedmarksskogen i dag er på 4,13 millioner m 3. I årene har gjennomsnittlig avvirkning, inkludert virke til ved og hjemmeforbruk, vært 3,14 millioner m 3. Siden 1920 er volum av stående skog og tilvekst mer enn doblet. Tilveksten har i tidsperioden økt fra 1,4 til 3,0m 3 pr. hektar. Landsskogtakseringen har beregnet et bærekraftig årlig avvirkningskvantum på 3,3 millioner m 3 de nærmeste 30 år. Viktige forutsetninger for dette avvirkningsnivået er at hogstmodne arealer utnyttes, plantes til og pleies og at tilgjengeligheten til skogressursene ikke blir dårligere enn i dag. Kilde: Fylkesmannen i Hedmark: Hedmarksskogbruket i tall. Elverum Ringsaker Kongsvinger Nord-Odal Trysil Åsnes Stor-Elvdal Åmot Grue Eidskog Sør-Odal Stange Våler Løten Rendalen Hamar Tynset Tolga Alvdal Engerdal Os Folldal Antall planter m Nyplanting av skog i antall planter Antall planter Elverum Ringsaker Kongsvinger Nord-Odal Trysil Åsnes Stor-Elvdal Åmot Grue Eidskog Sør-Odal Stange Våler Løten Rendalen Hamar Tynset Tolga Alvdal Engerdal Os Folldal Figur 81a (venstre) figur 81b (høyre). Kilde: Hedmarksskogbruket i tall Fylkesmannen i Hedmark. Nyplanting av treer (i antall planter) - totalt for Hedmark fra Figur 81c. Kilde: Hedmarksskogbruket i tall 2011 og Fylkesmannen i Hedmark. Avvirkning av skog (i m³) totalt for Hedmark fra Figur 81d. Kilde: Hedmarksskogbruket i tall 2011 og Fylkesmannen i Hedmark. Avvirkning av skog i m Træ i m 3 58 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Næringsliv og arbeidsplassutvikling

6 7.5 Mange små bedrifter De største kommuner er også de med flest bedrifter. Ringsaker har flest med nesten bedrifter. Heretter følger Hamar (3 200), Elverum (2 000) og Kongsvinger (1 900). Hedmark har en høyere andel småbedrifter enn gjennomsnittet i Norge. I noen kommuner har nesten 80% av bedriftene ingen ansatte (typisk enkeltmannsforetak). Dette gjelder f.eks. for Os og Rendalen. Begge kommunene har samtidig en lav andel bedrifter med 1-4 ansatte eller fler. Kommunene Engerdal, Stor-Elvdal og Alvdal har med over 19% de høyeste andeler av bedrifter med 1-4 ansatte, mens Hamar, Elverum og Åmot har de høyeste andeler i kategorien 5-9 ansatte (over 9%). Engerdal har en høy andel bedrifter i kategorien ansatte. Her ligger de sammen med Kongsvinger og Elverum nest høyest i fylket, etter Hamar med andeler på over 6%. I de etterfølgende kategorier fremhever Hamar, Stange og Kongsvinger seg som kommuner med større bedrifter. I kategorien ansatte finner vi Alvdal med en andel på 1,5% (tredje høyeste i fylket etter Kongsvinger og Hamar), mens Våler må fremheves i kategorien ansatte med en andel på 0,6% (nesthøyest i fylket etter Hamar). Hamar og Stange er kommunene med de høyeste andeler av de største bedrifter (250 ansatte og over). Figur 82. Kilde SSB tabell Tall pr Hedmark Figur 83. Kilde SSB tabell Tall pr Næringsliv og arbeidsplassutvikling Fylkesstatistikk for Hedmark

7 7.6 Uendret antall nyetableringer I løpet av 2015 ble det registrert nye foretak i Hedmark (primærnæringer og offentlig forvaltning ikke medregnet). Det er omtrent på samme nivå som foregående år (0,6% flere enn i 2014). På nasjonalt nivå var det i samme periode en økning på 4,4%. Figur 84 viser utvikling i nyetablerte foretak/ bedrifter i for perioden for Hedmark, Oppland og landet som helhet. Figur 85 viser antall nyetablerte foretak på regionnivå for perioden I alle regionene kommer størsteparten av veksten i nyetablerte foretak i regionsenteret. F.eks. kom 58 prosent av nyetableringene i Fjellregionen på Røros og Tynset. I Hamarregionen kom 604 av 778 foretak i Hamar (326) og Ringsaker (278). Elverum på sin side fikk 202 av 334 nyetablerte foretak i I Glåmdalsregionen er det flest i Kongsvinger med 166 nye foretak. Veksten for øvrig er spredd mellom øvrige kommuner i regionen. Figur 84. Kilde: SSB, tabell og bearbeidet av Hedmark fylkeskommune. Figur 85. Kilde: SSB, tabell og bearbeidet av Hedmark fylkeskommune. 60 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Næringsliv og arbeidsplassutvikling

8 7.7 Lav FoU-aktivitet i Hedmark Hedmark er blant fylkene med minst FoU-aktivitet (Forskning Og Utvikling) med 0,5 prosent av landets samlede aktivitet. Høgskolen i Hedmark er fylkets eneste institusjon i universitets- og høgskolesektoren, mens Sykehuset Innlandet HF er en viktig institusjon i helsesektoren og har noe forskningsaktivitet. Næringslivet er generelt preget av å ha lite FoU-aktivitet, men det foregår noe blant annet i tilknytning til næringsmiddelindustrien og i virksomhet knyttet til bioteknologi. På bak- FoU- og innovasjonsaktivitet i Hedmark i grunn av den lave FoU-aktiviteten mottar også fylket en relativt lav andel av bevilgningene for Forskningsrådet, nemlig på 0,5 prosent Utviklingen i FoU-aktiviteten har vært noe ujevn i perioden fra 1999, med sterk vekst de første årene, deretter en stabil eller stagnerende utvikling, for så å vokse litt de siste årene. I perioden har det vært en realvekst på 14 prosent, noe som er en del under det nasjonale gjennomsnittet (22 prosent). FoU-aktivitet i Hedmark Figur 86 Kilde: SSB/FoU-statistikk, bearbeidet av NIFU Tabell 14 Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk og SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2012 og Norges forskningsråd, Innovasjon Norge Næringsliv og arbeidsplassutvikling Fylkesstatistikk for Hedmark