Lokal Energiutredning 2009 for Beiarn kommune

Transkript

1 Lokal Energiutredning 2009 for Beiarn kommune Mai 2010

2 Innholdsliste 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN BAKGRUNN ORGANISERING FREMDRIFT DATAUNDERLAG OG STATISTIKKER SAMFUNNSSTRUKTUREN GEOGRAFI BEFOLKNINGSUTVIKLING BEBYGGELSE OG BOSETNING (2001- TALL) NÆRINGSLIV KLIMATISKE FORHOLD SÆREGNE FORHOLD ENERGISTATUS ENERGIBALANSE ENERGIPRODUKSJON DISTRIBUSJON AV ELEKTRISK ENERGI ENERGIBRUK ENERGIBRUK I KOMMUNALE BYGG ENERGISAMMENLIGNING MELLOM FLERE KOMMUNER ENERGIBALANSE FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBILDET STRUKTURELLE ENDRINGER ENDRINGER I ENERGIBEHOV ENDRINGER I ENERGIFORSYNINGEN VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDER UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER VEDLEGG KORT OM AKTUELLE TEKNOLOGIER ORDFORKLARINGER BENEVNELSER OG OMREGNINGSFAKTORER LITTERATURHENVISNINGER Energiutredning Beiarn kommune

3 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Lokal energiutredning 2009 for Beiarn kommune gir en beskrivelse av energistatus i kommunen og hvordan energisituasjonen vil utvikle seg noe fremover i tid. For 2009 er det spesielt tatt med en beskrivelse av energibruk i kommunale bygg. Viktigste konklusjoner i utredningen: Stasjonær energibruk i Beiarn har en formålsfordeling som er forskjellig fra det øvrige av landet. Energibruk til boligformål er dominerende. Dette er et direkte resultat av den generelle strukturen i kommunen, hvor et beskjedent næringsliv ikke huser aktører med tyngre energibehov. Nivået på stasjonær energibruk i Beiarn skiller seg også fra det øvrige av landet. Total energiomsetting i kommunen år 2005 var på 22,9 GWh. inkl. nettap og utkoblbar elektrisitet. Holder vi nettap og utkoblbar kraft utenom, var forbruket på kwh pr person, mot landsgjennomsnittet på kwh. Det husholdningsrelaterte forbruket er på vel kwh/år pr person (landsgjennomsnitt kwh/pers). Årsaken til at det samlede forbruket er så mye lavere enn landsgjennomsnittet er trolig å finne i mangelen på tyngre industri i Beiarn. Nivået på husholdningsrelatert energibruk er ca. 33 % over landsgjennomsnittet. Forskjellen kan dels forklares ut fra klimaet, som i Beiarn er strengere enn landsgjennomsnittet. At frittliggende eneboliger utgjør en langt større andel enn snittet for landet (91,4% mot 57 % i 2001), betyr nok en del. Relativt mange fritidsboliger utgjør også et betydelig innslag i dette bildet. Folketallet i Beiarn er i reduksjon. Dette alene vil sannsynligvis medføre en mindre reduksjon i energiomsetningen i kommunen, men økt bygging og bruk av fritidsboliger kan kompensere denne utviklingen noe. Total energiomsetning i 2015 vil mest sannsynlig ligge på et nivå omtrent som i 2005, eller rundt GWh/år inkl. kjelkraft og nettap. Energibruk i kommunale bygg utgjør ca 4,2 GWh i Beiarn er en kommune med stadig nedgang i folketall, og dermed kan det være vanskelig å opprettholde eller øke aktivitetsnivået i næringslivet. Utviklingsmulighetene i energisystemet vil derfor ligge i konvertering og endring i eksisterende strukturer. De mest sannsynlige endringene ligger innenfor følgende områder: Beiarn har et stort potensiale for småskala kraftverk. NVE har beregnet dette til 174,5 GWh for kraftverk med utbyggingskostnader på under 3 kr/kwh [13]. I tillegg til Steinåga småkraftanlegg, som er konsesjonssøkt (ca 26 GWh) bør en også undersøke realistiske utbyggingsmuligheter av det resterende potensialet for små kraftverk som er utarbeidet av NVE. Ved hovedrehabilitering av større bygningsenheter og oppføring av nye bygninger bør muligheten for bruk av alternative energikilder undersøkes nærmere, f.eks. bruk av biobrensel i bearbeidd eller foredlet form (flisfyrte eller pelletsfyrte anlegg). Mulighetene for videreforedling av biobrensel bør utredes. Energiutredning Beiarn kommune

4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN 2.1 Bakgrunn Lokal energiutredning for Beiarn kommune er utarbeidet i henhold til Forskrift om energiutredninger [7] og Veileder for lokale energiutredninger [6], slik dette er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). 2.2 Organisering BE Nett AS er ansvarlig for utredningen. Utredningsoppgaven er løst i et samarbeid mellom BE Nett A/S og energirådgiver Norsk Systemplan og Enøk AS (NORSEC). Det er i i arbeidet med utredningen vært kontakt med kommunale etater og andre energiaktører for å framskaffe underlagsdata for utredningen. I 2009 er Beiarn kommune spesielt kontaktet ifht beskrivelse av energibruk i kommunale bygg. 2.3 Fremdrift Arbeidsprosessen fram mot det ferdige utredningsdokumentet har fulgt en slik plan: Initiativ fra oppdragsgiveren BE Nett AS Kontakt med kommunen og andre aktører med interesser innenfor energispørsmål Utarbeidelse og offentliggjøring av energiutredning Presentasjon av ferdig dokument i offentlig møte Publisering av energiutredning og referat fra offentlig møte Arbeidet med oppdateringen ble påbegynt i april 2010 og ferdigstilt i mai samme år. 2.4 Dataunderlag og statistikker De viktigste kildene for underlagsdata har vært BE Nett A/S, Statistisk Sentralbyrå, Beiarn Kommune og Salten Kraftsamband AS. Beregningene og vurderingene er tuftet på de beste tilgjengelige statistikker og datagrunnlag. Det er likevel ikke alt tallmateriale som har den kvalitet som kunne vært ønskelig. Dette gjelder spesielt følgende deler av utredningen: Forbrukstall for fyringsolje, parafin mv Forbrukstall for stasjonær bruk av gass Tall for omsatt biobrensel (ved) Tall for petroleumsbrensel og fast brensel som er benyttet er gitt av SSB. Opplysninger om bioenergiproduksjon (ved), produksjon fra små vannkraftverk osv er basert både på informasjon fra SSB og direkte informasjon fra aktuelle initiativtakere. Energiutredning Beiarn kommune

5 3 SAMFUNNSSTRUKTUREN 3.1 Geografi Beiarn kommune ligger i Salten, omkranset av kommunene Bodø, Saltdal, Rana, Meløy og Gildeskål. Kommunen har et landareal på 1225,7 km 2. Bebyggelsen strekker seg hovedsakelig gjennom det 6 mil lange hoveddalføret Beiardalen med sine sidedaler Tollådalen, Gråtådalen og Arstaddalen. Kommunesenteret ligger på Moldjord, som har mer konsentrert bebyggelse enn de øvrige delene av kommunen. Se mer under kap Befolkningsutvikling Figur 1 Beiarn kommune. Moldjord er kommunesenter Status 1. januar 2009 hadde kommunen innbyggere, en marginal nedgang fra 2007 på 11 personer. I forhold til arealet er Beiarn tynt befolket, med ca 1 innbyggere pr km 2. Gjennomsnittet for fylket er ca 6 og for fastlands-norge ca 15. I likhet med kommunene i Saltenregionen for øvrig, Bodø unntatt, er befolkningen i Beiarn i tilbakegang. I henhold til folketellinger har folketallet fra 1956 til 2006 gått tilbake med 985 til dagens personer. Dette tilsvarer en lineær tilbakegang på 0,92 % pr år. Den negative utviklingen har vært sterkest etter Figur 2 Fra 1956 til 2009 har det vært en tilbakegang på nær 1000 personer Framskrevet folkemengde I følge SSBs framskriving av folkemengden i Beiarn fra 2010 til 2025 vil innbyggertallet gå ned fra i 2010 til 988 i 2025, beregnet etter middels nasjonal vekst. Dette tilsier en nedgang på 13 % eller en lineær nedgang på 0.8 % pr år. Energiutredning Beiarn kommune

6 Figur 3 viser beregnet utvikling fram mot 2025 ut fra middel nasjonal vekst, som bygger på de fire forutsetningene: middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands mobilitet og middels netto innvandring. (Kilde: SSB) Figur 3 Framskrevet folkemengde viser fortsatt nedgang fram mot Bebyggelse og bosetning (2001- tall) Type bebyggelse Den bygningstypen som det er desidert flest av i kommunen, er frittliggende eneboliger eller våningshus i tilknytning til gårdsdrift. Det fantes 479 slike hus i Dette tilsvarer ca 91% av alle boliger. Typisk for kommunen er fraværet av blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer. Se tabell 1. Bygningstype Antall Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift 479 Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig 21 Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer 8 Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer - Forretningsbygg, bygg for felleshusholdninger eller lignende 16 SUM 524 Tabell 1: Boliger etter bygningstype i 2001 (kilde SSB) Bosettingsmønster I Beiarn kommune er bebyggelsen spredt oppover i Beiardalen, med fortetninger i små lokalsamfunn. Bare tre av grunnkretsene har mer enn 150 innbyggere. Energiutredning Beiarn kommune

7 Figur 4: Kartet viser bosettingsmønsteret. Befolkningen er fordelt på gårder og bygdesamfunn hovedsaklig langs Beiardalen. [Kilde: SSB] Energiutredning Beiarn kommune

8 Fordeling mellom kretsene Beiarn kommune: folketall i kretsene Kilde: SSB, Øynes Arstad Moldjord Navjord 0105 Strand Ness Storjord Høyforslett Israelsbakk Blåmoli Hammernes Lille 104 Figur 5: Fordeling av folketall mellom kretsene. [Kilde: SSB] 3.4 Næringsliv Næringsstruktur Kommunen hadde i 2001 i alt 499 arbeidsplasser. Antall sysselsatte utgjorde da ca 39 % av befolkningen i kommunen. Det er flest sysselsatte i offentlig administrasjon og forsvar, helseog sosialtjenester, undervisning m.m. som utgjør samlet 45 % av sysselsettingen. På andre plass kommer primærnæringene (jordbruk, skogbruk og fiske) med 23 %. Privat sektor og offentlige foretak er den største sektoren innenfor arbeidsmarkedet i Beiarn kommune med 56,5 % av markedet. Se Figur 6 neste side. Energiutredning Beiarn kommune

9 Offentlig adminstrasjon Primærnæringer Sysselsatte etter næring 2001 Kilde: SSB Figur 6: Offentlig administrasjon (inkl. forsvar, helse- og sosialtjenester, undervisning m.m.) er den største sektoren innenfor arbeidsmarkedet i Beiarn kommune. Handel 39 Transport Industri Bygg & anlegg/ energi 64 Eiendom og finans Uoppgitt 8 5 Større enkeltnæringer i Beiarn: Kommunen Solbakk snekkerifabrikk Evjen Granitt (steinbrudd) Bodø Industri, avd. Beiarn (Vedsentralen) 3.5 Klimatiske forhold Klimaet i Beiarn har større årstidsvariasjoner enn typiske kystkommuner, og tenderer mot innlandsklima. Årsmiddel for perioden 1961 til 1990 var 3,6 og 2,7 o C målt på h.h.vis Moldjord og Leiråmo, som er målestasjonene for temperatur som Meteorologisk Institutt opererer med i Beiarn. [10] 15 Temperaturnormaler for Beiarn Kilde: Met.no jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des år Moldjord ,3 11,3 13,3 12,3 8,5 4,5-1 -3,5 3,6 Leiråmo -5,5-4,9-3,1 0,7 6 10,6 12,6 11,3 7 3,4-1,8-4,5 2,7 Figur 7 Middeltemperaturen på målestedene i Beiarn varierer fra 5,5 o C i januar til 13,3 o C i juli. Energiutredning Beiarn kommune

10 3.5.1 Klimavariasjoner, energi gradtall (graddager) Energi gradtall er et mål på oppvarmingsbehovet i byggninger. Energi gradtall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene i klimaet elimineres. Energibruken kan da sammenlignes fra år til år. Energi gradtall måles og beregnes årlig på en rekke steder av Det Norske Meteorologiske Institutt. Normalen er for perioden Noen kommuner har flere enn én målestasjon. I Beiarn er det en på Moldjord og en på Leiråmo. Gjennomsnitt for en kommune er da aritmetisk middel av tallene for disse målestasjonene. Energi gradtall angir fyringsbehovet for et sted i løpet av fyringssesongen. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddel-temperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Dersom døgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet = 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir Energi gradtall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Figur 8 neste side viser graddagstallene for Beiarn kommune de siste årene. Figur 8 Energi gradtall årene , sammenlignet med normalår (perioden ). Alle årene viser varierende verdier de siste årene. [Kilde: Met.no] 3.6 Særegne forhold Den geografiske plasseringen med så å si hele bosetningen plassert i et forholdsvis trangt dalføre (med noen få korte sideavgreininger) utgjør et særpreg for Beiarn kommune i forhold til de fleste andre i fylket. Kommunikasjonsmessig er befolkningen avhengig av veien over Beiarfjellet. I tidligere tider var den til dels islagte Beiarfjorden eneste forbindelse med omverdenen. Hytter og andre fritidsboliger, både nybygde og hus som tidligere var i bruk av fastboende setter til dels også sitt preg på Beiarn kommune. Energiutredning Beiarn kommune

11 4 ENERGISTATUS 4.1 Energibalanse Energibalansen i en kommune er forskjellen mellom samlet produksjon og forbruk av energi i kommunen. Et underskudd betyr at energigapet må importeres utenfra, mens et overskudd betyr eksport av energi. Figur 9 nedenfor viser energibalansen for Beiarn kommune i 2005 ut fra midlere årsproduksjon ved kraftverkene. Når utbyggingen i Steinåga er ferdigstilt, vil produksjonen øke med 26 GWh, og dermed vil overskuddet forsterkes ytterligere. Energibalanse Beiarn kommune ,0 25,0 20,0 25,1 22,9 GWh 15,0 10,0 5,0 2,2 0,0 Sum produsert energi Sum brukt energi Energibalanse Figur 9. I Beiarn kommune er energibalansen vippet fra negativ til positiv etter at Nordlandselva kom i produksjon. I summen for produsert energi ligger midlere produksjon ved de 3 kraftverkene, samt bioproduksjon ved Vedsentralen (hovedsakelig eksport) og privat omsetning. [Kilder: SSB, Vedsentralen og lokale opplysninger]. 4.2 Energiproduksjon Elektrisitetsproduksjon Følgende 3 kraftverk er etablert: Kraftverk Eierforhold Installert effekt Midlere årsprod Arstadfossen kraftverk Privat 1 MW 5 GWh Nordlandselva Sjøfossen Energi AS 2 MW 9,5 GWh Kjeldåga kraftverk Privat 0,6 MW 2,7 GWh Til sammen 3,6 MW 17,2 GWh Alle kraftverkene hører inn under kategorien små kraftverk (mindre enn 10 MW installasjon) Flere småkraftverk er under planlegging. Energiutredning Beiarn kommune

12 2,7 Midlere årsproduksjoni GWh 5,0 9,5 Arstadfossen kraftverk Nordlandselva kraftverk Kjeldåga kraftverk Figur 10. Viser produksjonen ved kraftverkene i Beiarn. Kraftverkene har en samlet produksjon (årsmiddel) på 17,2GWh. [Kilde: Sjøfossen Energi AS] Bioenergi Beiarn kommune ligger midt på treet når det gjelder skogdekning sammenlignet med fylket for øvrig, 170 km 2 eller nær 14 % av kommunens landareal er dekket av produktiv skog, det meste i privat eie. For Nordland fylke er tallet 12,7 %, og for landet som helhet om lag 23 % (SSB 1989). 140 km 2 ansees drivbart. Av skogarealet er 57 km 2 barskog/ kulturskog og 113 km 2 lauvskog [2]. Det meste av skogsarealet er i privat eie. I Beiarn er det mange private aktører som driver med produksjon av biobrensel i form av ved. Vedsentralen (Bodø Industri) er en større produsent, med en produksjon på om lag 1200 tonn i 2005 (før tørking), tilsvarende om lag 3,7 GWh brutto brennverdi. Markedet for ved er i vekst, og en regner med noe økt produksjon framover. Nesten hele produksjonen går ut av kommunen, hovedsaklig til Bodø. Vedmarkedet er imidlertid et typisk marked med store gråsoner, da mye av omsetningen skjer på private hender. De omsatte mengdene som inngår i offisielle statistikker eller oversikter fra skogrelatert virksomhet utgjør bare en andel av den totale omsetningen Fjernvarmenett Det er ikke bygd ut fjernvarme noen steder i kommunen. Det foreligger heller ingen planer om dette Oljeprodukter Distribusjonen foregår med tankbil Gassdistribusjon Det er så langt ikke gjort noen kjente framstøt i retning av gassdistribusjon i kommunen. En kan regne med noe privat innførsel av flaskegass til hytter og fritidsboliger. 4.3 Distribusjon av elektrisk energi Beiarn kommune har en godt utbygd infrastruktur for transport av elektrisk energi. Nettet forsyner alle kunder i kommunen. Energiutredning Beiarn kommune

13 Nye lokale kraftutbygginger stiller større krav til fleksibilitet i nettet, og flaskehalser kan oppstå når overskuddskraft skal transporteres ut av området. Dette fører også til at noe av nettet må forsterkes for at enkelte utbygginger er realiserbare. 4.4 Energibruk Sammensetning og fordeling av energibruken Samlet stasjonær energibruk i Beiarn, alle energikilder og medregnet kjelkraft og tap i nettet, var om lag 22,9 GWh/år i Av dette utgjorde elektrisk kraft 17,9 GWh, tilsvarende ca. 78 % av forbruket, inkl. nettap og utkoblbar forsyning. Sammensetningen av forbruket er gitt i figur 11. Figuren viser at alminnelig elforsyning, altså prioritert elektrisitetsforsyning til husholdninger, næringsliv og industri dekker vel to tredeler av behovet, mens utkoblbar elkraft ( kjelkraft ), petroleumsbrensler og biobrensler (hovedsaklig ved) hver dekker fra ca 0,4 til vel 18 % av det samlede forbruket. Energiforsyning fra avfallsforbrenning eller storskala spillvarmegjenvinning er ikke registrert innenfor kommunen. Figur 91: Sammensetning av stasjonær energibruk i Beiarn viser en forholdsvis stor andel biobrensler.[kilde SSB] Holdt opp mot de nasjonale tallene går det fram at Beiarn ligger på omtrent samme andel elektrisitetsforsyning av sitt energibehov som gjennomsnittet for Norge. Biobrensler (ved) er framtredende, mens petroleumsbrensler er mindre i bruk. Fjernvarme er så langt ikke tatt i bruk i målbar grad i Beiarn. Energisammenligning med Norgesgjennomsnittet er vist på figur 12. Energiutredning Beiarn kommune

14 Figur 102. Sammensetning av stasjonær energibruk i Beiarn 2005 ekskl. nettap og utkoblbar kraft, sammenlignet med tilsvarende nasjonale tall. [Kilder: SSB] Fordeling på brukergrupper Tabellen nedenfor (2008) viser at det for de fleste brukergrupper er elektrisk kraft som er den andelsmessig dominerende energikilden. Selv om primærnæringene utgjør en stor del av antall sysselsatte i Beiarn, avspeiler det seg ikke i forbruksoversikten. Energibruken her registreres for det meste i husholdningen. Den private omsetningen av ved (angitt som biobrensel) er basert på SSB, som etter hvert begynner å få et bedre grunnlag for sine beregninger. Det er likevel mistanke om tallene ikke fanger opp hele den private vedomsetningen. Den prosentvise fordelingen av energibruken i forhold til formål går fram av figur 15. Den viser at husholdningene dominerer, med tjenesteytinger som den nest største forbrukeren. Energiutredning Beiarn kommune

15 Figur 113 viser den prosentvise fordelingen av energibruken på formål. [Kilde: SSB] Energihistorikk for Beiarn Samlet energibruk Samlet stasjonær energibruk i Beiarn ligger på om lag 20 GWh/år, varierende mellom 20,5 GWh i 2005 og 19,8 GWh i Varsiasjonene følger forbruket i husholdningene og kan i store trekk forklares med kalde/varme år. Fordeling mellom energibærere Det er ikke tilgjengelig pålitelige data som viser fordelingen mellom energibærere i Beiarn over et lengre tidsrom. Historisk fordeling er vist i figur 14. Fordelingen viser at elektrisk energi dominerer stort. Figur 124 Fordeling av samlet energibruk på energibærere. [Kilder: SSB] Energiutredning Beiarn kommune

16 Fordeling mellom formål Formålsfordelingen (fordelingen mellom kundegrupper) av den samlede energibruken i årene er gjengitt i figur 15. Figur 135: Fordeling av samlet energibruk på forskjellige brukergrupper. [Kilder: SSB] Avledede energitall for Beiarn Energibruk per person Befolkningen i Beiarn reduseres år for år. Dette kan i seg selv være en direkte årsak til at det samlede energibehovet har blitt noe redusert. Den husholdningsrelaterte energibruken inklusive fritidsbebyggelse i Beiarn utgjorde i 2008 vel kwh pr innbygger. Dette er ca 33 % over landsgjennomsnittet (ca kwh/innb). Fritidsboligene alene står for om lag 1,3 GWh av husholdningenes elforbruk på ca 10,7 GWh. I tillegg kommer vedforbruket inn her. Ser vi bort fra fritidsbebyggelsen er likevel forbruket høyere enn landsgjennomsnittet. At frittliggende eneboliger utgjør en langt større andel enn snittet for landet (91,4 % mot 57 % i 2001) kan være forklaringen på avviket. Den samlede energibruken er på ca kwh/ innbygger, et nivå som er markant lavere enn landsgjennomsnittet (ca kwh/innb). Mens den private energibruken i kommunen ligger høyt over landsgjennomsnittet, gjør fraværet av tyngre industri at det samlede energibehovet er svært mye lavere enn resten av landet sett i forhold til innbyggertallet. Energibruk per husholdning (2001-tall) Husholdningsrelatert energibruk i Beiarn kommune var i 2001 ca kwh per husholdning. Dette er ca 30 % høyere enn det øvrige av landet for samme år ( kwh), men i forhold til gjennomsnittet for Nord-Norge, kwh, er forskjellen mindre, om lag 13 %.. I Beiarn var det i 2001 flere mennesker pr husstand enn gjennomsnittet for landet (vel 2,4 mot 2,3). Det forklarer den prosentvise forskjellen mellom energiforbruk pr husholdning og energibruk pr person i husholdningene. I tillegg kan en betydelig fritidsbebyggelse forklare en del av forskjellen, ettersom denne sorterer under husholdninger. Energiutredning Beiarn kommune

17 Geografisk energitetthet Beiarn kommune har et registrert landareal på 1225,7 km 2. Med en energibruk i 2005 på 22,8 GWh/ år tilsvarer dette 0,019 GWh/km 2. Dette nivået ligger langt under resten av landet, hvor samlet geografisk energitetthet ligger i området 0,47 GWh/km 2. Dette har dels sin årsak i at Beiarn har langt lavere befolkningstetthet (0,9 innb. pr m 2 mot 14,5 for landet), men det forhold at det ikke finnes energiintensiv virksomhet innenfor kommunen betyr nok mest Temperaturkorrigering Graddagstall for Beiarn varierer de siste årene med ca 130 graddager fra rundt 4600 til Dersom en legger til grunn at ca 40% av forbruket er temperaturavhengig tilsier dette at en energibruksvariasjon på ca 1% kan forklares med klimavarisajoner. Særlig var 2006 et varmt år. Studier av energiutviklingen viser at det er svak korrelasjon til klimavariasjoner. Det er derfor ikke foretatt nærmere klimakorrigering av forbruket i denne utredningen Utbredelse av vannbåren varme Anlegg for vannbåren varme er svært lite utbredt i Beiarn kommune. Til oppvarmingsformål har bare 1 % av boligene vannbåren varme (2001) mot 12 % for hele landet. Av andre bygg har sykehjemmet i Beiarn vannbårent anlegg. 4.5 Energibruk i kommunale bygg Beiarn kommune benytter primært elektrisitet som energibærer i sine bygg. Totalt elforbruk for alle kommunens bygg var i 2009 ca 4,2 GWh. Typiske rangeringsfaktorer for energibruk i kommunale bygg er beregnet slik for 2009: Aktivitetsmål 2009 Beiarn kommune Benevnelse Energibruk innen helse og sosial pr. syke/aldershjem-plass kwh/ syke og aldershjem-plass Energibruk innen undervisning pr. elev/barnehageplass 6317 kwh/elev Energibruk innen undervisning pr. kvadratmeter 155 kwh/m2 Figur 16 viser fordeling av energibruk på ulike sektorer i kommunal drift. Figur 16: Energibruk i kommunale sektorer 2009 Energiutredning Beiarn kommune

18 4.6 Energisammenligning mellom flere kommuner En sammenligning med andre kommuner i regionen viser at energibruken pr innbygger totalt ligger en god del lavere enn i de andre kommunene i sammenligningen. P.g.a. industribedriftene Norcem og Elkem, som ligger i Tysfjord og Sørfold, ligger disse kommunene godt over de andre totalt sett. Husholdningenes energibruk ligger blant de høyeste av kommunene som er med i oversikten. Den utstrakte fritidsbebyggelsen og barskere klima er antakelig hovedårsaken til at denne energibruken ligger såpass høyt. Figur 17 viser forskjellene i total energibruk pr innbygger mellom industrikommuner og kommuner uten tyngre industri. [Kilder: SSB] Figur 18 viser et høyere forbruk i husholdningene enn landsgjennomsnittet, men lavere enn i Hamarøy og Tysfjord. [Kilder: SSB] 4.7 Energibalanse Energibalansen er forholdet mellom produsert energi og brukt energi innenfor kommunen. Brukes det mindre energi enn det som produseres, blir det et energioverskudd, eller positiv energibalanse. Energibalanse i GWh 2005 GWh ,0 587,7 235,1 103,2 Hamarøy -48 Steigen Tysfjord Sørfold Fauske 2,2 Beiarn Gildeskål -220,0 Figur 19 Viser energibalansen i flere kommuner i Salten. [Kilder: SSB] Energiutredning Beiarn kommune

19 5 FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBILDET 5.1 Strukturelle endringer Generelt I likhet med alle andre samfunnsstrukturer i Beiarn kommune vil også energibildet forandre seg over tid. Endringer styres først og fremst av følgende hovedfaktorer: Endringer i befolkningsvolum og bomønster Endringer i næringslivets volum, sammensetning og lokalisering Generell økning i vår energiintensitet, altså den energimengde hver enkelt person omsetter per år. Endringene gjelder både formålene energien benyttes til, størrelsen av det energibehovet som må dekkes, energikilden som blir benyttet, og teknologien som benyttes til å omsette energien. I Beiarn kommune utgjør dette et sammensatt bilde. Prognosene er dermed belagt med en viss usikkerhet Befolkningsstrukturer Utredningen viser at det er sammenheng mellom antall personer i et område og energibehovet innenfor samme område. Endringer i befolkningsstrukturene vil dermed også gi endringer i energistrukturene i kommunen. Typiske eksempler på slike endringer er: Generell endring i befolkningstallet Flytting mellom områder innenfor kommunen Endring i befolkningens alderssammensetning Utbygging av nye bosetningsområder og tilflytting til disse Fraflytting fra grender Av disse punktene er det spesielt utbygging av nye byggefelt som kan gi store endringer og forskyvinger i energibehovet. Kommunen har ikke eget boligbyggeprogram, og det er lav aktivitet her. Kommunen merker stort press utenfra etter hyttetomter. Hvordan utviklingen blir, avhenger i stor grad av utviklingen av laksefisket i Beiarelva. En positiv framtid her kan medføre flere ringvirkninger i utvikling av kommunen. Laksefisket er sesongbetont, og samlet sett vil dette medføre en temporær befolkningsøkning i helger og ferier. Bygging av fritidsboliger skjer fortsatt. Et felt i Øvre Tollådal beregnet for 12 fritidsboliger er ikke ferdig behandlet. Begrensninger i nettet står i dag i veien for større utbygginger. Utbyggingen innebærer en lokalisert økning i energibehovet på om lag 0,2 0,3 GWh, kanskje mest i form av biobrensel, men betyr ingen økning av samlet energibehov i kommunen av betydning. Fraflyttingsgrender hvor bolighus blir omgjort til fritidsboliger utgjør en reduksjon i energivolum. I tillegg får energikonsesjonæren en endret forsyningsplikt i det øyeblikk et område kun inneholder fritidsbebyggelse Næringsutvikling og offentlig forvaltning Endringer i næringslivets sammensetning, volum og lokalisering gir endring i energibildet. Energiutredning Beiarn kommune

20 Noen planer om nyetableringer foreligger (se nedenfor). Energibehovet vil på bakgrunn av tilgjengelige opplysninger ikke bli radikalt endret totalt sett, men noen lokale behovsendringer kan forekomme avhengig av framtidige planer. Kommunen vil utarbeide temakart over bl.a. mineraler og steinuttak. Hovedfokus for utviklingsarbeidet i Beiarn har vært spørsmålet om lokal mobilisering. Mobilisering og motivering av lokalbefolkningen ble ansett for å være et middel til å oppnå framtidige utviklingsplaner. [14] Konkrete planer for utvidelser og etableringer/ avviklinger som kan medføre endringer i energibehovet: Øvre Tollådal Kobbåvatn Beiarelva/ Beiarfjorden Planer for bygging av ca 12 fritidsboliger. Bygging av 10 nye fritidsboliger m/uthus. Beiarelva og Beiarfjorden er blitt nasjonalt laksevassdrag i Laksefiske er kanskje det viktigste potensialet vi har for framtidig næringsutvikling når det gjelder turisme (Ordføreren) 5.2 Endringer i energibehov Formålsscenarier Ut fra utviklingstrendene i både befolkningsgrunnlag og næringsliv, er energibehovet i Beiarn ventet å holde seg omtrent på dagens nivå eller litt lavere. En forventet nedgang i fastboende på vel 1,5 % årlig fram mot 2010, vil energimessig et stykke på vei kunne oppveies av en ev. fortsatt økning i energibruket pr. innbygger. En økning i antall korttidsboende (besøkende til hytter og fritidsboliger) vil også bidra. Formål Husholdningsrelatert forbruk Endring mot 2015 Med utgangspunkt i beregningene og prognosene for befolkningsutviklingen, vil en kunne regne med om lag samme nivå som nå, fritidsbebyggelsen inkludert Merknad Husholdningers energibruk lå i 2005på vel kwh/ innbygger inkl fritidsbebyggelse. Innbyggertallet ventes redusert til omkring Industri og bergverk Vedsentralen vil antakelig øke produksjonen Tjenesteytinger Status quo. Ingen informasjon om at virksomheten innenfor offentlig og privat virksomhet vil øke noe vesentlig i omfang. Primærnæringer Status quo Energibehovet forventes å holde seg på nivå eller lavere. Utviklingen i både bomønsteret og næringsliv generelt tilsier en stadig større fortetting av energibehovet til tettstedene, sannsynligvis med tilsvarende energireduksjon i deler av kommunens ytterkanter, bortsett fra områder med økende fritidsbebyggelse. Med de Energiutredning Beiarn kommune

21 prognoser som ligger for næringsutviklingen pr. i dag ventes samlet energibruk innenfor kommunen å holde på dagens nivå på omkring GWh/år i inkl. kjelkraft og nettap. Det tegner til en viss overgang fra elektrisk energi til biobrensler. Denne overgangen er imidlertid vanskelig å tallfeste, men ut fra de historiske elektrisitetstallene og samfunnets målsetning om overgang fra elektrisitet til andre fornybare energiformer til oppvarmingsformål, kan reduksjonen i bruk av elektrisitet bli betydelig. En ev. økt bruk av varmepumper kan også erstatte en del av biobrenselbruken Markedsprisene framover på de ulike energibærerne spiller også inn i avgjørende grad Scenarier for bruk av energibærere Endringer i bruken av forskjellige energibærere er ikke mulig å kalkulere på samme måte som energibehovet til forskjellige formål. Hovedårsaken til dette er at de tekniske grep hver enkelt utbygger gjør er langt mer usikkert enn hvilket energibehov hans virksomhet kommer til å generere. Vi velger derfor å gjøre en kvalitativ vurdering av hvordan endringen i bruken av energibærere kan komme til å arte seg. Energibildet i Beiarn avviker lite fra det nasjonale energibildet ved at elektrisk kraft i her som i resten av landet dominerer i forsyningen av det stasjonære energibehovet. Det brukes derimot mye mer fast brensel enn landsgjennomsnittet, på bekostning av petroleumsprodukter, ser det ut som. Den dramatiske økningen i strømprisen i 2003 satte mer fart i omsetningen av ved over store deler av landet. Det er trolig at denne økningen vil fortsette, avhengig av årlige vær- og temperaturforhold. Hvorvidt framtidig boligbygging i Beiarn følger samme trend som i resten av landet, ved at stadig større andeler av nye boliger blir utrustet med vannbårent varmesystem, er et åpent spørsmål, spesielt sett i forhold til den omfattende bruken av ved. Eventuell videreforedling av ved til flis eller pellets kan bane veg for framtidig bruk av fjernvarme. Dette vil bl.a. avhenge av om det økonomiske grunnlaget er tilstede. Strengere krav til byggkvalitet kan føre til at oppvarmingsdelen vil utgjøre en så liten del av det totale energibehovet, spesielt i mindre boliger, at vannbårne anlegg med eller uten varmepumpe neppe vil svare seg i forhold til investeringen. I stedet kan økt bruk av biobrensel bli mer aktuelt. Det er også mulig at Beiarn etter hvert vil følge resten av landet når det gjelder å ta i bruk enkeltstående varmepumper (luft/luft) til oppvarming av eksisterende boliger og næringsbygg. Klimaet i Beiarn er ikke optimalt for å få god effekt dette enkelttiltaket, men en teknisk utvikling som resulterer i økende varmefaktor (COP) hos pumpene ved lave vintertemperaturer kan dette endre seg. Det kan derfor antas at den framtidige økningen i energibehov i enda større grad enn i dag vil bli dekket av alternative energikilder, spesielt om vi går mot en utvikling med stadig høyere strømpriser. 5.3 Endringer i energiforsyningen Storskala vannkraft Beiarvassdraget med Tollåga, Store Gjeddåga og Tverråga med et energipotensiale på 185 GWh/ år er varig vernet. Ingen annen storskala vannkraftutbygging er under planlegging i Beiarn kommune. Energiutredning Beiarn kommune

22 5.3.2 Små vannkraftverk, tidevannskraft Det er så langt satt i drift tre småkraftverk i Beiarn. Dette er Arstadfossen (2003), Kjeldåga (2004) og Nordlandselva (2006). Syv søknader om utbygging av småkraftverk er levert inn til NVE, mens 9 andre kraftverk er på et tidlig planstadium og ennå ikke meldt til NVE. Steinåga / Staupåga har fått konsesjon, men er ikke bygget. Dersom alle kraftverk som er planlagt skal realiseres, må man forsterke transformeringen i Beiarn trafostasjon. I tillegg må linjenettet ut av området forsterkes. Tabellen til høyre viser hva det, i Antall henhold til NVEs oversikt, er mulig å bygge ut av småkraftverk og minikraftverk i kommunen. Oversikten er delt i to grupper, avhengig av om utbyggingskostnaden er over eller under 3 kr/kwh. Utbygginger med kostnad over 5 kr/kwh er ikke tatt med. Merkeytelse Årsproduksjon Samlet plan 6 23,8 MW 78,5 GWh Minikraftverk under 3 kr/kwh 11 5,9 MW 24,2 GWh Minikraftverk 3-5 kr/kwh 30 10,9 MW 44,6 GWh Småkraftverk under 3 kr/kwh 12 17,6 MW 71,9 GWh Småkraftverk 3-5 kr/kwh 0 0,0 MW 0,0 GWh Sum utbyggingspotensiale 59 58,2 MW 219,1 GWh Det er under planlegging 17 kraftverk, med en samlet installert ytelse på 92,2 MW og en årsproduksjon på 260,6 GWh. Tabellen nedenfor gir flere detaljer for de ulike kraftverkene. Navn Utbygger Tilkn. pkt. Tidspunkt Merkeytelse Årsproduksjon Type Status Breivikelva Nord-Norsk Småkraft AS Sundsfjord ,0 MW 29,1 GWh Elvekraftverk Søknad i NVE (2008) Bruforsen NN Beiarn ,2 MW 20,0 GWh Elvekraftverk Vurderes Eiteråga NN Beiarn ,0 MW 20,0 GWh Elvekraftverk Vurderes Galtåga Sjøfossen Energi AS Sundsfjord ,9 MW 15,1 GWh Elvekraftverk Søknad i NVE (2010) Govddesåga SKS Produksjon AS Sundsfjord ,0 MW 58,0 GWh Elvekraftverk Søknad i NVE Haraldfossen André Kristoffersen Beiarn ,2 MW 4,9 GWh Elvekraftverk Søknad i NVE Haugforsen NN Beiarn ,4 MW 17,0 GWh Elvekraftverk Vurderes Heståga NN Beiarn ,0 MW 3,9 GWh Elvekraftverk Vurderes Krokvatn NN Sundsfjord ,6 MW 0,0 GWh Elvekraftverk Vurderes Lille Grottåga Småkraft AS Beiarn ,3 MW 8,6 GWh Elvekraftverk Søknad i NVE (2009) Moråga Sjøfossen Energi AS Beiarn ,8 MW 7,9 GWh Elvekraftverk Søknad i NVE (2008) Muoidejohka Småkraft AS Beiarn ,9 MW 21,8 GWh Elvekraftverk Søknad i NVE Mølnbekken NN Beiarn ,2 MW 0,8 GWh Elvekraftverk Vurderes Sandvatn NN Sundsfjord ,5 MW 0,0 GWh Elvekraftverk Vurderes Savåga Sjøfossen Energi AS Beiarn ,8 MW 15,6 GWh Elvekraftverk Vurderes Steinåga (Leiråmoen) NN Beiarn ,0 MW 12,0 GWh Elvekraftverk Vurderes Steinåga/Staupåga Sjøfossen Energi AS Sundsfjord ,5 MW 25,9 GWh Elvekraftverk Konsesjon gitt Sum 92,2 MW 260,6 GWh Vindkraft Pr i dag er det ingen planer om utbygging av vindkraft Bioenergi Vedfyring er svært utbredt i kommunen. Nesten ingen boliger er uten ildsted. Det er et stort omfang av privat veddrift. Den årlige produksjonen av ved har naturlige variasjoner, blant annet avhengig av prisen på elkraft og av hvilket vinterklima som er framtredende. Det er ikke ventet at dagens omfang av biobrenselproduksjon (ved) vil endre seg vesentlig utover disse generelle svingningene. Det foreligger pr i dag ingen kjente planer om etablering av produksjon av foredlet biobrensel (pellets, briketter) i kommunen Petroleumsbrensel Dagens forsyningssystem for petroleumsbrensel er ikke ventet å endre seg vesentlig Fjernvarme Ingen fjernvarme er etablert eller planlagt i nærmeste framtid. Energiutredning Beiarn kommune

23 6 VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER 6.1 Bakgrunn for valg av områder Nye alternative varmeløsninger er først og fremst aktuelt i områder der varmebehovet er under utvikling. Områder hvor nærings- eller boligareal er under utbygging er derfor mest interessant. Konvertering av eksisterende elektriske eller oljebaserte varmeløsninger til bruk av alternative varmekilder gir til dels store investeringer og er derfor vanskelig og få gjennomført. 6.2 Utnyttelse av lokale energiressurser Innenfor enkelte områder kan det være naturlig å finne en videreutvikling for alternative energiressurser innenfor kommunens grenser. Dette gjelder spesielt der det planlegges nyetableringer eller utvidelser av noe slag Sjøvarme Bare en liten del av bebyggelsen i Beiarn kommune har sjøen som nær nabo. Det kan likevel vurderes om utnyttelse av sjøvarme ved hjelp av storskala varmepumpeteknologi kan inngå som del av framtidig utvikling i energisystemet, spesielt ved nyetablering av større næringsvirksomhet, eller ved rehabilitering. Ved utbygging må varmefordeling skje via fjernvarmesystem. For sjønære enkeltbygninger kan varmepumpe basert på energi fra sjøen være en god løsning Bioenergi Til bioenergiressursen regnes vanligvis jomfruelig trevirke, foredlet trevirke og brennbart avfall. Samlet produktivt skogareal i kommunen er angitt til dekar. Nær 14 % av kommunens landareal er dekket av produktiv skog, det meste i privat eie. Av skogarealet er 57 km 2 barskog/ kulturskog og 113 km 2 lauvskog. Det økonomisk drivbare skogarealet er estimert til 140 km 2. Dette vil bla. ha sammenheng med utbygging av skogsveinettet. Det må antas av behovet for alminnelig vedbrensel per i dag er dekt i kommunen. Både lauvtreressursen og avfall fra eventuell drift i barskogen utgjør en energiressurs som kan utnyttes bedre enn hva tilfellet er i dag, i følge folk i bransjen. Vedsentralen eksporterer mesteparten av vedproduksjonen til Bodø. Beiarn har også tidvis importert ved fra nabokommunen Saltdal. En videreutvikling av dette markedet vil sannsynligvis skje i form av kommersialisering av den delen av vedmarkedet som er på private hender. Ute i distriktet er etterspørselen etter tømmer og ved svært god, og markedet tar imot alt som produseres. Markedet for foredlet trevirke (pellets eller briketter) er per i dag lite i Beiarn. Det finnes ingen kjente større varmesystemer som baserer seg på slikt brensel. For å utnytte denne ressursen kreves det at det bygges opp produksjonsenheter for foredlet biobrensel i regionen. En slik etablering krever nøye markedsvurdering, og bør rette seg mot eventuell etablering av større biobrenselbaserte varmesentraler. Beiarn har i dag en avfallshåndtering som ivaretas av miljøselskapet Iris Forvaltning IKS, som er eid av de ti kommunene Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal, Skjerstad, Steigen og Sørfold. I Beiarn kommune har bedriften en gjenbruksstasjon på Høyforsmoen. Fra gjenbruksstasjonen transporteres avfallet til det sentrale oppsamlingsanlegget i Vikan ved Bodø. Energiutredning Beiarn kommune

24 7 VEDLEGG 7.1 Kort om aktuelle teknologier Varmepumper En varmepumpe er en mekanisk innretning som utnytter tilgjengelig varmeenergi ved å komprimere varmen og flytte den fra et lavt temperaturnivå til et høyere og utnyttbart nivå. Et typisk eksempel er overføring av energi fra sjøvann ved 6-10 ºC til oppvarmingssystemer i bygninger hvor temperaturen må være ºC. I denne sammenhengen er det to hovedtyper varmepumper som er aktuelt å sette fokus på: små luftbaserte varmepumper til bruk i boliger og større varmepumper som brukes til oppvarming av større bygninger eller forsyning av fjern- eller nærvarmesystemer. Alle varmepumpesystemer er avhengig av en varmekilde for å kunne forsyne mottakerne på riktig måte. Typiske varmekilder for storskala varmepumper er: Sjøvarme Spillvarme fra industribedrifter Geovarme (jordvarme) De fleste sjønære virksomheter eller boligområder kan i prinsippet få dekket sitt varmebehov fra sjøvarme. Et sjøvarmeanlegg bør ha en viss størrelse for å gi god økonomi, og den kapitalbasen dette krever er oftest det som sanser denne typen realiseringer. Likevel finnes det etter hvert mange eksempler på vellykkede sjøvarmeanlegg, både i stor og i liten skala. De fleste industriprosesser gir i større eller mindre grad overskuddsvarme. Typiske eksempler på dette er kjølelagre, meierier, plastbearbeidingsbedrifter og smelteverk. (NB! dersom spillvarmen har høy nok temperatur, slik tilfellet er for eksempel ved smelteverk, er det ikke nødvendig å benytte varmepumper. Da kan det benyttes enkel varmeveksling) Jordvare krever at den delen av installasjonen som skal samle til seg varmen, bringes under bakkenivå. Dette gjøres enten ved å bore brønner, ved å grav ned slynger, eller i spesielle tilfeller: ved å utnytte eksisterende gruvesjakter, tuneller el.l. Den best utprøvde teknologien for storskala bruk, er borebrønner. Et definert borehull (diameter/ dybde) i et gitt område har en definert varmekapasitet. Dersom behovet er større enn denne kapasiteten økes tilfanget ved å bore flere brønner. Metoden er derfor teknisk enkel å skalere i forhold til det varmebehovet som skal dekkes. Alle storskala varmepumper er skreddersøm, og best mulig kartlegging av både varmekilde og varmebehov er nødvendig for å kunne bygge opp et godt anlegg. Bygging av et slikt anlegg krever altså mer enn å velge rett aggregat. Til tross for at teknologien i og for seg er gammel, er den fremdeles i en rivende utvikling. Nye kjølemedier og styringssystemer, og stadig optimalisering av både enkeltkomponenter og anleggsdesign har gjort at varmepumper teknisk sett er et svært godt alternativ. Små varmepumper til oppvarming av boliger kan i prinsippet benytte de samme kilder og prinsipper som storskalapumper, og i regionen finnes det eksempler på boligsystemer hvor både geovarme og sjøvarme blir utnyttet. Imidlertid er det først og fremst aggregater basert på varmeutvinning fra uteluft som er aktuelt for boliger. Energiutredning Beiarn kommune

25 Kompetanse om oppbygging og drift av varmepumper er godt utbredt, både i landsdelen generelt, og i Salten-/ Bodøregionen spesielt Bioenergi Bioenergi er fellesbetegnelsen på den energien som kan utnyttes ved forbrenning av jomfruelig eller bearbeidet biomasse. Forbrenningen skjer vanligvis i større kjeler og varmen overføres til nær- eller fjernvarmeanlegg. I større bygninger og virksomheter kan forbrenningsvarmen overføres direkte til byggets eget varmesystem. I enkelte produksjonsprosesser kan forbrenningsvarmen også brukes for å dekke behov for prosessvarme. De brenselstypene som vanligvis er aktuelle, er gitt i tabellen nedenfor: Briketter og Produseres oftest av sortert brennbart Kan brennes i kjeler og brennere i alle husholdnings- og næringsavfall (papir størrelsesklasser. Pellets (fast brensel < pellets (foredlet mv), og fra skogs- og landbruksavfall 15 mm) brennes oftest i mindre enheter, biobrensel) (flis, bark, halm osv). mens større kjelanlegg benytter Naturflis Ved Brennbart avfall Oppkuttet trevirke som ikke har gjennomgått annen bearbeiding enn tørking. Sjelden brukt i større målestokker i oppvarmingsanlegg. I boligsammenheng har imidlertid favnved fremdeles en viktig plass som energikilde til oppvarming, spesielt på landsbygda. Større enkeltfraksjoner avfall kan brennes direkte, uten forutgående foredling som f.eks. brikettering/ pelletering. Mest vanlig er direkte brenning av frasortert papir, hvitt bygningsavfall (ikke trykkimpregnert) og enkelte typer plast. briketter. Som regel ikke hensiktsmessig å bruke i kjeler mindre enn kw. Den tekniske utviklingen tilsier at denne grensen er på tur nedover. Brennes vanligvis i direktefyrte ovner, eller i vedkjeler tilknyttet mindre vannbårne varmeanlegg. Benyttes i kjeler i større varme- eller prosessanlegg, eller som energiråstoff i produksjonsprosesser. Som en kuriositet nevnes at enkelte industriprosesser benytter bildekk som brennbar energikilde. I tillegg til at den tradisjonelle bruken av ved til oppvarming er utbredt, er moderne bioenergi er en raskt voksende oppvarmingsmetode. Og selv om markedet for foredlet biobrensel foreløpig er relativt lite i vår region, så er det også her i en klar vekst. Energiutredning Beiarn kommune

26 7.2 Ordforklaringer Aggregat Produksjonsenhet for elektrisk energi. Omfatter turbin og generator. Anleggskraft Elektrisk kraft som brukes under selve byggingen på en anleggsplass eller byggetomt Avløpstunnel Tunnel som fører vannet fra kraftverket og ut i et vassdrag eller i sjøen. Bioenergi Utnyttelse av organisk materiale til energiproduksjon. Energi basert på ved, flis, bark, skogsavfall, trevirke, torv, halm, avfall eller deponigass. Brutto kraftforbruk Kraftforbruk målt ved kraftstasjon. Det omfatter kraftforbruket målt hos forbrukerne pluss tap i ledningene og ved transformering av strømmen. Bølgeenergi Energi i eller fra vannbølger. Den totale energien i en bølge er summen av potensiell energi som skyldes høydeforskyvning av vannflaten, og kinetisk energi som skyldes vann som er i svingende bevegelser. Bølgekraftverk Kraftverk drevet med bølgeenergi. Effekt Energi eller utført arbeid per. tidsenhet. Effekt kan bl.a. angis i Watt (W). Elektrisk spenning Et mål for den kraft som driver elektrisiteten gjennom en ledning. Spenning måles i volt (V) eller kilovolt (kv) =1000 volt. Elektrokjele Kjele som bruker elektrisk kraft for produksjon av damp eller varmt vann. Energi Evne til å utføre arbeid - produktet av effekt og tid. Elektrisk energi angis ofte i kilowatt-timer (kwh). 1 kwh = 1000 watt brukt i 1 time. Annen energi angis i Joule (J). Energibærer Fysisk form som energi er bundet i. Eksempler: Elektrisitet, fyringsolje, bensin, tre, kull og naturgass. Energieffektivitet Et mål på hvor effektivt en får utnyttet tilført energi til det formålet det er bestemt til. For boliger kan energieffektiviteten måles som forholdet mellom antall kvadratmeter oppvarma areal og energibruket. Energiform Tilstand som energi kan opptre i f.eks. stillingsenergi, bevegelsesenergi, kjemisk energi og elektrisk energi Energiplaner Fellesbenevnelse på ulike planer for å kartlegge framtidig oppdekking av energibehovet i et definert område. Energiøkonomisering (enøk) Tiltak som bidrar til en mer samfunnsøkonomisk, rasjonell handtering av energi ved så vel utvinning som omforming, transport og bruk. Enøkpotensiale Så mye energi som kan spares på en lønnsom måte uten ulemper som for eksempel redusert komfort. EOS Forkortelse for energioppfølgingssystem. Fallhøyde Den loddrette avstanden mellom vannivået i inntak og avløp for et vannkraftverk Fjernvarmeanlegg/ nærvarmeanlegg Større anlegg for produksjon og fordeling av vannbåren varme til varmebrukere. Flerårsmagasin Magasin der fylling og tapping skjer på flerårsbasis i den hensikt å jevne ut de årlige variasjoner i tilsig og avløp fra tilliggende nedbørfelt. Fornybare energikilder Energiressurser som inngår i jordas naturlege kretsløp (sol-, bio- og vindenergi). Fossile brensler Kull, olje og gass Fyllingsgrad Forholdet mellom innholdet i et reguleringsmagasin for vannkraftverk og fullt magasin. Generator Roterende maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi. Geotermisk energi Energiutredning Beiarn kommune

27 Varmeenergi fra jordens indre. Graddag Differansen mellom døgnmiddeltemperatur (utetemperatur) og valgt innetemperatur (ofte 17 C) Graddagstall Summen av tall på graddager i en periode. GWh Gigawattime = kwh [energimengde] Helårsmagasin Magasin som har en fylle- og tappesyklus på ett år. Hovednett Landsomfattende elektrisk ledningsnett på det høyeste spenningsnivå, stort sett kv i Sør-Norge og kv i Nord-Norge. Dette nettet gjør det mulig å overføre elektrisk energi mellom landsdeler og til/fra vare naboland. Høyspenning Elektrisk energi med spenning høyere enn 1000 V vekselstrøm og 1500 V likestrøm. Inntaksmagasin Magasin hvorfra vannet ledes ned til kraftverket. Konsesjon Tillatelse fra offentlig myndighet f.eks. til å bygge ut vassdrag for kraftproduksjon, til å bygge og drive høyspenningsanlegg osv. Konsesjonskraft Kraft som leveres i henhold tit konsesjonsbetingelser i medhold av lov. Kraftstasjon Turbin/generatoraggregat med tilhørende bygninger og installasjoner for produksjon av elektrisk kraft. Kraftverk Anlegg for produksjon av elektrisk energi. Et kraftverk kan bestå av flere kraftstasjoner, magasiner og tunnelsystemer. (Se også kraftstasjon). Lavspenning Elektrisk spenning opp til 250 volt for vekselstrøm eller 500 volt for likestrøm (i Norge). Kan variere fra land til land. Leveringssikkerhet Et uttrykk for et produksjonssystems evne til a dekke et definert kraftbehov LNG Flytende naturgass (Liquefied Natural Gas). LPG Flytende propan og butan (Liquefied Petroleum Gas). Lokalt fordelingsnett Elektrisk ledningsnett som overfører energien fra hovedfordelingsnettet (se det) til den enkelte abonnent. De fleste abonnenter er tilknyttet nettet på 230 V nivå. Storforbrukere forsynes på høyere spenningsnivå. Magasinkapasitet Den totale mengde vann (m3) som det er plass til i et reguleringsmagasin mellom høyeste regulerte vannstand (HRV) og laveste regulerte vannstand (LRV). Magasinkapasiteten oppgis også ofte som den elektriske energi som kan produseres av det lagrede vannet. Midlere årsproduksjon Beregnet, gjennomsnittlig årlig produksjon over en årrekke. Naturgass Fellesbenevnelse på hydrokarbon som vesentlig er i gassfase når den blir utvunnet. Nettap Energitap i overførings- og fordelingsnettet. NVE Norges vassdrags- og energidirektorat. Overføringsnett Nett for overføring av elektrisk energi mellom regioner. I Norge hovedsakelig med spenningsnivå på 300 kv og over. Samkjøring Samordnet drift av flere kraftverk og overføringsnett for best mulig total utnyttelse. En viktig faktor ved samkjøring er gjensidig reserve ved havarier, utnyttelse av ulike nedbørsforhold m.v. Tilløpstunnel Tunnel fra inntaket til trykksjakten i et kraftverk. Tilsig Den vannmengden som tilføres en sjø, et magasin, en elv eller en bestemt del av en elv. Energiutredning Beiarn kommune