Knut Halvorsen. Innføring i sosialpolitikk

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Knut Halvorsen. Innføring i sosialpolitikk"

Transkript

1 Knut Halvorsen Innføring i sosialpolitikk TANO 1990

2 Innhold INTRODUKSJON OG LESERVEILEDNING 15 Del I Sosialpolitiske idealer, realiteter og tenkemåter 1 DE GRUNNLEGGENDE SOSIALPOLITISKE SPØRSMÅL Innledning 21 Omfanget av sosialpolitiske tiltak 21 Behov og velferd 23 Om sosiale problemer 28 Paternalisme versus «den enkelte vet best selv» 30 Velferdsstat og sosialpolitikk 31 Konkretisering av velferdsidealene 33 Den konkrete utforming av velferdsidealene 35 Sosialpolitikk i vid og snever forstand 38 Sammenfatning 40 Litteratur for videre lesning 41 2 HVORDAN SKAL VI FORSTÅ VELFERDSSTATENS FRAMVEKST OG ROLLE? Innledning: Om bruk av perspektiver, teorier, modeller og forklaringstyper 42 Borgerlig-liberale forklaringer 43 Sosialdemokratiske forklaringer 45' Marxistiske forklaringer 46 Populistiske forklaringer 49 Feministiske perspektiver 52 Andre forklaringstyper 54 Et sammenfattende synspunkt 55 Litteratur for videre lesning 57 3 VELFERDSKONSEKVENSER AV SAMFUNNSENDRINGER Innledning 58 Sosialpolitiske forklaringsmodeller 59 Klientskapende prosesser: endring i næringsstruktur og bosettingsmønster 62 Indikatorer på svekket sosial integrasjon 63 Selvmord 64

3 Stoff- og alkoholmisbruk 65 Kriminalitet 68 Vold 69 Ensomhet 71 Ulykker i arbeid, hjem og fritid 73 Livsstil og helse 73 Nervøse lidelser og symptomer 77 Arbeid, arbeidsmiljø, arbeidsløshet og helse 78 Velferdskonsekvenser av arbeidsløshet og utstøting 79 Samlivs- og livsfaseproblemer 81 Sammenfatning^ 83 Litteratur for videre lesning 84 Del II Sosialpolitiske kjerneområder 4 ARBEID OG SOSIALPOLITIKK 87 Innledning 87 Et historisk tilbakeblikk 87 Politikk for full sysselsetting 93 Arbeid og arbeidets mening 95 Rett og plikt til arbeid 99 Arbeidsplikt som sosialpolitisk virkemiddel 102 Hovedtrekk ved utviklingen på arbeidsmarkedet 105 Problemer på arbeidsmarkedet: dets vinnere og dets tapere 108 De arbeidsløse og hjelpeapparatet 115 Yrkesmessig attføring 118 Sammenfatning 122 Litteratur for videre lesning TRYGDESYSTEMET 123 Innledning 123 Historikk: utviklingen mot sosialhjelpsstaten 124 Etterkrigstiden 127 Folketrygden 129 Hovedprinsipper i folketrygden 129 Langtidsytelser 133 Alderspensjonen 133 Uførepensjonen 135 Uførepensjonens funksjoner 138 Etterlattepensjoner 140 Stønad til etterlatte familiepleiere 140 Ytelser under omstillingsperioder 141 Attføringshjelpen 141 Overgangsstønad til etterlatte og ved aleneomsorg for barn 141 Korttidsytelser 143 Sykepenger 143 Dagpenger under arbeidsløshet 145

4 Fødselspenger 148 Grunnstønad og hjelpestønad 148 Andre kontantstønader i folketrygden 149 Inntektsprøving i folketrygden 149 Hva kan forklare veksten i antall trygdemottakere? 150 Årsaker til veksten i sykepengene 151 Årsaker til veksten i uførepensjonering 153 Lovendring og endring i praktisering av loven 154 Endring i administrative ressurser 155 Økt sykelighet og uførhet i befolkningen 156 Endring i kunnskap om rettigheter' 157 Næringsstrukturene endringer 157 Endrede holdninger 159 Kvinners inntog på arbeidsmarkedet 160 Svikt i hjelpeapparatet 160 Trygdemisbruk 161 Sammenfatning av årsaksfaktorer 162 Når det offentlige sikkerhetsnett revner 163 Det kjønnsnøytrale trygdesystemet 164 Terskler og barrierer 165 En sammenfattende analyse av trygdesystemet 167 Litteratur for videre lesning KOMMUNAL SOSIALPOLITIKK Innledning 170 Sosialomsorgen i kommunaløkonomisk belysning 170 Historisk tilbakeblikk 172 Fattigstellet i gammel tid 172 Kommunene som sosialpolitiske pådrivere 174 Etterkrigstiden 175 Den nye sosialloven 178 Organisering av helse- og sosialtjenesten 179 Utviklingen i sosialhjelpsutgiftene 180 Hvem er sosialklientene? 184 Årsaker til veksten i sosialhjelpsutgiftene 185 Om å være sosialklient 189 Den kommunale sosialomsorgen i et velferdsstatlig perspektiv 192 Barnevernet 193 Historikk 194 Barnevernet i dag 196 Edruskapsvern 200 Eldreomsorgen 203 Utfordringer for eldreomsorgen 203 Eldreomsorgstiltak 205 Dagens realiteter 209 Tiltak for innvandrere, asylsøkere og flyktninger 210

5 Sosialpolitisk planlegging 211 Sammenfatning 212 Litteratur for videre lesning HELSEPOLITIKK Innledning 214 Historikk 214 Helsevesenets vekst og forklaringer på veksten 217 Årsaker til helsevesenets ekspansjon 217 Målene for helsepolitikken 220 Helsevesenets utfordringer og prioriteringer 222 Oppbygging av helsetjenesten 223 Primærhelsetjenesten 223 Miljørettet helsevern 226 Fylkeshelsetjenesten 226 Psykisk helsevern 228 Om å være pasient 229 Sammenfatning og helsepolitiske utfordringer 232 Litteratur for videre lesning 232 Del III Ikke-institusjonalisert offentlig velferd 8 FAMILIEPOLITIKK Innledning 235 Kort historikk 237 Familiemønstre utviklingstrekk og kjennetegn 238 Familiepolitikken 242 Økonomiske støtteordninger til barnefamiliene 243 Familiebeskatningen 244 Barnetrygden 245 Stønader under permisjoner ved svangerskap og barns sykdom 246 Bostøtte til barnefamilier 248 Underholdsbidrag 248 Utbygging av barnehager 250 Lovgivning i familiepolitikken 254 Forskjellsbehandling mellom familiene 256 Sammenfatning 257 Litteratur for videre lesning BOLIGPOLITIKK Innledning 259 Historikk: Mot et kommunalt ansvar for boligforholdene, men etter hvert økt statlig engasjement 260 Utviklingen i boligforholdene og behov for og etterspørsel etter boliger i dag 263 Boligpolitikk mål og virkemidler 267 Lovregulering av boligmarkedet 269

6 Økonomiske virkemidler 270 Bostøtte 273 Tjenesteyting 274 Bostøtte og andre former for boligsubsidiering 276 Bokostnader og fordelingsvirkninger av boligpolitikken 279 Boligpolitiske utfordringer 280 Sammenfatning 281 Litteratur for videre lesning 282 Del IV Søkelys på velferdsstaten 10 VELFERDSSTATENS FINANSIERING Innledning 285 Kort historikk 286 Finansieringsmåter og prinsipper 287 Byrdefordelingen i folketrygden 290_, ' Samfunnsmessige konsekvenser av finansieringsmåten 291 Egenbetaling av velferdstjenester 293 Finansiering av fylkeskommunal og kommunal velferd 294 Statsfinansielle utfordringer av fortsatt vekst i helse- og sosialutgiftene 298 Sammenfatning 300 Litteratur for videre lesning VELFERDSSTATENS YRKER OG PROFESJONER Innledning 302 Historisk tilbakeblikk 303 Velferdsyrker og profesjoner 304, Utviklingen i velferdsyrkene 307 Forklaringer på veksten i velferdsyrker og profesjoner 309 Rekruttering og personellproblemer 310 Fellestrekk og særtrekk ved velferdsstatens yrkesroller 313 Konflikt og samarbeid mellom yrkesgrupper i velferdsstaten 315 Profesjonalisering og klientisering 319 Sammenfatning 321 Litteratur for videre lesning 322 Del V Den skjulte velferden 12 DEN MARKEDSBASERTE VELFERDEN Innledning 325. Den yrkesbaserte velferden 325 Tjenestepensjoner 327 Førtidspensjonering 332 Sykelønn 336 Lønn under fødsels- og omsorgspermisjon 337 Bedriftshelsetjeneste og bedriftsintern attføring 338 Bedriftsbarnehager 340

7 Yrkesbasert velferd i en samfunnsmessig sammenheng: årsaker og konsekvenser 340 Den kommersielle velferden 342 Skattesubsidiering 346 Sammenfatning 348 Litteratur for videre lesning DEN PRIVATE VELFERDEN Innledning 350 Historikk 352 Den uformelle velferden 355 Uformell omsorg 355 Familie og slekt som økonomisk overføringssystem og sikkerhetsnett 361 Frivillige organisasjoners velferdsproduksjon 363 Frivillige organisasjoners institusjonsdrift 364 Frivillige organisasjoners innsats utenfor institusjon 365 Sammenfatning 371 Litteratur for videre lesning 372 Del VI Utfordringer og perspektiver 14 DEN NORSKE VELFERDSSTATEN I ET INTERNASJONALT PER- SPEKTIV Innledning 375 Historikk 376 Helse- og sosialutgiftene 379 Alderspensjonen 383 Arbeidsløshetstrygden 385 Omsorgspermisjoner og barnehagedekning 388 Finansieringen av velferdsstaten 390 Økonomisk sosialhjelp 392 De frivillige organisasjoners rolle 394 Sammenfatning: Den norske velferdsmodellen i et internasjonalt perr spektiv 396 Litteratur for videre lesning VELFERDSSTATENS UTFORDRINGER Innledning 401 Kriser i velferdsstaten 401 Nærmere om krisebegrepet 402 Finansiell krise 403 Legitimeringskrise 406 Forventningskrise 411 Organisatorisk krise 412 Personellkrise 414 Idékrise 414

8 Demografiske endringer 415 Nye politiske skillelinjer 417 Fattigdom 419 Sementering av ulikheter i samfunnet 426 Det segmenterte velferdssamfunn 433 Sammenfatning 435 Litteratur for videre lesning HVORDAN SKAL VI MØTE VELFERDSSTATENS UTFORDRIN- GER? Innledning 437 Privatisering? 438 Er økt satsing på markedsmekanismene en farbar vei? 443 Kontantytelser eller tjenester? 444 Økt desentralisering av velferdstjenestene? 445 Er forebyggende sosialpolitikk løsningen? 446 Er internasjonalisering løsningen? Sosialpolitiske følger av Norges tilpasning til EFs indre marked 448 Bør vi forlate den fulle sysselsettingspolitikk? 451 Er mer selektiv sosialpolitikk løsningen? 456 ^ En tentativ konklusjon 459 Litteratur for videre lesning 460 Litteraturhenvisninger 461 Stikkordregister 490

Innføring i sosialpolitikk

Innføring i sosialpolitikk Knut Halvorsen Innføring i sosialpolitikk 2. utgave TANO Innhold INTRODUKSJON OG LESERVEILEDNING 15 Del I Sosialpolitiske idealer, realiteter og tenkemåter 1 DE GRUNNLEGGENDE SOSIALPOLITISKE SPØRSMÅL Innledning

Detaljer

Grunnbok i helse- og sosialpolitikk

Grunnbok i helse- og sosialpolitikk Knut Halvorsen Grunnbok i helse- og sosialpolitikk 3. utgave Universitetsforlaget Innhold Forord 3. utgave 13 Innledning og leserveiledning 15 KAPITTEL 1 Sosialpolitiske idealer, mål og virkemidler 19

Detaljer

VELFERDSSTATEN I ENDRING

VELFERDSSTATEN I ENDRING MARY ANN STAMSØ (RED.) VELFERDSSTATEN I ENDRING NORSK SOSIALPOLITIKK VED STARTEN AV ET NYTT ÅRHUNDRE GYLDENDAL AKADEMISK Innhold INNLEDNING < 19 Mary Ann Stamsø og Vidar Hjelmtveit Bokas formål og hovedtema

Detaljer

Velferdsstaten - vekst og omstilling

Velferdsstaten - vekst og omstilling Stein Kuhnle Liv Solheim Velferdsstaten - vekst og omstilling 2. utgave TANO 1991 Innhold Forord 10 Forord til 2. utgave 12 Plan for boken 13 Del 1 Begrepsavklaringer 17 1. Kriseomgrepet og krisedebatten

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

OVERSIKT OVER UTBETALINGER FRA NAV SOM INNHENTES MASKINELT TIL BENYTTELSE I BOSTØTTEORDNINGEN. GJELDER FRA 3. TERMIN 2010

OVERSIKT OVER UTBETALINGER FRA NAV SOM INNHENTES MASKINELT TIL BENYTTELSE I BOSTØTTEORDNINGEN. GJELDER FRA 3. TERMIN 2010 OVERSIKT OVER UTBETALINGER FRA NAV SOM INNHENTES MASKINELT TIL BENYTTELSE I BOSTØTTEORDNINGEN. GJELDER FRA 3. TERMIN 2010 For hver bostøttetermin blir det maskinelt innhentet opplysninger om ytelser fra

Detaljer

Arbeidskraftsreserven blant trygdemottakere. Er det mulig å mobilisere denne reserven? Nå? Spesialrådgiver Bjørn Halvorsen

Arbeidskraftsreserven blant trygdemottakere. Er det mulig å mobilisere denne reserven? Nå? Spesialrådgiver Bjørn Halvorsen Arbeidskraftsreserven blant trygdemottakere Er det mulig å mobilisere denne reserven? Nå? Spesialrådgiver Bjørn Halvorsen bjorn.halvorsen@aid.dep.no Arbeidsmarkedet (1) Gullmedaljen i hvert fall forsida:

Detaljer

INNHOLD DEL 1 -MENNESKERETTIGHETENE

INNHOLD DEL 1 -MENNESKERETTIGHETENE Innhold KAPITTEL 1 Innledning 9 Hva handler boka om? 9 Å kunne, å bruke, å vurdere... 10 Pildiagrammer 11 IT som hjelpemiddel 14 Filene på disketten 15 DEL 1 -MENNESKERETTIGHETENE KAPITTEL 2 Idealene 17

Detaljer

Det norske velferdssamfunnet

Det norske velferdssamfunnet Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder

Detaljer

Velferdsmodellens utfordringer erfaringer fra statsadministrasjonen. Assisterende departementsråd Tom Rådahl Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Velferdsmodellens utfordringer erfaringer fra statsadministrasjonen. Assisterende departementsråd Tom Rådahl Arbeids- og inkluderingsdepartementet Velferdsmodellens utfordringer erfaringer fra statsadministrasjonen Assisterende departementsråd Tom Rådahl Arbeids- og inkluderingsdepartementet Viktige trender - utviklingsfaktorer Demografiske faktorer

Detaljer

Folketrygden 40 år

Folketrygden 40 år Folketrygden 40 år 1967-2007 Bjarne Håkon Hanssen Arbeids- og inkluderingsminister Jubileumskonferanse 29. november 2007 Dette vil jeg snakke om Folketrygden fra 1967 Hva var nytt? Hva var man opptatt

Detaljer

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse 28.01.2009 Fire utviklingstrekk i norsk velferdspolitikk 1) Brukernes valgfrihet

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Statsbudsjettet 2009 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Statsbudsjettet 2009 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Statsbudsjettet 2009 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Dag Terje Andersen 7. oktober 2008 Arbeid til alle 3. kvartal 2005 3. kvartal 2008 Endring Helt ledige i alt, NAV 86 000 43 500-49 % Helt ledige

Detaljer

Ny i NAV. Veien til arbeid og velferd

Ny i NAV. Veien til arbeid og velferd Ny i NAV Veien til arbeid og velferd Dag 1 Agenda TID TEMA Velkommen! Overordnet blikk på brukeroppfølging i NAV NAV-veileders kompetanse og rolle Helhetlig oppfølging Arbeidsrettet brukeroppfølging Bedre

Detaljer

1 Internasjonale forpliktelser

1 Internasjonale forpliktelser 1 Internasjonale forpliktelser 1.1 Innledning Norges handlingsrom med hensyn til å foreta endringer i trygdelovgivningen begrenses av de internasjonale forpliktelsene som Norge har påtatt seg gjennom inngåelsen

Detaljer

15 Sosialdepartementet

15 Sosialdepartementet 15 Sosialdepartementet 15.1 Sektoranalyse og utfordringer Det norske samfunn står overfor store utfordringer knyttet til samfunnsendringer og endringer i velferdsstaten. Det er et stort behov for å forstå

Detaljer

NOU Norges offentlige utredninger 2011:7

NOU Norges offentlige utredninger 2011:7 «féxfvm NOU Norges offentlige utredninger 2011:7 Velferd og migrasjon Den norske modellens framtid Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 6. mai 2009. Avgitt til Barne-, likestillings-

Detaljer

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Emnekode: BSO165_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

«Folketrygdlovens intensjon» Det norske velferdssystemets utvikling og status: Er det bærekraftig for fremtiden?

«Folketrygdlovens intensjon» Det norske velferdssystemets utvikling og status: Er det bærekraftig for fremtiden? «Folketrygdlovens intensjon» Det norske velferdssystemets utvikling og status: Er det bærekraftig for fremtiden? Gunnar Tellnes Avd. for samfunnsmedisin, Institutt for helse og samfunn, UiO www.tellnes.info

Detaljer

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Flere i arbeid, færre på stønad AVI-meldingen er et viktig grep i en helhetlig politikk, og må ses i sammenheng med: NAV-reformen Pensjonsmeldingen

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Emne BSO165_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:55 Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Emnekode: BSO165_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Del 1 Helsefremmende politikk og velferdsstatens utfordringer

Del 1 Helsefremmende politikk og velferdsstatens utfordringer Innholdsfortegnelse Innledning Hvordan kan samfunnsvitenskap bidra til helsefremmende arbeid?............................ 15 Om bokens plassering i forebyggende og helsefremmende arbeid....... 17 Sentrale

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Emnekode: BSO165_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Emnekode: BBA165_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling Fordeling av trygdene Trygd og inntektsfordeling Plan for dagen Innledning Pensjonssystemet Omfordeling mellom grupper Hvorfor omfordele/ utjevne Hvordan omfordele Er det mulig å avskaffe fattigdom i

Detaljer

offentlig vil si at det er staten, fylkeskommunen eller kommunen (= det offentlige) som har ansvaret

offentlig vil si at det er staten, fylkeskommunen eller kommunen (= det offentlige) som har ansvaret Figurer kapittel 7 : Arbeid i helse- og sosialsektoren Figur side 161 Velferd handler om å få dekket grunnleggende behov for mat, økonomiske ytelser, et sted å bo, utdanning, arbeid og hjelp i vanskelige

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Kommunal styring og planlegging. v/seniorrådgiver Bente Kne Haugdahl

Kommunal styring og planlegging. v/seniorrådgiver Bente Kne Haugdahl Kommunal styring og planlegging v/seniorrådgiver Bente Kne Haugdahl Press på kommunale helse og omsorgstjenester Noe svakere innsats fra nettverk? Demografi Økte forventninger og behov Økte rettigheter

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

En inkluderende arbeids- og velferdspolitikk. Store utfordringer og kraftfulle tiltak

En inkluderende arbeids- og velferdspolitikk. Store utfordringer og kraftfulle tiltak En inkluderende arbeids- og velferdspolitikk. Store utfordringer og kraftfulle tiltak Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet Norges forskningsråds konferanse 6-7 november 2006:

Detaljer

Ann-Helen Bay, Anniken Hagelund og Aksel Hatland (red.) For mange pä trygd? Velferdspolitiske spenninger

Ann-Helen Bay, Anniken Hagelund og Aksel Hatland (red.) For mange pä trygd? Velferdspolitiske spenninger Ann-Helen Bay, Anniken Hagelund og Aksel Hatland (red.) For mange pä trygd? Velferdspolitiske spenninger QAPPEUEN D/\MM Al

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 06/1689-8-KIM 19.06.2007 UTTALELSE I KLAGESAK - ATTFØRINGSPENGER SOM GRUNNLAG FOR RETT TIL FORELDREPENGER

Vår ref. Deres ref. Dato: 06/1689-8-KIM 19.06.2007 UTTALELSE I KLAGESAK - ATTFØRINGSPENGER SOM GRUNNLAG FOR RETT TIL FORELDREPENGER Barne- og likestillingsdepartementet Vår ref. Deres ref. Dato: 06/1689-8-KIM 19.06.2007 UTTALELSE I KLAGESAK - ATTFØRINGSPENGER SOM GRUNNLAG FOR RETT TIL FORELDREPENGER Likestillings- og diskrimineringsombudets

Detaljer

tjenestepensjonsordning for hvem? Uførepensjon fra Pensjonsforum 19. mai 2008 Kristin Diserud Mildal, Storebrand

tjenestepensjonsordning for hvem? Uførepensjon fra Pensjonsforum 19. mai 2008 Kristin Diserud Mildal, Storebrand Uførepensjon fra tjenestepensjonsordning for hvem? Pensjonsforum 19. mai 2008 Kristin Diserud Mildal, Storebrand kristin.diserud.mildal@storebrand.no, 92400103 Uførepensjons fra en tjenestepensjonsordning

Detaljer

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Kapittel 1 Innledning... 13 Formål... 13 Begrepsbruk... 14 Framgangsmåte og struktur... 16

Innhold. Forord... 5. Kapittel 1 Innledning... 13 Formål... 13 Begrepsbruk... 14 Framgangsmåte og struktur... 16 Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Innledning... 13 Formål... 13 Begrepsbruk... 14 Framgangsmåte og struktur... 16 Kapittel 2 Velferd ulike perspektiver... 20 Innledning... 20 Velferd som preferanseoppfyllelse

Detaljer

INNF0RING I TRYGDERETT

INNF0RING I TRYGDERETT Asbj0rn Kj0nstad INNF0RING I TRYGDERETT 2. utgave 2. uendrede opptrykk TANO Oslo 1992 INNHOLD 1 INNLEDNING 1.1 Trygderettens framvekst 15 1.1.1 Hovedkilder til underhold i midten av forrige ärhundre 15

Detaljer

Innhold. Del I Alderens ansikter og gerontologiens synsvinkler... 15

Innhold. Del I Alderens ansikter og gerontologiens synsvinkler... 15 Aldring_2utg_BOOK.book Page 7 Tuesday, July 26, 2011 11:17 AM Innhold Del I Alderens ansikter og gerontologiens synsvinkler... 15 Kapittel 1 Alderens mange ansikter... 17 Alder til besvær... 17 Hva er

Detaljer

Sosiale tjenester. Det siste sikkerhetsnettet i samfunnet

Sosiale tjenester. Det siste sikkerhetsnettet i samfunnet Sosiale tjenester Det siste sikkerhetsnettet i samfunnet Nav Ivaretar statlige oppgaver: Arbeidsmarkedsloven «Lovens formål er å bidra til å oppnå et inkluderende arbeidsliv gjennom et velfungerende arbeidsmarked

Detaljer

HVORDAN SKAL DU BESVARE SPØRSMÅLENE?

HVORDAN SKAL DU BESVARE SPØRSMÅLENE? NAV I dette skjemaet kan du gi uttrykk for din med NAV de siste 12 månedene. Hvis du har både personlig som bruker og som pårørende, ber vi deg svare ut fra din som personlig bruker. HVORDAN SKAL DU BESVARE

Detaljer

Norsk boligpolitikk i forandring Dokumentasjon og debatt NOVA-rapport 16/2011

Norsk boligpolitikk i forandring Dokumentasjon og debatt NOVA-rapport 16/2011 Norsk boligpolitikk i forandring1970-2010 Dokumentasjon og debatt NOVA-rapport 16/2011 Jardar Sørvoll, stipendiat ved NOVA og Reassess Programsamling: kan boligsosiale utfordringer løses uavhengig av en

Detaljer

Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet

Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal strategi mot sosial ulikhet i helse: Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet Hva mener vi med sosial ulikhet i helse?

Detaljer

Arbeidsmarkedspolitikk og arbeidsmarkedstilknytning, med særlig fokus på unge og innvandrere. Arbeidslivskunnskap Christer Hyggen (NOVA)

Arbeidsmarkedspolitikk og arbeidsmarkedstilknytning, med særlig fokus på unge og innvandrere. Arbeidslivskunnskap Christer Hyggen (NOVA) Arbeidsmarkedspolitikk og arbeidsmarkedstilknytning, med særlig fokus på unge og innvandrere Arbeidslivskunnskap 21.3.2012 Christer Hyggen (NOVA) Pensum + Kap 2 Hele Kap 8 Ungdom vs innvandrere Unge voksne

Detaljer

Bolig for velferd. Boligsosial konferanse Fevik Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Boligsosial konferanse Fevik Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Boligsosial konferanse Fevik 3.3.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse på

Detaljer

Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. Agder-fylkene 30.april 2015 Prosjektleder Aina Strand, Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. Agder-fylkene 30.april 2015 Prosjektleder Aina Strand, Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter Agder-fylkene 30.april 2015 Prosjektleder Aina Strand, Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet 2 Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter Viderefører

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall

2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall 2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall 2.1 NAVs oppgaver Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for gjennomføringen av arbeidsmarkeds-, trygde- og pensjonspolitikken. Etaten skal forvalte arbeidsmarkedsloven,

Detaljer

Kvinners lønn og inntekt og hvorfor

Kvinners lønn og inntekt og hvorfor Kvinners lønn og inntekt og hvorfor Hilde Bojer folk.uio.no/hbojer 12 desember 2007 Innhold Innledning: hva er likelønn? Kvinners inntekt Hvorfor har kvinner lav inntekt? Hvorfor har kvinner lav lønn?

Detaljer

FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen

FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen Folkehelsearbeid FØR Poliomyelitt Tuberkulose Rent drikkevann

Detaljer

Forelesning HiO Velferdsfag 27.09.2012, Christer Hyggen (NOVA) LIVSLØP I VELFERDSSTATEN: ARBEIDSLEDIGHET, SYKDOM & UFØRHET

Forelesning HiO Velferdsfag 27.09.2012, Christer Hyggen (NOVA) LIVSLØP I VELFERDSSTATEN: ARBEIDSLEDIGHET, SYKDOM & UFØRHET Forelesning HiO Velferdsfag 27.09.2012, Christer Hyggen (NOVA) LIVSLØP I VELFERDSSTATEN: ARBEIDSLEDIGHET, SYKDOM & UFØRHET Pensum Gjennomgang i dag Kapittel 12-14 Kapittel 6 Disposisjon 4.10 Velferdssystemets

Detaljer

INNHOLD. Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13

INNHOLD. Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13 INNHOLD Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13 Kapittel 2 Barn og samfunn... 14 Forholdet mellom samfunn, kultur og sosialisering... 14 Ulike former for sosialisering...

Detaljer

Et forsvar for velferdsstaten

Et forsvar for velferdsstaten Et forsvar for velferdsstaten Hilde Bojer Morgenbladet 11 august 2005 1 Innledning Det vi kaller velferdsstaten (i en noe snever forstand) omfatter grovt sett utdanning, helsevesen, sosialforsikring og

Detaljer

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og

Detaljer

Tanker om Trygdemedisinske perspektiv i NAV. Gunnar Tellnes Institutt for helse og samfunn, UiO www.tellnes.info

Tanker om Trygdemedisinske perspektiv i NAV. Gunnar Tellnes Institutt for helse og samfunn, UiO www.tellnes.info Tanker om Trygdemedisinske perspektiv i NAV Gunnar Tellnes Institutt for helse og samfunn, UiO www.tellnes.info Lov om folketrygd Kapittel 1. 1-1 Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre

Detaljer

Resultater Velferdsbarometeret 2017

Resultater Velferdsbarometeret 2017 Kåre Hagen Høgskolen i Oslo og Akershus Tlf.: 952 17 508 E-post: kare.hagen@hioa.no Resultater Velferdsbarometeret 2017 Innledning Velferdsbarometeret er en spørreundersøkelse som er tenkt gjennomført

Detaljer

MARY ANN STAMS0 (RED.) VELFERDSSTATEN I ENDRING OM NORSK HELSE- OG SOSIALPOLITIKK

MARY ANN STAMS0 (RED.) VELFERDSSTATEN I ENDRING OM NORSK HELSE- OG SOSIALPOLITIKK MARY ANN STAMS0 (RED.) VELFERDSSTATEN I ENDRING OM NORSK HELSE- OG SOSIALPOLITIKK A GYLDENDAL Innhold FORORD TIL 3. UTGAVE INNLEDNING Mary Ann Stamsa Bokas formal og hovedtema Hovedtrekk vedsosialpolitikken

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover

Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover DATO: LOV-2010-12-17-80 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 14 s 2420 IKRAFTTREDELSE: 2010-12-17, 2011-01-01, 2012-01-01

Detaljer

Introduksjon til konferansens tema: Den nordiske velferdsmodellen

Introduksjon til konferansens tema: Den nordiske velferdsmodellen Introduksjon til konferansens tema: Den nordiske velferdsmodellen Bjørn Hvinden 1 Hvorfor? Under krisen rundt 1990 ble den nordiske modellen avskrevet - Skulle ha mistet evne til å fornye seg - Skulle

Detaljer

Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13

Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13 Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13 Høsten 2016 ble den sjette landsomfattende kartleggingen av bostedsløse gjennomført i Norge. Den først kartleggingen

Detaljer

1. Rettskildene i trygderetten 1.1 Lovbaserte (skrevne) rettskilder 1.2 Praksisbaserte rettskilder 1.3 Vurderingsbaserte rettskilder

1. Rettskildene i trygderetten 1.1 Lovbaserte (skrevne) rettskilder 1.2 Praksisbaserte rettskilder 1.3 Vurderingsbaserte rettskilder FORELESNINGER I TRYGDERETT VALGFAG Våren 2015 kl. 14.15 til 16.00 i Auditorium 14, DB Av professor dr. juris Asbjørn Kjønstad Emeritus ved Universitetet i Oslo Onsdag 21. januar: Historisk innledning til

Detaljer

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002 Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Svakere utvikling internasjonalt Laveste veksttakt siden begynnelsen av 1990-tallet 4 BNP-anslag for 2001.

Detaljer

Oslo 15. november 2008 Marianne Jenum Hotvedt og Aslak Syse

Oslo 15. november 2008 Marianne Jenum Hotvedt og Aslak Syse Uten barn stopper Norge. Det er derfor viktig at samfunnet legger til rette, økonomisk og praktisk, for at barn kan ønskes velkommen av nybakte foreldre. Boka gir en oversikt og en innføring i rettigheter

Detaljer

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Bjørn Halvorsen Trygdeforskningsseminaret 2014 Bergen 1 2. desember, Folketrygdens

Detaljer

11Jeg i arbeidslivet

11Jeg i arbeidslivet 11Jeg i arbeidslivet Arbeidsmarkedet Arbeidsmarkedet er stadig i utvikling. En kan forvente å måtte skifte yrke flere ganger i løpet av en arbeidskarriere. Arbeidsmarkedet blir mer internasjonalt. Flest

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

Hvorfor jobber så få alenemødre?

Hvorfor jobber så få alenemødre? Hvorfor jobber så få alenemødre? Sammenlignet med mødre som lever i parforhold, er det en dobbelt så høy andel alenemødre uten tilknytning til arbeidsmarkedet. Hva skyldes den lave yrkesdeltakelsen? Lavt

Detaljer

2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall

2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall Årsrapport 2015 24. april 2016 2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall -4- 2.1 NAVs oppgaver Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for gjennomføringen av sentrale deler av arbeids- og velferdspolitikken.

Detaljer

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Bolig for (økt ) velferd Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015 Rådmannen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.01.2011 3135/2011 2011/579 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/1 Komite for helse og sosial 27.01.2011 11/2 Bystyret 17.02.2011 Partnerskapsavtale mellom

Detaljer

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Boligsosial fagdag Union scene, Drammen 21.1.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

Arbeidsavklaringspenger Forholdet til tjenestepensjonsordningene. 12. mars 2010 Asbjørn Mo Fagdirektør Storebrand Livsforsikring AS

Arbeidsavklaringspenger Forholdet til tjenestepensjonsordningene. 12. mars 2010 Asbjørn Mo Fagdirektør Storebrand Livsforsikring AS Arbeidsavklaringspenger Forholdet til tjenestepensjonsordningene 12. mars 2010 Asbjørn Mo Fagdirektør Storebrand Livsforsikring AS Historikk Ansatt på rehabilitering eller attføring Storebrand utbetaler

Detaljer

1 Introduksjon avhandlingens tema Teori og metode... 35

1 Introduksjon avhandlingens tema Teori og metode... 35 Innholdsoversikt Del I Innledning... 17 1 Introduksjon avhandlingens tema... 19 2Teori og metode... 35 Del II Å fremme likestilling i næringslivet gjennom økonomisk støtte til kvinnelige næringsutøvere...

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Langtidssykmeldte arbeidstakere Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Mål Gi grunnleggende kunnskaper om rettigheter og plikter i forhold til sykdom og uførhet Vise tillitsvalgte hvor du søker hjelp og informasjon

Detaljer

Econ1210 Våren 2007 Om offentlig sektor

Econ1210 Våren 2007 Om offentlig sektor Econ1210 Våren 2007 Om offentlig sektor Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no 20. april 2007 Vi skal studere: Offentlig sektor som del av økonomien: produksjon, fordeling og forbruk av økonomiske goder Dette

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Innspill til veileder for anskaffelse av helse- og sosialtjenester Dette dokumentet inneholder:

Innspill til veileder for anskaffelse av helse- og sosialtjenester Dette dokumentet inneholder: Til Difi v/trygve Olavsson Laake og Bente Hagelien Oslo 31.10.2016 Innspill til veileder for anskaffelse av helse- og sosialtjenester Dette dokumentet inneholder: Omtale av ideelle aktørers merverdier

Detaljer

PENSJON FOR AKERSHUS JUNI 2017

PENSJON FOR AKERSHUS JUNI 2017 PENSJON FOR AKERSHUS JUNI 2017 Jorunn Folkvord Utdanningsforbundet INNHOLD HVA DET IKKE ER Ikke hjelp til utregning av egen pensjon Ikke et kurs som gir svar på absolutt alle spørsmål Ikke et ekspertkurs

Detaljer

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Emnekode: BBA165_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Førstegangs klassifisering av datasett

Førstegangs klassifisering av datasett 1A dentifiserbarhetsgruppe 7 Anonyme data Arbeidskraftundersøkelsen, AKU kke-sensitive personopplysninger Resulterende sikkerhetsklasse E ntern eller sikker sone, eller hos 3. part Filbeskrivelse AKU 1998

Detaljer

Peder Martin Lysestøl og Eilef A. Meland Velferdsstatens økonomi Universitetsforlaget Arild Aakvik

Peder Martin Lysestøl og Eilef A. Meland Velferdsstatens økonomi Universitetsforlaget Arild Aakvik Oddgeir Sosiologisk Osland tidsskrift: VOL 12, 102 107 Universitetsforlaget 2003 Peder Martin Lysestøl og Eilef A. Meland Velferdsstatens økonomi Universitetsforlaget 2003 Arild Aakvik arild.aakvik@econ.uib.no

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

4.7 Sosiale tjenester (VO nr 51)

4.7 Sosiale tjenester (VO nr 51) 4.7 Sosiale tjenester (VO nr 51) 4.7.1 Innledning Virksomhetsområdet omfatter sosial rådgivning og veiledning, midlertidig bolig, introduksjonsordningen, kvalifiseringsordningen og økonomisk sosialhjelp.

Detaljer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Konferanse innen boligsosialt arbeid for ansatte i kommuner i Akershus 20. mai 2014 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon

Detaljer

Boligens innflytelse på barn og unges oppvekst

Boligens innflytelse på barn og unges oppvekst En presentasjon fra NOVA Boligens innflytelse på barn og unges oppvekst Hans Christian Sandlie Husbankenkonferanse, Hotell Scandic Ørnen, Bergen, 5. april 2017 Økt oppmerksomhet omkring sosial ulikhet

Detaljer

Regjeringens innsats mot fattigdom

Regjeringens innsats mot fattigdom Regjeringens innsats mot fattigdom 2006 2009 Et inkluderende samfunn Alle skal, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn, ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet. Kampen mot

Detaljer

PENSJONSKURS NTL HELFO 8. MARS Åsne Skjelbred Refsdal

PENSJONSKURS NTL HELFO 8. MARS Åsne Skjelbred Refsdal PENSJONSKURS NTL HELFO 8. MARS 2017 Åsne Skjelbred Refsdal NTL Sentralfor valtningen INNHOLD I KURSET HVA KURSET IKKE ER Ikke hjelp til utregning av egen pensjon Ikke et kurs som gir svar på absolutt alle

Detaljer

Lovens formål og virkeområde Lovens formål Lovens stedlige virkeområde Hvem loven gjelder for...

Lovens formål og virkeområde Lovens formål Lovens stedlige virkeområde Hvem loven gjelder for... Forord Første utgave av denne boken ble utgitt i 1995. Frem til og med 4. utgave kom boken ut i serien Norsk Lovnøkkel. Siden forrige utgave, 5. utgave, er det foretatt flere endringer i loven. Det har

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Samhandlingsreformern i kortversjon

Samhandlingsreformern i kortversjon Samhandlingsreformern i kortversjon http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/kam panjer/samhandling/omsamhandlingsreformen/samhandlingsref ormen-i-kortversjon.html?id=650137 Bakgrunn Helse- og omsorgsminister

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer