Arbeidstakere og arbeidssøkere med lese-/skrivevansker Prosjektrapport Kortversjon

Transkript

1 Arbeidstakere og arbeidssøkere med lese-/skrivevansker Prosjektrapport Kortversjon

2 ARBEIDSTAKERE OG ARBEIDSSØKERE MED LESE- SKRIVEVANSKER 1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Stadig økende effektivisering og omstilling i arbeidslivet gjør at kravene til dokumentasjon, rapportering, sertifisering osv. blir stadig større, og dermed også forventningene til lese- /skriveferdigheter. Strategier for å mestre lese-/skrivevansker fungerer ikke lenger, og for mange kan dette bety utvikling av stressrelaterte helseplager, økt risiko for langtidsfravær og varig avgang fra arbeidslivet. Prosjektet har hatt som mål å identifisere hindringer, problemområder og mulige løsninger for at voksne med lese/skrivevansker skal få tilgang til programmer som kan effektivisere lese/skriveoppgaver. Hovedmål: Gjøre datahjelpemidler tilgjengelige i arbeidslivet for arbeidstakere og arbeidssøkere med lese/skrivevansker. Delmål: Å tilpasse, utprøve og implementere programvaren Lingdys i attførings, opplæringstiltak og i arbeidslivet. Å drive informasjonsarbeid ovenfor arbeidslivet om mulige kompensatoriske løsninger for ansatte og arbeidssøkere med lese-/skrivevansker. Prosjektperioden har vært fra oktober 2002 desember Prosjektansvarlig har vært Rikstrygdeverket, Senter for IKT hjelpemidler NONITE. Styringsgruppen har vært sammensatt av Fylkestrygdedirektøren i Nordland, Trygdeetatens arbeidslivssenter i Nordland og representanter for LO og NHO i Nordland. Utprøving av programvaren er gjennomført av arbeidstakere i offentlige og private IA - bedrifter i Nordland, og arbeidssøkere rekruttert i samarbeid med Aetat Nordland. 2. LESE- OG SKRIVEVANSKER HOS VOKSNE Den norske delen av en internasjonal undersøkelse for å kartlegge leseferdighetene hos voksne(sials) viser at 30% har dårlige ferdigheter på området. Gabrielsen Undersøkelsen omfatter også egenvurdering av leseferdigheter, og viser at svært få av informantene som har svake leseferdigheter, beskriver dette som et problem. Det er derfor grunn til å anta at mørketallene er store i forhold til arbeidslivets krav. Undersøkelser gjort i grunnskolen viser at hver 3-4. elev sliter med innlæring av lese- eller skriveferdigheter, og mange blir ikke diagnostisert eller får hjelp/tilpasset opplæring før de begynner i ungdomsskolen eller på videregående skole. Gjennom blant annet prosjektet Lese-/skrivestøtte i skolen,sluttrapport NONITE understrekes betydningen av tilpasset opplæring og hjelp i form av kompenserende løsninger så tidlig som mulig. 1 Gabrielsen, E, 2000:Slik leser voksne i Norge.Stavanger: Senter for leseforskning,høgskolen i Stavanger 2 Teigstad,E, 2003: Prosjektrapport Lese og skrivestøtte i skolen

3 3. GJENNOMFØRING Utprøving av dialektbasert staveprogram Programvaren LingDys som ble utprøvd og tilpasset i prosjektet, er et staveprogram som omsetter fra dialekt til bokmål. Brukere av programmet vil kunne skrive på dialekt, og programmet vil oversette til bokmål. LingDys har også talesyntese, slik at den skrevne teksten kan leses opp. Forespørsler om å delta i utprøving av programvaren gikk til deltakere på Aetat sine kurstilbud hvor opplæringsbedrifter som bl.a. Næringsakademiet og MINAR sto for gjennomføringen. For å rekruttere personer til utprøvingsgruppen arbeidstakere, ble det sendt direkte forespørsler til 6 offentlige og private IA bedrifter i Nordland. Reaksjoner fra bedriftene De fleste var positive til å delta i utprøvingen, men fordomsfulle holdninger til lese/skrivevansker kom også til utrykk: Vi har kun ansatte med høyere utdanning her, så det er nok ingen hos oss som har behov for noe slikt. Hvis vi sender en slik forespørsel til våre vitenskapelig ansatte, vil vi få negative reaksjoner på å antyde at de har lese-/ skrivevansker. Interesse fra deltakerne Det var stor interesse for prosjektet. Mange ringte og ville vite mer, noen hadde ikke lese- /skrivevansker selv, men lurte på om de kunne gi forespørselen til noen de kjente. Programvaren ble utprøvd av 41 deltakere. Av disse var 23 arbeidstakere, og 19 var arbeidssøkere rekruttert gjennom Aetat. Gruppen arbeidstakere besto av saksbehandlere, produksjonsarbeidere og ansatte i servicenæring. Gruppen arbeidssøkere hadde variert utdanningsbakgrunn fra høyere utdanning til avbrutt grunnskole, men med realkompetanse i forhold til tidligere arbeid. Alle hadde ulik grad av problemer med lesing og skriving, og forskjellen på mengde skriftlige oppgaver på jobb eller privat varierte også mye. Kontakten med deltakerne ble opprettholdt gjennom direkte besøk og/eller telefon og e-post. 12 deltakere falt fra i løpet av det første året. Det ble gjennomført et evalueringsintervju med 25 deltakere. Foruten spørsmål omkring bruken av og nytten av hjelpemidlene, ønsket vi å få tak i deres refleksjoner knyttet til i hvilken grad lese-/skrivevansker evt. påvirket arbeidssituasjonen eller muligheten for å få jobb. Noen utsagn fra disse intervjuene kan gi et bilde av deres erfaringer: Selger: Selv får jeg stressnakke når jeg skriver på store anbud. Fører til hodepine, nakkeproblemer og sykemelding. Tror denne type programmer kan hjelpe, men ingen spør om lese-/skrivevansker på jobbintervju. Faglærer: Jeg deltar på kurs, men notater og lignende er jeg svært forsiktig med, forstår ikke alltid hva jeg har notert. Jeg blir ofte for sen med notering. Det gjør at jeg mister en del Produksjonsarbeider: Jeg skyr lesing og skriving, og hater skjemaer. Begrenser meg til bare å fylle ut fraktbrev. Mine største utfordringer er å følge opp egne barn, og ta kurs på jobben. Redd for at det skal medføre gruppearbeid der jeg blir nødt til å skrive, i verste fall måtte ta referat. Bruker talesyntesen mest. Har stor nytte av å lese med ørene. Ønsker meg en talesyntese som kan lese engelsk. Arbeidsledig småbarnsmor: Gjør hjelpemidler vanlig, eller som et valg på arbeidsplassen, ikke for spesielt interesserte! Gi barn muligheten tidlig, så de slipper mobbing på skolen. Når jeg skal se etter jobbannonser, møter jeg hindringer allerede i annonseteksten. Talesyntese er en fin oppfinnelse

4 4. RESULTATER 4.1 Individuelt tilpasset opplæring i bruk av programvaren er nødvendig Alle som hadde svart på forespørsel om utprøving fikk tilbud om opplæring med programvareleverandører og medarbeidere fra NONITE som forelesere. Det ble gitt gode tilbakemeldinger på opplæringen, og kurset ga positive ringvirkninger for deltakerne i form av nye kontakter og nettverk. Erfaringer fra kurset var at deltakernes opplæringsbehov var varierende, men alle ønsket at opplæringen skulle være minst mulig synlig på arbeidsplassen. Deltakernes erfaringer fikk direkte konsekvenser for utvikling av programvare og opplæring. Det var en viktig motivasjon for mange. Deltakerne hadde disse rådene til opplæring: Bra med små, homogene grupper Opplæring i bruk av programvaren bør være en integrert del av bedrifts- og fagopplæringstiltakene Opplæring i bruk av datahjelpemidler for lese-/skrivevansker bør integreres i voksenopplæringstilbud Opplæring i programvaren bør kombineres med tekstbehandlingskurs og datakortet 4.2 Forbedring av programvaren Prosjektets utprøvingsdeltakere bidro direkte til utvikling og forbedring av den dialektbaserte programvaren Lingdys. Utprøvingen viser at de fleste deltakerne hadde nytte av programvaren, og mente at de ville ha større effekt når de fikk økt kompetanse og trening i å bruke programvaren. I løpet av prosjektperioden har firmaet som har rettighetene til programvaren levert ut 4500 til 5000 lisenser. Av disse er langt de fleste innkjøpt av utdanningsinstitusjoner. Vi har ikke oversikt over hvor mange av disse som er voksne / tilhører målgruppen for prosjektet. 4.3 Nødvendig med et bredt spekter av hjelpemidler Deltakerne var ulike mht. dataferdigheter, grad av lese/skrivevansker og egenvurdering av lese/skriveferdigheter. En viktig erfaring i prosjektet er at det nødvendig å kunne tilby et variert spekter av individuelt tilpassede databaserte hjelpemidler for å oppnå større grad av treffsikkerhet og opplevd forbedring av lese/skriveferdigheter. I tillegg til programvaren som ble prøvd ut, vil andre kompenserende datahjelpemidler som talesyntese, muligheter for skanning av tekst og lydbøker i såkalt Daisy format som kan laste ned tekst og benyttes som egne fagbøker, være gode løsninger. 4.4 Nasjonal faggruppe på lese/skriveområdet etablert Startkonferansen Det skriftlige samfunn et samfunn for alle? i mars 2003, ga en bred presentasjon av lese-/skrivevansker og kompenserende løsninger belyst fra brukere, fagfolk, forskere og forhandlere. Som et resultat av konferansen ble det etablert en nasjonal faggruppe som bl.a. er rådgivende i forhold til trygdeetatens ytelser til personer med lese/skrivevansker.

5 4.5 Informasjons og opplæringsmateriale utarbeidet Informasjonsbrosjyren Noen fakta om IKT baserte lese- /skrivehjelpemidler Informasjonsbrosjyren Til nytte for noen, tilgjengelig for alle Brosjyrene er også tilgjengelige i lydformat på www. nonite.no Opplærings DVD som illustrerer tilrettelegging av en arbeidsplass med IKT baserte lese/skrivehjelpemidler Nettbasert opplæringsprogram Lese og skrivestøtte i arbeidslivet. Opplæringsprogrammet er produsert i et format som gjør det tilgjenglig på DVD og på ulike læringsportaler, og vil derfor kunne benyttes av bedrifter, aetat og trygdeetat. 4.6 Kunnskapsutvikling og bedre integrerte løsninger Prosjektet har vist at det fortsatt er nødvendig å satse på kunnskapsutvikling for å motvirke fordommer og manglende forståelse knyttet til lese/skrivevansker i arbeidslivet. Deltakerne i prosjektet har pekt på viktigheten av integrerte løsninger slik at datahjelpemidlene er tilgjengelig for de som trenger det, både i arbeidslivet og i opplæringstiltak. De fleste har formidlet behov for alminneliggjøring av hjelpemidlene som et hvilket som helst annet dataverktøy, slik at personen selv unngår negativ oppmerksomhet. 5. RÅD OM VIDERE OPPFØLGING På bakgrunn av erfaringene i prosjektet vurderer prosjektansvarlig at Rikstrygdeverket bør videreføre følgende oppgaver: Økt satsing på informasjonsarbeid og kompetanseutvikling mot bedrifter, Aetat og Trygdeetat med fokus på økt forståelse for lese-/skrivevansker, og kjennskap til muligheter for tilrettelegging av arbeidsplassen. Øke kompetansen på Hjelpemiddelsentralene slik at bedrifter og enkeltpersoner får tilgang til informasjon om ulike lese-/skrivehjelpemidler og muligheter for utprøving og tilpassing. Bidra til å utvikle kravspesifikasjoner som sikrer at opplæring som tilbys av Aetat er tilrettelagt for lese-/skrivevansker Bidra til å gjøre offentlig informasjon tilgjengelig for personer med lese- /skrivevansker. Samarbeid med Aetat om å gjøre etatens jobbsøker senter tilgjengelige for personer med lese/skrivevansker