Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?"

Transkript

1 Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov

2 Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien Både kvantitativ og kvalitativ metode Spørreskjema fra både sorggruppeledere og sorggruppedeltakere Fokusgruppeintervju med sorggruppedeltakere Både ledere og deltakere ble spurt om struktur og organisering av sorggruppene Deltakerne ble i tillegg spurt om tilfredshet og utbytte av deltakelsen

3 Utvalg gruppeledere Gruppeledere fra 107 sorggrupper Yrkesbakgrunn Diakoner (39), ledere av frivillige organisasjoner og private sentre (15), prester (13), helsepersonell (11), frivillige medarbeidere (10), psykologer (4) + 3 andre Mange ulike organisasjoner representert Øst-Norge (36), Midt-Norge (21), Vest-Norge (19), Sør- Norge (16) og Nord-Norge (10)

4 Organisering og kontinuitet De fleste sorggruppetilbudene ble drevet av det offentlige (65 %), i hovedsak menigheter, eller frivillige organisasjoner (25 %) Gjennomsnittlig hadde organisasjonene hatt sammenhengende gruppetilbud i 11 år 54 % av frivillige organisasjoner og 57 % av offentlige organisasjoner hadde hatt sorggrupper som hadde vært i drift i mer enn 10 år Hele 90 % av gruppelederne var tilfredse med sitt eget sorggruppetilbud (svært bra: 21 %, bra: 69 %) 88 % av de offentlige organisasjonene og 92 % av de frivillige organisasjonene

5 Gruppenes form De fleste gruppene (78 %) var lukkede (dvs. tar ikke inn nye deltakere etter hvert), og hadde fast avslutningsdato (67 %) Hele 76 % av gruppene var heterogene grupper (type dødsfall) Det går som regel mellom ½ og 1 år fra dødsfallet til etterlatte deltar i sorggruppe, og ingen oppga at det gikk kortere tid enn seks måneder De fleste etterlatte tar kontakt med gruppen selv

6 Ledelse og målsetting Flertallet av gruppene (35 %) ble ledet av fagfolk, for eksempel av sykepleier eller diakoner/prester De fleste gruppene ble drevet etter selvhjelpsprinsipper (74 %) Kun 6 % svarte at formålet for gruppen var terapi og endring Å dele følelser og sette ord på sorgen, og å få støtte og bekreftelse oppgis av de aller fleste som formålet for gruppen

7 Utvalg gruppedeltakere 262 etterlatte 82 % kvinner og 18 % menn Gjennomsnittsalderen var 52 år, stor aldersvariasjon (18 87 år) De fleste bodde på Østlandet (62 %), og i byer (72 %) Mange var helt/delvis sykemeldt før eller etter sorggruppedeltakelse Mange kommenterte også at de hadde måttet omskolere seg eller skifte jobb etter dødsfallet

8 Tapsbakgrunn for deltakerne Flest etterlatte etter selvmord og andre uventede dødsfall De fleste hadde mistet barn eller ektefelle Tid mellom dødsfall og gruppedeltakelse varierte De fleste hadde mistet for mindre enn 2 år siden (35 %) eller 2-5 år siden (35 %) Flertallet (65 %) startet i sorggruppen innen 6 mnd etter dødsfallet

9 Deltakelse og type gruppe Jevn fordeling av antall deltakere i grupper drevet av frivillige organisasjoner (55 %) og offentlige organisasjoner (40 %), og antall deltakere i åpne (51 %) eller lukkede grupper (46 %) Jevnt fordelt om informantene gikk i homogene (53 %) eller heterogene (47 %) grupper (type dødsfall) Nesten alle etterlatte ved plutselig barnedød, og etter selvmord deltok i homogene grupper Nesten alle etterlatte ved kreft, aldersbetinget død, trafikkulykker og andre uventede dødsfall deltok i heterogene grupper Gjennomsnittsgruppen hadde 8 deltakere, som var samlet 2 timer, 2-3 ganger i mnd og over 15 møter

10 Motivasjon og fullføringsgrad Gjennomsnittlig deltok etterlatte i gruppe i 42 uker Det lengste noen hadde deltatt var 208 uker På spørsmål om de selv mente at de hadde fullført sorggruppetilbudet svarte 14 % av informantene nei Av disse hadde 61 % hadde deltatt i åpne grupper, og 35 % hadde deltatt i lukkede grupper Av de som ikke fullførte sorggruppetilbudet, var likevel gjennomsnittlig deltakelse 8 uker Grunner til å slutte Hovedsakelig at man ønsket å gå videre (53 %) Andre grunner: for store forskjeller i sammensetning av gruppen og deltakernes erfaringer, fikk det tyngre av å delta, og misnøye med gruppens ledere

11 Positivt utbytte av sorggruppen Hele 55 % oppga at utbyttet i svært stor eller nokså stor grad hadde vært positivt Å møte andre etterlatte som virkelig forstår, og som en kan identifisere seg med, oppga de fleste informantene som viktigste erfaring fra sorggruppen Det som bidro mest til utbyttet av sorggruppen var de andre deltakerne (72 %), lederne (53 %), gruppens innhold (25 %) og gruppens filosofi (7 %) Hele 81 % oppga at deres samlede vurdering av sorggruppetilbudet var svært bra eller bra, og kun 8 % svarte at tilbudet var nokså dårlig eller dårlig

12 Du sitter sammen med helt fremmede mennesker og snakker om det vanskeligste i livet ditt. Og allikevel føltes det helt riktig. Det er min opplevelse. Mann, mistet sønn i selvmord

13 Gruppens utforming og sammensetning er av betydning Viktig for mange etterlatte å delta i grupper der deltakerne har mest mulig lik erfaringsbakgrunn Målsettingen om at gruppene skal være homogene kan være vanskelig å oppnå, spesielt på mindre steder danner heterogene grupper for å kunne gi et tilbud Likemannsgrupper Kan være både positivt og negativt

14 De fleste men ikke alle - har positivt utbytte av sorggruppedeltakelse Kun 5 % svarte at de til en viss grad eller i nokså stor grad hadde hatt et negativt utbytte av deltakelsen i sorggruppe, og ingen svarte at utbyttet i svært stor grad var negativt Likevel noen negative erfaringer Gruppen tilfredsstilte ikke behov eller forventninger Dårlig struktur og organisering Svakt lederskap Noen deltakere som brukte mye tid og dominerte gruppen Stor forskjell mellom deltakerne og deres tapsopplevelser Andre deltakere hadde for kompliserte reaksjoner til å delta i sorggruppe

15 Hva kan sorggrupper ikke gi? Viktig at etterlatte får god informasjon om hva de kan og ikke kan få hjelp til i sorggruppen Etterlatte med kompliserte sorgreaksjoner Inntakssamtaler/screening på forhånd Må ikke være redd for å henvise videre dersom etterlatte har problemer som de ikke kan få støtte for i en sorggruppe

16 Deltakere med forlengede sorgreaksjoner (PGD) PG-13 ble brukt for å måle deltakernes skåre på PGD (Prolonged Grief Disorder) Diagnoseverktøy for å kartlegge forlengede sorgreaksjoner Målet med analysene var å se om de som oppfylte kriteriene for PGD skilte seg fra de andre deltakerne i erfaring og tilfredshet med gruppene For å oppfylle PGD må 5 kriterier tilfredstilles 1. kriterium (Hendelse): Må ha mistet en nær person 2. kriterium (Separasjonsubehag): Opplevelse av lengsel minst daglig 3. kriterium (Varighet): Dette må ha vart i minst 6 mnd etter tapet 4. kriterium (Kognitive, emosjonelle og atferdsmessige symptomer): Disse må oppleves minst daglig 5. kriterium (Funksjon): Opplevelse av betydelig svekket funksjon enten sosialt, yrkesmessig eller på andre viktige områder

17 Ca halvparten av de som deltok i vår studie oppfylte ett eller flere av kriteriene for PGD 22 etterlatte (9 % av totalutvalg) oppfylte alle kriteriene De som oppfyller alle kriteriene for PGD hadde en gjennomsnittlig skåre på positiv effekt på livskvalitet, og tilfredshet som lå lavere enn de andre deltakerne Alt i alt tyder resultatene på at de som sliter mest med symptomer på forlengede sorgreaksjoner er de som har de minst positive erfaringene med gruppene

18 Tilfredshet med sorggruppen Deltakere som ikke oppfyller alle kriteriene for PGD Deltakere som oppfyller alle kriteriene for PGD

19 Sammenheng mellom forventinger og tilfredshet med gruppen 44 % av deltakerne hadde forventninger på forhånd om hvilket utbytte de ville få av sorggruppedeltakelsen 64 % av disse følte at forventningene ble innfridd Dersom man hadde forventninger på forhånd forklarte dette svært mye av utbyttet og tilfredshet med deltakelsen De som hadde forventninger som ble innfridd hadde stor grad av positivt utbytte og høy tilfredshet med deltakelsen, og høy grad av fullførelse For de som hadde forventninger på forhånd kunne 78 % av variasjonen i tilfredshet med sorggruppen forklares med om forventningene deltakerne hadde ble innfridd

20 Tilfredshet med sorggruppen Deltakere som har innfridde forventninger

21 Tilfredshet med sorggruppen Deltakere som ikke har innfridde forventninger

22 Forventinger og implikasjoner for praksis Hva skyldes det at enkelte deltakere har uinnfridde forventninger? Usikkerhet på hva gruppen kan tilby og hva en kan forvente Fordommer og forutinntatthet Urealistiske krav og ønsker Dersom gruppenes innhold er tydeligere for deltakerne før oppstart, vet de hva de kan forvente seg Og er lederne i større grad er klar over hvilke forventninger og behov deltakerne har, vil også gjennomføringen av gruppene i størst mulig grad bli som deltakerne ønsker og forventer Klar kommunikasjon av innhold og formål for gruppene

23 Hvordan nå ut til etterlatte? Vanskelig å rekruttere Lederne sier det er lite interesse for tilbudet og vanskelig å rekruttere på mindre steder Deltakerne sier de ikke vet om tilbudet Tidspunktet og hvorvidt etterlatte tilbys et gruppetilbud kan være avgjørende for om de deltar Over halvparten av lederne oppga at de kontaktet etterlatte, men bare 25 % av deltakerne oppga at de ble kontaktet Må ikke være redd for å ta kontakt med etterlatte, men må være forberedt på å bli avvist! Deltakerne etterlyser også at f.eks. helsepersonell i større grad har kunnskap om hva som finnes av sorggruppetilbud og informerer om dette

24 Deltakernes anbefalinger for gode sorggrupper Informasjon Mer informasjon om hvor man kan finne grupper og hvem som driver dem Mål og struktur må kommuniseres tydelig Organisering Vær tydelig på muligheter og begrensinger for gruppen Viktig med kvalifiserte ledere gjerne samarbeid mellom likemenn og fagfolk Homogene grupper gir mer gjenkjennelse mellom deltakerne Forståelse for at tid for ønsket deltakelse varierer fra etterlatt til etterlatt Innhold Ønsker fast struktur for møtene, men mulighet for å tilpasse til deltakernes ønsker og behov Innholdet må gi håp om å komme videre i livet

25 5 artikler fra prosjektet Publisert: Omfang og betydning av sorggrupper i Norge. Publisert: Tidskrift for Norsk Psykologforening Participants with prolonged grief how do they benefit from grief group participation? Publisert: Omega Kommer: Etterlattes erfaringer med sorggruppetilbud i Norge. Under vurdering: Tidskrift for Norsk Psykologforening Positive and negative experiences from grief group participation. A qualitative study. Under vurdering: Omega Participants recommendations for the ideal grief group. A qualitative study. Under vurdering: Omega

26

27 Håndbok for sorggruppeledere Bruke erfaringene fra Sorggruppeprosjektet til å gi anbefalinger til andre gruppeledere Både ledernes og deltakernes erfaringer

SLUTTRAPPORT - Veileder for sorggruppeledere

SLUTTRAPPORT - Veileder for sorggruppeledere SLUTTRAPPORT - Veileder for sorggruppeledere Prosjektnummer: 2011/3/0271 Virksomhetsområder: Rehabilitering Søkerorganisasjon: Landsforeningen uventet barnedød Forord Våren 2012 fikk Senter for Krisepsykologi

Detaljer

Omfang og organisering av sorggrupper i Norge

Omfang og organisering av sorggrupper i Norge Fagartikkel Vitenskap og psykologi Iren Johnsen Senter for Krisepsykologi, Bergen Kari Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen og Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi,

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?

BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE? BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Fabrikkgaten 5, 5059 Bergen, atle@krisepsyk.no

Detaljer

MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR?

MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR? MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no

Detaljer

SORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.

SORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser. SORG Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no Det er ikke tillatt å reprodusere materialet. Sorgsenteret - et forskningsprosjekt

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Den doble sorgen; besteforeldre i sorg

Den doble sorgen; besteforeldre i sorg Den doble sorgen; besteforeldre i sorg Prosjektnummer: 2011/1/0561 Virksomhetsområde: Forebygging Søkerorganisasjon: Foreningen for hjertesyke barn Prosjekttema: Besteforeldre opplever en dobbel sorg:

Detaljer

ETTERLATTE ETTER UTØYA

ETTERLATTE ETTER UTØYA ETTERLATTE ETTER UTØYA Litteraturhuset Oslo 12.12.14 Kari Dyregrov, professor/forskningsleder Pål Kristensen, seniorforsker Iren Johnsen, stipendiat Atle Dyregrov, seniorforsker Rolf Gjestad, seniorforsker

Detaljer

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH FORMÅL MED EVALUERINGEN Fokus på erfart nytte og verdi for deltakere og fagpersoner Vurdering av suksesskriteterier

Detaljer

Kap. 1 Innledning... 19

Kap. 1 Innledning... 19 Innhold Kap. 1 Innledning... 19 Hva handler boken om?... 19 Nære etterlatte... 20 Sosiale nettverk... 20 Sosial nettverksstøtte... 21 Traumatiske dødsfall... 21 Psykososiale vansker... 21 Bokens grunnlag

Detaljer

Etterlatte ved brå død i Nord-Norge

Etterlatte ved brå død i Nord-Norge Sorg Sorg er er tungt. tungt. Det Det er er ikke ikke bare å glemme Rapport fra forskningsprosjektet Etterlatte ved brå død i Nord-Norge 2 Forord Forskningsprosjektet Etterlatte ved brå og uventet død

Detaljer

LIV LEDERE I VEKST Evaluering av effekter av coaching. Gro Ladegård 1. amanuensis UMB

LIV LEDERE I VEKST Evaluering av effekter av coaching. Gro Ladegård 1. amanuensis UMB LIV LEDERE I VEKST Evaluering av effekter av coaching Gro Ladegård 1. amanuensis UMB Organisering av rapporten 1. Informasjon om prosjektet, og utvalget av ledere og medarbeidere som har deltatt (s.4)

Detaljer

Når livet må gå videre

Når livet må gå videre Når livet må gå videre Forord av Magne Raundalen Denne boken er en gave til deg som ønsker å strekke ut en hånd til hjelp og støtte for en nær person som brått og brutalt har mistet en av sine nærmeste.

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2010/3/0062 Lokal aktivitet Norge rundt Foreningen Vi som har et barn for lite

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2010/3/0062 Lokal aktivitet Norge rundt Foreningen Vi som har et barn for lite Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2010/3/0062 Lokal aktivitet Norge rundt Foreningen Vi som har et barn for lite 1 Forord Prosjektet Lokal aktivitet Norge rundt er gjennomført i henhold til søknaden

Detaljer

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014 Evaluering av Rasker Tilbake «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014 Hva viser forskning om arbeidshelse Det er en sammenheng mellom arbeidsdeltakelse og

Detaljer

Sluttrapport. Parforhold og sorg. Prosjektnummer: 2008/1/0176. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektleder: Trine Giving Kalstad

Sluttrapport. Parforhold og sorg. Prosjektnummer: 2008/1/0176. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektleder: Trine Giving Kalstad Sluttrapport Parforhold og sorg Prosjektnummer: 2008/1/0176 Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektleder: Trine Giving Kalstad Dette prosjektet er finansiert med midler fra 1 Forord Landsforeningen uventet

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2010. Noen funn Seminar i R5 16.04.10 Jan Lervik, Difi

Medarbeiderundersøkelsen 2010. Noen funn Seminar i R5 16.04.10 Jan Lervik, Difi Medarbeiderundersøkelsen 2010 Noen funn Seminar i R5 16.04.10 Jan Lervik, Difi Populasjonen 2591 av 4132 deltok i undersøkelsen 1344 kvinner, 1247 menn 2259 medarbeidere (87%), 332 ledere (13%) Svarprosent:

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

tilsier at vi trenger noe objektivt å forholde oss til. Vi trenger en plan for hvordan vi møter mmu som er i sorg.

tilsier at vi trenger noe objektivt å forholde oss til. Vi trenger en plan for hvordan vi møter mmu som er i sorg. Sorg og sorgarbeid Jeg var invitert til å holde sorgkurs i en by på Østlandet. Alle boetableringer for mennesker med utviklingshemning var innbudt, men en bolig sa nei takk. «Her tar vi ikke sorgene på

Detaljer

Debriefing av helsepersonell

Debriefing av helsepersonell Skandinavisk Akuttmedisin 18.03.2014 Debriefing av helsepersonell Foredragsholder Trond Pedersen Psykiatrisk sykepleier / Klinisk spesialist Sykehuset Innlandet HF avd,. Sanderud sykehus Vidr.utd. HCR-20

Detaljer

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det 1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid

Detaljer

LAVOLLEN DAGAKTIVTETSTILBUD TIL YNGRE

LAVOLLEN DAGAKTIVTETSTILBUD TIL YNGRE LAVOLLEN DAGAKTIVTETSTILBUD TIL YNGRE PERSONER MED DEMENSSYKDOM Presentasjon av evalueringen, 25.10.2016 v/ Sissel Kvam BAKGRUNN FOR EVALUERINGEN Aktivitetstilbudet ble avsluttet som prosjekt i regi av

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer

Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Dagsplan Vanlige

Detaljer

Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan

Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Selvhjelpskonferansen 15. nov. 2012 Ann Christin Nilsen Hva er selvhjelp? Mestring og a sense of

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Hvordan legge grunnlaget for åpenhet og gode samtaler i familien?

Hvordan legge grunnlaget for åpenhet og gode samtaler i familien? Hvordan legge grunnlaget for åpenhet og gode samtaler i familien? Torun M. Vatne Psykologspesialist PhD Kan det være lov er det mulig å si noe sånn til barnet sitt? For å hjelpe bør vi vite: Hva de har

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

Åpent foredrag i lokalsamfunnet

Åpent foredrag i lokalsamfunnet Åpent foredrag i lokalsamfunnet Dr. philos Kari Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen / Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Oslo kari@krisepsyk.no Tema Venner og familie som ressurser for etterlatte Erfaringer

Detaljer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer GRUPPEPROGRAMMET COPP: TRIMBOS INSTITUTT Nederlandsk gruppeprogram gjøre og snakkegrupper

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

«Hør på meg og snakk til meg!»

«Hør på meg og snakk til meg!» Forord (hensikt med rapporten) «Hør på meg og snakk til meg!» Når barn og unge blir pårørende Rapporten beskriver hvorfor vi gikk i gang med prosjektet og hvordan vi har gjennomført det. Dette prosjektet

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010

Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010 Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010 Denne evalueringen er basert på skjema som ble delt ut på siste samling i seminargruppene på Aorg101 i uke 16. Alt i alt er det 28 studenter av til sammen

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Sorg og Tap. HMS- dagen 2014. Marianne Lütcherath 21.1.2014

Sorg og Tap. HMS- dagen 2014. Marianne Lütcherath 21.1.2014 Sorg og Tap HMS- dagen 2014 Marianne Lütcherath 21.1.2014 Hva er tap? Mor eller far som dør? Ektefellen som dør? Hva med å miste kjæledeggen? Jobben? Hjemmet sid? Bilen? Friheten? Studieplassen? Førerkortet?

Detaljer

Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Notat Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen 2010 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For å nå målsettingene om rask bosetting

Detaljer

«En litteraturstudie om barn, sorg og sorggrupper»

«En litteraturstudie om barn, sorg og sorggrupper» «En litteraturstudie om barn, sorg og sorggrupper» Hvordan kan sorggrupper hjelpe barn til å leve med tapet av en nær person? Kandidatnummer: 5053 VID vitenskapelige høgskole, Diakonhjemmet, Oslo Bacheloroppgave

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

SORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust

SORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust SORG OG SYKDOM - HÅP Kildehuset 20.01.2017 Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust 1 HVA ER SORG? Sorg er et begrep, men sorgen bærer den enkeltes historie med seg Sorg oppleves individuelt Sorg kan forstås

Detaljer

Pasienters og legers opplevelse av å bruke «Eir» et dataverktøy for symptomkartlegging hos kreftpasienter (En kvalitativ studie)

Pasienters og legers opplevelse av å bruke «Eir» et dataverktøy for symptomkartlegging hos kreftpasienter (En kvalitativ studie) 1 Pasienters og legers opplevelse av å bruke «Eir» et dataverktøy for symptomkartlegging hos kreftpasienter (En kvalitativ studie) Stine Marie Sundt-Hansen smsundth@stud.ntnu.no 2 Bakgrunn for studien

Detaljer

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene Målgruppeundersøkelsen -svar fra elevene Tyrili FoU Skrevet av Tone H. Bergly August 2016 Innholdsfortegnelse 1. Formålet med undersøkelsen... 3 2. Elevene i Tyrili... 3 2.1 Kjønn, alder og enhet 3 2.2

Detaljer

HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD

HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE 2013 LIVSKRISEHJELPEN BERGEN LEGEVAKT

BRUKERUNDERSØKELSE 2013 LIVSKRISEHJELPEN BERGEN LEGEVAKT BRUKERUNDERSØKELSE 2013 LIVSKRISEHJELPEN BERGEN LEGEVAKT 1 Innholdsfortegnelse 1.0 INTRODUKSJON OG METODE... 3 2.0 RESULTATER... 4 2.01 Demografiske data på utvalget i undersøkelsen... 4 2.02 Henvendelsesårsaker...

Detaljer

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver Kognitiv terapi og Sinnemestring Et behandlingstilbud til voldsutøver Behandlingens målsetting Innlæring av alternative mestringsmåter Å gi voldsutøver en forståelse av at volden er funksjonell/ formålstjenlig

Detaljer

2 + 2 = 5. «What children to together today, they can do alone tomorrow.» L. Vygotsky, 1934

2 + 2 = 5. «What children to together today, they can do alone tomorrow.» L. Vygotsky, 1934 2 + 2 = 5 «What children to together today, they can do alone tomorrow.» L. Vygotsky, 1934 Rådgiverståsted: Elevene ER der i mengder! Elevene har RETT til (individuell) veiledning Vi har en forskrift som

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Ivaretakelse av etterlatte forebygging av selvmord

Ivaretakelse av etterlatte forebygging av selvmord Ivaretakelse av etterlatte forebygging av selvmord Verdensdagen for selvmordsforebygging Bergen - 10.09.07 Dr. philos Kari Dyregrov Senter for Krisepsykologi / Nasjonalt folkehelseinstitutt www.krisepsyk.no

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15

Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15 Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15 Historikk- erfaringer 1990-2014: «Barn i krise», «Krisehjelpen», «Psykososialt kriseteam». Felles med HeRe siden 2011. Noen faste

Detaljer

Ivaretakelse av vitner i 22. juli-saken

Ivaretakelse av vitner i 22. juli-saken Ivaretakelse av vitner i 22. juli-saken Publisert fra 21.05.2012 til 15.08.2012 35 respondenter (35 unike) 2. Alt i alt, hvordan opplevde du å være vitne i denne saken, i forhold til de forventningene

Detaljer

Sluttrapport. Skolebarn og sorg. Tema: Opptrykk av informasjonshefte om barns sorg med veiledning i hvordan hjelpe barna til å mestre sorgen

Sluttrapport. Skolebarn og sorg. Tema: Opptrykk av informasjonshefte om barns sorg med veiledning i hvordan hjelpe barna til å mestre sorgen Sluttrapport Skolebarn og sorg Tema: Opptrykk av informasjonshefte om barns sorg med veiledning i hvordan hjelpe barna til å mestre sorgen Prosjektnummer: 2011/1/0465 Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektleder:

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

De Utrolige Årenes VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDERE 5/2017

De Utrolige Årenes VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDERE 5/2017 Norsk versjon 6/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer De Utrolige Årenes VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDERE 5/2017 DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter DUÅ-veieldning med gruppeledere innen

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE 2016

BRUKERUNDERSØKELSE 2016 BRUKERUNDERSØKELSE 2016 Innhold 1 Oppsummering... 3 2 Innledning... 3 1 Opplegg og metode... 3 2 Utvalg... 4 3 Svarprosent/respondentene... 4 Kommentarer til resultatene... 5 1 Kjennskap og erfaring om

Detaljer

Søskenprosjektet. Å vokse opp som søsken til barn med en sjelden funksjonsnedsettelse

Søskenprosjektet. Å vokse opp som søsken til barn med en sjelden funksjonsnedsettelse Søskenprosjektet Å vokse opp som søsken til barn med en sjelden funksjonsnedsettelse Torun M. Vatne¹, Krister Fjermestad¹, Svein Mossige², Yngvild Haukeland² ¹Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

SORGPLAN FOR TERRÅK SKOLE

SORGPLAN FOR TERRÅK SKOLE Side 1 av 8 SORGPLAN FOR TERRÅK SKOLE Side 2 av 8 Viktige telefonnummer Innhold Oversikt over materiell i kriseboks - Cd-er med aktuell musikk - duker - stearinlys - lysestaker - sanger (tekster, noter)

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014 Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation

Detaljer

AUDIT: P-PILLER. Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen. På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø

AUDIT: P-PILLER. Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen. På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø AUDIT: P-PILLER Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø Hva er en audit? Audit er en revisjon Klinisk audit er en kvalitetsforbedrene

Detaljer

På en skala fra 1 til 6

På en skala fra 1 til 6 På en skala fra 1 til 6 Brukerpartnernes erfaring med FME FME-kontaktmøte oktober 213 Tone Ibenholt Egenvurdering fra brukerpartnerne Vurdering av utbyttet av å være partner i et FME Både bedriftspartnere

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE etter selvmord Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid De unge sliter med psykososiale, eksistensielle og relasjonelle vansker De unge trenger og ønsker støtte

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

BAKGRUNN FOR PROSJEKTET

BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Hvem er vi? Solveig Wallann Pedagogisk leder i Åpen barnehage Mange års erfaring fra barnehage Opplæring i DUÅ for barnehager, ICDP foreldreveileder Førskolelærer med videreutdanning i spes. ped og forebyggende

Detaljer

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen Du var for kort tid siden registrert som nærmeste pårørende til en pasient i vår intensivavdeling. Vi forstår at dette var

Detaljer

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Sverre Varvin og Marianne Opaas NKVTS JUBILEUMSSEMINAR, 19. november 2014: Et bedre liv for flyktninger i Norge

Detaljer

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr /RBM9604 Sammen i tøffe tider Foreningen Vi som har et barn for lite

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr /RBM9604 Sammen i tøffe tider Foreningen Vi som har et barn for lite Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2013-3-370 2014/RBM9604 Sammen i tøffe tider Foreningen Vi som har et barn for lite 1 Forord Prosjektet Sammen i tøffe tider ble gjennomført etter planen, som en

Detaljer

Små barn i risiko. - styrket kompetanse hos pedagogisk personale. Charlotte U Johannessen Bærum kommune 2016

Små barn i risiko. - styrket kompetanse hos pedagogisk personale. Charlotte U Johannessen Bærum kommune 2016 Små barn i risiko - styrket kompetanse hos pedagogisk personale Charlotte U Johannessen Bærum kommune 2016 Presentasjon av videreutdanningen Tittel: Små barn i risiko- styrket kompetanse hos pedagogisk

Detaljer

En aktivitetsleir for ungdom med epilepsi. Rapport

En aktivitetsleir for ungdom med epilepsi. Rapport Overvinn epilepsiens makt, bli mer aktiv! En aktivitetsleir for ungdom med epilepsi. Rapport 2013 1 Forord Helse og rehabiliteringsprosjektet (M)aktiv, en aktivitetsleir, ble arrangert i løpet av februar

Detaljer

Erfaring og forsking

Erfaring og forsking Erfaring og forsking Barn og ungdom som pårørende 2010 Tone Gjelsvik Sellevold, rådgjevar Kreftforeningen Nordfjord 18. oktober 2016 Tone Gjesvik Sellevold 18.10.2016 Mykje å tenkje på Kven skal ta seg

Detaljer

Mennesker med utviklingshemning

Mennesker med utviklingshemning Utviklingshemning i og sorg Sissel Bøcmann Mennesker med utviklingshemning Utviklingshemmede er en uensartet gruppe. Ulikt kognitivt nivå, men livserfaring Kognitiv svikt betyr ikke at vedkommende ikke

Detaljer

Ungdom som etterlatte ved selvmord

Ungdom som etterlatte ved selvmord Ungdom som etterlatte ved selvmord - hvilken støtte tte og hjelp ønsker de? 5. nasjonale konferanse om selvmordsforebygging Lillehammer 10. mai 2007 Dr. philos Kari Dyregrov Senter for Krisepsykologi,

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

Sluttrapport. Prosjektnummer: 2009/1/0479. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektleder: Trine Giving Kalstad

Sluttrapport. Prosjektnummer: 2009/1/0479. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektleder: Trine Giving Kalstad Sluttrapport Prosjektnummer: 2009/1/0479 Opptrykk av brosjyren Parforhold og sorg ved tap av barn; En informasjonsbrosjyre for foreldre som har mistet barn med hovedfokus på samliv, seksualitet og sorg.

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

FAGBOKHANDELEN PÅ HØGSKOLEN I MOLDE HAR SKIFTET NAVN. har blitt til BOK. Åpent mandag - fredag 9-16 torsdag 9-18 BRUK DIN LOKALE FAGBOKHANDEL

FAGBOKHANDELEN PÅ HØGSKOLEN I MOLDE HAR SKIFTET NAVN. har blitt til BOK. Åpent mandag - fredag 9-16 torsdag 9-18 BRUK DIN LOKALE FAGBOKHANDEL ATLE DYREGROV Sorg og traumer BOK Fagbokhandelen på Høgskolen i Molde Postboks 2110 6402 MOLDE Britvegen 2 Tlf.: 71 21 41 91 6411 Molde Fax: 71 21 41 80 www.simoldebok.no simoldebok@himolde.no FAGBOKHANDELEN

Detaljer

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier Sosiale medier Publisert fra 19.10.2009 til 02.11.2009 826 respondenter (1 unike) 1. Din alder: 1 Under 15 0,0 % 0 2 15-19 3,9 % 32 3 20-24 11,7 % 97 4 25-29 22,0 % 182 5 30-39 36,2 % 299 6 40-49 18,4

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Behandlingsresultater, etterundersøkelse 12 mndr og brukerundersøkelse 2009, Hernes Institutt

Behandlingsresultater, etterundersøkelse 12 mndr og brukerundersøkelse 2009, Hernes Institutt 1 Behandlingsresultater, etterundersøkelse 12 mndr og brukerundersøkelse 29, Hernes Institutt 1.: PASIENTGRUNNLAGET 1.1: Innledning 1.2: Aldersammensetning 1.3: Geografisk fordeling av pasientgrunnlaget

Detaljer

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer