RAPPORT FOR utprøving i faget utdanningsvalg. aase.bergmann@bergen.kommune.no

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "RAPPORT FOR 2011. - utprøving i faget utdanningsvalg. aase.bergmann@bergen.kommune.no"

Emilie Aas
8 år siden
Visninger:

1 RAPPORT FOR utprøving i faget utdanningsvalg aase.bergmann@bergen.kommune.no

2 Rapport for 2011 INNHOLD: 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Målsetting for prosjektet 3. Aktiviteter for å oppnå målsetting 4. Oppnådde resultat a. Utprøving på videregående skole b. Oppnådde resultat Fagdag i bedrift 5. Beskrivelse av metode a. Utprøving på videregående skole b. Oppnådde resultat Fagdag i bedrift 6. Sterke / Svake sider ved prosjektet 7. Publisitet/ presse/ erfaringsspredning 8. Videre oppfølging 9. Vedlegg Prosjektnummer Prosjektets navn: Ka vil DU bli? utprøving i faget utdanningsvalg Skrevet av Aase Bergmann Januar 2012

Utprøving på videregående skole b. Oppnådde resultat Fagdag i bedrift 6. Sterke / Svake sider ved prosjektet 7.

3 1. Bakgrunn for prosjektet Det er en utfordring for ungdomsskolene å gjennomføre utprøving av utdanningsprogram på egen skole på en fullgod måte. Dette bunner blant annet i at faget utdanningsvalg først kom inn i lærerutdanningen høsten Ungdomsskolene er heller ikke utstyrt med tanke på undervisning knyttet til kompetansemål i den videregående opplæringen. Organisering av elever er også en utfordring, når undervisningen skal legges opp i forhold til den enkelte elevs interesser. 2. Målsetting for prosjektet Målet er å øke kvaliteten på undervisningen i faget og bistå skolene med arbeidet med å tilrettelegge opplæringen i tråd med kunnskapsløftet. Det er en særlig utfordring for skolene å oppfylle læreplanens krav om at 60 % av opplæringen i utdanningsvalg skal være praktisk utprøving av videregående skoles utdanningsprogram. For å få dette til er skolene avhengige av samarbeid med eksterne aktører, så som bedrifter og videregående skoler. Det er krevende for den enkelte skole både å inngå avtaler og å følge opp samarbeid. Gjennom prosjektet ønsker man å oppnå effektivisering og kvalitetssikring av dette arbeidet. 3. Aktiviteter for å oppnå målsetting Det skal utvikles samarbeidsmodell som gir alle elever i Bergen kommune mulighet til å prøve ut selvvalgt utdanningsprogram, både i bedrift og på videregående skole. Det skal etableres samarbeid med videregående skoler om at de tar imot interesserte elever og lar dem prøve ut selvvalgt utdanningsprogram. Det skal etableres og vedlikeholdes avtaler med bedrifter om at de arrangerer Fagdager for interesserte elever.

Ungdomsskolene er heller ikke utstyrt med tanke på undervisning knyttet til kompetansemål i den videregående opplæringen.

4 4. Oppnådde resultat a. Utprøving på videregående skole Da prosjektet startet i januar 2011 hadde skolene i Arna og Åsane bydeler organisert samarbeid om utprøving på videregående skole. Andre skoler i Bergen hadde sporadisk samarbeid om utprøving. Dette gav til sammen 30 % av elevene på 10. trinn utprøving på videregående skole i løpet av skoleåret -10/-11. I løpet av våren 2011 etablerte vi samarbeid mellom begge skoleslag om utprøving av selvvalgt utdanningsprogram for elever på samtlige skoler med ungdomstrinn i Bergen. Dette resulterte i at 92 % av elevene på 10. trinn fikk utprøving på videregående skole i løpet av skoleåret -11/- 12. Tabellen viser hvordan utprøving på videregående skole fordeler seg i de ulike bydelene, sammenholdt med antall elever Utprøving i -10/-11 Utprøving i -11/-12 Totalt elevtall Bergenhus Årstad Fana Ytrebygda Fyllingsdalen Laksevåg Arna Åsane

I løpet av våren 2011 etablerte vi samarbeid mellom begge skoleslag om utprøving av selvvalgt utdanningsprogram for elever på samtlige skoler med ungdomstrinn i Bergen.

5 b. Oppnådde resultat Fagdag i bedrift Da prosjektet startet i januar 2011 hadde alle skolene med ungdomstrinn i Bergen samarbeid med eksterne aktører så som private bedrifter, offentlige virksomheter, opplæringskontor og andre utdanningsinstitusjoner om at elever fikk komme på Fagdag innen for yrker som elevene var interesserte i. I løpet av 2010 fikk 1853 elever på 9. trinn praktisk utprøving av et yrke gjennom konseptet Fagdag i bedrift. I 2011 økte vi antall avtaler med private bedrifter, offentlige virksomheter, opplæringskontor og andre utdanningsinstitusjoner slik at 3138 elever på 9. trinn praktisk utprøving av et yrke gjennom konseptet Fagdag i bedrift. I Bergensskolen er det ca 3000 elever pr kull, dette betyr at i løpet av 2011 hadde vi flere plasser disponibel på Fagdager i bedrift enn antall elever. Derfor fikk noen elever delta på flere Fagdager i bedrift og dermed prøve ut flere yrker som de er interesserte i. Tabellen viser hvordan Fagdager i bedrift fordeler seg i de ulike bydelene, sammenholdt med antall elever Antall elever Arna Åsane Bergenhus Årstad Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda 5. Beskrivelse av metode a. Utprøving på videregående skole Vi har utviklet modell for utprøving på videregående skole etter disse prinsippene Bydelsvis samarbeid, begge skoleslag, planlegging og evaluering Én utprøvingsdag pr elev på 10. trinn Alle elever på hver u-skole ut samme dag Lærere følger en navngitt gruppe elever, gjerne fra flere u-skoler Alle elever skal få utprøving i første eller andrevalget. Erfaring viser at utprøving av 3. valget er uheldig. U-skolene gjør egne avtaler direkte med vg-skolene for elever med spesielle behov Retningslinjene som Bergen kommune og Hordaland Fylkeskommune er enige om er førende for arbeidet. Internettverktøyet som Senter for Yrkesrettleiing har utviklet benyttes ved innsøkning til utprøvingsdager og fordeling av elever.

trinn praktisk utprøving av et yrke gjennom konseptet Fagdag i bedrift.

6 b. Fagdag i bedrift Fagdager i bedrift legges opp rundt disse elementene Fagdagene i bedrift bygges opp rundt disse elementene Informasjon om yrker, utdanningsveier og foretrukne personlige egenskaper Demonstrasjon fagfolk utfører arbeidsoppgaver, med forklaring Utprøving praktiske øvelser tilpasset alder og forkunnskaper Skolene møtes bydelsvis 2-3 ganger i halvåret. Da går man igjennom innhold i Fagdagene i forkant og evaluerer Fagdagene i etterkant. Elevene får informasjon om Fagdager i undervisningen i Utdanningsvalgstimene. Informasjonen legges også på Its learning, slik at elevene kan fordype seg i det de synes er interessant. Informasjon om Fagdagene legges etter hvilket utdanningsprogram de naturlig hører inn under. Elevene søker om å få delta. Grupper av elever settes sammen fra flere skoler. På hver Fagdag blir elevene fulgt av en lærer/ rådgiver, dette går på omgang mellom skolene. Navneliste på elevene og kontaktopplysninger på den aktuelle lærer og kontaktperson på bedriften sendes til bedriften og skolene ca en uke før Fagdag skal gjennomføres. Elevene har forberedelsesoppgaver, spørsmål de skal finne svar på i løpet av Fagdagen og presentasjon for medelever i etterkant. 6. Sterke / svake sider ved prosjektet Sterke sider ved prosjektet Prosjektet er organisert med tanke på at det skal være håndterbart for alle parter. Bedriftene/ videregående skoler får færre og mer systematiserte henvendelser Ressursene som bedriftene/ videregående skoler bruker blir kanalisert til interesserte elever Bedriftene/ videregående skoler får kontakt med ungdom tidlig Elevene får bedre grunnlag til å ta kunnskapsbasert valg av videregående utdanning Elevene får gjennomføre og dokumentere arbeidsoppgaver knyttet til valgte utdanningsprogram Elevene får prøve ut yrker/ utdanningsprogram i tråd med egne interesser Skolene får innhold i faget utdanningsvalg med faglig høy kvalitet Skolene får et bredt spekter av utprøvingstilbud til elevene Skolenettverket som er etablert effektiviserer arbeidet og skolene deler erfaring Lærere får økt kompetanse om arbeidsliv generelt og enkelte yrker spesielt Bruk av IKT- verktøyet til Senter for Yrkesrettleiing effektiviserer søknad og fordeling av elever til utprøvingsdager på videregående skole En samlet utvikling og organisering av samarbeid med eksterne aktører En samlet organisering av samarbeid mellom skolene Svake sider ved prosjektet Prosjektet krever menneskelig oppfølging. På tross av inngåtte Partnerskapsavtaler er man avhengig av den menneskelige relasjon For å sikre at tilbudet går til interesserte elever må lærer bruke tid sammen med elevene Det er tidkrevende å sikre infoflyt til alle berørte parter Sårbart at dette drives av kun én person

Da går man igjennom innhold i Fagdagene i forkant og evaluerer Fagdagene i etterkant. Elevene får informasjon om Fagdager i undervisningen i Utdanningsvalgstimene.

7 7. Publisitet - presse og erfaringsspredning Presseomtale i 2011: Bergens Tidende: 10. februar Hjelper unge å velge yrke 17. april Bestemte seg for yrke som 14-åring 5. juli Åpner døren til arbeidslivet 31. oktober Med hårete mål 14. desember Til himmels med stolpesko Fanaposten: 25. februar Skal hjelpe elever å velge utdanning 12. april Elever fikk smake på snekkerfaget 28. oktober Velsmakende møte med videregående Artikler på bedrifters og videregående skolers hjemmesider Fagtidsskrifter Innlegg på konferanser i 2011: NOOS Landskonferanse (Nettverk for fag-opplæring i Offentlig Sektor) Maritimt Forums rådgiversmaling i Stavanger Hordaland Fylkeskommunes rådgiversamling i Bergen 8. Videre oppfølging Det er ønskelig at dette arbeidet fortsetter. Dette bidrar til å oppfylle at læreplanens mål om utprøving av utdanningsprogram. Med denne arbeidsmetoden kan vi også bidra til at rett elev havner på rett skoleplass. Dermed også bidra til redusert frafall på videregående skole. 9. Vedlegg 8 vedlegg - artikler fra Bergens Tidende og Fanaposten

april Elever fikk smake på snekkerfaget 28.

Like dokumenter

Informasjon om plan for SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV i Askøy kommune

Informasjon om plan for SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV i Askøy kommune Askøymodellen - Bakgrunn Kommunestyret i Askøy fattet i forbindelse med behandling av Budsjett for 2009, følgende vedtak, som ble fulgt