Vi takker lærerne, skolene og alle andre involverte for et godt samarbeid.

Transkript

1 Tiltaksplan for programfag innen fremmedspråk Sluttrapport I denne rapporten oppsummerer vi arbeidet med Tiltaksplanen for programfag innen fremmedspråk i perioden til Tiltaksplanens mål har vært å øke antall elever som velger fremmedspråk som programfag i videregående opplæring. Planen, som besto av i alt 18 ulike tiltak 12, ble publisert i 2009 og kan lastes ned fra senterets nettside. 3 Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen har i oppdrag fra Utdanningsdirektoratet stått for gjennomføring av planen. Når det gjelder de tre store fremmedspråkene fransk, spansk og tysk har vi valgt å konsentrere oss om nivå III, altså det fordypende programfaget på Vg3. I tillegg har vi arbeidet for å utvide tilbudet i mindre underviste språk som arabisk, kinesisk og russisk. Tilgjengelig statistikk viser at antall elever med fremmedspråk har økt merkbart i perioden til , både på nivå I i ungdomsskolen og på nivå II og III i videregående opplæring. Faktorer som kan ha bidratt til denne økningen er tiltaksplanen i seg selv, men også spanskfagets store popularitet blant elevene, innføringen av tilleggspoeng for fremmedspråk som programfag ved opptak til høyere utdanning samt en rekke mindre endringer i tilbudsstrukturen i skolen. I det følgende beskriver vi kort og gruppevis arbeidet med de enkelte tiltakene. Vi avslutter med en rekke anbefalinger for arbeidet med å styrke fremmedspråk i skolen framover. Vi takker lærerne, skolene og alle andre involverte for et godt samarbeid. Halden, februar 2015 R. Steinar Nybøle Gerard Doetjes senterleder seksjonsleder 1 Vi har av kapasitetsgrunner valgt se bort fra tiltak 3, som gjaldt kartlegging av læreres behov for etter- og videreutdanning. 2 Tiltak 13, som gjaldt bruken av engelsk i ikke-språkfag («CLIL»), har blitt skilt ut i en tidlig fase av arbeidet med tiltaksplanen. Resultatene fra dette prosjektet har blitt publisert i Svenhard, B.W. (2012). CLIL engelsk og fremmedspråk i andre fag (Fokus på språk, 28). Halden, Fremmedspråksenteret. 3 Se

2 Overordnet mål: økte elevtall på nivå I, nivå II og nivå III (jf. tiltak 1) Tilgjengelig statistikk viser at elevtallene for fremmedspråk har økt over hele linjen i perioden til , jf. notatene lagt ut under «Statistikk og analyse» på senterets nettside 4 : Andelen elever som velger fremmedspråk på nivå I på 8. trinn har økt fra 73% i til 77% i og 78% i Økningen gjelder særlig tysk. Tallet på elever som bytter fra fremmedspråk til fordypning eller arbeidsliv, har samtidig gått ned. Dette betyr at flere elever enn tidligere nå har muligheten til å fortsette med fremmedspråk på nivå II når de begynner på studieforberedende utdanningsprogram. Tallet på elever som fortsetter med fransk, spansk eller tysk på nivå II på Vg1 og Vg2 (studieforberedende utdanningsprogram), har økt fra under i til over i Dette betyr at flere elever nå enn tidligere har forutsetningene til å fortsette med fremmedspråk som programfag på nivå III på Vg3. Økningen er størst for spansk, som før var lite utbredt på ungdomstrinnet. Tallet på elever som fortsetter med fremmedspråk som programfag på nivå III på Vg3 har økt fra rundt 300 i til rundt 1250 i og rundt 1200 i Det er store regionale forskjeller med hensyn til valg av språkfag. Antall skoler som tilbyr andre fremmedspråk enn fransk, spansk eller tysk, har blitt utvidet, men er fortsatt for lavt til å kunne gi store, synlige utslag på elevstatistikken. Antall elever som har kinesisk som felles- eller programfag i videregående skole, har økt fra rundt 150 i til rundt 400 i Delmål 1: kartlegging av elevenes valg av språkfag (jf. tiltak 2 og 9) Vi har i løpet av prosjektperioden undersøkt nærmere hvordan videregående skoler organiserer fagvalget og hvordan elevene opplever språkvalgprosessen. 5 I tillegg har vi bedt en ekstern forsker om å se nærmere på nytteverdien av gode språkferdigheter i offentlig sektor. 6 Disse to kartleggingene dannet sammen med to tidligere undersøkelser av språkvalgprosessen i ungdomsskolen 7 og språkfagenes nytteverdi i privat sektor 8 grunnlaget for selve arbeidet med rekrutteringen til de ulike fremmedspråkfagene i skolen. Dette betyr at vi har valgt en strategi som bevisst ikke bare bygger på dannelsesargumentet, men også på den konkrete nytteverdien av praktiske ferdigheter i flere språk (óg av språklig og kulturell dannelse) i arbeidslivet. Delmål 2. Økt samarbeid mellom skoler Økt samarbeid om språktilbudet mellom skolene har vært en viktig nøkkel i arbeidet med å øke antall elever med fremmedspråk som programfag. Allerede tidlig i prosjektperioden viste det seg at de fleste skolene ikke så seg i stand til å holde liv i et nivå III-tilbud med små elevgrupper i de 4 Se 5 Doetjes, G. og Vold, E.T. (2012): Valg av fremmedspråk i videregående opplæring en kartlegging (Fokus på språk, 29). 6 Hellekjær, G.O. (2010): Språkmakt og avmakt. Bruk av og behov for fremmedspråk i statsforvaltningen (Fokus på språk, 25). 7 Doetjes, G. og Ryen, E. (2009): Språkvalg på ungdomsskolen (Fokus på språk, 16). 8 Hellekjær, G.O. (2007): Fremmedspråk i norsk næringsliv engelsk er ikke nok (Fokus på språk, 3).

3 tre vanligste fremmedspråkene fransk, spansk og tysk. Dette resulterte i at Vg2-elevene som faktisk ønsket å fortsette med fremmedspråk på Vg3 gjerne en liten håndfull per språk per skole, måtte bli skuffet. Noen videregående skoler i de store byene har hele tiden hatt nok søkere til å opprettholde tilbudet, enten for egen regning eller i samarbeid med en eller flere naboskoler. Utdanningsetaten i Oslo koordinerer et bydekkende tilbud i en rekke «mindre underviste» fremmedspråk som japansk og koreansk på ettermiddags-/kveldstid. Østfold fylkeskommune var i den første regionen som bestemte seg for å samkjøre tysk III-tilbudet for elevene på de ulike videregående skolene i fylket. Det ble valgt en modell med nettbasert skriftlig undervisning kombinert med muntlig oppfølging på elevenes egen skole. På dette viset kunne kostnadene for den enkelte skole bli redusert, noe som gjorde det mulig å tilby tysk III også på de skolene hvor bare et fåtall elever ønsket å fordype seg i tysk. Modellen ble året etter utvidet til også å omfatte fransk og spansk III, og senteret begynte samtidig med å informere om Østfold-modellen (og andre tilbudsmodeller) i de fylkene og regionene som viste sin interesse. Antall skoler med tilbud om nivå III økte som resultat av dette sterkt, noe som la grunnlaget for den sterke økningen i elevtallene som vi ser i og Tilbudet er i dag ennå ikke fullt utbygd, og det er fortsatt potensial for å øke antall skoler som deltar i regionale eller fylkeskommunale samarbeidsmodeller. Samtidig ser vi at flere av fylkene som har fått i gang nivå III-undervisning på dette viset er i ferd med å vurdere om de skal gå bort fra systemet med kombinert nettbasert skriftlig og lokal muntlig undervisning; de første fylkene (bl.a. Vestfold) har allerede bestemt seg for å tilby nettbasert skriftlig óg muntlig undervisning. Delmål 3. Rekruttering på alle nivåer (jf. tiltak 4, 8, 10, 14, 15, 16) En av forutsetningene for å kunne øke antall elever med programfag på nivå III i Vg3 har vært at flere elever velger et fremmedspråk på nivå I i ungdomsskolen og fortsetter med samme språk på nivå II i Vg1 og Vg2. Elever som ikke velger fremmedspråk i ungdomsskolen og elever som bytter språk når de begynner på studieforberedende utdanning, har ikke mulighet til å velge nivå III. Vi har derfor valgt også å inkludere ungdomsskolen i rekrutteringsarbeidet. Vi har i løpet av prosjektperioden laget et nettsted hvor elever kan informere seg om språkene de kan velge, se sprakvalg.no (bokmål) og sprakval.no (nynorsk). Nettstedet, som inneholder informasjonstekster og noen korte videosnutter, er koblet sammen med en Facebook-, Twitterog Instagram-account for å nå ut til flest mulig elever. Vi har samtidig revidert fanen «Språkvalg» på vår egen nettside. Her har vi lagt ut informasjon om språkvalg for rådgivere og andre som er involvert i fagvalgprosessen i skolen. Etter at forskriften til opplæringsloven ble endret har vi laget nye utgaver av språkvalgbrosjyrene for elever og rådgivere. Det er separate brosjyrer for ungdomsskolen og for videregående opplæring, og brosjyrene er tilgjengelig på bokmål og nynorsk. Vi har også revidert infoheftene for fransk, spansk, russisk og tysk samt publisert nye informasjonshefter for antikkens språk/kultur, arabisk, italiensk, japansk og kinesisk. Disse brosjyrene og heftene kan bestilles gratis gjennom vårt bestillingstorg, og de inngår i informasjonspakkene som vi sender ut til rådgivere i skolen, både i forbindelse med det årlige fagvalget og i forbindelse med språkdagen i september.

4 Utover dette har vi deltatt på skolemesser, i samarbeid med representanter for næringslivet arrangert dagsseminarer for rådgivere og satt sammen et flerspråklig infoteam som har besøkt nivå II-grupper på skoler rundt omkring i landet for å oppfordre til valg av nivå III. Skoler som har ønsket å arrangere lokale rekrutteringsaksjoner og -aktiviteter har hvert år hatt mulighet til å søke senteret om økonomisk støtte. Noen eksempler på slike rekrutteringsaktiviteter er samlet i et eget hefte og på vår nettside. Vi har også støttet utvekslingsorganisasjonene AFS og YFU, som via sine «språkambassadører» har informert om nytteverdien av språkferdigheter. I tillegg har vi sammen med SIU utgitt en infobrosjyre om mulighetene til å dra til utlandet som skoleelev, Ut i verden! 9 Delmål 4. Samarbeid om læringsressurser (jf. tiltak 11, 12, 17) Mangelen på gode læringsressurser i perioden rett etter innføringen av Kunnskapsløftet utgjorde et viktig hinder i arbeidet med å (gjen)etablere et nivå III-tilbud på skoler rundt omkring i landet. Vi valgte derfor å satse på utvikling av et sett med tematiske, nokså omfattende undervisningsopplegg for fransk, spansk, russisk og tysk III. Disse oppleggene ble utarbeidet av erfarne lærere og publisert på senterets nettside. (Et av lærebokforlagene har i mellomtiden publisert et eget læreverk for tysk III; et læreverk for fransk III er annonsert for 2015.) I tillegg til temaoppleggene har vi også utviklet flere aktiviteter og opplegg for økt bruk av IKT i fremmedspråkundervisningen. I løpet av prosjektperioden har vi dessuten arrangert fire samlinger for programfaglærere i fremmedspråk («programfagdager»). Målet med disse samlingene har vært å gi lærerne input og mulighet til å diskutere sine erfaringer med programfagundervisningen med hverandre. Overgangen mellom nivå I på ungdomsskolen og nivå II i videregående opplæring oppleves som utfordrende, både fordi det er et tydelig kvalitativt skille mellom kompetansemålene for de ulike nivåene og fordi det er forskjellige undervisningstradisjoner i de to skoleslagene. Vi har derfor lagt ekstra vekt på samarbeidet mellom ungdoms- og videregående skole, og vi har gitt støtte til byer eller regioner som ønsket å opprette egne nettverk for fremmedspråklærere på tvers av skoleslagene og læreplannivåene. Disse skolenettverkene har også fått tilbud om kurs i variert metodebruk i fremmedspråkopplæringen. Delmål 5. Oppstart av nye språktilbud (jf. tiltak 6) Det har til slutt vært et selvstendig mål å øke antall fremmedspråk som tilbys i skolen for å gi elevene flere valgmuligheter. Elevstatistikken viser at andelen elever som velger fremmedspråk henger sammen med bredden i den enkelte skoles tilbud: Jo mer mangfold i skolens språktilbud, jo høyere andel av elevene satser på et fremmedspråk. Vi har i første omgang støttet etableringen av kinesisk på en ungdomsskole i Trondheim (nivå I) og arabisk på en videregående skole i Stavanger (programfag nivå I og II). Støtten innebar full finansiering av tilbudet i tillegg til faglig veiledning. Skolene har til tross for relativt lave elevtall fortsatt med tilbudet også etter at prosjektene ble avsluttet i , og i Trondheim tilbys nå også nivå II på en av de videregående skolene i byen. Erfaringene fra disse to prosjektene, 9 Se

5 som er samlet i en egen utgave av Fokus på språk 10, dannet grunnlaget for det videre arbeidet med etablering av nye språktilbud. Våren 2012 lyste vi ut midler for oppstart av polsk og portugisisk. Det viste seg at det var få søkere til disse to språkene, og det ble bare gitt midler til oppstart av portugisisk på en skole i Arendal. Skolen har nylig bestemt seg for ikke å fortsette med tilbudet etter endt prosjektperiode. Våren 2013 utlyste vi på ny prosjektmidler, denne gangen for et større antall språk. Skolene kunne denne gangen søke om midler til oppstart eller til å undersøke mulighetene for etablering av nye språktilbud. Resultatet av denne utlysningen har blitt oppstart av arabisk på en videregående skole i Bergen og en ungdomsskole i Oslo, japansk på en videregående skole i Fredrikstad, kinesisk på to ungdomsskoler og en videregående skole i Sarpsborg samt russisk på en ungdomsskole i Tromsø. I tillegg har vi gitt midler til Universitetet i Oslo for utvidelse av PPUtilbudet med kinesisk og russisk. Det er for tidlig å kunne si om disse tilbudene vil være varige. En ny utlysning i 2014 har resultert i oppstart av portugisisk (som del av faget Reiseliv og språk) på Trysil vgs. og tegnspråk (for hørende elever) på to videregående skoler i Oslo og Sandefjord. Også her er det for tidlig å kunne si om språkene vil tilbys etter at prosjektene er avsluttet. I forbindelse med etableringen av nye språktilbud har vi i samarbeid med skolene og målspråklandenes ambassader arrangert en rekke aktiviteter for elever (bl.a. i Arendal i 2013 og i Trysil i 2014) samt samlinger for lærere og lærerutdannere (bl.a. i Trondheim i 2011 og i Oslo i 2012). Avslutning Vi anbefaler at senteret fortsetter arbeidet med a) å gi informasjon til elevene om viktigheten av gode ferdigheter i fremmedspråk i tillegg til engelsk og med b) å gi grundig informasjon om valg av språkfag til rådgivere og andre som er involvert i fagvalgprosessen. Disse aktivitetene bør bli integrert i senterets årsplan. For å kunne målrette informasjonen som blir gitt ut råder vi også c) å gjennomføre en ny kartlegging av elevenes valg av språkfag. Teknologien utvikler seg raskt, og de første fylkene/regionene har allerede flyttet all programfagundervisning i fremmedspråk over til nettet. Vi ønsker å søke Utdanningsdirektoratet om midler til et prosjekt som skal undersøke elevers og læreres erfaringer med slik undervisning. 10 Gerard Doetjes (2013): Nye fremmedspråk i skolen - Sluttrapport for kinesisk- og arabiskprosjektene (Fokus på språk, 31). Halden, Fremmedspråksenteret.