Tiltaksplan for programfag innen fremmedspråk

Transkript

1 splan for programfag innen fremmedspråk Halden, mai 2009 Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen

2 splan for programfag innen fremmedspråk Kunnskapsdepartementet har med bakgrunn i St.meld. nr. 23 ( ) Språk bygger broer innført tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning for elever med programfag innen fremmedspråk 1, dette som et første tiltak for å øke rekrutteringen til fagene. Endringene gjelder fra og med studieåret (se rundskriv F-15-08). Vedtaket må sees i sammenheng med strategiplanen for å styrke fremmedspråk i grunnopplæringen, Språk åpner dører (revidert versjon 2007), hvor departementet sier at det er et overordnet mål å bedre ferdigheter i flere fremmedspråk hos elever, lærlinger og lærere i grunnskole og videregående opplæring. I Språk bygger broer varsler Kunnskapsdepartementet også at det skal utarbeides en tiltaksplan for å få flere elever til å velge fremmedspråk som programfag. Kunnskapsdepartementet har bedt Utdanningsdirektoratet om å gi Fremmedspråksenteret i oppdrag å skrive en slik tiltaksplan, som herved legges fram. I læreplanene for fremmedspråk (fellesfag og programfag) er det formulert kompetansekrav på tre nivåer. Fremmedspråkundervisningen i ungdomsskolen er alltid på begynnernivå (nivå I), mens undervisningen i videregående opplæring kan være på nivå I, II eller III. Nivå III tilbys bare som programfag, mens nivå I og II kan tilbys både som fellesfag og som programfag. Elever som har fullført fremmedspråk på ungdomsskolen, og som fortsetter med studieforberedende utdanningsprogram, har to valg: de kan enten fortsette med samme fremmedspråk som fellesfag på nivå II, eller de kan velge et nytt fremmedspråk på nivå I. I begge tilfellene går undervisningen over to år. Elever som ikke har fullført fremmedspråk på ungdomsskolen, har fremmedspråk som fellesfag på nivå I og II over tre år. Programfagene innen fremmedspråk ligger under programområde for språk, samfunnsfag og økonomi, men elever som følger et av de to andre programområdene innenfor utdanningsprogram for studiespesialisering (programområde for realfag og programområde for formgivningsfag) og elever som følger utdanningsprogram for idrettsfag og utdanningsprogram for musikk, dans og drama, kan også velge fremmedspråk som programfag, jf. rundskriv F Få elever, få tilbud Antall elever som velger fremmedspråk i ungdomsskolen har økt etter at Kunnskapsløftet ble innført. Denne økningen må sees i sammenheng med at faget praktisk prosjektarbeid ble avskaffet. I inneværende skoleår har ca. 75% av elevene på 8. trinn enten tysk, fransk, spansk eller et annet fremmedspråk. Tilsvarende tall for 10. trinn er ca. 65%. Selv om det altså er snakk om noe frafall underveis i ungdomsskolen, har ca. 2/3 av elevene hatt fremmedspråk når de begynner i videregående opplæring. Disse elevene må anses for å ha gode forutsetninger for å velge programfag innen fremmedspråk. Likevel er rekrutteringen til disse programfagene for tiden marginal. Tall som Fremmedspråksenteret samlet i februar 2008 med bakgrunn i Vg1-elevers ønsker til valg av programfag til Vg2 (studieforberedende utdanningsprogram) skoleåret , viser at svært få elever ønsker et fremmedspråk som programfag. I alt ønsket ca. 2 3 % av elevene tysk, fransk eller spansk som programfag, langt færre enn de som ønsket internasjonal engelsk. Også faget kommunikasjon og kultur trakk flere elever. Det er ikke kjent hvor mange 1 Denne endringen av opptaksforskriften (jf. rundskriv F-15-08) gjelder fra opptak til studieåret Programfag innen fremmedspråk på nivå I og II vil da gi 0,5 tilleggspoeng, mens elevene får 1,0 tilleggspoeng for nivå III. 2

3 av disse elevene som har fått oppfylt ønskene sine, men det er rimelig å anta at mange skoler har valgt å ikke sette i gang fagene på grunn av de lave påmeldingstallene. Planens inndeling splanen strekker seg over fire skoleår (perioden til ) og omfatter i alt 18 tiltak som sammen skal bidra til å øke rekruttering til programfag innen fremmedspråk. Planen er firedelt (jf. innholdsfortegnelse på neste side): Kartlegging Økt rekrutteringsgrunnlag Økt rekruttering Årlige markeringer Første del, Kartlegging, består av tre tiltak som skal gjennomføres for å skaffe til veie detaljerte opplysninger skolenes fremmedspråktilbud, elevenes valg av fag, informasjon og rådgivning rundt valg av fremmedspråk og behov for etter- og videreutdanning hos lærere som underviser i fremmedspråk som programfag. Opplysningene tjener som et grunnlag for å følge opp tiltakene i de øvrige delene av tiltaksplanen. Andre del, Økt rekrutteringsgrunnlag, konsentrerer seg om elevenes fagvalg når det gjelder fremmedspråk på ungdomsskolen og fremmedspråk som fellesfag på Vg1 og Vg2. I disse fagvalgene ligger et potensial for å øke rekrutteringen til programfag innen fremmedspråk, særlig når det gjelder nivå II og III. Det satses blant annet på å intensivere informasjonsarbeidet rundt valg av fremmedspråk generelt og å øke samarbeidet mellom de videregående skolene og mellom ungdomsskoler og videregående skoler. Tredje del, Økt rekruttering, danner kjernen i tiltaksplanen og omfatter en rekke tiltak for å øke rekruttering til programfag innen fremmedspråk. ene er delt inn i tre grupper: a) informasjon, b) innhold og c) internasjonalisering. Når det gjelder informasjon, blir det blant annet foreslått å intensivere informasjonsarbeidet rundt valg av fremmedspråk som programfag, å dokumentere nytteverdien av gode fremmedspråkkunnskaper og å arrangere årlige, språkspesifikke rekrutteringsaksjoner. For å gjøre fagene attraktive må det også jobbes intensivt med tilrettelegging av faginnholdet. Vi foreslår derfor å opprette ekspertgrupper for tysk, fransk, spansk og russisk. I tillegg skal det settes i gang en rekke nye FoU-prosjekter som har IKT i fokus. CLIL-utprøvingen som er varslet i St.meld. nr. 23, er også inkludert i gruppen med tiltak som retter seg mot faginnhold. Til slutt omfatter denne delen av planen tre tiltak som satser på økt internasjonalisering gjennom et informasjonshefte om eksisterende ordninger, utvidelse av reiselektorordningen og utenlandske elever og studenter i klasserommet. splanen avsluttes med to tiltak som skal bidra til å synliggjøre programfag innen fremmedspråk i offentligheten, en årlig programfagdag og en pris for skoler som på en inspirerende og nyskapende måte bidrar til å øke rekrutteringen til programfag innen fremmedspråk. Ansvarlig for gjennomføring Fremmedspråksenteret vil ha hovedansvar for gjennomføring av tiltaksplanen. 3

4 Innhold TILTAKSPLAN FOR PROGRAMFAG INNEN FREMMEDSPRÅK KARTLEGGING 1 Kartlegging av fagtilbud og elev-/studenttall s. 5 2 Kartlegging av informasjons- og rådgivningsprosessen s. 5 3 Kartlegging av behovet for etter- og videreutdanning s. 6 ØKT REKRUTTERINGSGRUNNLAG 4 Informasjon om valg av fremmedspråk s. 7 5 Samarbeid mellom ungdomsskoler og videregående skoler s. 7 6 Utprøving av kinesisk og arabisk s. 8 7 Samarbeid mellom videregående skoler s. 8 ØKT REKRUTTERING Informasjon 8 Informasjon om valg av programfag s. 9 9 Dokumentere nytteverdien av fremmedspråk s Språkspesifikke rekrutteringsaksjoner s. 10 Innhold 11 Ekspertgrupper for tysk, fransk, spansk og russisk s Økt bruk av IKT i fremmedspråkundervisningen s Engelsk som undervisningsspråk i andre fag (CLIL) s. 11 Internasjonalisering 14 Ut i verden! s Utvidet bruk av ordningen med tyske og franske reiselektorer s Utvekslingselever og -studenter i klasserommet s. 13 ÅRLIGE MARKERINGER 17 Programfagdag fremmedspråk s Programfagpris fremmedspråk s. 14 4

5 Kartlegging ene i denne delen av planen har som mål å skaffe bakgrunnsinformasjon om fagtilbud, elevenes fagvalg, informasjons- og rådgivningsprosessen på den enkelte skole samt om behov for etter- og videreutdanning hos lærere som underviser i fremmedspråk som programfag. Informasjonen er avgjørende for en målrettet og effektiv oppfølging av tiltakene i tiltaksplanen. 1 Kartlegging av fagtilbud og elev-/studenttall Fremmedspråksenteret foretar årlig en fullstendig kartlegging av tilbud innen og valg av fremmedspråk. Kartleggingen omfatter hele utdanningsløpet, det vil si at den må gi informasjon om tilbud og valg av fremmedspråk ved tidlig startskoler, i ungdomsskolen, på videregående trinn (fellesfag og programfag) samt ved universiteter og høyskoler. Det vil være naturlig å inkludere engelsk og en rekke andre språkfag, for eksempel reiseliv og språk, i kartleggingen. Kartleggingen tar utgangspunkt i tall blant annet fra GSI, VIGO, PAS og Samordna opptak, og suppleres med egne spørringer og analyser. Utover dette ønsker senteret å innhente data fra en rekke andre land i Norden og Europa for å kunne sammenlikne situasjonen i disse landene med situasjonen i Norge. I dag finnes det ingen systematisk og helhetlig beskrivelse av fremmedspråktilbudet i grunnopplæringen og i universitets- og høyskolesektoren. Oversikten er i all hovedsak begrenset til ungdomsskolen, jf. Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen, notat 1/2009. Gjennomføring av tiltakene i tiltaksplanen forutsetter at vi har en fullstendig og årlig oppdatert oversikt over fagtilbudet og elevenes valg av fag innen fremmedspråk både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Kartleggingen er dessuten nødvendig for å kunne måle om tiltaksplanens sentrale målsetting om økt rekruttering til programfag innen fremmedspråk har blitt oppnådd. Kartleggingen skjer fortløpende med oppstart i Tall for grunnskolen publiseres årlig i oktober/november, tall for videregående opplæring og for UH-sektor publiseres årlig i mai/juni. Resultatene diskuteres årlig på programfagdagen (jf. tiltak 17). 2 Kartlegging av informasjons- og rådgivningsprosessen Fremmedspråksenteret kartlegger informasjons- og rådgivningsprosessen rundt valg av fellesfag og programfag innen fremmedspråk i videregående skole. Våren 2009 publiserte Fremmedspråksenteret og NAFO en rapport med utgangspunkt i en kartlegging av elevenes valg av fremmedspråk og språklig fordypning i ungdomsskolen (Doetjes & Ryen 2009). Undersøkelsen ga verdifull innsikt i blant annet informasjons- og rådgivningsprosessen i forbindelse med dette fagvalget. Undersøkelsen skal følges opp med en tilsvarende kart- 5

6 legging av (bakgrunn for) elevenes valg av fremmedspråk og andre språkfag i videregående opplæring. Kartleggingen tar utgangspunkt i ungdomsskolekartleggingen fra 2009 og kartleggingen som er beskrevet i tiltak 1, og bør omfatte valg av både fellesfag og programfag. Målgruppene for undersøkelsen er rådgivere (og eventuelt andre skoleansatte) og elever på 10. trinn, Vg1 og Vg2. Vi har p.t. ikke innsikt i skolenes informasjon og rådgivning om valg av fremmedspråk i videregående skole. For å kunne gjennomføre tiltakene i planen, særlig når det gjelder informasjon om valg av fremmedspråk (tiltak 4 og 8), trenger vi en slik oversikt. Kartleggingen gjennomføres skoleåret , og resultatene publiseres høsten 2010 samt diskuteres på programfagdagen i 2010 (jf. tiltak 17). 3 Kartlegging av behovet for etter- og videreutdanning Fremmedspråksenteret kartlegger behovet for etter- og videreutdanning hos lærere som underviser i fremmedspråk som programfag. Læreplanen i fremmedspråk programfag skiller seg fra læreplanen for fellesfaget på to viktige punkter: a) progresjonen i programfaget er raskere, det vil si ett nivå per skoleår, og b) nivå III tilbys bare som programfag. Utover dette står lærere som underviser i fremmedspråk på nivå III, overfor den utfordringen at det ikke finnes egne læreverk for dette nivået. Fremmedspråksenteret anser det derfor som nødvendig å undersøke om det finnes et konkret behov for etter- og videreutdanning hos lærere og skoler som underviser i/tilbyr fremmedspråk som programfag, og hva dette behovet består i. Vi ønsker å kartlegge behovet før det eventuelt blir aktuelt å søke om midler til å gjennomføre slike kurs. Kartleggingen gjennomføres våren Resultatene diskuteres på programfagdagen i 2010 (jf. tiltak 17) og danner grunnlaget for arbeidet i ekspertgruppene (jf. tiltak 11). 6

7 Økt rekrutteringsgrunnlag For å kunne øke rekrutteringen til programfag innen fremmedspråk, særlig på nivå II og III, er det viktig også å styrke rekrutteringsgrunnlaget. To faktorer er avgjørende når det gjelder å øke antall elever som kan velge fagene på nivå II og III: a) skolenes tilbud og b) elevenes valg av språkfag på ungdomsskolen og i videregående skole (fellesfag på Vg1/Vg2). I denne delen av tiltaksplanen beskriver vi tiltak som skal bidra til å øke rekrutteringsgrunnlaget. ene omfatter målrettet informasjonsspredning, lokalt samarbeid mellom ungdoms- og videregående skoler samt regionalt samarbeid mellom videregående skoler. Resultatene fra kartleggingstiltakene 1 og 2 forutsettes som grunnlag for et målrettet arbeid med tiltakene. 4 Informasjon om valg av fremmedspråk Elevene på 7./8. trinn får informasjon om valg av fremmedspråk på ungdomsskolen, og elevene på 10. trinn får informasjon om valg av fremmedspråk som fellesfag på videregående skole. Det legges vekt på hvilke konsekvenser det å velge bort fremmedspråk på ungdomsskolen får for elevens valgmuligheter på videregående trinn. Informasjonen til elever på 10. trinn tar hensyn til om eleven har eller ikke har hatt fremmedspråk fra 8. trinn. I tillegg til elevene er også ansatte i skolen (som rektorer, rådgivere, lærere) og foresatte målgrupper for dette tiltaket. Vi ønsker å bruke tilgjengelige kanaler til å intensivere informasjonsarbeidet rettet mot elever som står foran valg av fremmedspråk på ungdomsskolen eller som fellesfag i videregående opplæring, det vil si til elevene som danner rekrutteringsgrunnlaget for programfag fremmedspråk på nivå II og III. Oppfølgingen av tiltaket består i en intensivering av eksisterende informasjonsvirksomhet (brosjyrer, nettside osv.). For å kunne jobbe målrettet legges kartleggingene som er nevnt under 1 og 2, til grunn for arbeidet. Arbeidet foregår fortløpende. 5 Samarbeid mellom ungdomsskoler og videregående skoler Fremmedspråksenteret innhenter, systematiserer og sprer eksempler på god praksis for lokalt samarbeid om fremmedspråk mellom ungdomsskoler og videregående skoler. Arbeidet inkluderer også spredning av informasjon om muligheten til å bruke 60 % av timene i faget utdanningsvalg i ungdomsskolen til å følge undervisning på videregående nivå. Samkjøring av fagtilbudet på lokalt plan vil kunne bidra til å øke grunnlaget for valg av fremmedspråk som programfag på nivå II og III. Vi ønsker derfor å samle eksempler på god samarbeidspraksis mellom skoleslagene og spre denne informasjonen til andre skoler. Kartleggingen av tilbudsstrukturen og elevenes fagvalg (jf. tiltak 1) brukes for å gjøre informasjonsvirksomheten mer målrettet. Arbeidet foregår fortløpende. 7

8 6 Utprøving av kinesisk og arabisk Fremmedspråksenteret viderefører prosjektet med utprøving av kinesisk på ungdomsskolen og i videregående opplæring i Trondheim. Prosjektet evalueres i skoleåret og utvides fra med en tilsvarende utprøving av arabisk i Oslo. Utprøvingen av kinesisk og arabisk tjener som modell for eventuell videre utbygging av tilbud innenfor andre fremmedspråk som er små i norsk skolekontekst. Hvor slike nye språkclustre eventuelt kan etableres, må vurderes blant annet med utgangspunkt i kartleggingen av tilbudsstrukturen, jf. tiltak 1. Tysk, fransk, spansk og russisk er de største fremmedspråkene i norsk skole, og arbeidet med tiltaksplanen vil i stor grad konsentrere seg om disse fire språkene. Samtidig må det også arbeides for å øke mangfoldet av fremmedspråk i grunnopplæringen, jf. blant annet Kunnskapsdepartementets strategiplan for å styrke fremmedspråk i grunnopplæringen, Språk åpner dører, og St.meld. nr. 23 ( ) Språk bygger broer. Dette gjelder både fremmedspråk i ungdomsskolen og fellesfag og programfag i videregående opplæring. Kinesisk: skoleårene til Første prosjektåret (inkl. evaluering) er planlagt som ledd i oppfølgingen av Språk åpner dører. Arabisk: skoleårene til , evaluering i Samarbeid mellom videregående skoler Fremmedspråksenteret utvikler modeller for regionalt samarbeid om tilbud av programfag innen fremmedspråk på nivå II og III. Informasjon om modellene spres til andre skoler/regioner. I dag er det som regel så få elever som velger programfag fremmedspråk, at tilbudene ved mange skoler ikke kommer i gang. Noen skoler har funnet alternative løsninger for å imøtekomme elevenes ønsker, for eksempel gjennom regionalt samarbeid med andre videregående skoler (jf. samarbeid om fransk i Aust-Agder og samarbeid om tysk i Østfold). Vi ønsker med utgangspunkt i eksisterende samarbeidsprosjekter å utvikle modeller som kan sikre tilbud om fremmedspråk som programfag på nivå II og III på skoler hvor gruppene er for små til å sette i gang undervisning i disse fagene. Arbeidet foregår fortløpende. 8

9 Økt rekruttering Den sentrale målsettingen i denne tiltaksplanen er økt rekruttering til programfag innen fremmedspråk. I del 2 ble det foreslått tiltak som kan sikre rekrutteringsgrunnlaget. I denne delen presenterer vi en rekke tiltak som kan øke selve rekrutteringen til fagene. Vi anser riktig informasjon om fagene, konkret tilrettelegging av fagenes innhold med utgangspunkt i læreplanens kompetansemål og økt internasjonalisering som tre like viktige faktorer for å få flere elever til å velge fremmedspråk som programfag. ene i del 3 er derfor inndelt i tre hovedgrupper: informasjon (tiltak 8, 9 og 10) innhold (tiltak 11, 12 og 13) internasjonalisering (tiltak 14, 15 og 16) Informasjon Riktig og målrettet informasjon til elevene om valgmulighetene er én av grunnpilarene i arbeidet for å øke rekrutteringen til programfag innen fremmedspråk. 8 Informasjon om valg av programfag Elever på 10. trinn og elever på Vg1 (og Vg2) som har valgt relevante utdanningsprogram/programområder, får målrettet informasjon om mulighetene de har når det gjelder valg av programfag fremmedspråk. Vi ønsker å ta i bruk forskjellige kanaler (som brosjyrer og nettsider) for å formidle informasjon om programfag fremmedspråk til aktuelle elever. Informasjonen kan differensieres blant annet med utgangspunkt i følgende faktorer: skolens tilbud trinnet eleven befinner seg på (10. trinn, Vg1, Vg2) elevens fagvalg på ungdomsskolen (fullført eller ikke fullført fremmedspråk, eventuelt tatt deler av fremmedspråk fra videregående) elevens valg av utdanningsprogram og programområde (enten programområde for språk, samfunnsfag og økonomi eller programområde for realfag, programområde for formgivningsfag, utdanningsprogram for idrettsfag eller utdanningsprogram for musikk, dans og drama) Utover elevene er skoler (rektorer, rådgivere, lærere osv.) og foresatte målgrupper for dette tiltaket. En viktig forutsetning for økt rekruttering til fremmedspråk som programfag er nøyaktig og målrettet informasjon til elevene, foresatte og skoler om valgmulighetene innenfor de forskjellige utdanningsprogrammene og programområdene. Arbeidet foregår fortløpende. 9

10 9 Dokumentere nytteverdien av fremmedspråk Nytteverdien av fremmedspråkkunnskaper i arbeidslivet og i forbindelse med studier i utlandet dokumenteres. Informasjonen spres aktivt blant elever, foresatte og skoleeiere/rådgivere. Grunnlaget for denne dokumentasjonen er blant annet resultater fra en spørreundersøkelse som ble gjennomført i samarbeid med NHO og forskjellige undersøkelser som ble utført på oppdrag av Fremmedspråksenteret i og i 2009, jf. Hellekjær Mange elever velger bort fremmedspråk fordi de ikke ser den umiddelbare verdien av å beherske et ekstra fremmedspråk. Det er derfor et viktig ledd i informasjonsarbeidet å vise elevene nytteverdien av gode fremmedspråkkunnskaper i arbeidslivet og i forbindelse med studier. Arbeidet foregår løpende med oppstart høsten Språkspesifikke rekrutteringsaksjoner Fremmedspråksenteret arrangerer årlig språkspesifikke rekrutteringsaksjoner for tysk, fransk og spansk og russisk. Situasjonen for de enkelte språkfagene er forskjellig, derfor er det viktig å sette i gang fagspesifikke aksjoner for å øke rekrutteringen til tysk, fransk, spansk og russisk som programfag, i tillegg til å gi generell informasjon om fagvalg og dokumentere nytteverdien av språkkunnskaper for elever (jf. tiltak 8 og 9). Årlig før (prøve)valg på Vg1 og Vg2. Innhold Intensivt arbeid med innholdet i fremmedspråkfagene generelt og innholdet i programfagene innen fremmedspråk spesielt vil være et viktig bidrag til å gjøre fagene mer attraktive og valgbare for elevene. Vi ønsker derfor å opprette ekspertgrupper for tysk, fransk, spansk og russisk samt å sette i gang en rekke FoU-prosjekter for å prøve ut forskjellige former for pedagogisk bruk av IKT i programfagene på nivå II og III. 11 Ekspertgrupper for tysk, fransk, spansk og russisk Det opprettes ekspertgrupper som skal jobbe med fagenes innhold. Arbeidet tar utgangspunkt i læreplanens kompetansemål. Ekspertgruppene koordineres av Fremmedspråksenteret. Gruppene organiseres etter språk. Ekspertgruppene får i oppdrag å samle og kvalitetsvurdere opplegg m.m. som kan brukes i undervisningen i programfag tysk, fransk, spansk og russisk. Oppleggene legges ut på Fremmedspråksenterets ressurssider og/eller publiseres i papirform. 10

11 Ekspertgruppene settes sammen i løpet av skoleåret Ekspertene rekrutteres fra videregående skoler og relevante LU-/PPU-miljøer. Gruppene ledes av Fremmedspråksenteret, og sammensetningen kan endres underveis. For at fremmedspråk som programfag på sikt skal kunne trekke flere elever, er det først og fremst viktig at fagene er attraktive både for elever, lærere og skoler. I denne sammenhengen må det tas i betraktning at læreplanen for fremmedspråk programfag legger opp til en rask progresjon (ett nivå per skoleår), at faget tilbys på tre nivåer og at det p.t. ikke eksisterer egne læreverk. Dette er en stor utfordring både for skolene, lærerne og elevene, og det må derfor settes i gang et fagdidaktisk godt fundert arbeid. Gruppene rapporterer årlig på programfagdagen (jf. tiltak 17). Informasjon spres også gjennom senterets nettsider. 12 Økt bruk av IKT i fremmedspråkundervisningen Fremmedspråksenteret gir faglig og økonomisk støtte til opptil tre FoUprosjekter for å prøve ut forskjellige former for pedagogisk bruk av IKT i programfagene på nivå II og III. IKT gir muligheter for kontakt mellom norske elever og elever i målspråksland og mellom elever som lærere samme språk, men som befinner seg på forskjellige skoler enten i Norge eller i utlandet. Fremmedspråksenteret har i samarbeid med ITU utviklet en digital veiledning for bruk av IKT i engelsk og fremmedspråk. Nettstedet oppdateres jevnlig (se I tillegg har senteret gitt støtte til et prosjekt som involverer etwinning og Skype, og til to prosjekter som bruker wiki er i språkundervisningen. Vi mener at programfagene innen fremmedspråk, særlig på nivå II og III, kan dra stor nytte av økt bruk av IKTbaserte undervisningsopplegg. Prosjektene bør ha forankring i programfag tysk, fransk, spansk eller russisk på nivå II eller III, og resultatene bør ha overføringsverdi til de andre språkene. Igangsetting i løpet av skoleåret Resultatene skal diskuteres på programfagdagen i 2010 eller 2011 (avhengig av prosjektenes omfang) og/eller i ekspertgruppene (jf. tiltak 11). I tillegg skal resultatene publiseres på senterets ressurssider. 13 Engelsk som undervisningsspråk i andre fag (CLIL) Fremmedspråksenteret igangsetter utprøving med CLIL (Content & Language Integrated Learning) i ikke-språkfag på videregående trinn, for eksempel historie, matematikk og samfunnsfag. Utprøvingen begrenses til engelsk. et tar utgangspunkt i Kunnskapsdepartementets vurdering av CLIL i St.meld. nr. 23 ( ) Språk bygger broer (s. 58). Engelsk, tysk eller fransk har blitt brukt som undervisningsspråk i andre fag i Norge siden

12 tallet. Resultatene fra disse prosjektene viser at CLIL i kombinasjon med økt mengdelesing kan bidra til å bedre leseferdighetene hos elevene. Undersøkelsene tyder også på at det er et behov for å utvide eller supplere tradisjonell språkundervisning med metoder som i større grad legger opp til mengdelesing (jf. også Hellekjær 2005 og Hestnes 2006). Fremmedspråksenteret mener at styrking av elevenes leseferdigheter i engelsk kan ha en positiv effekt også på fremmedspråk. Senteret har i en årrekke støttet CLIL-prosjekter, jf. Skoleårene og Prosjektresultatene skal publiseres høsten 2011 i en egen publikasjon i serien Fokus på språk. Internasjonalisering Tysk, fransk, spansk og russisk er fremmede språk for mange elever. En reise til et av landene hvor disse språkene snakkes, eller et møte i Norge med en morsmålsbruker kan bidra til å synliggjøre nytteverdien av språkferdigheter og kulturkunnskap. Elevene som reiser til et målspråksland, får et konkret inntrykk av de praktiske bruksmulighetene av språket. Fremmedspråk blir et mer realistisk valg for disse elevene, og vi anser derfor økt internasjonalisering som et viktig ledd i arbeidet med å øke rekruttering til språkfagene generelt og til programfag innen fremmedspråk spesielt. 14 Ut i verden! Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) og Fremmedspråksenteret utvikler et informasjonshefte med grunnleggende informasjon for skoler og lærere som er interessert i internasjonalisering. Heftet omfatter blant annet en samlet oversikt over eksisterende programmer og støtteordninger (jf. St.meld. nr. 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning, s. 38), svar på de viktigste spørsmålene og en rekke praksiseksempler fra skoler som er involvert i forskjellige typer internasjonaliseringsprosjekter. Kunnskapsdepartementet formulerer i St.meld. nr. 14 ( ) en ambisjon om at norske elever og studenter skal være verdensborgere (s. 6). For å nå dette målet er det viktig at eksisterende norske, bilaterale og europeiske stipendordninger for elevutveksling osv. blir bedre kjent og brukt oftere. Et hefte med grunnleggende informasjon om internasjonalisering vil kunne gi et viktig bidrag til dette. Heftet skal publiseres i 2010 og eventuelt gjenopptrykkes i løpet av skoleåret Utvidet bruk av ordningen med tyske og franske reiselektorer Eksisterende ordninger med franske og tyske reiselektorer videreføres og brukes i økende grad i arbeidet mot skoler som har fremmedspråk som programfag. 12

13 I en årrekke har franske og tyske reiselektorer reist rundt og besøkt skoler i hele landet. Ordningen er vellykket, og Fremmedspråksenteret mener at møterommene for kulturutveksling mellom Norge og fransk- og tyskspråklige land som skapes på denne måten, kan bidra til økt rekruttering til fremmedspråk, også til programfagene. Som ledd i oppfølgingen av tiltaksplanen ønsker vi derfor å se på muligheter for utvidet bruk av reiselektorordningen med tanke på økt rekruttering til fremmedspråk som programfag. Arbeidet foregår fortløpende. 16 Utvekslingselever og -studenter i klasserommet Utenlandske elever som deltar eller har deltatt i utvekslingsprogrammer gjennom AFS og YFU, besøker skoler i hele landet og gir et innblikk i eget land og språk. et vurderes utvidet til også å omfatte utvekslingsstudenter og norske elever som har deltatt i utvekslingsprogram. et viser nytteverdien av fremmedspråk og gjør fagene til et mer konkret og realistisk valg for den enkelte elev. Besøkene kan også integreres i undervisningen i programfagene, da som et ledd i arbeidet med faginnholdet. Arbeidet foregår fortløpende 13

14 Årlige markeringer For å synliggjøre programfag innen fremmedspråk og markere arbeidet med tiltaksplanen arrangeres det en årlig programfagdag. I tillegg opprettes en årlig programfagpris. 17 Programfagdag fremmedspråk Fremmedspråksenteret arrangerer en årlig programfagdag. Da samles rektorer, lærere og andre involverte fra hele landet for å utveksle erfaringer fra faget og gjøre opp status for tiltakene i den foreliggende planen. splanen har som målsetting å øke rekruttering til programfagene innen fremmedspråk. I dag er det få elever som velger fremmedspråk utover fellesfaget, og tilbudet på skolene er tilsvarende marginalt. Planen strekker seg over fire skoleår, og ambisjonen er at tiltakene samlet sett vil resultere i et bredere tilbud og merkbart flere søkere til fagene. ene som er beskrevet ovenfor, inneholder en lang rekke aktiviteter rettet mot skoler, lærere, rådgivere og andre. Vi ønsker å arrangere et årlig møte med så mange involverte som mulig for å diskutere framgangen i arbeidet med planen. Et slikt årlig møte vil i tillegg markere viktigheten av fagene overfor elever, skoler og offentligheten. Møtene skal arrangeres i 2010, 2011 og Høsten 2009 arrangeres et mindre oppstartmøte, hvor blant annet ekspertgruppene vil bli konstituert (jf. tiltak 11). 18 Programfagpris fremmedspråk Fremmedspråksenteret oppretter en programfagpris. Prisen gis årlig til skoler, lærere, elever eller andre som på en inspirerende og nyskapende måte har bidratt til å øke rekrutteringen til programfag innen fremmedspråk. En utmerkelse kan bidra til å motivere skoler og enkeltpersoner i arbeidet med fremmedspråk som programfag. Hensikten med en slik utmerkelse eller pris vil være å vise betydningen av økt språkkompetanse, og å bidra til nytenkning og økt rekruttering til fremmedspråk som programfag. Prisen deles ut i anledning Den europeiske språkdagen 26. september fra og med skoleåret