Har tysk og fransk en framtid innen norsk utdanning? Førsteamanuensis Glenn Ole Hellekjær, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO

Transkript

1 Har tysk og fransk en framtid innen norsk utdanning? Førsteamanuensis Glenn Ole Hellekjær, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO

2 Alternativ tittel: Holder det med dårlig engelsk?

3 Studenter søker utdanningen Studentene får jobb etterpå Tysk og fransk og andre språk har en fremtid i norsk utdanning hvis Skolen Arbeidsgivere Høyere utdanning tar språkkunnskaper alvorlig Jeg baserer dette påto behovsanalyser jeg har utført:

4 En behovsanlyse Brukes som grunnlag for beslutninger i skolen og høyere utdanning Hvilke språk, nivå og ferdigheter det er behov for- Denne fokuserer på næringslivets bruk av engelsk og fremmedspråk

5 Bruk av fremmedspråk i statsforvaltningen, august 2009 Denne fokuserer på bruken av fremmedspråk i departementene

6 Engelsk er ikke nok Den første store, nasjonale spørreundersøkelsen om bedrifters bruk av fremmedspråk som har blitt gjennomført i Norge (64%) av 1600 respondenter svarte på elektronisk survey Mellom- og toppledere i bedrifter 302 eksportører 362 importører Ekstern validitet- gir et godt bilde av situasjonen

7 Tysk falt fra 48% i 1973 til 17% Fransk falt fra 20% i 1973 til 8% Spansk stabil Stort overforbruk av engelsk

8 Utenrikshandel etter språk - implikasjoner?

9 Nøkkelspørsmål Tap av forhandlinger om kontrakt/salg. Feilleveranser. Fornærmet en kunde eller samarbeidspartner. Ikke klart å følge opp et nettverk eller samarbeidspart. Blitt isolert på konferanser eller seminarer i utlandet. Sagt nei til å delta på konferanser eller seminarer i utlandet. Har ikke klart å konversere eller ta del i samtalen under middag eller lignende. Unnlatt å oppsøke et marked eller en kunde.

10 E n g e l s k

11 F r e m m e d s p r å k

12 Fremmedspråk i statsforvaltningen - utført august respondenter, 846 (55%) svarrate 94 bruker kun norsk 744 bruker engelsk 214 av de 744 bruker også et fremmedspråk

13 Hvilke fremmedspråk? Sprk Antall svarsvar i prosent Fransk Tysk Spansk 18 8 Russisk 6 3 Kinesisk 2 1 Arabisk 0 0 Andre Total

14 Utdanninger i språk Utdanning i spr Utdanning gelsk i en n = 744 Antall respondenter svar Prosent Utdanning t fremmedspr i e n = 214 Antall Prosent svar respondenter Grunnskole Vide regende skole Universitet/hægskole Avgitte svar

15 Noen hjertesukk fra departementene Jeg synes generelt det er et lavt engelsknivåhos mange ansatte, ogsåpåhøyt nivå. Mange tror de behersker engelsk/andre språk men skjønner ikke at vanlig dagligtale er langt fra nok ved kompliserte forhandlinger osv. Dette gjør at vi rett og slett tabber oss ut i internasjonale fora. Jeg føler at vi har ingen åspørre eller ingen til åse over de produktene vi har laget på engelsk. Jeg føler at det er flaut at vi i [...] har sådårlig engelsk. I samarbeid med viktige europeiske land som Frankrike, Spania og Italia er det ofte nødvendig å kunne språket for å fådenne rette kontakt og formidle/motta synspunkter Jeg mener det bør legges større vekt påmuntlig kommunikasjon og lesning av tysk, og fransk eventuelt ogsåitaliensk og spansk. Når det gjelder russisk er det et must for kontakt på fagnivåi Russland og de fleste tidligere sovjetrepublikker.

16 Begge undersøkelsene viser Det er behov for bedre engelsk-broken Norwenglish duger ikke Det er et klart underforbruk av fremmedspråktysk og fransk og andre språk Men -språk brukes som oftest i kombinasjon med andre utdanninger/profesjoner I den grad språk forsømmes i høyere utdanning måman som oftest bruke utilstrekkelige kunnskaper fra den videregående skole

17 Hva mågjøres Tysk og fransk og andre språk har en fremtid i norsk utdanning hvis Skolen Arbeidsgivere Høyere utdanning tar språkkunnskaper alvorlig Skolen Arbeidsgivere Høyere utdanning

18 Skolens betydning Bruken av fremmedspråk i næringslivet og statsforvaltningen gjenspeiler skolens tilbud av språk Dagens dystre situasjon er faktisk et resultat av gymnasreformen i 1976 Bedring etter Veierød 1989pågrunn av ekstrapoeng for fordypning i språk LKO6-færre velger engelsk programfag og fremmedspråk påvgs, men ekstrapoengene kommer i 2010/11

19 Ungdomskolen, 8. trinn, stikkdato 1. oktober Kilde: GSI/Fremmedspråksenteret

20 En positiv utvikling som måtas vare på I dag begynner 3/4 med fremmedspråk, men 2/3 fortsatt har fremmedspråk på10 trinn Blant de som begynner på studieforberedende er det flere enn 2/3 som har hatt fremmedspråk, mange av de som ikke velger det i utgangspunkt eller bytter til engelsk, er senere å finne på yrkesfag Tallene for 10. trinn viser at frafall (mest mot engelskfordypning) er mindre nåpågrunn av innstrammingen i mulighetene til åbytte, nå, begrenset til 1. halvår på8. trinn.

21 Skolemyndighetene Ta vare påden positive utviklingen i valg av fremmedspråk i ungdomskolen! Rekruttere kvalifiserte lærere Takkes for innføringen av ekstrapoeng for fordypning i fremmedspråk fra 2011/12 Takkes for at PPU studenter i fremmedspråk får avskrevet studielånet

22 Arbeidsgivere må- Ta språkkunnskaper alvorlig Klart kommunisere behovet for fremmedspråkkunnskaper (og god engelsk) Verdsette og ansette kandidater med relevante utdannelser fra utlandet eller med språkfag som del av utdannelsen

23 I høyere utdanning Utdanne nok lærere i fremmedspråk Tilgjengelige lærere avgjør nemlig rekruttering Utdanne gode lærere se kritisk påom nåværende utdannelser gir de rette kvalifikasjoner gode praktiske språkferdigheter er uunnværlige og må prioriteres høyere Hold god kontakt med nærliggende skoler slik at elevene vet om dere Hold kontakt med Fremmedspråksenteret som arbeider med dette spørsmålet

24 I Norge er grunn til håp I Norge ser man behovet for kunnskaper i fremmedspråk Danske bedrifter ser ikke behov for annet enn engelsk Eksportproblemer skyldes at kjøperne snakker dårlig engelsk!

25 Det holder ikke med dårlig engelsk Til slutt

26 Reserveslides

27 Arbeidsgivere må ta språkferdigheter alvorlig Ulf Lie og Sissel Skjoldmos (1982) Behovet for fremmedspråkkompetanse i næringslivet språk i seg selv har lav status i næringslivet... Det later til at bedriftene ansetter etter andre kriterier enn språkkompetanse. Derfor blir mangelen på slik kompetanse et problem i bedriftene (Lie & Skjoldmo 1982: 28).