Ekstern vurdering Kongsberg videregående skole mars 2012

Transkript

1 Ekstern vurdering Kongsberg videregående skole mars 2012 Hvordan praktiseres underveisvurdering på Kongsberg videregående skole?

2 Innhold Hva er ekstern skolevurdering?... 3 Fakta om skolen... 3 Bakgrunn for valg av område for ekstern vurdering... 4 Beskrivelse av prosessen i forkant av ekstern vurdering (revideres)... 4 Deltakere i prosessen... 6 Metode... 6 Sterke sider... 7 Trivsel og miljø... 7 Elevene som ressurs... 7 Elevsamtalen... 7 Vurdering, kompetansemål og kriterier... 7 Praksis som kan bli bedre... 8 Ledelse... 8 Elevinvolvering... 9 Lærernes vurderingskompetanse... 9 Innspill til videre arbeid...10 Delingskultur...11 Tydelig ledelse Vedlegg: Program for gjennomføring av ekstern vurdering Kongsberg vgs.

3 Hva er ekstern skolevurdering? Skolevurdering er en vurderingsmetodikk der eksterne vurderere vurderer enkeltskolers sterke sider og utviklingsområder. Fokusområdet for vurderingen har skolen valgt selv. Skolevurderingen er ikke en ekstern kontroll av skolens aktiviteter, men en utviklingsorientert vurdering der målet er at skolen selv skal bli motivert til videre arbeid med fokusområdet. Metodikken for skolevurdering har sitt utspring i skoleutviklingsprosjektene i Hardanger/Voss-regionen. Denne metodikken ligger til grunn for Utdanningsdirektoratets nåværende satsning på skolevurdering. 3 Se for en presentasjon av bakgrunn og metodikk for skolevurdering. Fakta om skolen Kongsberg videregående skole er en stor kombinert skole. Skolen har 1350 elevplasser og tilbyr opplæring innenfor 11 utdanningsprogram. Det er egne klasser for voksne og en avdeling for alternativ opplæring. Skolen har 270 ansatte, hvorav 150 er pedagogisk personale. Som organisasjon er nåværende Kongsberg vg skole relativt ny. Fra første januar 2007 ble de daværende tre videregående skolene i Kongsberg slått sammen til en stor skole. Sammenslåingen medførte ingen fysisk samling i nytt bygg. Skolen har sju undervisningssteder, hvorav fem er lokalisert i bykjernen og to er lokalisert utenfor bykjernen. Bygningene i bykjernen ligger fint ved elva, men det er til dels store vedlikeholdsbehov ved enkelte bygg. Skolen er organisert som en flat struktur, der tolv seksjonsledere, inkludert OPUS og alternativ opplæring/elevtjeneste, rapporterer direkte til rektor. I tillegg har skolen ass. rektor og administrativ leder. Seksjonslederne har personalansvar for sin lærergruppe, eventuelt også elevassistenter, og personalgruppen kan variere i størrelsesorden personer. Seksjonslederne har fra ett til tre programområder som sitt ansvarsområde, og ledelsesprosenten varierer fra %. Skolen har en elevtjeneste med fem rådgivere og to pedagogiske veiledere. Tjenesten er spredd ut på undervisningsstedene. Siden sammenslåingen har skolen vært igjennom en omorganisering. Fra oppstart i 2007 bestod rektors ledergruppe av en avdelingsleder for studieforberedende utdanningsprogram, en avdelingsleder for yrkesfaglig utdanningsprogram, en administrativ leder og en kvalitet- og utviklingsleder. Begrunnelsen for omorganiseringen var at rektor ønsket å komme tettere på kjernevirksomheten og at de to avdelingene bidro til en kultur med to skoler istedenfor tre. Siden sammenslåingen i 2007 har skolen gradvis kunnet flytte fokus fra å få hverdagen til å fungere rent praktisk til å kunne løfte blikket og se på egen pedagogisk virksomhet. Skolen ligger i teknologibyen Kongsberg, og det er lang tradisjon i enkelte fagmiljøer for å samarbeide med industrien. Flere fagmiljøer samarbeider med lokalt nærings- og kulturliv, og slikt samarbeid vil være viktig å utvikle videre i årene som kommer.

4 Fra skoleåret er det fritt skolevalg i Buskerud. De foreløpige søkertallene viser en liten økning i antall søkere til skolen totalt. Kongsberg vg skole har stort nedslagsfelt innenfor kommunens grenser, og de fleste søkerne er fra lokalmiljøet. Skolens rektor er Kirsten Bøckman. Bakgrunn for valg av område for ekstern vurdering Kongsberg videregående skole har de siste årene fokusert på økt læringsutbytte og økt læringstrykk. Dette er nedfelt i skolens virksomhetsplan. Skolen ser vurdering for læring eller underveisvurdering som et virkemiddel til å nå målet om bedre læringsutbytte. Skolen har fra høsten 2010 deltatt i BFK-programmet Vurdering for læring. Omkring 25 ledere og lærere har deltatt i programmet, men det er ikke alle seksjonene som er representert. Skolen kaller deltakerne for KOVS vurderingsressurser. Det har vært lagt opp til omtrent to samlinger hvert halvår, der fokus har vært på deling av erfaring og refleksjon over egen praksis sammen med kollegaer. 4 Lærere fra KOVS vurderingsressurser har blant annet vært sentrale i utarbeidelsen av kriterier og kjennetegn i forbindelse med forarbeidene til ekstern vurdering. Kriterier og kjennetegn ble drøftet og forslag til formuleringer ble utformet i mindre grupper og deretter drøftet i fellesskap i hele KOVS vurderingsressurser gruppen. Kriterier og kjennetegn har deretter vært presentert ute på de ulike fagseksjonene. Det er en utfordring å få god nok forankring i hele lærergruppen, og i en stor skole innebærer det at kanskje ikke alle føler like stor nærhet til arbeidet som har vært gjort. Prosjektgruppa som har jobbet med ekstern vurdering, har valgt å la KOVS vurderingsressurser ha et mandat i arbeidet med utforming av kriterier og kjennetegn på grunn av en relativt god spredning av deltakere fra ulike programområder. Justeringer og endelig utforming av kriterier og kjennetegn ble foretatt av prosjektgruppa som har jobbet med ekstern vurdering. Kongsberg videregående skole er en relativt fersk organisasjon. Etter sammenslåingen av tre videregående skoler i Kongsberg fra 1.januar 2007 har skolen vært igjennom store og krevende omstillinger. Det er liten tvil om at det for mange i organisasjonen har vært snakk om til dels store belastninger i forbindelse med omstillingsprosessene. De første årene var det naturlig nok mye fokus på å få det praktiske til å fungere. Nye rutiner skulle på plass på svært mange områder, og det var lite tid og overskudd til annet enn å få hverdagen til å gå rundt. Skolen har nå lagt de mest turbulente årene etter sammenslåingen bak seg og har etter hvert kunnet fokusere mer på pedagogisk utviklingsarbeid. Når skolen nå fikk mulighet til å delta i en ekstern vurdering ses dette som en god anledning til en bevisstgjøring på egen praksis. Beskrivelse av prosessen i forkant av ekstern vurdering Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på en uke er knapp tid og krever en avgrensning av temaet. Skoleledelsen utarbeidet program for prosessen (vedlegg 1). Før vurderingsprosessen på skolen har det vært kontakt mellom vurdererne og skole, og datainnsamling er foretatt. Alle data ble sammenstilt, og vurdererne har hatt fokus på noen tendenser i materialet og speilet det mot kjennetegn på god praksis. I løpet av vurderingsperioden har vurdererne hatt samtaler med ledelsen, lærere og elever. Vurdererne har observert praksis i utvalgte

5 undervisningsgrupper. Sluttrapporten er skrevet på bakgrunn av innsamlet materiale og lagt fram for ledelsen og personalet Nedenstående tabell viser beskrivelse av prosessen i forkant av ekstern vurdering i uke 11. Uke Tema 47 Lederteamet formulerte problemstillingen og kriterier. Skolen laget en prosessplan for arbeidet fram mot uke I forkant hadde skolen gått gjennom metodikken ekstern vurdering 49 Rektor tok temaet opp på medbestemmelsesmøte. 5 1 Rektor presenterte området ekstern vurdering for alle lærerne 1 KOVS vurderingsressurs og prosjektgruppa ekstern vurdering jobbet med å formulere kjennetegn på god praksis halv planleggingsdag Endelig utforming av kjennetegn og scoringsskjema i prosjektgruppe ekstern vurdering på KOVS 8 Utfyllende informasjon om skolen, om valgt tema og problemstilling sendt vurderingsgruppa (VFK) 9 Scoring av kjennetegn elever og lærere. Skjemaene kopiert og sendt vurdererne for koding i excel. 9 Utvalg av respondenter: Hver 2. lærer og hver 3. elev på hver klasseliste ble valgt ut. Utvalget utgjorde 75 pedagoger og 370 elever. 10 Ekstern vurdering gjennomføres mandag-torsdag

6 Deltakere i prosessen For prosjektet er det viktig at prosessen er godt forankret hos elever, tillitsvalgte, skolens lærere, skolens ledelse og andre sentrale samarbeidsparter. Vurderingsprosessen skal sikre at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne Eksterne Rektor og seksjonsledere, samt et utvalg av skolens lærere og elever. Kari Thomassen (Vestfold fylkeskommune), Fred Ove Halvorsen (Østre Halsen skole) og Gisle Birkeland (Sande videregående skole). 6 Metode Det er benyttet flere tilnærminger for å belyse temaet best mulig. Tema og tid til rådighet virket inn på valg av metode. Kjennetegn på god praksis ble delt ut til lærerne og elever. Vurdererne mottok svar fra 43 av 75 mulige respondenter (lærere), og 273 av 380 elever. Dette utgjør svarprosenter på 59 % og 72 %. Det ble i tillegg levert inn noen ufullstendige scoringsskjema fra lærerne og elever. Respondentene har scoret kjennetegn på god praksis på to parametre: i) Grad av viktighet ii) Egenvurdering/karakter på skolens grad av måloppnåelse (ift kjennetegn) Skolen har gjort tilgjengelig relevante dokumenter for vurdererne. Dette omfattet blant annet skolens og seksjonenes virksomhetsplaner, elevundersøkelse, skolens pedagogiske plattform, relevante data fra PULS samt undersøkelse fra Buskerud fylkeskommune vedr. skolens vurderingspraksis. For å fange lik tematikk har vurdererne i forkant utarbeidet intervjuguider til hjelp under intervju med elever, lærere og ledelsen ved skolen. Intervjuguidene er utviklet på bakgrunn av resultatene på scoringene og kjennetegn på god vurderingspraksis med hovedvekt på de områdene der respondentgruppene hadde gitt høy viktighet, men lav score på hvor godt skolen mestret. Skolen har gjort tilfeldig utvalg i de forskjellige gruppene: 3 elevgrupper og 3 lærergrupper. Vurdererne observerte 4 undervisningsgrupper. Disse gruppene ble plukket ut med bakgrunn i valgt vurderingstema. Notater fra praksisobservasjon er vedlagt i vedleggsrapport. Vi vil gjøre oppmerksom på at rapporten vår er øyeblikksbilder fra vår tid på Kongsberg vgs. Vi har laget våre intervjuguider på bakgrunn av mottatte respondentskjema. Alle våre notater fra intervjuer og observasjoner ligger vedlagt i en vedleggsrapport unntatt offentlighet.

7 Sterke sider Trivsel og miljø Vi møtte ca. 20 elever og 20 lærere i løpet av disse tre dagene. Vi ble alltid møtt på en høflig og hyggelig måte. Alle tok oppgaven på alvor og delte sine refleksjoner og tanker om vurdering. Skolen preges av et positivt klima. Samtalene med elever og lærere avslørte mye positiv energi. Lærerne ga uttrykk for tilfredshet med jobben, evne til refleksjon og fornyelse og positive holdninger. 7 Elevene ga uttrykk for at de trives på skolen. Flere ga uttrykk for at de er svært fornøyde med lærerne sine som lærer dem mye. De syntes også at det er mer fritt her og at det er mer morsomme ting å jobbe med. Mange elever fremhever det gode klassemiljøet. Elevenes trivsel korresponderer godt med skolens resultater i Elevundersøkelsen, som viser at nesten 80% av elevene trives på skolen. Elev: Engasjerte lærere, gir egen glede når vi kommer på skolen, møter oss med et smil Elevene som ressurs Elevene hadde et reflektert forhold til læringsarbeidet. De ga uttrykk for bevisste tanker rundt læring og undervisning. De delte villig sine positive og negativer erfaringer. De utgjør en ressurs som ikke bør undervurderes. Å inkludere elevenes stemmer i arbeidet med utvikling av skolen kan gi svært god effekt. Elevsamtalen Lærerne mente selv de er gode på elevsamtaler. Dette ble bekreftet av elevene. Elevene ga uttrykk for at det gjennomføres elevsamtaler med alle. Noen mener at de kunne gjerne hatt flere samtaler med kontaktlærer, f.eks. fire i året. Andre forteller om tett oppfølging av elever i faresonen. Elev: Vi har det veldig bra akkurat der, en lærer som bryr seg veldig mye, kan ha samtaler flere ganger i uken dersom han vet at noen er i ferd med å droppe ut Vurdering, kompetansemål og kriterier Vurderingskriterier og tilbakemeldinger gis som oftest i et språk som elevene forstår. Dette finner vi i tilbakemeldingene fra elevgruppen som svarte på undersøkelsen, og dette ble bekreftet av elevene i intervjuene. Alle store oppgaver og prøver inneholder vurderingskriterier. I intervjuene med både ansatte og elever ble dette bekreftet. Vi fant flere eksempler på særdeles god vurderingspraksis innen noen fag/områder. Elevene fortalte om konkretisering av mål og vurderingskriterier

8 som hjalp dem i læringsarbeidet. De fortalte om veiledning i å vurdere sitt eget arbeid. Egenvurderingen ble innarbeidet i opplæringen og de fikk råd om hvordan de kan bli bedre i fagene. Elever og lærere rapporterte at faget Prosjekt til fordypning er i en særstilling her. Men det var også enkelte elever som rapporterte om særdeles god vurderingspraksis i nesten alle sine fag. Elev: I fag vet vi akkurat hva vi skal kunne for å få best karakter. Viktig å vite fra starten hva vi skal kunne Praksis som kan bli bedre Vi vil peke på noen forhold der vi mener praksis kan bli bedre. Først og fremst registrerer vi at det er store sprik på noen områder. 8 Oppfølging - ledelse Buskerud fylkeskommune har vurdering for læring som satsingsområde, og Kongsberg videregående skole har et system for å gjennomføre underveisvurdering i tråd med vurderingsforskriftene. Dette finner vi i virksomhetsplanen, der de fleste seksjonene har konkretisert hvordan de skal følge opp dette området. Seksjonslederne forteller at de oppfatter at de har et klart ansvar for dette. Gjennom lærernes og seksjonsledernes egne beskrivelser opplever vi at dette ansvaret blir fulgt opp svært ulikt. Lærerne rapporterer om et stort sprik, der noen sier at oppfølgingen er totalt fraværende, mens andre opplever et stort trykk på dette. Lærer: Hos meg er det meg. Det er ingen styring fra oven Lærer: Vår leder er en pådriver Videre opplever lærerne et tett forhold til seksjonslederne, mens forholdet til den øverste ledelse uttrykkes å være nokså fjernt. Fysisk beliggenhet er en del av dette. Den øverste ledelsen påpeker selv at utviklingen av vurderingspraksis ved de ulike seksjonene er helt avhengig av den enkelte seksjonsleder. I og med at vi registrerer et stort sprik i forhold til hvor tett virksomhetsplanen følges opp når det gjelder vurdering, så virker det uklart for oss hvordan fokus og pådriv overfor seksjonslederne er på dette feltet. Derfor mener vi at det kan være hensiktsmessig for skolen å ta tak i dette. Vi stilte også spørsmål om hvordan vurderingspraksisen vurderes, uten å få eksempel på dette. Vi mener å registrere en viss delingskultur ved skolen, særlig når det gjelder kompetansemål og kriterier. Det kan virke som også dette er avhengig av den enkelte seksjonsleder. Gjennom elevstemmene får vi som nevnt høre eksempler på lærere med svært god vurderingspraksis med tanke på de kjennetegnene skolen har utarbeidet. Her mener vi det er et stort potensial, dersom skolen klarer å dele og spre god praksis, både innad i seksjonene og på tvers. Vi har også inntrykk av at skolen har mange «baller i lufta», og det vil være nødvendig med bevissthet og prioritering rundt dette, hvis dette potensialet skal kunne tas ut.

9 Elevinvolvering Når det gjelder hvordan elevene får mulighet til å vurdere eget arbeid og være med å planlegge arbeidet for å nå kompetansemålene, finner vi store forskjeller. Det er forskjeller både mellom seksjoner og innad i seksjoner. Jevnt over forteller elevene at egenvurdering blir brukt nokså lite. Dette understøttes langt på vei av hva lærerne sier, men lærerne selv har noen flere konkrete eksempler på hvordan elevene blir bedt om å vurdere egne besvarelser. Det virker allikevel ikke som om egenvurdering er veldig utbredt. Samtidig skal det nevnes at lærere i praktiske fag, der eleven har praktiske arbeider eller produkter, finner dette lettere. Lærerne gir uttrykk for at bruk av egenvurdering også avhenger av og begrenses av fagenes egenart, kompetansemål og kriterier. Elev: Det har vi ikke hatt i det hele tatt Lærer: Jeg synes vel egentlig jeg gjør det mye 9 Mens noen elever sier at de sjelden eller aldri får være med på å planlegge hvordan de skal arbeide mot et kompetansemål, er det noen som forteller at de opplever det i alle fag. Lærerne gir også uttrykk for at dette varierer veldig og kan oppleves som vanskelig. Elevene oppleves med ulik modenhet og motivasjon for dette, og fagets egenart styrer også dette. Noen lærere beskriver at dette er lettere å gjøre lenger ut i skoleåret, når elevene har fått en høyere kompetanse. Elev: Vi får være med på å bestemme i alle fagene jeg har Lærer: Jeg har ikke så mye elevstyring. De gangene jeg har prøvd, får jeg veldig lite tilbakemeldinger. Vi tenker at det er et stort forbedringspotensial her, både når det gjelder bruk av egenvurdering og elevenes involvering i planlegging, særlig ettersom enkelte lærere synes å lykkes veldig bra med dette. Lærernes vurderingskompetanse Vi opplever at elevene og lærerne har en felles forståelse av hvor raskt tilbakemeldinger på prøver og innleveringer bør komme. Lærerne virker skjønt enige om at tilbakemeldingene bør komme så raskt som mulig. Noen retter med en gang fordi de ikke vil ha det hengende over seg, mens andre påpeker betydningen av å levere tilbake før man går videre på noe annet. Alt i alt var lærernes beretninger om dette mer av det prinsipielle slaget. Lærer: Det varierer med oppgaven. Viktig å få det ut før man går videre med noe. Fra elevene fikk vi nok engang beskrivelser av store sprik. Noen fortalte om lærere som rettet over helga, til og med tentamen, andre fortalte at de fikk igjen besvarelser stort sett innen ei uke, mens andre igjen kunne fortelle at det noen ganger tok en måned eller flere. Enkelte opplevde at lærer rettet etter hvert, slik at noen i klassen fikk rask tilbakemelding, mens andre måtte vente ganske lenge. Det virket imidlertid som om både elever og lærere mente at det var akseptabelt med en til to ukers tid for å gi tilbake prøver og innleveringer. Elev: Det er veldig variert. Det kommer an på læreren.

10 Når det gjelder råd om hvordan eleven kan bli bedre i faget, eller såkalte «framover meldinger», fremstår også dette som et noe kupert landskap. En del elever uttrykker at de er godt fornøyd med tilbakemeldingene de får. Andre opplever at de får ganske lite, og at det avhenger av dem selv. Hvis de spør og graver litt, så får de svar. Elev: Vi må jo omtrent grave inni kroppen til læreren for å få vite hva vi kan gjøre bedre. Elev: Det er mye stress for å få til dette. Fra lærernes hold får vi også ulike inntrykk. Noen lærere forteller at de synes de har gode muligheter til å gi slike råd, særlig i tilknytning til praktisk arbeid. Andre finner det mer utfordrende, også når det gjelder å ha tid til dette. 10 Lærer: Ikke så mye som jeg skulle ønske. Lærer: Jeg gjør dette hver time. Fra elever som er fornøyd på dette feltet, får vi inntrykk av at det er en sammenheng mellom dette og fagsamtaler. Noen elever har hatt fagsamtaler i alle fag, andre sier at de omtrent aldri har hatt det, mens en del ligger mellom disse ytterpunktene. I følge noen lærere så handler det for enkelte elever om å «komme oftere på skolen». Noen elever er lite tilfredse med rådene de får, som for eksempel at de bare får høre at «du må lese mer». Noen lærere mener de gir slike råd hele tiden og at det er det man driver med når man underviser. Andre skiller på spesifikk oppgavehjelp og råd som sier noe om veien fremover. Vi opplever at elevene skiller på dette, og at mulighetene for forbedringer her er reelle. Dette understøttes også av den siste OECD-rapporten, som påpeker at norsk skole kan bli bedre på nettopp å gi elevene råd på hvordan de kan jobbe bedre framover. Innspill til videre arbeid Gjennom våre undersøkelser mener vi å se at skolen har flere glitrende eksempler på hvordan god vurderingspraksis kan foregå. Skolen har noen «diamanter». Vi ser samtidig at det er et stort sprik mellom planer og intensjoner og det som foregår i praksis. Det er også store forskjeller på hva elevene opplever når det gjelder underveisvurdering. Dette innebærer at skolen har et forbedringspotensial innen underveisvurdering. Samtidig har skolen sterke ressurser å spille på, og da tenker vi spesielt på enkeltlærere og seksjoner som ser ut til å mestre dette godt. Dersom skolen vil dyrke fram flere «diamanter», gir vi følgende råd på veien videre.

11 Delingskultur Det kan utvikles en større delingskultur, der seksjonene utvikler en god vurderingspraksis basert på en virksomhetsplan med tydelige og realistiske mål i forhold til seksjonens egenart, ressurser og muligheter. Elevene kan tas med i arbeidet både når det gjelder definering av vurderingspraksis i virksomhetsplanen og vurdering av denne praksisen. Elevenes opplevelse er en stor og uutnyttet ressurs i dette arbeidet. Eleven er læringens målestokk. Tydelig ledelse Det må være et høyt trykk fra seksjonslederne med hensyn til justering og oppfølging av virksomhetsplanen, og det bør utvikles bevissthet omkring hvordan vurderingspraksisen skal vurderes. Videre bør ledelsen påse at det er et like stort trykk på dette i hele organisasjonen. 11 Det bør reflekteres omkring ledelsens og seksjonsledernes pådriverrolle, som resulterer i tydelig ledelse med klare krav overfor seksjonslederne om hvordan vurderingskulturen skal følges opp og utvikles. Til dette hører det også med en prioritering og fokusering på hva som er viktig å satse på, slik at man går fra prat til resultat.