EKSTERN VURDERING FRA PROSJEKT TIL FORDYPNING TIL LÆREPLASS

Transkript

1 EKSTERN VURDERING FRA PROSJEKT TIL FORDYPNING TIL LÆREPLASS Eksterne vurderere: Kari Thomassen, Liv Marit Hansen, Kristin Storhaug, Thorkild Haus, Elisabeth Jahnsen Mai 2014 Ekstern vurdering prosjekt til fordypning Buskerud

2 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDENDE DEL HVA ER EKSTERN SKOLEVURDERING? MÅL FOR VURDERING AV PROSJEKT TIL FORDYPNING I BUSKERUD BEGRUNNELSE FOR VALG AV PROBLEMSTILLING/FOKUSOMRÅDE BESKRIVELSE AV PROSESS METODE KONGSBERG VIDEREGÅENDE SKOLE FAKTA OM SKOLEN STERKE SIDER UTVIKLINGSOMRÅDER HØNEFOSS VIDEREGÅENDE SKOLE FAKTA OM SKOLEN STERKE SIDER UTVIKLINGSOMRÅDER RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE FAKTA OM SKOLEN STERKE SIDER UTVIKLINGSOMRÅDER OPPLÆRINGSKONTOR OG BEDRIFTER HOVEDKATEGORIER FOR ORGANISERING AV PTF SPØRSMÅL TIL VIDERE REFLEKSJON VEDLEGG PROSESSEN TIL BUSKERUD FYLKESKOMMUNE TIPS FRA ELEVENE... 19

3 2 1.0 INNLEDENDE DEL 1.1 HVA ER EKSTERN SKOLEVURDERING? Ekstern skolevurdering er en vurderingsmetodikk der eksterne vurderere observerer og vurderer enkeltskolers sterke sider og utviklingsområder. Fokusområdet for vurderingen har skolen valgt. Skolevurderingen er ikke en ekstern kontroll av skolens aktiviteter, men en utviklingsorientert vurdering der målet er at skolen skal få innspill til videre refleksjon og utvikling innen det valgte fokusområdet. Metodikken for skolevurdering har sitt utspring i skoleutviklingsprosjektene i Hardanger/Vossregionen. Denne metodikken ligger til grunn for Utdanningsdirektoratets nåværende satsning på skolevurdering. Buskerud og Vestfold fylkeskommune har inngått en egen avtale om ekstern vurdering. Vurdere fra Vestfold utfører vurderinger i videregående skoler i Buskerud og vurdere fra Buskerud i videregående skoler i Vestfold. Presentasjon av bakgrunn og metodikk for skolevurdering (Hefte fra Utdanningsdirektoratet). 1.2 MÅL FOR VURDERING AV PROSJEKT TIL FORDYPNING I BUSKERUD En av strategiene i Kunnskapsskolen i Buskerud er å kvalitetssikre og kvalitetsutvikle innhold, organisering og vurderingspraksis i Prosjekt til fordypning (PTF/PFO). PTF skal forankres i forpliktende samarbeidsavtaler, og skolen skal følge eleven tett til avtale om læreplass. Gjennom eksternvurderingen ønsker vi å videreutvikle og forbedre praksis rundt PTF og å stimulere til tettere samarbeid mellom skole og bedrift.

4 3 1.3 BEGRUNNELSE FOR VALG AV PROBLEMSTILLING/FOKUSOMRÅDE Erfaring viser at tett samarbeid med bedrifter om innhold i PTF gir læreplasser. Gjennomføringstallene for videregående opplæring viser at mange elever ikke går videre fra vg. 2 til lære. I forbindelse med samfunnskontrakten snus det nå steiner for å få flere fagarbeidere. Buskerud fylkeskommune har stor tro på at økt fokus på gjennomføringen av faget prosjekt til fordypning, vil gi bedre kvalitet på opplæringen, og dermed større tillit til skolen og eleven. Som et resultat av dette håper vi at flere elever tilbys læreplasser. Gjennom utviklingsdialoger med opplæringskontorene i 2011 og 2013, er det kommet frem at det er stort sprik i praksis i faget PTF/PFO i Buskerud - både mellom skolene med samme utdanningsprogram og mellom avdelinger på samme skole. Erfaringene fra de yrkesfaglige nettverkene understøtter dette forskjellene er store. Selv om utdanningsprogrammene forholder seg til lærefag og bransjer med ulik egenart, gir eksternvurdering mulighet for systemlæring og utvikling. Disse forholdene danner til sammen bakgrunnen for å gjøre ekstern vurdering av PTF i Buskerud. De tre skolene som er med i vurderingen, Hønefoss, Kongsberg og Røyken, er forespurt av Utdanningsavdelingen av følgende grunner: De dekker til sammen alle utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Alle har tidligere erfaring med ekstern vurdering De tre er ikke involvert i andre større prosjekter dette skoleåret Skolene ligger tett nok geografisk til at det er mulig å få gjort vurderingen innenfor tidsrammen på en uke. Tema: prosjekt til fordypning, gjennomføring og dokumentasjon når prosjektet gjennomføres i samarbeid med bedrift Problemstilling: Hvordan gjennomføres prosjekt til fordypning når: A) Elevene får godt læringsutbytte og ønske om å fullføre opplæringen til fag-/svennebrev B) Faget blir tilfredsstillende vurdert og dokumentert C) Arbeidslivet (bedriften) får tillit til skolen og eleven slik at eleven blir aktuell til læreplass En av strategiene i Kunnskapsskolen i Buskerud er å kvalitetssikre og kvalitetsutvikle innhold, organisering og vurderingspraksis i Prosjekt til fordypning (PTF/PFO). PTF skal forankres i forpliktende samarbeidsavtaler og skolen skal følge eleven tett fram mot avtale om læreplass. Gjennom eksternvurderingen ønsker vi å videreutvikle og forbedre praksis rundt PTF og å stimulere til tettere samarbeid mellom skole og bedrift

5 4 1.4 BESKRIVELSE AV PROSESS Ekstern vurdering et verktøy for skoleutvikling Målet for ekstern skolevurdering er en her-og-nå-vurdering av et område der skolen ser behov for utvikling eller et område der skolen har utfordringer. Det velges tema for vurderingen på bakgrunn av analyse av skolens utviklingsbehov. Modellen for ekstern skolevurdering består av fem trinn; 1. Velge område for vurdering 2. Lage kjennetegn på god praksis 3. Innhente informasjon 4. Gjøre vurdering 5. Speile tilbake Buskerud fylkeskommune Fylkeskommunen startet prosessen i september 2013 sammen med Kongsberg vgs, Hønefoss vgs og Røyken vgs(se vedlegg). Vurderingsuken ute på skolene Mandag 5.mai 2014 var de eksterne vurdererne på Kongsberg videregående skole og gjennomførte samtale med ledelsen og parallelle intervju med både lærere og elever. Tirsdag 6.mai 2014 var de eksterne vurdererne på Hønefoss videregående skole og gjennomførte samtale med ledelsen og parallelle intervju med både lærere og elever. Onsdag 7.mai 2014 var de eksterne vurdererne på Røyken videregående skole og gjennomførte samtale med ledelsen og parallelle intervju med både lærere og elever. 1.5 METODE Det er benyttet flere tilnærminger for å belyse temaet best mulig. Bærebjelken i arbeidet har vært definerte kjennetegn på god praksis og vurdering av disse (SAK-analyse; Scoring av Kjennetegn på god praksis). Skolene utarbeidet forslag til kriterier og kjennetegn på god praksis, og hadde en dialog med vurdererne om disse. Endelige kjennetegn på god praksis ble satt inn i et scoringsskjema. Et utvalg av lærere og elever ved alle de tre skolene har gjennomført scoringen. Respondentene scoret kjennetegn på god praksis på to parametere: Grad av viktighet Egenvurdering/karakter på skolens grad av måloppnåelse (i ft kjennetegn)

6 5 Vurdererne har videre gjennomført samtaler/intervjuer med ledere, lærere, elever, bedrifter/ virksomheter og opplæringskontorer. Vurdererne understreker at rapporten begrenser seg til å gi en situasjonsbeskrivelse basert på samtalene ved Kongsberg videregående skole, Hønefoss videregående skole og Røyken videregående skole i uke 19. Rapporten må ikke oppfattes som en generell oppsummering av alle forhold ved skolene, men en oppsummering av informasjon som vurdererne har fått tilgang til under vurderingsuken speilet mot valgt fokusområde og tegn på god praksis. 2.0 KONGSBERG VIDEREGÅENDE SKOLE 2.1 FAKTA OM SKOLEN Kongsberg videregående skole er en stor kombinert skole. Skolen har 1350 elevplasser og tilbyr opplæring innenfor 11 utdanningsprogram. Skolen har egne klasser for voksne i samarbeid med OPUS, og i tillegg avdeling for alternativ opplæring. Skolen har 320 ansatte, hvorav 225 er pedagogisk personale. Skolen har syv undervisningssteder, fem er lokalisert i bykjernen og to er lokalisert utenfor bykjernen. Kirsten Bøckman er skolens rektor. Ledergruppa består i tillegg til rektor av; assisterende rektor, administrativ leder og tolv seksjonsledere. Seksjonslederne har fra ett til tre programområder som sitt ansvarsområde, og ledelsesprosenten varierer fra %. Skolen har Elevtjeneste med 10 ansatte, som består av rådgivere, pedagogiske veiledere og sosialrådgivere. Denne tjenesten er fordelt ut på de ulike undervisningsstedene. Skolen ligger i teknologibyen Kongsberg, og det er lang tradisjon for samarbeid mellom skole og lokalt teknisk fagmiljø. Innenfor kultur, private og offentlige virksomheter er det også etablert et godt samarbeid, som det er viktig å vedlikeholde og utvikle videre i årene som kommer. 2.2 STERKE SIDER Kort om vurderingsprosessen på skolen På Kongsberg videregående skole hadde et utvalg av ledere, lærere og elever gjennomført skåringen av kjennetegn på god praksis for prosjekt til fordypning. Vurdererne hadde samtaler med 21 elever og 15 lærere. 50 elever og 15 lærere hadde fylt ut scoringsskjemaet.

7 6 Sterke sider Det er i hovedsak liten spredning på svarene i scoringsskjemaet og både lærere og elever er ganske omforent om hva de mener er viktig og som skolen også er god på: Eleven får prøve ut arbeidsoppgaver som er relevante i yrkesutøvelsen. Eleven er godt forberedt av skolen på arbeidslivets forventninger Elevene motiveres til å prøve ut ulike yrker/utdanningsretninger og arbeidsoppgaver Intervjuene med elever og lærere bekrefter dette. Elevene er svært fornøyd med faget. De beskriver at de blir godt mottatt og inkludert i arbeidet. De får jobbe praktisk og får oppgaver som interesserer dem og kan gjøre arbeid som er viktig for framtidig yrke, men som det er vanskelig å få til på skolen. Elevene er også fornøyd med at de får raske og gode tilbakemeldinger på arbeidet de gjør. De beskriver også at skolen forbereder dem på forventninger på arbeidsplassene ved blant annet å håndheve de samme standardene på skolen. Lærerne bekrefter dette i intervjuet og sier at de er opptatt av at elevene skal framstå som høflige, motiverte og interessert i arbeidet. De gir mange eksempler på metoder som de bruker for å forberede elevene på utplasseringen. 2.3 UTVIKLINGSOMRÅDER Selv om både elever og lærere scoret høyt på de fleste kjennetegnene, var det områder de mente var viktige og som skolen kunne bli bedre på. Disse områdene var sammenfallende i begge gruppene: Det er en sammenheng mellom opplæringen i programfagene og yrkesutøvelsen i praksisbedriften Skole og bedrift gir gjensidig tilbakemeldinger om kvaliteten på opplæringen Elevens kunnskaper og erfaringer fra PFO praksis, trekkes inn i andre fag Mange elever beskrev eksempler på viktigheten av å se erfaringene og arbeidsoppgavene fra PTF i sammenheng med opplæringen som blir gitt på skolen. Det gir bedre forståelse og teorien er lettere å lære når de har erfaringer de kan knytte den til. Slik får erfaringer de gjør i bedrift relevans i læringsarbeidet på skolen. Lærerne bekreftet at det er utfordrende å få til denne sammenhengen. Det kan også være problematisk å få til gode arenaer der kvaliteten på opplæringen blir sikret gjennom samtaler med bedriften. Elevene er ofte i produksjon og det er vanskelig for praksisstedet å gjøre avtaler i arbeidstiden.

8 7 3.0 HØNEFOSS VIDEREGÅENDE SKOLE 3.1 FAKTA OM SKOLEN Hønefoss videregående skole er en av to fylkeskommunale videregående skoler som til sammen dekker Ringerike og Hole kommuner, og dessuten tar imot en god del elever fra Jevnaker og Krødsherad. Skolen tilbyr alle yrkesfaglige program bortsett fra naturbruk, men har også studiespesialisering med formgiving og påbyggingsår til studiekompetanse. Totalt har skolen ca. 550 elever. I tillegg driver skolen fengselsundervisning i Ringerike fengsel, landslinje for yrkessjåfører på Risesletta og OPUS karrieresenter for voksne i Osloveien. Skolen har 6 avdelingsledere med pedagogisk -, budsjett - og personalansvar for sin avdeling. Lederteamet består i tillegg av utviklings- og IKT-leder, tilretteleggingsleder, kvalitetsleder og studieog kontorleder. Rektor ved skolen er Olav Bråten. 3.2 STERKE SIDER Kort om vurderingsprosessen på skolen Vi startet arbeidet på Hønefoss videregående skole med en samtale med ledelsen om organisering av PTF-faget, arbeidet med kriterier og kjennetegn, samt utfordringer. Vi hadde også samtaler med 21 elever og 15 lærere. 74 elever og 10 lærere hadde fylte ut scoringsskjema. Sterke sider I elevenes scoringsskjema kommer det frem at disse områdene er viktige og fungerer godt: Elevene får prøve ut arbeidsoppgaver som er relevante i yrkesutøvelsen Skolens organisering gjør at elevene har en reell påvirkning i valg av prosjekter og praksisbedrifter Skolen har et system for kontakt og samarbeid med lærebedrift Lærerne sier at disse områdene er viktige og fungerer godt: Skolen tilpasser valg av praksisplass etter behov og muligheter hos elev og bedrift Skolen har samarbeid med ulike praksisbedrifter som sikrer innsikt i store deler av de aktuelle yrkene, samt gir elevene reelle yrkesvalg Skolen bidrar til å legge til rette for relasjoner mellom elev og bedrift I intervjuene ble dette bekreftet. Det er stor tilfredshet med prosjekt til fordypning. Elevene opplever at teori som de lærer på skolen fungerer i praksis. De trives fordi de blir tatt godt i mot, de blir møtt med tillit og de får utfordrende arbeidsoppgaver. Dette gjør at de lærer mye om arbeidslivet.

9 8 Et viktig poeng er videre at PTF i bedrift kan være et springbrett til læreplass på Vg3. Elevene er forberedt på arbeidslivets forventninger Lærerne forbereder elevene godt både faglig og hvordan man ter seg på jobb. Som en del av læringsprosessen må elevene selv kontakte bedriften, men lærer hjelper til dersom det er behov for det. Skolen har et system for kontakt og samarbeid med lærebedrift. Det er et godt samarbeid mellom programområdene om dokumentasjon, informasjon til bedrifter, bruk av timer til og læreplanmål i PTF. Skolen har utarbeidet et informasjonshefte som for bruk i alle PTF fag og som skal følge med eleven til bedrift. Vi fant at dette heftet ble brukt i skolen. 3.3 UTVIKLINGSOMRÅDER Scoringsskjemaene viser at områdene under er viktige, men kvaliteten er ikke like god som på punktene over: Utdanningsprogrammene har felles praksis for å kvalitetssikre vurderinger av elevene i bedrift Skole og bedrift gir gjensidige tilbakemeldinger om kvaliteten på opplæringen Vi fikk beskrevet gode eksempler på vurderingspraksis ved skolen, men det kom også frem at det er stor variasjon internt vedrørende antall lærerbesøk i bedrift, arbeidet med læringsmål, arbeidet med logg og rapport og selve karaktergrunnlaget i faget. Elevenes kunnskaper og erfaringer fra PFO praksis trekkes inn i andre fag Dette er for elevene et viktig kjennetegn og elever som erfarer dette vitnet om meget positiv effekt. Lærerne har ikke vurdert dette punktet som like viktig. Sitat elev «Jeg var skikkelig skolelei i ungdomsskolen, men nå gleder jeg meg til hver skoledag»

10 9 4.0 RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE 4.1 FAKTA OM SKOLEN Røyken videregående skole ligger i Røyken kommune og er en kombinert skole etablert i Skolen har ca. 850 elever og 130 ansatte. Skolen er bygningsmessig godt vedlikeholdt, men skolen trenger større arealer for å ta imot det økende antall elever som de har hatt de siste årene. Ledelsen består av rektor, assisterende rektor, fem undervisningsledere og en administrasjonsleder. Skolen har en elevtjeneste med tre veiledere (rådgivere), en spesialpedagogisk koordinator, to spesialpedagoger, i tillegg til 6 elevassistenter. Skolens visjon er: "Fokus på framtiden" med underteksten, Røyken videregående skole skal være profesjonell, praksisnær og framtidsrettet. Viktige områder i skolens virksomhetsplan er blant annet å ha trykk på det faglige, følge opp elever tett med tanke på å redusere antall stryk og IV. Det er et høyt fokus på vurderingspraksis og god klasseromsledelse. Skolen ønsker gjennom tett oppfølging å øke en allerede god gjennomføringsgrad som i dag er på 80 %. Miljøet blir beskrevet av både elever og personale som godt. 4.2 STERKE SIDER Kort om vurderingsprosessen på skolen Arbeidet på skolen startet med en samtale med ledelsen. Ulike tema ble tatt opp rundt arbeidet med PTF, skolens organisering mm. Videre gjennomførte vi 2x3 intervjurunder med totalt 17 elever og 9 lærere. Lærere og elever hadde på forhånd gjennomført en scoring rundt kjennetegn på god praksis. 4 lærere og 71 elever fylte ut scoringsskjema. Lærersvarene viser noe spredning, men antallet er for lavt til å analysere. Elevenes svar er ganske sammenfallende, men noen områder skiller seg ut og belyses under. Sterke sider Elevene fortalte at de opplevde PTF som et spennende og lærerikt fag, de syntes de lærte mye. Faget ga dem motivasjon som hadde effekt på hele skolesituasjonen. De ga også uttrykk for at PTF ga dem et godt grunnlag for avklaring av videre utdanningsvei. Flere fortalte historier om at PTF hadde gitt dem grunnlag for å velge fagområde på Vg2 og samtidig gitt dem erfaring for hva de ikke ville velge.

11 10 Dette kjennetegnet vurderes av elevene som det viktigste og er også det skolen er best på: Eleven får prøve ut arbeidsoppgaver som er relevante i yrkesutøvelsen. Dette underbygges også av de tilbakemeldingene vi fikk fra elevene. Sitat elev: «Man ser sammenhenger på en annen måte når man er i bedrift» Lærerne synes PTF er et viktig fag og en vei til læreplass for mange ungdommer. 4.3 UTVIKLINGSOMRÅDER Flere elever ga uttrykk for at de hadde lite kunnskap om vurderingsgrunnlaget i PTF. De hadde lite kjennskap til læreplan, kompetansemål og kjennetegn på måloppnåelse eller egenvurdering som verktøy. Elevene gir dette kjennetegnet lavest score, men mener samtidig at det er viktig for dem: Det er planlagte vurderingssamtaler mellom skole, bedrift og elev underveis og til slutt i praksisperioden med utgangspunkt i kjente vurderingskriterier Skolen har et grundig system for vurdering, men det er svært avhengig av læreren. Det er uklart hvordan dette blir fulgt opp i avdelingen. Erfaringer fra PTF blir i liten grad trukket inn i fellesfagene, dette kan være en uutnyttet kilde til motivasjon hos elevene. Elevens kunnskaper og erfaringer fra PFO praksis, trekkes inn i andre fag. Elevene gir lav score på hvor viktig dette er, men i intervjuene ga elevene derimot tilbakemelding på at dette var viktig. Sitat elev: Mye samarbeid mellom disse fagene på bygg. Har bidratt til at karakterene mine har hevet seg enormt.

12 OPPLÆRINGSKONTOR OG BEDRIFTER Praktisering av prosjekt til fordypning (PTF) Det kan virke som om PTF er med på å øke rekrutteringen til de ulike fagene i skolen, og gode erfaringer fra utplassering i PTF kan gi økt status til det aktuelle utdanningsprogrammet. Det er også slik at mange rekrutteres til lærlingekontrakt etter å ha vært utplassert i PTF i bedrift. Det oppleves som at det er store variasjoner fra fag til fag og fra skole til skole hvordan de praktiserer PTF. Det at de ulike skolene ikke har samme organisering innen samme utdanningsprogram/fag gjør det lite forutsigbart både for bedrifter og opplæringskontor. Enkelte skoler har utplassering en dag i uken mens andre har sammenhengende utplasseringer fordelt over flere uker. Det oppleves som utfordrende at skolene ikke koordinerer utplasseringene i stedet for å legge ukene parallelt. Det resulterer i at bedrifter ikke kan ta inn det antallet elever som skolene ønsker. Helhetlig planlegging Hvis skolen kunne planlegge utplasseringsperioder gjennom hele skoleåret sammen med opplæringskontor/bedrift kunne dette føre til mer forutsigbarhet for elevene og bedriftene. Da har man i større grad mulighet til å plassere elever innen relevante fagområder. Det oppleves også som viktig å få utplassert elever allerede på vg1 der skolene ikke tilbyr vg2 løpet eller der eleven allerede er fast bestemt på sitt fremtidige yrke. Flere mener det er avgjørende for elever som ikke er skoleflinke å komme seg ut i bedrift for å vise hva de kan (det er en hemsko for elever som ikke får prøvd seg i bedrift når de skal skaffe seg praksisplass). Vurdering Krav til vurdering oppleves som et dilemma for bedrift og opplæringskontor. Å gjennomgå kompetansemål i læreplanen kan ikke pålegges bedriftene. De mener det er viktig å huske på at det er lærer som skal vurdere elevens fagkunnskap, mens bedriftene kan være med å vurdere elevens egnethet i arbeidslivet. Utfordringen rundt den faglige vurderingen kan muligens løses hvis faglærer i perioder observerer eleven i praksis. Vurderingssamtalen mellom elev, bedrift og lærer oppleves av bedriftene som en vellykket vurderingsform. Et forbedringspotensial kan være at læreren styrer denne og at strukturen for denne er lik for alle skoler. Fagnettverkene Disse oppleves som viktige arenaer for erfaringsutveksling. Det er ønskelig at det blir obligatorisk oppmøte på disse samlingene. Sitat opplæringskontoret «Opplæringskontorene er ikke så involvert i planleggingen av utplasseringen i PTF, skulle ønske det var bedre samarbeid med skolene på det området der»

13 HOVEDKATEGORIER FOR ORGANISERING AV PTF PTF i skole PTF blir organisert som stasjonsundervisning der alle elever er innom stasjonene etter tur og dermed får kjennskap til de ulike retningene de kan velge videre. Et annet alternativ er korte eksempler på de ulike Vg2 løp og et større arbeid/prosjekt innen en retning eleven velger selv. PTF i skole kjennetegnes med et styrt opplegg i forhold til kjente mål i læreplanen og et kommunisert og praksisnært vurderingssystem. PTF i samarbeid med store bedrifter/institusjoner med tilnærmet fast produksjon Det er et fast samarbeid med større institusjoner som har en tilnærmet fast produksjon/arbeidssyklus. Her er det ofte en fast kontaktperson i bedriften som koordinerer opplæringen til PTF-eleven og da gjerne i forhold til på forhånd avtalte mål i Vg3 læreplanen. Også her kjennetegnes PTF ved at opplegget, læreplanmål og vurderingsform er kjent og praksisnært. PTF hos bedrifter med oppdragsstyrt produksjon Elevene oppfatter ofte at de gjør det meste selv i forhold til å skaffe seg praksisplass, men "goodwillen" er ofte avhengig av at læreren er har et godt og etablert kontaktnett. Et annet kjennetegn er at målene i læreplanen ikke er kjent på forhånd og at eleven selv må knytte arbeidet til læreplanmålene gjennom logg/rapport underveis og i etterkant av utplasseringen. Det var ingen av skolene som rapporterte at de i PTF, ga tilbud om å ta fordypning fra fellesfag eller programfag fra andre programområder. 7.0 SPØRSMÅL TIL VIDERE REFLEKSJON Elever og lærere er helt enige om at PTF er et «superbra» tilbud! Mange elever og lærere vil ha mer utplassering. Det er stor enighet om at PTF er en verdifull kanal inn mot lærlingplass. Læreplanmål er hentet fra VG3 læreplan Vi har opplevd at tilnærmingen til læreplanmål er ulik avhengig av om elevene har praksis i store bedrifter/læreplasser med tilnærmet fast produksjon eller oppdragsstyrt produksjon. Vi ser at forskjeller mellom utdanningsprogram internt på en skole ikke nødvendigvis går ut over kvaliteten på arbeidet. Elever og lærere beskrev praksis der elevene hadde med seg læreplanmål til praksisstedet. Veileder der sørget for at oppgavene de fikk kunne relateres til læreplanmålene de hadde med. For andre praksissteder er dette relativt umulig fordi flere bedrifter ikke kan planlegge aktiviteten på forhånd. Målene i læreplanen er ikke kjent på forhånd og eleven må selv knytte arbeidet til læreplanmålene gjennom logg/rapport.

14 Spørsmålet her er om læreplanmål defineres før eller etter praksis i bedrift/virksomhet og om læreplanen er styrende for elevens aktiviteter i bedrift, eller om bedriftens aktiviteter styrer hvilke læreplanmål som dekkes. 13 Sitat elev: Man lærer mye i forhold til det man skal gjøre. Man formulerer ikke mål før utplassering, men setter heller målene inn i rapporter/logg etter utplasseringsperiodene. Man vurderer seg selv i denne loggen. Elevene mener de lærer en del av å skrive logg. Det hjelper dem til å huske bakover i tid hva de har gjort. Samtidig erfarer vi at forskjeller har en kvalitativ konsekvens når det er stor variasjon i vurderingsgrunnlaget i faget og hvorvidt og hvordan elevene vurderer eget arbeid og egen innsats. Utfordringen er at elever og lærere også beskriver praksis der de ikke kjenner læreplanmål eller vet hvilke kriterier de blir vurdert etter. Hvordan sikrer skolen at vurderingen relateres til læreplanmål, at elevene er kjent med kriteriene for vurderingen og/ eller er i tråd med vedtatt vurderingspraksis? Vurdering av praksis Elever og lærere beskriver utfordringer knyttet til vurderingsarbeidet. Ofte er det vanskelig for lærer å få tid nok sammen med elevene når de er ute i praksis og veilederne er opptatt. Det er utfordrende å finne tid sammen. Løsningen blir ofte at eleven skriver om praksis i logg, blogg eller rapport. Læreren vurderer ut fra det skriftlige materialet. Dilemmaet lærere og elever beskriver er at elever som er gode «fortellere» lager gode, fyldige rapporter, men de er ikke nødvendigvis de elevene som er de beste yrkesutøverne. Ofte blir eleven vurdert ut fra det skriftlige materialet. Dette oppleves problematisk for lærerne. Mange lærere og elever beskriver også eksempler på vurderingsformer som vektlegger vurdering av praktisk arbeid. Hvordan få til en større vektlegging av det praktiske arbeidet i vurderingen av PTF? Bruk av elevenes PTF erfaring i andre fag Elevene forteller om sterk motivasjon og interesse for PTF. For mange har faget betydd en endret skoletilværelse fra mistrivsel til sterk motivasjon for skole. Mye av dette forklares med eksempler der arbeidet i PTF får en betydning for de andre programfagene og i fellesfagene.

15 14 Sitat elev: På ungdomsskolen så pleide mora mi å si ha en fin dag da jeg gikk til skolen. Jeg svarte alltid: Det er ikke mulig! Nå gleder jeg meg til hver dag! Hvordan kan erfaringene fra PTF trekkes inn og utnyttes i andre fag? Struktur og system Ut fra intervjuer med elever og lærere blir det beskrevet en praksis som er ulik på mange områder. Det ser også ut til at det er nødvendig med ulik praksis på flere områder. Slik det beskrives av lærere og elever ligger det mye ansvar på læreren. Tilbudet kan derfor lett bli sårbart. Elever og lærere har beskrevet tilfeller der elevene ikke har fått god nok oppfølging slik at PTF har ført til svært negative opplevelser for dem. Buskerud fylkeskommune har pålagt skolene å bruke den elektroniske plattformen «blir.no». Vi fant stor variasjon i bruken av dette. I få fagområder fant vi at «blir.no» var i aktiv bruk både i skolen og i bedriftene. I andre fagområder ble dette bare brukt i skolen og ikke i bedrift. Det var stor variasjon i opplevelse av systemets nytteverdi. Tilbakemeldingen varierte mellom ytterpunktene: - «dette er bra, kan følge eleven videre i lære; - «dette er bare en øvelse og merarbeid uten nytteverdi» Flere fortalte om utfordringer knyttet til systemet som: ikke mulighet til å velge mål fra ulike sluttkompetanse og det at bedriftene må få tilgang via lærlingens passord. Hvordan kan vi sikre kvaliteten på opplæringen i PTF? Er det en minstestandard som må oppfylles? Er dagens system for personavhengig? Hvilken rolle bør ledelsen ha i organiseringen? Hvilken rolle skal fagnettverket ha?

16 VEDLEGG 8.1 PROSESSEN TIL BUSKERUD FYLKESKOMMUNE EKSTERN VURDERING FRA PROSJEKT TIL FORDYPNING TIL LÆREPLASS Tema: prosjekt til fordypning, gjennomføring og dokumentasjon når prosjektet gjennomføres i samarbeid med bedrift Problemstilling: Hvordan gjennomføres prosjekt til fordypning når: D) Elevene får godt læringsutbytte og ønske om å fullføre opplæringen til fag-/svennebrev E) Faget blir tilfredsstillende vurdert og dokumentert F) Arbeidslivet (bedriften) får tillit til skolen og eleven slik at eleven blir aktuell til læreplass Skoler: Skole Kontaktpersoner Hønefoss Studieleder Anne Hurum og undervisningsleder Live M Mugaas Kongsberg Seksjonsleder Henry Tangen Andersen, Elektro (EL), Seksjonsleder Hilde Storløkken, Helse og oppvekst (HO) Røyken Ass.rektor Jan Helge Russnes og undervisningsleder Lene Langmo Gjennomføring: mai 2014 Deltakere: Fagopplæringsseksjonen Kompetanse- og pedagogisk seksjon Et godt utvalg bedrifter fra ulike bransjer/utdanningsprogram Lærere/skoleledere

17 16 Elever Opplæringskontor Milepælsplan (utkast): MILEPÆL DATO (innen) ANSVAR UTFØRT Lage problemstilling Inger Godkjenne problemstilling Olav/Bodil v Ta kontakt med aktuelle skoler Inger v Få svar fra skolene/eventuelt, involvere nye skoler Inger v Ta stilling til praktiske forhold som grad av integrasjon, Inger m. fl v Arbeidsmåte (hvem skal skape kvalitetskjennetegn, hvordan, hvem skal intervjues) Bestemme uke og omfang Aktuelle skoler, FOS, Inger v Skaffe vurderere Inger v Utpeke ansvarlige på skolene, skape prosjektgruppe Rektorer, Inger v Opprette delingsarena (arbeidsrom delingsportal) (innen) Inger v Vurdere behov for møte nov./des Prosjektgruppa v Skape refleksjonsgrupper på skolene (innen) Kontaktperson skole v

18 17 Skape skolens kvalitetskjennetegn Kontaktperson skole på basis av innspill fra refleksjonsgrupper v Forene kvalitetskjennetegn fra 3 skoler Prosjektgruppe v Kvalitetsvurdere kjennetegn og skape scoringsskjema Eksternvurderere v Gjennomføre scoring Etter påske Kontaktperson skole v Analysere data, forberede intervjuer Eksternvurderere v Forberede eksternvurderingsuke Kontaktperson skole v Gjennomføringsuke: Eksternvurderere/skole v Rapport ferdig Eksternvurderere Evaluering av prosess på skolene (innen) Kontaktperson skole Presentasjon på rektormøte (forventing om lik praksis) Siste rektormøte før ferien Olav/Bodil/Inger Oppfølging; undersøkelse om kvalitetskjennetegn etterleves på skolene Høst 2014/vår 2015 Olav/Bodil/Inger Eventuelle behov for ytterligere jobbing med PTF identifiseres, ansvarlige utpekes, metodikk velges, ny prosjektplan skapes Høst 2014/vår 2015 Ledergruppa i utd.

19 18 ARBEIDSFASER EKSTERN VURDERING FRA PTF TIL LÆREPLASS Prosessen med å skape kriterier og kvalitetskjennetegn (en del av arbeidet som er beskrevet i prosjektplanen) Premisser for arbeidet: Kriterier og kjennetegn skapes med utgangspunkt i problemstillingen for prosjektet: Hvordan gjennomføres prosjekt til fordypning når: Elevene får godt læringsutbytte og ønske om å fullføre opplæringen til fag-/svennebrev Faget blir tilfredsstillende vurdert og dokumentert Arbeidslivet (bedriften) får tillit til skolen og eleven slik at eleven blir aktuell til læreplass Arbeidet på skolen gjøres: Med flest mulig av de yrkesfaglige miljøene representert Med bedrifter og opplæringskontorer representert Med størst mulig grad av tverrfaglighet i refleksjonsgruppene Dokumentasjonen på arbeidet (innspillene fra refleksjonsgruppene) tas vare på og legges i prosjektrommet, slik at vi i ettertid kan finne ut hvordan kriterier og kjennetegn fremkom. Fase 1: Skolenes refleksjonsgrupper (og utdanningsavdelingen) skaper mellom 3 og 6 kriterier hver. Refleksjonsgruppens arbeid oppsummeres til ett innspill per skole Ansvar: Kontaktpersoner på skolene Tidsrom: Mellom 9. desember og 16. januar Fase 2: Prosjektgruppa slår sammen kriteriene fra skolene slik at vi får ett felles kriteriesett (4-5 kriterier). Ansvar: Inger Møtetidspunkt: 20. januar

20 19 Fase 3: Skolens refleksjonsgrupper (og utdanningsavdelingen) skaper kvalitetskjennetegn. Mellom 3 og 5 kvalitetskjennetegn per kriterium. Kjennetegn fra refleksjonsgruppene oppsummeres til ett sett kvalitetskjennetegn per skole. Ansvar: Kontaktpersoner på skolene Tidsrom: Mellom 20. januar og 13. mars Fase 4: Prosjektgruppa slår sammen kvalitetskjennetegnene fra skolene til ett felles sett kvalitetskjennetegn på maksimum 20 kvalitetskjennetegn. Ansvar: Inger Møtetidspunkt: 24. mars Fase 5: Det skapes scoringsskjemaer. Ansvar: eksternvurderere Tidsrom: 24. mars til 2. april Inger informerer og innhenter råd fra referansegruppa underveis. 8.2 TIPS FRA ELEVENE Vurderne benyttet anledningen til å stille elevene dette aktuelle spørsmålet: Hvordan kan man kan redusere antall elever som dropper ut av videregående opplæring? Elevene svarte: Lærer må se hver enkelt elev Større lærertetthet Mer praksis / mer PTF Mer praktiske oppgaver; teori blir fort kjedelig Inkludere programfagene i fellesfagene Gode undervisningsopplegg og jevnlige tilbakemeldinger Motiverte og hyggelige lærere som kommer presis Å se at man får bruk for det man gjør Unngå feilvalg; bedre informasjon og oppfølging i ungdomsskolen