GENERELL DEL ÅRSPLAN TROLLHAUGEN BARNEHAGE 2014/15

Transkript

1 GENERELL DEL ÅRSPLAN TROLLHAUGEN BARNEHAGE 2014/15 1

2 1. TROLLHAUGEN BARNEHAGE Trollhaugen barnehage er en 4 avdelings heldagsbarnehage. Barnehagen har til ca. 54 hele plasser for barn i alderen 0 5 år. Barnehagen ligger på Nordre Kirkeberget i kort avstand fra Rena skole, Åmot ungdomsskole og helsestasjon. Det er gangavstand til Rena sentrum. Utelekeplassen er stor og variert med en del uberørt natur samt flere lekeapparater tilpasset barn i ulik alder. Skogen er vår nærmeste nabo og dette skogsområdet blir benyttet flittig gjennom hele året. Om vinteren tar vi i bruk lysløypa og akebakkene som ligger rett ved. Ellers i året bruker vi stiene innover i skogen samt at vi låner gapahuker som er satt opp i nærheten av Rena skole. I tillegg har en grillhytte inne på området. Vi har åpent alle hverdager mellom kl og kl Barnehagen holdes stengt på jule- nyttårsaften og onsdager før skjærtorsdag. Vi tilbyr fra 40 % til 100 % plasser. Barnehagen er brukertilpasset, og vi prøver så langt det er mulig å tildele plasser etter hva familiene faktisk har behov for ut fra antall dager i uka. For de barna som er tildelt deltidsplass er det muligheter for å kjøpe enkeltdager eller timer ved spesielle tilstelninger (juleverksted, nissefest, karneval etc). Bemanning/gruppestørrelse Barnehagen har en grunnbemanning på 3 hele stillinger pr. avdeling. 1 pedagogisk leder og 2 barne- og ungdomsarbeidere/assistenter/førskolelærer pr. 18 barn i alderen 3 5 år og 9 barn i alderen 0 3 år. I tillegg er det en enhetsleder (leder for hele barnehagen) i hel stilling. 2

3 2. Overordnet mål Innledningsvis presenterer vi det som er lagt til grunn for Trollhaugen barnehage sin årsplan. Barnehagens virksomhet bygger på Barnehageloven med forskrifter, Rammeplan og mål for Åmot kommune og foreldrenes innspill. Lov om barnehager (barnehageloven). Stortinget har i barnehageloven 17. juni 2005 nr. 64 fastsatt overordnede bestemmelser om barnehagens formål og innhold. 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Endret ved lov 19 des 2008 nr. 119 (i kraft 1. aug iflg. res. 18 juni 2010 nr. 828). Rammeplan tar utgangspunkt i at barnehagen skal gi barna kompetanse og styrke deres selvfølelse. Rammeplanen sier for eksempel at kompetanse bygges gjennom kulturformidling og lek. Foreldresamarbeid er den aller viktigste forutsetningen for å lykkes med å forsterke barnas tilhørighet og tro på seg selv. Kunnskapsdepartementet har 1. mars 2006 med hjemmel i 2 i loven fastsatt forskrift om Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Endret med forskrift 10. januar

4 Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Alle barnehager skal bygge sin virksomhet på verdigrunnlaget og innholdet som er fastsatt i barnehageloven og på internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til. Målet med Rammeplanen er å gi enhetsleder, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver redegjør for barnehagens samfunnsmandat. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor barn bl.a. utvikler danning gjennom omsorg, lek og læring. I tillegg er sosial og språklig kompetanse samt, samt barnehagen som kulturarena viktige deler av barnehagens læringsmiljø jf. kap.2. Planen framhever betydningen av voksnes holdninger, kunnskaper og ferdigheter til å møte, forstå og oppdra barn til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Planen har både et her- og nå- og et framtidsperspektiv. Rammeplanen understreker barnehagens særegenhet som pedagogisk virksomhet. 4

5 OVERORDNET MÅL FOR ÅMOT KOMMUNE. Sammen skal vi skape et livskraftig Åmot-samfunn som innbyggerne er stolt av. HOVEDMÅL FOR PLANOMRÅDET UNDERVISNING I ÅMOT KOMMUNE. I Åmot skal skole og barnehage samarbeide om framtidsrettet helhetlig utvikling for barn og unge. DELMÅL FOR BARNEHAGENE. Barnehagetilbudet skal utvikles og opprettholdes med full behovsdekning. Barnehagetilbudet skal oppleves som kvalitativt godt. 3. TROLLHAUGEN BARNEHAGES VISJON: I TROLLHAUGEN BARNEHAGE SKAL VI GJENNOM OMSORG, LEK, LÆRING, SOSIAL OG SPRÅKLIG KOMPETANSE SKAPE TRYGGHET FOR ALLE BARN. Med dette mener vi: 4. OMSORG: Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Vi skal vise evne og vilje til samspill gjennom nærhet, respekt og tilstedeværelse. Vi skal vise omsorg for hverandre gjennom hele barnehagedagen. Dette gjør vi bl.a. gjennom lek og læring, i stell, måltider og påkledning. Omsorg er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet, og er samtidig en viktig forutsetning for barns utvikling og læring. Vi skal gi barna mulighet til å gi hverandre og ta i mot omsorg noe som er grunnlaget for utviklingen av sosial kompetanse. 5

6 LEK: Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Vi ser på leken som en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Vi ønsker at leken skal ha en framtredende plass i barnas liv i barnehagen, fordi leken har en egenverdi. Gjennom lek utvikler barna vennskap, sosial kompetanse og trygghet, noe som er grunnlaget for læring og utvikling. Vi voksne ønsker å gi tid og rom for lek ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i leken. LÆRING: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Vi skal ta utgangspunkt i barnas interesser, kunnskaper og ferdigheter, og støtte opp under deres nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst. Barn lærer gjennom alt det de opplever og erfarer på alle områder. Læring er nært knyttet sammen med lek, oppdragelse og omsorg. SOSIAL KOMPETANSE: Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Barnehagens oppdragelse har som mål at barn skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og egen personlige og kulturelle identitet. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Forståelse for sosiale forhold og prosesser og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. Dette skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. Alle barn må få varierte samspillserfaringer. Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige opplevelser. Glede, humor og estetiske opplevelser må være kjennetegn ved barns tilværelse i barnehagen. I omsorg, lek og læring vil barns sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekreftet ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjon og viser medfølelse. 6

7 Barn kan tidlig vise at de bryr seg om hverandre, løser konflikter og tar andres perspektiv. De kan ta hensyn og vise omsorg. Dette skjer både gjennom kroppslige og språklige handlinger. De må få trening i å medvirke til positive former for samhandling. Opplevelser av egenverd og mestring, lek med jevnaldrende og tilhørighet i et positivt fellesskap skal prege barnehagen. SPRÅKLIG KOMPETANSE: Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av det lille barnets måte å nærme seg andre mennesker på. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp. En rekke barn har et annet morsmål enn norsk og lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet for å uttrykke seg. Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. Personalet er viktige som språklige forbilder. Samtaler, høytlesing og varierte aktiviteter som beskrevet under fagområdet kommunikasjon, språk og tekst vil være viktige sider ved barnehagens innhold. 7

8 TRYGGHET: Trygghet er en forutsetning, og er grunnlaget for læring og positiv utvikling. Vi voksne skal ta barna på alvor, respektere og anerkjenne dem ut fra deres ståsted/forutsetninger. Vi skal skape trygghet gjennom nærhet og kontakt med voksne, og at de voksne setter grenser og hjelper barna å overholde dem. 5. BARNS MEDVIRKNING Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) Vi må ta utgangspunkt i barnas egne uttrykksmåter. Vi må lytte og prøve å tolke deres kroppsspråk og være observante i forhold til deres handlinger, uttrykk og etter hvert også deres verbale språk. Hvor omfattende medvirkningen vil være og hvordan vi i praksis vil gjøre det vil avhenge av barnets alder og utviklingsnivå. Som ansatte må vi ta barna på alvor, observere, samtale med dem. Vi må være tydelige og ansvarsfulle og ta hensyn til hvert enkelt barn og hele gruppen. Gi barna valgmuligheter innenfor en gitt ramme, men det er opp til den ansatte og ta den endelige avgjørelsen. Barns medvirkning i barnehagen kan legges til rette på følgende måter: Måltider: Barna bestemmer selv hva de vil ha av pålegg på brødskiva, de største smører selv maten sin. De minste velger hva de vil ha utfra ferdig påsmurt mat. De kan være med å bestemme hva slags frukt vi skal kjøpe inn, og hva de vil ha når fatet kommer rundt. Om de vil ha melk eller vann til drikke. Barna kan komme med forslag til hva vi skal kjøpe inn av pålegg. 8

9 Bursdagsfeiring: Velge farge på krone, hvem som skal gi dem bok med tegninger og krone. Barna kan velge mellom følgende; fruktsalat, kake, is (med sjokoladestrø) eller gele med vaniljesaus. Andre ting barn får muligheter til medvirkning er: Besøke hverandre på tvers av avdelinger Velge hvem de vil leke med Valgmulighet vedr. diverse aktiviteter; forming, perling, frilek, pusling, lese bøker etc Tar barna med på råd Trekke sangkort/bestemme hvilke sanger vi skal synge eller hvilken bok vi skal lese v/samlingsstund Barna styrer samtalene. Vi tar utgangspunkt i deres interesser, hendelser og opplevelser. Medbestemmelse vurderes på følende måter: Fortløpende hver dag på den enkelte avdeling På avdelings/personalmøter I foreldresamtaler Etter barnemøter 6. Foreldresamarbeid Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål) Mål: Samarbeidet skal baseres på gjensidig åpenhet, tillit og respekt. 9

10 Foreldresamarbeid kan utvikles og ivaretas på følgende måter: Daglig kontakt med personalet tilstede i hente- og bringesituasjonene Informasjon gis ved telefon, skriv og planer på info.tavla. Foreldresamtaler etter behov, men minst 1 gang pr. år. For skolestartere gjennomføres minimum 2 samtaler pr. år, en i november og den andre i april/mai. Foreldreråd Foreldremøte Foreldrene har mulighet til å komme med forslag for hva vi skal jobbe med i barnehagen, ha med i årsplanen Foreldrekaffe og andre arrangementer i barnehagen Foreldre er ansvarlig for å lese informasjon som blir hengt opp på info.tavlene eller skriftlig info. som blir sendt med hjem Gjennom brukerundersøkelser Foreldreråd og samarbeidsutvalg For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg Barnehageloven 4 Intensjonen med foreldreråd og samarbeidsutvalg er at disse organene skal ha mulighet til å ivareta foreldregruppens kontakt med barnehagen og sikre deres medvirkning. Godt og tett samarbeid med barnas hjem er en vesentlig kvalitet ved en god barnehage. Den daglige kontakten er den viktigste, men formelle samarbeidsorganer sikrer foreldrene som gruppe reell innflytelse på barnehagens drift. Foreldreråd og samarbeidsutvalg er derfor viktige arenaer for brukermedvirkning. Foreldreråd Foreldrerådet består av foreldre/foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Foreldrerådet har anledning til å ha møter i barnehagen når det er behov for det. Det er viktig at det finnes et forum der alle foreldre kan møtes og diskutere 10

11 ønsker og behov og komme med forslag til barnehagen. Det er foreldrerådet som i utgangspunktet velger foreldrerepresentanter til barnehagens samarbeidsutvalg. I samarbeidsutvalgsmøte den ble det vedtatt det velges 8 foreldrerepresentanter på foreldrerådsmøte i oktober til de ulike vervene i barnehagen (2 fra hver avdeling). 29.oktober 2014 er foreldremøtet for høsthalvåret satt opp. Etter at foreldremøtet er avsluttet møtes disse 8 for å fordele de ulike vervene seg i mellom. Det skal velges leder av foreldrerådet, 2 skal sitte i barnehagens samarbeidsutvalg, 1 skal representere 17. mai komiteen, resten skal utgjøre barnehagens arbeidsutvalg som har i oppgave å arrangere for eksempel sommerfest, julegrantenning eller andre ting dere foreldre er opptatt av. Samarbeidsutvalg Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnede organ for alle parter som på ulike måter har et ansvar for barnehagens innhold og drift. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Kommunen som eier er også representert med 1 i utvalget. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. Eksempler på saker som tas opp i samarbeidsutvalget er: Barnehagens forslag til budsjett, driftendringer, arealutnyttelse mv Fastsette årsplan Fastsette virksomhetsplan Endring av de kommunale vedtektene (åpningstider, ferier etc) Brukerundersøkelser, samt sette opp tiltak Påpeke overfor eier (kommunen) og kan melde til tilsynsmyndigheten dersom barnehagen ikke drives innenfor de rammene som gis av gjeldende lover, forskrifter, barnehagens vedtekter og barnhagens budsjett Komme med råd og innspill og arrangere dugnader, temakvelder og andre arrangementer som kan skape kontakt mellom hjemmene og barnehagen. Ellers brukes møtene til at enhetsleder informerer om aktuelle saker. 11

12 I forkant av at det skal avholdes møter i samarbeidsutvalget vil de bli hengt opp informasjon om dette på hver avdeling, slik at dere som foreldre også kan komme med saker til møtet. Dere tar da kontakt med leder i foreldrerådet. Barnehagens øvrige samarbeidspartnere: Rena skole spesialpedagoger Logoped Helsestasjonen, kommunelege PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste). De har kontor i Elverum BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), de har kontor i Elverum Barnevern Andre barnehager, ved tilstelninger og ferieavvikling PPT: Åmot har i samarbeid med Elverum. Høsten 2012 ble det opprettet egne kommunale inntaksteam, og det avholdes 6 7 møter pr. år i Åmot. I dette teamet sitter leder for PPT, en saksbehandler fra PPT og utviklingskoordinator fra Åmot. Når barnehagen har meldt inn saker til teamet etter at foreldrene har samtykket i det, møter pedagogisk leder og enhetsleder fra den aktuelle barnehage på møtet. BUP: - gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier. Deres mål er at behandlingstilbudet kan bidra til økt livskvalitet og bedret mestring av hverdagen. De samarbeider med kommunehelsetjenesten og andre aktuelle etater, og etter nærmere avtale kan de delta i ansvarsgruppemøter, samarbeidsmøter og lignende. Dette er et offentlig tilbud underlagt Sykehuset Innlandet. 7. Overgangen mellom barnehage og skole Det er utarbeidet kommunale retningslinjer for overgangen mellom barnehage og skole. Disse leveres ut til foreldre til skolestarterne i løpet av vinteren det året de skal begynne på skole. 12

13 8. Dokumentasjon og vurdering Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenters og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. Jmf. Rammeplan Vurdering er et viktig verktøy/grunnlag når man skal planlegge det videre i barnehagen arbeidet. Barnehagen har utarbeidet et eget internt planskjema som skal brukes i planlegging av temaer/aktiviteter med følgende kolonner: hva/hvordan og hvorfor, barns medvirkning, de 7 fagområdene og vurdering. Disse skjemaene oppbevares i en egen perm på den enkelte avdeling og som foreldre også har tilgang til. Hvorfor dokumentere: Vi observerer og deltar i barnas aktiviteter og vurderer daglig våre handlinger opp imot barnehagens mål og rammer. Vi ser på hva som fungerer godt ved alle sider av arbeidet i barnehagen (rutiner, pedagogiske opplegg/temaer, personal- og foreldresamarbeid osv.). Ut fra dette kan vi forbedre hverdagen til barna og personalet. Synliggjøre det vi gjør, dette er utgangspunkt for videre arbeid og utvikling. For å gi foreldre og kommunen som barnehagemyndighet innsyn og mulighet til å si noe om det vi gjør. Ulike dokumentasjonmetoder: Dagsrapport henges opp stort sett hver dag på den enkelte avdeling Bilder ut fra hverdagen i barnehagen, rutinesituasjoner, temaer, turer/ekskursjoner Vise bilder på PC Månedsplan Årsplan Vise ferdige produkter Bruke barnehagens eget planskjema Daglige samtaler mellom foreldre og ansatte Hvem skal delta i vurderingsarbeidet Vurdering av arbeidet er noe som vi ønsker skal skje kontinuerlig gjennom hele året. Alle ansatte har et ansvar for å delta aktivt. Arbeidet vårt vurderes på avdelingsmøter, pedagogisk ledermøter og personalmøter. 13

14 Vi ønsker at foreldre skal ta aktivt del i vurderingen av barnhagens planer og innhold. Brukerundersøkelser gjennomføres annet hvert år. (Neste gang er høsten 2015) Foruten dette er foreldresamtaler og foreldremøter, møter i samarbeidsutvalget et godt utgangspunkt for få foreldre engasjert i vurderingsarbeidet 8. De 7 fagområdene Nedenunder følger en kort utdrag over de 7 fagområdene som barnehagen er pålagt å følge. Jfr. Rammeplan Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehagelovens 2 barnehagens innhold) Som dere vil se vil hvert fagområde dekke et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder er ofte representert samtidig i temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. I temaene vi har satt opp for dette barnehageåret finner vi igjen alle fagområdene i hvert tema vi har datt opp, derfor ønsker vi ikke å spesifisere dette spesielt under hvert tema på kalenderen. Kommunikasjon, språk og tekst Å starte tidlig med språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og å tolke et budskap og selv være avsender av et budskap. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. Ved å stimulere barnas språklige bevissthet forebygges lese og skrivevansker. Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og 14

15 bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Forskning viser bl.a. at fysisk aktivitet fremmer språklig kompetanse. Og det å gjøre aktiviteter sammen har stor betydning for sosial utvikling. Variert fysisk aktivitet inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur, og selv få mulighet til å uttykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Fagområdet omhandler uttrykksformer som musikk, dans, drama, film, litteratur, språk, billedkunst og håndverk, arkitektur og design. Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Gi dem forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Etikk, religion og filosofi Dette faget er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og prege verdier og holdninger. Vårt land er et flerkulturelt samfunn med ulike typer religioner. Barnehagen skal respektere det eventuelle mangfoldet som er representert i barnegruppen, og samtidig ta med seg den kristne kulturarven med dens verdier og tradisjoner. Utvikle toleranse og interesse for hverandre uansett hvordan vi er og ser ut. Hjelpe barna å finne løsninger i konfliktsituasjoner. Møte barnas tro og spørsmål med respekt, dette gir grunnlag for gode samtaler. 15

16 Nærmiljø og samfunn Barnehagen skal bidra til at barna møter verden utenfor familien med nysgjerrighet og tillit. Den skal også legge vekt på kunnskap og utforskning av nærmiljøet. Fagområdet omfatter også barns mediehverdag. Antall, rom og form Tall & telling og utforsking av tid & rom, er barn tidlig opptatt av. Barn utvikler sin matematiske kompetanse gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter. Barnehagen har ansvar for å oppmuntre og legge til rette for god stimulering. 9. Barnehagens satsningsområder for barnehageåret 2014/15 Ut fra den formålsparagrafen i barnehageloven, intensjonene i Rammeplan, samt de satsningsområdene som vektlegges mener vi Trollhaugen barnehage gir et variert tilbud og at vi med det kan være Den allsidige barnehagen. Hver dag legger vi vekt på å innarbeide gode rutiner i hverdagsaktivitetene i barnehagen. Dette er ting som gjentar seg hver dag og en naturlig del av barnehagehverdagen og som vil være gjennomgående hele året; lære folkeskikk, lære å ta vare på leker og utstyr, sortere søppel i ulike dunker, lære å smøre på maten selv/spise med bestikk, uttrykke seg verbalt, utvikle vennskap, legge til rette for allsidig lek ute og inne, legge vekt på barnas kreativitet og fantasi. Rammeplanens 7 ulike fagområder integreres i de fleste ting vi gjør i hverdagen. De går igjen og igjen i alt vi gjør. Videre vil de metodene vi har satt opp nedenunder være forslag slik at personalet kan velge blant dem. Satsningsområdene vil gå over flere år slik at barna i løpet av barnhagetiden vil være innom alle områdene. Lek Språk Sosial kompetanse Vi ønsker å fokusere på lek dette året. Gjennom leken får barna utviklet sine sosiale ferdigheter ved at de får øvelse i å samhandle med hverandre. Vi voksne i barnehagen skal være tilstede for å legge til rette for at barna skal utvikle vennskap og lekeferdigheter. 16

17 Personalet er tilgjengelige for barna ved å støtte, inspirere og oppmuntre dem i lek. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningskapning i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosialkompetanse. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. I samspillet mellom lek, språk og sosial kompetanse vil de gjensidig påvirke hverandre. Lek: Mål: I Trollhaugen skal vi skape et lekestimulerende miljø for barn i alle aldre. Metoder: Se figur nedenunder. LEK 17

18 Språk: Mål: I Trollhaugen skal vi skape et språkstimulerende miljø for barn i alle aldre Metoder: Litteratur og barnefortellinger Lek Hverdagsaktiviteter, daglige samtaler/samlingsstund/valg Lek med språk; rim, regler,rytme, lytte etter/til lyder. Begrepslæring. Sang, dans og drama Bruke konkreter i eventyr. Snakkepakken Tall og bokstaver Sosiale ferdigheter: Mål: I Trollhaugen skal vi utvikle barns sosiale ferdigheter for barn i alle aldre. Metoder: Følge program for sosiale ferdigheter: Grunnleggende sosiale ferdigheter Avanserte sosiale ferdigheter Ferdigheter som handler om følelser Ferdigheter som aggresjonsalternativ Ferdigheter for og hanskes med stress Planleggingsferdigheter Utelek og fysisk aktivitet: Mål: I Trollhaugen barnehage skal alle barna være ute og fysisk aktive hver dag Metoder: Aktiv bruk av naturen og nærmiljøet Aktivitetsuker Skiaktiviteter Aking Tradisjonelle barneleker Lek Grip dagen 18

19 Støy: Barnehagen arbeider for å senke støynivået: Bruke innestemme, prate med vanlig stemme. Støydempende leker Tepper på golvet / kunst, pynt på vegger. Beviste voksne De ulike årstider: Mål: I Trollhaugen skal alle barna skal oppleve de ulike årstidene og se forandringer i naturen Metoder: Viser her til årsplan/kalender. OVERORDNET MÅL FOR ARBEID MED SPRÅKSPRELL 5 ÅRINGENE I BARNEHAGEN: Vi skal skape gode sosiale relasjoner for å gjøre overgangen fra barnehage til skole så trygg som mulig. Vårt overordnede mål for arbeidet med Språksprell er at vi skal skape gode relasjoner for å gjøre overgangen fra barnehage til skole så trygg som mulig. Det er viktig at barna skal få mulighet til å utvikle selvstendighet, trygghet på seg selv og en sosial kompetanse for å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. Trygghet og sosial kompetanse er grunnlaget for læring og utvikling. Årsplanen sier at vi blant annet skal; Stimulere barnas leselyst og skape interesse for språk, tekst og kommunikasjon, antall, rom og form. Vi tar utgangspunkt i opplegget Tall-og Språksprell hvor vi gjennom en lekende kontekst ønsker å legge til rette for gode opplevelser ved å fokusere på glede, humor, medvirkning og estetiske arbeidsmåter. Målet er å gi barna et godt grunnlag for å utvikle skriftspråklige ferdigheter og matematisk kompetanse. I begynnelsen vil vi innarbeide noen regler, slik som å rekke opp hånden når man vil si noe, ikke prate i munnen på hverandre samt å følge med når de voksne skal gi beskjeder. Opplegget kommer i all hovedsak til å foregå ute. 19

20 Våren 2011 ble det vedtatt av hovedutvalget for oppvekst og kultur i Åmot, Plan for overgang fra barnehage til skole i Åmot. De kommunale barnehagene er forpliktet til og følge denne. 20