Vedtakssak Dato:

Transkript

1 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-045/11 Plan og budsjettfordeling HS-V-045/11 Saksbehandler/-sted: Tidligere sak(er): Geir Ove Frostad/SØR HS-V043/10 Vedlegg: Vedlegg 1: Årsplan 2012 og langtidsplan inkludert måltavle. Vedlegg 2-5: Beregninger og produksjonstall for komponentene i Hovedfordeling til avdelingene. Link til tidligere saker, lover og regelverk: Henvisning til HiSTs måltavle ( Strategiområde Hovedmål Delmål Alle Alle Alle Risikomomenter til vedtaksforslaget: (Vurderinger ift risikobildet er beskrevet nærmere i saksframlegg) Økonomiske konsekvenser Ja X Nei Kommunikasjonsmessig konsekvenser Ja X Nei

2 2 Annen risikovurdering: Budsjettet for 2012 er ytterligere styrket med videreføring nye studieplasser fra KD og positive endringer utdanningskomponenten og god uttelling fra forskningskomponenten. Planer for innebærer ambisiøse målsetninger både for faglig utvikling ved avdelingene og utvikling av fellestjenestene ved høgskoleadministrasjonen. Det er igangsatt flere ambisiøse strategiske prosjekter for å utvikle høgskolen faglig og administrativt. Det er en risiko knyttet til balansen mellom ambisjoner, kapasitet og evne til gjennomføring innenfor budsjettrammene. Risikomomenter knyttet til lokalers drift for 2012 er i hovedsak ressurser til å dekke uforutsette hendelser og ikke-planlagte aktiviteter. Tilsvarende gjelder på IKT-området. I 2012 knytter dette seg spesielt til rehabilitering ved Campus Øya, og sannsynlig flytting for AHS, fra Ranheimsveien til midlertidige lokaler i påvente av ferdigstillelse av Elgesetergate 10/14. For campusutvikling er risikomomentene også knyttet til beslutninger i KD om bevilgninger og oppstartstidspunkter for planlagte nybygg. Usikkerhet rundt dette og spesielt tidsplan kan medføre at man må foreta kortsiktige valg og løsninger som er dyrere og mindre kostnadseffektive enn foretrukne langsiktige løsninger. Dette kan ha betydning for langtidsperiodens budsjetter ( ). Risikomomenter i tilknytning til fastsetting av opptakstall og gjennomføring av opptak er først og fremst: Fremtidig økonomisk risiko knyttet til opptak av studenter til ett eller flere utdanningsprogram, og med dette redusert studiepoengproduksjon. Dette gjelder særlig nye masterutdanninger som planlegges igangsatt. Risiko knyttet til for mange frammøtte studenter til utdanninger med stramme kapasitetsgrenser, for eksempel praksis.

3 3 Forslag til vedtak: 1. Høgskolestyret vedtar følgende budsjettfordeling for 2012: Tall i 1000 kr. Budsjett Budsjett Direkte til avdelingene Endring AFT AHS AITeL ALT ASP TØH Sum direkte til disposisjon avdelingene Fordeling til HA Sum HiST Ramme jf. Statsbudsjettet Finansiering ved ubenyttede midler pr Tabell 1, Forslag til vedtak 2. Høgskolestyret gir rektor fullmakt til å foreta endelig fordeling av budsjettet for de sentralt budsjetterte budsjettansvarsområder (budsjettenheter) innenfor de foreslåtte rammer. 3. Høgskolestyret gir rektor fullmakt til å benytte 5,78 mill. av rektors strategiske midler for å dekke det budsjetterte merforbruk i forhold til bevilgning fra KD i Høgskolestyret vedtar årsplan for 2012 og langtidsplan for Rektor gis fullmakt til å tilpasse planen redaksjonelt i forhold til utformingen av årsrapport 2011, og til å oppdatere måltavlene før oversendelse til KD. 5. Høgskolestyret gir rektor fullmakt til å ferdigstille budsjettforslag og satsingstiltak utenfor rammen for Høgskolestyret vedtar følgende tiltaksprioritering: 1. Utviklingsprosjekt: Økt bruk av simulering som læringsplattform for de høgskolens helsefaglige utdanninger. 2. Oppretting av Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) med inntil 100 studieplasser. 25 % øremerkes minoritetsspråklige studenter forutsatt tildeling av 100 studieplasser. 3. Midler til ph.d. i økonomistyring internasjonal satsing 4. Videreutdanning i mattrygghet 6. Høgskolestyret godkjenner at det arbeides med etablering av Mastergradsutdanning i IKTbasert læring og samhandling. Rektor gis fullmakt til å søke NOKUT om akkreditering. Snarlig igangsetting av utdanningen vil avhenge av tilslag på søknad om satsingstiltak utenfor rammen.

4 4 7. Høgskolestyret vedtar å opprette følgende budsjettfinansierte utdanninger: a. Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) med flerkulturelt perspektiv (60 sp) b. Bachelor i ingeniørfag fornybar energi (180 sp) c. Metodisk arbeid Evaluering og utvikling (60 sp) d. Høgskolestyret forutsetter at endelige studieplaner utvikles i tråd med høgskolen mal, og følger ordinære godkjenningsprosedyrer for studieplaner. Studieplasser allokeres på grunnlag av avdelingsvis omdisponering og/eller meropptak innenfor avdelingenes ordinære budsjettramme. 8. Høgskolestyret ber rektor om å søke Kunnskapsdepartementet om anledning til å omdisponere studieplasser fra sykepleierutdanning til videreutdanninger relevant for samhandlingsreformen. 9. Høgskolestyret stadfester framskrivingen av fordeling av studieplasser slik denne ble beskrevet i sak V-043/10. Det gjøres likevel en tidsavgrenset omdisponering for ett år av 20 SPE fra master grunnskolelærer til aldring og eldres helse. Styret ber om at rektor legger fram fordeling av ledige plasser i 2014 sammen med budsjett og planer for Med hjemmel i lov om universiteter og høgskoler 3-7 (5) fastsettes opptaksregulering for de enkelte avdelinger i samsvar med tabellen nedenfor. Tabellen angir opptaksregulering i personer og årsekvivalenter som konsekvens av dette: a. Opptaksrammer

5 5 Studium/avdeling Norm Sp/ÅR Personer Årsekvivalenter Audiograf - treårig fra opptaket Barnevern Ergoterapeut Fysioterapeut Sosionom - (inklusiv inter/inter) Vernepleier Master i Barnevern Master i aktivitet og bevegelse Kommunikasjon med Barn og unge (15 sp) Metodisk arbeid Evaluering og utvikling (VU) SUM AVD. FOR HELSE- OG SOSIALFAG Sykepleier (inkl. evt. desentrale opptak) Y.faglærer H&S Helsesøster Jordmor Psykisk helsearbeid -heltid Master i psykisk helsearbeid 2 år Aldring og eldreomsorg (60 SP, deltid over 2 år) Anestesi - VU Barn - VU Intensiv - VU Operasjon - VU Pedagogiske veil. (10 stp.) SUM AVD. FOR SYKEPLEIERUTDANNING Ba.Ing - Bygg Ba.Ing - Elektro Ba.Ing - Fornybar energi Ba.Ing - Kjemi Ba.Ing. - Maskin Ba.Ing. - Materialt Ba.Ing - Logistikk Matteknolog Bioingeniør Radiograf Y.faglærer M&R Y.faglærer BA Y.faglærer TIP Y.faglærer E Teknisk bygningsvern og restaurering Master i molekylær medisin Videreutdanning i MR Videreutdanning i ultralyd SUM AVD. FOR TEKNOLOGI

6 6 Studium/avdeling Norm Sp/ÅR Personer Tabell 2, Opptaksramme Årsekvivalenter Høgskoleing. Datateknikk Drift og vedlikeh (treårig fra opptaket 2004) Info.behandling (Treårig fra opptaket 2004) Bedriftsutvikling med IT SUM AVD. FOR INFORMATIKK OG elæring Grunnskolelærer Grunnskolelærer 1-7 m/realfag Grunnskolelærer 5-10 m/norsk Grunnskolelærer 5-10 m/matematikk Grunnskolelærer 5-10 m/realfag Bachelor døv/tegn Tegnspråk Master i norsk som skolefag Master i matematikk som skolefag Master i tegnsprsåk Spesielped Praktisk pedagogisk utd. (PPU) Entreprenørskap i skolen Videreutdanninger SUM AVD. FOR LÆRER OG TOLKEUTDANNING Økonomisk-adminstrativ utd MSc MPA (90 SP fra kull??) Master i Teknologiledelse Master i kunnskapsledelse SUM AVD. TRONDHEIM ØK. HØGSKOLE SUM HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG b. I tillegg til oversikten i tabellen gjøres det opptak til forkurs for ingeniørutdanning og realfagskurs. Det planlegges også med et opptak på 4 ph.d.-studenter i økonomistyring. 11. Opptak som fører til overoppfylling av studieplasser gir ikke bindinger for senere tildeling av budsjett eller utdanningskapasitet. 12. Rektor gis fullmakt til å godkjenne endringer i fastsatte opptakstall etter nærmere dialog med avdelingene.

7 Innholdsfortegnelse Forslag til vedtak:... 3 Tabelloversikt Perioden : Vekst og endringsarbeid Profesjonsprofil Utviklingsarbeid Ressursgrunnlaget HiSTs måltavle for Fordeling av Statsbudsjettet 2012: HiST Forslag fra KD til Stortinget Forslag til budsjett - hovedfordeling Hovedtildeling til avdelingene Spesifikasjon av budsjettfordeling - hovedadministrasjonen Risikovurdering Avsluttende analyser og betraktninger Tillegg Opptaksrammer (studieplassfordeling) Bakgrunn Tilgjengelige i studieplasser Aktivitetskrav 2012/ Oppretting/nedleggelse av budsjettfinansierte utdanninger Tannpleierutdanning Mastergradssatsinger Forslag fra avdelingene om opptaksrammer Rektors vurderinger Planer Satsningstiltak utenfor rammen

8 Tabelloversikt Tabell 1, Forslag til vedtak... 3 Tabell 2, Opptaksramme... 6 Tabell 3, Budsjettramme for HiST endring fra Tabell 4, Økning knyttet til nye studieplasser SB Tabell 5, Oppsummert tildeling fra KD Tabell 6, Overordnet budsjettforslag Tabell 7, Undervisningskomponenten Tabell 8, Forskningskomponenten Tabell 9, Hovedfordeling - spesifisert på avdeling Tabell 10, Budsjettfordeling HA Tabell 11, Andre poster Tabell 12, Lokalers leie og drift Tabell 13, Utvikling i tildeling fra KD Tabell 14, Utvikling i Utdanningskomponenten Tabell 15, Estimert beløp av tildeling knyttet til nye studieplasser i Tabell 16, Akkumulert tildeling - nye studieplasser Tabell 17, Budsjettutviklingen Tabell 18, Analyse leiekostnader Tabell 19, Hovedfordeling på tjenesteområder Tabell 20, Fordeling av basisbevilgning og studiepoengproduksjon mellom avdelinger og HA Tabell 21, Spesifisering av Hovedfordeling til avdelingene Tabell 22, Avsetninger i balansen Tabell 23, Prognose for avsetninger i Tabell 24, Tilførsel av studieplasser Tabell 25, Fordeling av frie studieplasser Tabell 26, Aktivitetskrav 2012/

9 1. Perioden : Vekst og endringsarbeid I planperioden vil HiST øke utdanningskapasiteten og vitenskapelig publisering. Dessuten skal høgskolen utvikle organisasjonen fra å være forvaltningsbasert til i større grad å bli utviklingsbasert. Vi skal arbeide med utvikling av en kultur hvor prosjektarbeid er en naturlig arbeidsmetode på alle nivåer i organisasjonen. For å få til dette, vil vi utvikle ny kompetanse og innføre nye systemer og verktøy som kan bidra til å dyktiggjøre oss i endringsprosesser. Ny campus er en viktig del av dette sammensatte bildet, som gir høgskolen store utfordringer, men også store muligheter for positive endringer for fagmiljøer og støttefunksjoner Profesjonsprofil Planperiodens profesjonsfaglige profil er nedfelt i høgskolens virksomhetsidé (Strategisk plan ): HiST skal gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger på bachelor-, master- og PhD-nivå. Tyngdepunktet av aktivitetene er knyttet til bachelorutdanningene. HiST skal bidra til å dekke samfunnets framtidige kompetansebehov. Høgskolens faglige hovedområder er innen helse og sosial, informatikk, skole, teknologi og økonomi og ledelse. Med disse hovedområdene bidrar HiST til å videreutvikle velferdssamfunnet. HiST skal prioritere forsknings- og utviklingsarbeid som styrker yrkesutøvelsen og fremmer utvikling og nyskaping i privat og offentlig sektor. HiST skal ha et utbredt samarbeid med andre læresteder om faglig arbeidsdeling, konsentrasjon og profilering. Samspillet med regionens arbeidsliv i privat og offentlig sektor skal være omfattende. Høgskolens virksomhet kan ses som et sømløst kretsløp mellom kjerneaktivitetene, som er grunnutdanninger, forsknings- og utviklingsarbeid og innovasjon (FoUI) og etter- og videreutdanning (EVU). Gjennom dette økosystemet forplikter HiST seg til å ha et nært fagligstrategisk samspill med de samfunnsområdene vi utdanner kandidater til og som er forsknings-, utviklings- og innovasjonsområder for våre fagmiljøer. Status for dette samspillet er godt. Gjennom det regionale partnerskapet har HiST de siste 4-6 år opparbeidet en tydelig og positiv posisjon. Denne posisjonen skal vi konsolidere i kommende treårsperiode. Strategiområde utdanning Tidlig i planperioden får HiST svar på fem søknader om master-akkreditering og søknaden om en ph.d i økonomistyring. Forutsatt positive svar, blir det rask oppstart av tiltakene. Etableringene er et viktig og kraftig løft for høgskolen. Utover disse faglige milepælene vil vi avklare eventuell ytterligere mastersatsing. Avdelingene arbeider med flere nye masterideer. Dette er gledelig fordi det er uttrykk for faglige ambisjoner. Høgskolen vil avklare det ressursmessige mulighetsrommet i løpet av HiST er bevisst på at nye masterutdanninger skal bidra til å styrke de eksisterende bachelorutdanningene gjennom forskningsbasert undervisning, økt internasjonalisering, kobling av forskningsresultater til bachelorstudentene og bruk av masterstudenter som ressurser i bachelorutdanningen. Strategiområde FoU I planperioden vil HiST videreføre arbeidet med å utvikle robuste fagmiljøer av høy kvalitet. De økonomiske tildelingene til de utpekte FoU-satsingsområdene gjelder for perioden

10 10 Disse seks satsingsområdene har et spesielt ansvar for å bygge opp robuste forskningsmiljøer i samarbeid med andre institusjoner nasjonalt og internasjonalt. Høgskolen skal styrke samspillet mellom forskning og utdanning. Resultatene fra studiekvalitetsundersøkelsen 2011 ga et entydig budskap om at alle fagmiljøer i sterkere grad enn i dag bør knytte egne tilsattes FoU-aktivitet nærmere til utdanningsvirksomheten. Strategiområde samfunnet I planperioden vil høgskolen konsolidere sin innsats i det regionale partnerskapet. Vår deltaking i regionale klynger er en nødvendig og viktig strategi for å virkeliggjøre høgskolens samfunnsmandat. Samarbeid med andre FoU-miljøer, næringsliv og offentlig forvaltning åpner for at eksterne aktører deltar aktivt i utviklingen av igangværende og nye utdanningstilbud. Dette kan i neste omgang gi impulser til å starte opp nye FoU-prosjekter. Strategiområde effektiv forvaltning I planperioden skal HiST utøve en tydelig personalpolitikk med markant fokus på IA-aktiviteter og HMS- tiltak. Høgskolen har en høy gjennomsnittsalder blant sine ansatte, særlig hos de vitenskapelige tilsatte. Tidlig i planperioden skal situasjonen analyseres nærmere med tanke på konsekvenser for framtidig rekruttering. Vi skal fortsatt ha en restriktiv bruk av midlertidig tilsetting. Høgskolen skal i planperioden styrke den langsiktige økonomiske planleggingen gjennom tre overordnede tiltak. Det første er at HiSTs interne budsjettfordelingsmodell skal videreutvikles. Modellen skal gi forutsigbarhet i bevilgningen for avdelingene og for fellesnivå. Dessuten skal vi i sterkere grad enn tidligere konkretisere langtidsplaner og måltavler slik at vi inkluderer kvalitative indikatorer i et strategisk økonomisk perspektiv. I tillegg skal vi utvikle gode prognoseverktøy knyttet til framtidige inntekter og kostnader Utviklingsarbeid I planperioden vil endring og utvikling prege høgskolen i større grad en tidligere, og institusjonen skal takle store utviklingsoppgaver i tillegg til forvaltningsoppgavene. Noen utviklingsprosjekter har sterk tilknytning til undervisning og/eller FoU, mens andre kan være av mer administrativ karakter. Felles for alle prosjekter er likevel at resultatene skal understøtte den faglige aktiviteten på best mulig måte og bidra til effektivitet og en enklere hverdag for ansatte og studenter. Samtidig er flere av prosjektene et nødvendig grunnlag for en god og målrettet campusutvikling. Disse prosjektene er viktige i planperioden: Implementere nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk I løpet av 2012 vil HiST ha implementert nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk i alle aktuelle studier. Evaluering og videreutvikling av læringsutbyttebeskrivelser og evalueringsformer vil pågå gjennom planperioden. Dette vil være en kontinuerlig prosess for læring og kvalitetsutvikling for høgskolen framover.

11 Implementere strategi for eksternfinansiert etter- og videreutdanning Tidlig i planperioden skal HiST fastsette overordnede mål og strategier for eksternfinansiert EVU. Deretter skal strategiene implementeres og administrative justeringer gjennomføres slik at området framstår som enda mer profesjonelt og samordnet enn i dag. Implementere vedtatt IKT strategi Pr. primo 2012 er arbeidet i startfasen. Prosjektet er omfattende. Det inkluderer faglige, organisatoriske og forvaltningsmessige sider av høgskolens virksomhet. Internasjonalisering I planperioden skal HiST ha økt fokus på internasjonalisering og utvikle forståelsen for betydningen av dette området. Høgskolen skal utvikle en helhetlig internasjonal strategi og organisere den internasjonale virksomheten i samsvar med denne. Lederutviklingsprogram I planperioden skal HiST gjennomføre lederutvikling for ledergrupper på alle nivåer i organisasjonen. Fokus vil være høgskolens utfordringer, muligheter og rolle i en UH-sektor i endring. Trening på utvikling og endring gjennom strategiarbeid og prosjektledelse vil også bli et sentralt tema. Medarbeiderskap Medarbeiderskap omfatter de fleste elementene i personalpolitikken. Alderssammensetningen blant HiST-tilsatte impliserer at prosjektet skal starte opp i løpet av året Prosjektstyring og endringsledelse Målet med prosjektet er at høgskolen skal jobbe mer effektivt gjennom bedre planlegging, gjennomføring og oppfølging av endringsarbeid. Utredning av organisasjons- og ledelsesstruktur i HIST Utredningen er bestilt av Høgskolestyret i et tidligere vedtak. Styret må treffe vedtak i saken senest våren Organisasjonsutvikling Campus Start og gjennomføring blir avstemt i forhold til campusutviklingen ved HiST. Campusutvikling Campusprosjektet består ved starten av perioden av seks delprosjekter. Prosjektet er svært omfattende, både med hensyn til antall delprosjekter og interaksjonen mellom prosjektene. Teknologibygget på Kalvskinnet: Prosjektet ble godkjent i Godkjent rammesøknad fra Trondheim kommune har 3 års varighet og utgår våren HiST har 3 siste år ventet på oppstartsbevilgning. Gunnerusgt 1: Oppstart av rehabilitering våren 2012 grunnet etterslep av vedlikehold. Om lag 50 ansatte samt studenter må inn i midlertidige arealer i rehabiliteringsperioden. Prosjektet vil ikke medføre økte leiekostnader. Elgesetergt. 10/14 Kunnskapssenteret (midlertidighet): Bibliotek for medisin og helse skal ferdigstilles i HiST har inngått et samarbeid med NTNU om felles tjenester og 11

12 12 samorganisering i arealene. Tiltaket medfører et investeringsbehov for HiST. Det er ikke stilt til utsikt kompensasjon for dette verken i 2012 eller EC Dahls kvartalet (midlertidighet på Rotvoll): Høgskolestyret har fattet vedtak om å flytte ALT fra Rotvoll til Kalvskinnet. Konsekvensen for forsinket oppstart av Teknologibygget er at leiekontrakten på Rotvoll er forlenget til medio Hesthagen: Høgskolestyret har i møte fattet vedtak om å flytte TØH til Hesthagen. Oppstart og gjennomføring er forutsatt tilpasset eksisterende leiekontrakt, som utløper pr Fysisk byggestart i Idrett: Det er behov for flere studentidretts-lokaler i Trondheim. Et mulig idrettsbygg i samarbeid og sambruk med lokaler for HiST kan bidra til styrket idrettstilbud og bedre studentvelferd. Samarbeid er etablert mellom HiST og Studentskipnaden i Trondheim (SiT) Ressursgrunnlaget Ressursgrunnlaget for utdanningsveksten på bachelornivå ligger i fullfinansierte nye studieplasser gjennom stortingsvedtak 2009 (Revidert nasjonalbudsjett 2009) og 2010 (Statsbudsjett 2011). De nye studieplassene fra Statsbudsjett 2011 ble i hovedsak fordelt for treårsperioden i Høgskolestyrets budsjettvedtak høsten 2010 (HS-sak 043/10). Totalt vil tilveksten tilsvare om lag studenter og om lag mill. kr. Det betyr at i slutten av planperioden vil HiST ha nærmere 9000 studenter. Det finansielle grunnlaget for volumøkningen innenfor utdanning er i utgangspunktet tilfredsstillende. Imidlertid møter høgskolen to økonomiske utfordringer i kommende treårsperiode: 40 % av finansieringsgrunnlaget til nye studieplasser kommer etterskuddsvis. Den nasjonale finansieringsmodellen gir følgelig UH-sektoren likviditetsutfordringer fordi utdanningsuttellingen sendes to år etter at studentene har avlagt sine nye studiepoeng. Utfordringer med finansiering av forventede økte campuskostnader. Utfordringene henger sammen med dagens interne budsjettfordelingsmodell. Det er redegjort relativt utførlig for denne problemstillingen til høgskolestyrets oktober-sak HS-sak 044/11 Campus TØH Hesthagen. Slik denne fordelingsmodellen er i dag, vil den gi utfordringer med å dekke de forventede merkostnader knyttet til husleie. Dette fordi husleiekostnader dekkes av fellesfunksjonen, og ikke av avdelingenes tildelinger. Den inntekten HA/fellesfunksjoner vil motta etter dagens budsjettmodell, vil neppe dekke opp annet enn den stipulerte økningen av husleie ved campus Hesthagen. Denne budsjettmodellen er for tida under utredning. Høgskolestyret vil få modellen til sluttbehandling våren De utfordringer HiST har med hensyn til forventet husleieøkning, kan også få betydning for det videre arbeid med den interne budsjettfordelingsmodellen. I forhold til finansiering av de forventede økninger knyttet til campus i årene , er det problemstillinger som må vurderes og være med i betraktningen: Usikkerhet knyttet til kompensasjon og økonomisk støtte fra KD HiSTs interne budsjettfordelingsmodell slik den er i dag gir ikke rom for at HA kan dekke de forventede merkostnader uten en økning i andelen som tildeles HA for nye studieplasser Campuskostnader i de kommende år forventes uansett å øke vesentlig i forhold til dagens nivå. Slik dagens budsjettfordelingsmodell fordeler midler mellom avdelingene og fellesfunksjoner, er det ikke

13 13 rom for å dekke de forventede kostnadsøkninger innenfor fellesfunksjonenes (HA) rammer pr Dette impliserer at elementer i budsjettmodellen bør endres. (Jf HS-V-044/11, vedlegg 1 Økonomiske betraktninger rundt campusutvikling ved HiST , s. 7.) Budsjettmodellen er under utredning. Høgskolestyret vil få et forslag til revidert budsjettfordelingsmodell i løpet av HiSTs måltavle for 2012 KD har initiert endringer av målstrukturen for UH-sektoren, og 2012 er et overgangsår. Høgskolens måltavle for 2012 er ut fra dette av foreløpig karakter. Tidlig i 2012 vil det bli gjennomført en prosess for videreutvikling av målstrukturen slik at ny struktur kan fastsettes fra Høgskolen vil formidle resultater av denne prosessen til KD, som supplerende grunnlag for diskusjonen i Etatsstyringsmøtet våren KD har justert sektormålene for UH-sektoren slik at fokus nå er rettet mer inn mot samfunnsnytten og den enkelte institusjonens egenart. Departementet har også definert en del obligatoriske styringsparametre i den nye målstrukturen, mens øvrig utforming av ny målstruktur er overlatt til den enkelte institusjonen, som skal utvikle egne virksomhetsmål og styringsparametre. HiSTs strategiske plan for har vært et sentralt utgangspunkt for fastsettelsen av målstrukturen for overgangsåret 2012, og måltavla er utformet slik: Sektormål: Disse er fastsatt av KD og gjelder i ny målstruktur. Virksomhetsmål: Formuleringene er hentet fra høgskolens strategiske plan. Virksomhetsmålene kan bli endret fra Styringsparametre: Parametrene er presentert samlet under hvert sektorområde og ikke forsøkt tilordnet det enkelte virksomhetsmål. KDs obligatoriske parametre er tatt med og vil være en del av ny målstruktur. Rektor har fastsatt HiST-parametrene for Disse kan bli endret fra HiSTs måltavle for 2012 finnes som vedlegg til plandokumentet i vedlegg1.

14 14 2. Fordeling av Statsbudsjettet 2012: HiST 2.1. Forslag fra KD til Stortinget Med forbehold om endringer i endelig tildelingsbrev HiST for budsjettåret 2012 får tildelt kr 723,321 mill. For budsjettåret 2011 fikk høgskolen i endelig tildelingsbrev tildelt kr 673,834 mill. Endringer i forhold til 2011 er spesifisert jfr. tabell: Budsjettramme 2012 Budsjettramme HiST endring fra Tildeling 2012 / Kompensasjon for pris- og lønnsjustering Nye Studieplasser Konsekvensjustering (Studiepl. SB 2011) Andre endringer små driftsmidler Resultatbasert / utdanningskomponent Resultatbasert / forskningskomponent Sum fordeling Statsbudsjettet Tabell 3, Budsjettramme for HiST endring fra 2011 Departementets finansieringsmodell er videreført fra tidligere år og består av følgende elementer: Basiskomponent Utdanningskomponent (studiepoengproduksjon og studentutveksling) Forskningskomponent (KD-modellen består av insentiver for doktorgradskandidater, publikasjonspoeng, NFR- og EU-tildeling) Kommentar til endring i budsjettramme Totalt øker tildelingen med omlag kr. 49,5 mill., noe som tilsvarer ca. 7,3 % fra 2011 til De resultatbaserte elementene står for rundt kr. 8,2 mill. (17 %) av denne økningen. Kompensasjon for pris- og lønnsvekst for budsjettåret 2012 utgjør 3,2 % av fjorårets budsjett. Samlet pris- og lønnskompensasjon er kr. 21,5 mill., hvorav kr.12,9 mill. (60 %) henføres til lønnskompensasjon og kr. 8,6 mill. (40 %) fordeles som priskompensasjon. Samlet pris- og lønnskompensasjon utgjør ca. 43 % av samlet budsjettøkning. Økningen på kr 19,72 mill. er en følge av opprettelse av studieplasser i Revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2009 og i Statsbudsjettet for Økning knyttet til nye studieplasser SB 2012 Konsekvensjustering RNB Konsekvensjustering SB nye spl Kategoriendring GLU Sum konsekvensjusteringer i SB Tabell 4, Økning knyttet til nye studieplasser SB 2012 Som følge av økningen i studiepoengproduksjon fra 2009 til 2010, øker resultatet av undervisningskomponenten med kr. 9,661 mill. i De nye studieplassene tildelt i 2011 har

15 15 ingen effekt for uttelling av studiepoengproduksjon for 2012, denne uttellingen får vi først fra og med Tildelingen fra forskningskomponenten for 2012 er 13,017 mill., og tilsvarer en reduksjon på 1,4 mill. i forhold til tildelingen i Selv om dette utgjør en reduksjon i tildelingen, har HiST relativt sett en høy tildeling sammenlignet med øvrige statlige høgskoler. Årsaken til dette er i all hovedsak uttelling for EU-midler. Kriteriene for klassifisering av EU-prosjekter som gir RBOuttelling fra KD er strammet inn, og vi er oppmerksom på utfordringene med å oppnå tilsvarende uttelling kommende år. Det henvises til vedlegg 2 og 3 for spesifikasjon og beregninger av de resultatbaserte komponentene innen utdanning og FoU. Økningen i tildelingen på om lag kr. 49 mill. representerer en styrking av budsjettsituasjonen ved HiST. Det er gledelig å se at de resultatbaserte komponentene gir god uttelling. I tillegg vil nye studieplasser gi en ytterligere styrking av budsjettsituasjonen i årene som kommer, i form av økt basistildeling og tilsvarende økt studiepoengproduksjon knyttet til disse studieplassene. 2.2 Forslag til budsjett - hovedfordeling Høgskolens interne fordelingsmodell vedtatt i HS-sak 106/03, er lagt til grunn for forslaget til budsjettfordeling. Hovedelement i dagens budsjettfordelingsmodell er: Åpningstildeling (med utgangspunkt i fjorårets tildeling) Justering for resultatbaserte elementer Utdanning (studiepoengproduksjon og utveksling) Forskning: insentiver basert på doktorgradskandidater, publikasjonspoeng, NFR- og EU-tildelinger. Endring studieplasser Justering for øvrige budsjettekniske endringer fra departementet Tildeling til felleskostnader/-tiltak, rektoratet og høgskoleadministrasjonen

16 16 Figur 1, Grafisk fremstilling av Budsjettfordelingsmodellen ved HiST Figuren er en grafisk fremstilling av HiST sin interne budsjettfordelingsmodell. De gule feltene er komponenter hos avdelingene, og de lyseblå er komponenter ved Høgskoleadministrasjonen. Oppsummering tildeling fra KD og hovedfordeling ved HiST Oppsummering tildeling fra KD og hovedfordeling ved HiST 2012 Hovedfordeling / budsjettramme til avdelingene Hovedfordeling / budsjettramme til HA Sum fordelt / budsjettforslag Bevilgning fra KD Merforbruk BFV Strategiske avsetninger i balansen til strategiske tiltak avdelingene Strategiske avsetninger i balansen til strategiske tiltak HA Sum finansiering fra avsetninger i balansen Tabell 5, Oppsummert tildeling fra KD I budsjettforslaget for 2012 er det foreslått å benytte strategiske avsetninger i balansen for å finansiere følgende tiltak: Opptrapping av FOU-satsningsområder: 1,4 mill. Finansiering av reduksjon i RBO fra KD: 1,4 mill. Finansiering av økning knyttet til strategiske prosjekter 2,9 mill. I sum så foreslås å benytte 5,8 mill. av de strategiske avsetninger pr Budsjettforslaget inneholder en fortsatt økning av midler direkte overført til avdelingene ved FoU satsningsområder og strategiske midler til PhD ved TØH. Sistnevnte avsetning er en 5-års tildeling som går i perioden I kapittel 2.7. Tillegg, tabell 22 vises et estimat / prognose over strategiske avsetninger i balansen pr Strategiske avsetninger i balansen er ubenyttede midler fra tidligere år ved HA som rektor disponerer etter fullmakt fra Høgskolestyret.

17 17 På overordnet nivå fordeler budsjettforslaget seg slik: Oppsummering Statsbudsjettet 2012 HiST Avd HA Avsetninger Budsjett Saldert budsjett 2011 / Tildelingsbrev Endelig tildeling Kompensasjon for pris- og lønnsjustering Priskompensasjon Lønnskompensasjon Nye Studieplasser Konsekvensjustering (Studiepl. RNB 2009 SB2011) Resultatbasert / utdanningskomponent Resultatbasert / forskningskomponent Forskningskomponent tilbakeføring Forskningskomponent Sum fordeling statsbudsjettet Endring Andel av økning 69 % 34 % Omfordelt direkte til avdelinger PhD - TØH tilbakeføring FoU satsningsområder Tilbakeføring UF-utstyr tilbakeføring Andre endringer (strategiske plasser) PhD (5 årig vedtak) FoU Satsingsområder (5 årig vedtak) Tildeling Anvendelse av strategiske avsetninger i balansen til FOU Anvendelse av strategiske avsetninger i balansen til strategiske tiltak Sum anvendelse av strategiske avsetnuinger fra balansen Tildeling Endring i kr Endring 8 % 9 % 7 % Andel av økning 63 % 43 % -6 % Tabell 6, Overordnet budsjettforslag Tabellen viser at største andel (63%) av økningen i tildelingen fordelt direkte til avdelingene, slik at den samlede økningen for avdelingene blir 9% i forhold til HAs andel utgjør kr. 24,0 mill. som tilsvarer 7 % av den totale økningen i bevilgningen fra KD. Det foreslått at det anvendes kr. 2,9 mill av avsetningene i balansen for å kompensere for økningen i FOU-satsningsområder fra kr. 5 mill til 6,5 mill, og reduksjonen i RBO Forskningskomponent med 1,4 mill. Kompensasjon for pris- og lønnsvekst HiST har fått en total kompensasjon for lønns- og prisvekst i 2012-budsjettet på 21,5 mill. 60 % av dette beløpet, 12,9 mill. fordeles til lønnsvekst på alle enheter inklusive HA. Resterende 40 %, 8,6 mill. fordeles til HA som priskompensasjon for prisøkninger knyttet til driftskostnader. HA samlede budsjett for driftskostnader er estimert til ca. 205 mill. Dette er driftskostnader i hovedsak knyttet til: Bygningsdrift IKT Bibliotek Arkiv Priskompensasjon på 8,6 mill. utgjør ca. 4,2 % av 205 mill. Avdelingenes andel av lønnskompensasjonen utgjør 9,75 mill. som tilsvarer en lønnsvekst på ca. 3,0 % i forhold til total lønnsmasse som er ca. 440 mill. Kompensasjonen fordeles i henhold til relativ fordeling av lønnsmasse mellom avdelingene. Den lønnskompensasjonen HiST mottar for å dekke lønnsveksten i virksomheten, er ikke tilstrekkelig til å dekke den reelle lønnsøkningen i Årsaken til dette er at ansatte gjennom kompetanseheving oppnår lønnsløft. I tillegg fører den ordinære lønnsutviklingen til større kostnader enn lønnskompensasjonen.

18 18 Endring av studieplasser tildelt av KD Økning på kr 19,72 mill. som følge av opprettelse av studieplasser i Revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2009 og i Statsbudsjettet for 2011 (se tabell 4, s14). Effekten av studieplassendringer gir en samlet økning i budsjettet for 2012 med kr. 19,72 mill. I vedlegg 5 fremkommer den økonomiske virkningen og spesifikasjon for hver avdeling. Fordeling av studieplasser er omtalt og begrunnet i kapittel 3 Opptak. Undervisningskomponenten Budsjettendringer 2012 Endring i faktor AFT AHS AITeL ALT ASP TØH SUM SPE Utveksling SUM Tabell 7, Undervisningskomponenten Tabellen viser endringer i studiepoengproduksjon og utveksling av studenter pr avdeling. Det er endringene i produksjon fra 2009 til 2010 som får betydning for budsjettet i Samlet får HiST en økning i tildelingen på kr 9,67 mill. som følge av økt studiepoengproduksjon. Endringen som konsekvens av utveksling er uvesentlig og gir ubetydelig uttelling for HiST. Forskningskomponenten Tildelingen fra forskningskomponenten for 2012 er kr. 13,02 mill., en reduksjon på 1,4 mill. i forhold til tildelingen i Fordelingen mellom avdelingene er i henhold til Høgskolestyrets vedtak i HS-sak 030/2011. For avdelingene betyr dette at den avdeling som har opptjent inntekten får uttelling direkte i forhold til oppnådde resultater basert på fastsatte satser fra HiST. For 2012 er beregningen og fordeling mellom avdelingene vist i følgende tabell: Publikasjonspoeng EU-inntekter NFR-inntekter Sum uttelling forskningskomponenten Tabell 8, Forskningskomponenten AFT AHS AITeL ALT ASP TØH Sum Grunnlaget for opptjening er vist i tabell 2 i vedlegg 3. Tabellen viser at det er store forskjeller mellom avdelingene, og at det vesentligste av den totale tildeling på kr. 15,05 mill. er opptjent ved og tildeles AFT. Dette er resultat av deltagelse i EUprosjekter i hovedsak knyttet til ett fagmiljø ved AFT som gir god uttelling fra KD. For å stimulere øvrige fagmiljøer og som en del av strategien med FOU-satsningsområder ble det ved endring i forskningskomponenten (HS-sak 030/2011, vedlegg 2, punkt 8.) fastsatt satser som er høyere enn uttellingen fra KD. HiST viderefører i stor grad departementets modell når det gjelder elementer som inngår i forskningskomponenten. Av komponentene i KDs modell, er det kun uttelling for doktorgradskandidater hvor HiST ikke har resultater som gir økonomisk uttelling i 2012.

19 Strategiske tildelinger: Ph.d og FoU-satsingsområder Tildeling av midler til ph.d. er basert på egen søknad fra TØH til 2011-budsjettet. Tildelt beløp er i samsvar med det beløp det er søkt om og vil gå årlig i perioden Tildeling for FOUsatsningsområder øker fra 5 mill til 6,5 mill., i tråd med Høgskolestyrets vedtak (HS-V ). Investeringsmidler undervisnings- og Forskningsutstyr I 2012 er det ikke foreslått avsetning til undervisnings- og forskningsutstyr. Det ligger imidlertid betydelige avsetninger til investeringer i IKT-prosjektet. Dette prosjektet er høyt prioritert i budsjettet Hovedtildeling til avdelingene Avdelingenes åpningstildelinger 2012 For å komme fram til avdelingenes åpningstildeling for 2012, tas det utgangspunkt i fjorårets tildeling. Tildelinger som ikke er permanente trekkes tilbake fra avdelingene, og fordeles eventuelt på nytt igjen i henhold til budsjettvedtak. Spesifikasjoner av avdelingenes produksjon og grunnlag for tildeling Endringer knyttet til avdelingenes produksjon og grunnlag for tildeling for de ulike komponenter er beskrevet i kapittel 2.2. og spesifiseres ytterligere i tabell 21 i kapittel 2.7. Følgende tabell viser hovedfordelingen med spesifikasjoner til avdelingene: Hovedfordeling til avdelingene AFT AHS AITeL ALT ASP TØH SUM Sum til avdelingene i Endringer i forhold til spesifisert Studiepoengsproduksjon % Forskningskomponenten % Lønnskompensasjon % Nye studieplasser % Strategiske tiltak / tildelinger fra HiST % Kategoriendring studieplasser GLU / ALT % Sum endring % Sum til avdelingene Endring jfr Endring jfr i % 5 % 5 % 8 % 16 % 6 % 8 % 8 % Tabell 9, Hovedfordeling - spesifisert på avdeling Se tabell 19 i kapittel 2.7 Tillegg for nærmere spesifikasjon av endringer fra 2011 og avdelingsvis fordeling. Tabell 9 viser hvordan endringen i tildeling fra 2011 til 2012 fordeler seg på inntektskategori for avdelingene. Tabellen viser at økningen i tildeling fra 2011 til 2012 fordeler seg med omtrent 30 % på hver av kategoriene nye studieplasser, økt studiepoengproduksjon og lønnskompensasjon. Videre viser tabell 9 at avdelingenes endring er i området 5-8 % sammenlignet med 2011, med unntak av ALT som øker med 16 %. Økningen hos ALT forklares i hovedsak med tildeling av nye studieplasser samt kategoriendring for studieplasser i GLU fra E til D. Tabellen viser også at det er beløpsmessig store forskjeller mellom avdelingene. ALT har en betydelig økning som følge av tildeling av nye studieplasser i 2011 samt på grunn av heving av kostnadskategorien for studentene. AITeL har en betydelig lavere endring, fordi denne avdelingen har liten økning i antall studieplasser.

20 Alle avdelinger, bortsett fra AFT, har en positiv utvikling fra Utdanningskomponenten. Nedgangen hos AFT er i hovedsak knyttet til Matteknologi. Resultatet av forskningskomponenten reduseres hos alle avdelinger bortsett fra hos AFT. Årsaken til dette er endringen i budsjettfordelingsmodellen som ble vedtatt i HS-møte Juni 2011 (HS-V- 030/11), og som medfører at det fra og med 2012 ikke er noen intern omfordeling av forskningskomponenten. Med andre ord, det er den avdeling som har produsert som uavkortet mottar uttellingen. For 2012 er det i hovedsak uttelling fra EU-prosjekter som medfører at AFT øker på forskningskomponenten. Avdelingen mottar nå hele opptjeningen, mens de andre avdelingene ikke har forskning som gir uttelling i form av EU-inntekter. 20 Omtale av avdelingenes innspill til plan og budsjett for 2012 AFT AFT er avdelingen med størst ramme og avsetninger i balansen. I 2012 budsjetteres det med et merforbruk på ca. kr. 3,5 mill. for bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV). Dette forklares i hovedsak med nedgang i studiepoengproduksjon, samt en reduksjon i inntekter som følge av endret klassifisering av EU-prosjekter og et potensielt bortfall av EU-inntekter på ca. kr. 8 mill. Avdelingen har avsetninger i balansen, og årsprognosen for 2011 for BFV er ca. kr 22 mill. Avsetningene vil som følge av budsjettert merforbruk reduseres med ca. kr. 3,5 mill. i Avdelingen har fortsatt solid økonomi, og har både en strategisk reserve og et handlingsrom i de positive avsetninger i balansen. Avdelingen har i tillegg frie midler i opptjent virksomhetskapital på omlag kr. 8 mill. pr Risikovurdering Avdelingens studiepoengproduksjon er fallende og bekymrer avdelingen. I tillegg er den uavklarte situasjonen rundt KDs klassifisering av AFTs EU-inntekter et betydelig usikkerhetsmoment. Risikoen er hensyntatt ved å legge til grunn i budsjettet en endret klassifisering slik at EU-uttelling fra KD bortfaller fra og med Avdelingen peker også på at arbeidsmarkedet er et usikkerhetsmoment. Ved økt press i arbeidsmarkedet kan det være vanskelig å få tilsatt nye medarbeidere og dette kan på sikt føre til økt press på lønningene og økte lønnskostnader. AHS I 2012 øker AHS sin ramme med ca. kr. 3 mill.. Dette begrunnes i hovedsak i en økning av studiepoengproduksjon og lønnskompensasjon. Avdelingen budsjetterer med et merforbruk i 2012, men dette er kostnader knyttet til utsatt aktivitet og virksomhet fra tidligere år. Med tanke på avdelingens samlede kapasitet er det ikke realistisk å forvente at avdelingen vil evne og gjennomføre all utsatt aktivitet i Budsjettert merforbruk for 2012 dekkes av avsetninger knyttet til utsatt aktivitet. Risikovurdering Avdelingen har god kontroll på kostnader og har en drift som er tilpasset rammene. Det er nå rom for en begrenset økning i kostnadene for å øke undervisnings- og forskningskapasitet og styrke kapasiteten til å gjennomføre strategiske utviklingsprosjekter. Det er en risiko for avdelingen at økt faglig satsning på nye mastergrader ikke er planlagt finansiert ved nye studieplasser. Dette kan gjøre avdelingen sårbar dersom studiepoengproduksjonen ikke blir tilstrekkelig. AITeL Avdelingen øker sin ramme med ca. kr. 2 mill., noe som i all hovedsak forklares i økt studiepoengproduksjon. Budsjettet for 2012 går i balanse, da inntektsøkningen benyttes til å øke bemanning med to fagstillinger.

21 21 Risikovurdering Avdelingen har god økonomisk styring og holder seg akkurat innenfor de tildelte rammene. Samtidig er det sårbart at den ikke har vesentlige avsetninger i balansen som kan bidra til faglig utvikling av avdelingen. Risiko er knyttet til finansiering av faglig utvikling av avdelingen, samt utfordring knyttet til konkurranse på kursvirksomhet og etter- og videreutdanninger. Avdelingen opplever det som en utfordring å opprettholde eksternfinansiert aktivitet på dagens nivå. ALT ALT er den avdelingen som både beløpsmessig og prosentvis størst økning i sin bevilgning. Dette forklares med tilførsel av nye studieplasser, økt antall studenter og en økning i studiepoengproduksjonen. Avdelingen har utsatt aktivitet knyttet til SAK og regionalt samarbeid, EVU og diverse FOU midler. Det antas ikke å være kapasitet til å gjennomføre alle aktiviteter i 2012, slik at noe av aktiviteten planlegges gjennomført i Avdelingen budsjetterer med et merforbruk for BFV med omlag kr. 4,6 mill., er kostnader ved utsatt aktivitet som dekkes av avsetninger i balansen pr Avdelingen vil pr ha positive avsetninger i balansen, men dette er forpliktede midler knyttet til utsatt aktivitet og kan ikke benyttes til å styrke utviklingen av avdelingen. Risikovurdering Avdelingen vil i årene bli tilført betydelige midler ved tildeling av nye studieplasser. Økning i studentantallet medfører også økte lønns- og driftskostnader, eksempelvis ifm. campusfasiliteter, noe som på sikt kan bli en utfordring for avdelingen. I tillegg har ALT høsten 2011 erfart et høyt frafall av studenter som vil kunne redusere studieproduksjonsinntektene utover det som ligger til grunn i langtidsbudsjettet.. Det er viktig å jobbe målrettet for å unngå at studentfrafallet blir så høyt fremover i planperioden. Usikre inntekter fra studiepoengproduksjonen gjør at det er utfordrende å tilpasse organisasjonens størrelse til oppgaveveksten, dvs. å unngå at det blir en ukontrollert kostnadsvekst som ikke er sammenfallende med inntektene knyttet til endring av studier og oppbygging av nye studier. ASP ASP får økt sin ramme med ca. kr. 3 mill i Økningen er fordelt tilnærmet likt på økt studiepoengproduksjon, nye studieplasser og lønnskompensasjon. Avdelingen budsjetterer i første budsjettutkast for 2012 med et mindreforbruk på ca. kr.0,6 mill. For BFV budsjetteres det med et merforbruk / underskudd på resultat av ordinære aktiviteter. Dette kompenseres ved et overskudd fra BOA slik at totaløkonomien ved avdelingen er positiv. Langtidsbudsjettet viser også et underskudd fra den bevilgningsfinansierte aktiviteten. Risikovurdering Aktivitet og antall studietilbud er noe høy sett i forhold til ramme / bevilgning for BFV og avdelingen er avhengig av bidrag fra BOA-virksomheten for å holde budsjettet i balanse. Avdelingen har negative avsetninger i balansen (prognose BFV for 2011 ca. -2 mill.), og har således lite reserver eller egne midler til å finansiere nye tiltak og satsninger. Avdelingen er av den grunn sårbar i forhold til nedgang i studiepoengproduksjon. Avdelingen har ved dagens aktivitetsnivå utfordringer med å finansiere nye Masterstudier i en oppbyggingsfase da det ikke er frie midler i balansen tilgjengelig for å bidra til finansieringen av dette. Avdelingen melder også en usikkerhet for merkostnader knyttet til desentralisert utdanning.

22 TØH TØH får økt sin ramme med ca.kr. 3,5 mill. i Over 50 % av økningen er et resultat av økt studiepoengproduksjon. TØH budsjetterer med budsjettbalanse for 2012 og i langtidsperioden TØH har i de seneste år utvidet sine studietilbud og aktivitet betydelig, uten at veksten i tilstrekkelig grad har vært finansiert ved økning i bevilgning ut over økning i produksjonsinntekter. TØH har blant annet som konsekvens av økning i aktiviteter hatt betydelige underskudd i perioden og har ved utgangen av 2011 et estimert akkumulert underskudd på ca. 6,7 mill. Dette er noe redusert fra 2010 som følge av at bevilgning til etablering av Phd for 2011 ikke er benyttet, og TØH får i følge prognosen som resultat et mindreforbruk som styrker avsetningene med ca. 1,3 mill. i Avdelingens 1. budsjettutkast viser et samlet resultat av ordinære aktiviteter i planperioden på ca. 1,8 mill. noe som vil redusere det akkumulerte underskudd til ca. -5 mill. Risikovurdering TØH har per i dag et aktivitetsnivå og samlet fagtilbud som er høyt i forhold til KD-finansierte studieplasser og avdelingen er svært sårbar for endringer i studiepoengproduksjon. Avdelingen har i svært begrenset grad egne midler til å finansiere en etablering av PhD i Økonomistyring, og er svært avhengig av bidrag fra HiST og / eller eksterne samarbeidspartnere. Det er lite sannsynlig at avdelingen greier å redusere det akkumulerte underskuddet pr uten at det får konsekvenser for fagtilbudene ved avdelingen. Det er en betydelig utfordring for TØH å opprettholde samme aktivitetsnivået som i dag, etablere ny PhD og samtidig generere overskudd på ordinær drift for å dekke tidligere års underskudd. En reduksjon av akkumulert underskudd til balanse er ikke sannsynlig i langtidsperioden uten at det blir gjort vesentlige endringer i aktivitet og fagportefølje Spesifikasjon av budsjettfordeling - hovedadministrasjonen Følgende tabell viser budsjettframlegg fordelt på de ulike tjenestekategoriene for HA. Strategiske fellestiltak er spesifisert særskilt, for å skille mellom ordinære driftsmessige fellestjenester og seksjonenes drift. Spesifikasjon av Hovedadministrasjonen Budsjett 2012 Budsjett 2011 Endring fra 2011 til 2012 Administrasjonens drift ,1 % Administrative fellestjenester ,4 % Strategiske tiltak ,6 % Stipendiatmidler ,7 % Bygningsdrift ,6 % Lokalers leie & drift ,2 % Campusutvikling ,1 % IKT - Drift ,6 % IKT-strategi ,8 % Sum Høgskoleadministrasjonen ,5 % Tabell 10, Budsjettfordeling HA Totalt øker HA-budsjettet med ca. 21,7 mill. en økning med ca. 6,5 % fra Budsjettet for HA eksklusive lokalers drift øker med 16,4 mill., tilsvarende 5,2 % i forhold til budsjettet for 2011.

23 23 Hovedposter som øker fra budsjett 2011 til 2012: - Lønnsøkning / kostnader ved lønnsoppgjør og SPK: 6,5 mill. (3,5 %) - Prisjustering /indeksregulering for leie- og driftsavtaler: 3,7 mill. - Leie av tilleggsareal 2,0 mill. - Økning i campus, konkrete prosjekter 5,0 mill. - Økning i IKT-strategi 3,5 mill. - Økning i IKT-lisenser 1,0 mill. Dette er hovedpostene i endringen fra 2011 til Det er også andre poster i budsjettet som endres, men dette utgjør små reelle endringer. Hovedprofilen i budsjettet er at kostnader knyttet til utvikling i infrastruktur (bygningsdrift, campusutvikling og IKT) øker. De ordinære driftskostnader for seksjonene og fellestjenester endres i mindre grad. Det er noe økning i stillinger ved SKB (Seksjon studier, kommunikasjon og bibliotek). Det økte behovet skyldes studierelaterte tjenester i sammenheng med den markante økningen i fullfinansierte studieplasser og antall studenter ved HiST. Fellestjenester I 2012 vil det være fokus på flere utviklingsprosjekter for å forbedre fellestjenestene ved Høgskolen slik at disse er i tråd med utvikling og endring i behov for fellestjenester til avdelingene. I 2012 gjelder dette fellestjenester for både SKB (Studier, kommunikasjon og bibliotek), SØR (Seksjon for økonomi og regnskap) og SPO (Seksjon for personal og organisasjon). Fokus er effektivitet og kvalitetsforbedringer i samspill med avdelingene. Det henvises til kapittel 5 effektiv forvaltning i Plandokumentet for nærmere omtale og spesifikasjon av tiltakene. Strategiske tiltak Budsjettframlegget inneholder avsetninger til flere prosjekter, som skal arbeides spesielt med i 2012: Videre arbeid med ny budsjettfordelingsmodell Profesjonalisering av EVU: vedta en strategi og plan for operasjonalisering i februar, for deretter å starte gjennomføringen av planen i Internasjonalisering: utarbeide en strategi og en plan for operasjonalisering av strategien Profesjonell prosjektgjennomføring, anskaffelse av prosjektstyringsverktøy / system, lederutvikling med fokus på utvikling og prosjektgjennomføring. Utredning av ledelsesstruktur ved HiST. Saken er bestilt og må behandles i høgskolestyret senest våren Forprosjektet bør starte i løpet av Organisasjonsutvikling i sammenheng med Campus utvikling. Innenfor dette hovedområdet vil det bli snakk om flere større og mindre delprosjekter i samarbeid med Campus og avdelingene. Implementere IKT-strategien i virksomheten. Dette er strategiske satsningsområder som seksjonene har ansvar for å utvikle og gjennomføre. Prosjektene ledes av Høgskoleadministrasjonens seksjoner, og de gjennomføres i samarbeid med avdelingene.