TILTAK FOR Å ØKE TILDELING AV FORSKNINGSMIDLER FRA NORGES FORSKNINGSRÅD

Transkript

1 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: John Erik Larsen 2007/1780 TILTAK FOR Å ØKE TILDELING AV FORSKNINGSMIDLER FRA NORGES FORSKNINGSRÅD Saken i korte trekk På bakgrunn av vedtatte strategier for å øke uttellingen fra Norges forskningsråd (Forskningsrådet), jf. S-sak 12/08, skal styret vedta tiltak for de ulike strategiene. På bakgrunn av forslag fra avdelingene foreslås det slike tiltak for de ulike strategiene. Tilråding Med forbehold om mulige endringer som følge av møte med tjenestemannsorganisasjonene , tilrår jeg at styret gjør slikt vedtak: Styret vedtar tiltak for å øke tildeling av forskningsmidler fra Norges forskningsråd i samsvar med forslag av Bakgrunn I etatsstyringsmøtet mellom Kunnskapsdepartementet (KD) og Høgskolen i Telemark (HiT) viste departementet til høgskolens uttelling fra Forskningsråds- og EU-oppdrag, og pekte på at det bør lages strategier for å heve uttellingen. I denne sammenheng ble det bl.a. vist til høgskolens universitetsambisjoner. I desember 2007 ble det derfor avholdt dialogmøter mellom avdelingene og Fellesadministrasjonen (FA) om strategier og tiltak for å heve inntektene til FoU-prosjekter fra Forskningsrådet og EU. I styremøtet vedtok styret følgende for spesielt å øke tildelinger fra Forskningsrådet: 1. Prioritere inntil 3 forskningsklynger som består minimum av 3-4 personer med toppkompetanse, minimum 2 stipendiater og noe administrativ støtte, og der minst en av forskningsklyngene har personer med toppkompetanse fra flere institutter. 2. Styrke samarbeidet mellom relevante, aktive forskningsmiljøer innenfor høgskolen og videreutvikle samarbeidet med relevante nettverk utenfor høgskolen. 3. Vurdere å heve uttellingen gjennom forskningskomponenten i den interne budsjettfordelingsmodellen i forbindelse med revidering av denne modellen. 4. Differensiere sterkere mellom undervisnings- og FoU-tid slik at ytterligere FoU-tid frigjøres til aktive forskere. Strategier og tiltak i forbindelse med søknader til EU vil jeg komme tilbake til etter å ha gjennomført et dagsseminar for faglige ledere og aktive forskere. På bakgrunn av vedtatte strategier for å øke uttellingen fra Forskningsrådet inviterte studiedirektøren avdelingene i internt notat av til å komme med forslag til tiltak knyttet til de valgte strategiene, jf. vedlegg 1. Det har kommet høringsuttalelser fra alle avdelingene, Avdeling for allmennvitenskapelige fag (AF), Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL),

2 2 Avdeling for helse- og sosialfag (HS) og Avdeling for teknologiske fag (TF). Disse følger saken som uttrykte vedlegg. Hovedpunktene i høringsuttalelsene fra avdelingene kan oppsummeres som følger: AF Under den første strategien, hvor det bl.a. skal prioriteres inntil 3 forskningsklynger, fremmer avdelingen forslag om følgende to klynger: Økologi og bærekraft og kultur- og kulturpolitikkforskning. AF peker på at disse fagmiljøene har framstående og aktive forskere. Innenfor kultur- og kulturpolitikkforskning har avdelingen allerede et godt utgangspunkt i Senter for kultur- og idrettsstudier. Avdelingen understreker også mulighetene for et fruktbart samarbeid mellom fagmiljøene ved AF og EFL. Begge fagområdene er sentrale i hver sin planlagte doktorgradsutdanning ved HiT i henholdsvis økologi og kulturstudier. Under den andre strategien viser avdelingen til forslagene i den første strategien hvor det pekes på at begge fagmiljøene på ulikt vis har betydelige nettverk utenfor institusjonen. I supplerende kommentarer fra AF, føyer avdelingen til at de to forskningsklyngene ved avdelingen ikke bør ha behov for særskilte tiltak under denne strategien. Imidlertid mener AF at tiltak innenfor denne strategien bør rettes mot øvrige/andre lovende miljøer. Med bakgrunn i erfaringer fra bl.a. fordeling av incitamentmidler foreslår avdelingen at det tildeles midler fra institusjonsnivå til hver avdeling innenfor fagområder der institusjonen ønsker utvikling. AF understreker at selve tildelingen bør forvaltes på avdelingsnivå med særskilt rapporteringsplikt til høgskolens ledelse slik at de strategiske målene sikres. Under den tredje strategien viser AF til det arbeidet som nå foregår i forbindelse med gjennomgangen av høgskolens budsjettfordelingsmodell, og at avdelingen der stiller seg bak forslag om forenkling og effektivisering av forskningskomponenten i modellen. I strategi fire anbefaler AF, som en sentralt forankret strategi, at det avsettes øremerkede midler til satsning inn mot bestemte, prioriterte fagområder. Midlene bør brukes til utvidelse av sentrale forskeres FoU-tid. EFL Avdelingen støtter de forelagte strategiene for å øke tildelingen fra Forskningsrådet. EFL utrykker at internt samarbeid kan styrkes, men at det i større grad er aktuelt å styrke eksisterende eller potensielt samarbeid med andre institusjoner nasjonalt og internasjonalt. Det viktigste tiltaket for å øke tildeling fra Forskningsrådet vil, i følge avdelingen, være å øke FoU-aktiviteten som sådan. EFL mener at innenfor dagens ressursrammer er det ikke mulig for avdelingen å frigjøre mer tid totalt til FoU. Imidlertid peker avdelingen på at det innenfor dagens ressursrammer bør arbeides for å få til sammenhengende perioder med FoU-tid til forskningsaktive ved avdelingen. EFL mener det er behov for bistand til å skrive søknader og foreslår at det bør bygges opp søkerkompetanse i høgskolen og at det stilles administrative ressurser til rådighet. Avdelingen peker også på at bortfall av særavtalen om lønns- og arbeidsvilkår for undervisnings- og forskerstillinger ved universitetene og høgskolene begrenser mulighetene for ekstraarbeid og at det derfor må arbeides for å få etablert en ny særavtale som åpner for at avtalt ekstraarbeid ikke genererer overtidsbetaling. Til slutt anbefaler EFL at det utarbeides et kvalitetssikringssystem for forskning. Tiltakene ovenfor er ikke knyttet direkte til de enkelte strategiene. HS Under den første strategien framhever avdelingen at den har opprettet de to forskningsgruppene, utsatte barn og unge og omsorg 2015, som er rettet inn mot avdelingens satsningsområder. Den første forskningsgruppen er knyttet til mastergraden i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og

3 3 unge, mens den andre forskningsgruppen er knyttet til Senter for omsorgsforskning-sør, som høgskolen fikk tildelt tidligere i år sammen med Universitetet i Agder. I forbindelse med den andre strategien viser avdelingen til en rekke samarbeid og nettverk som allerede er etablert og som gir økte muligheter for samarbeid. Imidlertid mener HS at det er behov for ytterligere ressurser for å utnytte disse mulighetene og viser spesielt til avdelingens behov for å rekruttere forskningskompetente personer i tillegg til å øke kompetansen hos de som allerede er ansatt. Avdelingen mener også det er behov for økte administrative ressurser til søknadsskriving og prosjektadministrasjon. I denne sammenheng anbefaler avdelingen at det igjen ses nærmere på den administrative organiseringen av FoU-virksomheten ved høgskolen. HS mener at på bakgrunn av at avdelingen har relativt få fagansatte som er forskningskompetente, bør høgskolen også ta andre grep enn å heve uttellingen gjennom forskningskomponenten. Avdelingen foreslår heller at basistildelingen innenfor FoU økes for å høyne forskningsaktiviteten. Under den fjerde strategien peker HS på at det har vært en utfordring å differensiere mellom undervisnings- og FoU-tid bl.a. på grunn av at det er relativt få forskningsaktive ved avdelingen og at det har vært vanskelig for ansatte som har fått FoU-tid å bruke denne tiden på grunn av andre gjøremål. TF Avdelingen peker innledningsvis på at det ved TF er avsatt lite FoU-tid, og at dette gir føringer for forslag til tiltak for å øke tildelingen av forskningsmidler. TF hevder derfor at det er behov for mer ressurser i form av faste stillinger slik at det reelt kan gis FoU-tid på arbeidsplanen, som igjen vil gi mulighet til å søke Forskningsrådet om midler. Avdelingen peker også på at bortfall av særavtalen gir begrensinger for å arbeide med FoU-virksomhet utover ordinær arbeidstid. Uten å knytte tiltakene opp til de ulike strategiene, foreslår avdelingen at det settes av mer ressurser til nyansettelser, gis konkurransedyktige betingelser og B-tillegg og overtidsmuligheter for ansatte slik at de faktisk har mulighet til å arbeide med FoU, øke kvaliteten på FoU og å øke samhandlingen med industrien innen FoU. Disse tiltakene til sammen mener avdelingen gir større muligheter for å øke tildelingen fra Forskningsrådet. TF mener også at økt tildeling av ressurser bør følges opp med ytterligere fokus på kvalitet av FoU-arbeidet. Vurdering Forslagene fra avdelingene kommenteres under de enkelte strategiene. Strategi 1: Prioritere inntil 3 forskningsklynger som består minimum av 3-4 personer med toppkompetanse, minimum 2 stipendiater og noe administrativ støtte, og der minst en av forskningsklyngene har personer med toppkompetanse fra flere institutter. I S-sak 12/08 foreslo jeg at det bør avsettes friske midler i forbindelse med valg av nye strategier og tiltak, og signaliserte samtidig at forskningsgruppene som kan være aktuelle for å få tildelt ekstra ressurser, må være innenfor doktor- og mastergradsområdene og helst være knyttet til relevante programmer som Forskningsrådet lyser ut. HiT sendte sin første søknad om akkreditering av doktorgradsutdanning i gass- og energisystemer til NOKUT høsten Forskningsklyngen innenfor dette doktorgradsområdet, som består av 8 professorer, 8 førsteamanuenser, 1 professor II og 27 stipendiater, har betydelig forskningskompetanse. I tillegg er det satt i gang arbeid for rekruttere flere professorer og personer i professor II-stillinger. Selv om ikke TF har foreslått forskningsmiljøet knyttet til gass- og energisystemer som en av forskningsklyngene, mener jeg det er riktig at dette miljøet prioriteres som en av disse klyngene. Dette forskningsmiljøet har i dag betydelig samarbeid med industrien i området og har potensial til å utvide dette samarbeid til å være en viktig regional utviklingsaktør. Det legges i økende grad vekt på

4 4 høgskolenes rolle i regional utvikling. En NIFU-STEP rapport (2006) viser at det er lite interaksjon mellom høgskoler og det lokale næringsliv. I behandlingen av S-sak 12/08 i styremøte 17. april 2008, bad styret om at en eller flere av forskningsklyngene synliggjør pågående og framtidig samarbeid mellom HiTs fagmiljø og forskningstunge miljøer i regionens arbeidsliv. Jeg er enig i AFs forslag om at forskningsklyngen, kultur- og kulturpolitikkforskning, som knytter seg til den planlagte doktorgradsutdanningen i kulturstudier, bør være en av forskningsklyngene som prioriteres. Søknaden om akkreditering av doktorgradsutdanningen i kulturstudier er i sin avslutningsfase og vil bli sendt NOKUT denne høsten. Doktorgradsområdet omfatter personer med høy kompetanse som bl.a. består av 11 professorer, 8 førsteamanuenser og 20 stipendiater. Doktorgradssøknaden er tuftet på et omfattende tverrfaglig samarbeid mellom flere institutter ved AF og EFL og mellom avdelingenes dekaner. AF forslår også at forskningsmiljøet innenfor økologi og bærekraft, som er knyttet til den planlagte doktorgradsutdanningen i økologi, blir en av de prioriterte forskningsklyngene ved høgskolen. Fagmiljøet innenfor økologi består av bl.a. 4 professorer og 7 førsteamanuenser og har for tiden 4 aktive stipendiater. Før søknaden om doktorgradsutdanning i økologi kan sendes NOKUT for akkreditering er det noe arbeid som gjenstår. Det vil også være behov for å rekruttere ytterligere tre professorer. Det er en utfordring for høgskolen at Forskningsrådet i dag lyser ut programmer rettet mot profesjonsforskning, hvor HiT så langt ikke har nådd opp i konkurransen om midlene. Jeg er derfor godt fornøyd med at HS har organisert FoU-virksomheten i to forskningsgrupper som er rettet mot avdelingens satsingsområder. Avdelingen knytter satsingsområdene utsatte barn og unge og omsorg 2015 til prioriterte forskningsklynger i den første strategien. Avdelingen har i dag ofte ikke tilstrekkelig forskningskompetanse for å konkurrere om midler fra Forskningsrådet innenfor profesjonsutdanningen. HS har behov for ressurser og bistand for å bygge nødvendig forskningskompetanse innenfor avdelingens satsingsområder. Den relativt lave forskningskompetansen ved avdelingen tilfredsstiller ikke kompetansekravet som stilles i denne strategien om at fagmiljøet skal bestå av minimum 3-4 personer med toppkompetanse. For å bygge opp forskningskompetansen og for å skape et sterkere vitenskapelig fundament innenfor avdelingens satsingsområder, viser jeg derfor til tiltak i strategi 2 og strategi 4. Fagmiljøene ved gass- og energisystemer, kulturstudier og økologi, tilfredsstiller kompetansekravet i denne strategien. Disse miljøene er tidligere tildelt betydelige midler fra Forskningsrådet og har dermed også vist uviklings- og søkerkompetanse. Jeg foreslår likevel i denne omgang at fagmiljøene innen gass- og energisystemer og kultur og kulturpolitikkforskning får status som forskningsklynger, og begrunner dette med at disse to miljøene har kommet lengst i søknadsprosessen om å få rett til å tildele doktorgrad. Det er viktig at høgskolen vinner erfaring med å opprette forskningsklynger for senere å utvide dette til andre fagmiljø. I denne sammenheng vil fagmiljøet innenfor økologi og bærekraft være meget aktuelt. For å øke kvaliteten på søknader, bør det stilles ressurser til disposisjon til faglig arbeid og administrativ bistand ved avdelingene for å styrke og videreføre målrettet samarbeid med eksisterende nettverk. Jeg foreslår også at det i forbindelse med budsjettet for 2009 tildeles stipendiater til hver av forskningsklyngene. Jeg foreslår på denne bakgrunn at styret i denne omgang prioriterer forskningsklynger innenfor følgende områder: - gass- og energisystemer - kultur- og kulturpolitikkforskning Det stilles noen ressurser til disposisjon for fagmiljøene, noen administrative ressurser samt ressurser til stipendiater. Slik tildeling vil øke mulighetene til ytterligere tildelinger fra Forskningsrådet. Jeg vil komme tilbake til omfanget av slike ressurser i forbindelse med budsjettforslaget for 2009.

5 5 Strategi 2: Styrke samarbeidet mellom relevante, aktive forskningsmiljøer innenfor høgskolen og videreutvikle samarbeidet med relevante nettverk utenfor høgskolen. Jeg merker meg at AF i supplerende kommentarer til høringsnotatet mener at det på bakgrunn av de kvalitetene som forskningsklyngene skal ha, ikke er behov for særskilte tiltak eller tildelinger når det gjelder å styrke samarbeidet med andre aktive forskningsmiljøer. AF mener at tiltak under denne strategien bør rettes inn mot andre lovende fagmiljøer som ønskes prioritert. Jeg er enig i at utpekte forskningsklynger må ha et fundament for å tilfredsstille nødvendig kvalitet og at denne strategien spesielt bør tilgodese andre prioriterte fagmiljø som har behov for å styrke samarbeidet med aktive forskningsmiljø spesielt utenfor høgskolen. Avdelingene forvalter i dag midler som skal gå til bl.a. vitenskapelige reiser. I tillegg kan avdelingene hvert år søke om små driftsmidler som bl.a. skal gå til å styrke samarbeidet mellom forskere og forskningsmiljøer ved høgskolen og nettverk utenfor høgskolen. Jeg foreslår at retningslinjene for disse to ordningene revideres slik at de i enda sterkere grad rettes mot styrking og videreutvikling av samarbeidet mellom relevante, aktive forskningsmiljøer innenfor høgskolen og utenfor høgskolen. En viktig intensjon med en slik revidering er å stimulere forskningsmiljøer som har potensial for videreutvikling. Dette vil igjen kunne gi økt tildeling fra Forskningsrådet. I forbindelse med behandling av budsjettet for 2009 bør det også vurderes å øke midlene til vitenskapelige reiser, publisering og FoU-stipend. HS legger vekt på at de utpekte forskningsgruppene ved avdelingen i dag har et betydelig samarbeid med eksterne forskningsmiljøer, men at det er behov for ytterligere ressurser til å utvikle dette potensialet. Jeg er enig i dette og vil allerede nå signalisere at jeg vil vurdere å prioritere HS i budsjettsaken under strategiske satsingstiltak ved fordeling av 2009-budsjettet. TF ønsker å øke samhandlingen om forskning med industrien. Ved tildeling av midler fra Forskningsrådet legges det i sterkere grad vekt på, innenfor ulike programmer, at forskningsmiljøene samarbeider med arbeids- og næringsliv. Derfor vil en mer målrettet bruk av virkemidlene mot å stimulere til økt nettverkssamarbeid med arbeids- og næringsliv også øke mulighetene for tildeling av midler fra Forskningsrådet. Jeg foreslår følgende tiltak: - Retningslinjene for vitenskapelige reiser, publisering og FoU-stipend og retningslinjene for små driftsmidler, justeres slik at disse midlene i sterkere grad stimulerer aktive forskningsmiljøer, som ikke faller inn under prioriterte forskningsklynger, til å videreutvikle samarbeidet med relevante nettverk utenfor høgskolen. - I 2009-budsjettet vurderes det å stille ressurser til disposisjon for fagmiljøene og til administrativ bistand for å øke mulighetene til ytterligere tildelinger fra Forskningsrådet. Strategi 3: Vurdere å heve uttellingen gjennom forskningskomponenten i den interne budsjettfordelingsmodellen i forbindelse med revidering av denne modellen. Denne strategien belyses nærmere av en arbeidsgruppe som evaluerer høgskolens budsjettfordelingsmodell. Jeg vil derfor komme tilbake til denne strategien i en egen sak til styret i forbindelse med revisjon av høgskolens budsjettfordelingsmodell i styremøte

6 6 Strategi 4: Differensiere sterkere mellom undervisnings- og FoU-tid slik at ytterligere FoU-tid frigjøres til aktive forskere. Dette prinsippet er nedfelt i eksisterende arbeidsplanordning. Det er et mål at høgskolen samlet kan ha mer å hente ved å differensiere sterkere mellom undervisnings- og FoU-tid slik at ytterligere FoU-tid frigjøres til aktive forskere. Jeg er også enig med AF i at et sentralt tiltak her vil være i enda sterkere grad å prioritere bestemte fagområder hvor sentrale forskere gis utvidet FoU-tid. Dette mener jeg bør gjøres på avdelingsnivå. Jeg er enig med EFL i at det bør arbeides for å få til perioder med sammenhengende FoU-tid til forskningsaktive. Avdelingen mener at dette kan gjøres innenfor dagens ressursrammer. EFL foreslo i forbindelse med S-sak 12/08 at det bør opprettes professorstipend. Jeg synes i utgangspunktet at dette er en god idé og forstår det da slik at det er tenkt avsatt eksisterende FoU-tid til spesielt lovende forskere som slik kvalifiserer seg til professorat. Jeg mener dette er en oppgave for den enkelte avdeling. Med bakgrunn i at det er relativt få forskningsaktive ved HS og at studieprogrammene ved avdelingen er undervisningsintensive, har avdelingen ikke klart å nyttiggjøre seg den avsatte ressursen til FoU-tid. HS ber om at det blir avsatt mer ressurser til dette formålet. I denne sammenheng viser jeg til budsjettfordelingsmodellen som styret vil behandle på møtet Jeg foreslår følgende tiltak: - De enkelte avdelingene skal prioritere FoU-tid, gjennom sterkere differensiering av undervisning- og FoU-tid, til sentrale forskere innenfor prioriterte forskningsområder. - Det vurderes å avsette midler i 2009-budsjettet under strategiske satsingstiltak som øremerkes FoU-tid til prioriterte forskermiljø som ikke faller inn under en av forskningsklyngene. Øvrige kommentarer til forslag fra avdelingene EFL og TF har foreslått flere tiltak som ikke direkte relaterer seg til strategiene. Jeg skal kort kommentere disse nedenfor. Både EFL og TF peker på behovet for økt kvalitet på FoU-virksomheten. Jeg er enig i at det er meget viktig å øke kvaliteten på forskningsvirksomheten. De tiltakene som nå foreslås har til hensikt å øke kvaliteten betydelig slik at HiT hevder seg godt i konkurransen om å bli tildelt midler fra Forskningsrådet. Jeg er enig med EFL i at det bør arbeides med kvalitetssikring av FoU-virksomheten. Dette spørsmålet vil bli vurdert i forbindelse med gjennomgang av høgskolens kvalitetssikringssystem. Jeg er enig med EFL og TF at bortfall av særavtalen setter begrensinger for arbeid med bl.a. FoU som kan gjøres utover ordinær arbeidstid. Imidlertid har KD informert om at krav fra Forskningsrådet om å forhandle om en ny særavtale er avvist. Dette må da tas til etterretning. EFL peker på at det er behov for administrative ressurser for å bygge opp søkerkompetansen i høgskolen. Dette var også et forslag til tiltak som kom fra arbeidsgruppen for FoU i forbindelse med administrasjonsordningen. TF mener det er behov for mer ressurser i form av ansettelser. Jeg kan ikke innenfor nåværende budsjettrammer se at det er forsvarlig å foreslå ytterligere ressurser til disse tiltakene uten at ressurser på andre områder reduseres.

7 7 Ut fra mine vurderinger ovenfor foreslår jeg tiltak under tre av strategiene, jf. vedlegg 2. Strategien om å vurdere å heve uttellingen gjennom forskningskomponenten, vil jeg komme tilbake til i forbindelse med styrets behandling av budsjettfordelingsmodellen. Nils Røttingen høgskoledirektør Vedlegg: 1. Internt notat av med vedlegg til avdelingene om forslag til tiltak for å øke tildeling av forskningsmidler fra Forskningsrådet. 2. Strategier og tiltak for å øke tildeling av forskningsmidler fra Forskningsrådet, datert Uttrykte vedlegg: Internt notat av med supplerende opplysninger i e-post fra Avdeling for allmennvitenskapelige fag. Internt notat av fra Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning. Internt notat av fra Avdeling for helse- og sosialfag. Internt notat av fra Avdeling for teknologiske fag.