Karrierelæring Fagsamling for karrieresentrene Lillehammer 9. November 2015

Transkript

1 Karrierelæring Erik Hagaseth Haug Høgskolelektor/doktorgradskandidat Høgskolen i Lillehammer Fagsamling for karrieresentrene Lillehammer 9. November 2015 SDS

2 Profesjonalitet i karriereveiledning Personlig innsikt; kunnskap om hvordan jeg som veileder ser på verden og hvordan jeg oppfattes av andre Teoriinnsikt: innsikt om teorier som hjelper meg (som veileder) å forstå og tolke menneskers agering, primært i forbindelse med karrierevalg. Metodeinnsikt; innsikt og forståelse av metoder og verktøy som kan bidra til veisøkers vekst, utvikling og ansvarsfølelse ovenfor sitt karrierevalg. Anders Loven (red.) 2015

3 Ulike teoretiske perspektiv på karriereveiledning i vår samtid (Savickas, 2011) 1.Karriereveiledning med fokus på: - Vitenskapelig og objektiv tilpasning, sannhetsfokus 2.Karriereveiledning med fokus på: - Læring og karrierekompetanse, kompetansefokus 3.Karriereveiledning med fokus på - Sosial konstruksjon og design av karrierer meningsfokus

4 Agenda for dagen Fokusere på fenomenet karrierelæring, hvordan det kan forstås og hvordan det kan fremme ulike målsetninger Herunder deres (foreløpige) handlingsrom Hvordan kan vi jobbe med det På eget karrieresenter Som en ressurs opp mot eksempelvis skole/nav

5 Jeg bare lurer

6 Hva er egentlig Career Management Skills?? CMS er pr. definisjon et uttrykk for en (av flere) målformuleringer rundt hva som kjennetegner en god karriereutvikling og dermed også god karriereveiledning European Lifelong Guidance Policy Network opererer med følgende definisjon: CMS refererer til en rekke kompetanser som setter mennesker i stand til å kunne planlegge, utvikle og styre sin egen karriere på en strukturert måte. Dette inkluderer ferdigheter i å kunne samle, analysere og anvende informasjon både om utdanning, arbeid og seg selv, ferdigheter i å håndtere overgangsfaser i livet og ferdigheter i å ta valg.(european Lifelong Guidance Policy Network, 2012). Nordisk perspektiv: Karrierekomptence er kompetence til at forstå og udvikle sig selv, udforske livet, læring og arbejde samt håndtere liv, læring og arbejde i forandringer og overgange. Det er en opmærksomhed på, hvad man gør, men også hvad man kan gøre, og at den enkelte formes via sin livsførelse og sine handlinger og samtidig påvirker egne fremtidsmuligheder (Thomsen 2015)

7

8

9

10 «Noe av svakheten med både «Career Management Skills» og «karrierelæring» er at de implisitt legger for mye av ansvaret på individet. Det fremstår som at læring og karrierer kun er et resultat av individets egen innsats, mener Sultana. Ronald Sultana i intervju med veilederforum.no og vi kan legge til utfordringene knyttet til normativitet ved å lage et rammeverk som skal si noe om «standardkarriereutvikling slik staten ser det»

11 Men vi spiller ikke tvungen Yatzy

12 Å sette agendaen for hvilke karrierekompetanser og hvilken karrierelæring vi ønsker at skal legges til grunn i Norge krever samspill og rom for regional/sektorvis forskjellighet Teori Policy Praksis

13 Spørsmål beslutningstakere, forskere, praktikere, brukere av tjenester osv. må ta stilling til: Hva som skal læres (målet)? Hvordan det skal det læres? Hvor kan/skal det læres? Når skal det læres?

14 Viktig nyansering Karrierelæring (career learning) Karriereutdanning (career education)

15 Karrierelæring Læring to definisjoner Den læringen som knytter seg til utvikling av karrierekompetanse læringsprosessen» Thomsen 2015 Læring «enhver proces, der hos levende organismer fører til en varig kapacitetsændring, og som ikke kun skyldes glemsel, biologisk modning eller aldring» (Illeris 2006, side 15).

16 Hverdagslæring er læring som foregår i det daglige, uten at det nødvendigvis er slik at vi går rundt og tenker at nå lærer jeg noe nytt. Denne læringen er ofte integrert i hverdagen, og alt fra den første innlæringen av språk til mer kulturell innlæring foregår ofte på denne arenaen. Den vanligste innlæringsformen er imitasjon og observasjon av eksempelvis mor og far sin adferd/holdning. Denne læringen er ikke systematisert og kan derfor sees på som et eksempel på uorganisert læring.

17 Definisjon Karriereutdanning (Career Education) The aim of career education is to enable individuals (usually in groups) to construct an adequate representative framework for coping with the school and vocational but also personal transitions they encounter. As its name suggests, it is an education, i.e. ordered learning in a defined progression intending to achieve predetermined goals. These objectives involve, e.g. learning to understand the links that can be established between individuals and occupations, to discover the function and organisation of companies, to create decision-making strategies that are felt to be rational, etc. (Guichard 2001, side 157).

18 Jeg bare lurer

19 Didaktisk taxonomi Bloom s Revised Taxonomy (David Krathwohl, 2001)

20 Vår rolle som karriereveiledere What does make a difference is a career dialogue, at school and in the real world. Career dialogue can be defined as a conversation that the student conducts with a trusted adult (preferably a teacher, counselor, or mentor), and in which the meaning of a students experiences for his/her life and career, is central. Important is the explicit relation between relevant experiences of the individual student with the professional/working world and the development of his/her self image and work-identity. It is essential to stimulate both the internal dialogue (in which personal meaning is central) as well as the external dialogue (in which the social meaning of work is central). M. Kuijpers, F. Meijers, C. Gundy (2010)

21 Hentet fra Randi Skovhus

22 Kombinasjon av læringsarenaer - Trekkes fram om hensiktsmessig. - Særlig for å nyttiggjøre seg de potensielle styrkene ved ulike læringsformer og arenaer som er blitt presentert. - I forbindelse med karrierelæring vil alle læringsrommene potensielt være gode arenaer for utvikling av karrierekompetanser, men dette må kommuniseres med deltakerne. Hvis ikke kan det skapes en følelse av ambivalens og andre former for læringsbarrierer rundt hva som skal læres, og dermed gjøre at gode intensjoner ikke fører til ønsket resultat.

23 Læringsbarrierer hva som kan stå til hinder for læring, eller mer presist upresis, fordreid, begrenset eller på annen måte utilstrekkelig læring gitt det ønskende målet med læringssituasjon.» Illeris 2012

24 Læringsforsvar - Ifølge Illeris er læringsforsvar den kanskje viktigste formen å ha en oppmerksomhet på av læringsbarrierene. Denne relateres til det han kaller drivkraftdimensjonen i læringsprosesser. - Dette handler om mobiliseringen av psykisk energi som læringen krever. Her finner vi i Illeris sin begrepsverden motivasjon, vilje og følelser. Det vi forsøker å lære med stort engasjement har større sjanse til å bli læring enn noe vi gjør, eksempelvis bare fordi en lærer forteller oss at det er lurt å lære å skrive en jobbsøknad eller lære oss selv og våre kompetanser å kjenne uten at vi personlig «ser poenget» med det. - Den er knyttet til en tillært holdning som gjør oss i stand til å sortere ut og begrense inntaket av læringsopplevelser i løpet av en dag. Det er simpelthen ikke mulig å forholde seg åpen og lærende til alle impulser og inntrykk vi utsettes for. En opplagt bakside av denne mekanismen er når vi tillærer oss et forsvar som fører til en adferd hvor alle nye læringsmuligheter stenges ute basert på en vurdering av at ny læring ikke er nødvendig.

25 Identitetsforsvar Identitetsforsvar kan sees på som et motsvar til vårt samfunns ofte sterke drivkrefter om å være i utvikling og i stadig læring. I møte med nedbemanning eller omstrukturering på en arbeidsplass hvor det kreves tilegnelse av nye kompetanser kan dette ofte føre til at identiteten blir satt på prøve. I arbeidslivet vil også endring i ansvar, eksempelvis å gå fra å være «en på gulvet» til en lederrolle, kunne bringe med seg denne typen forsvarsmekanismer. Ofte som en følge av maktesløshet og følelse av mangel av kontroll på seg og sin utvikling.

26 Eksempler på metoder som handler mer om grunnleggende kompetanser enn et konkret valg Opplegg i samarbeid med lærere Casebasert Begreper Tema knyttet til overordnede kompetansemål Helhetlige workshopbaserte opplegg

27 Utviklingsarbeid Utdanningsvalg

28 Quiz om videregående opplæring Hentet fra Utdanningsdirektoratets veileder

29 I samarbeid med andre fag I faget historie: Læringsmål: gjøre rede for årsaker til at folkegrupper emigrerer, og drøfte konsekvenser av deres møte med andre kulturer. Tematisere gjennom nyhetssak:

30 Case Per vil begynne på helse og oppvekstfag. Faren vil at han skal ta over murerbedriften han har drevet hele livet. Hva gjør du? Hvem snakker du med?

31 Begreper i arbeidslivet Ta utgangspunkt i utlyste stillinger og pek på at det ofte brukes ord som Omstillingsevne Fleksibel Innovativ +++ Hva legger elevene i disse begrepene? Eventuelt gjøre det til en større oppgave hvor de eksempelvis bruker nettet for å finne ulike beskrivelser av begrepene. Kjenner de seg igjen i begrepene? I gruppe; hva vil en medelev bruke slags begreper på deg?

32 Temabasert Introduksjon om at arbeidslivet er kjennetegnet av endring og større grad av usikkerhet. Kan vise videoen «shift happens», hentet fra youtube. Introdusere hovedtema; hvordan gjøre usikkerhet til noe positivt?

33 Øvelse: første fase i workshop om usikkerhet Har du: Ønsket noe, oppnådd det, for så å finne ut at du ønsket noe annet? Satt deg et mål du trodde på, for så å finne et nytt mål på veien mot det opprinnelige målet? Gjort et valg du visste ikke var veldig overveid? Hatt urealistiske planer? Opplevd en selvoppfyllende profeti? Valgt å ikke velge? Gjort deg opp en mening om et valg, for så å skifte mening?

34

35 Glöm inte vi är alla olika Frågvisa Frida Coola Carla Förvirrade Frank Ambitiösa Anders Tysta Tina Vilsna Vesna Osäkra Ola Trygga Tamara Frustrerade Filip Allvarliga Anja Desillusionerade Danuta Jordnära Jimmy Självsäkre Samuel Anders Loven och alla andra

36 Du skar få en dag i mårå Karriereveiledning og sosial rettferdighet