INTENSIVSYKEPLEIERNES KOMPETANSE VED RESPIRATORAVVENNING HEGE S. HAUGDAHL SEPTEMBER 2005

Transkript

1 INTENSIVSYKEPLEIERNES KOMPETANSE VED RESPIRATORAVVENNING HEGE S. HAUGDAHL SEPTEMBER 2005

2 EVITA RESPIRATOR

3 MEDISINSKE ARTIKLER MacIntyre i Chest 2001 EVIDENCE-BASED GUIDELINES FOR WEANING AND DISCONTINUING VENTILATORY SUPPORT FORSINKELSE I AVVENNINGSPROSESSEN ØKER SANNSYLIGHETEN FOR KOMPLIKASJONER

4 KUNNSKAP Medisinske artikler beskriver ulike målemetoder for å predikere riktig ekstuberingstidspunkt, slik som for eksempel p0.1, MIP, og f/v T. Dette er ulike objektive mål man kan finne blant annet ved å bruke elektronikken som respiratoren har innebygd. Det som beskrives som optimalt er når slike målinger kan skje uavhengig av pasientens evne til å samarbeide (Epstein 2001).

5 KUNNSKAPSSYN Et ideal om det eksakt beskrivbare og målbare Kunnskap ses på som noe objektivt og adskilt fra personen som anvender den.

6 MEDISINSKE ARTIKLER INTENSIVSYKEPLEIERE BØR I STØRRE GRAD HA ANSVAR FOR PROTOKOLLSTYRT RESPIRATORAVVENNING

7 MEDISINSKE ARTIKLER MYE AV FORDELEN VED Å BRUKE AVVENNINGSPROTOKOLLER ER ANTAGELIG AT DEN SOM ER NÆRMEST PASIENTEN, PÅ ET TIDLIG TIDSPUNKT KAN IDENTIFISERE PASIENTENS EVNE TIL Å PUSTE UTEN STØTTE, OG DERETTER GJENNOMFØRE EVENTUELLE PUSTEFORSØK (Hess 2002)

8 MEDISINSKE ARTIKLER DEN SPESIELLE KONTEKSTEN MELLOM SYKEPLEIER OG PASIENT ETTERSPØRRES (MCINTYRE 2001, THORENS 1995)

9 KONTEKST mer enn dette

10 SYKEPLEIEFORSKNING EGEROD 2003 KJENNSKAP TIL PASIENTEN ER IKKE SÅ BETYDNINGSFULLT FOR KVALITETEN PÅ AVVENNINGSARBEIDET SOM KJENNSKAP TIL INTENSIVBEHANDLING OG KJENNSKAP TIL AVDELINGA

11 SYKEPLEIEFORSKNING I BARE 11% AV OBSERVASJONENE SER MAN AT SAMME SYKEPLEIER HAR SAMME PASIENT SENERE I FORLØPET SAMME SYKEPLEIER OG LEGE GÅR I 7% AV TILFELLENE VISITT PÅ SAMME PASIENT

12 INTENSIVPASIENTEN PÅ MANGE MÅTER EN TAUS PASIENT UTE AV STAND TIL Å FORMIDLE SEG VERBALT BÅDE PÅ GRUNN AV RESPIRATOR- BEHANDLINGA, MEN OGSÅ FORDI BEVISSTHETEN ER REDUSERT ELLER ENDRA

13 INTENSIVPASIENTEN DE KROPPSLIGE UTTRYKK BLIR DERFOR BÅDE FRAMTREDENDE OG VIKTIGE.

14 DEN FENOMENOLOGISKE KROPPEN DET ER KROPPPEN SOM ER BASIS FOR FORSTÅELSEN DET ER VED VÅR KROPPSLIGE TILSTEDEVÆRELSE AT VI LÆRER VERDEN Å KJENNE (JFR SUGING/BAGGING) MENNESKET BÅDE ER OG HAR EN KROPP PÅ SAMME TID KROPPEN ER BÅDE SUBJEKT OG OBJEKT

15 MELLOMMENNESKELIGE RELASJONER HVA ER SPESIELT MED MELLOMMENNESKELIG RELASJONER? DE ER TVETYDIGE Å FORSTÅ DETTE KREVER AT MAN TOLKER

16 Å FORSTÅ INGEN FORSTÅELSE UTEN FORFORSTÅELSE HISTORIEN, KULTUREN OG TRADISJONENE - DET VI TAR FOR GITT, OG SOM STYRER BÅDE TENKNING OG HANDLING

17 Å FORSTÅ DEN SOM VIL FORSTÅ, GJØR ALLTID ET UTKAST, ELLER ET FORSØK PÅ Å FORSTÅ MENINGA MEN DENNE FORVENTNINGA OM EN BESTEMT MENING, STYRER FORSTÅELSEN - SLIK KAN MISFORSTÅELSER OPPSTÅ.

18 EN DYPERE INNSIKT/FORSTÅELSE KREVER AT MAN ER ÅPEN FOR Å REVURDERE SIN FØRSTE FORSTÅELSE FORSTÅELSEN ER DIALOGISK Å ANERKJENNE DEN ANDRES UTTRYKK

19 HVA ER SPESIELT VED DET Å FORSTÅ PASIENTER? I DET Å FORSTÅ OG TOLKE LIGGER EN FORPLIKTELSE OM Å HJELPE DEN ANDRE MED HANS PLAGER EKSEMPEL: SKJELVINGER ET UTTRYKK FOR SEPSIS, AT HAN FRYSER, ABSTINENS?

20 HVA MED TAUS KUNNSKAP? KUNNSKAP ER IKKE BARE TEORI ELLER DET SOM ER VITENSKAPELIGGJORT I SAMHANDLING ER DET SLIK AT KROPPEN SANSER MER ENN DET PERSONEN EVNER Å BESKRIVE MED ORD INKLUDERER DET UNDERFORSTÅTTE, TRADISJONER OG RUTINER

21 TAUS KUNNSKAP? KUNNSKAP SOM IKKE HAR FÅTT STEMME. VITENSKAPELIG KUNNSKAP ER OBJEKTIV OG NØYTRAL OG BLIR FOR FATTIG TIL Å BESKRIVE KOMPLEKSITETEN INNENFOR ET HANDLINGSOMRÅDE JFR SYKEPLEIEFORTELLINGER/ KVALITATIVE STUDIER

22 ROLFS KRITIKK ROLF ER KRITISK TIL PÅSTANDEN OM AT DET I YRKESKOMPETANSE FINNES KUNNSKAPSINNHOLD SOM IKKE KAN SPRÅKSETTES FOR HVORDAN SKAL MAN DA VITE AT ET DU HAR EN DYP INNSIKT HVIS DUET DRAR SEG UNNA SPRÅKET?

23 MOLANDER MOLANDER BESKRIVER TRE KUNNSKAPSBÆRERE SOM LAR TAUSHETEN KOMME TIL UTTRYKK: KROPPEN HANDLINGEN KULTUREN

24 OPPSUMMERING SÅ LANGT FORSKNING VISER AT RESPIRATORAVVENNING ER MINDRE LINEÆRT OG FORUTSIGBART ENN HVA TEORETISKE MODELLER BESKRIVER TILTROSS FOR LØPENDE KOMMUNIKASJON MELLOM LEGE OG SYKEPLEIER, ER DET OFTE INDIVIDUELLE PREFERANSER SOM STYRER DE VALG SOM TAS

25 OPPSUMMERING FORTS. STUDIER VISER BETYDNINGEN AV Å STRØMLINJEFORME AVVENNINGSPROSESSEN SJØL OM DET FINNES KRITERIER FOR Å KUNNE SI AT PASIENTEN TOLERER AVVENNINGA, ER MAN FORTSATT AVHENGIG AV Å GJØRE SUBJEKTIVE VURDERINGER

26 OPPSUMMERING FORTS. I DEN FORBINDELSE ETTERLYSES EN FORSTÅELSE AV INTENSIVSYKEPLEIERNES BETYDNING FOR PASIENTFRAMGANGEN OPPFORDRING OM Å GJØRE FORSKNING MED FORMÅL Å BESKRIVE DEN KONTEKST SOM RESPIRATORAVVENNINGA FOREGÅR INNENFOR

27 OPPSUMMERING FORTS. FOR Å SKAFFE INNHOLD TIL ET BEGREP OM KOMPETANSE VED RESPIRATORAVVENNING MÅ JEG DERFOR INN I FELTET HVOR KOMPETANSEN KOMMER TIL UTTRYKK

28 KVALITATIV TILNÆRMING FORMÅLET ER Å BESKRIVE OG ANALYSERE INTENSIVSYKEPLEIERNES ERFARINGER VÆRE ÅPEN FOR FELTETS KOMPLEKSITET

29 KVALITATIV TILNÆRMING INTERVJU FELTOBSERVASJON OPPFØLGINGSINTERVJU

30

31 TEMATISK ANALYSE DET GJELDER Å VÆRE TILSTEDE OG SKJERPA BESTANDIG

32 TEMATISK ANALYSE MAN SPØR IKKE EN KOLS- PASIENT OM DET ER TUNGT Å PUSTE

33 TEMATISK ANALYSE JEG TENKER NEDTRAPPING OG EKSTUBERING FRA FØRSTE STUND

34 TEMATISK ANALYSE DET HER MÅ VI PRØVE Å FÅ TIL ET OPPLEGG PÅ

35 TEORETISK ANALYSE OPPMERKSOMHET MELLOM Å FORSTÅ OG FORKLARE KOMMUNIKASJON I ROMMET HVOR KORT OG LANG ERFARING MØTES

36 1. OPPMERKSOMHET OPPMERKSOMHET Å LETE ETTER ÅRSAK-ET SPØRSMÅL OM KONTROLL OG ET GRUNNLAG FOR HANDLING KJENNSKAP TIL PASIENTEN

37 2. KOMMUNIKASJON ET SPØRSMÅL OM Å SLIPPE KROPPEN TIL VELVÆRE OG LIVSMOT

38 2. KOMMUNIKASJON RUTINER SOM KOMMUNIKASJON ETABLERING AV TILLIT OG UTØVELSE AV MAKT Å TENKE FRAMOVER Å DRA OG PRESSE

39 3. I ROMMET HVOR KORT OG LANG ERFARING MØTES ANSVAR OG SAMARBEID ERFARING I SITUASJONEN OG ERFARING OVER TID - KONSEKVENSER FOR PROGRESJON I AVVENNINGA

40 KOMPETANSE BASERT PÅ KUNNSKAP OM RESPIRASJONSFYSIOLOGI OG RESPIRATORBEHANDLING KRAVET OM Å TOLKE PASIENTENS UTTRYKK KREVER EVNEN TIL OPPMERKSOMHET, OG INNEBÆRER EN STADIG LETING ETTER Å FORSTÅ OG FORKLARE

41 KOMPETANSE Å GÅ I DIALOG MED SITUASJONEN, SE PASIENTENS KROPPSLIGE UTTRYKK OVER TID OG SE DET I EN SAMMENHENG KJENNSKAP TIL PASIENTEN ER VIKTIG

42 KOMPETANSE KAN BARE FORSTÅS UT FRA DET KONKRETE MØTE MED DEN ENKELTE PASIENT

43 KOMPETANSE AVVENNING ER PREGA AV USIKRE HENDELSESFORLØP OG EN TVETYDIGHET I PASIENTENS KROPPSLIGE UTTRYKK, DETTE KREVER EVNEN TIL Å UTØVE SKJØNN ET FAGLIG FELLESSKAP ER VIKTIG BÅDE FOR Å GJØRE FELLES BEDØMMELSER, MEN OGSÅ FOR Å LEGGE EN FELLES STRATEGI

44 KOMPETANSE ERFARING ER IKKE NOK JFR ROLF TAUS KUNNSKAP MEN OGSÅ SPRÅKLIG REFLEKSJON KNOW HOW ER VIKTIG, MEN I KOMPETANSE LIGGER OGSÅ DET Å VÆRE I STAND TIL Å PÅVIRKE REGLENE FOR VIRKSOMHETEN HVILKE TRADISJONER MÅ MAN FORKASTE OG HVILKE MÅ MAN BYGGE VIDERE PÅ

45