Rådgiverkonferanse i Loen

Transkript

1 Rådgiverkonferanse i Loen Karrierekompetanser og karrierelæring - på vei mot et helhetlig system for rådgivning Erik Hagaseth Haug Høgskolelektor/doktorgradskandidat i veiledning Høgskolen i Lillehammer

2 Status pr. dags dato: Skal levere sin hovedinnstilling april 2016 Delinnstilling om digital karriereveiledning levert, tilgjengelig her

3 Systemteoretisk innramming Virkeligheten kan beskrives som lag på lag av systemer. organisasjon gruppe 1-1 relasjon Å tenke systemisk innebærer å være opptatt av sammenhenger, interaksjon og grenser inne i systemene og mellom ulike systemer Et system utgjør et delsystem i et utvidet nivå Informasjon strømmer (toveis) over grensene mellom systemnivåene (Bateson, 1972) individ

4 Rådgivningens mange «lag» Det eleven tenker og føler om seg sjøl og eksempelvis sine valgmuligheter Det vi som rådgivere tenker og føler om elevene Det som skjer i en til en møter Det som skjer i grupper og større fellesskap (eks klasser) Hvordan rådgivning er organisert i egen organisasjon

5 Mange «lag» forts Hvem vi samarbeider med og hvordan vi samarbeider Alle «X-faktorene» vi ikke nødvendigvis har kontroll over Arbeidsmarked, påvirkning fra viktige andre, livshendelser (+/-), politikk, globale forandringer (migrasjon) Osv.

6 Mitt hovedfokus denne dagen Karrierekompetanser som et (av flere) uttrykk for målsetningen for en helhetlig rådgivningstjenesten i skolen Karrierelæring som forutsetning for at karrierekompetanser oppnås

7 God rådgivning baseres på en bevissthet rundt: VÅRE INTENSJONER RAMMER HANDLINGER/TILTAK HVOR ELEVEN «ER» (Fritt etter Gregory Bateson)

8 Våre forforståelser Som vanlig sluttet krangelen med at Askil lagde en scene Hvilke bilder har DU i hodet?

9

10 Mulige tilstander hos veisøker (ikke uttømmende liste) Manglende motivasjon for å engasjere seg i sin egen valgprosess En generell ubesluttsomhet Urealistiske ideer om hva som er mulig Manglende kunnskap om stegene i en god karrieremessig utviklingsprosess Manglende kunnskap om seg selv Basert på Sampson m.fl. 2011

11 Summing ved bordene: Hvilke av tilstandene kan karakteriseres som manglende kompetanse, og dermed være mulig å utvikle gjennom læringsprosesser?

12 Glöm inte vi är alla olika Frågvisa Frida Coola Carla Förvirrade Frank Ambitiösa Anders Tysta Tina Vilsna Vesna Osäkra Ola Trygga Tamara Frustrerade Filip Allvarliga Anja Desillusionerade Danuta Jordnära Jimmy Självsäkre Samuel Anders Loven och alla andra

13 Ulike teoretiske perspektiv på rådgivning i vår samtid (Savickas, 2011) 1.Karriereveiledning med fokus på: - Vitenskapelig og objektiv tilpasning, sannhetsfokus 2.Karriereveiledning med fokus på: - Læring og karrierekompetanse, kompetansefokus 3.Karriereveiledning med fokus på - Sosial konstruksjon og design av karrierer meningsfokus

14 Rådgiving må handle om læring, om en grunnleggende ferdighet skolen skal bidra til å gi elevene, og ikke som en tidstyv som tar fokus bort fra det som egentlig er viktig i skolen. Dermed kan rådgiving bli en nøkkel i skolenes arbeid med å nå de overordnede målsettinger for opplæringen.

15 Career management skills høyt på den politiske agendaen The major goal of guidance is to build the career management skills of all citizens particularly young people who can then use these skills throughout their lifetime. ELGPN Concept Note No. 4(2013): The Youth Guarantee and Lifelong Guidance by Dr Tibor Bors Borbély-Pecze and Ms Jo Hutchinson

16 Hva er egentlig Career Management Skills?? CMS er pr. definisjon et uttrykk for en målformulering rundt hva som kjennetegner en god karriereutvikling og dermed også god karriereveiledning European Lifelong Guidance Policy Network opererer med følgende definisjon: CMS refererer til en rekke kompetanser som setter mennesker i stand til å kunne planlegge, utvikle og styre sin egen karriere på en strukturert måte. Dette inkluderer ferdigheter i å kunne samle, analysere og anvende informasjon både om utdanning, arbeid og seg selv, ferdigheter i å håndtere overgangsfaser i livet og ferdigheter i å ta valg.(european Lifelong Guidance Policy Network, 2012). En gruppe bestående av de nordiske delegatene i ELGPN foreslår: Karrierekomptence er kompetence til at forstå og udvikle sig selv, udforske livet, læring og arbejde samt håndtere liv, læring og arbejde i forandringer og overgange. Det er en opmærksomhed på, hvad man gør, men også hvad man kan gøre, og at den enkelte formes via sin livsførelse og sine handlinger og samtidig påvirker egne fremtidsmuligheder (Thomsen 2015)

17 Definisjon av karriereveiledning (OECD 2004) Karriereveiledning viser til tjenester og aktiviteter som skal hjelpe personer, uavhengig av alder og tidspunkt i livet, til å ta valg når det gjelder utdanning, opplæring og arbeid, og til å håndtere egen karriere. Aktivitetene kan foregå på individuell basis eller i grupper, og i samme rom eller over avstand (inkludert telefon og nettbaserte tjenester). Disse kan inkludere informasjon (i trykket form, på nett eller annet), tester, veiledningssamtaler, karriereutviklingskurs og -programmer (for å hjelpe personer til å utvikle selvbevissthet, bevissthet om muligheter og karrierehåndteringsferdigheter), smakebitkurs (for å sammenligne alternativer før valg), jobbsøkerkurs og hjelp i overgangsfaser.

18 Et hovedskille i forståelsen av hensikten med karriereveiledning På individnivå kan karriereveiledning sies å ha to hensikter: bidra med støtte i konkrete valgsituasjoner ( eks. Valg vidergående utdanning) bidra til læring av karrierekompetanser (læring for (arbeids-)livet)

19

20 Kompetansemål i Utdanningsvalg et uttrykk for karrierekompetanser (!?) Personlige valg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samle, analysere og bruke informasjon om utdanning og yrker på ulike måter i karriereplanleggingen formulere egne kortsiktige og langsiktige karrieremål basert på interesser og muligheter gjøre rede for hvordan kjønn kan påvirke utdannings- og yrkesvalg

21 Utdanning og yrker Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive de yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammene i hovedtrekk gi eksempler på noen yrker de ulike utdanningsprogrammene kan føre til presentere ulike utdanningsveier med utgangspunkt i egne ønsker forklare betydningen av utdanning og livslang læring

22 Arbeid Mål for opplæringen er at eleven skal kunne undersøke muligheter for arbeid på det lokale arbeidsmarkedet beskrive jobbsøkingsprosesser og utforme jobbsøknader tilpasset medium og mottaker planlegge, gjennomføre og dokumentere aktiviteter knyttet til valgte utdanningsprogrammer i videregående opplæring gjøre rede for ulike roller i arbeidslivet og drøfte betydningen av nytenking og kreativitet for verdiskaping drøfte kjønnsutradisjonelle fag- og yrkesvalg reflektere over betydningen av arbeidsdeltakelse og livslang læring

23 The «DOTS-framework» Fire hovedkompetanser Valgkompetanse Mulighetsoppmerksomhet Evner til å takle overganger Selvbevissthet Law & Watts 23

24 decision-learning Valgkompetanse Evne å ta gode valg. Dette innebærer kunnskap om forskjellige måter valg kan tas på, bevissthet om måten en selv velger, i tillegg til en bevissthet om hvilke valg som kan være hensiktsmessige i situasjonen.

25 self-awareness Selvinnsikt Å kunne identifisere sine interesser og behov og kjenne sin kompetanse. Ha god forståelse av hvem en er som person, hvilke styrker og svakheter en har, samt bevissthet om hvilke krav og forventninger en har til sitt arbeidsliv.

26 opportunity awareness Mulighetsoppmerksomhet Kjennskap til hvilke muligheter som finnes, kunnskap om hva disse mulighetene kan innebære og om hvordan man kan gripe mulighetene.

27 Karriereinformasjon Utdanning.no, vilbli.no, finn.no osv, men også Blogger osv Viktigste startpunkt: google..

28 transition learning Håndtere overgangsfaser Ferdigheter i å håndtere utfordringer knyttet til overganger, for eksempel mellom skoleslag

29 Karrierelæring Mål for dagen: Karrierelæring

30 Læring to definisjoner Karrierelæring Den læringen som knytter seg til utvikling av karrierekompetanse læringsprosessen» Thomsen 2015 Læring «enhver proces, der hos levende organismer fører til en varig kapacitetsændring, og som ikke kun skyldes glemsel, biologisk modning eller aldring» (Illeris 2006, side 15).

31 Didaktisk taxonomi Bloom s Revised Taxonomy (David Krathwohl, 2001)

32 Hva har betydning for innlæring av karrierekompetanser? What does make a difference is a career dialogue, at school and in the real world. Career dialogue can be defined as a conversation that the student conducts with a trusted adult (preferably a teacher, counselor, or mentor), and in which the meaning of a students experiences for his/her life and career, is central. Important is the explicit relation between relevant experiences of the individual student with the professional/working world and the development of his/her self image and work-identity. It is essential to stimulate both the internal dialogue (in which personal meaning is central) as well as the external dialogue (in which the social meaning of work is central). M. Kuijpers, F. Meijers, C. Gundy (2010)

33 Ulike læringsarenaer Hverdagslæring er læring som foregår i det daglige, uten at det nødvendigvis er slik at vi går rundt og tenker at nå lærer jeg noe nytt. Denne læringen er ofte integrert i hverdagen, og alt fra den første innlæringen av språk til mer kulturell innlæring foregår ofte på denne arenaen. Den vanligste innlæringsformen er imitasjon og observasjon av eksempelvis mor og far sin adferd/holdning. Denne læringen er ikke systematisert og kan derfor sees på som et eksempel på uorganisert læring.

34 Case som utgangspunkt for dialog Per går andre året på yrkesfag. Han har fått tilbud om lærlingeplass i en bedrift som eies av faren av en kompis. Hans egen far har sagt tydelig ifra at den bedriften ikke har tariffavtale, og at de utnytter lærlinger til å gjøre gratisarbeid. Hva gjør du? Hvem snakker du med?

35 Skolen som læringsarena Dette er arenaen hvor den organiserte læringen foregår. Man kan si dette er en tilbudt læring, selv om flere vil argumentere for at det på samme tid er en påtvunget læring Læringen på denne arenaen har ofte et dobbelt siktemål, både reproduksjon av den samfunnsskapte og til delt kulturelt betingede kunnskapen, og å oppfordre unge og voksne til nytenkning og kritisk holdning til tidligere tiders kunnskap

36 I samarbeid med andre fag I faget historie: Læringsmål: gjøre rede for årsaker til at folkegrupper emigrerer, og drøfte konsekvenser av deres møte med andre kulturer Tematisere gjennom nyhetssak:

37 Læring i arbeidslivet En kritikk mot formalisert læring på tradisjonelle læringsarenaer (skole m.m.) er at det oppstår «transfer»-problemer mellom læringsarenaen og arbeidsliv eller samfunn. Opplevelsen av, eller mangelen av, relevans mellom det som tilbys av læringsinnhold og framtidig anvendelse av denne kunnskapen har vært et sentralt tema Hovedargumentet for den økte interessen for læring på arbeidsplassen er at læringen oppleves mer relevant og direkte anvendbarbar.

38 Kombinasjon av læringsarenaer - Trekkes fram om hensiktsmessig. - Særlig for å nyttiggjøre seg de potensielle styrkene ved ulike læringsformer og arenaer som er blitt presentert. - I forbindelse med karrierelæring vil alle læringsrommene potensielt være gode arenaer for utvikling av karrierekompetanser, men dette må kommuniseres med deltakerne. Hvis ikke kan det skapes en følelse av ambivalens og andre former for læringsbarrierer rundt hva som skal læres, og dermed gjøre at gode intensjoner ikke fører til ønsket resultat.

39 Begreper i arbeidslivet Ta utgangspunkt i utlyste stillinger og pek på at det ofte brukes ord som Omstillingsevne Fleksibel Innovativ +++ Hva legger elevene i disse begrepene? Eventuelt gjøre det til en større oppgave hvor de eksempelvis bruker nettet, jobbskygging osv for å finne ulike beskrivelser av begrepene. Kjenner de seg igjen i begrepene? I gruppe; hva vil en medelev bruke slags begreper på deg?

40 Spørsmål beslutningstakere, forskere, praktikere, brukere av tjenester osv. må ta stilling til: Et helhetlig system som «svarer ut»: Hva som skal læres (målet)? Hvordan det skal det læres? Hvordan ser man at det er lært? Når skal det læres? Hvor kan/skal det læres?

41 22-3 i forskrift til opplæringslova Eleven skal gradvis bli bevisst sine eigne interesser, dugleikar og verdiar, og få kunnskap, sjølvinnsikt og evne til sjølv å kunne ta avgjerd om yrkes- og utdanningsval. Rådgivinga skal også utvikle eleven sine evner til å vurdere moglege konsekvensar av val og førebyggje feilval. Frå årstrinn skal rådgivinga leggjast opp som ein prosess. Utdannings- og yrkesrådgiving skal vere eit samarbeid mellom ulike personar og instansar på skolen, og skolen skal så langt det er mogleg og hensiktsmessig trekkje inn eksterne samarbeidspartnarar for å gje elevane best mogleg informasjon og tilbod om rådgiving om yrkes- og utdanningsval. Aktuelle samarbeidspartnarar er til dømes andre utdanningsnivå, lokalt næringsliv, partnerskap for karriererettleiing og heimen.

42 The Story of the Six Blind Men

43 For den som vil lese mer om temaet: Artikler fra veilederforum.no - Karrierekompetanse (CMS): en introduksjon - Karrierekompetanse (CMS): Å skynde seg passe langsomt Artikkel fra Education Science: Erik Hagaseth Haug - Peter Plant: The potential role of career guidance and career education in combating early school leaving

44 Om du i løpet av det siste året ikke har endret en oppfatning eller gjort en ny erfaring, bør du sjekke pulsen. Du er kanskje død. (Burgess, författare )

45 Takk for oppmerksomheten! Ta gjerne kontakt!