Lokal energiutredning 2013 Skien kommune

Transkript

1 Lokal energiutredning 2013 Skien kommune Desember 2013

2 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM KOMMUNEN... 8 GENERELT... 8 ENERGIPLANLEGGING I KOMMUNEN... 8 Kommuneplan... 8 Status for energibruk i kommunale bygg... 9 Klima- og energiplan Framtidens byer Klimakutt Grenland Miljøfyrtårn DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM ELFORSYNING ENERGIBRUK Elforbruk Annet energiforbruk OPPVARMINGSSYSTEMER Folke- og boligtelling Lavenergiboliger BORTFALL AV UTKOBLBAR TARIFF UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER Vannkraft Biogassanlegg Naturgass Varmepumpe Utnyttelse av bioenergi Kraftutbygging FORNYBARE ENERGIPROSJEKTER FJERNVARME INDIKATOR FOR ENERGIBRUK GRADDAGSKORRIGERT FORBRUK FORVENTET UTVIKLING VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I UTBYGGINGSOMRÅDER GENERELT TEK UTBYGGINGSOMRÅDER SENTRUM BYBÅNDET Menstad - Borgestad ANDRE OMRÅDER REFERANSELISTE OG LINKER VEDLEGG 1: AVBRUDDSTATISTIKK 2012, KOMMUNEVIS VEDLEGG 2: FORNYBAR ENERGI I UTBYGGINGSPROSJEKTER VIRKEMIDLER OG STØTTEORDNINGER VEDLEGG 3: GENERELL INFORMASJON OM ALTERNATIVE TEKNOLOGIER FOR ENERGIBÆRERE

3 Bakgrunn og formål I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for el-nettet pålagt å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet hvert annet år. Begrepet "energiplanlegging" er benyttet i energilov og energilovforskrift. I forskrift for energiutredninger er "planlegging" erstattet med "utredninger" for å tydeliggjøre hva som ønskes gjennomført. Planlegging brukes gjerne om systematisk innsamling og bearbeiding av kunnskaper for å forberede en beslutning. Plan benyttes om resultatet av prosessen og forutsettes normalt gjennomført i praksis. For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatet av denne, opereres det i forskriften med begrepet lokal energiutredning. Med dette vil en for det første formidle at resultatet skal være en støtte for beslutninger og ikke nødvendigvis beskrive konkrete tiltak som skal gjennomføres. For det andre tas det hensyn til at konsesjonærene ikke er de eneste aktørene som skal ha innflytelse på de løsninger som faktisk realiseres, eller som kan gjennomføre dem. Lokale energiutredninger skal bidra til en felles vurdering av framtidige energiløsninger. I det totale bildet vil kommuner og andre aktører her spille en viktig rolle, både gjennom sine kunnskaper og i gjennomføring av egne tiltak. Energiutredningen er områdekonsesjonærens bidrag til prosessen. Formell forankring av senere beslutninger kan skje på ulike måter, herunder i kommunale planer og vedtak. Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser på tiltak som skal føre til energiproduksjon fra alternative kilder. Enova har et overordnet resultatmål på 40 TWh innen

4 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Utredningen skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Forsyningen av elektrisk energi til Skien er sikret ved et 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Skien forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene i 2012 var elforbruket på 727 GWh. De øvrige energibærerne som benyttes er parafin, fyringsolje, gass, tungolje, biobrensel kull og koks. Det årlige stasjonære energiforbruket var i 2007 på 912 GWh og her utgjør elektrisitet 716 GWh og biobrensel 84 GWh. Det har vært en kraftig nedgang i samlet energibruk i Skien etter nedleggelsen av Union. I Skien er det satt sterkt fokus på energispørsmål og en klima- og energiplan ble vedtatt i Det er i ferd med å bli etablert 2 fjernvarmenett i byen. Dette vil påvirke elforbruket og forbruket av olje i de aktuelle fjernvarmeområdene. 4

5 Skagerak Energi Selskapets virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette. Konsernet og datterselskaper: Statkraft Holding har den største eierandelen i Skagerak Energi konsernet med 66,62 %, Skien kommune med 15,2 %, Porsgrunn kommune med 14,8 % og Bamble kommune med 3,38 %. Skagerak Netts virksomhet omfatter overføring av energi på regionalnettsnivå (66/132 kv) og distribusjonsnettsnivå (0,23/22 kv) i Grenland i Telemark og i Vestfold fylke. I tillegg omfattes regionalnettet i Sauherad, Bø, Nome, Drangedal og Notodden kommuner. Regionalnettets utstrekning er 1278 km og med 66 transformatorstasjoner. Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjon i 18 kommuner, 4 i Grenland og 14 i Vestfold. Distribusjonsnettet består av km kraftledninger/kabler, og regionalnettet er på til sammen km. Forsyningsområdet er på km 2, det er nettstasjoner og det er tilknyttet ca nettkunder. I Skagerak Nett er det seksjon Netteier som er tillagt ansvaret for å gjennomføre en lokal energiutredning for hver enkelt kommune. 5

6 Skagerak Netts forsyningsområde Figur 1: Grenland i Telemark og Vestfold, regionalnettslinjer. Kilde: Skagerak Nett. 6

7 Lov om grønne elsertifikater Norge ble fra 1. januar 2012 del av et norsk-svensk elsertifikatmarked som skal bidra til økt produksjon av fornybar kraft. Fram til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 26,4 TWh. Det tilsvarer strømforbruket til mer enn halvparten av alle norske husholdninger. Samarbeidet vil vare fram til utgangen av år Elsertifikater er en støtteordning for fornybar strøm. Strømkundene finansierer ordningen over strømregningen, gjennom at kraftleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen. NVE forvalter elsertifikatordningen i Norge. Kraftprodusenter som investerer i fornybar kraftproduksjon kan motta elsertifikater. Disse kan selges videre i et marked, og blir derfor en ekstra inntektskilde for produsentene i tillegg til strømprisen. Etterspørselen etter elsertifikater er sikret ved at myndighetene har pålagt kraftleverandører og visse strømkunder å kjøpe elsertifikater. Norske og svenske kraftforbrukere finansierer ordningen ved at kraftleverandøren legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen, eller i noen tilfeller at de selv kjøper elsertifikater. Når kraftleverandørene viderefakturerer elsertifikatkostnadene til sine kunder, skal kostnader som følger av elsertifikatplikten inkluderes i prisen ved fastpris- og variable kontrakter, og i påslaget ved spotpriskontrakter Gjennom EUs fornybardirektiv er Norge pålagt å øke vår fornybarandel i energiforbruket frem til Elsertifikatordningen er det viktigste virkemiddelet for å nå målet om en fornybarandel på 67,5 prosent. I tillegg bidrar også ordningen til mer kraftproduksjon, noe som igjen gir Norge en styrket forsyningssikkerhet. 7

8 Kort om kommunen Generelt I folketall er Skien den største kommunen i Telemark, og ettersom det også er her fylkesadministrasjonen holder til, kan vi med rette si at Skien er Telemarks hovedstad. Med sine innbyggere (pr ) er Skien den 11. største kommunen i Norge. Skien kommune dekker et areal på 778,9 km 2. Av Skiens totale areal er ca. 479 km 2 skog, 46 km 2 jordbruksareal, 57 km 2 ferskvann og de resterende 197 km 2 er byområde, boligområder og industriområder. Det var innbyggere i kommunen per , og det er beregnet en vekst i folketallet fram mot Figur 2: Folkemengde og framskrevet Kilde: SSB Energiplanlegging i kommunen Kommuneplan Kommuneplanen har flere mål som går på energibruk: Ved planlegging og utbygging av bygninger skal miljøvennlige alternative energikilder/løsninger utredes Bruk av fossilt brensel skal reduseres med 50 prosent innen 2020 Det skal gjennomføres energibesparelser og energiomlegging i kommunale bygg på 22 prosent innen Reduksjonsmålet for CO 2 utslipp i kommunale bygg er 530 tonn per år Redusere de samlede klimagassutslippene fra vegtransport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall i byområdet og samtidig utvikle strategier for å møte framtidige klimautfordringer Strategiene for å nå disse målene er: Tiltak for å redusere energibruken i eksisterende og ny bebyggelse, næringsbygg og offentlige bygg gjennom energiøkonomisering, og energiplanlegging. Bedre bygge- og isolasjonsløsninger mv Styrke bruken av fonybare energikilder, utnytte spillvarme, gjenvinne energi og videreutvikle fjernvarmeanlegg med sikte på å fase ut fossile energikilder Bruke plankrav og utbyggingsavtaler aktivt for å stimulere til løsninger som fører til god måloppnåelse. 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) 8

9 Status for energibruk i kommunale bygg Skien kommune har en gjeldene enøkplan, som revideres jevnlig. Energiforbruket i 2012 i kommunale bygg er oppgitt til 28,3 GWh fordelt på m 2. Forbruket pr m 2 er 145 kwh/år. Figur 3: Energiforbruk i kommunale bygg. Kilde: Skien kommune. Skien kommune har etablert en stilling som spesielt arbeider med ENØK aktiviteter. Året 2009 er i klima- og energiplanen lansert som et enøk-år. Kommunen arbeider aktivt med å installere SDanlegg og følge opp disse. Kommunen har i 2009 mottatt 10 mill. kr fra den såkalte krisepakken fra Enova til energitiltak. Det er dessuten bygd et passivhus i kommunal regi. Krisesenter i Skien Midt mellom drabantbyen Gulset og bysentrum, ved Myren lokalsenter i Skien er det bygget nytt krisesenter. Krisesenteret har vært et samarbeidsprosjekt mellom alle kommunene i Telemark, med Skien kommune som byggherre. Energi: varmepumpe / solfanger / tett bygningskropp / ekstra isolering Bygget har vannbåren varme basert på radiatorvarme/konvektorvarme med luft/vann varmepumpe som primærenergikilde. I tillegg er det montert solfangere i fasade for å hente inn maksimalt av solvarme til forvarming av varmt tappevann, og varmeanlegget. Bygget er lukket og har lite glassareal mot nord. Fasadematerial er tegl og trekledning type Kebony. Bygget inneholder fast solavskjerming mot syd i tillegg til utvendig solavskjerming mot øst, syd og vest. Nøkkeltall: Område m 2 (oppvarmet BRA). Adm.del = 549 m 2 BRA, Beboerdel = 911 m 2 BRA. Energi Netto energibehov: 102 kwh/m 2 år. Levert energibehov: 81 kwh/m 2 år. (Inndata fra S3700/3701 og lokalt klima, snitt av to romsoner) Energikilder: Netto energibehov: 102 kwh/m 2 år. Levert energibehov: 81 kwh/m 2 år. (Inndata fra NS3700/3701 og lokalt klima, snitt av to romsoner) Skien kommune har drevet aktivt med energiøkonomiserende tiltak siden 1980-tallet. Den gangen gjaldt dette bare innen skoleavdelingen. Tidligere var Enøksenteret i Porsgrunn en sterk pådriver i dette arbeidet. Nå er alt samlet i eiendomsenheten, der alle vaktmestere driver energioppfølging og må føre regnskap over energi og vannforbruk hver uke. Det er utpekt en Enøk-koordinator som driver aktiv oppfølging og opplæring av vaktmesterne, samt lager Enøk-rapporter og vurderer og iverksetter fortløpende forbedringer. Varmeplan for Skien er utarbeidet som en oppfølging av Klima- og energiplanen, og har til hensikt å klarlegge om det teknisk og økonomisk er mulig å bygge ut et fjernvarmeanlegg basert på fornybar energi. Arbeidet konkluderer med at kommunen ut fra miljøhensyn anser det som svært viktig at det blir etablert et fjernvarmeanlegg i kommunen, basert på fornybare energikilder. Videre fastsettes det at arbeidet skal søkes startet etter angitt fremdriftsplan. 9

10 Skien kommune har inngått en energisparekontrakt 2, noe som vil føre til betydelige besparelser i energiforbruket i egne bygg. Alle kommunens bygg med varmepumper er energimerket, og kommunen er i gang med å miljøfyrtårnsertifisere virksomheten. Klima- og energiplan Skien kommune har revidert sin klima- og energiplan i Planen er utarbeidet sammen med Porsgrunn kommune. Det er satt som mål i klima- og energiplanen at det skal gjennomføres energibesparelser og energiomlegging i kommunale bygg på 22 % innen Langsiktige energi- og miljøstrategier skal være førende for all kommunal planlegging. Kommunen skal være aktiv pådriver for at næring skal velge miljøvennlige alternativer. Det er satt opp en rekke tiltak. Blant disse er: - Informasjon og kampanjer om alternativ energiforsyning - Tilrettelegge for lavenergi og passivhusutbygging i utbyggingsområder - Energiomlegging i utbygde områder - Utredning av mulige prosjekter for energisparing og energiomlegging i kommunale bygg og anlegg - Styrking av energiledelse, kartlegging av forbruk, energioppfølging av drift og vaktmestertjenester, energiledelse ved nybygging og rehabilitering - Gjennomføring av energisparing og energiomlegging, sentral driftskontroll anlegg, tilknytning av fjernvarme, fornybar varmeforsyning Framtidens byer Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i. Programmet betegnes framtidens byer og inneholder 4 satsningsområder der ett av dem er energibruk i bygg. Klimakutt Grenland 3 Klimakutt i Grenland er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i Grenland (Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien), næringslivet, forskningsinstitusjoner, akademia, fylkeskommunen, Fylkesmannen og miljøorganisasjoner. Målene i prosjektet har vært å få: Økt bevissthet blant innbyggerne, ansatte i industrien, kommunene og politiske organer rundt klima- og energiarbeidet i Grenland. Reduksjon av klimagasser innenfor ulike sektorer i Grenland. Karbonnøytral industri og næring Lavutslippsmeldingen Et klimavennlig Norge gir anbefalinger om hvordan Norge kan kutte nasjonale utslipp av klimagasser med prosent innen Rapporten utdyper løsninger som CO 2 -fangst og lagring, innfasing av biodrivstoff og energikrav til bygninger. Tabell 1: Oppsummering av tiltak for Klimakutt i Grenland Tiltak Spart/tilført energi, Beslutningstaker GWh Yara: Enøktiltak 300 Yara Eramet: Redusere trafikkstrøm og hjelpekraftforbruk 20 Eramet Eramet: Redusere forbruket av naturgass 9 Eramet Eramet/Yara: Øke CO-utnyttelsen 50 Eramet/Yara Herøya Industripark: Vurdere nærvarmenett og utvidet fjernvarmenett 100 Herøya Industripark, Skagerak Varme Herøya Industripark: Diverse enøk-tiltak 37 Herøya Industripark Bygge ut Fjellvannet Kraftverk 24 Løvenskiold Fossum Utbedre strømnettet 10 Skagerak Nett 2 Energisparekontrakter (EPC) er en modell for gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak som garanterer besparelser. En energisparekontrakt er en funksjonsbasert kontrakt og den overfører risikoelementer som utbyggingskostnader, ferdigstillelsestidspunkt og drifts- og vedlikeholdskostnader fra kommunen til energientreprenøren. 3 Grenlandssamarbeidet 10

11 Etablere biobrenselanlegg og fjernvarmenett i Skien 50 Skien Fjernvarme AS Etablere biokraftverk på Herøya 15 Herøya Industripark Installere varmepumpe basert på varmeenergi fra 17 Klosterøya elva, Klosterøya Konvertere fra oljekjel til fornybar oppvarming i alle kommunale bygg og andre større bygg (for eksempel bioenergi eller varmepumper basert på geovarme i punkt- og nærvarmesystemer) 100 GWh (gjelder bioenergi til erstatning for elektrisitet og fossile brensel) Kommunenes bygge- og eiendomsavdeling, andre byggeiere Miljøfyrtårn Det er 37 virksomheter i Skien kommune som er miljøfyrtårnsertifisert per august

12 Dagens lokale energisystem Elforsyning Klimaendringer og hensynet til miljø har ført til stort internasjonalt fokus på energieffektivisering og stadig mer energieffektive elektriske apparater. Dette gjør at energiforbruket ikke øker. Energieffektive apparater er ofte mer effektkrevende, og flere og flere anskaffer seg effektkrevende apparater, som varmepumper, induksjonskomfyr og elbiler. Dette medfører at kapasiteten i strømnettet noen steder blir for lav. En stor del av strømnettet er gammelt og ikke beregnet på så høye effekter. I Telemark fylke produseres det store mengder elektrisitet med vannkraft. Ser en på NVEs oversikt over midlere årsproduksjon er det bare i fire av landets fylker det produseres mer enn her. Deler av denne kraftproduksjon transporteres direkte til Grenland både over sentralnettet og over regionalnettet i Telemark. Forsyningen av elektrisk energi til Skien er sikret ved et 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Skien forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Energibruk SSBs offisielle kommunefordelte energistatistikk har ikke blitt videreført etter Statistikk for øvrige energislag utenom elektrisitet, dvs fyringsolje, parafin, gass, bioenergi/ved mv. er ikke lenger utarbeidet på kommunenivå. Dette er begrunnet av SSB med at sikkerheten/ nøyaktigheten i datakildene er for dårlig. Siste offisielle tall i denne energiutredningen er derfor fra 2009, som en indikasjon på hvilket forbruksnivå de øvrige energislag ligger på. Det reelle stasjonære energiforbruket vil variere fra år til år. Det foreligger statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på sluttbrukerkategorier for årene SSB har utarbeidet statistikk over forbruk av parafin, fyringsolje, gass og biobrensel for årene 2000 til Det totale energiforbruket i Skien kommune i år 2009 er beregnet til 935 GWh. Av dette utgjorde elektrisitet 707 GWh, parafin 14 GWh, fyringsolje 42 GWh, gass 70 GWh og biobrensel 101 GWh. De to første figurene under viser det totale energiforbruket i Skien fordelt på kategori og brukergrupper. Husholdningene og tjenesteytinga er de to største brukerne av energi i Skien i Figur 4: Kilde SSB og Skagerak Energi Som vi ser er strøm den dominerende energikilden. Husholdningene har hatt et nokså jevnt energiforbruk de siste årene. Forbruket varierer noe og dette skyldes blant pris og temperaturer. At flere og flere investerer i 12

13 varmepumper og annet energibesparende utstyr er også med på å gjøre at det totale energiforbruket går ned. Figur 5: Kilde SSB og Skagerak Energi Elforbruk Skagerak har utarbeidet statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på sluttbrukerkategorier for årene Tallene viser årsforbruket målt hos sluttbruker uten korrigering for avvik fra middeltemperaturen. Generelt kan en si at elforbruket påvirkes av både temperatur og energipriser og vil variere fra år til år. I 2012 var det totale strømforbruket i Skien kommune 726,8 GWh, og husholdningene brukte 54 %, tjenesteyting 40 % og industri og bergverk 6 %. Det har vært en nedgang i elforbruket fra 2001 til 2012 på ca 700 GWh. Nedgangen er blant annet knyttet til nedleggelse av papirfabrikken Union 4. kvartal

14 Figur 6: Kilde: Skagerak Nett Annet energiforbruk Bruken av fossilt brensel i Skien kommune er redusert de siste ti årene. Husholdningene er de største forbrukerne av parafin, og her har bruken sunket jevnt de siste årene. Tjenesteytingen og husholdningene har det største forbruket av fyringsolje. Tjenesteytinga er største bruker av gass og her er forbruket veldig variabelt i perioden. Figur 7: Kilde SSB Etter en markert økning i bruken av biobrensel i perioden 2001 til 2005, ble forbruket redusert kraftig fra Dette har årsak i nedleggelse av Union. I 2009 var det husholdningene som står for forbruket av 14

15 biobrensel. Forbruket består stort sett av ved. Tallene for de som har egen skog og egen ved blir ikke registrert i statistikken. Forbruket av biobrensel har sannsynligvis økt noe de siste årene på grunn av fjernvarmeanlegget som er etablert i Skien. Figur 8: Kilde SSB Oppvarmingssystemer Folke- og boligtelling Det var boliger i Skien i I 2001 ga opplysninger om sitt oppvarmingssystem. Av disse boligene hadde 66,5 % to eller flere systemer for oppvarming og i 59,3 % av boligene var det ovn for fast brensel. 24,6 % av boligene hadde kun elektrisk oppvarming og 8 % hadde installert system for vannbåren varme. Oppvarmingssystem i boliger Ett system Antall Elektriske ovner/varmekabler ,6 % Vannbåren radiatorer/ i gulv 785 4,3 % Ovn for fast brensel 484 2,6 % Ovn for flytende brensel 236 1,3 % Ett system, annet 109 0,6 % Sum boliger med ett system ,5 % Flere systemer Elektriske og ovner for fast brensel ,7 % Elektrisk og ovner for flytende brensel ,1 % Elektrisk og ovner for fast og flytende brensel ,0 % Vannbåren og et eller flere andre systemer 670 3,7 % Sum boliger med flere systemer ,5 % Totalt ovner for fast brensel 59,4 % Tabell 2: Kilde: SSB

16 Lavenergiboliger Byggmesterfirma Hansen og Lauritsen AS bygger tre lavenergiboliger i boligfeltet på Venstøphøgda. Målet er å komme ned i et energiforbruk på under 100 kwh/m 2. Boligene har 30 cm isolasjon i ytterveggene, og 45 cm isolasjon i taket. Husene har installert luft til vann varmepumpe for oppvarming av varmtvannet. Bortfall av utkoblbar tariff Når det gjelder elkjeler eller andre uttak til varme som er tilknyttet med «fleksibelt forbruk» var det registrert 12 kjeler i Det vil si at anleggene har reserve med annen energibærer, eller kan klare seg uten elkraft, og kan varig koples ut på kort varsel, for eksempel ved overbelastning av nettet. Tabellen under viser totalt energiuttak ved disse kjelene i kommunen. Registrerte el-kjeler i kommunen År GWh 28,71 23,8 5,4 Fra og med ble NUL-tariffene 4 endret til «Fleksibelt forbruk (rabatt på ordinær effekttariff)». Mer om dette på Skagerak Netts nettsider. Utnyttelse av lokale energiressurser Vannkraft I Skien kommune er det 10 vannkraftverk som produserer strøm. Kraftverkene har en samlet årsproduksjon på ca. 45,4 MW. Kraftverkene ligger i Skien sentrum, Skottfoss og mot Luksefjell. Løvenskjold-Fossum er eier av kraftverkene som ligger nord for Skien mot Luksefjell, med følgende verk: Tabell 3: Kilde: NVE Kraftverk MW Fossum 0,8 Aas 1,0 Slettevann 0,7 Mo 2,3 Flittig 4,2 Tabell 4: Kilde: NVE Skien Aktiemølle eier: Broene 6 eier: Skagerak Kraft eier: Akershus Energi eier: Eidet 1: 0,6 MW i Skien sentrum. Eidet 2: 1,0 MW Eidet: 0,67 MW Klosterfossen: 10,2 MW Skottfoss: 24 MW Biogassanlegg Grenlandskommunene Bamble, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien har alle sagt ja til etablering av Grenland Vestfold Biogass GreVe Biogass. Det innebærer at matavfall og noe kloakkslam vil bli behandlet i biogassanlegg. Biogassen planlegges tatt i retur til Grenland, hvor den kan benyttes som drivstoff til busser. GreVe Biogass er et samarbeidsprosjekt hvor 5 kommuner i Telemark og 12 kommuner i Vestfold har gått sammen om å etablere et biogassanlegg for behandling av matavfall og kloakkslam. Hensikten med prosjektet er å redusere klimautslippene og å bidra til bedre utnyttelse av avfallet. GreVe Biogass som planlegges på Rygg utenfor Tønsberg, vil være det første av sitt slag i Norge med produksjon av biogass som erstatning for fossilt drivstoff, og med komplett infrastruktur for lagring og bruk av biogjødsel. Målet er at vi i regionen Vestfold/ Grenland skal bygge et biogassanlegg som vil bidra til både kostnads- og miljøeffektiv behandling av matavfall. Den totale klimabesparelsen for Grenland er beregnet til rundt tonn CO 2 -ekvivalenter, tilvarende utslipp fra om lag personbiler/år Effekttariff for utkoblbar overføring - lavspent (NUL4, NUL5, NUL6)

17 Bussene i Vestfold bruker 4 millioner liter bensin/diesel pr år. Hadde vi erstattet dette med biogass ville vi kunne oppnå et årlig klimakutt på tonn CO 2. Enova har bevilget 40 millioner kr i støtte til prosjektet. GreVe Biogass forventes å kunne være operativ fra og med Kilde: rig.no, vesar.no Naturgass 1. september 2004 ble naturgass tatt i bruk i fyringsanlegget til Sykehuset Telemark i Skien. Dette var første i Grenland - og for øvrig på Østlandet - som startet opp med regulær bruk. Naturgassen erstatter hovedsakelig fyringsolje. Utslippene av CO 2, støvpartikler og nitrogenoksid er betydelig redusert samtidig som at sykehuset har fått lavere energikostnader. En del kommunale, fylkeskommunale og private energibrukere koblet på, og til sammen er 13 kunder i Skien kommune koblet på. I juni 2013 ble alle kundene overført til Herøya. I 2012 var forbruket av naturgass 32 GWh i Skien kommune. Varmepumpe Skien kommune benytter varmepumpe ved flere bygg. Det vurderes fortløpende muligheten til å etablere løsninger for oppvarming og kjøling basert på varmepumpe. Av bygg som i dag har varmepumpe tilhørende Skien kommune kan nevnes: - Mæla Ungdomsskole - Bakkane sykehjem Utnyttelse av bioenergi Løvenskiold-Fossum satser aktivt innen området bioenergi. Dette gjøres ved salg av ved og vedbriketter direkte til kunder. Det totale skogarealet er ca mål. Av dette regnes ca som produktiv skogmark. Av de ca mål med uproduktiv mark er ca mål fjell og impediment, ca mål skrapskogmark og ca mål vann. Resten er myr, veier, kraftlinjer, fredede arealer og nøkkelbiotoper. Bestokningene på det produktive areal er 63 % gran, 28 % furu og 9 % løv. Firmaet Skogenergi AS har kontorer i Porsgrunn og er etablert for å øke antallet av større biobrenselanlegg. Bygninger som i dag er oppvarmet av sentralvarmeanlegg med el. eller olje som energikilde kan i stedet fyres med biobrensel. Det er allerede etablert samarbeid med Skien kommune på enkelte prosjekt. Biobrensel er en energibærer som i Europeisk sammenheng har høy prioritet som energikilde og i flere land er det innført forskjellige ordninger for å få frem flere energianlegg med biobrensel som energikilde. Kraftutbygging Innenfor Skiens kommunegrenser finnes det også muligheter for småskala kraftutbygging. Nedenfor listes de prosjektene man pr. i dag har oversikt over. Det er ikke tatt hensyn til om prosjektene er økonomisk lønnsomme eller ikke. Tabell 5: Kilde: NVE Grunneier Fall Areal Fall Produksjon Løvenskiold-Fossum Venstøptjern- Slettevann 3 km m 1,1 GWh + andre grunneiere Løvenskiold-Fossum Lilleøkter- Fjellvannet 7,1 km m 1,4 GWh Løvenskiold-Fossum Økter Fjellvannet med pumping fra Bestultjern til Økter og minikraftverk fra Åsliv. til Bestultjern 47 km m 17,5 GWh Løvenskiold-Fossum Starrmyr - Kleivdalsmyr 20 km m 6 GWh Løvenskiold-Fossum Belatjern - Fjellvannet 2,4 km m 0,8 GWh Løvenskiold-Fossum Stengestad- Lindalselv 3,8 km m 1,7 GWh Løvenskiold-Fossum Horta - Lindalselv 3,3 km m 1,4 GWh Løvenskiold-Fossum Svanstulvann - Flekkeren 10 km 2 30 m 0,6 GWh Løvenskiold-Fossum Gyristulvannet - Lønntjern 5 km 2 60 m 0,6 GWh Løvenskiold-Fossum Ekstul - Korsseter 12 km 2 50 m 1,2 GWh Løvenskiold-Fossum Flekkeren - Bjørndalen 14 km 2 70 m 2 GWh Løvenskiold-Fossum Nedre Gardvann - Valeseter 10 km 2 80 m 1,5 GWh Løvenskiold-Fossum Raufansvann - Lona 1,5 km m 0,7 GWh Løvenskiold-Fossum Øvre Blesa - Slettevann 43 km m 12 GWh Løvenskiold-Fossum Ulvsvann - Bøelva 9 km 2 40 m 0,5 GWh Løvenskiold-Fossum Sandviken/Geitebu 5 km 2 70 m 0,6 GWh 17

18 Løvenskiold-Fossum Ålrodalen 1 km 2 70 m 0,1 GWh Løvenskiold-Fossum Mastdalen/Ålbrodalen 2 km 2 70 m 0,2 GWh Totalt gir de nevnte prosjekter et tilskudd til energibalansen på ca. 50 GWh. Fornybare energiprosjekter Herkules kunstgressbane Anlegget eies av Skogenergi, og brukes av Herkules fotballgruppe. Det er en energiproduksjon på 0,9 GWh. Varmesentralen består av en prefabrikkert container, og en biokjele på 400 kw. Siloen er på 35 m 3, og det blir benyttet pellets til brensel. Bakkane bo- og behandlingssenter Senteret har en varmepumpe som benytter jordvarme til oppvarming, og forbruket ligger på ca kwh/år. Figur 9: Herkules kunstgressbane. Kilde: Skogenergi Klyve 5 borettslag Borettslaget består av 171 boenheter. Anlegget eies av Klyve 5 borettslag. Energiproduksjonen er på 2 GWh/år. Varmesentralen er plassert i fyrrommet. Biokjelen er på 540 kw, siloen på 35 m³ og brenselet er pellets. Ladestasjoner for elbil Skien kommune har 7 ladestasjoner for elbiler (se kart på kommunens hjemmeside.) Parkering og lading er gratis på kommunale parkeringsplasser. Ladestasjonen låses opp med nøkkel som følger med elbilen. Figur 10: Klyve 5 borettslag Kilde: Klimakutt Grenland har satt følgende mål for framtidens energiforsyning i Grenland: Det skal settes i gang prosjekter i Grenland som skal gi økt mengde fornybar energi på til sammen 500 GWh. Dette vil komme fra vannkraft (100 GWh), direkte bruk av bioenergi til vedfyring, pellets og nærvarme (300 GWh) og gjennom fjernvarmenett fra spillvarme, varmepumper og bioenergi (100 GWh). Fjernvarme Klosterøya Fjernvarme Klosterøya AS har fått konsesjon fra NVE til å bygge og drive et fjernvarmeanlegg på Klosterøya i Skien kommune. De planlegger å bygge en ny varmesentral og et nytt fjernvarmenett på området. Energikilden i anlegget er varmepumper basert på sjøvann for oppvarming og kjøling, og som spiss og reservelast vil det bli brukt gass- og elektrokjeler. Totalt installert effekt i anlegget er 12,5 MW og det skal dekke et årlig varmebehov på ca. 17 GWh. Anlegget er dimensjonert for et effektbehov på 10 MW til oppvarming og 3 MW til kjøling. Skien Fjernvarme Skien Fjernvarme AS er under utbygging, og her vil bioenergi utgjøre hovedkilden. Fjernvarmeanlegget har en planlagt kapasitet på over 60 GWh/år og vil erstatte strøm, fyringsolje og gass til oppvarming. I henhold til den tildelte konsesjonen fra NVE, er det lagt et rørledningsnett på omtrent 12 km. Det er fortsatt ikke bestemt hvor varmesentralen skal ligge. Indikator for energibruk Figur 11: Fjernvarme Skien Under er vist energiforbruket i husholdninger fordelt på antall innbyggere i kommunen. Dette gir en indikator på hvilke energikilder som blir brukt i kommunen og hvor effektiv folk bor med hensyn på energibruk, sammenlignet med Skagerak Netts distribusjonsområde. Dataene er ikke temperaturkorrigert. 18

19 Tabell 6: Energiforbruk per innbygger. Kilde: SSB og Skagerak Nett Skien kommune Folketall 1. januar Strømforbruk per innbygger i kwh: Kommuner i Skagerak Nett Folketall 1. januar Strømforbruk per innbygger i kwh: Graddagskorrigert forbruk Graddagstall, eller energigradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Hvis for eksempeldøgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17-10= 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir graddagstall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Graddagstall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene forsvinner, og energibruken kan sammenlignes fra år til år. Vi ser av tabellen at 2010 var kaldere enn de andre årene. Tabell 7: Graddagstall. Kilde: Enova. Graddagstall Skien Eksempel: Et bygg som har et forbruk på kwh i et «normalår», vil ha følgende forbruk i når det temperaturkorrigeres 5 : Tabell 8: Eksempel på et graddagskorrigert forbruk i Skagerak Netts kommuner. År Forbruk i et «normalår» [kwh] [kwh] [kwh] [kwh] [kwh] Skien kommune Skagerak Netts område % av totalt energiforbruk er temperaturkorrigert, dvs kwh/år. 19

20 Forventet utvikling Som grunnlag for beregningen av det fremtidige energibehovet for Skien kommune er det tatt utgangspunkt i forbruket i Det er beregnet en vekst i energiforbruket for husholdninger, tjenesteyting og produksjon av fjernvarme, i tråd med den forventede befolkningsveksten. Figur 12:Totalt forventet energibehov. Kilde: SSB, NEE og Skagerak Nett. 20

21 Vurdering av alternative varmeløsninger i utbyggingsområder Generelt Virkemidler i plan- og bygningsloven Gjeldende lovverk bør brukes i en bevisst strategi, selv om det er begrensninger i muligheten til å pålegge private aktører å gjennomføre tiltak. Tiltak som omhandler energiomlegging bør innarbeides i kommunale styringsdokumenter og følges opp gjennom kommunens årlige arbeid med Handlingsplan. Kommunen bør også sette krav til energibruk, fornybar varmeforsyning og varmesystemer i reguleringsbestemmelser og utbyggingsavtaler. Aktuelle virkemidler Informasjon og kampanjer om alternativ energiforsyning eks fra olje til bioenergi Tilrettelegge for lavenergi og passivhusutbygging i utbyggingsområder eks bedre isolering og ventilasjonssystemer med varmegjenvinning Energiomlegging i utbygde områder eks fjernvarmeanlegg Utredning av mulige prosjekter for energisparing og energiomlegging i kommunale bygg og anlegg f eks bruke Enovas støtteprogram som grunnlag for å lage handlingsprogram Styrke energiledelse og Miljøtårnsertifisering av kommunale bygg dette for å skape en kontinuerlig forbedringsprosess for hele miljøområdet Holdningsskapende arbeid behovet for kunnskapsformidling er like stort i private som for offentlige virksomheter Kommunen går foran og velger miljøriktige løsninger i egne bygg For alle nye utbyggingsområder bør kommunen vurdere, i samarbeide med utbygger og Skagerak nett, blant annet med basis i plan- og bygningsloven, om det for noen av disse områdene er aktuelt å benytte varmeløsninger der det gjennomføres en forskyvning fra el til annen energibærer, eller kombinasjon av flere energibærere. Vi tenker her på etablering av nær- eller fjernvarmeanlegg med energifleksible løsninger kombinert med moderne energistyringssystemer. Slike vurderinger kan være aktuelt å gjennomføre i områder: Som er regulert for ny bebyggelse eller det er planlagt betydelig bruksendring Med betydelig netto tilflytting Med forventet endring i næringssammensetning Der en nærmer seg kapasitetsbegrensning i distribusjonsnettet for elektrisitet Vurderingen av alternative varmeløsninger må inneholde: Bakgrunn for valg av område Behovskartlegging Beskrivelse av aktuelle løsninger Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av aktuelle alternativer TEK 10 6 Med den nye TEK en (Teknisk forskrift), er myndighetenes målsetting at man skal få gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle bygg. Et annet viktig krav er at minimum 60 % av energibehovet til romoppvarming og varmtvann skal kunne dekkes av alternativ energiforsyning 7 enn strøm og fossile brensler. For boliger medfører TEK 10 strengere krav til isolasjonsegenskapene for bl.a. yttervegg, tak, vindu/dør samt strengere krav til lufttetthet. Det er lempet en del på disse kravene til bygg av tømmer /laft. Fram til 1. juli 2011 kunne tiltakshaver bygge etter forskriftene i byggeteknisk forskrift fra 1997 (TEK 97). I 2007 satte regjeringen nye krav til bygg (TEK 07) slik at kravet til energibehov ble skjerpet med lag 25 %. I 2010 ble det gjort ytterligere noen endringer i krav til energieffektivitet (TEK 10). Forbedringene i hver TEK blir uttrykt som forbedring i intensitet (kwh/m 2 ). Regjeringen har varslet at det vil komme nye tiltak for mer effektive bygninger framover, jf. behandlingsplanen for energieffektivisering i klimameldingen (Meld. St. 21 ( )): 6 Kilde: Olje- og energidepartementet 7 Unntak for forbruk mindre enn kwh/år. 21

22 «Regjeringa vil: Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i Regjeringen vil senere fastsette bestemmelser som definerer passivhusnivå og nesten nullenerginivå. Beslutning om kravsnivå gjøres på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen. Innføre komponentkrav for eksisterende bygg og klargjøre for hvilke byggearbeider og komponenter disse kravene skal gjelde, blant annet ut fra en vurdering av energieffekter og kostnader.( )» På lang sikt vil de nye kravene ha vesentlig virkning på energibruken per kvadratmeter i bygg. Bare en liten del av bygningsmassen blir skiftet ut eller rehabilitert hvert år. Innføring av nye krav i 2015 vil derfor ha liten effekt i sparte TWh i Innen 2040 vil derimot en vesentlig del av byggene være ført opp eller rehabilitert etter passivhus eller nesten nullenerginivå. Utbyggingsområder Større aktuelle utbyggingsområder slik vi finner dem i kommuneplanen ( ): Kongerød 109 daa Åfoss, Hentiåasen 124 daa Bervikåsen 142 daa Røråsen 125 daa Jønnevold Sør og Nord 305 daa Lime 126 daa Av andre områder der det er planer om eller er igangsatt bygging kan nevnes: Klosterøya Bakkestranda Hjellen Rødmyr industriområde Borgåsen Bratsberg Gulset Sentrum Det er flere utbygginger som er planlagt i sentrumsområdet i nær framtid. De byggene som har vannbåren varme fra før, og nye utbyggingsprosjekter, er kartlagt i varmeplanen for Skien sentrum. Bybåndet Kommuneplanens arealdel er basert på følgende strategier: Hoveddelen av ny utbygging skal ligge sentralt, i bybåndet mellom Skien og Porsgrunn Effektiv utnyttelse av de arealer som tas i bruk til utbyggingsformål Ny og bedre utnyttelse av arealene langs Skienselva Vektlegge beliggenhet i forhold til kollektivakser, skoler og lokalsentre Dersom landbruksarealer skal tas i bruk til byggeformål, skal dette begrunnes i gunstig beliggenhet. Sammenhengende landbruksarealer bør bevares Ivareta viktige grønthensyn: naturforhold, landskap, rekreasjon, idrett, lek og friluftsliv Sikre utbyggingsmuligheter for alle skolekretser, med vekt på nærhet til skole og trygg skolevei Sikre variasjon i boligtilbudet gjennom å legge til rette for noe boligutbygging også utenfor bybåndet, i tilknytning til eksisterende bebyggelse, der teknisk infrastruktur er lagt til rette, og der utbygging ikke er i konflikt med landbruk, naturforhold, landskap, friluftsliv eller kulturminner, basert på innspill fra grunneiere som ønsker å bygge ut Menstad - Borgestad Dette området ligger på østsiden av Skienselva, mellom Skien og Porsgrunn sentrum, og har en strategisk optimal beliggenhet i forhold til utbygging langs bybåndet i Grenland. Planområdet er totalt ca. 600 mål, ca. 3 km. langt og 200 meter bredt. Jernbanelinja deler i stor grad området i to. En stor del av tidligere industri og næringsbebyggelse i området er nå avviklet, og det forventes ikke at det vil være etterspørsel etter arealer for dagens formål her, men noe næringsvirksomhet vil imidlertid fortsette. For eksempel er Borgestad fabrikker transformert til ny næringsvirksomhet. Jernbaneverkets trafikkterminal er under vurdering i forhold 22

23 til andre terminaler i Grenlandsregionen. Uansett vil store arealressurser kunne transformeres til andre formål, og det er i første rekke boliger som peker seg ut som aktuell bruk. Grunneierne ønsker området utviklet til bolig og næring, med utgangspunkt i kommuneplanens føringer. Dersom det i hovedsak bygges boliger, vil området teoretisk kunne dekke % av boligbehovet i Skien over en 20 års periode. Det bør imidlertid i utgangspunktet legges til rette for at utviklingsarealer både skal kunne benyttes til boliger og til næringsformål. Det utarbeides et miljøprogram som skal synliggjøre ambisjoner i forhold til blant annet energibruk og avfallshåndtering. I og med at området ligger nærme Porsgrunn, og at det der er et fjernvarmeanlegg i drift, vil det være naturlig å se på muligheten til å forlenge fjernvarmenettet for så å koble området Menstad Borgestad til dette nettet. Områdets beliggenhet i forhold til elva, gjør at det også er naturlig å se på mulighetene for å benytte for eksempel varmepumper som alternativ energikilde til oppvarming. Andre områder På Gjerpen er det mange bygg med vannbårent oppvarmingssystem, noe som gjør at området egner seg godt til tilkobling til et nærvarmenett. Figur 13: Menstad Borgerstad. Kilde: Skien kommune Det kan være aktuelt å se på alternative systemer for oppvarming og kjøling på næringsområdene ved Rødmyr, Voldsfjorden og Nenset. 23