Lokal energiutredning 2013 Nøtterøy kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning 2013 Nøtterøy kommune"

Transkript

1 Lokal energiutredning 2013 Nøtterøy kommune Desember 2013

2 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM KOMMUNEN... 8 GENERELT... 8 ENERGIPLANLEGGING I KOMMUNEN... 8 Kommunal planstrategi Klima- og energiplan... 8 Status for energibruk i kommunens egne bygg... 9 Energioppfølgingsystem... 9 Andre planer og tiltak... 9 Miljøsertifisering... 9 Økonomiplan DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM ELFORSYNING ENERGIBRUK Elforbruk Annet energiforbruk OPPVARMINGSSYSTEMER BORTFALL AV UTKOBLBAR TARIFF UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER Biogassanlegg INDIKATOR FOR ENERGIBRUK GRADDAGSKORRIGERT FORBRUK FORVENTET UTVIKLING VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I UTBYGGINGSOMRÅDER GENERELT TEK UTBYGGINGSOMRÅDER Smidsrød helsehus Teieområdet Borgheim Annet REFERANSELISTE OG LINKER VEDLEGG 1: AVBRUDDSTATISTIKK 2012, KOMMUNEVIS VEDLEGG 2: FORNYBAR ENERGI I UTBYGGINGSPROSJEKTER VIRKEMIDLER OG STØTTEORDNINGER VEDLEGG 3: GENERELL INFORMASJON OM ALTERNATIVE TEKNOLOGIER FOR ENERGIBÆRERE

3 Bakgrunn og formål I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for el-nettet pålagt å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet hvert annet år. Begrepet "energiplanlegging" er benyttet i energilov og energilovforskrift. I forskrift for energiutredninger er "planlegging" erstattet med "utredninger" for å tydeliggjøre hva som ønskes gjennomført. Planlegging brukes gjerne om systematisk innsamling og bearbeiding av kunnskaper for å forberede en beslutning. Plan benyttes om resultatet av prosessen og forutsettes normalt gjennomført i praksis. For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatet av denne, opereres det i forskriften med begrepet lokal energiutredning. Med dette vil en for det første formidle at resultatet skal være en støtte for beslutninger og ikke nødvendigvis beskrive konkrete tiltak som skal gjennomføres. For det andre tas det hensyn til at konsesjonærene ikke er de eneste aktørene som skal ha innflytelse på de løsninger som faktisk realiseres, eller som kan gjennomføre dem. Lokale energiutredninger skal bidra til en felles vurdering av framtidige energiløsninger. I det totale bildet vil kommuner og andre aktører her spille en viktig rolle, både gjennom sine kunnskaper og i gjennomføring av egne tiltak. Energiutredningen er områdekonsesjonærens bidrag til prosessen. Formell forankring av senere beslutninger kan skje på ulike måter, herunder i kommunale planer og vedtak. Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser på tiltak som skal føre til energiproduksjon fra alternative kilder. Enova har et overordnet resultatmål på 40 TWh innen

4 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Utredningen skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Forsyningen av elektrisk energi til Nøtterøy er sikret med 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt på Nøtterøy forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene I 2012 var det et forbruk av elektrisitet på 232 GWh. Det har vært en nedgang i elforbruket fra 2001 til 2012 på til sammen ca 6 GWh. Det totale energiforbruket i 2009 var 281 GWh. Av dette utgjorde elektrisitet 227 GWh, fyringsolje 19 GWh, parafin 5 GWh og biobrensel 30 GWh. I 2009 brukte husholdningene 73 %, tjenesteyting 21 %, primærnæring 2 % og industri 4 % av det totale energiforbruket. SSB sluttet i 2009 å lage statistikk for energibruk i kommuner. Oppdaterte tall på elektrisitetsbruken kommer fra Skagerak Nett. Det ble laget en Klima- og energiplan for Nøtterøy kommune i , denne ble vedtatt i kommunestyret i mars Gjennom tiltakene i Klima- og energiplanen vil kommunen spille en aktiv rolle i forhold til energiomlegging og reduksjon av klimagassutslipp. 4

5 Skagerak Energi Selskapets virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette. Konsernet og datterselskaper: Statkraft Holding har den største eierandelen i Skagerak Energi konsernet med 66,62 %, Skien kommune med 15,2 %, Porsgrunn kommune med 14,8 % og Bamble kommune med 3,38 %. Skagerak Netts virksomhet omfatter overføring av energi på regionalnettsnivå (66/132 kv) og distribusjonsnettsnivå (0,23/22 kv) i Grenland i Telemark og i Vestfold fylke. I tillegg omfattes regionalnettet i Sauherad, Bø, Nome, Drangedal og Notodden kommuner. Regionalnettets utstrekning er 1278 km og med 66 transformatorstasjoner. Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjon i 18 kommuner, 4 i Grenland og 14 i Vestfold. Distribusjonsnettet består av km kraftledninger/kabler, og regionalnettet er på til sammen km. Forsyningsområdet er på km 2, det er nettstasjoner og det er tilknyttet ca nettkunder. I Skagerak Nett er det seksjon Netteier som er tillagt ansvaret for å gjennomføre en lokal energiutredning for hver enkelt kommune. 5

6 Skagerak Netts forsyningsområde Figur 1: Grenland i Telemark og Vestfold, regionalnettslinjer. Kilde: Skagerak Nett. 6

7 Lov om grønne elsertifikater Norge ble fra 1. januar 2012 del av et norsk-svensk elsertifikatmarked som skal bidra til økt produksjon av fornybar kraft. Fram til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 26,4 TWh. Det tilsvarer strømforbruket til mer enn halvparten av alle norske husholdninger. Samarbeidet vil vare fram til utgangen av år Elsertifikater er en støtteordning for fornybar strøm. Strømkundene finansierer ordningen over strømregningen, gjennom at kraftleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen. NVE forvalter elsertifikatordningen i Norge. Kraftprodusenter som investerer i fornybar kraftproduksjon kan motta elsertifikater. Disse kan selges videre i et marked, og blir derfor en ekstra inntektskilde for produsentene i tillegg til strømprisen. Etterspørselen etter elsertifikater er sikret ved at myndighetene har pålagt kraftleverandører og visse strømkunder å kjøpe elsertifikater. Norske og svenske kraftforbrukere finansierer ordningen ved at kraftleverandøren legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen, eller i noen tilfeller at de selv kjøper elsertifikater. Når kraftleverandørene viderefakturerer elsertifikatkostnadene til sine kunder, skal kostnader som følger av elsertifikatplikten inkluderes i prisen ved fastpris- og variable kontrakter, og i påslaget ved spotpriskontrakter Gjennom EUs fornybardirektiv er Norge pålagt å øke vår fornybarandel i energiforbruket frem til Elsertifikatordningen er det viktigste virkemiddelet for å nå målet om en fornybarandel på 67,5 prosent. I tillegg bidrar også ordningen til mer kraftproduksjon, noe som igjen gir Norge en styrket forsyningssikkerhet. 7

8 Kort om kommunen Generelt Nøtterøy kommune grenser til Tjøme og Tønsberg kommune. Nøtterøy har et areal på 59 km². Med en rekke nye boligområder sammen med eldre bebyggelse, er Nøtterøy en typisk bokommune. Kommunen består av flere store øyer, bl.a. Føynland og Veierland, samt et utall av mindre øyer, holmer og skjær. Forretningssentrene på Nøtterøy konsentrerer seg rundt Borgheim og Teie. Ved Borgheim ligger kommuneadministrasjonen, Nøtterøy kulturhus, lensmannskontoret, Borgheim menighetssenter, samt Nøtterøy videregående skole var det innbyggere i Nøtterøy kommune. Det er vedtatt i kommuneplanen at nåværende senterstruktur videreføres. Områdesenter er Borgheim, og lokalsenter er Teie. Nærsentre er Føynland., Skallestad, Torød, Tømmerholt og Vestskogen. Figur 2: Befolkningsprognose. Kilde Sande kommune Energiplanlegging i kommunen Kommunal planstrategi Fra «Kommunal planstrategi»: Kommunen eier ca m 2 formålsbygg og ca m 2 boliger fordelt på ca 350 enheter. En rekke av disse bygningene er over 40 år gamle og krever vedlikehold. Det ble i 2007 gjennomført en omfattende tilstandsanalyse over eksisterende bygg med kostnadsberegninger av oppgradering av byggene. I 2012 ble det gjennomført en kartlegging av rehabiliteringsbehov og utarbeidet en handlingsplan for rehabilitering. Handlingsplanen for rehabilitering revideres årlig. Klima- og energiplan Nøtterøy kommunestyre vedtok revidert Klima- og energiplan for Nøtterøy kommune det ble også vedtatt en 4-årig handlingsplan til klima- og energiplanen. Handlingsplanen knyttes opp mot kommunens 4- årige økonomiplan og forutsettes å bli gjenstand for rullering senest hvert 4. år eller når det foretas endringer i økonomiplanen som har betydning for gjennomføring av tiltak i Klima- og energiplanen. Hver enkel seksjon i kommunen har ansvaret for å gjennomføre tiltakene i planen. For å engasjere kommunens innbyggere og næringsliv, inviterte kommunen til et åpent møte der det vil bli diskutert hvordan man skal engasjere lokalsamfunnet i klimaspørsmål. Klima- og energiplanen revideres i 2013 og evalueres årlig. Nøtterøy kommune har et klimaråd der planen evalueres. 8

9 Status for energibruk i kommunens egne bygg 1 Nøtterøy kommune betaler elforbruket til kommunens formålsbygg (11 skoler, 12 barnehager 2 idrettshaller, 3 bo- og behandlingshjem og annen bygningsmasse), totalt m². Elforbruket i denne bygningsmassen var i ,1 GWh. Oljeforbruket totalt i bygningsmassen var i 2010 ca. 6,26 GWh. Kommunens 341 utleieboliger på totalt m², der leietager har ansvar for energiforbruket, er ikke medregnet. Totalt energiforbruk i vannbårne anlegg var i 2006 på om lag 3,9 GWh. Tabell 1: Oversikt over kommunens energiforbruk. Kilde: Nøtterøy kommune. Kommunal bygningsmasse 2010 og bruk av energi Byggkategori Oppv. areal m2 Antall bygg Elektrisitet GWh Olje/ gass GWh Fornybar energi GWh Sum energibruk GWh Kommentar Skoler ,3 0,8 0 13,3 Noen varmepumper og noen bygg som skal fraflyttes /restaureres Barnehager ,0 0,05 0 2,05 1 bhg med olje og varmepumpe Sykehjem ,1 0,36 0 2,46 Varmepumper Adm. bygg Leietager Kulturbygg 1 Leietager Idrettsbygg ,4 0,1 0 5,5 Totalt ,06 6, ,31 Nøtterøy kommune har bestemt at vannbåren varme skal benyttes i alle nybygg for å satse på økt energifleksibilitet. Gjennomsnittlig energiforbruk var i kwh/m 2 i hht. energioversikten, og det anslås et sparepotensial på 23 %. I tillegg har man en mulighet til å konvertere energibruken i de byggene som har fyrhus med vannbåren varmeanlegg fra olje og elektrisitet til fornybare energikilder. Nøtterøy kommune har utarbeidet plan og forslag til løsning for utfasing av oljekjeler, men saken er ikke ferdig behandlet politisk. Det settes krav til vurdering av energiløsninger ved større utbygginger. Det er planer om bygging av ny barneskole, barnehage, og sykehjem. Smidsrød helsehus er snart klart til innflytting. Kommunen bygger kun lavenergibygg. Energioppfølgingsystem Kommunen er i gang med EOS (energioppfølgingsystem), men alle bygg har ikke dette ennå. De bygger om alle SD-anleggene slik at de kan kjøres fra sentral server på samme plattform. Det blir for tiden montert oljemålere, slik at dette også kommer inn i samme system. Andre planer og tiltak Det er vurdert muligheter for alternative energiløsninger for kommunesenteret på Borgheim. Flisfyrt nærvarmeanlegg synes mest aktuelt, dette vil i så fall fase ut eksisterende olje- og elkjeler, samt at nye planlagte bygg kan få sin varmeforsyning fra dette anlegget. Miljøsertifisering Nøtterøy kommune har startet arbeidet med å miljøfyrtårnsertifisere administrasjonsbygget på Tinghaug. August 2013 er det 11 gyldige miljøfyrtårnsertifikater på Nøtterøy, av disse 10 er det kun Torød skole som er eid av kommunen. 1 Hentet fra klima- og energiplan Nøtterøy kommune 9

10 Økonomiplan 10

11 Dagens lokale energisystem Elforsyning Klimaendringer og hensynet til miljø har ført til stort internasjonalt fokus på energieffektivisering og stadig mer energieffektive elektriske apparater. Dette gjør at energiforbruket ikke øker. Energieffektive apparater er ofte mer effektkrevende, og flere og flere anskaffer seg effektkrevende apparater, som varmepumper, induksjonskomfyr og elbiler. Dette medfører at kapasiteten i strømnettet noen steder blir for lav. En stor del av strømnettet er gammelt og ikke beregnet på så høye effekter. Forsyningen av elektrisk energi til Nøtterøy er sikret med 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt på Nøtterøy forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Energibruk SSBs offisielle kommunefordelte energistatistikk har ikke blitt videreført etter Statistikk for øvrige energislag utenom elektrisitet, dvs fyringsolje, parafin, gass, bioenergi/ved mv. er ikke lenger utarbeidet på kommunenivå. Dette er begrunnet av SSB med at sikkerheten/ nøyaktigheten i datakildene er for dårlig. Siste offisielle tall i denne energiutredningen er derfor fra 2009, som en indikasjon på hvilket forbruksnivå de øvrige energislag ligger på. Det reelle stasjonære energiforbruket vil variere fra år til år. Det foreligger statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på sluttbrukerkategorier for årene SSB har utarbeidet statistikk over forbruk av parafin, fyringsolje, gass og biobrensel for årene Det totale energiforbruket i Nøtterøy kommune i år 2009 er beregnet til 276 GWh. Av dette utgjorde elektrisitet 227 GWh, gass og parafin til sammen 1,1 GWh, fyringsolje 19 GWh og biobrensel 30 GWh. De to første figurene under viser det totale energiforbruket på Nøtterøy fordelt på kategori og kundegrupper. Som vi ser er strøm den dominerende energikilden. For husholdningene har energiforbruket variert noe de siste årene, og ligger i 2009 på 205 GWh. Befolkningsveksten på Nøtterøy gjør at forbruket ikke synker, men at flere og flere investerer i varmepumper og annet energibesparende utstyr kan være med på å gjøre at det totale energiforbruket ikke øker. Industrien og primærnæringa har et forbruk som varier en god del fra år til år, og tjenesteytinga har et nokså stabilt forbruk. SSBs offisielle kommunefordelte energistatistikk har ikke blitt videreført etter Statistikk for øvrige energislag utenom elektrisitet, dvs fyringsolje, parafin, gass, bioenergi/ved mv. er ikke lenger utarbeidet på kommunenivå. Dette er begrunnet av SSB med at sikkerheten/ nøyaktigheten i datakildene er for dårlig. Siste offisielle tall i denne energiutredningen er derfor fra 2009, som en indikasjon på hvilket forbruksnivå de øvrige energislag ligger på. Figur 3: Kilde SSB og Skagerak Energi 11

12 Figur 4: Kilde SSB og Skagerak Energi Elforbruk Skagerak har utarbeidet statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på sluttbrukerkategorier for årene Tallene viser årsforbruket målt hos sluttbruker uten korrigering for avvik fra middeltemperaturen. Generelt kan en si at elforbruket påvirkes av både temperatur og energipriser og vil variere fra år til år. Elforbruket i 2012 var på totalt 232 GWh 2. Figur 5: Kilde: Skagerak Nett 2 Hyttenes elforbruk var 4,8 GWh i Dette forbruket kommer innunder husholdningenes forbruk. 12

13 Annet energiforbruk Diagrammet under viser at bruken av fossilt brensel i Nøtterøy kommune i 2009 lå på i underkant av 25 GWh. Forbruket av fyringsolje og parafin var 19 GWh og 5 GWh i Husholdningene er de største forbrukerne av både fyringsolje og parafin, og det er også husholdningen som har redusert sitt forbruk mest. Tjenesteytingen og primærnæringene har også et forbruk av fyringsolje. Prisen på fyringsolje og parafin har hatt en jevn økning de siste årene, og dette påvirker forbruket. Figur 6: Kilde SSB Bruken av biobrensel har økt i perioden 2001 til I og med at det er husholdningene som står for forbruket av biobrensel, består forbruket stort sett av ved. Tallene for de som har egen skog og egen ved blir ikke registrert i statistikken. 13

14 Figur 7: Kilde SSB Oppvarmingssystemer Det var 9092 boliger på Nøtterøy i Basert på folketellingen fra 2001 foreligger det opplysninger om oppvarmingssystem for 6653 boliger. Av disse boligene hadde 70 % to eller flere systemer for oppvarming, og i 50 % av boligene fantes det ovn for fast brensel. 22 % av boligene hadde kun elektrisk oppvarming og 17 % hadde installert system for vannbåren varme. Tabell 2: Kilde: SSB 2001 Oppvarmingssystem i boliger Antall Andel Ett system Elektriske ovner/varmekabler ,7 % Vannbåren radiatorer/ i gulv 341 5,1 % Ovn for fast brensel 75 1,1 % Ovn for flytende brensel 101 1,5 % Ett system, annet 56 0,8 % Sum boliger med ett system ,3 % Flere systemer Elektriske og ovner for fast brensel ,2 % Elektrisk og ovner for flytende brensel 572 8,6 % Elektrisk og ovner for fast og flytende brensel ,0 % Vannbåren og et eller flere andre systemer ,9 % Sum boliger med flere systemer ,7 % Totalt ovner for fast brensel 50,3 % Bortfall av utkoblbar tariff Det er registrert 13 anlegg med elektrokjeler, som er tilknyttet med «fleksibelt forbruk». Det vil si at anleggene har reserve med annen energibærer, eller kan klare seg uten elkraft, og kan varig koples ut på kort varsel, for eksempel ved overbelastning av nettet. 14

15 Registrerte el-kjeler i kommunen År GWh 4,08, 4,5 4 Fra og med ble NUL-tariffene 3 endret til «Fleksibelt forbruk (rabatt på ordinær effekttariff)». Mer om dette på Skagerak Netts nettsider. Utnyttelse av lokale energiressurser ASVO Nøtterøy er en bedrift som er 100 % eid av Nøtterøy kommune. De selger blant annet forskjellig typer ved, koks, kull og fyringsbriketter. Det finnes også andre som selger ved i kommunen. Begge de nye sykehjemmene bygges med varmepumpe. Tenvik Eiendomsselskap AS har gjort følgene 4 : Installert varmepumpe som tar energien til oppvarming og kjøling fra sjøvann. Kontorene i nybygget er utstyrt med sparepærer. Lyset og varmen på hvert kontor styres av bevegelsesdetektorer. Når kontorene ikke brukes, går temperaturen ned og lyset slås av. I helgen er det generell senking av varmen i bygget. Resultat: Energibehovet er redusert med ca. 75 % Biogassanlegg GreVe Biogass er et samarbeidsprosjekt hvor 5 kommuner i Telemark og 12 kommuner i Vestfold har gått sammen om å etablere et biogassanlegg for behandling av matavfall og kloakkslam. Hensikten med prosjektet er å redusere klimautslippene og å bidra til bedre utnyttelse av avfallet. GreVe Biogass som planlegges på Rygg utenfor Tønsberg, vil være det første av sitt slag i Norge med produksjon av biogass som erstatning for fossilt drivstoff, og med komplett infrastruktur for lagring og bruk av biogjødsel. Målet er at vi i regionen Vestfold/ Grenland skal bygge et biogassanlegg som vil bidra til både kostnads- og miljøeffektiv behandling av matavfall. Den totale klimabesparelsen for Grenland er beregnet til rundt tonn CO 2 -ekvivalenter, tilvarende utslipp fra om lag personbiler/år. Bussene i Vestfold bruker 4 millioner liter bensin/diesel pr år. Hadde vi erstattet dette med biogass ville vi kunne oppnå et årlig klimakutt på tonn CO 2. Enova har bevilget 40 millioner kr i støtte til prosjektet. GreVe Biogass forventes å kunne være operativ fra og med Kilde: rig.no, vesar.no Indikator for energibruk Under er vist energiforbruket i husholdninger fordelt på antall innbyggere i kommunen. Dette gir en indikator på hvilke energikilder som blir brukt i kommunen og hvor effektiv folk bor med hensyn på energibruk, sammenlignet med Skagerak Netts distribusjonsområde. Dataene er ikke temperaturkorrigert. Tabell 3: Energiforbruk per innbygger. Kilde: SSB og Skagerak Nett Nøtterøy kommune Folketall 1. januar Strømforbruk per innbygger i kwh: Kommuner i Skagerak Nett Folketall 1. januar Strømforbruk per innbygger i kwh: Effekttariff for utkoblbar overføring - lavspent (NUL4, NUL5, NUL6) 4 Hentet fra Klima- og energiplan for Nøtterøy kommune

16 Graddagskorrigert forbruk Graddagstall, eller energigradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Hvis for eksempeldøgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17-10= 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir graddagstall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Graddagstall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene forsvinner, og energibruken kan sammenlignes fra år til år. Vi ser av tabellen at 2010 var kaldere enn de andre årene. Tabell 4: Graddagstall. Kilde: Enova. Graddagstall Nøtterøy Eksempel: Et bygg som har et forbruk på kwh i et «normalår», vil ha følgende forbruk i når det temperaturkorrigeres 5 : Tabell 5: Eksempel på et graddagskorrigert forbruk i Skagerak Netts kommuner. År Forbruk i et «normalår» Kommune [kwh] [kwh] [kwh] [kwh] [kwh] Nøtterøy Skagerak Netts område % av totalt energiforbruk er temperaturkorrigert, dvs kwh/år. 16

17 Forventet utvikling Som grunnlag for beregningen av det fremtidige energibehovet for Nøtterøy kommune er det tatt utgangspunkt i forbruket i Det er beregnet en vekst i energiforbruket for husholdninger og tjenesteyting, i tråd med den forventede befolkningsveksten. Figur 8:Totalt forventet energibehov. Kilde: SSB, NEE og Skagerak Nett. 17

18 Vurdering av alternative varmeløsninger i utbyggingsområder Generelt Virkemidler i plan- og bygningsloven Gjeldende lovverk bør brukes i en bevisst strategi, selv om det er begrensninger i muligheten til å pålegge private aktører å gjennomføre tiltak. Tiltak som omhandler energiomlegging bør innarbeides i kommunale styringsdokumenter og følges opp gjennom kommunens årlige arbeid med Handlingsplan. Kommunen bør også sette krav til energibruk, fornybar varmeforsyning og varmesystemer i reguleringsbestemmelser og utbyggingsavtaler. Aktuelle virkemidler Informasjon og kampanjer om alternativ energiforsyning eks fra olje til bioenergi Tilrettelegge for lavenergi og passivhusutbygging i utbyggingsområder eks bedre isolering og ventilasjonssystemer med varmegjenvinning Energiomlegging i utbygde områder eks fjernvarmeanlegg Utredning av mulige prosjekter for energisparing og energiomlegging i kommunale bygg og anlegg f eks bruke Enovas støtteprogram som grunnlag for å lage handlingsprogram Styrke energiledelse og Miljøtårnsertifisering av kommunale bygg dette for å skape en kontinuerlig forbedringsprosess for hele miljøområdet Holdningsskapende arbeid behovet for kunnskapsformidling er like stort i private som for offentlige virksomheter Kommunen går foran og velger miljøriktige løsninger i egne bygg For alle nye utbyggingsområder bør kommunen vurdere, i samarbeide med utbygger og Skagerak nett, blant annet med basis i plan- og bygningsloven, om det for noen av disse områdene er aktuelt å benytte varmeløsninger der det gjennomføres en forskyvning fra el til annen energibærer, eller kombinasjon av flere energibærere. Vi tenker her på etablering av nær- eller fjernvarmeanlegg med energifleksible løsninger kombinert med moderne energistyringssystemer. Slike vurderinger kan være aktuelt å gjennomføre i områder: Som er regulert for ny bebyggelse eller det er planlagt betydelig bruksendring Med betydelig netto tilflytting Med forventet endring i næringssammensetning Der en nærmer seg kapasitetsbegrensning i distribusjonsnettet for elektrisitet Vurderingen av alternative varmeløsninger må inneholde: Bakgrunn for valg av område Behovskartlegging Beskrivelse av aktuelle løsninger Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av aktuelle alternativer TEK 10 6 Med den nye TEK en (Teknisk forskrift), er myndighetenes målsetting at man skal få gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle bygg. Et annet viktig krav er at minimum 60 % av energibehovet til romoppvarming og varmtvann skal kunne dekkes av alternativ energiforsyning 7 enn strøm og fossile brensler. For boliger medfører TEK 10 strengere krav til isolasjonsegenskapene for bl.a. yttervegg, tak, vindu/dør samt strengere krav til lufttetthet. Det er lempet en del på disse kravene til bygg av tømmer /laft. Fram til 1. juli 2011 kunne tiltakshaver bygge etter forskriftene i byggeteknisk forskrift fra 1997 (TEK 97). I 2007 satte regjeringen nye krav til bygg (TEK 07) slik at kravet til energibehov ble skjerpet med lag 25 %. I 2010 ble det gjort ytterligere noen endringer i krav til energieffektivitet (TEK 10). Forbedringene i hver TEK blir uttrykt som forbedring i intensitet (kwh/m 2 ). Regjeringen har varslet at det vil komme nye tiltak for mer effektive bygninger framover, jf. behandlingsplanen for energieffektivisering i klimameldingen (Meld. St. 21 ( )): 6 Kilde: Olje- og energidepartementet 7 Unntak for forbruk mindre enn kwh/år. 18

19 «Regjeringa vil: Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i Regjeringen vil senere fastsette bestemmelser som definerer passivhusnivå og nesten nullenerginivå. Beslutning om kravsnivå gjøres på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen. Innføre komponentkrav for eksisterende bygg og klargjøre for hvilke byggearbeider og komponenter disse kravene skal gjelde, blant annet ut fra en vurdering av energieffekter og kostnader.( )» På lang sikt vil de nye kravene ha vesentlig virkning på energibruken per kvadratmeter i bygg. Bare en liten del av bygningsmassen blir skiftet ut eller rehabilitert hvert år. Innføring av nye krav i 2015 vil derfor ha liten effekt i sparte TWh i Innen 2040 vil derimot en vesentlig del av byggene være ført opp eller rehabilitert etter passivhus eller nesten nullenerginivå. Utbyggingsområder Smidsrød helsehus Smidsrød Helsehus åpnet i november Smidsrød helsehus inneholder bl.a. kommunalt legekontor, en lindrende enhet, en egen avdeling for pasienter som nettopp er utskrevet fra sykehuset, øyeblikkelig hjelp for Nøtterøy, Stokke og Tjøme, en rehabiliteringsavdeling, en korttids- og en avlastnings- og rulleringsavdeling. Ved siden av ligger Villa Smidsrød, for mennesker med demens, samt Frisklivssentralen. Teieområdet Nye Teigar ungdomsskole er oppført rett ved gamle Teigar ungdomsskole. Skolen er i to etasjer og har et bruttoareal på kvadratmeter. Idrettshallen er totalt kvadratmeter, inkludert garderobeanlegget. Bygget er kledd med vedlikeholdsfri osp, og det benyttes jordvarme til oppvarming. Beregnet energibehov, som kan dekkes av alternativ energi, er beregnet til kwh. Det er også planer om et kjøpesenter på Teie, men kommunen har ikke mottatt byggesøknad til dette ennå. Borgheim Det er planlagt utbygginger på Borgheim og i kartet under er de forskjellige områdene merket med ulike farger. Området syd og øst for Tinghaug er avsatt til kombinasjon bolig/næring og man har en intensjon om at dette skal bli et viktig område for handelsnæringer. Området er på ca 85 mål. Det er avsatt et stort område nord og vest for Borgheimkrysset, bak eksisterende bebyggelse og mot framtidig omkjøringsvei rundt Borgheim. Utbyggingen av dette området ligger lenger fram i tid og sees i sammenheng med etablering av omkjøringsveien. Det er avsatt et boligområde øst for riksveien, mellom Borgheimkrysset og kirkegården. Utbygging her ligger også litt fram i tid. 19

20 Figur 9: Kartet viser utbyggingsområdet fra Kommunedelplan for Borgheim. Kilde: Nøtterøy kommunes hjemmeside Annet Andre områder som er med i kommuneplanen: (Detaljer: se kommuneplan for kommunen) Boligområder: Føynland Skallestad Torød Tømmerholt Vestskogen Teie Borgheim Hjemseng Herstadåsen øst Bjønnesåsen Næringsområder: Lofterød skal videreutvikles som et område for arealkrevende og lite besøksintensive næringer. Nøtterøy pukkverk skal utvikles til et område for arealkrevende og lite besøksintensive næringer når steinbruddet er avsluttet. Besøksintensiv næringsvirksomhet (A-virksomheter) skal lokaliseres til kommunens senterstruktur. Kaldnes/Ramdal-området skal utvikles i samarbeid med Tønsberg kommune og fungere som lokaliseringsmulighet for større og mindre arbeidsintensive virksomheter. 20

21 Handel skal foregå i senterområdene i kommunens senterstruktur. For disse områdene og andre nye utbyggingsområder bør kommunen, i samarbeide med utbygger og Skagerak nett, vurdere om det er aktuelt å benytte alternative varmeløsninger. Man tenker her på etablering av nær- eller fjernvarmeanlegg, eller gode individuelle løsninger i hvert byggeprosjekt. 21

22 Referanseliste og linker Nøtterøy kommune Norsk Enøk og Energi AS Veileder for lokale energiutredninger Statistisk sentralbyrå Enova EBLs faktasider om energi Energilink Fylkesmannen i Vestfold Tønsberg blad

23 Vedlegg 1: Avbruddstatistikk 2012, kommunevis Andebu kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Bamble kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Hof kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Holmestrand kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Horten kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Lardal kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Larvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Nøtterøy kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Porsgrunn kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Re kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall

24 Sande kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Sandefjord kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Siljan kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Skien kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Stokke kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Svelvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Tjøme kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Tønsberg kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Alle kommuner Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall

25 Vedlegg 2: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger Generelt Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer bruk og produksjon av bioenergi, større energieffektivitet mv. De viktigste ordningene for tiltak og prosjekter er: Enova SF Statsforetaket Enova er finansiert av en avgift på 1 øre/kwh på nettleien. Dette gir om lag kr. 650 mill/år til energiomlegging. I tillegg kommer avkastningen fra et Energifond, som samlet utgjør ca 1,9 mrd i Støtte blir gitt i henhold til egne kriterier for de ulike støtteprogrammene (for næring): Støtte til forprosjekt for energitiltak i industrien Støtte til energitiltak i industrien Støtte til introduksjon av energiledelse i industri og anlegg Støtte til energitiltak i anlegg Støtte til utredning av passivhus Støtte til passivhus og lavenergibygg Støtte til eksisterende bygg Kartleggingsstøtte for kommuner Varmesentraler Biogassproduksjon Fjernvarme Støtte til ny teknologi for fremtidens bygg Introduksjon av ny teknologi Støtte til ny energi- og klimateknologi i industrien Generelt er energiutbytte (spart energi og/eller fornybar) per støttekrone viktig. Støtten skal være utløsende, så prosjekter som er lønnsomme uten støtte faller utenfor programmene og man må søke om støtte før et prosjekt settes i gang. Nye program blir etablert jevnlig, enten som nye faste ordninger eller midlertidige tiltak. Sjekk for oppdatert informasjon om kriterier, støttebeløp og krav til søknader, eller ring gratis svartjeneste på tlf Husbanken I tillegg til ordinært husbanklån, gis det tillegg for helse, miljø og sikkerhet. Husbanken ønsker å stimulere til tiltak som gir sunne, miljøvennlige og energieffektive boliger, samt tilrettelegging for økt sikkerhet. Innovasjon Norge Tilskudd til bioenergianlegg: Tilskuddsordningen er delt inn i to områder: Bioenergi i landbruket Formålet er å stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. Målgruppen er bønder, skogeiere og veksthusnæringen. Vi tilbyr investeringsstøtte til anlegg bygd for varmesalg, gårdsvarmeanlegg, veksthus og biogass. Det gis ikke støtte til kjøp av brukt utstyr. Støtte til utrednings- og kompetansetiltak gis til følgende formål: Konsulenthjelp til forstudier, forprosjekter og utredninger, samt kompetanse og informasjonstiltak. Det gis inntil 35 prosent støtte til investering og 50 % til utrednings- og kompetansetiltak (se bioenergiprogrammets retningslinjer for beløpsgrenser). 25

26 Flisproduksjon Formålet med flisproduksjon er å bidra til økt kapasitet innen produksjon og markedstilgang på biobrensel i Norge. Målgruppen er alle innen denne næring. Det tilbys investeringsstøtte til opparbeidelse av tomt, lagertak, flistørker og nytt utstyr som flishoggere, klippeaggregat, helteaggregat o.l. Det gis ikke støtte til brukt utstyr eller kjøp av tomt. Det kan gis inntil 25 prosent til investeringsstøtte (se retningslinjene for flisproduksjon for beløpsgrenser). Mer informasjon på Innovasjon Norge Andre myndigheter Fylkeskommune regionale utviklingsmidler Fylkeskommunene har fått en viktig rolle med å støtte regional utvikling på et overordnet nivå. Av fylkesplanen går det frem hva som skal prioriteres. Man er opptatt av å medvirke til at gode prosjekt på bærekraftig energibruk blir realisert i fylkene, da særlig innen området bioenergi. Fylkeskommunene har en pådriverrolle på dette området og samarbeider med Innovasjon Norge og Fylkesmannen om dette. Man er positive til å diskutere og evt. støtte gode prosjektforslag på bærekraftig energibruk / produksjon / utvikling som har med tilrettelegging å gjøre. Mer informasjon på eller Fylkesmannen Fylkesmannens landbruksavdeling har en rolle med å fremme bioenergiprosjekt i fylket ved blant annet å organisere samarbeid mellom ulike aktører på området og være pådriver i samarbeid med Innovasjon Norge og Fylkeskommunen. Landbruksavdelingen kan medvirke til med rettledning og annen støtte til prosjekt, men råder ikke over finansielle støttemidler. Mer informasjon på Kommunene Kommunene har ikke øremerkede midler til energiformål, men har fått tildelt midler til Kulturlandskapspleie fra Fylkesmannens Landbruksavdeling. Det vil være en god ressursutnytting dersom tilskudd til fjerning av kratt og småskog kan gi billig råstoff til en flis/brenselproduksjon i nærheten. Kontakt kommunens landbruksavdeling. Kommunens virkemidler Generelt Kommunene har det overordnede ansvaret for all lokal samfunnsplanlegging gjennom Plan og Bygningsloven (PBL). 2- Formål: Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gagn for den enkelte og samfunnet. Kommunen har store muligheter til å påvirke utviklingen i ønsket retning på energiområdet, dersom det er politisk vilje til det. Ny PBL legger opp til å gi kommunene flere virkemidler for å styre energibruk i nye utbygginger. De viktigste endringene i forhold til energi er: Kommunen kan i en generell planbestemmelse fastsette at nye utbyggingsområder skal tilrettelegges for vannbåren varme. De områdene som omfattes av denne bestemmelsen kan vises som hensynssone på plankartet. Kommunen kan fastsette krav om tilrettelegging for vannbåren varme i den enkelte reguleringsplan (ny som reguleringsbestemmelse) Kommunen kan fastsette en rekkefølgebestemmelse som gjør at et område ikke kan bygges ut før energiforsyningen er løst. Gjennom utbyggingsavtaler kan utbyggeren påta seg utbyggingen. Utbygging av vannbåren varme krever fortsatt konsesjon etter energiloven. Når det foreligger konsesjon for et område vil det kunne vedtas tilknytningsplikt. Plan- og bygningsloven gir ikke hjemmel til å bestemme hva slags energibærer som skal brukes. Kommunen kan gjennom lokale klima- og energiplaner ha en policy for dette 26

27 Revidering av Teknisk Forskrift Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven ble sist revidert i I forhold til energispørsmål er det en rekke skjerpelser. Fremtidens bygninger skal isoleres bedre i yttervegg, tak og gulv, og utstyres med langt bedre vinduer enn i dag. Å unngå kuldebroer og å oppnå god lufttetthet blir viktige energitiltak. De nye kravene fordrer stor nøyaktighet for å få til god nok utførelse. De nye reglene tar også utgangspunkt i at 70 % av varmen i ventilasjonsluften skal gjenvinnes og brukes til oppvarming. Dette gir reduksjon i energibruk på ca 25 % sammenlignet med tidligere forskrift. Fra 1. juli 2010 ble det forbud mot å installere oljekjeler for fossilt brensel til grunnlast, både nye bygg og hovedombygging. For bygg større enn 500 kvm skal minimum 60 % av oppvarmingsbehovet dekkes med annet enn elektrisitet, olje og gass. Dette gjelder både varme til luft og til varmtvann. Typiske løsninger for å oppfylle kravet kan være varmepumper, nær- og fjernvarme, solfangere, biokjel, pelletskaminer og vedovner. Det gis unntak for bygninger med særlig lavt varmebehov eller i tilfeller der kravet gir merkostnader for forbruker over hele byggets levetid. Oppfyllelse av de nye energikravene kan dokumenteres på to ulike måter: Det kan vises at spesifikke energitiltak er oppfylt. Det går an å omfordele, gjøre én del bedre, en annen dårligere, så lenge det totale energibehovet ikke øker. Energibehovet til bygget beregnes etter norsk standard NS Det skal vises at byggets energibehov ligger under fastsatte energirammer i forskriften. I konsesjonsområder for fjernvarme, der kommunen har fattet vedtak om tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven 66a, skal bygget tilrettelegges slik at fjernvarme kan nyttes. Mer detaljert informasjon finnes på Rapportering til direktoratet om tilsynsaktiviteten i perioden I en toårsperiode fra 1. januar 2013 skal kommunene prioritere tilsyn med krav knyttet til energibruk og universell utforming. Kravene på disse områdene er valgt som prioriterte tilsynsområder fordi de er nye eller krever en viss omstilling. De nye fokusområdene skal være innarbeidet i kommunens tilsynsstrategi. Etter utløpet av 2014 skal kommunene rapportere til Direktoratet for byggkvalitet om gjennomførte tilsyn innenfor de prioriterte tilsynsområdene. Energimerking av bygg Energimerking er obligatorisk for alle ved salg eller utleie av yrkesbygg. I tillegg skal alle yrkesbygg over 1000 kvm alltid ha en gyldig energiattest. Det er eier av bygget som har ansvaret for å gjennomføre energimerkingen. Hvis bygningen markedsføres gjennom megler, skal det komme frem hvilken karakter bygget har fått. Kjøper eller leietaker kan kreve å få se energiattesten. Energikarakteren viser bygningens energistandard og beregnes uavhengig av hvordan de som eier/leier bygget bruker bygningen. 27

28 Plansystemet a. Kommuneplanen I kommuneplanen bør energi være et eget tema eller beskrives sammen med miljø eller bærekraftig utvikling. De målene kommunen setter seg for utviklingen på dette området kombinert med kommunens oppfølging, vil virke inn på hvordan utbyggerne vurderer og velger energiløsninger. Det vil være langt enklere å argumentere for miljøvennlige energiløsninger i egne og andres byggeprosjekt, dersom dette er forankret overordnet i kommuneplanen. b. Reguleringsplaner I forbindelse med utbyggingsprosjekt er det en viss mulighet til å stille krav til beskrivelse av energiløsninger ved at planen ikke blir sendt til behandling i kommunestyret før dette er tilfredsstillende. Det kan nå fastsettes bestemmelser om tilrettelegging for vannbåren varme. c. Utbyggingsavtaler Dette er privatrettslige avtaler mellom kommunen og utbygger av et område, der også energiløsninger kan inngå, ofte sammen med fordeling av kostnader for utbygging av infrastruktur og lignende. d. Byggesaksbehandling Det er viktig at føringer fra overordnede planer blir fulgt opp i byggesaksbehandlingen. I forhåndskonferansen har kommunen mulighet til å ta opp spørsmål om energiløsninger for det enkelte bygg og argumentere for løsninger som er i samsvar med kommunens mål. e. Temaplaner Kommunen kan utarbeide temaplaner etter behov. Energiplan, klimaplan og miljøplan er eksempel på dette. Disse vil inneholde mange av de samme opplysningene som er i en energiutredning, - og omvendt, men en energiplan / klimaplan / miljøplan skal vedtas av kommunestyret og inneholder blant annet målsettinger og strategier for ønsket utvikling. Enova SF har gitt støtte til energi- og klimaplaner etter visse kriterier, og har utarbeidet veiledere for hva slike planer bør inneholde. f. Tilknytningsplikt for fjernvarme Dersom en energileverandør får konsesjon for levering av fjernvarme innenfor et gitt område, kan kommunen, ved vedtekt ( 66a i PBL), vedta tilknytningsplikt i forbindelse med regulering av området. Dette er først og fremst aktuelt for områder med større energileveranser. 28

29 Hva kan en utbygger gjøre En utbygger som er interessert i å vurdere alternative energiløsninger som for eksempel fornybar energi i et utbyggingsprosjekt, har flere mulige veier å gå. a. Kontakte kommunen Når utbyggingsprosjektet skal diskuteres med kommunen i forhåndskonferansen bør emnet energiløsninger diskuteres. Kommunen skal vanligvis legge infrastruktur til tomtegrensene og kan koordinere legging av fjernvarmerør samtidig med annen infrastruktur. Kommunen kan kanskje være behjelpelig med tomt til varmesentral og legger føringer for regulering / godkjenning av utbyggingen. Kommunen kan kanskje stille seg bak en søknad til Enova om 50 % støtte til å utarbeide en varmeplan, dersom det er et utbyggingsområde. b. Kontakte en energirådgiver En energirådgiver kan vurdere tekniske muligheter for bruk av ulike energikilder, samt lage en lønnsomhetsberegning for aktuelle alternativer. Forutsatt at energirådgiveren har sentral godkjenning, kan han også bidra med kravspesifikasjon, anbud og byggeprosess. En energirådgiver kan også bistå med søknad til Enova eller Innovasjon Norge. c. Kontakte Enova SF Kontaktpersoner hos Enova kan vurdere muligheten for få økonomisk støtte til prosjektet på bakgrunn av en kortfattet orientering om prosjektet. For større utbyggingsprosjekter kan det i første omgang være aktuelt å be om 50 % støtte til utarbeidelse av en varmeplan, - i så fall må kommunen stå som søker. d. Finne en samarbeidspartner Dersom ikke utbyggeren selv ønsker å stå som utbygger samt eier og drifter av varmesentral og fordelingsnett til de ulike kundene, kan et alternativ være å selge prosjektet til en profesjonell varmeaktør eller f. eks en skogeier som vil stå som utbygger og selge varme til de ulike kundene. For større utbyggingsprosjekter vil det være mest aktuelt å ta kontakt med større aktører, mens mindre prosjekter kan være best egnet for aktører med basis i skog- og landbruk. Sistnevnte kan da være støtteberettiget i Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet. 29

30 Vedlegg 3: Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere Faste biobrensler Bioenergi er en viktig fornybar energiressurs som er lite utnyttet. Biobrenslene kan deles inn i fire hovedtyper: Uforedlede faste biobrensler (ved, flis, bark, rivningsvirke) Foredlede faste biobrensler (briketter, pellets, trepulver). Biogass (metangass). Flytende biobrensler (alkoholer, oljer). Bioenergi har flere anvendelsesområder både i boliger og næringsbygg: oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvann, punktoppvarming, (f.eks. pelletskaminer), m.m. Prisen på de ulike typene biobrensel varierer avhengig av behov for forbehandling, kvalitet, foredlingsgrad, transportavstander osv. I tabellen nedenfor finnes en grov oversikt over anvendelsesområde samt prisnivå og brennverdier for ulike typer uforedla og foredla biobrensel. Kjøpes det inn i store mengder og/eller man inngår leveringskontrakter over flere år, blir det billigere. Trepellets Prinsippskisse biofyranlegg med silo og mateskrue Energi Anvendelsesområde Prisnivå per kwh Industriflis, tørr Varme i bygg og fjernvarmeanlegg øre Skogsflis Varme i bygg og fjernvarmeanlegg øre Briketter Varme i bygg og fjernvarmeanlegg øre Pellets Varme i bolig, bygg og fjernvarme øre Tørr ved Punkt-varme i boliger øre (60 øre i snitt) Økonomi Kostnaden for varme fra fast bioenergi bestemmes av investeringskostnadene, brenselprisen og vedlikeholdskostnadene. Kostnadseksempel: Investering: Kjel for vedfyring inkludert akkumulatortank, tappevannspiral og elkolbe: ,- Energipris ved: øre/kwh, snitt om lag 60 øre/kwh Komplett pelletsanlegg med brensellager, kjel 200 kw: ,- Energipris pellets storkunder: ca 36 øre/kwh. 30

31 Biogass Biogass blir produsert ved at ulike typer karbohydrater i biomassen brytes ned til metan og CO 2. Andelen metan varierer fra 40 til 70 %, avhengig av produksjonsforholdene. Biogass kan produseres av Husdyrgjødsel Avfall fra næringsmiddelindustrien Kloakkslam i renseanlegg Våtorganisk avfall fra husholdninger Avfallsdeponier Gjæringstanker for husdyrgjødsel, Åna Biogass har tilnærmet samme anvendelsesområder som naturgass. Bruksområder er oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvannsberedning, gassaggregater til kraft-/varmeproduksjon, prosessvarme og som drivstoff til kjøretøyer. Prismessig er utnyttelse av biogass ofte kostbart pga store investeringer i forbindelse med etablering av råtnetanker eller oppsamlingssystem for gassen og rørledninger fram til forbruksstedene. Lønnsomheten er avhengig av stor kundetetthet eller kunder med stort forbruk (industri, større bygg og virksomheter). Man må også se på den alternative kostnaden for å ivareta avfallet på en annen forskriftsmessig måte. Oppsamling og forbrenning av deponigass blir i mange tilfeller pålagt av SFT pga luktproblemer og store klimagassutslipp. Det kan da være lønnsomt å utnytte gassen i stedet for å fakle den av. Biogass har svært ren forbrenning og høy virkningsgrad sammenlignet med ulike biobrensel og olje. Tekniske forhold: Spesielle sikkerhetskrav til fyrhus og installasjoner forøvrig. Lettere enn luft, gunstig i fht. fortynning og eksplosjonsfare Ikke giftig 1 m 3 tilsvarer ca 5-6 kwh. Økonomi Gasselskapet har ansvar for og tar kostnaden med rørføring frem til bedriften / bygget. Gassprisen til kunde kan variere på grunnlag av mengde og kundens alternative energipris. Gasselskapet vil tilby konkurransedyktig energipris i de områder man finner interessante for gassleveranser. 31

32 Flytende biobrensler Nesten hele den globale energibruken i transportsektoren er basert på flytende brensler, i praksis fossil olje. Omtrent 60 % av all oljen som produseres benyttes til transportformål. De siste årene har interessen for klimavennlige alternativer til bensin og diesel blitt gjenstand for stor interesse. Det finnes en rekke alternative brensler som produseres med utgangspunkt i ulike råstoffer og har ulike forbrenningstekniske egenskaper. De viktigste er alkoholer, prosesserte vegetabilske/animalske oljer, pyrolyseoljer og ulike syntetiske brensler produsert av gassifisert biomasse. Alle biobrensler kan gi store reduksjoner i utslipp av klimagasser fra transportsektoren, men andre miljømessige virkninger og kostnader kan variere kraftig mellom ulike alternativer. I økende grad benyttes også flytende bioenergi til stasjonære anvendelser. Dette som erstatning for fyringsolje i varmeanlegg eller i såkalte kogenanlegg for kombinert kraft- og varmeproduksjon (kilde: fornybar.no). Forskjellige typer flytende biobrensler: Førstegenerasjons etanol Førstegenerasjons biodiesel Biofyringsolje Cellulosebasert biodrivstoff (andregenerasjons biodrivstoff) Etanol fra cellulose Biodiesel fra cellulose (syntetisk biodiesel) Produksjon av pyrolyseolje Raps brukes til produksjon av biodiesel. Foto: Colourbox.com Økonomi Kostnaden for varme fra biofyringsolje bestemmes av investeringskostnadene, oljeprisen, kjelens virkningsgrad og vedlikeholdskostnadene. Biofyringsolje har omtrent samme pris som fossil fyringsolje. Konvertering: Det første som må gjøres er å få noen til å se på nåværende fyringsanlegg. Det blir utarbeidet et kostnadsoverslag på hva en konvertering vil koste. Konverteringskostnaden ligger på rundt ,- for innetank, og ca ,- for utetank. 32

33 Fyringsolje Fyringsolje fremstilles ved raffinering av råolje og er ikke en fornybar energikilde. Norsk Petroleumsinstitutt mener likevel at fyringsoljer har et ufortjent dårlig miljørykte. I forhold til importert kullkraft er CO 2 -utslippene vesentlig lavere. Svovelinnholdet i lett fyringsolje er så godt som fjernet. CO 2 -avgiften på lett fyringsolje er 177 kroner per tonn CO 2. Fyringsolje benyttes til oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg og varmtvannsberedning. Oljekjelsystemet består av en sentralvarmekjel med oljebrenner, oljetank samt nødvendig automatikk og instrumenter. Bruk av oljekjel krever, i motsetning til bruk av for eksempel elkjel, tilgang til pipe. Oljekjeler blir oftest valgt i tillegg til elkjel, for å øke fleksibiliteten. Oljekjel blir også bruk som reserve og spisslast i fyrrom med biokjele og varmepumpe. Tekniske forhold: 1 liter olje tilsvarer ca 10 kwh i teoretisk brennverdi. Gamle oljekjeler har % virkningsgrad Nye kjeler har en virkningsgrad opp mot 90 % Oljekjelens oppbygning Økonomi Kostnaden for varme fra olje bestemmes av investeringskostnadene, oljeprisen, kjelens virkningsgrad og vedlikeholdskostnadene. Kostnadseksempel: For boligoppvarming kreves at bygget har et vannbårent oppvarmingssystem Investering: Boliginstallasjon med oljetank, oljekjelkjel til vannbåren varme og forbruksvann: ca ,- Oljepris: Oljeprisen er avhengig av logistikk og avstand til oljeselskapets tankanlegg. Prisen er knyttet opp mot en internasjonal prisnotering kalt Platts. Høsten 2013 ligger prisen på ca 67 øre/kwh levert til bedriftskunder (inkluderer 22 % rabatt, eks mva og transporttillegg). 33

34 Solenergi Det er store mengder solenergi som treffer jorden. I løpet av ett år utgjør dette omlag ganger hele verdens årlige energiforbruk. Den årlige solinnstrålingen i deler av Buskerud er i området 1100 kwh/m² pr. år, og på en god skyfri junidag omlag 8,5 kwh/m² pr. dag, mens det en overskyet vinterdag kan være helt nede i 0,02 kwh/m² per dag. Intensiteten i solvarmen varierer fra om lag 1000 W/m² til nær null. Man kan utnytte solenergien passivt eller aktiv. Passiv utnyttelse skjer f.eks. ved innstråling gjennom vinduer. Aktiv utnyttelse skjer være ved bruk av solceller eller solfangere. På oppdrag fra Enova utarbeidet SINTEF og KanEnergi en mulighetsstudie solenergi i februar Solcellepaneler Solceller omdanner solenergien til elektrisitet, og har en virkningsgrad på 12-15%. Ytelsen ligger på maksimalt W/m 2 og 8-900kWh/år. I forhold til investeringene er det i dag ikke lønnsomt å utnytte solceller i områder der et elektrisitetsnett er tilgjengelig. I Norge benyttes derfor solceller mest på hytter. Solfangere omdanner solenergien til varme, via vann eller evt. luft. Disse har en virkningsgrad på %. Ytelsen er maksi-malt ca W/m 2 og 3-700kWh/år. Vann, evt. luft, sirkuleres i solfangeren og avgir varme til varmeanlegg, varmtvannsberedere og lignende. Solfangere er en relativt rimelig investering og kan være et konkurransedyktig alternativ til elektrisitet og annen energi. Enovas tilskuddsordning til husholdninger omfatter i dag solfangere til boliger (20 % støtte, maks kr). Enova har også støtte til eksisterende større bygg, i 2010 var investeringsstøtten 61 øre/kwh. Solfangere kan brukes til oppvarming av vann sentralvarmeanlegg og varmtvannsberedning. Solenergien kan dekke 30-40% av varmebehovet over året, resten må dekkes av en annen varmekilde. Lønnsomheten blir best i bygg som har stort varmtvannsforbruk hele året eller om sommeren, som sykehjem, hotell, badeanlegg, campingplasser og lignende, men det finnes eksempler på privatpersoner som har installert solfangere på huset sitt og har gode erfaringer med dette. Klosterenga Borettslag, Oslo Økonomi Solenergien er helt gratis, så kostnaden for varme fra solfangere bestemmes i det vesentlige av tilleggsinvesteringene til det ordinære varmeanlegget. Mulighetsstudien viser at for eneboliger blir energiprisen øre/kwh høyere med solenergi, men at man for flermannsboliger, hoteller og varmekrevende formål kommer bedre ut. 34

35 Naturgass Når naturgass hentes opp fra Nordsjøen kalles den gjerne rikgass, og er en blanding av tørrgass og våtgass. Gassen foredles og selges som naturgass. Myndighetene satser nå på mer bruk av gass i Norge, til flere formål: gasskraftverk, transport og stasjonære formål. Naturgass er tilgjengelig ved ilandføringsstedene for gass i Norge: Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden. Det er etablert distribusjonsnett i Grenland- og Tønsberg -området basert på naturgass transportert fra Vestlandet. Prismessig er naturgass gunstig, men store investeringer i forbindelse med etablering av gassterminal for et område og rørledninger fram til forbruksstedene samt transportkostnader for gassen, krever kunder med stort forbruk. (Industri, svært store bygg og virksomheter.) Naturgass har svært ren forbrenning og høy virkningsgrad sammenlignet med bioenergi og olje. Naturgass gir 25 % reduksjon i utslipp av CO 2 i forhold til olje. Tekniske forhold: LNG: Liquified Natural Gas er betegnelsen for flytende, nedkjølt Naturgass egnet for transport pr. skip eller bil. I gassterminaler gjøres gassen om fra flytende form til gassform, slik at den blir egnet for distribusjon i rør og bruk i prosesser / forbrenning (lavtrykksgass). Det stilles spesielle sikkerhetskrav til fyrhus og installasjoner forøvrig. Ikke giftig, brennbar konsentrasjon 5-13,8 vol % 1 kg (væskefase) tilsvarer ca 12,9 kwh. Lettere enn luft, gunstig i fht. fortynning og eksplosjonsfare. Økonomi Gasselskapet har ansvar for og tar kostnaden med rørføring frem til bedriften / bygget. Gassprisen til kunde kan variere på grunnlag av mengde og kundens alternative energipris. Naturgass koster ca. 20 øre/kwh høsten Dette er mindre enn halve kostnaden til propangass, men naturgass ha større investeringskostnader. 35

36 Propangass Propan er utvunnet fra olje og kan benyttes til en rekke formål: industriprosesser, oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvannsberedning, gasskomfyr, peis, grill og strålevarme inne og ute med mer. I tillegg kan propan benyttes som drivstoff. Propan har renere forbrenning sammenlignet med ved, pellets og olje, men gir CO 2 -utslipp. Propangass og naturgass har mange fellestrekk hva gjelder bruksområder og forbrenning. Propangass har blitt benyttet av industrien i en årrekke, men har i de senere år blitt tilgjengelig for flere formål og forbrukssteder. Gasskjeler kan installeres i eneboliger på samme måte som oljekjeler, og er etter hvert blitt mer brukt i boligblokker. Gass blir også ofte distribuert i gassnett i boligfelt fra et felles, større tankanlegg. Tekniske forhold: LPG - Liquified Petroleum Gas. Våtgass, flytende gass ved moderat trykk og temperatur. Egnet for transport og lagring Tyngre enn luft, spesielle sikkerhetskrav til fyrhus, gasstank og installasjoner forøvrig. Ikke giftig, brennbar konsentrasjon 2 10 vol% 1 kg (væskefase) tilsvarer ca 12,8 kwh. Kondenserende kjeler med avansert forbrenningsteknologi utnytter mer av varmen i gassen (opp mot 110% av gassens nedre brennverdi) Tradisjonell pipe er ikke påkrevd i boliger, røykgassen kan gå ut gjennom yttervegg Økonomi Kostnaden for varme fra propan bestemmes av investeringskostnadene, propanprisen og vedlikeholdskostnadene. Det kreves at bygget har et vannbårent oppvarmingssystem. For eneboligformål tilbyr gasselskapet leasing av tanken og tar ansvar for kontroll og vedlikehold av alt utendørs utstyr. Kostnadseksempel: Boliggassinstallasjon med gasstank, gasskjel til vannbåren varme og forbruksvann, inkludert montasje og uttak til gasskomfyr og utegrill: ,- Boliggass på tank koster normalt øre pr kwh 8 inkl. mva. Gassprisen justeres månedlig etter internasjonale noteringer på propan. Den avhenger også av hvor langt fra nærmeste tankanlegg du bor Tall fra boligvarme og desember 2013.

37 Elektrisitet Elektrisitet benyttes til de fleste energikrevende formål, som belysning, drift av motorer, oppvarming og kjøling. Elektrisitet er vanskelig å lagre og må derfor produseres når den skal benyttes. For å produsere elektrisitet kan alle energiressurser benyttes, men det er stor forskjell på hvor mye av energien vi klarer å omforme til elektrisitet. Det er avhengig av energiressurs og teknologi. Utnyttelsesgraden kan variere fra nærmere 100 % for vannfall til 30 % for kull. All storskala elektrisitetsproduksjon blir laget ved hjelp av en turbin som snurrer rundt. Turbinen drives rundt ved hjelp av f.eks. vanntrykk, damptrykk eller vind. Den er koblet til en generator som produserer elektrisitet. Siden mesteparten av produsert elektrisitet i verden er fra ikke-fornybare energiressurser, gir elektrisitetsproduksjon meget store utslipp av CO 2 og andre forurensende utslipp, samtidig som de ikke-fornybare energiressursene blir brukt opp. Derfor bør elektrisitet ideelt sett benyttes til oppgaver der elektrisitet er nødvendig som til motordrift og belysning. Norge utveksler kraft med utlandet. Import/eksport varierer fra år til år, men i et år med normal nedbør må vi importere strøm for å dekke vårt behov. De siste årene har vi imidlertid hatt overskudd av strøm til eksport. Jo mer vi kan produsere av vannkraft jo mer kan vi eksportere av vår miljøvennlige kraft. Smøla vindmøllepark Regulert vassdrag I Norge, i motsetning til de fleste andre land, blir elektrisitet også i stor grad benyttet til oppvarming av bygninger, enten direkte ved hjelp av panelovner, eller i elkjeler tilkoblet vannbårne oppvarmingssystemer. Vi bruker elektrisitet fra varmekraftverk når vi importerer elektrisitet. Det er derfor en nasjonal målsetting å redusere vår avhengighet av elektrisitet til oppvarming. Økonomi Kostnaden for varme fra elektrisitet bestemmes av investeringskostnader, elektrisitetspris og vedlikeholdskostnader. Kostnadseksempel: Boligoppvarming med vannbårent oppvarmingssystem Investering: Elkjel eller dobbeltmantlet bereder: ,- Elektrisitetspris: Elektrisitetsprisen bestemmes av kraftpris og nettleie (inkl avgifter). Våren 2011 lå elektrisitetsprisen til forbruker rundt øre/kwh. 37

38 Utnyttelse av mindre vannfall Økende forbruk, prisutjevning mellom nordiske land og begrenset politisk vilje til utbygging av nye kraftverk har frem til i dag gitt økende kraftpriser. Dette gjør det interessant å vurdere utnyttelse av mindre vannfall. Potensialet for utbygging av mindre vannfall i Norge hevdes av NVE å ligger et sted mellom 4-8 TWh. Små vannkraftverk deles inn i fire typer: Gårds- og grendeverk (forbruket overstiger ikke 200 A) Mikrokraftverk kw effekt Minikraftverk 100 til 1000 kw effekt Små kraftverk 1-10 MW effekt Med gårds- og grendeverk menes kraftverk som forsyner et begrenset antall sluttbrukere eller gårdsenheter innenfor et lokalt lavspent nett. Før nettanlegg bygges, må utbygger undersøke om det stilles krav til konsesjon. Generator, Sagfossen, Siljan Minikraftverk, Sagfossen, Siljan Behandlingsrutiner offentlige myndigheter NVE har forvaltningsansvaret for alle typer kraftverk. Utbygginger er en omstendelig prosess og kommer inn under flere lover, bl.a. Vannressursloven, Plan- og bygningsloven, Energiloven og Laks- og innlandsfiskloven. Mikro-/minikraftverk er normalt så små at de ikke er konsesjonspliktige etter vassdragsreguleringsloven, men det enkelte prosjekt må vurderes individuelt ut fra skadevirkningene. NVE og Fylkesmannen ønsker også gjerne befaring i området sammen med en kommunal representant før saken behandles. NVE innhenter miljøvurderinger av Fylkesmannen i utbyggingsområdet. Det er mange ulike eierog brukergrupper (for eksempel landbruk og friluftsliv) som har interesser knyttet til vassdragene. Kommunal representant må vurdere behov for kulturminneregistrering, og om det er behov for utarbeidelse av en reguleringsplan i henhold til Plan- og Bygningsloven. Verna vassdrag er spesielt godt beskyttet mot utbygginger. Økonomi Inntektene bestemmes av levert mengde elektrisitet og verdien av denne. Levert mengde elektrisitet bestemmes av fallhøyde, tap/virkningsgrad og midlere vannmengde gjennom året. Verdien av levert elektrisitet (øre/kwh) varierer med markedets tilbud og etterspørsel. (Nordpool kraftbørs). Kostnadene bestemmes av utbyggingskostnadene, de årlige drifts- og vedlikeholdskostnadene, samt skatter og avgifter. Foruten investeringer i dam/vanninntak, rørgate, bygning, turbin, generator, trafo og annen teknisk utrustning, kommer investering i overføringslinje til nærmeste innmatningspunkt på distribusjonsnettet og planleggingskostnader. Ved en netto kraftpris på øre/kwh vil en investering på opp mot 2 kr pr. kwh kunne gi lønnsomhet. Våren 2011 ligger netto kraftpris på ca øre/kwh. Fra 1. jan kan man forvente om lag 25øre/kWh i tillegg med Grønne Sertifikater. ( se egen info om dette i kap ) 38

39 Varmepumpe En varmepumpe henter varme fra omgivelsene og hever temperaturen slik at vi kan nyttiggjøre oss denne varmen. Det unike med varmepumper er at de normalt avgir 2-4 ganger mer energi i form av varme enn det den tilføres av drivenergi. Varmepumpene benevnes etter hvor de henter varme fra og leverer til. Det er tre hovedtyper: luft/luft luft/vann vann/vann varmepumpe. Bergvarme Luft/vann og vann/vann varmepumper krever et sentralvarmeanlegg for å avgi varmen igjen, noe som gir svært god komfort og energioppdekning. Luftbaserte varmepumper blåser varmen ut på et sted i bygget gjennom en vifte og er derfor også egnet for montering i eksisterende boliger med elektrisk oppvarming. Vann/vann varmepumpa kan hente lagret varme fra avhengig av lokale forhold. Se f eks. for mer informasjon om lønnsomhet, fordeler og ulemper med de ulike typene og kjøpsveiledning. Varmepumper kan brukes til å dekke både oppvarmings- og kjølebehov på en energieffektiv måte for en rekke formål, eksempelvis: Oppvarming og kjøling av boliger og bygninger Fjernvarme og fjernkjøling i byer og tettsteder Oppvarming til prosesser, veksthus og liknende Avfukting i svømmehall, varmegjenvinning av luft osv. Kunstisbane kombinert med oppvarming av skole. For å oppnå god økonomi er det viktig at man har riktig varmekilde, riktig dimensjonert varmesystem i bygget og riktig varmepumpe. Varmepumper vil være et enda gunstigere alternativ hvis det både er et oppvarmingsog kjølebehov i bygningen. Økonomi: Kostnadene bestemmes av investeringer og driftskostnader (vedlikehold og drivenergi, dvs elektrisitet). Besparelsen bestemmes av spart energi til oppvarming og kjøling. Pga. varmepumpens investeringskostnader er lønnsomheten svært avhengig av oppnådd effektfaktor, dvs hvor mye energi varmepumpen leverer pr tilført kwh i drivenergi. Prisene på varmepumper kan variere mye i fht. leverandør, system, type, osv. Nedenfor følger 3 eksempler: Varmepumpe Investering Energileveranse Gratis energi Luft-luft kr kwh/år ca kwh Vann-vann 4 kw kr kwh/år ca kwh Vann-vann 350 kw kr kwh/år ca kwh 39

40 Fjernvarme / nærvarme Fjernvarme og nærvarme omfatter distribusjonssystemer for varmt vann. Varme produseres i en varmesentral hvor det kan være ulike energikilder. Varmt vann sendes til kundene i rør nedgravet i bakken. Hos hver kunde er det som regel et eget rom der utstyret for fjernvarmetilkoblingen står. I denne kundesentralen er det en varmeveksler der kundens vann varmes opp av fjernvarmevannet, og fordeles til kundens oppvarmingssystem og varmtvannsberedere. Kundesentralen erstatter egen kjelutrustning og gir derfor betydelig lavere investering. Kilde: Norsk Fjernvarme Fjernvarme gir lokale og globale miljøgevinster, ved at el- og oljefyring kan erstattes av mer miljøvennlig energi. Det er enklere å utnytte disse kildene i et stort anlegg som kan drives med god oppfølging enn lokalt for de enkelte bygg. De lokale miljøgevinstene er redusert utslipp av nitrogenoksider (NOx), svoveloksider (SOx) og støv/sot. De globale gevinstene er primært knyttet til redusert utslipp av klimagassen CO 2 ved at fjernvarme stort sett er basert på bruk av fornybare energiressurser. Lønnsomheten for et fjernvarmenett bestemmes i hovedsak av kundetettheten. Man ønsker å kunne levere mest mulig varme med kortest mulig rørnett. Andre faktorer som påvirker lønnsomheten er kostnaden for produksjon av varmen og prisen på det brensel man skal konkurrere mot (olje og el). For større fjernvarmeområder gis det konsesjon til fjernvarmeselskapet. Grensen er 10 MW. Alle som etablerer seg innen for konsesjonsområdet kan få tilknytningsplikt dersom kommunen krever det i henhold til PBL 66a. Økonomi Varmeprisen i et fjernvarmenett skal etter energiloven være konkurransedyktig i forhold til kundens alternative energikostnader, som oftest olje- og elprisene. Varmeprisen blir ofte beregnet som et gjennomsnitt av olje- og elprisen i perioden. Ved tilknytning til fjernvarmenettet vil kunden bli spart for kostnaden med eget fyrhus. 40

41 Spillvarme Bedrifter som har energikrevende prosesser har ofte overskudd av varme (spillvarme). Det samme gjelder f. eks kunstisbaner, som må bli kvitt mye varme. Denne varmen kan benyttes lokalt eller i et fjernvarmenett. Temperaturnivået på spillvarmen varierer mye, avhengig av type prosess. Den kan ligge mellom 20 og 120 grader. Dersom temperaturnivået ikke er tilstrekkelig til å benyttes direkte, kan man benytte en varmepumpe for å heve varmen til ønsket nivå. Spillvarme kan være enten luftbåren eller vannbåren. For å distribuere varmen til ønsket forbrukssted må den samles i bedriften og som oftest overføres til vann i varmevekslere for distribusjon i fjernvarmenett. Utnyttelse av spillvarme er miljøvennlig. Varmen er jo allerede produsert og kan erstatte annen energiproduksjon fra f.eks. olje eller el. Det er imidlertid en usikker energikilde. Dersom man bygger et fjernvarmenett basert på spillvarme, må man være forberedt på at produksjonen av spillvarme kan endre seg på sikt. Dersom produksjonen faller helt bort, må man investere i en ny varmesentral for fjernvarmenettet. Spillvarmen i seg selv er allerede produsert og i prinsippet gratis. Det vil imidlertid være nødvendig å gjøre investeringer internt i bedriften, samt å investere i et distribusjonssystem, ut til kundene, som oftest et fjernvarmenett. Herøya Industripark har mye spillvarme Esso Slagentangen har mye spillvarme Økonomi Varmeprisen fra spillvarme skal konkurrere med kundens alternative energikostnader, som oftest olje- og elprisene. Varmeprisen blir ofte beregnet som et gjennomsnitt av olje- og elprisen i perioden. Ved tilknytning til fjernvarmenettet vil kunden bli spart for kostnaden med eget fyrhus 41

42 POSTADRESSE Skagerak Nett AS Postboks Porsgrunn Floodeløkka PORSGRUNN Sentralbord: Telefaks: Org. nr.: MVA 42

Lokal energiutredning 2013 Andebu kommune

Lokal energiutredning 2013 Andebu kommune Lokal energiutredning 2013 Andebu kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Siljan kommune

Lokal energiutredning 2013 Siljan kommune Lokal energiutredning 2013 Siljan kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Stokke kommune

Lokal energiutredning 2013 Stokke kommune Lokal energiutredning 2013 Stokke kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Tjøme kommune

Lokal energiutredning 2013 Tjøme kommune Lokal energiutredning 2013 Tjøme kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Svelvik kommune

Lokal energiutredning 2013 Svelvik kommune Lokal energiutredning 2013 Svelvik kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Sande kommune

Lokal energiutredning 2013 Sande kommune Lokal energiutredning 2013 Sande kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Lardal kommune

Lokal energiutredning 2013 Lardal kommune Lokal energiutredning 2013 Lardal kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Porsgrunn kommune

Lokal energiutredning 2013 Porsgrunn kommune Lokal energiutredning 2013 Porsgrunn kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Hof kommune

Lokal energiutredning 2013 Hof kommune Lokal energiutredning 2013 Hof kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Holmestrand kommune

Lokal energiutredning 2013 Holmestrand kommune Lokal energiutredning 2013 Holmestrand kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Sandefjord kommune

Lokal energiutredning 2013 Sandefjord kommune Lokal energiutredning 2013 Sandefjord kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Re kommune

Lokal energiutredning 2013 Re kommune Lokal energiutredning 2013 Re kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM KOMMUNEN...

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Larvik kommune

Lokal energiutredning 2013 Larvik kommune Lokal energiutredning 2013 Larvik kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Bamble kommune

Lokal energiutredning 2013 Bamble kommune Lokal energiutredning 2013 Bamble kommune Februar 2014 Innhold INNHOLD... 2 BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER...

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Tønsberg kommune

Lokal energiutredning 2013 Tønsberg kommune Lokal energiutredning 2013 Tønsberg kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Skien kommune

Lokal energiutredning 2013 Skien kommune Lokal energiutredning 2013 Skien kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Nøtterøy kommune

Lokal energiutredning 2011 Nøtterøy kommune Lokal energiutredning 2011 Nøtterøy kommune August 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen

Detaljer

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger 20.11 2008 Kirsti Hind Fagerlund Seksjon for energibruk, Energi- og markedsavdelingen Historikk og

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Tjøme kommune

Lokal energiutredning 2011 Tjøme kommune Lokal energiutredning 2011 Tjøme kommune August 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Horten kommune

Lokal energiutredning 2013 Horten kommune Lokal energiutredning 2013 Horten kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Siljan kommune

Lokal energiutredning 2011 Siljan kommune Lokal energiutredning 2011 Siljan kommune September 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Lardal kommune

Lokal energiutredning 2011 Lardal kommune Lokal energiutredning 2011 Lardal kommune August 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Hof kommune

Lokal energiutredning 2011 Hof kommune Lokal energiutredning 2011 Hof kommune Oktober 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Svelvik kommune

Lokal energiutredning 2011 Svelvik kommune Lokal energiutredning 2011 Svelvik kommune Juni 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Holmestrand kommune

Lokal energiutredning 2011 Holmestrand kommune Lokal energiutredning 2011 Holmestrand kommune Oktober 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Stokke kommune

Lokal energiutredning 2011 Stokke kommune Lokal energiutredning 2011 Stokke kommune Oktober 2011 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen

Detaljer

Energi- og klimaplanlegging

Energi- og klimaplanlegging Energi- og klimaplanlegging i praksis OSLO BUSKERUD Drammen AKERSHUS Kongsberg Notodden TELEMARK Skien Porsgrunn Holmestrand RE KOMMUNE VESTFOLD Sandefjord Larvik Horten Tønsberg Moss ØSTFOLD Sarpsborg

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Porsgrunn kommune

Lokal energiutredning 2011 Porsgrunn kommune Lokal energiutredning 2011 Porsgrunn kommune Oktober 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Klima og energiplaner og planlovverket

Klima og energiplaner og planlovverket Klima og energiplaner og planlovverket av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Klima- og energiplaner i kommunene Mange kommuner har vedtatt en klimaog energiplan De fleste

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Sandefjord kommune

Lokal energiutredning 2011 Sandefjord kommune Lokal energiutredning 2011 Sandefjord kommune Oktober 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Horten kommune

Lokal energiutredning 2011 Horten kommune Lokal energiutredning 2011 Horten kommune Oktober 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen

Detaljer

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014 Enovas virkemidler Fremtidens energisystem i Oslo Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller 13. februar 2014 Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Drangedal kommune

Lokal energiutredning 2011 Drangedal kommune Lokal energiutredning 2011 Drangedal kommune Drangedal everk Gudbrandsveien 28 3750 Drangedal INNHOLD Energiutredning Drangedal 2011 1 Bakgrunn og formål... 3 2 Innledning... 4 3 Om kommunen... 5 3.1 GENERELT...

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Vennlig hilsen. Tyra Risnes Kst. Seksjonssjef, Klima, vann og landbruk Østfold Fylkeskommune.

Vennlig hilsen. Tyra Risnes Kst. Seksjonssjef, Klima, vann og landbruk Østfold Fylkeskommune. Fra: Tyra Marie Risnes Sendt: 20. mai 2015 09:27 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Vedlegg: Høring Nye energikrav i bygg.docx Vedlagt følger administrativ

Detaljer

Energiledelse i byggsektoren gir resultater

Energiledelse i byggsektoren gir resultater Energiledelse i byggsektoren gir resultater Fakta om Enova SF Stiftet i 2001 Drift fra 1. jan 2002 Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad 53 ansatte Trondheim Oppgaver: forvalte Energifondet, rådgiver

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang. Enovas hovedmål I avtalen mellom OED og Enova for perioden 2012 2015 er Enovas mandat og ansvar innen energi- og klimateknologi styrket sammenlignet med foregående avtaleperioder. Enova skal drive fram

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Larvik kommune

Lokal energiutredning 2011 Larvik kommune Lokal energiutredning 2011 Larvik kommune Oktober 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Skien kommune

Lokal energiutredning 2011 Skien kommune Lokal energiutredning 2011 Skien kommune Oktober 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Bamble kommune

Lokal energiutredning 2011 Bamble kommune Lokal energiutredning 2011 Bamble kommune September 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen

Detaljer

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad Norges energidager 16-17. oktober 2008 Holmenkollen Park Hotel Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier v/ordfører Thorvald Hillestad 1 Klima og energisatsing O SLO BU SKERUD

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Gruppe 4 Bygg og anlegg

Gruppe 4 Bygg og anlegg Gruppe 4 Bygg og anlegg Delmål Energiforbruk: Energiforbruket i eksisterende bygg og anlegg skal reduseres med 20 prosent fra 2005 til 2020, korrigert for befolkningsøkning Resultatmål Strategi Tiltak

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 13 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 13 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunens egen virksomhet Stasjonær energibruk kommunens egne bygg Sammenfatning av vedtatte klima- og energiplaner Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Gruppering

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Energiutredning for Andebu 2011

Energiutredning for Andebu 2011 Energiutredning for Andebu 2011 Lokal energiutredning: En utredning nettselskapet er pålagt å utarbeide. -Stasjonært energiforbruk (GWh) -Nett-situasjonen, kapasiteter -Lokale energiressurser -Alternative

Detaljer

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5 Oppdragsgiver: Bragerhagen AS Oppdrag: 533715 Engene. Reguleringsplan. Temautredninger Del: Dato: 2014-05-22 Skrevet av: Lars Bugge Kvalitetskontroll: Espen Løken ENERGILØSNINGER ENGENE 100 INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Slik får vi mer energieffektive bygg for framtida. Enova SF - i samarbeid med KS

Slik får vi mer energieffektive bygg for framtida. Enova SF - i samarbeid med KS Slik får vi mer energieffektive bygg for framtida Enova SF - i samarbeid med KS Enova SF Et statlig foretak eid av OED. Enova forvalter Energi- og klimafondet Påslag på nettariffen - 775 mill. Finansierer

Detaljer

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Hvorfor har Jadarhus/Teambygg valgt varmeleveranse basert på biobrensel på Hove Gård? 28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning

Detaljer

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10 KNUT HELGE SANDLI 09.11.2016 Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Færre og enklere krav Gamle energikrav 14-1 Generelle krav om energi 14-2 Energieffektivitet

Detaljer

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain Støtteordninger for introduksjon av bioenergi Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen 05.11.2013 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer