Lokal energiutredning 2011 Horten kommune

Transkript

1 Lokal energiutredning 2011 Horten kommune Oktober 2011

2 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Utredningen skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Forsyningen av elektrisk energi til Horten er sikret ved forbindelser til et 66 kv og 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Horten forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene I 2009 brukte husholdningene 194 GWh, industri 55 GWh, tjenesteyting 102 GWh. Av de øvrige energibærerne dominerer biobrensel og fyringsolje. Det totale energiforbruket i 2009 var 389 GWh. Av dette utgjorde fyringsolje 20,5 GWh og biobrensel 35 GWh. Skagerak Varme AS er i gang med fjernvarmeutbyggingen i Horten. I hovedsak dreier dette seg området sentrum og sydover til Strandparken / Horten Bryggeri Anlegget forventes å levere varme fra fyringssesongen Det er utover dette noen følgende nærvarmeanlegg i kommunen : Strandparken ( varmepumpe, gass, el) Kirkebakken Nærvarme ( pellets, olje) Nykirke Biovarme ( flis, el) Horten Industripark HIP ( olje og el) Bakkenteigen (varmepumpe, gass,el) Horten kommune arbeider målrettet for at nye utbygginger skal ha gode energiløsninger. Dette skjer ved krav som stilles til nye utbygginger, hjemlet i Kommuneplanen og Klima- og energiplanen. Klima- og energiplanen av 2002 er i 2011 under oppdatering og forventes vedtatt innen året. Horten kommunes eiendomsavdeling har siste året gjort en betydelig innsats for å redusere energiforbruket i bygningene. Av Enova SF fikk man hele 20 MNOK til enøktiltak. Disse gikk til oppgradering av tekniske anlegg, innreguleringer av varmeanlegg, installasjon av sentral driftskontroll ( SD-anlegg) i flere bygg, energioppfølging m.v. Eiendomsavdelingen regner med å spare om lag 2,7-3 GWh, dvs. ca 30 % energireduksjon på de aktuelle byggene. I følge eiendomsavdelingen er det fremdeles et stort potensiale for ytterligere energireduksjoner. 2

3 Innhold 1 Sammendrag Skagerak Energi Skagerak Nett AS: Forsyningsområdet Bakgrunn og formål Om kommunen Folketall og befolkningsutvikling Energiplanlegging i kommunen Lokalt energisystem Elforsyning Energibruk Bortfall av utkoblbar tariff Utnyttelse av ny fornybar energi Vannkraftverk Varmepumper i kommunen Solenergi Fjernvarme/nærvarme Indikator for energibruk Graddagstall Graddagskorrigert forbruk Forventet utvikling Utbyggingsområder. Vurdering av alternative varmeløsninger Generelt Horten sentrum / kystlinja Karljohansvern (KJV) Høgskolen i Vestfold, Bakkenteigen Andre utbyggingsområder...20 Referanseliste og linker Vedlegg 1: Avbruddstatistikk 2010, kommunevis Vedlegg 2: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger Vedlegg 3: Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere

4 2 Skagerak Energi Selskapets virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette. Konsernet og datterselskaper: Statkraft Holding har den største eierandelen i Skagerak Energi konsernet med 66,62 %, Skien kommune med 15,2 %, Porsgrunn kommune med 14,8 % og Bamble kommune med 3,38 %. Skagerak Netts virksomhet omfatter overføring av energi på regionalnettsnivå (66/132 kv) og distribusjonsnettsnivå (0,23/22 kv) i Grenland i Telemark og i Vestfold fylke. I tillegg omfattes regionalnettet i Sauherad, Bø, Nome, Drangedal og Notodden kommuner. Regionalnettets utstrekning er 1278 km og med 66 transformatorstasjoner. Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjon i 18 kommuner, 4 i Grenland og 14 i Vestfold. Distribusjonsnettet består av km kraftledninger/kabler, og regionalnettet er på til sammen km. Forsyningsområdet er på km 2, det er nettstasjoner og det er tilknyttet ca nettkunder. I Skagerak Nett er det seksjon Netteier som er tillagt ansvaret for å gjennomføre en lokal energiutredning for hver enkelt kommune. 4

5 3 Skagerak Nett AS: Forsyningsområdet Figur 3-1: Grenland i Telemark og Vestfold, regionalnettslinjer. Kilde: Skagerak Nett 5

6 4 Bakgrunn og formål I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for elnettet pålagt å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet hvert annet år. Begrepet "energiplanlegging" er benyttet i energilov og energilovforskrift. I forskrift for energiutredninger er "planlegging" erstattet med "utredninger" for å tydeliggjøre hva som ønskes gjennomført. Planlegging brukes gjerne om systematisk innsamling og bearbeiding av kunnskaper for å forberede en beslutning. Plan benyttes om resultatet av prosessen og forutsettes normalt gjennomført i praksis. For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatet av denne, opereres det i forskriften med begrepet lokal energiutredning. Med dette vil en for det første formidle at resultatet skal være en støtte for beslutninger og ikke nødvendigvis beskrive konkrete tiltak som skal gjennomføres. For det andre tas det hensyn til at konsesjonærene ikke er de eneste aktørene som skal ha innflytelse på de løsninger som faktisk realiseres, eller som kan gjennomføre dem. Lokale energiutredninger skal bidra til en felles vurdering av framtidige energiløsninger. I det totale bildet vil kommuner og andre aktører her spille en viktig rolle, både gjennom sine kunnskaper og i gjennomføring av egne tiltak. Energiutredningen er områdekonsesjonærens bidrag til prosessen. Formell forankring av senere beslutninger kan skje på ulike måter, herunder i kommunale planer og vedtak. Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser på tiltak som skal føre til energiproduksjon fra alternative kilder. Enova har et overordnet resultatmål på 18 TWh fornybar energi og energieffektivisering i perioden 2001 til 2011, og 40 TWh innen

7 5 Om kommunen Horten kommune ligger på Vestfoldkysten og grenser til Holmestrand, Re, og Tønsberg kommuner. Kommunen har et areal på 69 km². Innen kommunen finner vi byene Horten og Åsgårdstrand, samt tettstedene Borre, Skoppum og Nykirke. 5.1 Folketall og befolkningsutvikling Det bor personer i Horten kommune , og det er ventet en jevn vekst i befolkningstallet fram mot Figur 5-1: Folkemengde og framskrevet Kilde: SSB Under følger en oversikt over byer og tettsteder i Horten kommune (2005): Tabell 5-1 Tettsteder og innbyggere i Horten. Kilde: SSB. Område Antall innbyggere (ca) Horten by Skoppum Borre 850 Åsgårdstrand Nykirke Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) 7

8 5.2 Energiplanlegging i kommunen Kommuneplanen Ny Kommuneplanen er utarbeidet og er i høringsprosessen sommer/høst 2011, ventes vedtatt høst Kommuneplanens arealdel angir hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk Kommuneplanen har også et kap. om energi og klima : Energi og klima Bestemmelsen om tilknytning til fjernvarmeanlegg forutsetter at fjernvarmekonsesjonær på kommunens forespørsel bekrefter at fjernvarme kan leveres for det konkrete byggetiltaket, eventuelt at midlertidig varmeforsyning kan sikres inntil fjernvarme leveres Klima- og energiplan Horten kommune var tidlig ute med sin Klima- og energiplan for Horten kommune Denne er i 2011 under revidering og forventes vedtatt i løpet av året. Stasjonært energibruk er en viktig del av planen. Målsettingene fra 2002 vil antagelig bli videreført, men nye tiltak vil bli foreslått. Det henvises til ferdig vedtatt Klimaplan når denne foreligger på Energiforbruk Horten kommunes bygninger Horten kommune har en betydelig bygningsmasse på ca m2 som forvaltes og driftes av eiendomsavdelingen. Eiendomsavdelingen har gjennom flere år arbeidet med energieffektivisering i bygningsmassen. Det ble utført et arbeid i 1998 med å registrere energiforbruket og tilhørende oppvarmede arealer i forbindelse med utarbeidelsen av Enøkplan for kommunens bygninger. Dette for å ha statistikk å bygge videre på, slik at man kunne dokumentere eventuelle besparelser. I 2001 ble energiforbruket registrert på nytt, og forbruket pr. m2 var da blitt ca 12% lavere. I perioden har det blitt gjennomført betydelige tiltak for energiøkonomisering og energiomlegging til alternativ energi. I løpet av er det gjennomført et historisk løft i fht energieffektivisering, idet man fikk kr. 20 mill i investeringsstøtte fra Enova til dette formålet. 8 bygg har fått SD-anlegg, det er flere nye varmegjenvinnere, lysstyring mv. Eiendomsavdelingen regner med å spare om lag 2,7-3 GWh, dvs. ca 30 % energireduksjon på de aktuelle byggene. 8

9 I følge eiendomsavdelingen er det hevet over tvil at man fortsatt har store potensialer for energireduksjoner. Større tiltak som er gjort i kommunen: Utbygging av nye sykehjem med energieffektive og miljøvennlige løsninger: Varmepumpe på Braarudåsen og Horten sykehus samt Holtan og Oreønningen ungdomskoler. Borre ungdomskole, idrettshall, sykehjem er koblet til Kirkebakken Nærvarme, som er pelletsfyrt. Nytt vaskeri på Langgrunn er utstyrt med berg-varmepumpe Nye barnehager har miljøvennlig oppvarming. Sentrum skole rehabiliteres, i dette inngår etterisolering, bedre vinduer m.v. Alle nye bygg blir bygget med vannbåren varme. Åsgården skole er høsten 2011 under planlegging. Rådhuset, Sentrum skole med svømmehallen, vil tilknyttes fjernvarmen når den er klar i Flere bygg vil bli tilknyttet etter hvert Energioppfølging av byggene er delvis innført, man har god oppfølging av elektrisitetsforbruket i 36 større bygg, som representerer en vesentlig del av det totale energiforbruket i bygningene, men det er p.t. ikke gjennomført energioppfølging av fjernvarme, gass eller oljeforbruk. Horten kommune benytter et energioppfølgingssystem fra sin strømleverandør for sin bygningsmasse, og har derfor oversikt over strømforbruket. Det har vist seg vanskelig å framskaffe full oversikt over samlet energiforbruk i 2010, siste oversikt er fra 2008 Tabell 5-2: Kilde: Horten kommune Navn Areal (m²) Totalt energiforbruk hittil i 2008 (kwh) Adm. bygg Barnehager Helse og sosial Idrettshaller Skoler Totalt Spesifikt energiforbruk 152kWh/2 9

10 6 Lokalt energisystem 6.1 Elforsyning Forsyningen av elektrisk energi til Horten er sikret ved forbindelser til et 66 kv og 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Horten forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Det er ingen planer for større reinvesteringer eller oppgraderinger av fordelingsnettet i kommunen. 6.2 Energibruk I Horten benyttes elektrisitet, gass, fyringsolje, parafin og biobrensel som energibærere. Det totale energiforbruket i 2009 var 417GWh. For elektrisitet har vi statistikk for mens for de øvrige energibærerne har vi statistikk for årene 2000, Diagrammet nedenfor viser energibruk fordelt på de forskjellige sektorene i kommunen. Det totale energiforbruket i 2009 var om lag det samme som i 2005, selv om 2009 var kaldere. I 2007 ble det brukt 27 GWh mindre, men dette skyldes blant annet en mild vinter. Husholdningene har i de siste årene hatt et energiforbruk på mellom 230 GWh og 240 GWh. Figur 6-1: Totalt energiforbruk i Horten kommune. Kilde: SSB og Skagerak Nett. Av energibærerne i Horten kommune er det elektrisitet som står for den største andelen, ca 86 % av energibruken. Biobrensel og fyringsolje har et forbruk på 8 % og 5 %. Både parafin, gass og fyringsolje har hatt en nedgang i forbruket fra 2005 til

11 Figur 6-2: Alle energibærerne i kommunen. Kilde: Skagerak Nett og SSB Elforbruk Skagerak har utarbeidet statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på sluttbrukerkategorier for årene Tallene viser årsforbruket målt hos sluttbruker uten korrigering for avvik fra middeltemperaturen. Generelt kan en si at elforbruket påvirkes av både temperatur og energipriser i Norge og resten av Europa, og vil variere fra år til år. Grafen nedenfor viser elforbruket for hvert av årene I 2009 brukte husholdningene 57 %, industri og bergverk 14 % og tjenesteyting 29 % av det totale energiforbruket i Horten kommune. Det har vært en nedgang i det totale forbruket på ca 14 GWh fra 2001 til Figur 6-3: Elektrisitetsforbruket i Horten. Kilde: Skagerak Nett Annet energiforbruk Grafen under viser forbruket av fossilt brensel i Horten kommune. Som diagrammet viser har forbruket blitt redusert for alle energislagene. Tjenesteyting har det største forbruket av fyringsolje, dette forbruket har variert. 11

12 Forbruket av fyringsolje i husholdningene har gått jevnt nedover, og det har også parafinforbruket til husholdningene. Primærnæringa har så godt som kuttet ut å bruke fyringsolje. Figur 6-4: Forbruket av parafin i kommunen. Kilde: SSB. Husholdningene er de største forbrukerne av biobrensel. Forbruket varierer noe og var i 2009 på ca 35 GWh. Årsaken til det lavere forbruket i 2007 var antagelig en mild vinter med mindre fyringsbehov og lavere strømpris. På lang sikt har det vært en økning, antagelig pga høye strøm- og parafinpriser, samtidig som at de negative miljøkonsekvensene ved parafin og oljefyring har vært sterkt i fokus de siste årene. En annen faktor er at flere og flere installerer varmepumpe, noe som ofte fører til at behovet for annen oppvarming i tillegg til strøm blir mindre. ( erstatter en del av parafin- og vedfyringen.) Horten er en kommune med mye skog, og endel husholdninger har tilgang til egen ved. Det er derfor sannsynlig at forbruket er noe større enn det som er registrert av SSB. Figur 6-5: Biobrensel forbruket i Horten. Kilde: SSB Oppvarmingssystemer I 2001 var det boliger i Horten (by). Basert på folketellingen samme året foreligger det opplysninger om oppvarmingssystem for boliger. Av disse boligene hadde 61 % to eller flere systemer for oppvarming og i 50 % av boligene fantes det ovn for fast brensel. 12

13 34 % av boligene hadde kun elektrisk oppvarming og 8 % har installert system for vannbåren varme. 6.3 Bortfall av utkoblbar tariff Det er registrert ca 25 anlegg med elektrokjeler, som er tilknyttet med utkoblbar tariff, NULtariffene 2. Det vil si at anleggene har reserve med annen energibærer, som regel oljefyr, og elkjelen kan koples ut på kort varsel fra Skagerak Nett. Disse elkjelene hadde et samlet uttak i 2007: 21,2 GWh, 2008: 18,5 GWh, 2010: 18.9 GWh Skagerak Nett AS vedtok sommeren 2009 å avvikle tariffer for utkoblbar tilknytning. Fra og med endres NUL-tariffene til vanlig effekttariff NK/NKR 3. Hvis kunden velger å ikke gjøre noe, men bare fortsette å bruke anlegget som før så vil avregning etter ny tariff føre til en stor økning i nettleieprisen. Økning vil variere noe i forhold til hvilken utkoblingsklausul den enkelte kunde har valgt i sin kontrakt. Et eksempel: Hvis vi tar utgangspunkt i en kunde som har momentan og varig utkobling, tariff NUL4, høyeste registrerte effekt i kaldeste måneder = 200 kw og avtagende effektbehov vår, sommer og økende på høsten, vil det gi en årlig merkostnad på kr mva =kr Med et energiforbruk på kwh/år, tilsvarer det et pristillegg på 38 øre/kwh. Mer om dette på Skagerak Netts nettsider. 2 Effekttariff for utkoblbar overføring - lavspent (NUL4, NUL5, NUL6) 3 Effekttariff for ordinær overføring - lavspent (NK/NKR) 13

14 7 Utnyttelse av ny fornybar energi Kommunen har et stort potensial av biomasse som ligger ubenyttet etter hugst og annet trevirke som burde vært ryddet. For kulturlandskapet er det dessuten viktig at det blir ryddet langs jordkanter, på åkerholmer o.l. Disse ressursene representerer årlig flere GWh. Når kommunen har valgt satse på bruk av alternativ oppvarming i form av biobrensel, henger dette sammen med at det er et stort potensial for bioenergi i kommunen. 7.1 Vannkraftverk Det er ingen elkraftproduksjon fra, eller registrerte potensialer for små vannkraftverk. Det har tidligere vært i drift en generator ved Falkensten bruk. Anlegget ble tatt ut av drift rundt Varmepumper i kommunen. De største anleggene er : - Kystverket/SFT har sjøvann-varmepumpe som benyttes til oppvarming og varmtvann. - Strandparken boligområde har sjøvann- varmepumpe til nærvarmenettet. - Horten sykehus har berg-varmepumpe som benyttes til oppvarming og varmtvann til helsesenter og sykehjem. - Høgskolesenteret på Bakkenteigen har berg-varmepumpe til oppvarming og kjøling - Kongsberg Maritim har berg-varmepumpe til oppvarming og kjøling. - Ungdomskolene Holtan og Orønningen har berg-varmepumpe til oppvarming. - Sembskogen borettslag har berg-varmepumpe til oppvarming og varmtvann. - Kommunens vaskeri på Langgrunn har berg-varmepumpe til oppvarming og varmtvann. - Fjernvarmeanlegget i Horten baseres på sjøvannsvarmepumpe til oppvarming og kjøling. Utover dette er det en rekke mindre anlegg hos private og bedrifter. 7.3 Solenergi Det er gode muligheter for å utnytte solenergi i Horten, med mange soldager. Det er, så vidt man vet, en bolig med solfangere i Horten. Solfangeren er på 12 m 2 som benyttes til romoppvarming, tappevann og oppvarming av basseng. 7.4 Fjernvarme/nærvarme Fjernvarme Horten sentrum NVE har gitt Skagerak Varme konsesjon for bygging av fjernvarmeanlegg i Horten. Skagerak vil investere 70 millioner kroner i anlegget, og byggingen har startet. Det er planlagt varmeproduksjon basert på sjøvannsvarmepumper. Disse utnytter varmen i sjøvannet og gir 3 kwh varme for hver kwh strøm som brukes. I tillegg vil varmesentralen få fyringskjeler til lettere fyringsolje eller gass for de kaldeste dagene. Skagerak Varme har allerede ca 200 fjernvarmekunder i Strandparken i Horten i dag. Disse kundene vil også bli knyttet til det nye fjernvarmeanlegget. Det er planen at anlegget skal begynne å levere varme i løpet av Til å begynne med skal varmepumpa levere 10 GWh per år, og dette økes gradvis til ca 27 GWh, når alt er ferdig utbygd. Figur 7-1: Konsesjonsområdet til Skagerak Varme i Horten. 14

15 7.4.2 Strandparken fjernvarmeanlegg Strandparken fjernvarmeanlegg. Dette anlegget eies og drives av Skagerak Varme. Det er installert en varmepumpe basert på varme fra sjøvann. Det er videre installert en elkjel og gasskjel som reserve energikilde. Dette anlegget forsyner nå ca 200 boenheter med varmtvann og varme. Linden park er også koblet på. Kapasiteten på anlegget er 1,1 MW og 2,3 GWh Kirkebakken Kirkebakken var det tidligere kommunesenteret for Borre kommune, før sammenslåingen. Området har en del større offentlige og private bygg. Disse har alle vannbåren varme, og dannet grunnlaget for Kirkebakken Nærvarme AS, - et nærvarmeanlegg basert på pelletsfyring. Området er i stadig vekst, med utbygging av boliger og servicebedrifter. Boligområdet Kirkebakken Vest er bygd ut og er tilkoblet nærvarmenettet. I tillegg er det flere utbygginger i gang som vil bli koblet på nærvarmeanlegget, i hovedsak er dette boliger. Opprinnelig kjel på 750 kw er i ferd med å bli for liten. Det er installert oljekjel som backup og spisslast Bakkenteigen Høgskolesenteret er bygget kraftig ut senere år, i regi av Statsbygg. De har i fbm.siste byggetrinn installert en stor berg-varmepumpe til oppvarming og kjøling. I tillegg har man gass som reserve og spisslast. Gasskjeler: ca. 2.4 MW Varmepumpeeffekt: ca. 900 kw Kjøleanlegg: ca. 2,1 MW Brønnpark: 71 brønner på ca. 250 m Nykirke Nykirke Biovarme AS har en flisfyrt varmesentral på 500 kw, i tillegg en elkjel på 150 kw. Brannstasjonen er koblet på anlegget, i tillegg er det planer om å koble til både skole og barnehage. I framtiden er det mulighet til å koble på et boligfelt og et næringsområde som planlegges i området. 15

16 8 Indikator for energibruk Under er vist energiforbruket i husholdninger fordelt på antall innbyggere i kommunen. Dette gir en indikator på hvilke energikilder som blir brukt i kommunen og hvor effektiv folk bor med hensyn på energibruk sammenlignet med de andre kommunene i Skagerak Netts område. Forbruket er i kwh, og dataene er ikke temperaturkorrigert. Tabell 8-1: Energiforbruk per innbygger, ikke temperaturkorrigert. Kilde: SSB og Skagerak Nett Energibruk per innbygger i Horten kommune År Folketall 1. januar Parafin Fyringsolje Gass Biobrensel Elektrisitet SUM kwh Energibruk per innbygger i kommuner i Skagerak Nett År Folketall 1. januar Parafin Fyringsolje Gass Biobrensel Elektrisitet SUM kwh Tabellen over forteller at innbyggerne i Horten bruker mer strøm og fyringsolje, og mindre parafin, gass og bioenergi enn det som er gjennomsnittet i Skagerak Netts område. Totalt ligger det stasjonære energiforbruket per innbygger i Horten litt under gjennomsnittet i Skagerak Netts område. 8.1 Graddagstall Graddagstall, eller energigradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Hvis for eksempel døgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17-10= 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir graddagstall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Graddagstall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene forsvinner, og energibruken kan sammenlignes fra år til år. Som vi ser er graddagstallene for 2005, 2007 og 2009 i Horten vesentlig lavere enn det som regnes som normalen. Det vi si at den gjennomsnittlige temperaturen over året har vært høyere enn normalt. Tabell 8-2: Kilde: Enova Graddagstall Horten Graddagskorrigert forbruk Forbruk av energi til oppvarming varierer med temperatur som vi tidligere har omtalt. Temperaturen for årene ligger litt under det som er normalt (middel målt over 30 års periode, ) En temperaturkorrigering vil gi et lite utslag på energiforbruket i de ovennevnte år. Tabell 8-3: Graddagskorrigert energiforbruk i Horten. Kilde: SSB og Skagerak Nett Temperaturkorrigert forbruk 2009, uten industri 16

17 Andel korrigert 0,5 Graddagstall Normal 3805 Graddagstall Temperaturkorrigert forbruk GWh Forbruk GWh Tabellen over viser at energiforbruket i Horten ligger ca. 14 GWh høyere når man temperaturkorrigerer. Det er tatt utgangspunkt i at halvparten av energiforbruket er temperaturavhengig. Energiforbruket til industrien er ikke medregnet, i og med at man går ut fra at industriens energiforbruk er temperaturuavhengig. 17

18 9 Forventet utvikling Diagrammet nedenfor viser totalt forventet stasjonært energibehov fram til Den forventede økingen i forbruket til husholdninger og tjenesteyting er beregnet ut fra forventet befolkningsøkning i kommunen. Det er i tillegg er det forventet et forbruk av fjernvarme for de samme gruppene. Vi har gått ut fra at 20 % av fjernvarmen skal benyttes i husholdningene, og 80 % av fjernvarmen skal benyttes i tjenesteyting. Fjernvarmen kommer til å erstatte forbruk av olje og elektrisitet. Figur 9-1: Totalt forventet energibehov i Horten. Kilde: SSB, NEE og Skagerak Nett. 18

19 10 Utbyggingsområder. Vurdering av alternative varmeløsninger 10.1 Generelt For alle nye utbyggingsområder bør kommunen vurdere, i samarbeide med utbygger og Skagerak nett, blant annet med basis i plan- og bygningsloven, om det for noen av disse områdene er aktuelt å benytte varmeløsninger der det gjennomføres en forskyvning fra el til annen energibærer, eller kombinasjon av flere energibærere. Vi tenker her på etablering av nær- eller fjernvarmeanlegg med energifleksible løsninger kombinert med moderne energistyringssystemer. Slike vurderinger kan være aktuelt å gjennomføre i områder: Som er regulert for ny bebyggelse eller det er planlagt betydelig bruksendring Med betydelig netto tilflytting Med forventet endring i næringssammensetning Der en nærmer seg kapasitetsbegrensning i distribusjonsnettet for elektrisitet Vurderingen av alternative varmeløsninger må inneholde: Bakgrunn for valg av område Behovskartlegging Beskrivelse av aktuelle løsninger Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av aktuelle alternativer For mer informasjon om den nye tekniske forskriften (Tek 10) se vedlegg Horten sentrum / kystlinja Horten sentrumsområde har hatt en betydelig utbygging de senere år og denne utviklingen vil fortsette. Blant annet følgende utbyggingsplaner: Horten Bryggeri Boligutbygging ( i gangsatt 2011) tilkobles fjernvarmen Vektergårdenkvartalet ( i gangsatt 2011) tilkobles fjernvarmen Havneområdet tilkobles fjernvarmen Videregående skole Skippergata tilkobles fjernvarmen Lystlunden ( kunstgressbane og kunstisbane) tilkobles fjernvarmen Steinsnes Gartneri / utvidelse av Strandparken tilkobles fjernvarmen Indre Havn - Bromsjordet - tilkobles fjernvarmen 10.3 Karljohansvern (KJV) Horten Industripark (HIP), kommunens skolebygg, forsvarets bygninger og Blåkraven borettslag med tilknyttede bygg i området, representerer et betydelig årlig energiforbruk. Det eksisterer flere lokale nærvarmenett, hvorav HIP har det mest omfattende nettet inne på sitt område. Disse nærvarmenettene blir forsynt med varme fra hvert sitt fyrhus, basert på olje og el. I forbindelse med videre salg av forsvarets eiendommer og eventuell bruksendring, rehabilitering, utbygging m. v, er det av stor betydning at disse vannbårne systemene blir beholdt og videreutviklet. Det har opp gjennom årene vært flere vurderinger av bruk av bioenergi, sammenslåing av nærvarmenettene m.v. uten at det, av forskjellige årsaker, - har blitt gjennomført. Skagerak Energi og Birka Energi (Senere Skagerak Varme) fikk i 2001 kartlagt varmebehovet i området. Med daværende virksomhet var dette energiforbruket om lag 7,3 GWh. 19

20 10.4 Høgskolen i Vestfold, Bakkenteigen Høgskolen har per i dag en bebyggelse på ca m 2. I tillegg er FIN-senteret på ca m2 Utbyggingen av høgskole-området vil trolig fortsette med næringsbygg, leiligheter, mv. I kommuneplanen ligger diverse arealer klare for regulering / utbygging. Utbyggingene vil samlet stå for et betydelig forbruk Andre utbyggingsområder Boligområder: Drasundodden Sletterød Borreborgåsen sør Viulsrudåsen Myrløkken Stang øst Næringsområder: Sirkustomta Nykirke næringsområde-, næring og bolig Nykirke betong Sletterødveien Viulsrudåsen næringsområde Sande mølle og sagbruk- Trimveien næringspark utvidelser Alle disse områdene bør vurderes mht alternative energiløsninger 4 Hentet fra kommuneplanen 20

21 Referanseliste og linker Referanser 1. Kommuneplan for Horten kommune arealdel 2. Klima- og energiplan Horten Veileder for lokale energiutredninger + småkraftverkpotensial 4. Norsk Enøk og Energi 5. Statistisk sentralbyrå 6. Vestfold energiforum Andre linker til energistoff: 1. Enova 2. Enøk-sentrene i Norge 3. EBLs faktasider om energi 4. Energilink 21

22 11 Vedlegg 1: Avbruddstatistikk 2010, kommunevis Andebu kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Bamble kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Hof kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Holmestrand kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Horten kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Lardal kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Larvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Nøtterøy kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Porsgrunn kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall