Lokal energiutredning 2013 Horten kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning 2013 Horten kommune"

Transkript

1 Lokal energiutredning 2013 Horten kommune Desember 2013

2 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM KOMMUNEN... 8 GENERELT... 8 ENERGIPLANLEGGING I KOMMUNEN... 8 Kommuneplan... 8 Klima- og energiplan... 9 Energioppfølging... 9 Miljøfyrtårn DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM ELFORSYNING ENERGIBRUK Elforbruk Annet energiforbruk OPPVARMINGSSYSTEMER BORTFALL AV UTKOBLBAR TARIFF UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER Bioenergi Biogassanlegg Fjern-/nærvarme Varmepumper i kommunen Solenergi INDIKATOR FOR ENERGIBRUK GRADDAGSKORRIGERT FORBRUK FORVENTET UTVIKLING VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I UTBYGGINGSOMRÅDER GENERELT TEK HORTEN SENTRUM/KYSTLINJA KARLJOHANSVERN (KJV) HØGSKOLEN I VESTFOLD, BAKKENTEIGEN ANDRE UTBYGGINGSOMRÅDER Boligområder: Næringsområder: REFERANSELISTE OG LINKER VEDLEGG 1: AVBRUDDSTATISTIKK 2012, KOMMUNEVIS VEDLEGG 2: FORNYBAR ENERGI I UTBYGGINGSPROSJEKTER VIRKEMIDLER OG STØTTEORDNINGER VEDLEGG 3: GENERELL INFORMASJON OM ALTERNATIVE TEKNOLOGIER FOR ENERGIBÆRERE

3 Bakgrunn og formål I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for el-nettet pålagt å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet hvert annet år. Begrepet "energiplanlegging" er benyttet i energilov og energilovforskrift. I forskrift for energiutredninger er "planlegging" erstattet med "utredninger" for å tydeliggjøre hva som ønskes gjennomført. Planlegging brukes gjerne om systematisk innsamling og bearbeiding av kunnskaper for å forberede en beslutning. Plan benyttes om resultatet av prosessen og forutsettes normalt gjennomført i praksis. For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatet av denne, opereres det i forskriften med begrepet lokal energiutredning. Med dette vil en for det første formidle at resultatet skal være en støtte for beslutninger og ikke nødvendigvis beskrive konkrete tiltak som skal gjennomføres. For det andre tas det hensyn til at konsesjonærene ikke er de eneste aktørene som skal ha innflytelse på de løsninger som faktisk realiseres, eller som kan gjennomføre dem. Lokale energiutredninger skal bidra til en felles vurdering av framtidige energiløsninger. I det totale bildet vil kommuner og andre aktører her spille en viktig rolle, både gjennom sine kunnskaper og i gjennomføring av egne tiltak. Energiutredningen er områdekonsesjonærens bidrag til prosessen. Formell forankring av senere beslutninger kan skje på ulike måter, herunder i kommunale planer og vedtak. Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser på tiltak som skal føre til energiproduksjon fra alternative kilder. Enova har et overordnet resultatmål på 40 TWh innen

4 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Utredningen skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Forsyningen av elektrisk energi til Horten er sikret ved forbindelser til et 66 kv og 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Horten forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene I 2012 brukte husholdningene 194 GWh, industri 52 GWh, tjenesteyting 105 GWh. Av de øvrige energibærerne dominerer biobrensel og fyringsolje. Det totale energiforbruket i 2009 var 389 GWh. Av dette utgjorde fyringsolje 20,5 GWh og biobrensel 35 GWh. SSB sluttet i 2009 å lage statistikk for energibruk i kommuner. Oppdaterte tall på elektrisitetsbruken kommer fra Skagerak Nett. Skagerak Varme AS er godt i gang med fjernvarmeutbyggingen i Horten. I hovedsak dreier dette seg området sentrum og sydover til Strandparken / Horten Bryggeri. Det er utover dette noen følgende nærvarmeanlegg i kommunen: Strandparken (varmepumpe, gass, el) Kirkebakken Nærvarme (pellets, olje) Nykirke Biovarme (flis, el) Horten Industripark HIP (olje og el) Bakkenteigen (varmepumpe, gass, el) Horten kommune arbeider målrettet for at nye utbygginger skal ha gode energiløsninger. Dette skjer ved krav som stilles til nye utbygginger, hjemlet i Kommuneplanen og Klima- og energiplanen. Horten kommunes eiendomsavdeling har siste året gjort en betydelig innsats for å redusere energiforbruket i bygningene. Av Enova SF fikk man hele 20 MNOK til enøktiltak. Disse gikk til oppgradering av tekniske anlegg, innreguleringer av varmeanlegg, installasjon av sentral driftskontroll (SD-anlegg) i flere bygg, energioppfølging m.v. 4

5 Skagerak Energi Selskapets virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette. Konsernet og datterselskaper: Statkraft Holding har den største eierandelen i Skagerak Energi konsernet med 66,62 %, Skien kommune med 15,2 %, Porsgrunn kommune med 14,8 % og Bamble kommune med 3,38 %. Skagerak Netts virksomhet omfatter overføring av energi på regionalnettsnivå (66/132 kv) og distribusjonsnettsnivå (0,23/22 kv) i Grenland i Telemark og i Vestfold fylke. I tillegg omfattes regionalnettet i Sauherad, Bø, Nome, Drangedal og Notodden kommuner. Regionalnettets utstrekning er 1278 km og med 66 transformatorstasjoner. Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjon i 18 kommuner, 4 i Grenland og 14 i Vestfold. Distribusjonsnettet består av km kraftledninger/kabler, og regionalnettet er på til sammen km. Forsyningsområdet er på km 2, det er nettstasjoner og det er tilknyttet ca nettkunder. I Skagerak Nett er det seksjon Netteier som er tillagt ansvaret for å gjennomføre en lokal energiutredning for hver enkelt kommune. 5

6 Skagerak Netts forsyningsområde Figur 1: Grenland i Telemark og Vestfold, regionalnettslinjer. Kilde: Skagerak Nett. 6

7 Lov om grønne elsertifikater Norge ble fra 1. januar 2012 del av et norsk-svensk elsertifikatmarked som skal bidra til økt produksjon av fornybar kraft. Fram til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 26,4 TWh. Det tilsvarer strømforbruket til mer enn halvparten av alle norske husholdninger. Samarbeidet vil vare fram til utgangen av år Elsertifikater er en støtteordning for fornybar strøm. Strømkundene finansierer ordningen over strømregningen, gjennom at kraftleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen. NVE forvalter elsertifikatordningen i Norge. Kraftprodusenter som investerer i fornybar kraftproduksjon kan motta elsertifikater. Disse kan selges videre i et marked, og blir derfor en ekstra inntektskilde for produsentene i tillegg til strømprisen. Etterspørselen etter elsertifikater er sikret ved at myndighetene har pålagt kraftleverandører og visse strømkunder å kjøpe elsertifikater. Norske og svenske kraftforbrukere finansierer ordningen ved at kraftleverandøren legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen, eller i noen tilfeller at de selv kjøper elsertifikater. Når kraftleverandørene viderefakturerer elsertifikatkostnadene til sine kunder, skal kostnader som følger av elsertifikatplikten inkluderes i prisen ved fastpris- og variable kontrakter, og i påslaget ved spotpriskontrakter Gjennom EUs fornybardirektiv er Norge pålagt å øke vår fornybarandel i energiforbruket frem til Elsertifikatordningen er det viktigste virkemiddelet for å nå målet om en fornybarandel på 67,5 prosent. I tillegg bidrar også ordningen til mer kraftproduksjon, noe som igjen gir Norge en styrket forsyningssikkerhet. 7

8 Kort om kommunen Generelt Horten kommune ligger på Vestfoldkysten og grenser til Holmestrand, Re, og Tønsberg kommuner. Kommunen har et areal på 69 km². Innen kommunen finner vi byene Horten og Åsgårdstrand, samt tettstedene Borre, Skoppum og Nykirke. Det bor personer i Horten kommune , og det er ventet en jevn vekst i befolkningstallet fram mot Figur 2: Folkemengde og framskrevet Kilde: SSB Energiplanlegging i kommunen Kommuneplan Kommuneplanen , er under rullering, og har høringsfrist Kommuneplanens arealdel angir hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk. Kommuneplanen har også et kapittel om energi og klima: 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) 8

9 Klima- og energiplan Horten kommune var tidlig ute med sin Klima- og energiplan for Horten kommune Denne ble revidert i Stasjonært energibruk er en viktig del av planen. Målsettingene fra 2002 ble videreført, men nye tiltak ble foreslått. Det henvises til vedtatt Klima- og energiplan. Energioppfølging Horten kommune har en betydelig bygningsmasse på ca m 2 som forvaltes og driftes av eiendomsavdelingen. Eiendomsavdelingen har gjennom flere år arbeidet med energieffektivisering i bygningsmassen. Tidligere gjennomførte prosjekter: Horten kommune har gjennom mange år gjennomført en rekke enøktiltak og tiltak for å konvertere fra fyringsolje og elektrisk, til fornybar energi: Horten kommune har etablert et pelletsfyrt nærvarmeanlegg på Kirkebakken for energiforsyning til blant annet store kommunale bygg. Installasjon av varmepumper i en rekke bygg. Holtan Ungdomsskole, Sykehuset-Bråårudåsen, Orerønningen, vaskeriet på Langgrunn mv. Tilkobling av flere bygg til fjernvarmeanlegget. Installasjon av SD-anlegg (Sentral driftskontroll) i mange bygg. Installasjon av nye ventilasjonsanlegg i mange bygg. Rehabilitering av Sentrum skole, inkl. vektlegging av enøktiltak. Utskifting av gamle trekkfulle vinduer på mange bygg, til topp U-verdi. Etterisolering av yttervegger, tak og gulv i fbm vedlikehold. Rådhuset ble energimerket i fbm Miljøfyrtårn-sertifisering, rådhuset fikk energimerke B. Horten kommune lagde i 2012/2013 en plan for energieffektivisering for majoriteten av kommunens bygningsmasse. Under er hovedtall fra planen: Bygglistens brutto energiforbruk: ca 8,28 GWh Brutto potensiale for overgang til fornybar energi: ca 1 GWh. Summen av energireduksjoner ca 1 GWh Dette er 13 % energireduksjon fra dagens nivå Omregnet til kostnadsbesparelser, 75øre/kWh = NOK/år. eks. mva Tabell 1: Oversikt over majoriteten av kommunal bygningsmasse. Kilde: Horten kommune Type bygg Areal (m 2 ) Totalt energiforbruk (kwh/år) 9 Spesifikt forbruk (kwh/m 2 /år) Energikilder oppvarming Skolebygg: 153 Fagerheim Skole+ paviljong 800m El. Holtan U- Skole m/hall VP/gass Lysheim Skole El. Nordskogen Skole El. Orerønningen U-skole VP/gass Sentrum skole KJV El Storgata 37 murbygg El Helsebygg: Eldresenter og institusjoner 230 Kongeveien senter El. Kongeveien senter El. TUA-avlastningsenter El. Administrasjonsbygg: 213 Braarudgården El. Idrettsbygg: 256 Borrehallen NV

10 Borre Idrettspark Horten Svømmehall Barnehager 191 Bjørnestien barnehage El Blåbærlyngen barnehage El Gartnerløkka barnehage El Karljohansvern barnehage El Nordskogen barnehage El Nygårdsløkka barnehage El Skavli barnehage El Åsgårdstrand barnehage El Kultur 379 Horten Kino El SUM Miljøfyrtårn Det er 12 miljøsertifiserte virksomheter i Horten kommune per dags dato. Det er: Bibbis Horten Havnevesen Horten Rådhus Jobbintro as Meny Borre Meny Horten Meny Åsgårdstrand Møller Bil Horten Princess Horten Thon Hotell Åsgårdstrand Totaltak as Vinmonopolet Horten 10

11 Dagens lokale energisystem Elforsyning Klimaendringer og hensynet til miljø har ført til stort internasjonalt fokus på energieffektivisering og stadig mer energieffektive elektriske apparater. Dette gjør at energiforbruket ikke øker. Energieffektive apparater er ofte mer effektkrevende, og flere og flere anskaffer seg effektkrevende apparater, som varmepumper, induksjonskomfyr og elbiler. Dette medfører at kapasiteten i strømnettet noen steder blir for lav. En stor del av strømnettet er gammelt og ikke beregnet på så høye effekter. Forsyningen av elektrisk energi til Horten er sikret ved forbindelser til et 66 kv og 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Horten forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Det er ingen planer for større reinvesteringer eller oppgraderinger av fordelingsnettet i kommunen. Energibruk SSBs offisielle kommunefordelte energistatistikk har ikke blitt videreført etter Statistikk for øvrige energislag utenom elektrisitet, dvs fyringsolje, parafin, gass, bioenergi/ved mv. er ikke lenger utarbeidet på kommunenivå. Dette er begrunnet av SSB med at sikkerheten/ nøyaktigheten i datakildene er for dårlig. Siste offisielle tall i denne energiutredningen er derfor fra 2009, som en indikasjon på hvilket forbruksnivå de øvrige energislag ligger på. I Horten benyttes elektrisitet, gass, fyringsolje, parafin og biobrensel som energibærere. Det totale energiforbruket i 2009 var 417 GWh. For elektrisitet har vi statistikk for Figur 3: Kilde SSB og Skagerak Energi Av energibærerne i Horten kommune er det elektrisitet som står for den største andelen, ca 86 % av energibruken. Biobrensel og fyringsolje har et forbruk på 8 % og 5 %. Både parafin, gass og fyringsolje har hatt en nedgang i forbruket fra 2005 til

12 Figur 4: Kilde SSB og Skagerak Energi Elforbruk Skagerak har utarbeidet statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på sluttbrukerkategorier for årene Tallene viser årsforbruket målt hos sluttbruker uten korrigering for avvik fra middeltemperaturen. Generelt kan en si at elforbruket påvirkes av både temperatur og energipriser i Norge og resten av Europa, og vil variere fra år til år. Grafen nedenfor viser elforbruket for hvert av årene I 2012 brukte husholdningene 54 %, industri og bergverk 14 % og tjenesteyting 29 % av det totale energiforbruket i Horten kommune. Det har vært en nedgang i det totale forbruket på ca 13 GWh fra 2001 til Figur 5: Kilde: Skagerak Nett 12

13 Annet energiforbruk Grafen under viser forbruket av fossilt brensel i Horten kommune. Som diagrammet viser har forbruket blitt redusert for alle energislagene. Tjenesteyting har det største forbruket av fyringsolje, dette forbruket har variert. Forbruket av fyringsolje i husholdningene har gått jevnt nedover, og det har også parafinforbruket til husholdningene. Primærnæringa har så godt som kuttet ut å bruke fyringsolje. Figur 6: Kilde SSB Husholdningene er de største forbrukerne av biobrensel. Forbruket varierer noe og var i 2009 på ca 35 GWh. Årsaken til det lavere forbruket i 2007 var antagelig en mild vinter med mindre fyringsbehov og lavere strømpris. På lang sikt har det vært en økning, antagelig pga høye strøm- og parafinpriser, samtidig som at de negative miljøkonsekvensene ved parafin og oljefyring har vært sterkt i fokus de siste årene. En annen faktor er at flere og flere installerer varmepumpe, noe som ofte fører til at behovet for annen oppvarming i tillegg til strøm blir mindre (erstatter en del av parafin- og vedfyringen.) Horten er en kommune med mye skog, og endel husholdninger har tilgang til egen ved. Det er derfor sannsynlig at forbruket er noe større enn det som er registrert av SSB. 13

14 Figur 7: Kilde SSB Oppvarmingssystemer I 2011 var det boliger i Horten (by). Basert på folketellingen i 2001 foreligger det opplysninger om oppvarmingssystem for boliger. Av disse boligene hadde 61 % to eller flere systemer for oppvarming og i 50 % av boligene fantes det ovn for fast brensel. 34 % av boligene hadde kun elektrisk oppvarming og 8 % har installert system for vannbåren varme. Bortfall av utkoblbar tariff Det er registrert 12 anlegg med elektrokjeler (mot 25 stk. i 2011), som er tilknyttet med fleksibelt forbruk, NUL-tariffene 2. Det vil si at anleggene har reserve med annen energibærer, som regel oljefyr, og elkjelen kan koples ut på kort varsel fra Skagerak Nett. Tabellen under viser totalt energiuttak ved disse kjelene i kommunen. Registrerte el-kjeler i kommunen År GWh 21,2 18,5 18,9 6,7 Fra og med ble NUL-tariffene endret til «Fleksibelt forbruk (rabatt på ordinær effekttariff)». Mer om dette på Skagerak Netts nettsider. Utnyttelse av lokale energiressurser Bioenergi Kommunen har et stort potensial av biomasse som ligger ubenyttet etter hugst og annet trevirke som burde vært ryddet. For kulturlandskapet er det dessuten viktig at det blir ryddet langs jordkanter, på åkerholmer o.l. Disse ressursene representerer årlig flere GWh. Når kommunen har valgt satse på bruk av alternativ oppvarming i form av biobrensel, henger dette sammen med at det er et stort potensial for bioenergi i kommunen Effekttariff for utkoblbar overføring - lavspent (NUL4, NUL5, NUL6)

15 Horten er en kommune med nokså lite skog og begrenset tilgang på biobrensel. Tabellen under viser at tallet på hogst i Horten kommune var m 3 i Det er registrert at m 3 av dette ble hogd til ved, noe som utgjør 20 % av total hogst. Tabell 2: Hogst Kilde: FMVE Skogfondsregnskap Biogassanlegg GreVe Biogass er et samarbeidsprosjekt hvor 5 kommuner i Telemark og 12 kommuner i Vestfold har gått sammen om å etablere et biogassanlegg for behandling av matavfall og kloakkslam. Hensikten med prosjektet er å redusere klimautslippene og å bidra til bedre utnyttelse av avfallet. GreVe Biogass som planlegges på Rygg utenfor Tønsberg, vil være det første av sitt slag i Norge med produksjon av biogass som erstatning for fossilt drivstoff, og med komplett infrastruktur for lagring og bruk av biogjødsel. Målet er at vi i regionen Vestfold/ Grenland skal bygge et biogassanlegg som vil bidra til både kostnads- og miljøeffektiv behandling av matavfall. Den totale klimabesparelsen for Grenland er beregnet til rundt tonn CO 2 -ekvivalenter, tilvarende utslipp fra om lag personbiler/år. Bussene i Vestfold bruker 4 millioner liter bensin/diesel pr år. Hadde vi erstattet dette med biogass ville vi kunne oppnå et årlig klimakutt på tonn CO 2. Enova har bevilget 40 millioner kr i støtte til prosjektet. GreVe Biogass forventes å kunne være operativ fra og med Kilde: rig.no, vesar.no Fjern-/nærvarme Fjernvarme Horten sentrum Skagerak Varme konsesjon for bygging av fjernvarmeanlegg i Horten. Skagerak vil investere 70 millioner kroner i anlegget, og byggingen har startet. Varmeproduksjonen er basert på sjøvannsvarmepumper. Disse utnytter varmen i sjøvannet og gir 3 kwh varme for hver kwh strøm som brukes. I tillegg har varmesentralen gasskjeler for de kaldeste dagene. Det er 13 kunder som er koblet til anlegget i dag. Sollistrand (43 leiligheter), Strandparken (ca 180 boliger) og Vekterkvartalet (ca 90 leiligheter fullt utbygd) er regnet som en kunde. 15

16 Tabell 3: Kilde: Skagerak Varme Fremtidige leveranser (GWh): Varme 9,8 14,8 16,6 Kjøling 0,63 1,33 1,43 Strandparken fjernvarmeanlegg er koblet på fjernvarmeanlegget i sentrum og fungerer som reserve. Det er her installert en varmepumpe basert på sjøvann, i tillegg til at det er installert en elkjel og gasskjel som reserve energikilde. Kapasiteten på dette anlegget er 1,1 MW og 2,3 GWh. Kirkebakken Kirkebakken var det tidligere kommunesenteret for Borre kommune, før sammenslåingen. Området har en del større offentlige og private bygg. Disse har alle vannbårent oppvarmingsanlegg, og dannet grunnlaget for Kirkebakken Nærvarme AS, - et nærvarmeanlegg basert på pelletsfyring. Området er i stadig vekst, med utbygging av boliger og servicebedrifter. Boligområdet Kirkebakken Vest er bygd ut og er tilkoblet nærvarmenettet. I tillegg er det flere utbygginger i gang som vil bli koblet på nærvarmeanlegget, i hovedsak er dette boliger. Opprinnelig kjel på 750 kw er i ferd med å bli for liten. Det er installert oljekjel som backup og spisslast. Bakkenteigen Høgskolesenteret er bygget kraftig ut senere år, i regi av Statsbygg. De har i fbm. siste byggetrinn installert en stor berg-varmepumpe til oppvarming og kjøling. I tillegg har man gass som reserve og spisslast. Gasskjeler: ca. 2.4 MW Varmepumpeeffekt: ca. 900 kw Kjøleanlegg: ca. 2,1 MW Brønnpark: 71 brønner på ca. 250 m Nykirke Nykirke Biovarme AS har en flisfyrt varmesentral på 500 kw, i tillegg en elkjel på 150 kw. Brannstasjonen er koblet på anlegget, i tillegg er det planer om å koble til både skole og barnehage. I framtiden er det mulighet til å koble på et boligfelt og et næringsområde som planlegges i området. Fjernvarmen i Horten sentrum begynte å levere varme i Når alt er ferdig utbygd er planen at varmepumpa skal levere ca 27 GWh per år. Varmepumper i kommunen De største anleggene er: - Kystverket/SFT har sjøvann-varmepumpe som benyttes til oppvarming og varmtvann. - Strandparken boligområde har sjøvann- varmepumpe til nærvarmenettet. - Horten sykehus har berg-varmepumpe som benyttes til oppvarming og varmtvann til helsesenter og sykehjem. - Høgskolesenteret på Bakkenteigen har berg-varmepumpe til oppvarming og kjøling - Kongsberg Maritim har berg-varmepumpe til oppvarming og kjøling. - Ungdomskolene Holtan og Orønningen har berg-varmepumpe til oppvarming. - Sembskogen borettslag har berg-varmepumpe til oppvarming og varmtvann. - Kommunens vaskeri på Langgrunn har berg-varmepumpe til oppvarming og varmtvann. - Fjernvarmeanlegget i Horten baseres på sjøvannsvarmepumpe til oppvarming og kjøling. Utover dette er det en rekke mindre anlegg hos private og bedrifter. Solenergi Det er gode muligheter for å utnytte solenergi i Horten, med mange soldager. Indikator for energibruk Under er vist energiforbruket i husholdninger fordelt på antall innbyggere i kommunen. Dette gir en indikator på hvilke energikilder som blir brukt i kommunen og hvor effektiv folk bor med hensyn på energibruk, sammenlignet med Skagerak Netts distribusjonsområde. Dataene er ikke temperaturkorrigert. 16

17 Tabell 4: Energiforbruk per innbygger. Kilde: SSB og Skagerak Nett Horten kommune Folketall 1. januar Strømforbruk per innbygger i kwh: Kommuner i Skagerak Nett Folketall 1. januar Strømforbruk per innbygger i kwh: Graddagskorrigert forbruk Graddagstall, eller energigradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Hvis for eksempeldøgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17-10= 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir graddagstall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Graddagstall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene forsvinner, og energibruken kan sammenlignes fra år til år. Vi ser av tabellen at 2010 var kaldere enn de andre årene. Tabell 5: Graddagstall. Kilde: Enova. Graddagstall Horten Eksempel: Et bygg som har et forbruk på kwh i et «normalår», vil ha følgende forbruk i når det temperaturkorrigeres 3 : Tabell 6: Eksempel på et graddagskorrigert forbruk i Skagerak Netts kommuner. År Forbruk i et «normalår» [kwh] [kwh] [kwh] [kwh] [kwh] Horten kommune Skagerak Netts område % av totalt energiforbruk er temperaturkorrigert, dvs kwh/år. 17

18 Forventet utvikling Diagrammet nedenfor viser totalt forventet stasjonært strømforbruk fram til Det er beregnet en vekst i strømforbruket for husholdninger, tjenesteyting og produksjon av fjernvarme, i tråd med den forventede befolkningsveksten. Figur 8:Totalt forventet energibehov i Horten. Kilde: SSB, NEE og Skagerak Nett. 18

19 Vurdering av alternative varmeløsninger i utbyggingsområder Generelt Virkemidler i plan- og bygningsloven Gjeldende lovverk bør brukes i en bevisst strategi, selv om det er begrensninger i muligheten til å pålegge private aktører å gjennomføre tiltak. Tiltak som omhandler energiomlegging bør innarbeides i kommunale styringsdokumenter og følges opp gjennom kommunens årlige arbeid med Handlingsplan. Kommunen bør også sette krav til energibruk, fornybar varmeforsyning og varmesystemer i reguleringsbestemmelser og utbyggingsavtaler. Aktuelle virkemidler Informasjon og kampanjer om alternativ energiforsyning eks fra olje til bioenergi Tilrettelegge for lavenergi og passivhusutbygging i utbyggingsområder eks bedre isolering og ventilasjonssystemer med varmegjenvinning Energiomlegging i utbygde områder eks fjernvarmeanlegg Utredning av mulige prosjekter for energisparing og energiomlegging i kommunale bygg og anlegg f.eks. bruke Enovas støtteprogram som grunnlag for å lage handlingsprogram Styrke energiledelse og Miljøtårnsertifisering av kommunale bygg dette for å skape en kontinuerlig forbedringsprosess for hele miljøområdet Holdningsskapende arbeid behovet for kunnskapsformidling er like stort i private som for offentlige virksomheter Kommunen går foran og velger miljøriktige løsninger i egne bygg For alle nye utbyggingsområder bør kommunen vurdere, i samarbeide med utbygger og Skagerak nett, blant annet med basis i plan- og bygningsloven, om det for noen av disse områdene er aktuelt å benytte varmeløsninger der det gjennomføres en forskyvning fra el til annen energibærer, eller kombinasjon av flere energibærere. Vi tenker her på etablering av nær- eller fjernvarmeanlegg med energifleksible løsninger kombinert med moderne energistyringssystemer. Slike vurderinger kan være aktuelt å gjennomføre i områder: Som er regulert for ny bebyggelse eller det er planlagt betydelig bruksendring Med betydelig netto tilflytting Med forventet endring i næringssammensetning Der en nærmer seg kapasitetsbegrensning i distribusjonsnettet for elektrisitet Vurderingen av alternative varmeløsninger må inneholde: Bakgrunn for valg av område Behovskartlegging Beskrivelse av aktuelle løsninger Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av aktuelle alternativer TEK 10 4 Med den nye TEK en (Teknisk forskrift), er myndighetenes målsetting at man skal få gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle bygg. Et annet viktig krav er at minimum 60 % av energibehovet til romoppvarming og varmtvann skal kunne dekkes av alternativ energiforsyning 5 enn strøm og fossile brensler. For boliger medfører TEK 10 strengere krav til isolasjonsegenskapene for bl.a. yttervegg, tak, vindu/dør samt strengere krav til lufttetthet. Det er lempet en del på disse kravene til bygg av tømmer /laft. Fram til 1. juli 2011 kunne tiltakshaver bygge etter forskriftene i byggeteknisk forskrift fra 1997 (TEK 97). I 2007 satte regjeringen nye krav til bygg (TEK 07) slik at kravet til energibehov ble skjerpet med lag 25 %. I 2010 ble det gjort ytterligere noen endringer i krav til energieffektivitet (TEK 10). Forbedringene i hver TEK blir uttrykt som forbedring i intensitet (kwh/m 2 ). Regjeringen har varslet at det vil komme nye tiltak for mer effektive bygninger framover, jf. behandlingsplanen for energieffektivisering i klimameldingen (Meld. St. 21 ( )): 4 Kilde: Olje- og energidepartementet 5 Unntak for forbruk mindre enn kwh/år. 19

20 «Regjeringa vil: Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i Regjeringen vil senere fastsette bestemmelser som definerer passivhusnivå og nesten nullenerginivå. Beslutning om kravsnivå gjøres på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen. Innføre komponentkrav for eksisterende bygg og klargjøre for hvilke byggearbeider og komponenter disse kravene skal gjelde, blant annet ut fra en vurdering av energieffekter og kostnader.( )» På lang sikt vil de nye kravene ha vesentlig virkning på energibruken per kvadratmeter i bygg. Bare en liten del av bygningsmassen blir skiftet ut eller rehabilitert hvert år. Innføring av nye krav i 2015 vil derfor ha liten effekt i sparte TWh i Innen 2040 vil derimot en vesentlig del av byggene være ført opp eller rehabilitert etter passivhus eller nesten nullenerginivå. Horten sentrum/kystlinja Horten sentrumsområde har hatt en betydelig utbygging de senere år og denne utviklingen vil fortsette. Blant annet følgende utbyggingsplaner: Horten Bryggeri Boligutbygging Vekterkvartalet Horten gjestehavn Videregående skole Skippergata Lystlunden (kunstgressbane og kunstisbane) Indre Havneby o Hvor mange boliger som vil bygges er usikkert fordi planen er fleksibel i valg av hva man kan bygge, leilighetene vil variere i areal og det er ingen utbyggingstvang for eksisterende bedrifter i området. Ved maksimal utbygging i samsvar med glideskalaen vil det kunne bygges ca m2 BRA innenfor planområdet. Av dette vil minimum m2 BRA være boligformål, maksimum m2 BRA næring og dette fører til minimum m2 BRA parkering. o Hvis hele området utbygges med bare boliger, vil det utgjøre ca m2 BRA bolig og m2 parkering over bakken. Det tilsvarer ca 900 boliger. o Ved maksimal utbygging av alle tomter til mindre leiligheter og ved plassering av all parkering under terreng, kan Indre havneby teoretisk gi ca 1200 boligenheter. På bakgrunn av realistiske senario kan man forvente boenheter. Halvdan Svartesgate 22: o kombinasjon av konsentrert småhusbebyggelse/mindre leilighetsbygg og frittliggende eneboliger, med totalt ca boenheter. Fyrmesterveien 7 og 9: o Ca. 60 enheter ved strandparken. Hallingsgate 2: o 36 leiligheter Karljohansvern (KJV) Horten Industripark (HIP), kommunens skolebygg, forsvarets bygninger og Blåkraven borettslag med tilknyttede bygg i området, representerer et betydelig årlig energiforbruk. Det eksisterer flere lokale nærvarmenett, hvorav HIP har det mest omfattende nettet inne på sitt område. Disse nærvarmenettene blir forsynt med varme fra hvert sitt fyrhus, basert på olje og el. I forbindelse med videre salg av forsvarets eiendommer og eventuell bruksendring, rehabilitering, utbygging m. v, er det av stor betydning at disse vannbårne systemene blir beholdt og videreutviklet. Det har opp gjennom årene vært flere vurderinger av bruk av bioenergi, sammenslåing av nærvarmenettene m.v. uten at det, av forskjellige årsaker, - har blitt gjennomført. Kommunen er nå i gang med å kartlegge varmebehovet, og det vil bli sett på muligheten for et felles fjernvarmenett, eller en eventuell tilknytting til fjernvarmen i Horten sentrum. Høgskolen i Vestfold, Bakkenteigen Høgskolen har per i dag en bebyggelse på ca m 2. I tillegg er FIN-senteret på ca m 2. 20

Lokal energiutredning 2013 Andebu kommune

Lokal energiutredning 2013 Andebu kommune Lokal energiutredning 2013 Andebu kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Siljan kommune

Lokal energiutredning 2013 Siljan kommune Lokal energiutredning 2013 Siljan kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Lardal kommune

Lokal energiutredning 2013 Lardal kommune Lokal energiutredning 2013 Lardal kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Tjøme kommune

Lokal energiutredning 2013 Tjøme kommune Lokal energiutredning 2013 Tjøme kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Svelvik kommune

Lokal energiutredning 2013 Svelvik kommune Lokal energiutredning 2013 Svelvik kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Stokke kommune

Lokal energiutredning 2013 Stokke kommune Lokal energiutredning 2013 Stokke kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Holmestrand kommune

Lokal energiutredning 2013 Holmestrand kommune Lokal energiutredning 2013 Holmestrand kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Hof kommune

Lokal energiutredning 2013 Hof kommune Lokal energiutredning 2013 Hof kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Porsgrunn kommune

Lokal energiutredning 2013 Porsgrunn kommune Lokal energiutredning 2013 Porsgrunn kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Horten kommune

Lokal energiutredning 2011 Horten kommune Lokal energiutredning 2011 Horten kommune Oktober 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Sande kommune

Lokal energiutredning 2013 Sande kommune Lokal energiutredning 2013 Sande kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Sandefjord kommune

Lokal energiutredning 2013 Sandefjord kommune Lokal energiutredning 2013 Sandefjord kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Re kommune

Lokal energiutredning 2013 Re kommune Lokal energiutredning 2013 Re kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM KOMMUNEN...

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Larvik kommune

Lokal energiutredning 2013 Larvik kommune Lokal energiutredning 2013 Larvik kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Tønsberg kommune

Lokal energiutredning 2013 Tønsberg kommune Lokal energiutredning 2013 Tønsberg kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Bamble kommune

Lokal energiutredning 2013 Bamble kommune Lokal energiutredning 2013 Bamble kommune Februar 2014 Innhold INNHOLD... 2 BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER...

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Skien kommune

Lokal energiutredning 2013 Skien kommune Lokal energiutredning 2013 Skien kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Siljan kommune

Lokal energiutredning 2011 Siljan kommune Lokal energiutredning 2011 Siljan kommune September 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Tjøme kommune

Lokal energiutredning 2011 Tjøme kommune Lokal energiutredning 2011 Tjøme kommune August 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Hof kommune

Lokal energiutredning 2011 Hof kommune Lokal energiutredning 2011 Hof kommune Oktober 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Lardal kommune

Lokal energiutredning 2011 Lardal kommune Lokal energiutredning 2011 Lardal kommune August 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Svelvik kommune

Lokal energiutredning 2011 Svelvik kommune Lokal energiutredning 2011 Svelvik kommune Juni 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Energiutredning for Andebu 2011

Energiutredning for Andebu 2011 Energiutredning for Andebu 2011 Lokal energiutredning: En utredning nettselskapet er pålagt å utarbeide. -Stasjonært energiforbruk (GWh) -Nett-situasjonen, kapasiteter -Lokale energiressurser -Alternative

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Holmestrand kommune

Lokal energiutredning 2011 Holmestrand kommune Lokal energiutredning 2011 Holmestrand kommune Oktober 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Lokal energiutredning Stange kommune

Lokal energiutredning Stange kommune Lokal energiutredning Stange kommune Revidert desember 2013 Lokal energiutredning Stange Energi Nett 2013 Innhold 1 FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2 OM STANGE ENERGI NETT AS... 4 3 STANGE KOMMUNE...

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Stokke kommune

Lokal energiutredning 2011 Stokke kommune Lokal energiutredning 2011 Stokke kommune Oktober 2011 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Sandefjord kommune

Lokal energiutredning 2011 Sandefjord kommune Lokal energiutredning 2011 Sandefjord kommune Oktober 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Hvorfor har Jadarhus/Teambygg valgt varmeleveranse basert på biobrensel på Hove Gård? 28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 13 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 13 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunens egen virksomhet Stasjonær energibruk kommunens egne bygg Sammenfatning av vedtatte klima- og energiplaner Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Gruppering

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Porsgrunn kommune

Lokal energiutredning 2011 Porsgrunn kommune Lokal energiutredning 2011 Porsgrunn kommune Oktober 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Skien kommune

Lokal energiutredning 2011 Skien kommune Lokal energiutredning 2011 Skien kommune Oktober 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Lokal energiutredning for Horten kommune 2005

Lokal energiutredning for Horten kommune 2005 Gå til Innhold Lokal energiutredning for Horten kommune 2005 Skagerak Energi AS Selskapets kjernevirksomhet er kraftproduksjon, engrosomsetning og nettvirksomhet. Skagerak Energi er et konsern med følgende

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Drangedal kommune

Lokal energiutredning 2011 Drangedal kommune Lokal energiutredning 2011 Drangedal kommune Drangedal everk Gudbrandsveien 28 3750 Drangedal INNHOLD Energiutredning Drangedal 2011 1 Bakgrunn og formål... 3 2 Innledning... 4 3 Om kommunen... 5 3.1 GENERELT...

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014 Enovas virkemidler Fremtidens energisystem i Oslo Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller 13. februar 2014 Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme

Detaljer

Energi- og klimaplanlegging

Energi- og klimaplanlegging Energi- og klimaplanlegging i praksis OSLO BUSKERUD Drammen AKERSHUS Kongsberg Notodden TELEMARK Skien Porsgrunn Holmestrand RE KOMMUNE VESTFOLD Sandefjord Larvik Horten Tønsberg Moss ØSTFOLD Sarpsborg

Detaljer

Energiledelse. Thea Mørk

Energiledelse. Thea Mørk Energiledelse Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS Etablert i Drammen i 1992 - enøksenter i Buskerud Eies av nettselskaper i Buskerud, Telemark og Østfold Solid rådgivningsbedrift innen enøk og energi Kontor

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Energiutredning Hurum kommune 2013

Energiutredning Hurum kommune 2013 Energiutredning Hurum kommune 2013 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 BAKGRUNN OG PROSESS... 4 2.1 BAKGRUNN... 4 2.2 FORMÅL... 4 2.3 UTREDNINGSPROSESS... 4 3 OM HURUM KOMMUNE... 6 3.1 GENERELT... 6 3.2 INNBYGGERE...

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer