Lokal energiutredning 2013 Porsgrunn kommune

Transkript

1 Lokal energiutredning 2013 Porsgrunn kommune Desember 2013

2 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM KOMMUNEN... 8 GENERELT... 8 ENERGIPLANLEGGING I KOMMUNEN... 8 Kommuneplan... 8 Status for energibruk i kommunale bygg... 8 Klimaplan og energiplan... 9 Miljøfyrtårn... 9 Framtidens byer... 9 Klimakutt Grenland... 9 DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM ELFORSYNING ENERGIBRUK Elforbruk Annet energiforbruk OPPVARMINGSSYSTEMER BORTFALL AV UTKOBLBAR TARIFF UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER Biogassanlegg Naturgass Bioenergi Fjernvarme INDIKATOR FOR ENERGIBRUK GRADDAGSKORRIGERT FORBRUK FORVENTET UTVIKLING VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I UTBYGGINGSOMRÅDER GENERELT TEK BYUTVIKLINGSMØNSTER BOLIGBEHOV BOLIGOMRÅDER OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE INDUSTRI- OG NÆRINGSOMRÅDER REFERANSELISTER OG LINKER VEDLEGG 1: AVBRUDDSTATISTIKK 2012, KOMMUNEVIS VEDLEGG 2: FORNYBAR ENERGI I UTBYGGINGSPROSJEKTER VIRKEMIDLER OG STØTTEORDNINGER VEDLEGG 3: GENERELL INFORMASJON OM ALTERNATIVE TEKNOLOGIER FOR ENERGIBÆRERE

3 Bakgrunn og formål I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for el-nettet pålagt å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet hvert annet år. Begrepet "energiplanlegging" er benyttet i energilov og energilovforskrift. I forskrift for energiutredninger er "planlegging" erstattet med "utredninger" for å tydeliggjøre hva som ønskes gjennomført. Planlegging brukes gjerne om systematisk innsamling og bearbeiding av kunnskaper for å forberede en beslutning. Plan benyttes om resultatet av prosessen og forutsettes normalt gjennomført i praksis. For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatet av denne, opereres det i forskriften med begrepet lokal energiutredning. Med dette vil en for det første formidle at resultatet skal være en støtte for beslutninger og ikke nødvendigvis beskrive konkrete tiltak som skal gjennomføres. For det andre tas det hensyn til at konsesjonærene ikke er de eneste aktørene som skal ha innflytelse på de løsninger som faktisk realiseres, eller som kan gjennomføre dem. Lokale energiutredninger skal bidra til en felles vurdering av framtidige energiløsninger. I det totale bildet vil kommuner og andre aktører her spille en viktig rolle, både gjennom sine kunnskaper og i gjennomføring av egne tiltak. Energiutredningen er områdekonsesjonærens bidrag til prosessen. Formell forankring av senere beslutninger kan skje på ulike måter, herunder i kommunale planer og vedtak. Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser på tiltak som skal føre til energiproduksjon fra alternative kilder. Enova har et overordnet resultatmål på 40 TWh innen

4 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Utredningen skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Forsyningen av elektrisk energi til Porsgrunn er sikret med et 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Porsgrunn forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene Rent generelt kan en si at uttaket varierer fra år til år, avhengig av blant annet temperatur og pris, men i og med at industrien i Porsgrunn bruker en så stor andel av den elektriske energien i kommunen, er det andre forhold som også er med på å bestemme at forbruket går opp eller ned i kommunen. Fra 2001 til 2012 har elforbruket totalt gått ned med rett under 1000 GWh. Industrien har redusert forbruket sitt fra 2393 GWh til 1640 GWh i Hos husholdningene har el-forbruket gått ned med ca. 8 GWh siden Det er et fjernvarmenett i Porsgrunn sentrum. Dette utnytter spillvarmen fra industrien på Herøya. I 2012 regner man med et varmesalg på ca 30 GWh. Porsgrunn kommune har vedtatt tilknytningsplikt. Alle nye bygg som gjennomgår vesentlige rehabiliteringer, ombygninger eller bruksendringer innenfor konsesjonsområdet, som har et samlet bruksareal større enn 500 m 2, må tilknyttes det til enhver tid eksisterende tilbud om fjernvarme. Bygningene må etter oppføring, rehabilitering eller bruksendring ha et varmesystem som kan nyttiggjøre seg fjernvarme til hele sitt oppvarmingsbehov. Dette vedtaket har stor betydning for Porsgrunn kommune idet bruk av el-kraft og olje på sikt vil reduseres betraktelig og ha stor miljømessig effekt. 4

5 Skagerak Energi Selskapets virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette. Konsernet og datterselskaper: Statkraft Holding har den største eierandelen i Skagerak Energi konsernet med 66,62 %, Skien kommune med 15,2 %, Porsgrunn kommune med 14,8 % og Bamble kommune med 3,38 %. Skagerak Netts virksomhet omfatter overføring av energi på regionalnettsnivå (66/132 kv) og distribusjonsnettsnivå (0,23/22 kv) i Grenland i Telemark og i Vestfold fylke. I tillegg omfattes regionalnettet i Sauherad, Bø, Nome, Drangedal og Notodden kommuner. Regionalnettets utstrekning er 1278 km og med 66 transformatorstasjoner. Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjon i 18 kommuner, 4 i Grenland og 14 i Vestfold. Distribusjonsnettet består av km kraftledninger/kabler, og regionalnettet er på til sammen km. Forsyningsområdet er på km 2, det er nettstasjoner og det er tilknyttet ca nettkunder. I Skagerak Nett er det seksjon Netteier som er tillagt ansvaret for å gjennomføre en lokal energiutredning for hver enkelt kommune. 5

6 Skagerak Netts forsyningsområde Figur 1: Grenland i Telemark og Vestfold, regionalnettslinjer. Kilde: Skagerak Nett. 6

7 Lov om grønne elsertifikater Norge ble fra 1. januar 2012 del av et norsk-svensk elsertifikatmarked som skal bidra til økt produksjon av fornybar kraft. Fram til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 26,4 TWh. Det tilsvarer strømforbruket til mer enn halvparten av alle norske husholdninger. Samarbeidet vil vare fram til utgangen av år Elsertifikater er en støtteordning for fornybar strøm. Strømkundene finansierer ordningen over strømregningen, gjennom at kraftleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen. NVE forvalter elsertifikatordningen i Norge. Kraftprodusenter som investerer i fornybar kraftproduksjon kan motta elsertifikater. Disse kan selges videre i et marked, og blir derfor en ekstra inntektskilde for produsentene i tillegg til strømprisen. Etterspørselen etter elsertifikater er sikret ved at myndighetene har pålagt kraftleverandører og visse strømkunder å kjøpe elsertifikater. Norske og svenske kraftforbrukere finansierer ordningen ved at kraftleverandøren legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen, eller i noen tilfeller at de selv kjøper elsertifikater. Når kraftleverandørene viderefakturerer elsertifikatkostnadene til sine kunder, skal kostnader som følger av elsertifikatplikten inkluderes i prisen ved fastpris- og variable kontrakter, og i påslaget ved spotpriskontrakter Gjennom EUs fornybardirektiv er Norge pålagt å øke vår fornybarandel i energiforbruket frem til Elsertifikatordningen er det viktigste virkemiddelet for å nå målet om en fornybarandel på 67,5 prosent. I tillegg bidrar også ordningen til mer kraftproduksjon, noe som igjen gir Norge en styrket forsyningssikkerhet. 7

8 Kort om kommunen Generelt Porsgrunn er den minste kommunen i Telemark arealmessig, men for tiden den kommunen som øker mest i folketall per år. Karakteristisk for Porsgrunn er Porsgrunnselva som slynger seg gjennom byen og deler den i Øst og Vest. Porsgrunnsfolk synes at elva er en av de viktigste identitetene til Porsgrunn by. I Porsgrunn kommune har vi også vår identitet knyttet til Porsgrunds Porselænsfabrik, sjøfarten, industrien, Barnas Dag, Grenland Friteater, Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival (PiT) og småbypreget i Porsgrunn og Brevik, og skjærgårdsidyllen med bading, båtliv og fiske. Første januar 2013 var folketallet i Porsgrunn personer. Under er en oversikt over forventet befolkningsutvikling i kommunen fram til Figur 2: Folkemengde og framskrevet Kilde: SSB Energiplanlegging i kommunen Kommuneplan I samfunnsdelen i kommuneplanen er ett av satsningsområdene at Porsgrunn kommune skal være en nyskapende miljøkommune. Flere av de utfordringene som er vedtatt under dette satsningsområdet vil være kommunens ansvar. Blant annet oppgaver knyttet til utviklingen av og tilrettelegging for miljøvennlig transport, gang- og sykkelveier og bærekraftig energibruk. Holdningsskapende arbeid rettet mot innbyggere i samarbeid med frivillige organisasjoner der fokus bl.a vil ligge på fornybare energiløsninger. Status for energibruk i kommunale bygg Av de største enkeltprosjektene som bystyret har vedtatt i planperioden er nytt kulturhus, rehabilitering av svømmehallene på Kjølnes, Heistad og Brevik med hovedfokus på Kommuneplan Porsgrunnshallen og Vestsiden sykehjem. Reetablering av Stridsklev svømmehall vil også være et fokusert prosjekt. Porsgrunn kommune har en plan for å fase ut olje- og elkjeler, og kommunen er i gang med energimerking av byggene sine. Porsgrunn kommune gjennomfører enøk-analyser i egne bygg iht forpliktelser i Fremtidens byer. Det er i tillegg et eget energioppfølgingsprogram og det er etablert SD-anlegg i de fleste bygg. Porsgrunn kommune søker å knytte egne bygg til fjernvarmenettet der det er mulig. Utenfor konsesjonsområdet er det plan for 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) 8

9 Byggkategori Antall virksomheter Kun dir. elektrisk Vannbåren varme El/oljekjel Bioenergi Fjernvarme Nettoareal m² Energibruk 2008 kr Energibruk (kwh/år) 2008 bruk av fornybar energi. Kommunen mottok i ,3 millioner kr fra den såkalte krisepakken fra Enova til energitiltak. Tabell 1: Energiforbruk i kommunale bygg. Kilde: Porsgrunn kommune. Kontor/adm Barnehager Skoler Sykehjem, bo, pleie Idrettshaller Kulturbygg Totalt Klimaplan og energiplan Porsgrunn kommune har revidert sin klima- og energiplan i Planen er utarbeidet sammen med Skien kommune. Det er satt som mål i klima- og energiplanen at det skal gjennomføres energibesparelser og energiomlegging i kommunale bygg på 22 % innen Langsiktige energi- og miljøstrategier skal være førende for all kommunal planlegging. Kommunen skal være aktiv pådriver for at næring skal velge miljøvennlige alternativer. Det er satt opp en rekke tiltak. Blant disse er: - Informasjon og kampanjer om alternativ energiforsyning - Tilrettelegge for lavenergi- og passivhusutbygging i utbyggingsområder - Energiomlegging i utbygde områder - Utredning av mulige prosjekter for energisparing og energiomlegging i kommunale bygg og anlegg - Styrking av energiledelse, kartlegging av forbruk, energioppfølging av drift og vaktmestertjenester, energiledelse ved nybygging og rehabilitering - Gjennomføring av energisparing og energiomlegging, sentral driftskontroll anlegg, tilknytning av fjernvarme, fornybar varmeforsyning Det er ansatt en fagperson til å følge opp målsettinger og tiltak vedrørende energi i egne bygg. Langsiktige energi- og miljøstrategier skal være førende for all kommunal planlegging. For mer informasjon Miljøfyrtårn Det er 41 virksomheter som per august 2013 er miljøfyrtårnsertifisert i Porsgrunn kommune Framtidens byer Staten har invitert Porsgrunn kommune sammen med 12 andre bykommuner til et samarbeidsprogram for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Programmet betegnes fremtidens byer og inneholder 4 satsningsområder der ett av dem er energibruk i bygg. Klimakutt Grenland 2 Klimakutt i Grenland er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i Grenland (Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien), næringslivet, forskningsinstitusjoner, akademia, fylkeskommunen, Fylkesmannen og miljøorganisasjoner. Målene i prosjektet har vært å få: Økt bevissthet blant innbyggerne, ansatte i industrien, kommunene og politiske organer rundt klima- og energiarbeidet i Grenland. Reduksjon av klimagasser innenfor ulike sektorer i Grenland. Karbonnøytral industri og næring 2 Grenlandssamarbeidet 9

10 Lavutslippsmeldingen Et klimavennlig Norge gir anbefalinger om hvordan Norge kan kutte nasjonale utslipp av klimagasser med prosent innen Rapporten utdyper løsninger som CO 2 -fangst og lagring, innfasing av biodrivstoff og energikrav til bygninger. Tabell 2: Oppsummering av tiltak for Klimakutt i Grenland Tiltak Spart/tilført energi, GWh Beslutningstaker Yara: Enøktiltak 300 Yara Eramet: Redusere trafikkstrøm og hjelpekraftforbruk 20 Eramet Eramet: Redusere forbruket av naturgass 9 Eramet Eramet/Yara: Øke CO-utnyttelsen 50 Eramet/Yara Herøya Industripark: Vurdere nærvarmenett og utvidet fjernvarmenett 100 Herøya Industripark, Skagerak Varme Herøya Industripark: Diverse enøktiltak 37 Herøya Industripark Bygge ut Fjellvannet Kraftverk 24 Løvenskiold Fossum Utbedre strømnettet 10 Skagerak Nett Etablere biobrenselanlegg og fjernvarmenett i Skien 50 Skien Fjernvarme AS Etablere biokraftverk på Herøya 15 Herøya Industripark Installere varmepumpe basert på varmeenergi fra elva, 17 Klosterøya Klosterøya Konvertere fra oljekjel til fornybar oppvarming i alle kommunale bygg og andre større bygg (for eksempel bioenergi eller varmepumper basert på geovarme i punkt- og nærvarmesystemer) 100 GWh (gjelder bioenergi til erstatning for elektrisitet og fossile brensel) Kommunenes bygge- og eiendomsavdeling, andre byggeiere 10

11 Dagens lokale energisystem Elforsyning Klimaendringer og hensynet til miljø har ført til stort internasjonalt fokus på energieffektivisering og stadig mer energieffektive elektriske apparater. Dette gjør at energiforbruket ikke øker. Energieffektive apparater er ofte mer effektkrevende, og flere og flere anskaffer seg effektkrevende apparater, som varmepumper, induksjonskomfyr og elbiler. Dette medfører at kapasiteten i strømnettet noen steder blir for lav. En stor del av strømnettet er gammelt og ikke beregnet på så høye effekter. I Telemark fylke produseres det store mengder elektrisitet med vannkraft. Ser en på NVEs oversikt over midlere årsproduksjon er det bare i fire av landets fylker det produseres mer enn her. Deler av denne kraftproduksjon transporteres direkte til Grenland både over sentralnettet og over regionalnettet i Telemark. Forsyningen av elektrisk energi til Porsgrunn er sikret med 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Porsgrunn forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Energibruk SSBs offisielle kommunefordelte energistatistikk har ikke blitt videreført etter Statistikk for øvrige energislag utenom elektrisitet, dvs fyringsolje, parafin, gass, bioenergi/ved mv. er ikke lenger utarbeidet på kommunenivå. Dette er begrunnet av SSB med at sikkerheten/ nøyaktigheten i datakildene er for dårlig. Siste offisielle tall i denne energiutredningen er derfor fra 2009, som en indikasjon på hvilket forbruksnivå de øvrige energislag ligger på. Det totale energiforbruket i Porsgrunn kommune i år 2009 er beregnet til 4191 GWh. Av dette utgjorde elektrisitet 1856 GWh, parafin 11 GWh, fyringsolje 26 GWh, gass 954 GWh og biobrensel 104 GWh. I Porsgrunn benyttes elektrisitet, petroleumsprodukter, kull og biobrensel som energibærere i det stasjonære forbruket. For elektrisitet har vi tall for Grafene nedenfor viser det totale energiforbruket fordelt på energibærere og kundegrupper. Denne fordelingen viser at industrien i 2009 sto for 88,3 % og husholdningene for 7,3 %, og tjenesteytingen står for 4,4 % av det totale energiforbruket. Det totale energiforbruket varierer noe, der årsaken knyttes til industrien. For de andre gruppene har stort sett forbruket holdt seg stabilt. Figur 3: Kilde SSB og Skagerak Energi 11

12 Figur 4: Kilde SSB og Skagerak Energi Elforbruk Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene Rent generelt kan en si at uttaket varierer fra år til år, avhengig blant annet av temperatur og energipris, men i og med at industrien i Porsgrunn bruker en så stor andel av den elektriske energien i kommunen, er det andre forhold som også er med på å bestemme at forbruket går opp eller ned i kommunen. Under er en graf som viser strømuttaket i Porsgrunn kommune Figur 5: Kilde: Skagerak Nett 12

13 Annet energiforbruk Gass er den mest benyttede energikilden i Porsgrunn, og det blir stort sett brukt i industrien. Fra 2001 til 2009 har forbruket gått ned fra ca GWh til ca 950 GWh. Bruken av avfall som brensel har økt jevnt i perioden 2001 til Dette er knyttet til Norcem i Brevik. Forbruket av fyringsolje har gått ned med i underkant av 10 GWh i industri i perioden. For tjenesteyting har forbruket gått ned med til sammen 3 GWh. Husholdninger er den største forbrukeren av parafin i Porsgrunn, og i 2009 var forbruket av parafin på 10,5 GWh. Forbruket har variert fra år til år, avhengig av blant annet pris og temperatur. Forbruket er ikke korrigert for temperatur, og en mild vinter medfører derfor at forbruket går ned. Figur 6: Kilde SSB Biobrenselforbruket har variert noe hos husholdningene, noe som kan skyldes varierende temperaturer og strømpriser. Det har vært mildere enn det som regnes som normalt de siste årene. I 2009 brukte industrien 41,8 GWh. Dette forbruket avhenger ikke av utetemperaturen. 13

14 Figur 7: Kilde SSB Oppvarmingssystemer Det var boliger i Porsgrunn i I 2001 oppga boligeiere opplysninger om sitt oppvarmingssystem og av disse boligene hadde 67,7 % to eller flere systemer for oppvarming og i 52 % av boligene var det ovn for fast brensel. 25,8 % av boligene hadde kun elektrisk oppvarming og 5,9 % hadde installert system for vannbåren varme. Tabell 3: Kilde: SSB 2001 Oppvarmingssystem i boliger Antall % Ett system Elektriske ovner/varmekabler ,8% Vannbåren radiatorer/ i gulv 324 2,7% Ovn for fast brensel 271 2,3% Ovn for flytende brensel 134 1,1% Ett system, annet 45 0,4% Sum med ett system ,3% Flere systemer Elektriske og ovner for fast brensel ,7% Elektrisk og ovner for flytende brensel 875 7,4% Elektrisk og ovner for fast og flytende brensel 873 7,4% Vannbåren og et eller flere andre systemer 381 3,2% Sum med flere systemer ,7% Sum boliger som har oppgitt varmesystem ,0% Bortfall av utkoblbar tariff Det er registrert 8 anlegg med elektrokjeler som er tilknyttet «fleksibelt forbruk». Det vil si at anlegget har reserve med annen energibærer, eller kan klare seg uten elkraft, og kan varig koples ut på kort varsel, for eksempel ved overbelastning av nettet. Det samlede forbruket her var på 2,7 GWh i

15 Registrerte el-kjeler i kommunen År GWh 20,3 12,8 10 Fra og med ble NUL-tariffene 3 endret til «Fleksibelt forbruk (rabatt på ordinær effekttariff)». Mer om dette på Skagerak Netts nettsider. Utnyttelse av lokale energiressurser Biogassanlegg Grenlandskommunene Bamble, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien har alle sagt ja til etablering av Grenland Vestfold Biogass GreVe Biogass. Det innebærer at matavfall og noe kloakkslam vil bli behandlet i biogassanlegg. Biogassen planlegges tatt i retur til Grenland, hvor den kan benyttes som drivstoff til busser. GreVe Biogass er et samarbeidsprosjekt hvor 5 kommuner i Telemark og 12 kommuner i Vestfold har gått sammen om å etablere et biogassanlegg for behandling av matavfall og kloakkslam. Hensikten med prosjektet er å redusere klimautslippene og å bidra til bedre utnyttelse av avfallet. GreVe Biogass som planlegges på Rygg utenfor Tønsberg, vil være det første av sitt slag i Norge med produksjon av biogass som erstatning for fossilt drivstoff, og med komplett infrastruktur for lagring og bruk av biogjødsel. Målet er at vi i regionen Vestfold/ Grenland skal bygge et biogassanlegg som vil bidra til både kostnads- og miljøeffektiv behandling av matavfall. Den totale klimabesparelsen for Grenland er beregnet til rundt tonn CO 2 -ekvivalenter, tilvarende utslipp fra om lag personbiler/år. Bussene i Vestfold bruker 4 millioner liter bensin/diesel pr år. Hadde vi erstattet dette med biogass ville vi kunne oppnå et årlig klimakutt på tonn CO 2. Enova har bevilget 40 millioner kr i støtte til prosjektet. GreVe Biogass forventes å kunne være operativ fra og med Kilde: rig.no, vesar.no Naturgass Skagerak Naturgass har 4 gasstanker på Herøya. Det var 17 kunder knyttet til anlegget i 2012, og de brukte 24,8 GWh i Anlegget ble startet opp i 2004, og i juni 2013 ble alle kundene, som tidligere ble forsynt med gass fra Moflata i Skien, også koblet på anlegget på Herøya. Naturgass Prognose Estimat År Herøya [GWh] 56,8 4 79,6 89,9 102,2 102,2 Bioenergi Skogen i Porsgrunn ble taksert i 1996 og "nyttbar tilvekst" ble da beregnet til ca m 3. Ved disse beregninger ble det foreslått en årlig avvirkning på m 3, hvorav et kvantum på m 3 anslås kan nyttes til ved. Fjernvarme Skagerak Varme AS har konsesjon for å bygge ut og drifte fjernvarmeanlegg i Porsgrunn. I Porsgrunn har de i dag et fjernvarmenett på ca. 13 km. Spillvarme fra Yaras gjødselproduksjon på Herøya benyttes som hovedenergikilde til fjernvarmeproduksjonen. I 2009 leverte de 24 GWh med fjernvarme til kundene i Porsgrunn. Dette medfører en miljøgevinst på ca tonn CO 2 per år, sammenlignet med oljebasert oppvarming. 5 3 Effekttariff for utkoblbar overføring - lavspent (NUL4, NUL5, NUL6) 4 Tallet for 2012 er sammenslått av produksjon på Herøya og Moflata. 5 Kilde Skagerak Varme 15

16 Figur 8: Konsesjonsområdet for fjernvarme. Kilde: Skagerak Varme Den potensielle kundemassen i Porsgrunn utgjør mellom 20 og 30 GWh årlig varmeleveranse og er sammensatt av: Kommunale bygg 4,0 5,5 GWh Andre offentlige bygg 6,0 7,5 GWh Eksisterende næringsbygg 4,0 5,5 GWh Borettslag 1,5 2,0 GWh Diverse nye byggeprosjekter 3,0 6,5 GWh Gatevarme 1,5 3,5 GWh. Oppstart fjernvarmeleveranse var i midten av november Det er nå ca. 50 bygg tilkoblet fjernvarme. Hvor mye varme som til enhver tid leveres avhenger av behovet for oppvarming, og er vanskelig å forutse fra år til år. Skagerak Varme har investert rundt 16 millioner kroner i en ny varmesentral som utnytter spillvarme fra kalksalpeterfabrikken i Herøya Industripark i Porsgrunn. Spillvarmen skal brukes i fjernvarmesystemet i Porsgrunn og til Yaras framtidige varmebehov i fullgjødselfabrikk 2. Det nye anlegget vil gi ca. 4,5 MW spillvarme til Yara og MW spillvarme til Skagerak Varme. Det er bygd en ny varmeveksler mot dampen fra kalksalpeterfabrikken, samt ny infrastruktur og en ny varmesentral. Fjernvarmenettet i Porsgrunn utvides stadig, og en stor del av varmebehovet er hittil blitt dekket av spillvarme fra fullgjødselfabrikk 4 på Herøya. Men denne fabrikken vil levere vesentlig mindre varme i framtiden på grunn av intern utnyttelse av varmen. Derfor trengs det spillvarme fra andre fabrikker, og den nye energisentralen med spillvarme fra kalksalpeterfabrikken vil dekke behovene i mange år framover. I 2010 tilsvarte leveransene av fjernvarme i Porsgrunn en CO 2 -reduksjon på tonn i forhold til olje som brensel. Det tilsvarer utslippene fra personbiler i året med normal kjørelengde, viser beregninger fra Skagerak Varme (kilde: Norsk Energi mars 2013). 16

17 Mule aldershjem Aldershjemmet eies av Skogenergi. Det er en energiproduksjon på 0,6 GWh/år, og både anneks og hovedbygning er med i nærvarmenettet. Varmesentralen består av en prefabrikkert container. Biokjelen er på 150 kw. Siloen er 35 m 3, og brensel er pellets. Indikator for energibruk Under er vist energiforbruket i husholdninger fordelt på antall innbyggere i kommunen. Dette gir en indikator på hvilke energikilder som blir brukt i kommunen og hvor effektiv folk bor med hensyn på energibruk, sammenlignet med Skagerak Netts distribusjonsområde. Dataene er ikke temperaturkorrigert. Figur 9: Mule aldershjem. Kilde: skogenergi.no Tabell 4: Energiforbruk per innbygger. Kilde: SSB og Skagerak Nett Porsgrunn kommune Folketall 1. januar Strømforbruk per innbygger i kwh: Kommuner i Skagerak Nett Folketall 1. januar Strømforbruk per innbygger i kwh: Graddagskorrigert forbruk Graddagstall, eller energigradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Hvis for eksempeldøgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17-10= 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir graddagstall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Graddagstall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene forsvinner, og energibruken kan sammenlignes fra år til år. Vi ser av tabellen at 2010 var kaldere enn de andre årene. Tabell 5: Graddagstall. Kilde: Enova. Graddagstall Porsgrunn Eksempel: Et bygg som har et forbruk på kwh i et «normalår», vil ha følgende forbruk i når det temperaturkorrigeres 6 : Tabell 6: Eksempel på et graddagskorrigert forbruk i Skagerak Netts kommuner. År Forbruk i et «normalår» [kwh] [kwh] [kwh] [kwh] [kwh] Porsgrunn Skagerak Netts område % av totalt energiforbruk er temperaturkorrigert, dvs kwh/år. 17

18 Forventet utvikling Som grunnlag for beregningen av det fremtidige energibehovet for Porsgrunn kommune er det tatt utgangspunkt i forbruket i Det er beregnet en vekst i energiforbruket for husholdninger, tjenesteyting og produksjon av fjernvarme, i tråd med den forventede befolkningsveksten. Forbruket til industrien er ikke med i diagrammet, men lå i 2012 på ca GWh. Figur 10: Totalt forventet energibehov. Kilde: SSB, NEE og Skagerak Nett. 18

19 Vurdering av alternative varmeløsninger i utbyggingsområder Generelt Virkemidler i plan- og bygningsloven Gjeldende lovverk bør brukes i en bevisst strategi, selv om det er begrensninger i muligheten til å pålegge private aktører å gjennomføre tiltak. Tiltak som omhandler energiomlegging bør innarbeides i kommunale styringsdokumenter og følges opp gjennom kommunens årlige arbeid med Handlingsplan. Kommunen bør også sette krav til energibruk, fornybar varmeforsyning og varmesystemer i reguleringsbestemmelser og utbyggingsavtaler. Aktuelle virkemidler Informasjon og kampanjer om alternativ energiforsyning eks fra olje til bioenergi Tilrettelegge for lavenergi og passivhusutbygging i utbyggingsområder eks bedre isolering og ventilasjonssystemer med varmegjenvinning Energiomlegging i utbygde områder eks fjernvarmeanlegg Utredning av mulige prosjekter for energisparing og energiomlegging i kommunale bygg og anlegg f.eks. bruke Enovas støtteprogram som grunnlag for å lage handlingsprogram Styrke energiledelse og Miljøtårnsertifisering av kommunale bygg dette for å skape en kontinuerlig forbedringsprosess for hele miljøområdet Holdningsskapende arbeid behovet for kunnskapsformidling er like stort i private som for offentlige virksomheter Kommunen går foran og velger miljøriktige løsninger i egne bygg For alle nye utbyggingsområder bør kommunen vurdere, i samarbeide med utbygger og Skagerak nett, blant annet med basis i plan- og bygningsloven, om det for noen av disse områdene er aktuelt å benytte varmeløsninger der det gjennomføres en forskyvning fra el til annen energibærer, eller kombinasjon av flere energibærere. Vi tenker her på etablering av nær- eller fjernvarmeanlegg med energifleksible løsninger kombinert med moderne energistyringssystemer. Slike vurderinger kan være aktuelt å gjennomføre i områder: Som er regulert for ny bebyggelse eller det er planlagt betydelig bruksendring Med betydelig netto tilflytting Med forventet endring i næringssammensetning Der en nærmer seg kapasitetsbegrensning i distribusjonsnettet for elektrisitet Vurderingen av alternative varmeløsninger må inneholde: Bakgrunn for valg av område Behovskartlegging Beskrivelse av aktuelle løsninger Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av aktuelle alternativer TEK 10 7 Med den nye TEK en (Teknisk forskrift), er myndighetenes målsetting at man skal få gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle bygg. Et annet viktig krav er at minimum 60 % av energibehovet til romoppvarming og varmtvann skal kunne dekkes av alternativ energiforsyning 8 enn strøm og fossile brensler. For boliger medfører TEK 10 strengere krav til isolasjonsegenskapene for bl.a. yttervegg, tak, vindu/dør samt strengere krav til lufttetthet. Det er lempet en del på disse kravene til bygg av tømmer /laft. Fram til 1. juli 2011 kunne tiltakshaver bygge etter forskriftene i byggeteknisk forskrift fra 1997 (TEK 97). I 2007 satte regjeringen nye krav til bygg (TEK 07) slik at kravet til energibehov ble skjerpet med lag 25 %. I 2010 ble det gjort ytterligere noen endringer i krav til energieffektivitet (TEK 10). Forbedringene i hver TEK blir uttrykt som forbedring i intensitet (kwh/m 2 ). Regjeringen har varslet at det vil komme nye tiltak for mer effektive bygninger framover, jf. behandlingsplanen for energieffektivisering i klimameldingen (Meld. St. 21 ( )): 7 Kilde: Olje- og energidepartementet 8 Unntak for forbruk mindre enn kwh/år. 19

20 «Regjeringa vil: Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i Regjeringen vil senere fastsette bestemmelser som definerer passivhusnivå og nesten nullenerginivå. Beslutning om kravsnivå gjøres på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen. Innføre komponentkrav for eksisterende bygg og klargjøre for hvilke byggearbeider og komponenter disse kravene skal gjelde, blant annet ut fra en vurdering av energieffekter og kostnader.( )» På lang sikt vil de nye kravene ha vesentlig virkning på energibruken per kvadratmeter i bygg. Bare en liten del av bygningsmassen blir skiftet ut eller rehabilitert hvert år. Innføring av nye krav i 2015 vil derfor ha liten effekt i sparte TWh i Innen 2040 vil derimot en vesentlig del av byggene være ført opp eller rehabilitert etter passivhus eller nesten nullenerginivå. Byutviklingsmønster Det legges økt vekt på effektiv arealbruk. Det vil si at omgjøring av areal fra andre formål til boligformål, fornying av eksisterende områder og fortetting må utgjøre en vesentlig del av utbyggingen. Nye områder er i noen grad også nødvendig å ta med, men det forutsettes at nye områder, i vesentlig grad, ut over gjeldende arealdel ikke tas i bruk. Boligbehov Den årlige boligbyggingen i Porsgrunn har vært lav. En stor del av nybyggingen er fortetting av enkeltboliger innenfor tettbebyggelsen. Andelen av frittliggende eneboliger er synkende og etterspørselen etter andre boliger nær sentrum er økende. Andelen av spesialboliger, det vil si tilpassete boliger ut over livsløpsstandard, er økende. Det er en tendens til bygging av mange forholdsvis små omsorgsboliger i større grupper. Det forutsettes tettere boligformer. Andelen nye frittliggende eneboliger forutsettes å være liten. Porsgrunn har i dag en stor andel eneboliger, og i boligområdene regnes 2 boliger per 1000 m 2 som et gjennomsnitt. Lekeareal, veger med mer er inkludert. I en del områder vil utnyttelsesgraden være vesentlig høgere. Avgangen av boliger anslås til 50 per år eller ca 0.4% av en boligmasse på ca boliger. Dette utgjør samlet 800 boliger frem til I forhold til de anslag som brukes på landsbasis er vårt forslag forholdsvis lavt. Boligbehovet vil være ca 100 boliger per år, totalt 1600 fra 2000 og fram til Boligområder Arealbehovet vil ut fra den ønskede tetthet utgjøre rundt m 2 til boligformål. I tillegg kommer ønske om fleksibilitet/sikkerhet ved å ha forholdsvis betydelige arealreserver. Nye områder er vist på Vestsiden, Bergsbygda, Bjørkedal og Oklungen. Mulig antall boliger totalt fra 2000 til 2015 er Områder for fritidsbebyggelse Noe fortetting i eksisterende områder for fritidsbebyggelse bør kunne skje når det tas hensyn til holdningene i RPR for Oslofjordregionen. Det er vist ny fritidsbebyggelse på del av Solvik, Nordstrand Knausen (Bjønnes), Oksøya og utvidelser av Lajordet (Bjønnes) og Kulåsen (Sandøya). Industri- og næringsområder En del omgjøring av arealbruken fra næring til boligformål forutsettes på Vestsiden og Osebakken. Heistadlia, Sølverød - Hitterød er kommet inn som nye områder sammen med en mulig utnyttelse av gruvene på Kjørholt til lager. De mulige utviklingsområdene ligger hovedsakelig ved sentrum/herøya, Eidangerområdet, Heistadområdet og Lanner. Totalt foreligger det et arealpotensiale på ca m 2 til utvikling. Eksisterende områder omfatter områder på i alt ca m 2. Herøya industripark Herøya Industripark (HIP) fremstår i dag som et stort, sammenhengende område med forskjellige typer industrivirksomheter. Områdets nåværende utstrekning er følge av en rekke arealutvidelser mot Frierfjorden, Porsgrunnselva og Gunneklevfjorden etter at industrialiseringen begynte tidlig i forrige århundre. HIP har stått sentralt i denne utviklingen. 20