Lokal energiutredning 2013 Bamble kommune

Transkript

1 Lokal energiutredning 2013 Bamble kommune Februar 2014

2 Innhold INNHOLD... 2 BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM KOMMUNEN... 8 GENERELT... 8 ENERGIPLANLEGGING I KOMMUNEN... 8 Kommuneplanen... 8 Budsjett og handlingsprogram Kommunale krav til vurdering av energiløsninger... 9 Status for energibruk i kommunens egne bygg... 9 DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM ELFORSYNING ENERGIBRUK Elforbruk Fossilt energiforbruk Forbruk av biobrensel OPPVARMINGSSYSTEMER BORTFALL AV UTKOBLBAR TARIFF LOKALE ENERGIRESSURSER Spillvarmekilder Energiforbruk i industrier i Bamble Biogassanlegg LOKAL ENERGIPRODUKSJON FJERNVARME - NÆRVARME INDIKATOR FOR ENERGIBRUK GRADDAGSKORRIGERT FORBRUK FORVENTET UTVIKLING VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I UTBYGGINGSOMRÅDER GENERELT TEK KOMMUNALE PLANFORUTSETNINGER (FRA PLANPROGRAM) OM AREALPLAN, FRA KOMMUNEPLANEN PRIVATE UTBYGGINGSPLANER Smietangen med omliggende arealer Frier Vest KOMMUNAL UTBYGGING REFERANSELISTE OG LINKER VEDLEGG 1: AVBRUDDSTATISTIKK 2012, KOMMUNEVIS VEDLEGG 2: FORNYBAR ENERGI I UTBYGGINGSPROSJEKTER VIRKEMIDLER OG STØTTEORDNINGER VEDLEGG 3: GENERELL INFORMASJON OM ALTERNATIVE TEKNOLOGIER FOR ENERGIBÆRERE

3 Bakgrunn og formål I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for el-nettet pålagt å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet hvert annet år. Begrepet "energiplanlegging" er benyttet i energilov og energilovforskrift. I forskrift for energiutredninger er "planlegging" erstattet med "utredninger" for å tydeliggjøre hva som ønskes gjennomført. Planlegging brukes gjerne om systematisk innsamling og bearbeiding av kunnskaper for å forberede en beslutning. Plan benyttes om resultatet av prosessen og forutsettes normalt gjennomført i praksis. For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatet av denne, opereres det i forskriften med begrepet lokal energiutredning. Med dette vil en for det første formidle at resultatet skal være en støtte for beslutninger og ikke nødvendigvis beskrive konkrete tiltak som skal gjennomføres. For det andre tas det hensyn til at konsesjonærene ikke er de eneste aktørene som skal ha innflytelse på de løsninger som faktisk realiseres, eller som kan gjennomføre dem. Lokale energiutredninger skal bidra til en felles vurdering av framtidige energiløsninger. I det totale bildet vil kommuner og andre aktører her spille en viktig rolle, både gjennom sine kunnskaper og i gjennomføring av egne tiltak. Energiutredningen er områdekonsesjonærens bidrag til prosessen. Formell forankring av senere beslutninger kan skje på ulike måter, herunder i kommunale planer og vedtak. Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser på tiltak som skal føre til energiproduksjon fra alternative kilder. Enova har et overordnet resultatmål på 40 TWh innen

4 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Utredningen skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Forsyningen av elektrisk energi til Bamble er sikret ved et 132 kv nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Bamble forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Høyspentnettet har 11- og 22 kv driftsspenning. Det er 11 kv langs Langesundsfjorden og Frierfjorden, mens det er 22 kv i resten av kommunen. 22 kvnettet har også reserveforsyning fra Kragerø ved Fossing. Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene Totalt elforbruk i 2012 var på 1328 GWh Av dette brukte industrien ca 1151 GWh. Av de øvrige energibærerne er det benyttet fyringsolje, parafin, gass og biobrensel. Det stasjonære energiforbruket var i 2009 på 4503 GWh, og i 2009 utgjorde elektrisitet 32 % parafin og fyringsolje 0,3 %, gass 67 % og biobrensel 0,8 % var det siste året med statistikk fra SSB. Bamble kommune vedtok sin klima- og energiplan i 2010, og har som mål at planen skal bidra til et mer klima- og energivennlig samfunn i Bamble. Målene skal nås gjennom holdningsendring, reduksjon av energibruk og bruk av alternative energikilder. Handel og industri skal påvirkes til å produsere miljøvennlig. I kommunens planarbeid skal mulighet for lokal energiproduksjon kartlegges og vurderes. Grønn miljøprofil skal vektlegges ved regulering av nye næringsarealer på Frier Vest. 4

5 Skagerak Energi Selskapets virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette. Konsernet og datterselskaper: Statkraft Holding har den største eierandelen i Skagerak Energi konsernet med 66,62 %, Skien kommune med 15,2 %, Porsgrunn kommune med 14,8 % og Bamble kommune med 3,38 %. Skagerak Netts virksomhet omfatter overføring av energi på regionalnettsnivå (66/132 kv) og distribusjonsnettsnivå (0,23/22 kv) i Grenland i Telemark og i Vestfold fylke. I tillegg omfattes regionalnettet i Sauherad, Bø, Nome, Drangedal og Notodden kommuner. Regionalnettets utstrekning er 1278 km og med 66 transformatorstasjoner. Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjon i 18 kommuner, 4 i Grenland og 14 i Vestfold. Distribusjonsnettet består av km kraftledninger/kabler, og regionalnettet er på til sammen km. Forsyningsområdet er på km 2, det er nettstasjoner og det er tilknyttet ca nettkunder. I Skagerak Nett er det seksjon Netteier som er tillagt ansvaret for å gjennomføre en lokal energiutredning for hver enkelt kommune. 5

6 Skagerak Netts forsyningsområde Figur 1: Grenland i Telemark og Vestfold, regionalnettslinjer. Kilde: Skagerak Nett. 6

7 Lov om grønne elsertifikater Norge ble fra 1. januar 2012 del av et norsk-svensk elsertifikatmarked som skal bidra til økt produksjon av fornybar kraft. Fram til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 26,4 TWh. Det tilsvarer strømforbruket til mer enn halvparten av alle norske husholdninger. Samarbeidet vil vare fram til utgangen av år Elsertifikater er en støtteordning for fornybar strøm. Strømkundene finansierer ordningen over strømregningen, gjennom at kraftleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen. NVE forvalter elsertifikatordningen i Norge. Kraftprodusenter som investerer i fornybar kraftproduksjon kan motta elsertifikater. Disse kan selges videre i et marked, og blir derfor en ekstra inntektskilde for produsentene i tillegg til strømprisen. Etterspørselen etter elsertifikater er sikret ved at myndighetene har pålagt kraftleverandører og visse strømkunder å kjøpe elsertifikater. Norske og svenske kraftforbrukere finansierer ordningen ved at kraftleverandøren legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen, eller i noen tilfeller at de selv kjøper elsertifikater. Når kraftleverandørene viderefakturerer elsertifikatkostnadene til sine kunder, skal kostnader som følger av elsertifikatplikten inkluderes i prisen ved fastpris- og variable kontrakter, og i påslaget ved spotpriskontrakter Gjennom EUs fornybardirektiv er Norge pålagt å øke vår fornybarandel i energiforbruket frem til Elsertifikatordningen er det viktigste virkemiddelet for å nå målet om en fornybarandel på 67,5 prosent. I tillegg bidrar også ordningen til mer kraftproduksjon, noe som igjen gir Norge en styrket forsyningssikkerhet. 7

8 Kort om kommunen Generelt Bamble er kommunen i Telemark med den lengste kyststripen; fra innerst i Vollsfjorden hvor den grenser til Skien, og til Fossingfjorden ved Kragerø; totalt ca. 72 km når man følger de mange bukter og nes. I tillegg finnes det en rekke større og mindre øyer. I nordvest grenser Bamble mot Drangedal kommune, hvor grensen i store trekk følger en gammel forkastning. Bambles landareal er ca. 280 km², av dette utgjør produktiv skogsmark ca. 208 km², og dyrket areal ca. 8 km². Det meste av bosettingen er konsentrert til Langesundshalvøya mellom Langesund og Stathelle, øvrige tettsteder er Herre, Valle og Feset. Det administrative senter ligger i Langesund, herfra betjenes Bambles vel innbyggere fra kommunens rådhus. Bamble er i dag en av de store industrikommunene i Telemark med petrokjemibedriftene Borealis og Hydro Polymers som de største. Langs Frierfjorden ligger det flere små og mellomstore mekaniske bedrifter. Bamble er også Telemarks største fiskerikommune med ca. 60 yrkesaktive fiskere og en moderne fiskerihavn. Det er fiskerimottak i Langesund og også 2 næringsmiddelvirksomheter knyttet til fiskeriene. I Bunesåsen ved Stathelle ligger et av Norges største fryserier. I den tidligere kalkgruven lagres det store mengder kjøtt og iskremvarer. De aller fleste av kommunens ca fritidshytter ligger langs kysten mot sjøen. Det er innbyggere i Bamble kommune Under er en oversikt over forventet befolkningsutvikling i kommunen fram til Det bor ca innbyggere i Langesund og ca 6300 på Stathelle. Figur 2: Befolkningsutvikling Kilde: SSB Energiplanlegging i kommunen Kommuneplanen I kommuneplan står det følgende: Kommunen legger man vekt på å bygge videre på energi- og gassbasert industri Blant målsettingene er å få på plass gassrørledning til Grenland, medvirke til lokalt gasskraftverk og Grenland som kildepunkt for CO 2 verdikjede og ha industriarealer til gassbasert industri. Satsing på gassrørledning til Grenland gjør at kommunen må tilrettelegge for nye næringsarealer i tilknytning til utnyttelse av denne energikilden 8

9 Kommunen har i dag alternative boligfelter både i Vest-Bamble, Findal og på Langesund Stathelle halvøya. Kommunedelplanen for Stoa Nato viser planlagt ny boligbebyggelse, som også vil bidra til en styrking av Langesund tettsted. Budsjett og handlingsprogram Det står følgende om utfordringer for tjenesteområdet byggdrift og vedlikehold (tema energi og miljø): Utnytte alternative energikilder, for eksempel erstatte oljefyr med varmepumpe. Gjennomføre pilotprosjekt Krogshavn omsorgssenter Oppgradering/optimalisering ventilasjonsanlegg og sentral driftskontroll (SD anlegg) Lage planer og gjennomføre tiltak ift. radonkartlegging. Enkle tiltak som ekstra ventilasjon er iverksatt. Dette vil medføre økt energiforbruk. Ut over gjennomført grovkartlegging må ytterligere undersøkelser gjennomføres før nye tiltak kan iverksettes. Gjennomføre lovpålagt energimerking av bygg og boliger. Ønsket utvikling : Resultat Styringsmål 2011 Energiforbruket for bygningsmassen samlet i kwh/m 2 9 Vedtatt Ønsket mål 141, kwh/m 2 kwh/m 2 kwh/m 2 kwh/m 2 kwh/m 2 kwh/m 2 kwh/m 2 Kommunale krav til vurdering av energiløsninger Kommunen setter krav til vurdering av energiløsninger for nye utbyggingsområder. Bamble kommune forholder seg til Energi- og klimaplan for Bamble kommune og krav i Areal- og Transportplan for Grenland (ATP-Grenland). Det er blant annet krav til konsentrert boligbygging og nærhet til offentlig kommunikasjon. Status for energibruk i kommunens egne bygg Bamble kommune hadde i 2012 et samlet energiforbruk på ca. 11 GWh. Samlet oppvarmet areal var ca m 2, noe som gir et energiforbruk på ca 140 kwh/m 2 og år. Kommunen har noen bygg som benytter olje, og ingen som bruker gass eller fornybar energi. Kommunen vurderer alternative varmeløsninger for egne bygg og nybygg søkes bygget med vannbåren varme. Det settes ikke spesielle krav til vurdering av energiløsninger for nye områder. To kommunale bygg er miljøfyrtårnsertifisert, og det er Rådhuset og Halen gård. Driftsavdelingen har ansatte med oppgaver omfattende drift og utvikling SD-anlegg (Sentral Driftskontroll) og oppfølging/rapportering EOS- logg (Energi Oppfølging System). Kommunen har kontinuerlig energioppfølging av sine bygninger, og dette gir kontroll over energiforbruket og avvik har blitt oppdaget i en tidlig fase og blitt rettet opp. I følge EKP er 43 % av den beregnete differansen tatt ut i løpet av den perioden der man har innført sentral styring. Kommunen vil fortsette å investere i SD-anlegg for å redusere kommunens energikostnader. Total investeringsramme er på 4 mill. kroner. Tabell 1: Oversikt over energibruk i kommunale bygg- Kilde: Bamble kommune. Kommunal bygningsmasse 2012 og bruk av energi Bygg-kategori Oppv. areal m 2 Elektrisitet GWh Olje/ gass GWh Fornybar energi GWh Sum Energibruk GWh Kommentar Skoler ,778 3,778 Barnehager ,802 0,802 Sykehjem ,355 * 4,355 Samtlige helsebygg inklusive omsorgsboliger. Lite oljeforbruk Adm. bygg ,959 0,959 Kulturbygg ,456 0,456 Idrettsbygg ,500 * 0,500 *Har ikke oversikt over oljeforbruket Andre bygg ,056 0,056 Totalt ,924 10,924

10 Dagens lokale energisystem Elforsyning Klimaendringer og hensynet til miljø har ført til stort internasjonalt fokus på energieffektivisering og stadig mer energieffektive elektriske apparater. Dette gjør at energiforbruket ikke øker. Energieffektive apparater er ofte mer effektkrevende, og flere og flere anskaffer seg effektkrevende apparater, som varmepumper, induksjonskomfyr og elbiler. Dette medfører at kapasiteten i strømnettet noen steder blir for lav. En stor del av strømnettet er gammelt og ikke beregnet på så høye effekter. Forsyningen av elektrisk energi til Bamble er sikret ved et 132 kv nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Bamble forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Kapasiteten i nettet er generelt god, men dersom det blir utvidelser av industrien på Skjerkøya må det regnes med forsterkning av nettet. Tilstand på 11 og 22 kv-nettet er i Energibruk SSBs offisielle kommunefordelte energistatistikk har ikke blitt videreført etter Statistikk for øvrige energislag utenom elektrisitet, dvs fyringsolje, parafin, gass, bioenergi/ved mv. er ikke lenger utarbeidet på kommunenivå. Dette er begrunnet av SSB med at sikkerheten/ nøyaktigheten i datakildene er for dårlig. Siste offisielle tall i denne energiutredningen er derfor fra 2009, som en indikasjon på hvilket forbruksnivå de øvrige energislag ligger på. Det reelle stasjonære energiforbruket vil variere fra år til år. Det foreligger statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på sluttbrukerkategorier for årene SSB har utarbeidet statistikk annet energiforbruk for årene De to første figurene under viser det totale energiforbruket i Bamble fordelt på kategori og kundegrupper. Som vi ser er gass og strøm de dominerende energikildene. Det store gassforbruket er naturlig nok knyttet til forbruket i industrien. I figuren under ser vi at det største energiforbruket ligger i industrien som står for 95 % av totalforbruket i Husholdningens bidrag utgjorde kun 3% av totalforbruket og blir i likhet med andre sektorer enn industrien relativt marginale forbrukere relativt sett. Av figuren under fremgår totalforbruket, med og uten industrien. Figur 3: Kilde: SSB og Skagerak Nett 10

11 Figur 4: Kilde: SSB og Skagerak Nett Det totale energiforbruket i Bamble kommune i år 2009 er beregnet til 4503 GWh. Av dette utgjorde elektrisitet GWh, gass GWh, parafin 4 GWh, fyringsolje 8 GWh og biobrensel 35 GWh. Figur 5: Kilde: SSB og Skagerak Nett Elforbruk Skagerak Nett har statistikk over forbruket av elektrisitet for Tallene viser årsforbruket målt hos sluttbruker uten korrigering for avvik fra middeltemperaturen. Elforbruket har vært nokså stabilt fram til 2004, men har etter det økt jevnt fram til Økningen har vært på 148 GWh i industrien siden Generelt 11

12 kan en si at forbruket til den vanlige forbruker påvirkes av både temperatur og energipriser og vil variere fra år til år, men at forbruket til industrien påvirkes av andre faktorer som for eksempel nedleggelser og variasjoner i produksjonen. Grafen nedenfor er satt sammen av forbruket i Husholdningen har redusert sitt elektrisitetsforbruk fra 2001 til 2012 med 3,1 GWh. Denne nedgangen kan ses i sammenheng med det synkende innbyggertallet i Bamble og at det har vært milde vintere. Den økende bruken av varmepumper i private hjem har også hatt en innvirkning på strømforbruket til husholdningene. Figur 6: Kilde: Skagerak Nett Fossilt energiforbruk Gass er den største energibæreren i Bamble og er i hovedsak representert i industri og bergverk. I 2009 var gassforbruket i Bamble på 3017 GWh. Parafinforbruket i kommunen er størst i husholdningen med 3,6 GWh, og tjenesteyting med 0,1 GWh. Det har vært en nedgang i forbruket til husholdningene med 1 GWh fra 2001 til Bruk av fyringsolje finnes i alle sektorer, og det er mest brukt i tjenesteytinga med 5,7 GWh i Det totale forbruket av fyringsolje i kommunen ligger på 7,7 GWh i

13 Figur 7: Kilde: SSB Forbruk av biobrensel Biobrensel er i 2009 bare i bruk i husholdningene. Husholdningene har et forbruk på 35,3 GWh i Figur 8: Kilde: SSB Oppvarmingssystemer Det var boliger i Bamble i % av boligene hadde to eller flere systemer for oppvarming og i 68,5 % v boligene var det ovn for fast brensel. Det var 19,5 % av boligene som kun hadde elektrisk oppvarming og 4 % hadde installert system for vannbåren varme. 13

14 Tabell 2: Kilde SSB Oppvarmingssystem i boliger Antall Prosent Ett system Elektriske ovner/varmekabler ,5 % Vannbåren radiatorer/ i gulv 62 1,4 % Ovn for fast brensel 148 3,2 % Ovn for flytende brensel 65 1,4 % Ett system, annet 13 0,3 % Sum med ett system ,8 % Flere systemer Elektriske og ovner for fast brensel ,3 % Elektrisk og ovner for flytende brensel 288 6,3 % Elektrisk og ovner for fast og flytende brensel 365 8,0 % Vannbåren og et eller flere andre systemer 118 2,6 % Sum med flere systemer ,2 % Sum boliger som har oppgitt varmesystem ,0 % Bortfall av utkoblbar tariff Fra og med ble NUL-tariffene 1 endret til «Fleksibelt forbruk (rabatt på ordinær effekttariff). Mer om dette på Skagerak Netts nettsider. Det er registrert 2 elektrokjeler som er tilknyttet med «fleksibelt forbruk». Det vil si at anleggene har reserve med annen energibærer, eller kan klare seg uten elkraft, og kan varig koples ut på kort varsel, for eksempel ved overbelastning av nettet. Tabellen under viser totalt energiuttak ved denne kjelen i kommunen. Tabell 3: Kilde Skagerak Nett Registrerte el-kjeler i kommunen År GWh 4,5 2,8 3,6 2,6 Lokale energiressurser Tabell 4: Oversikt over fornybare energikilder i Bamble kommune. For alle kildene er det estimert hvor stor utslippsreduksjon av klimagasser som kan oppnås dersom energikildene tas i bruk. Fra EKP Ny energiproduksjon / energifrigjøring Reduksjon i klimagassutslipp [tonn CO 2 -ekv.] Energikilde GWh/år ift elektr. ift oljefyring Vannkraft 0, Vindkraft 0,0 0 0 Biogass fra husdyr 1, Bioenergi fra halm 1, Bioenergi fra skog 39, Biogass fra kloakkslam 0, Biogass fra våtorganisk avfall 1, Varmepumper 1, Solvarme 0, Energifrigjøring i kom. bygg 0, SUM Effekttariff for utkoblbar overføring - lavspent (NUL4, NUL5, NUL6)

15 Spillvarmekilder Spillvarme i form av kjølevann fra prosessindustri er i hovedsak i området rundt Rafnes. forrige utgave av LEU har en bedrift blitt lagt ned og en ny tilkommet. Sustain Tech gjorde vurderinger mot bruk av spillvarme i diverse anlegg som omfattet oppdrett etc. Dette er det ikke blitt noe av, og vurderingene fra kommunens side konkluderer med at utbyggingsområdene er for langt unna til at den lavgradige temperaturen på spillvannet kan ha noen praktisk utnyttelse. Energiforbruk i industrier i Bamble 2 Tall fra 2012 Diesel El-kraft Fyrgass Olje Innkjøpt Industrier i Bamble Totalt (tonn) (GWh) (tonn) (tonn) damp (GWh) Ineos Bamble AS Ineos Norge AS NORETYL AS Samlet Bioenergi 3 Av kommunens totale dekar skog utgjør dekar (64 %) produktiv skogsmark. Kommunen har skogressurser med bonitet som skifter over små avstander. Gran utgjør 45 % av den stående kubikkmassen mens furu utgjør 30 %. Lauvtreslagene utgjør hele 25 %. Landbruksplanen (2007) oppgir den årlige tilveksten til å være vel m m3 er av kommunen skogbrukskonsulent oppgitt å være et mer reelt utgangspunkt og dette er derfor lagt til grunn. Uttaket av skog er på om lag m3, og GROT (greiner og topper) brukes ikke i dag. Med dette utgangspunktet, kan det gjøres et overslag på hvilke ubrukte skogressurser som kunne vært brukt til energiformål i Bamble kommune. Bioenergiressursen for skog er beregnet å være om lag 39,1 GWh årlig. Fra landbruket er det teoretisk samlet potensial for energiproduksjon fra biogass på ca 1,3 GWh. Kommunen er avhengig av et godt samarbeid med landbruket dersom den ønsker å få realisert dette potensialet Basert på dyrket areal har Bamble en energiressurs i halm tilsvarende 1,2 GWh som årlig kunne vært utnyttet ved forbrenning. Biogassanlegg Grenlandskommunene Bamble, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien har alle sagt ja til etablering av Grenland Vestfold Biogass GreVe Biogass. Det innebærer at matavfall og noe kloakkslam vil bli behandlet i biogassanlegg. Biogassen planlegges tatt i retur til Grenland, hvor den kan benyttes som drivstoff til busser. GreVe Biogass er et samarbeidsprosjekt hvor 5 kommuner i Telemark og 12 kommuner i Vestfold har gått sammen om å etablere et biogassanlegg for behandling av matavfall og kloakkslam. Hensikten med prosjektet er å redusere klimautslippene og å bidra til bedre utnyttelse av avfallet. GreVe Biogass som planlegges på Rygg utenfor Tønsberg, vil være det første av sitt slag i Norge med produksjon av biogass som erstatning for fossilt drivstoff, og med komplett infrastruktur for lagring og bruk av biogjødsel. Målet er at vi i regionen Vestfold/ Grenland skal bygge et biogassanlegg som vil bidra til både kostnads- og miljøeffektiv behandling av matavfall. Den totale klimabesparelsen for Grenland er beregnet til rundt tonn CO 2 -ekvivalenter, tilvarende utslipp fra om lag personbiler/år. Bussene i Vestfold bruker 4 millioner liter bensin/diesel pr år. Hadde vi erstattet dette med biogass ville vi kunne oppnå et årlig klimakutt på tonn CO 2. 2 Tallene er hentet fra norskeutslipp.no. De virksomhetene som ikke er med på listen har ikke rapportert noe energiforbruk i Hentet fra EKP 15

16 Enova har bevilget 40 millioner kr i støtte til prosjektet. GreVe Biogass forventes å kunne være operativ fra og med Kilde: rig.no, vesar.no Lokal energiproduksjon Det er i dag bare ett lite kraftverk i drift i Bamble. Kraftverket eies av Vegard Mo, Rørholt. Den halvdelen av inntaksdammen til Fossing kraftverk ligger i Bamble, men produksjon er i Kragerø kommune. Bamble Cellulosefabrikk hadde fram til 1982 egen kraftproduksjon. Kraftverket lå i Herrevassdraget ved Kongens dam. Vassdraget er vernet, men det nye kraftverket planlegges med tanke på å utnytte den reguleringen vassdraget allerede har. Det planlagte kraftverket kan utnytte en fallhøyde på 16 meter og en middelavrenning på 2,6 meter. Med bakgrunn i dette er det beregnet en midlere årsproduksjon på 2,5 3 GWh. Fjernvarme - Nærvarme Det er ingen fjernvarmeanlegg i Bamble kommune, men det er to nærvarmeanlegg med varmepumpe fra sjøvann i drift. Indikator for Energibruk Under er vist energiforbruket i husholdninger fordelt på antall innbyggere i kommunen. Dette gir en indikator på hvilke energikilder som blir brukt i kommunen og hvor effektiv folk bor med hensyn på energibruk sammenlignet med resten distribusjonsområdet Skagerak Netts normalen for året. Vi viser forbruket på de enkelte energibærerne for år Som vi ser ligger forbruket jevnt noe over gjennomsnittet. Forbruket er i kwh og dataene er ikke temperaturkorrigert. Tabell 5: Energiforbruk per innbygger i kwh. Kilde SSB og Skagerak Nett Bamble kommune Folketall 1. januar Strømforbruk per innbygger i kwh: Kommuner i Skagerak Nett Folketall 1. januar Strømforbruk per innbygger i kwh: Graddagskorrigert forbruk Graddagstall, eller energigradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Hvis for eksempeldøgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17-10= 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir graddagstall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Graddagstall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene forsvinner, og energibruken kan sammenlignes fra år til år. Vi ser av tabellen at 2010 var kaldere enn de andre årene. Tabell 6: Graddagstall. Kilde: Enova. Graddagstall Bamble Eksempel: Et bygg som har et forbruk på kwh i et «normalår», vil ha følgende forbruk i når det temperaturkorrigeres 4 : Tabell 7: Eksempel på et graddagskorrigert forbruk i Skagerak Netts kommuner. År Forbruk i et «normalår» Kommune [kwh] [kwh] [kwh] [kwh] [kwh] Bamble Skagerak Netts område % av totalt energiforbruk er temperaturkorrigert, dvs kwh/år. 16

17 Forventet utvikling Som grunnlag for beregningen av det fremtidige strømforbruket er det tatt utgangspunkt i forbruket i Det er beregnet en vekst i strømforbruket for husholdninger, tjenesteyting og produksjon av fjernvarme, i tråd med den forventede befolkningsveksten. Forbruket til industrien er ikke med i diagrammet, men lå i 2012 på ca GWh. Figur 9: Kilde SSB 17

18 Vurdering av alternative varmeløsninger i utbyggingsområder Generelt Virkemidler i plan- og bygningsloven Gjeldende lovverk bør brukes i en bevisst strategi, selv om det er begrensninger i muligheten til å pålegge private aktører å gjennomføre tiltak. Tiltak som omhandler energiomlegging bør innarbeides i kommunale styringsdokumenter og følges opp gjennom kommunens årlige arbeid med Handlingsplan. Kommunen bør også sette krav til energibruk, fornybar varmeforsyning og varmesystemer i reguleringsbestemmelser og utbyggingsavtaler. Aktuelle virkemidler Informasjon og kampanjer om alternativ energiforsyning eks fra olje til bioenergi Tilrettelegge for lavenergi og passivhusutbygging i utbyggingsområder eks bedre isolering og ventilasjonssystemer med varmegjenvinning Energiomlegging i utbygde områder eks fjernvarmeanlegg Utredning av mulige prosjekter for energisparing og energiomlegging i kommunale bygg og anlegg f.eks. bruke Enovas støtteprogram som grunnlag for å lage handlingsprogram Styrke energiledelse og Miljøtårnsertifisering av kommunale bygg dette for å skape en kontinuerlig forbedringsprosess for hele miljøområdet Holdningsskapende arbeid behovet for kunnskapsformidling er like stort i private som for offentlige virksomheter Kommunen går foran og velger miljøriktige løsninger i egne bygg For alle nye utbyggingsområder bør kommunen vurdere, i samarbeide med utbygger og Skagerak nett, blant annet med basis i plan- og bygningsloven, om det for noen av disse områdene er aktuelt å benytte varmeløsninger der det gjennomføres en forskyvning fra el til annen energibærer, eller kombinasjon av flere energibærere. Vi tenker her på etablering av nær- eller fjernvarmeanlegg med energifleksible løsninger kombinert med moderne energistyringssystemer. Slike vurderinger kan være aktuelt å gjennomføre i områder: Som er regulert for ny bebyggelse eller det er planlagt betydelig bruksendring Med betydelig netto tilflytting Med forventet endring i næringssammensetning Der en nærmer seg kapasitetsbegrensning i distribusjonsnettet for elektrisitet Vurderingen av alternative varmeløsninger må inneholde: Bakgrunn for valg av område Behovskartlegging Beskrivelse av aktuelle løsninger Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av aktuelle alternativer TEK 10 5 Med den nye TEK en (Teknisk forskrift), er myndighetenes målsetting at man skal få gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle bygg. Et annet viktig krav er at minimum 60 % av energibehovet til romoppvarming og varmtvann skal kunne dekkes av alternativ energiforsyning 6 enn strøm og fossile brensler. For boliger medfører TEK 10 strengere krav til isolasjonsegenskapene for bl.a. yttervegg, tak, vindu/dør samt strengere krav til lufttetthet. Det er lempet en del på disse kravene til bygg av tømmer /laft. Fram til 1. juli 2011 kunne tiltakshaver bygge etter forskriftene i byggeteknisk forskrift fra 1997 (TEK 97). I 2007 satte regjeringen nye krav til bygg (TEK 07) slik at kravet til energibehov ble skjerpet med lag 25 %. I 2010 ble det gjort ytterligere noen endringer i krav til energieffektivitet (TEK 10). Forbedringene i hver TEK blir uttrykt som forbedring i intensitet (kwh/m 2 ). 5 Kilde: Olje- og energidepartementet 6 Unntak for forbruk mindre enn kwh/år. 18

19 Regjeringen har varslet at det vil komme nye tiltak for mer effektive bygninger framover, jf. behandlingsplanen for energieffektivisering i klimameldingen (Meld. St. 21 ( )): «Regjeringa vil: Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i Regjeringen vil senere fastsette bestemmelser som definerer passivhusnivå og nesten nullenerginivå. Beslutning om kravsnivå gjøres på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen. Innføre komponentkrav for eksisterende bygg og klargjøre for hvilke byggearbeider og komponenter disse kravene skal gjelde, blant annet ut fra en vurdering av energieffekter og kostnader.( )» På lang sikt vil de nye kravene ha vesentlig virkning på energibruken per kvadratmeter i bygg. Bare en liten del av bygningsmassen blir skiftet ut eller rehabilitert hvert år. Innføring av nye krav i 2015 vil derfor ha liten effekt i sparte TWh i Innen 2040 vil derimot en vesentlig del av byggene være ført opp eller rehabilitert etter passivhus eller nesten nullenerginivå. Kommunale planforutsetninger (fra Planprogram) Kommunestyret i Bamble vedtok i sak 104/12 ny planstrategi for perioden Planstrategien legger føringer for hvilke planforutsetninger som gjelder for Bamble kommune. Følgende offentlige planer vil kunne være førende for arealplanleggingen NR. Plandokument Formål 5 Kommuneplan Stoa Nato Godkjent av kommunestyret Detaljregulering Langesund sentrum Godkjent av kommunestyret Detaljregulering Rugtvedt Roverud 1. gangs behandles Områdeplan Frier vest Bamble kommune har henvendt seg til fylkeskommunen om å inkludere næringsområdet Frier Vest i fylkeskommunens planarbeid om ny havnestruktur i Grenland. For øvrig er det igangsatt en forstudie med deltakelse av flere aktører for å vurdere Frier Vests muligheter som næringsområde i et regionalt og globalt perspektiv. Tettsteds og boligutviklingsplan Utarbeide et helhetlig boligbyggeprogram for å definere utbyggingstakt og optimal utnyttelse av kommunal infrastrukturkapasitet, som f.eks. veg, skole, kollektiv og næring. Fokus skal være på kommunens eksisterende boligsammensetning, se boligbygging og stedsutvikling samlet, samt lage planer for fremtidig stedsutvikling i hele kommunen. Om arealplan, fra kommuneplanen Et viktig prinsipp i den nye planloven er at det skal være sterkere kobling mellom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Samfunnsdelen skal gi føringer for kommuneplanens arealdel. Det er derfor viktig at arealdelen tar opp i seg forslag fra samfunnsdelen som får arealmessige konsekvenser. I forslag til kommuneplan er det fremmet forslag om følgende strategier og tiltak som får arealmessige konsekvenser: Lokaler til helse- og velferdstjenester Nybygg kystkultursenter Utbygging av boliger til innbyggere med spesielle behov Sikre områder til fysisk aktivitet og friluftsliv i nærheten av skole, barnehage og bo-områder Gang og sykkelstier Boligbygging Langesundshalvøya og andre områder Ivaretakelse av jord- og skogbruksarealer og områder med kulturminner og landskapsvern Parkeringsplasser i tilknytning til kollektivtilbudet Det er likevel de Rikspolitiske retningslinjer og føringene som kommer fra nasjonalt og regionalt nivå som får de største konsekvensene for arealbruken i Bamble i årene 19

20 framover. Disse forventningene er blant flere knyttet til: Miljø- og klimamål Samordnet areal- og transportplanlegging i Grenland og Telemark Ny Nasjonal Transportplan Senterstrukturer Fortetting av sentrum og rundt kollektivknutepunkter Planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen Bamble er knyttet opp til et omfattende samarbeid i Grenland. Bystrategi Grenland er et forpliktende regionalt samarbeid om areal, transport og klima. For arealbruken er det satt opp følgende hovedoppgaver for samarbeidet: Felles rullering av kommunenes arealplaner, som skal bygge opp under kollektivtrafikk, gåing og sykling Utarbeide samordnet areal- og transportplan for Grenland parallelt med detaljering av Bypakke Grenland Utarbeide mobiliteringsplaner (transportplaner) ved etablering av større arbeidsplasser for å sikre rett lokalisering Kontinuerlig fortette og omforme eksisterende bebygde områder Det er samordnede planprosesser på gang i Grenland som vil utrede og forankre problemstillingene i den enkelte kommune. De eksterne føringene vil vise hvordan Bamble kommune kan disponere sine utbyggingsarealer bl.a. til boligbygging og handel. Målsettingen i kommuneplanen er at det skal være befolkningsvekst i Bamble. Samtidig blir det flere eldre i kommunen. Når målsettingen også er at vi skal bo tettere og bruke mere kollektiv transport, må vi bygge mindre og tettere i sentrale strøk nær der det er kollektive transportmuligheter. Det vil medføre at det meste av den planlagte boligbyggingen må skje innenfor det definerte «bybåndet». Private utbyggingsplaner Smietangen, Langesund 195 boliger Findal, Rugtvedt 30 boliger Korskjerra, Valle - 55 boliger Smietangen med omliggende arealer (Langesund) (forslag til planprogram, mars 2013) Agility Group driver i dag offshore-rettet industri på Smietangen. Selskapet har ønsker om utvidelse av driften og dette vil kreve større arealer tilgjengelig. Formålet med reguleringsplanen er å regulere området til boliger med eventuelt en mindre andel forretning/kontor. Andre aktuelle formål er fritidsbebyggelse, uteoppholdsareal, kjørevei, fortau, gangvei, småbåthavn, havneområde i sjø, parkering og parkeringsanlegg. Transportbehov, energibruk og energiløsninger ( ) Energibruk og energiløsninger er et tema som vektlegges ved utforming av utbyggingsløsningene og som det vil redegjøres for i planforslaget. I planbeskrivelsen vil det bli redegjort for vurderinger knyttet til mulighetene for tilkobling til fjernvarme og om det finnes alternative løsninger og hva kostnad og effekt knyttet til disse vil være. Ut over dette vil ikke tema utredes nærmere. Frier Vest Fremtidige utbyggingsplaner for næringsområdene innenfor kommunedelplan for Frier Vest sees på som mulig energiprosjekt. Hvilke varmeløsninger som er ønskelig er foreløpig ikke vurdert enda. Området har flere store prosessindustrier og det kan ligge til rette for en ilandføring av en framtidig gassledning i området. Det er betydelige mengder spillvarme fra dagens virksomhet, som ikke utnyttes. Dette er en av årsakene til at næringsområdet etableres, slik at ny virksomhet kan dra nytte av spillvarmeressursen. Kommunal utbygging Kommunen har følgende større byggeprosjekter på gang: Utbygging Stathelle Barneskole Boliger Cocheplassen Boliger Lenesås I tillegg har kommunen en rekke mindre ombyggings- og byggeprosjekter på gang. 20

21 Referanseliste og linker 1. Bamble kommunes internettside 2. Veileder for lokale energiutredninger 3. Norsk Enøk og Energi AS 4. Statistisk sentralbyrå 5. Skagerak Varme 6. Naturgass Grenland AS 7. REN 8. Telemarksavisa 9. Kommuneplan for Bamble kommune Andre linker til energistoff: 1. Enova 2. EBLs faktasider om energi 3. Småkraftverk potensial 4. Energilink 21

22 Vedlegg 1: Avbruddstatistikk 2012, kommunevis Andebu kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Bamble kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Hof kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Holmestrand kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Horten kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Lardal kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Larvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Nøtterøy kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Porsgrunn kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Re kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall

23 Sande kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Sandefjord kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Siljan kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Skien kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Stokke kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Svelvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Tjøme kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Tønsberg kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Alle kommuner Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall

24 Vedlegg 2: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger Generelt Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer bruk og produksjon av bioenergi, større energieffektivitet mv. De viktigste ordningene for tiltak og prosjekt i Vestfold er: Enova SF Statsforetaket Enova er finansiert av en avgift på 1 øre/kwh på nettleien. Dette gir om lag kr. 650 mill/år til energiomlegging. I tillegg kommer avkastningen fra et Energifond, som samlet utgjør ca 1,9 mrd i Støtte blir gitt i henhold til egne kriterier for de ulike støtteprogrammene (for næring): Støtte til forprosjekt for energitiltak i industrien Støtte til energitiltak i industrien Støtte til introduksjon av energiledelse i industri og anlegg Støtte til energitiltak i anlegg Støtte til utredning av passivhus Støtte til passivhus og lavenergibygg Støtte til eksisterende bygg Kartleggingsstøtte for kommuner Varmesentraler Biogassproduksjon Fjernvarme Støtte til ny teknologi for fremtidens bygg Introduksjon av ny teknologi Støtte til ny energi- og klimateknologi i industrien Generelt er energiutbytte (spart energi og/eller fornybar) per støttekrone viktig. Støtten skal være utløsende, så prosjekter som er lønnsomme uten støtte faller utenfor programmene og man må søke om støtte før et prosjekt settes i gang. Nye program blir etablert jevnlig, enten som nye faste ordninger eller midlertidige tiltak. Sjekk for oppdatert informasjon om kriterier, støttebeløp og krav til søknader, eller ring gratis svartjeneste på tlf Husbanken I tillegg til ordinært husbanklån, gis det tillegg for helse, miljø og sikkerhet. Husbanken ønsker å stimulere til tiltak som gir sunne, miljøvennlige og energieffektive boliger, samt tilrettelegging for økt sikkerhet. Innovasjon Norge Tilskudd til bioenergianlegg: Tilskuddsordningen er delt inn i to områder: Bioenergi i landbruket Formålet er å stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. Målgruppen er bønder, skogeiere og veksthusnæringen. Vi tilbyr investeringsstøtte til anlegg bygd for varmesalg, gårdsvarmeanlegg, veksthus og biogass. Det gis ikke støtte til kjøp av brukt utstyr. Støtte til utrednings- og kompetansetiltak gis til følgende formål: Konsulenthjelp til forstudier, forprosjekter og utredninger, samt kompetanse og informasjonstiltak. Det gis inntil 35 prosent støtte til investering og 50 prosent til utrednings- og kompetansetiltak (se bioenergiprogrammets retningslinjer for beløpsgrenser). 24

25 Flisproduksjon Formålet med flisproduksjon er å bidra til økt kapasitet innen produksjon og markedstilgang på biobrensel i Norge. Målgruppen er alle innen denne næring. Det tilbys investeringsstøtte til opparbeidelse av tomt, lagertak, flistørker og nytt utstyr som flishoggere, klippeaggregat, helteaggregat o.l. Det gis ikke støtte til brukt utstyr eller kjøp av tomt. Det kan gis inntil 25 prosent til investeringsstøtte (se retningslinjene for flisproduksjon for beløpsgrenser). Mer informasjon på Innovasjon Norge Andre myndigheter Vestfold og Telemark Fylkeskommune regionale utviklingsmidler Fylkeskommunene har fått en viktig rolle med å støtte regional utvikling på et overordnet nivå. Av fylkesplanen går det frem hva som skal prioriteres. Man er opptatt av å medvirke til at gode prosjekt på bærekraftig energibruk blir realisert i fylkene, da særlig innen området bioenergi. Fylkeskommunene har en pådriverrolle på dette området og samarbeider med Innovasjon Norge og Fylkesmannen om dette. Man er positive til å diskutere og evt. støtte gode prosjektforslag på bærekraftig energibruk / produksjon / utvikling som har med tilrettelegging å gjøre. Mer informasjon på Fylkesmannen i Vestfold og Telemark Fylkesmannens landbruksavdeling har en rolle med å fremme bioenergiprosjekt i fylket ved blant annet å organisere samarbeid mellom ulike aktører på området og være pådriver i samarbeid med Innovasjon Norge og Fylkeskommunen. Landbruksavdelingen kan medvirke til med rettledning og annen støtte til prosjekt, men råder ikke over finansielle støttemidler. Mer informasjon på Kommunene i Vestfold Kommunene har ikke øremerkede midler til energiformål, men har fått tildelt midler til Kulturlandskapspleie fra Fylkesmannens Landbruksavdeling. Det vil være en god ressursutnytting dersom tilskudd til fjerning av kratt og småskog kan gi billig råstoff til en flis/brenselproduksjon i nærheten. Kontakt kommunens landbruksavdeling. Kommunens virkemidler Generelt Kommunene har det overordnede ansvaret for all lokal samfunnsplanlegging gjennom Plan og Bygningsloven (PBL). 2- Formål: Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gagn for den enkelte og samfunnet. Kommunen har store muligheter til å påvirke utviklingen i ønsket retning på energiområdet, dersom det er politisk vilje til det. Ny PBL legger opp til å gi kommunene flere virkemidler for å styre energibruk i nye utbygginger. De viktigste endringene i forhold til energi er: Kommunen kan i en generell planbestemmelse fastsette at nye utbyggingsområder skal tilrettelegges for vannbåren varme. De områdene som omfattes av denne bestemmelsen kan vises som hensynssone på plankartet. Kommunen kan fastsette krav om tilrettelegging for vannbåren varme i den enkelte reguleringsplan (ny som reguleringsbestemmelse) Kommunen kan fastsette en rekkefølgebestemmelse som gjør at et område ikke kan bygges ut før energiforsyningen er løst. Gjennom utbyggingsavtaler kan utbygger påta seg utbyggingen. Utbygging av vannbåren varme krever fortsatt konsesjon etter energiloven. Når det foreligger konsesjon for et område vil det kunne vedtas tilknytningsplikt. Plan- og bygningsloven gir ikke hjemmel til å bestemme hva slags energibærer som skal brukes. Kommunen kan gjennom lokale klima- og energiplaner ha en policy for dette 25

26 Revidering av Teknisk Forskrift Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven ble sist revidert i I forhold til energispørsmål er det en rekke skjerpelser. Fremtidens bygninger skal isoleres bedre i yttervegg, tak og gulv, og utstyres med langt bedre vinduer enn i dag. Å unngå kuldebroer og å oppnå god lufttetthet blir viktige energitiltak. De nye kravene fordrer stor nøyaktighet for å få til god nok utførelse. De nye reglene tar også utgangspunkt i at 70 % av varmen i ventilasjonsluften skal gjenvinnes og brukes til oppvarming. Dette gir reduksjon i energibruk på ca 25 % sammenlignet med tidligere forskrift. Fra 1. juli 2010 ble det forbud mot å installere oljekjeler for fossilt brensel til grunnlast, både nye bygg og hovedombygging. For bygg større enn 500 kvm skal minimum 60 % av oppvarmingsbehovet dekkes med annet enn elektrisitet, olje og gass. Dette gjelder både varme til luft og til varmtvann. Typiske løsninger for å oppfylle kravet kan være varmepumper, nær- og fjernvarme, solfangere, biokjel, pelletskaminer og vedovner. Det gis unntak for bygninger med særlig lavt varmebehov eller i tilfeller der kravet gir merkostnader for forbruker over hele byggets levetid. Oppfyllelse av de nye energikravene kan dokumenteres på to ulike måter: Det kan vises at spesifikke energitiltak er oppfylt. Det går an å omfordele, gjøre én del bedre, en annen dårligere, så lenge det totale energibehovet ikke øker. Energibehovet til bygget beregnes etter norsk standard NS Det skal vises at byggets energibehov ligger under fastsatte energirammer i forskriften. I konsesjonsområder for fjernvarme, der kommunen har fattet vedtak om tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven 66a, skal bygget tilrettelegges slik at fjernvarme kan nyttes. Mer detaljert informasjon finnes på Rapportering til direktoratet om tilsynsaktiviteten i perioden I en toårsperiode fra 1. januar 2013 skal kommunene prioritere tilsyn med krav knyttet til energibruk og universell utforming. Kravene på disse områdene er valgt som prioriterte tilsynsområder fordi de er nye eller krever en viss omstilling. De nye fokusområdene skal være innarbeidet i kommunens tilsynsstrategi. Etter utløpet av 2014 skal kommunene rapportere til Direktoratet for byggkvalitet om gjennomførte tilsyn innenfor de prioriterte tilsynsområdene. Energimerking av bygg Energimerking er obligatorisk for alle ved salg eller utleie av yrkesbygg. I tillegg skal alle yrkesbygg over 1000 kvm alltid ha en gyldig energiattest. Det er eier av bygget som har ansvaret for å gjennomføre energimerkingen. Hvis bygningen markedsføres gjennom megler, skal det komme frem hvilken karakter bygget har fått. Kjøper eller leietaker kan kreve å få se energiattesten. Energikarakteren viser bygningens energistandard og beregnes uavhengig av hvordan de som eier/leier bygget bruker bygningen. 26