Lokal energiutredning 2011 Stokke kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning 2011 Stokke kommune"

Transkript

1 Lokal energiutredning 2011 Stokke kommune Oktober 2011

2 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Utredningen skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Forsyningen av elektrisk energi til Stokke er skjer med et 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordelingen i Stokke forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene I 2009 var forbruket av elektrisitet på 204 GWh/år. Av dette brukte husholdning 37 %, tjenesteyting 35 %, industri og bergverk 16 % og primærnæringer 12 %. Av de øvrige energibærerne dominerer gass (9 %) og biobrensel (8 %). Det totale energiforbruket i 2009 var 256 GWh. Stokke kommune arbeider målrettet for at nye utbygginger skal ha gode energiløsninger. Dette skjer ved krav som stilles til nye utbygginger, hjemlet i Kommuneplanen og Klima- og energiplanen. Stokke kommunes eiendomsavdeling har siste året gjort en betydelig innsats for å bygge energiriktige nybygg og har installert vannbåren varme og vamepumper på 3 barnehager og et bofelleskap. Ny barnehage i sentrum er planlagt i Passivhus-standard. Det er noen få nærvarmeanlegg i kommunen : Nærvarmeanlegg Fossnes senter, berg-varmepumpe Nærvarmeanlegg ved Bibelskolen Fossnes, flisbasert varmesentral Gjennestad Gartnerskole, flisbasert varmesentral (ny gassifiseringsteknologi) + solenergi og varmepumper Oslofjord Convention Center på Brunstad varmesentral basert på Pellets + varmepumpe. 2

3 Innhold 1 SKAGERAK ENERGI SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDET BAKGRUNN OG FORMÅL OM KOMMUNEN GENERELT FOLKETALL OG BOSETTING ENERGIPLANLEGGING I KOMMUNEN DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM ELFORSYNING ENERGIBRUK OPPVARMINGSSYSTEM I BOLIGER BORTFALL AV UTKOBLBAR TARIFF UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESURSER FJERN-/NÆRVARME INDIKATOR FOR ENERGIBRUK GRADDAGSTALL GRADDAGSKORRIGERT FORBRUK FORVENTET UTVIKLING UTBYGGINGSOMRÅDER. VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER GENERELT UTBYGGINGSOMRÅDER REFERANSELISTE OG LINKER VEDLEGG 1: AVBRUDDSTATISTIKK 2010, KOMMUNEVIS VEDLEGG 2: FORNYBAR ENERGI I UTBYGGINGSPROSJEKTER VIRKEMIDLER OG STØTTEORDNINGER VEDLEGG 3: GENERELL INFORMASJON OM ALTERNATIVE TEKNOLOGIER FOR ENERGIBÆRERE

4 1 Skagerak Energi Selskapets virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette. Konsernet og datterselskaper: Statkraft Holding har den største eierandelen i Skagerak Energi konsernet med 66,62 %, Skien kommune med 15,2 %, Porsgrunn kommune med 14,8 % og Bamble kommune med 3,38 %. Skagerak Netts virksomhet omfatter overføring av energi på regionalnettsnivå (66/132 kv) og distribusjonsnettsnivå (0,23/22 kv) i Grenland i Telemark og i Vestfold fylke. I tillegg omfattes regionalnettet i Sauherad, Bø, Nome, Drangedal og Notodden kommuner. Regionalnettets utstrekning er 1278 km og med 66 transformatorstasjoner. Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjon i 18 kommuner, 4 i Grenland og 14 i Vestfold. Distribusjonsnettet består av km kraftledninger/kabler, og regionalnettet er på til sammen km. Forsyningsområdet er på km 2, det er nettstasjoner og det er tilknyttet ca nettkunder. I Skagerak Nett er det seksjon Netteier som er tillagt ansvaret for å gjennomføre en lokal energiutredning for hver enkelt kommune. 4

5 2 Skagerak Netts forsyningsområdet Figur 2-1: Grenland i Telemark og Vestfold, regionalnettslinjer. Kilde: Skagerak Nett. 5

6 3 Bakgrunn og formål I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for elnettet pålagt å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet hvert annet år. Begrepet "energiplanlegging" er benyttet i energilov og energilovforskrift. I forskrift for energiutredninger er "planlegging" erstattet med "utredninger" for å tydeliggjøre hva som ønskes gjennomført. Planlegging brukes gjerne om systematisk innsamling og bearbeiding av kunnskaper for å forberede en beslutning. Plan benyttes om resultatet av prosessen og forutsettes normalt gjennomført i praksis. For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatet av denne, opereres det i forskriften med begrepet lokal energiutredning. Med dette vil en for det første formidle at resultatet skal være en støtte for beslutninger og ikke nødvendigvis beskrive konkrete tiltak som skal gjennomføres. For det andre tas det hensyn til at konsesjonærene ikke er de eneste aktørene som skal ha innflytelse på de løsninger som faktisk realiseres, eller som kan gjennomføre dem. Lokale energiutredninger skal bidra til en felles vurdering av framtidige energiløsninger. I det totale bildet vil kommuner og andre aktører her spille en viktig rolle, både gjennom sine kunnskaper og i gjennomføring av egne tiltak. Energiutredningen er områdekonsesjonærens bidrag til prosessen. Formell forankring av senere beslutninger kan skje på ulike måter, herunder i kommunale planer og vedtak. Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser på tiltak som skal føre til energiproduksjon fra alternative kilder. Enova har et overordnet resultatmål på 18 TWh fornybar energi og energieffektivisering i perioden 2001 til 2011, og 40 TWh innen

7 4 Om kommunen 4.1 Generelt Stokke kommune ligger vest for Tønsbergfjorden og på begge sider av Vestfoldraet, og grenser til Tønsberg i nord, Andebu i vest og Sandefjord i sør. Kommunen har et areal på 118 km². Hovedvirksomheten i kommunen er servicevirksomhet. Dessuten er kommunen en jord- og skogbruks kommune. Største tettsted er kommunesenteret Stokke sentrum. Største næringsområde er Borgeskogen på mål, hvorav de fleste bygg nå er på plass. Utbyggingen har gitt ca 1250 arbeidsplasser. 4.2 Folketall og bosetting Folketallet pr. 1. januar 2011 var og av disse bor ca i Stokke sentrum. Figur 4-1: Folkemengde og framskrevet Kilde: SSB Tabell 4-1: Tettsteder i kommunen. Kilde: SSB Bosteder Innbyggere Bosteder Innbyggere Vear 783 Vennerød 436 Rakkevik 417 Stavnum 173 Råstad Bredholt 163 Melsomvik 410 Rørkoll 101 Vadum 542 Bokemoa 779 Solnes 602 Jevnaker 486 Feen 226 Holtan 643 Storevahr 502 Sole 466 Stein 261 Borgen 263 Gjennestad 425 Fossnes 209 Balsborge 91 Kværne 141 Skjelbred 154 Tori 326 Horntvedt 162 Uoppgitt bosted 33 I 2008 var det 4418 boliger i Stokke. Av disse var 3104 eneboliger noe som utgjorde 70 % av den totale boligmassen. En befolkningsvekst i tråd med SSBs befolkningsframskriving (1,5 % vekst), vil på grunnlag av erfaringstall for nettoflyttingen siden år 2000 kreve ca. 100 nye boliger årlig. 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) 7

8 Kilde: Kommuneplanfor Stokke Aktive områder er Nedre Solnes planleggingsfase Sandvik ( bygges ut nå ) Sentrum øst - planleggingsfase Avhengig av konjunkturene vil Borgeskogen kunne være fullt utbygd i Sundland næringsområde på ca 270 da var i 2008 utbygd med ca. 50 da 4.3 Energiplanlegging i kommunen Kommunen har satt klimautfordringene på dagsorden. Det er laget egne plkaner for å oppnå målsettingene og tiltak er viderført til kommnueplanen, reguleringsplaner osv. Kommunen har dessuten opprettet et Klimaråd forå behandle klimarelaterte saker og være pådriver i lokalsamfunnet for reduserte klimagassutslipp og økt bruk av fornybar energi. Klimarådet inviterte innbyggerne til et åpent møte om energisparing den Kommuneplan Kommuneplan vedtatt , har med utfyllende bestemmelser der det er krav om varmeplan som skal synliggjøre alternativ energi samt tilrettelegging for vannbåren varme. Denne bestemmelsen gjelder også alle de planene som ikke er utbygd eller der utbygging så vidt er i gang. I kommuneplanen er klima og energi et eget kapittel. Målsettingene i kommuneplanen er hentet fra klima- og energiplanen fra Relevant for stasjonær energi er : Forbruket av elektrisitet og fossile brensler skal stabiliseres på 1998-nivå. Dette innebærer at forbruket pr. innbygger ikke skal overstige kwh. Det pekes også på at : Det er også viktig å bruke Plan- og bygningsloven aktivt for å oppnå bruk av alternativ energi og vannbåren varme. Dette bør være en del av kommuneplanens utfyllende 8

9 bestemmelser. Ny planlov fra gir bedre hjemmel for å oppnå alternative energiløsninger enn den gamle loven Klima- og energiplan Kommunen reviderte i 2010 sin klima- og energiplan, vedtatt Det ble samme år etablert et klimaråd. Hovedmålsettinger for Stokke-samfunnet Stokke kommune skal gjennom sine ulike roller og virkemidler legge til rette og arbeide aktivt for at utslippet av klimagasser i kommunen reduseres og at andelen av fornybare energikilder økes. Hovedmålsettinger for kommunens virksomhet. Stokke kommune vil feie for egen dør og gå foran som et godt eksempel: Redusere energiforbruket i egen bygningsmasse med 20 % innen 2020 Målsettinger stasjonært energiforbruk i næringslivet : Fase ut all forbruk av fyringsolje, gass og elkjeler som hovedoppvarmingskilde innen 2015, erstatte med lokal, fornybar energi. Bedre energieffektivitet i Stokkes næringsliv. 10 miljøsertifiserte bedrifter innen Målsettinger stasjonært energiforbruk i husholdningene : Redusere totalforbruk av energi pr. innbygger i husholdninger med 10 % innen 2015, dvs. til ca 8000kWh pr. innbygger og år. Graddagskorrigert Fase ut all forbruk av fyringsolje, parafin og elkjeler som hovedoppvarmingskilde innen 2020.( Redusere det direkte utslippet av klimagasser fra husholdningene til nær null. Dvs. reduksjon med 1450 tonn CO2 ekvivalenter) Redusere bruken av elektrisitet pr innbygger med 10% innen 2015, 20 % innen 2020 ( Dvs fase ut 800 tonn CO2 ekv. indirekte utslipp fra kjøp av elektrisitet. Alternativ betraktning; bidra til økt eksport av elektrisitet og utfasing av 4400 tonn CO2 ekv. fra kullkraft og lignende. Graddagskorrigert Målsettinger arealplanlegging: Nye bygg og bygg som rehabiliteres skal fortrinnsvis benytte fornybar energikilde som hovedoppvarmingskilde. Etablere nærvarmenett i Stokke sentrum øst, på Borgeskogen og på Sundland. Nye bygg og bygg som rehabiliteres skal legge stor vekt på energieffektivitet / enøk. Nye bygg og bygg som rehabiliteres skal i størst mulig grad benytte miljøvennlige byggematerialer. Målsettinger for kommunens bygg og anlegg Redusere bruken av energi pr. m2 med 10% innen 2015, 20 % innen 2020, fra nivå. 3 bygg med bioenergi innen Fremme bruk av lokal bioenergi ( flis) til oppvarming av aktuelle bygg. Bygge nye bygg med vurdering av materialbruk i et livssyklus-perspektiv, hvor klimafotavtrykk også inngår. Fase ut olje og elkjel (i vannbårne systemer) som grunnlast innen Status for energibruk i kommunens egne bygg 2 Stokke kommunes egne bygg hadde i 2008 et energiforbruk på 11,43 GWh. Herav var 10,900 GWh elektrisk kraft og 0,53 GWh fyringsolje. (tilsvarer liter) Kommunen hadde i 2008 en bygningsmasse på m 2. Energiforbruket pr m 2 var 180 kwh som er sammen nivå som år Andelen fyringsolje har gått noe ned. Siden 2004 har 3 nye barnehager fått jordvarme som hovedenergikilde. Rådhuset. 184 kwh/ Hentet fra høringsforslag , av kommuneplan for Stokke kommune,

10 4.3.4 Andre planer og tiltak I kommunens enøkplan for egne bygninger har man hatt en målsetting om å redusere dette med 0,5 GWh innen år Kommunen har i årene etter 2005 utvidet sin bygningsmasse med blant annet barnehager og idrettshall og tilbygg. Barnehagene er bygget med vannbåren gulvvarme og varmepumpe basert på borehull. Vearhallen har oppvarming med gass (propan). Kommunen har som krav at alle kommunale bygg over 500 m 2 skal bygges med vannbåren varme dersom ikke tungtveiende grunner taler imot. Stokke rådhus er miljøfyrtårnsertifisert. Enøktiltak: EOS, nytt vent anlegg, nye vinduer, etterisolering. 10

11 5 Dagens lokale energisystem 5.1 Elforsyning Forsyningen av elektrisk energi til Stokke skjer med et 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling i Stokke forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Høyspenningsnettet i kommunen har driftsspenning 22 kv og består av 67 km luftlinje og 108 km kabel. 288 stk nettstasjoner som transformerer spenningen ned til 230 eller 400 V forsyner lavspenningsnettet. Fordelingsnett har stort sett god kapasitet. En liten del av høyspennings luftnett har liner med små tverrsnitt. Kabelnettet i tettbygde områder kan ringkjøres, og høyspennings luftnett i vest har gjensidig reservemulighet mot Andebu ved Gjerløw og Borgen mølle, og via sjøkabel mot Veierland - Nøtterøy ved Langø. Det er ingen planer for større reinvesteringer eller oppgraderinger av fordelingsnettet. 5.2 Energibruk Det reelle stasjonære energiforbruket vil variere fra år til år og er følsomt for temperatur, vind og pris. Det foreligger statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på sluttbrukerkategorier for årene SSB har utarbeidet statistikk for de forskjellige sektorene, og bruken av parafin, fyringsolje, gass og biobrensel, i årene 2000, Det er husholdningene som bruker mest energi i Stokke, men industrien har hatt en jevn økning de siste årene og hadde i 2009 et forbruk på ca. 57 GWh. Tjenesteytinga har redusert sitt forbruk fra 90 GWh i 2007 til 75 GWh i Figur 5-1: Kilde: SSB og Skagerak Nett. I Stokke kommune benyttes elektrisitet, gass, fyringsolje, parafin og biobrensel som energibærere i det stasjonære forbruket. Det totale energiforbruket i Stokke var på ca 294 GWh i Av det totale energiforbruket er det energibæreren elektrisitet som er den desidert største i kommunene. 11

12 Figur 5-2: Kilde: SSB og Skagerak Nett Elektrisitetsforbruket Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene I Stokke kommune er det en betydelig veksthusvirksomhet. Energiforbruket i veksthusene fordeler seg på både lys og oppvarming. Generelt kan sies at energiforbruket er meget stort i denne næringen, fra ca 500 kwh/m 2 til 1250 kwh/m 2. Avhengig av type produksjon kan andelen varme være fra ca 30 % til 90 %. Energiforbruket har tradisjonelt vært olje og elektrisitet, men i seinere år har propangass også blitt benyttet på grunn av CO 2 - nytten. I flere av gartneriene bør det ligge til rette for bruk av bioenergi. Næringen har også fått støtteordninger til dette via Innovasjon Norge og Enova. Det totale forbruket har hatt en økning fra 2001 til 2009, og det er mest på grunn av økende forbruk i industrien. Figur 5-3: Kilde: Skagerak Nett Annet energiforbruk Diagrammet under viser forbruket av fossilt brensel i Stokke kommune fra 1991 til 2007, og det viser at bruken av fossilt brensel har økt kraftig fra 2006 til Det er gassforbruket til industrien som forårsaker dette. Husholdningene (parafin) og tjenesteytinga (fyringsolje) har redusert sitt forbruk i denne perioden. Forbruket av fossilt brensel har totalt økt fra 17 GWh i 2001 til 32 GWh i

13 Det meste av fyringsolja blir brukt i tjenesteytinga i Stokke. Husholdningene og industrien har like stort forbruk av fyringsolje i Parafinforbruket er utelukkende fra husholdningene, og forbruket har gått nedover siden Det totale parafinforbruket var i 2009 på 1,8 GWh. Husholdningen står for 1,8 GWh av dette, mens tjenesteyting 0,1 GWh. Nedgangen av parafinforbruket kan være forårsaket av medias fokusering på klimaulempene ved bruk av parafin kontra bioenergi, og høye parafinpriser. Gass finner vi nesten kun brukt i sektoren industri og bergverk. Gassforbruket fikk en veldig økning fra 2006 til 2007, med ca. 15 GWh. Husholdningene og tjenesteytinga har til sammen et forbruk av gass på kwh. Figur 5-4: Kilde: SSB Biobrensel er benyttet i husholdningene og i hovedsak i form av ved. Forbruket har økt i perioden , og i 2009 ble det brukt 20,6 GWh biobrensel i kommunen. Figur 5-5: Kilde: SSB 13

14 5.3 Oppvarmingssystem i boliger Det var 4009 boliger i Stokke i 2001, og ca 2500 innbyggere har sin bolig i sentrum. Basert på folketellingen samme året foreligger det opplysninger om oppvarmingssystem for 3389 boliger. Av disse boligene har 75 % to eller flere systemer for oppvarming og i 66 % av boligene finns det ovn for fast brensel. 20 % av boligene har kun elektrisk oppvarming og 8 % har installert system for vannbåren varme. Tabell 5-1: Kilde: SSB. Oppvarmingssystem i boliger Antall Andel Ett system Elektriske ovner/varmekabler ,5 % Vannbåren radiatorer/ i gulv 83 2,4 % Ovn for fast brensel 69 2,0 % Ovn for flytende brensel 26 0,8 % Ett system, annet 13 0,4 % Sum boliger med ett system ,2 % Flere systemer Elektriske og ovner for fast brensel ,1 % Elektrisk og ovner for flytende brensel 178 5,3 % Elektrisk og ovner for fast og flytende brensel ,2 % Vannbåren og et eller flere andre systemer 176 5,2 % Sum boliger med flere systemer ,8 % Totalt antall ovner for fast brensel 55,9 % 5.4 Bortfall av utkoblbar tariff Det er registrert ca 12 anlegg med elektrokjeler, som er tilknyttet med utkoblbar tariff, NULtariffene 3. Det vil si at anleggene har reserve med annen energibærer, som regel oljefyr, og elkjelen kan koples ut på kort varsel fra Skagerak Nett. Disse elkjelene hadde et samlet uttak i 2007: 21,2 GWh, 2008: 16,6 GWh, 2010: 7,1 GWh Fra og med endres NUL-tariffene 4 til vanlig effekttariff NK/NKR 5. Hvis kunden velger å ikke gjøre noe, men bare fortsette å bruke anlegget som før så vil avregning etter ny tariff føre til en stor økning i nettleieprisen. Økning vil variere noe i forhold til hvilken utkoblingsklausul den enkelte kunde har valgt i sin kontrakt. Et eksempel: Hvis vi tar utgangspunkt i en kunde som har momentan og varig utkobling, tariff NUL4, høyeste registrerte effekt i kaldeste måneder = 200 kw og avtagende effektbehov vår, sommer og økende på høsten, vil det gi en årlig merkostnad på kr mva =kr Med et energiforbruk på kwh/år, tilsvarer det 38 øre/kwh. Mer om dette på Skagerak Netts nettsider. 5.5 Utnyttelse av lokale energiresurser Energiresurser i Stokke kommune (anslått årlige energimengder) Energiressurs Energiinnhold Utnyttet Mulig formål Skogsflis 4,5 GWh? Oppvarming 3 Effekttariff for utkoblbar overføring - lavspent (NUL4, NUL5, NUL6) 4 Effekttariff for utkoblbar overføring - lavspent (NUL4, NUL5, NUL6) 5 Effekttariff for ordinær overføring - lavspent (NK/NKR) 14

15 Biobrensel 2,2 GWh Oppvarming Varme fra sjøvann, jordvarme og luft Betydelig? Oppvarming utnyttet gjennom varmepumper Solenergi Betydelig? Oppvarming Spillvarme Ikke kartlagt 0 GWh Oppvarming Vannkraft Borgen aktiemølle AS har en generator som gir inntil 90 kw.. Det er ingen vannkraftproduksjon eller uutnyttet potensial for vannkraftproduksjon i Stokke kommune, kilde: nve.no Per Sørby, gårdsbruk og boliger. Per Sørby har etablert et nærvarmenett fra låven til 3 omkringliggende boliger. Dette dekker behovet for oppvarming og varmt tappevann. Det er også noe varme som går til tørking av korn. Oppvarmingen er fleksibel, med vedkjel, oljekjel, elkjel og solenergi. I hovedsak brukes ved i fyringssesongen, med supplering av solenergi sommer, vår og høst. Solfangerarealet er på 72 m 2 og energiutbyttet er beregnet til ca kwh per år Gjennestad Gartnerskole I 2008 monterte skolen 168 m 2 solfangere et varmelager på 20 m 3. Solfangerne gir skolen varmt vann til blant annet dusj, vasking og matlaging. Gjennestad har også en biovarmesentral på 1,5 MW som benytter ny gassifiseringsteknologi for å utnytte flisressursene optimalt og minimere utslipp. I tillegg har Gjennestad noen mindre varmepumper. 5.6 Fjern-/nærvarme Brunstad Conference Center (BCC) BCC består av et konferansesenter med plass til opptil 6000 deltagere. BCC disponerer også 850 hytter og leiligheter med totalt 6000 senger i umiddelbar nærhet til konferansesenteret. BCC har satset mye på bruk av fornybare energikilder og har et omfattende energisystem basert på varmepumpe fra sjøen, pelletskjeler, samt olje og el som reserve og spisslast. Varmen går til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming, tappevann og distribueres via et nærvarmenett. Ca 1,1 GWh dekkes av pelletskjelene, og ca 2,6 GWh dekkes av varmepumpa. I 2011 foreligger det planer om utbygging, som omfatter blant annet en dobling av overnattingskapasiteten, nye utstillingshaller, idrettshaller, fotball- og håndballbaner med kunstgress, svømmehall, ridehall og andre servicefasiliteter knyttet opp til store arrangementer Fossnes Senter Fossnes senter har en bygningsmasse på ca m 2 etablert på 70-tallet, som ble benyttet til behandlingssenter for psykisk utviklingshemmede. Etter HVPU-reformen har behovet blitt endret og bygningsmassen er fylt opp med andre aktiviteter. I dag dekkes varmeforsyningen med et nærvarmenett basert på varmepumpe og borehull. Dette har redusert behovet for innkjøpt energi med over kWh. Tidligere energibehov på om lag 1,9 GWh er nå Figur 5-6: Fossnes 15

16 redusert til ca 1,35 GWh. Det er planer om utvide bygningsmassen med fortetting og omskape det til et landsbypreg, - Fossnes landsby, med butikkarealer, næringsarealer og boliger. 5.7 Indikator for energibruk Under er vist energiforbruket i husholdninger fordelt på antall innbyggere i kommunen. Dette gir en indikator på hvilke energikilder som blir brukt i kommunen og hvor effektiv folk bor med hensyn på energibruk, sammenlignet med Skagerak Netts distribusjonsområde. Dataene er ikke temperaturkorrigert. Tabell 5-2: Energibruk i Stokke kommune og Skagerak Netts område. Kilde: SSB og Skagerak Nett Stokke kommune Folketall 1. januar Parafin Fyringsolje Gass Biobrensel Elektrisitet SUM kwh Kommuner i Skagerak Nett Folketall 1. januar Parafin Fyringsolje Gass Biobrensel Elektrisitet SUM kwh Oversikten over forteller at innbyggerne i Stokke kommune bruker litt mer fyringsolje og litt mindre parafin per innbygger, og mer gass per innbygger, enn det som er gjennomsnittet i Skagerak Netts område. Strømforbruket i Stokke ligger under gjennomsnittet og bioenergiforbruket ligger over gjennomsnittet. Totalt bruker innbyggerne mindre energi per person, enn det som er gjennomsnittet i de andre kommunene. 5.8 Graddagstall Graddagstall, eller energigradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Hvis for eksempel døgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17-10= 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir graddagstall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Graddagstall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene forsvinner, og energibruken kan sammenlignes fra år til år. Som vi ser er graddagstallene for Stokke, vesentlig lavere enn det som regnes som normalen. Det vi si at den gjennomsnittelige temperaturen over året har vært høyere enn normalt. Tabell 5-3: Graddagstall. Kilde: Enova. Graddagstall Stokke Graddagskorrigert forbruk Forbruk av energi til oppvarming varierer med temperatur som vi tidligere har omtalt. Temperaturen for årene ligger litt under det som er normalt (middel målt over 30 års periode, En temperaturkorrigering vil gi et lite utslag på energiforbruket i de ovennevnte år. 16

17 Tabell 5-4 Graddagskorrigert energiforbruk i Stokke. Kilde: SSB og Skagerak Nett Temperaturkorrigert forbruk 2009, uten industri Andel korrigert 0,5 Graddagstall Normal 4135 Graddagstall Temperaturkorrigert forbruk 2009, uten industri 206 GWh Forbruk GWh Tabellen over viser at energiforbruket i Stokke ligger ca. 6 GWh høyere når man temperaturkorrigere det. Det er tatt utgangspunkt i at halvparten av energiforbruket er temperaturavhengig. Energiforbruket til industrien er ikke medregnet, i og med at man går ut fra at industriens energiforbruk er temperaturuavhengig. 17

18 6 Forventet utvikling Som grunnlag for beregningen av det fremtidige energibehovet for Stokke kommune er det tatt utgangspunkt i forbruket i Det er beregnet en vekst i energiforbruket for husholdninger og tjenesteyting, i tråd med den forventede befolkningsveksten. Figur 6-1: Totalt forventet energibehov i Stokke. Kilde: SSB og Skagerak Nett. Figur 6-2: Total forventet elektrisitetsbehov i Stokke. Kilde: Skagerak Nett. 18

19 7 Utbyggingsområder. Vurdering av alternative varmeløsninger 7.1 Generelt Kommunens hjemler til å pålegge utbyggere alternative løsninger, har tidligerel vært svake. Ny planlov gir kommunen vesentlig bedre hjemler til å styre utviklingen. Av relevante punkter kan nevnes: Kommunen kan i en generell avgjørelse slå fast at i nye utbyggingsområde skal det legges til rette for vannboren varme. Kommunen kan fastsette krav om tilrettelegging for vannboren varme i hver enkel reguleringsplan. Plan- og bygningsloven gir ikke heimel til å bestemme hva slags energibærer som skal brukes. Kommunen kan gjennom lokale klima- og energiplaner bygge på en grunnleggende idé for dette. Kommunen kan vedta rekkefølgebestemmelser (utbyggingsplan) slik at ett område ikke kan bygges ut før energiforsyninga er løst. Gjennom utbyggingsavtaler med kommunen vil utbyggeren måtte ta på seg utbygginga av infrastruktur. Med den nye TEK en (Teknisk forskrift), er myndighetenes målsetting at man skal få gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle bygg. Et annet viktig krav er at minimum 60 % av energibehovet til romoppvarming og varmtvann skal kunne dekkes av alternativ energiforsyning 6 enn strøm og fossile brensler. For boliger medfører TEK 07 strengere krav til isolasjonsegenskapene for bl.a. yttervegg, tak, vindu/dør samt strengere krav til lufttetthet. Det er lempet en del på disse kravene til bygg av tømmer /laft. Kommuneplan vedtatt , har med utfyllende bestemmelser pkt. 1.3 energi, der det er krav om varmeplan for utbygginger over 20 boligenheter. Varmeplanen skal synliggjøre alternativ energi- muligheter samt tilrettelegging for vannbåren varme. Denne bestemmelsen gjelder også alle de planene som ikke er utbygd eller der utbygging så vidt er i gang. Vurderingen av alternative varmeløsninger må inneholde: Bakgrunn for valg av område Behovskartlegging Beskrivelse av aktuelle løsninger Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av aktuelle alternativer 6 Unntak for forbruk mindre enn kwh/år. 19

20 7.2 Utbyggingsområder Kommunen har i kommuneplanen tilrettelagt arealer for oppføring av ca nye boenheter innen En stor del av dette er ferdig regulert. Det er særlig i sentrum øst, Sandvik, Lagerødåsen og Nedre Solnes det er aktivitet. Det er også satt av store arealer på Borgeskogen og Sundland for fortsatt vekst Stokke sentrum Det ble i 2002 utarbeidet en plan for Stokke sentrum, som er delt av jernbanen i en østlig og en vestlig del. Sentrum øst omfatter eksisterende industriområde med Allessenteret, Stokke Bilservice Statoil, Stokke Brannstasjon, Tønsberg Jernindustri og Vestfold Trafo a/s. Området er bergrenset av Fylkesveg 560 i syd, jernbanen i vest, riksveg 303 i øst og dyrket mark i nord. Den nye reguleringsplanen for området forutsetter at området bygges ut til et sentrumsområde med bebyggelse som kombinerer bolig- kontor og forretninger i samme bygning med forretninger i 1. etg. 1. bygge trinn er i gang med Allesskvartalet og går fra Storgaten til tverrveien nord for Brannstasjon og regnes utbygd innen 5 år. 2. trinn utgjør resten. Den nye utbygningsmassen er på ca m 2, med ca. 230 boenheter. Denne høyere utnyttelsesgraden kan gjøre det lettere å realisere en felles varmeforsyning via et nærvarmenett. Man får større energibehov på et fortettet område, slik at kostnadene til rørnettet blir redusert. Ny bebyggelse bør derfor legges til rette for vannbåren oppvarming, slik at den kan inngå i et framtidig oppvarmingssystem Sundland Området er på 750 mål og ligger vest for Stokke sentrum på veien til E mål er regulert til næringsformål. Nærmere 80 mål er solgt eller under utbygging. Utbyggingen nærmest veien på den gamle sagbrukstomta er godt i gang. Flere næringsvirksomheter er allerede etablert. Kommunen har kjøpt tomt hvor det trolig skal bygges brannstasjon og verksted som skal være ferdig i Boligbebyggelse vil bli etablert lenger nord på området. Utbyggingen har et langsiktig perspektiv, men bebygd areal vil etter hvert bli betydelig. Dersom bebyggelsen legges til rette med vannbåren varme, kan det etter hvert dannes et grunnlag for etablering av et nærvarmenett basert på lokal energiproduksjon (flis, evt. pellets) Borgeskogen næringsområde 20

21 Næringsområdet er på ca 1000da, hvorav ca 250 da er ledig. Det ble i 1999 undersøkt mulighetene for et nærvarmeanlegg, men det var den gang ikke lønnsomt. Siden 1999 har en rekke bedrifter etablert seg, senest Ragn Sells, som har ulike biobrensel-ressurser. Stokke kommune har derfor intensjon om å få utarbeidet en varmeplan for området, for derved å klarlegge om det er muligheter for å etablere et nærvarmealegg, basert på fornybare energiressurser. 21

22 8 Referanseliste og linker Referanser 1. Stokke kommunes internettside a. Kommuneplan Stokke kommune arealdel Veileder for lokale energiutredninger 3. Norsk Enøk og Energi AS 4. Statistisk sentralbyrå 5. Enova Andre linker til energistoff: 1. Enova 2. EBLs faktasider om energi 22

23 9 Vedlegg 1: Avbruddstatistikk 2010, kommunevis Andebu kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Bamble kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Hof kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Holmestrand kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Horten kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Lardal kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Larvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Nøtterøy kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Porsgrunn kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall

24 Re kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Sande kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Sandefjord kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Siljan kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Skien kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Stokke kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Svelvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Tjøme kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Tønsberg kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Alle kommuner Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall

25 10 Vedlegg 2: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger Støtteordninger Generelt Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer bruk og produksjon av bioenergi, større energieffektivitet mv. De viktigste ordningene for tiltak og prosjekt i Buskerud er: Enova SF Statsforetaket Enova er finansiert av en avgift på 1 øre/kwh på nettleien. Dette gir om lag kr. 650 mill/år til energiomlegging. I tillegg kommer avkastningen fra et Energifond, som samlet utgjør ca 1,8 mrd i Støtte blir gitt i henhold til egne kriterier for de ulike støtteprogrammene, bl. a. Varme, Energibruk- bolig, bygg og anlegg og Kommunal energi- og miljøplanlegging. Enova har også program for vindkraft, ny teknologi, internasjonale prosjekter og infrastruktur for naturgass. Generelt er energiutbytte (spart energi og/eller fornybar) pr støttekrone viktig. Støtten skal være utløsende, så prosjekter som er lønnsomme uten støtte faller utenfor programmene og man må søke om støtte før et prosjekt settes i gang. Nye program blir etablert jevnlig, enten som nye faste ordninger eller midlertidige tiltak. Sjekk for oppdatert informasjon om kriterier, støttebeløp og krav til søknader, eller ring gratis svartjeneste på tlf a. Fornybar varme På området fornybar varme finnes det i dag flere underprogrammer: Program for fjernvarme nyetablering Program for fjernvarme infrastruktur Program for biogassproduksjon Lokale varmesentraler 1. Varmesentral Forenklet 2. Varmesentral Bygg 3. Varmesentral Industri 4. Varmesentral Utvidet 5. Bagatellmessig støtte Program for fjernvarme nyetablering Programmet skal fremme nyetablering av fjernvarme. Dette innebærer oppstart av fjernvarme der det må etableres både infrastruktur og tilhørende energisentral basert på fornybare energikilder. Programmet er rettet mot aktører som ønsker å etablere og videreutvikle sin forretningsvirksomhet innen leveranse av fjernvarme og -kjøling. Programmet er en investeringsstøtteordning. Enova kan støtte prosjekter opp til en avkastning tilsvarende normal avkastning for varmebransjen, dvs. en reell kalkulasjonsrente på 8 % før skatt. Støttebehovet skal dokumenteres gjennom en kontantstrømanalyse, jfr. elektronisk søknadsskjema. Det endelige støttebeløpet fastsettes på grunnlag av konkurranse prosjektene mellom. Program for fjernvarme infrastruktur Program skal fremme utbygging av kapasitet for økt levering av fjernvarme til sluttbrukere. Dette innebærer at programmet skal Kompensere for manglende lønnsomhet, det vil si utløse infrastrukturprosjekter som ikke er lønnsomme i utgangspunktet Kompensere for usikker utvikling i varmeetterspørselen 25

26 Infrastruktur for fjernvarme omfatter overførings- og distribusjonsanlegg frem til målepunkt for uttak av fjernvarme og -kjøling, inklusive eventuelle varmevekslere, stikkledninger og kundesentraler. Målgruppen for programmet er aktører som ønsker å utvikle sin forretningsvirksomhet innen infrastruktur for fjernvarme. Programmet gjennomføres som en anbudsordning for kjøp av tjenester av allmenn økonomisk interesse ( Dette innebærer at ordningen utlyses som konkurranse med forhandling, der tilbydere vil bli valgt og kompensasjonene fastsatt på grunnlag av konkurranse. Økonomisk mest fordelaktige tilbud i henhold til rangeringskriteriene under vil bli valgt. Biogassproduksjon ( ) Dette programmet retter seg inn mot aktører som ønsker å satse på industriell produksjon av biogass. Støtten gis som investeringstøtte til bygging av anlegg for biogassproduksjon, samt distribusjon i sammenheng med produksjon. Prosjektet skal ha energimål (dvs. produksjon av biogass) på minimum 1 GWh (~ Nm3 CH4). Anlegg som omfattes er anlegg som produserer biogass fra biologisk avfall, energivekster eller skogvirke og som leverer gassen til eksterne kunder. Leveranse/salg av gass skal dokumenteres. Prosjekter vurderes og prioriteres på grunnlag av søknad. Støtte gis som investeringstilskudd, og støttenivået vil være begrenset til hva som er nødvendig for å utløse investeringen, med maksimal støtteandel på 30 % av godkjente kostnader. Enovas kalkulasjonsrente for avkastingskrav er 8 % realrente før skatt. Prosjekter kan ikke få støtte som medfører høyere internrente enn dette. Støttebehovet skal dokumenteres gjennom en kontantstrømsanalyse. Prosjekter vil konkurrere om midler, dvs. at prosjekter med høyest energiutbytte (kwh pr kr) vil bli prioritert. Program for varmesentraler Investeringsstøtten fra Enova skal være utløsende for prosjektet. Det vil si at Enova ikke kan støtte prosjekter som allerede er igangsatt eller som er besluttet igangsatt. Det er ingen søknadsfrister på program for Varmesentraler. Innkomne søknader behandles fortøpende av Enova. Unntak er søknader gjennom Enovas program for eksisterende bygg. Program for Varmesentraler skal fremme økt installasjon av varmesentraler basert på fornybare energikilder som fast biobrensel, termisk solvarme, omgivelsesvarme (varmepumpe) og spillvarme. Mulige bygg omfatter flerbolighus, næringsbygg, offentlige bygg, idrettsanlegg og industribygg, samt mindre sammenslutninger av slike. I tillegg er mindre anlegg for produksjon av prosessvarme en del av målgruppen. Det er krav at søker skal være den som skal bli juridisk eier av varmesentralen. Rådgivere og andre kompetente aktører kan bistå prosjekteier, men kan ikke stå som søker. Program for varmesentraler er oppdelt i fire for å ivareta målgruppene på en god måte; Varmesentral Forenklet, Varmesentral Bygg, Varmesentral Industri og Varmesentral Utvidet. I søknadssenteret blir søker veiledet gjennom en guide for å sikre at søknaden kommer til riktig sted. 1. Varmesentral Forenklet a. Mindre varmesentraler for bygningsoppvarming og produksjonsformål b. Enkel søknadsprosedyre c. Rask saksbehandling d. Maksimalt kr i støtte. Støtten tildeles som bagatellmessig støtte 2. Varmesentral Bygg a. Varmesentraler for bygningsoppvarming b. Integrert med søknadsskjema med Enovas program for eksisterende bygg 3. Varmesentral Industri a. Varmesentraler for industri 26

27 b. Enkelt søknadsskjema c. Varmesentraler inntil 5 GWh, større anlegg henvises til Enovas Industriprogram 4. Varmesentral Utvidet / Program for Lokale Energisentraler a. Varmesentraler for leverandører av ferdig varme b. Varmesentraler med fornybar energikilder som ikke støttes av øvrige varmesentral tilbudene c. Varmesentraler basert på leasing Støttenivå For Varmesentral Forenklet og Varmesentral Industri beregnes støttebeløp basert på grunnlastinstallasjonens effekt. Støttebeløpet begrenses oppad av en gitt andel av dokumenterte kostnader for biokjel eller varmepumpe. Varmesentral Bygg er integrert i Enovas program for eksisterende bygg og støtteberegninger følger dette programmet. I søknader til Varmesentral Utvidet skal støttebehovet dokumenteres gjennom en investeringsanalyse som er tilgjengelig i Enovas senter for søknad og rapportering. Støtten begrenses oppad til en reell avkastning på 8 % (før skatt) eller minimum 1,25 kwh fornybar varmeproduksjon per støttekrone. b. Programtilbud Bygg Støtte til eksisterende bygg og anlegg Programmet tilbyr investeringsstøtte til fysiske tiltak som reduserer energibruken i eksisterende bygningsmasse og anlegg. Støtten vil bli utmålt etter definerte tiltak pr bygning eller pr. anlegg. Programmet åpner opp for søknader for enkeltbygninger/enkeltanlegg og søknader for større porteføljer av bygninger og anlegg. Energireduserende tiltak må på årsbasis ha et resultatmål på over kwh. Programmet skal bidra til varige markedsendringer innenfor området bolig, bygg og anlegg. Prosjektene som dekkes av programmet er både eksisterende og nye næringsbygg og boliger, og anleggsprosjekt som for eksempel vann og avløp, veglys og idrettsanlegg. Enova prioriterer prosjekter som gir et høyt kwh-resultat. Målgruppen er de som tar beslutninger og gjør investeringer i prosjekt med energimål. Rådgivere, arkitekter, entreprenører, produsenter og vareleverandører er viktige pådrivere for utviklingen og gjennomføringen av prosjektene. Rådgivere og andre kompetente aktører kan søke på vegne av en prosjekteier når søknaden er tilstrekkelig forankret hos prosjektets eier. Støtten skal være utløsende. Dette innebærer at Enova kan gi støtte opp til et nivå hvor prosjektet oppnår en normal avkastning i bransjen. Prosjektene konkurrerer mot hverandre og prosjekt med høyt energiutbytte i forhold til støttenivå vil bli prioritert. Enova gir som hovedregel investeringsstøtte i fysiske tiltak, dvs. investeringer som framkommer av bedriftens balanseregnskap. Støttenivået i 2010 var 61 øre/kwh i gjennomsnitt for redusert energibruk og/eller produsert fornybar varme årlig. Summen av redusert energibruk og bruk/produksjon av fornybar varme utgjør energimålet. Utbetalingen av støtten gis i forhold til framdriften i prosjektet og resultatoppnåelsen. Programmene har fire faste søknadsfrister i året: 15. januar, 15. april, 15. juli og 15. oktober. Støtte til passivhus og lavenergibygg Støtteprogrammet tilbyr investeringsstøtte til fysiske tiltak for å oppnå passivhus eller lavenergibygg innenfor alle bygningskategorier. Både nye bygg og omfattende rehabiliteringsprosjekt kan støttes. Støtten er avhengig av ambisjonsnivå, bygningskategori og størrelse på bygget. I tillegg er det mulig å søke om rådgiverstøtte for å kvalitetssikre de løsninger som er valgt. 27

28 Merkostnad beregnes som ekstra prosjektkostnad ved gjennomføring til angitt nivå for energiresultat gitt i forhold til bygging etter gjeldende forskrift eller rehabilitering i forhold til historisk energibruk. Maksimal støtte er beregnet som 40 prosent av referansemerkostnader for ulike ambisjonsnivå og bygningskategorier: Passivhus Nye boliger og barnehager: 450 NOK/m 2 Nye yrkesbygg: 350 NOK/m 2 Rehabilitering av boliger og barnehager: 700 NOK/m 2 Rehabilitering av yrkesbygg: 550 NOK/m 2 Lavenergibygg Nye boliger og barnehager: 300 NOK/m 2 Nye yrkesbygg: 150 NOK/m 2 Rehabilitering av boliger og barnehager: 600 NOK/m 2 Rehabilitering av yrkesbygg: 450 NOK/m 2 NS 3700:2010 definerer to nivå for lavenergihus. Det gis ikke støtte til lavenergihus klasse 2. Søknadsfristene er 15. januar, 15. april, 15. juli og 15. oktober. Saksbehandlingstiden er i utgangspunktet 6 uker for søknader uten mangler. Søknader som sendes utenom fristene kan få noe lengre behandlingstid. Støtte til utredning av passivhus Programmet skal bidra til å fremskaffe et beslutningsgrunnlag for valg av tiltak som reduserer energibehovet i bygg. Støtten går til prosjekter i tidligfase med den hensikt å identifisere tiltak og kostnader ved å prosjektere og bygge til passivhusnivå. De som kan søke er registrerte foretak og offentlig virksomhet i form av byggeiere, samt boligsameier/borettslag. Rådgivere og andre kompetente aktører kan bistå prosjekteier, men kan ikke stå som søker. Søknaden skal gjelde definerte byggeprosjekt med et samlet areal på minimum m 2. Enova gir tilskudd opp til 50 % av godkjente kostnader knyttet til utredningen og utarbeidelse av sluttrapporten, begrenset oppad til kr Søknader mottas løpende. Enova tar sikte på å behandle innkomne søknader innenfor en tidsramme på 4 uker. c. Kommunal energi- og miljøplanlegging Dette programmet består av to delprogrammer: støtte til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg støtte til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon. For hvert delprogram kan Enova støtte opp til 50 % av prosjektkostnadene begrenset oppad til kr Støtten utbetales når sluttrapport for prosjektet er politisk vedtatt, revisorgodkjent og godkjent av Enova. Enova stiller en rekke krav til både planer og prosjekter. Prosjektet skal være forankret i kommunal toppledelse, ha tidsfestede mål og være helhetlig for kommunen. Meningen er at programmet skal bygge opp under Enovas andre programmer (varme og bygg). Enova vil kreve at kommunen har forpliktet seg til en energi- og klimaplan før de kan få støtte til andre prosjekter. Mer om Enovas støtteprogrammer på Ny lov om grønne elsertifikater gjeldende fra

29 Formålet med loven er å bidra til økt produksjon av elektrisk energi fra fornybare energikilder. Loven gir et nødvendig rettslig grunnlag for et system for handel med elsertifikater i et svensk-norsk marked. Markedet skal etter planen ha oppstart 1. januar Sammen med Sverige har vi mål om å bygge nye anlegg med en produksjon på 26,4 TWh i Loven har bestemmelser som regulerer tilbud, etterspørsel og handel med elsertifikater. Elsertifikatsystemet fungerer slik at produsentene av elektrisitet basert på fornybare energikilder får en inntekt fra salg av elsertifikater i tillegg til inntekten fra salg av elektrisk energi. Inntekten fra elsertifikatene skal bidra til å gjøre det lønnsomt å bygge nye anlegg for fornybar elproduksjon. Elsertifikatsystemet gir norsk kraftnæring en unik mulighet til å gjennomføre prosjekter. Dersom halvparten av den nye produksjonen kommer i Norge, kan det være snakk om investeringer på i størrelsesorden 50 milliarder kroner i klimavennlig elektrisitetsproduksjon fram til Ordningen vil bety styrket forsyningssikkerhet ved at strømproduksjonen økes. Loven fastslår hvem som skal pålegges å kjøpe elsertifikater. Det er usikkert hvor mye elsertifikatordningen vil påvirke strømprisen. Det legges til grunn at kostnadene ved ordningen vil fordele seg mellom eksisterende kraftprodusenter og de elsertifikatpliktige. Dagens nivå i Sverige tilsier et tilskuddsnivå på ca 25 øre/kwh over 15 år innen Husbanken I tillegg til ordinært husbanklån, gis det tillegg for helse, miljø og sikkerhet. Husbanken ønsker å stimulere til tiltak som gir sunne, miljøvennlige og energieffektive boliger, samt tilrettelegging for økt sikkerhet. Utbedringslån. Innovasjon Norge Tilskudd til bioenergianlegg: Tilskuddsordningen er delt inn i to områder: Bioenergi i landbruket Formålet er å stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. Målgruppen er bønder, skogeiere og veksthusnæringen. Vi tilbyr investeringsstøtte til anlegg bygd for varmesalg, gårdsvarmeanlegg, veksthus og biogass. Det gis ikke støtte til kjøp av brukt utstyr. Støtte til utrednings- og kompetansetiltak gis til følgende formål: Konsulenthjelp til forstudier, forprosjekter og utredninger, samt kompetanse og informasjonstiltak. Vi kan gi inntil 35 prosent støtte til investering og 50 prosent utrednings- og kompetansetiltak (se bioenergiprogrammets retningslinjer for beløpsgrenser). Flisproduksjon Formålet med flisproduksjon er å bidra til økt kapasitet innen produksjon og markedstilgang på biobrensel i Norge. Målgruppen er alle innen denne næring. Vi tilbyr investeringsstøtte til opparbeidelse av tomt, lagertak, flistørker og nytt utstyr som flishoggere, klippeaggregat, helteaggregat o.l. Det gis ikke støtte til brukt utstyr eller kjøp av tomt. Vi kan gi inntil 25 prosent til investeringsstøtte (se retningslinjene for flisproduksjon for beløpsgrenser). Mer informasjon på Innovasjon Norge 29

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Siljan kommune

Lokal energiutredning 2011 Siljan kommune Lokal energiutredning 2011 Siljan kommune September 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Tjøme kommune

Lokal energiutredning 2011 Tjøme kommune Lokal energiutredning 2011 Tjøme kommune August 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Lardal kommune

Lokal energiutredning 2011 Lardal kommune Lokal energiutredning 2011 Lardal kommune August 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Svelvik kommune

Lokal energiutredning 2011 Svelvik kommune Lokal energiutredning 2011 Svelvik kommune Juni 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Holmestrand kommune

Lokal energiutredning 2011 Holmestrand kommune Lokal energiutredning 2011 Holmestrand kommune Oktober 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Hof kommune

Lokal energiutredning 2011 Hof kommune Lokal energiutredning 2011 Hof kommune Oktober 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Sandefjord kommune

Lokal energiutredning 2011 Sandefjord kommune Lokal energiutredning 2011 Sandefjord kommune Oktober 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Stokke kommune

Lokal energiutredning 2013 Stokke kommune Lokal energiutredning 2013 Stokke kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain Støtteordninger for introduksjon av bioenergi Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen 05.11.2013 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012 Enovas programtilbud innen fornybar varme Rådgiverseminar Østfold Rådgiverseminar Østfold Sarpsborg 25 april 2012 Aktiviteter i hele verdikjeden Krever at flere aktører drar i samme retning Et fungerende

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Bamble kommune

Lokal energiutredning 2011 Bamble kommune Lokal energiutredning 2011 Bamble kommune September 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Porsgrunn kommune

Lokal energiutredning 2011 Porsgrunn kommune Lokal energiutredning 2011 Porsgrunn kommune Oktober 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Larvik kommune

Lokal energiutredning 2011 Larvik kommune Lokal energiutredning 2011 Larvik kommune Oktober 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Horten kommune

Lokal energiutredning 2011 Horten kommune Lokal energiutredning 2011 Horten kommune Oktober 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Enovas programtilbud innen fornybar varme

Enovas programtilbud innen fornybar varme Enovas programtilbud innen fornybar varme Installasjon av bioenergianlegg i varmesentralen 22.mai 2012 På programmet i 2012 Mulighetsstudie bio i industrien Varmerapport 2012 Videreutvikle fjernvarmetilbudet

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Tønsberg kommune

Lokal energiutredning 2011 Tønsberg kommune Lokal energiutredning 2011 Tønsberg kommune August 2011 Innhold Innhold... 2 1 Skagerak Energi... 3 2 Skagerak Netts forsyningsområdet... 4 3 Sammendrag... 5 4 Bakgrunn og formål... 6 5 Om kommunen...

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Trude Tokle, seniorrådgiver i Enova Fagseminar om Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Gardermoen 4. november 2010 Fornybar varme skal være den foretrukne

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Orientering om Enovas varmesatsning Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Enova SF Formål: Å fremme en miljøvennlig

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Enovas programtilbud innen fornybar varme. Rådgiverseminar Bergen 16 oktober 2012

Enovas programtilbud innen fornybar varme. Rådgiverseminar Bergen 16 oktober 2012 Enovas programtilbud innen fornybar varme Rådgiverseminar Bergen 16 oktober 2012 Fornybar varme Fornybar varme skal være den foretrukne formen for oppvarming innen 2020 Aktiviteter i hele verdikjeden Fornybar

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Skien kommune

Lokal energiutredning 2011 Skien kommune Lokal energiutredning 2011 Skien kommune Oktober 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Enovas støtteprogrammer

Enovas støtteprogrammer Enovas støtteprogrammer Fjernvarme og biovarmesentraler Anders Alseth Rådgiver Enova SF Kort om Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014 Enovas virkemidler Fremtidens energisystem i Oslo Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller 13. februar 2014 Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme

Detaljer

Energiutredning for Andebu 2011

Energiutredning for Andebu 2011 Energiutredning for Andebu 2011 Lokal energiutredning: En utredning nettselskapet er pålagt å utarbeide. -Stasjonært energiforbruk (GWh) -Nett-situasjonen, kapasiteter -Lokale energiressurser -Alternative

Detaljer

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Oversikt over programtilbud rettet mot Industrien Fornybar varme Energitiltak

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Fra plan til handling Enovas støtteordninger. Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova

Fra plan til handling Enovas støtteordninger. Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova Fra plan til handling Enovas støtteordninger Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova Enova SF Eies av Olje- og energidepartementet Skal fremme en

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Bioenergidag for Glåmdalsregionen

Bioenergidag for Glåmdalsregionen Bioenergidag for Glåmdalsregionen Støtteordninger - ENOVA GRØNN VARME v/e. Sandberg på oppdrag for: Viggo Iversen Leder Markedsområde Varme, Enova SF Kort om Enova SF Statsforetak eid av Olje- og energidepartementet

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Enovas støtteordninger. Kundesamling i Kristiansand Anders Alseth Rådgiver i Enova

Enovas støtteordninger. Kundesamling i Kristiansand Anders Alseth Rådgiver i Enova Enovas støtteordninger Kundesamling i Kristiansand 27.10.2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova Enovas formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra

Detaljer

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA VUGGE (LCA) GRAV ENERGI MILJØ FRA ENERGIBEHOV TIL TILFØRT ENERGI Systemgrense. Tilført energi

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Re kommune

Lokal energiutredning 2011 Re kommune Lokal energiutredning 2011 Re kommune Juni 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg målgrupper og typiske tiltak Enovas "åpen klasse" Veianlegg

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Varme i fremtidens energisystem

Varme i fremtidens energisystem Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Nøtterøy kommune

Lokal energiutredning 2011 Nøtterøy kommune Lokal energiutredning 2011 Nøtterøy kommune August 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen

Detaljer

Fornybar varme i energieffektive bygg/ Enovas støtteprogram for fornybar varme. Arild Fallan, Rådgiver

Fornybar varme i energieffektive bygg/ Enovas støtteprogram for fornybar varme. Arild Fallan, Rådgiver Fornybar varme i energieffektive bygg/ Enovas støtteprogram for fornybar varme Arild Fallan, Rådgiver Agenda 1. Fornybar Varme i Energieffektive bygg 2. Fornybar Varme- hvilke valg finns? 3. Enova støtteprogram

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Grimstad, 9/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Nytt støtteprogram for eksisterende bygg Håvard Solem

Nytt støtteprogram for eksisterende bygg Håvard Solem Nytt støtteprogram for eksisterende bygg 14.03.13 Håvard Solem Bakgrunn for programendring Økt kunnskap Konkrete prosjekt Tydeligere produkt og enklere å søke om støtte! 2 Normerte støttesatser "Garantert"

Detaljer

Enovas Støtteordninger

Enovas Støtteordninger Enovas Støtteordninger Fakta om Enova SF Stiftet i juni 2001 Drift fra og med 1. jan 2002 Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad Ca 60 ansatte Kontor i Trondheim Forvalter Energifondet Rådgiver

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Andebu kommune

Lokal energiutredning 2013 Andebu kommune Lokal energiutredning 2013 Andebu kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Enova skal bidra med 18 TWh innen 2012

Enova skal bidra med 18 TWh innen 2012 Fakta om Enova SF Enovas formål Enova skal bidra med 18 TWh innen 2012 Enovas støtteordninger - program 3 støtteprogrammer innen bygg Støtte til utredning av passivhus Støtte til passivhus og lavenergibygg

Detaljer

Energiledelse i byggsektoren gir resultater

Energiledelse i byggsektoren gir resultater Energiledelse i byggsektoren gir resultater Fakta om Enova SF Stiftet i 2001 Drift fra 1. jan 2002 Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad 53 ansatte Trondheim Oppgaver: forvalte Energifondet, rådgiver

Detaljer

Aktuelle støtteprogram for bygg. Seniorrådgiver Jan Peter Amundal

Aktuelle støtteprogram for bygg. Seniorrådgiver Jan Peter Amundal Aktuelle støtteprogram for bygg Seniorrådgiver Jan Peter Amundal Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Enova skal bidra til energi- og klimaresultater

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Skien kommune

Lokal energiutredning 2013 Skien kommune Lokal energiutredning 2013 Skien kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM

Detaljer

Vingelen i Tolga 22. mars 2006

Vingelen i Tolga 22. mars 2006 Vingelen i Tolga 22. mars 2006 Arild Kvikstadhagen på oppdrag fra: Viggo Iversen Leder markedsområde varme og vind Agenda Om Enova Nasjonale utfordringer for det norske energisystemet, energiproduksjon

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg Utredning av muligheten for å innføre ordning med "miljøanbud" for oppvarming av kommunale bygg som ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Arkivsaksnr.: 08/14020 Forslag til vedtak:

Detaljer

Enovas støtteprogram for næringsbygg. Rådgiver Anders Alseth 20. april Lysaker

Enovas støtteprogram for næringsbygg. Rådgiver Anders Alseth 20. april Lysaker Enovas støtteprogram for næringsbygg Rådgiver Anders Alseth 20. april 2016 - Lysaker Kort om Enova SF Eid av Olje- og energidepartementet (OED) Etablert i 2001 Har fokus på: Miljøvennlig omlegging av energibruk-

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Re kommune

Lokal energiutredning 2013 Re kommune Lokal energiutredning 2013 Re kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM KOMMUNEN...

Detaljer

Energiseminar for kommuner

Energiseminar for kommuner Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Energiseminar for kommuner Scandic Hotell Hamar, 31.08.2006 Boy Kåre Kristoffersen Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Bamble kommune

Lokal energiutredning 2013 Bamble kommune Lokal energiutredning 2013 Bamble kommune Februar 2014 Innhold INNHOLD... 2 BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER...

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Tønsberg kommune

Lokal energiutredning 2013 Tønsberg kommune Lokal energiutredning 2013 Tønsberg kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Relevante støtteordninger 2010

Relevante støtteordninger 2010 Relevante støtteordninger 2010 Generelt om Enova Finansiering Våre resultatmål Strategiske prioriteringer Resultater Industriprogrammet Ny teknologi Bygg programmet Eksempler Boy Kåre Kristoffersen Seniorrådgiver

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5 Oppdragsgiver: Bragerhagen AS Oppdrag: 533715 Engene. Reguleringsplan. Temautredninger Del: Dato: 2014-05-22 Skrevet av: Lars Bugge Kvalitetskontroll: Espen Løken ENERGILØSNINGER ENGENE 100 INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Siljan kommune

Lokal energiutredning 2013 Siljan kommune Lokal energiutredning 2013 Siljan kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Porsgrunn kommune

Lokal energiutredning 2013 Porsgrunn kommune Lokal energiutredning 2013 Porsgrunn kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Støtte til eksisterende bygg

Støtte til eksisterende bygg Støtte til eksisterende bygg Kristiansand 17.april 2013 Jan Peter Amundal Enovas tilbud til eksisterende bygg Eksisterende bygg Kartleggingsstøtte Ambisiøs rehabilitering Passivhus Lavenergibygg Varmesentraler

Detaljer

Energismarte bygg er attraktive bygg. Jan Peter Amundal 6. November 2013

Energismarte bygg er attraktive bygg. Jan Peter Amundal 6. November 2013 Energismarte bygg er attraktive bygg Jan Peter Amundal 6. November 2013 Nybyggmarkedet øker forspranget Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas støtteprogram rettet mot bygg 1. Støtte til eksisterende

Detaljer

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Kristiansand, 7/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer