Lokal energiutredning 2011 Skien kommune

Transkript

1 Lokal energiutredning 2011 Skien kommune Oktober 2011

2 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Utredningen skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Forsyningen av elektrisk energi til Skien er sikret ved et 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Skien forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene Gjennomsnittet av de 7 årene gir et årsforbruk på GWh. De øvrige energibærerne som benyttes er parafin, fyringsolje, gass, tungolje, biobrensel kull og koks. Det årlige stasjonære energiforbruket var i 2007 på 912 GWh og her utgjør elektrisitet 716 GWh og biobrensel 84 GWh. Det har vært en kraftig nedgang i samlet energibruk i Skien etter nedleggelsen av Union. I Skien er det satt sterkt fokus på energispørsmål og en klima- og energiplan ble vedtatt i Det er i ferd med å bli etablert 2 fjernvarmenett i byen. Dette vil påvirke elforbruket og forbruket av olje i de aktuelle fjernvarmeområdene. 2

3 Innhold 1 Sammendrag Skagerak Energi Skagerak Netts forsyningsområde Bakgrunn og formål Om kommunen Generelt Folketall Energiplanlegging i kommunen Dagens lokale energisystem Elforsyning Energibruk Oppvarmingssystemer Bortfall av utkoblbar tariff Utnyttelse av lokale energiressurser Fornybare energiprosjekter Fjernvarme Indikator for energibruk Graddagstall Graddagskorrigert forbruk Utbyggingsområder. Vurdering av alternative varmeløsninger Generelt Sentrum Bybåndet Andre områder Forventet utvikling Referanseliste og linker Vedlegg 1: Avbruddstatistikk 2010, kommunevis Vedlegg 2: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger Vedlegg 3: Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere

4 2 Skagerak Energi Selskapets virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette. Konsernet og datterselskaper: Statkraft Holding har den største eierandelen i Skagerak Energi konsernet med 66,62 %, Skien kommune med 15,2 %, Porsgrunn kommune med 14,8 % og Bamble kommune med 3,38 %. Skagerak Netts virksomhet omfatter overføring av energi på regionalnettsnivå (66/132 kv) og distribusjonsnettsnivå (0,23/22 kv) i Grenland i Telemark og i Vestfold fylke. I tillegg omfattes regionalnettet i Sauherad, Bø, Nome, Drangedal og Notodden kommuner. Regionalnettets utstrekning er 1278 km og med 66 transformatorstasjoner. Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjon i 18 kommuner, 4 i Grenland og 14 i Vestfold. Distribusjonsnettet består av km kraftledninger/kabler, og regionalnettet er på til sammen km. Forsyningsområdet er på km 2, det er nettstasjoner og det er tilknyttet ca nettkunder. I Skagerak Nett er det seksjon Netteier som er tillagt ansvaret for å gjennomføre en lokal energiutredning for hver enkelt kommune. 4

5 3 Skagerak Netts forsyningsområde Figur 3-1: Kilde: Skagerak Nett 5

6 4 Bakgrunn og formål I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for elnettet pålagt å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet hvert annet år. Begrepet "energiplanlegging" er benyttet i energilov og energilovforskrift. I forskrift for energiutredninger er "planlegging" erstattet med "utredninger" for å tydeliggjøre hva som ønskes gjennomført. Planlegging brukes gjerne om systematisk innsamling og bearbeiding av kunnskaper for å forberede en beslutning. Plan benyttes om resultatet av prosessen og forutsettes normalt gjennomført i praksis. For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatet av denne, opereres det i forskriften med begrepet lokal energiutredning. Med dette vil en for det første formidle at resultatet skal være en støtte for beslutninger og ikke nødvendigvis beskrive konkrete tiltak som skal gjennomføres. For det andre tas det hensyn til at konsesjonærene ikke er de eneste aktørene som skal ha innflytelse på de løsninger som faktisk realiseres, eller som kan gjennomføre dem. Lokale energiutredninger skal bidra til en felles vurdering av framtidige energiløsninger. I det totale bildet vil kommuner og andre aktører her spille en viktig rolle, både gjennom sine kunnskaper og i gjennomføring av egne tiltak. Energiutredningen er områdekonsesjonærens bidrag til prosessen. Formell forankring av senere beslutninger kan skje på ulike måter, herunder i kommunale planer og vedtak. Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser på tiltak som skal føre til energiproduksjon fra alternative kilder. Enova har et overordnet resultatmål på 18 TWh fornybar energi og energieffektivisering i perioden 2001 til 2011, og 40 TWh innen

7 5 Om kommunen 5.1 Generelt I folketall er Skien den største kommunen i Telemark, og ettersom det også er her fylkesadministrasjonen holder til, kan vi med rette si at Skien er Telemarks hovedstad. Med sine innbyggere (pr ) er Skien den 11. største kommunen i Norge. Skien kommune dekker et areal på 778,9 km 2. Av Skiens totale areal er ca. 479 km 2 skog, 46 km 2 jordbruksareal, 57 km 2 ferskvann og de resterende 197 km 2 er byområde, boligområder og industriområder. 5.2 Folketall Det var innbyggere i kommunen pr , og det er beregnet en vekst i folketallet fram mot Figur 5-1: Befolkningsutviklingen i Skien 1. Kilde: SSB 5.3 Energiplanlegging i kommunen Status for energibruk i kommunens egne bygg Skien kommune har en gjeldene enøkplan, som revideres jevnlig. Det er oppgitt et energiforbruk i kommunale bygg på 28,3 GWh fordelt på m 2. Forbruket pr m 2 er oppgitt til 145 kwh/år. Tabell 5-1: Energibruk i Kilde: Skien kommune Byggkategori Areal [m 2 ] Energibruk [kwh/år] Energiforbruk per m 2 [kwh/m 2 /år] Adm.bygg Barnehager Skolebygg Helse og velferd Sum Skien kommune har etablert en stilling som spesielt arbeider med ENØK aktiviteter. Året 2009 er i klima- og energiplanen lansert som et enøk-år. Kommunen arbeider aktivt med å installere SD-anlegg og følge opp disse. Kommunen har i 2009 mottatt 10 mill kr fra den såkalte krisepakken fra Enova til energitiltak. Det er dessuten bygd et passivhus i kommunal regi. 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst 7

8 Krisesenter i Telemark (kilde: ECOBOX) Midt mellom drabantbyen Gulset og bysentrum, ved Myren lokalsenter, skal det bygges nytt krisesenter for en rekke av Telemarks kommuner. Krisesenteret skal inneholde 12 boenheter med tilhørende fellesrom samt kontor. Energi: varmepumpe / solfanger / tett bygningskropp / ekstra isolering Nytt krisesenter i Telemark skal bygges som et passivhus. Bygget er planlagt med vannbåren varme basert på radiatorvarme / konvektorvarme med luft/vann varmepumpe som primærenergikilde, med el. som spisslast. I tillegg er det planlagt solfangere i fasade for å hente inn maksimalt av solvarme til forvarming av varmt tappevann, og varmeanlegget. Nøkkeltall: Arealforbruk: ca. 970 m 2 Energiforbruk: Forbruk: 109 kwh/m 2 /år (beregnet). Levert energi: 86 kwh/m 2 /år (beregnet). Energikilder: luft/vann varmepumpe som primærenergikilde, med el. som spisslast+ solfangere i fasade til forvarming av varmt tappevann, og varmeanlegget. Skien kommune har et årlig energiforbruk på om lag 78 GWh (2007) i sin bygningsmasse. Skien kommune har drevet aktivt med energiøkonomiserende tiltak siden 1980-tallet. Den gangen gjaldt dette bare innen skoleavdelingen. Tidligere var Enøksenteret i Porsgrunn en sterk pådriver i dette arbeidet. Nå er alt samlet i eiendomsenheten, der alle vaktmestere driver energioppfølging og må føre regnskap over energi og vannforbruk hver uke. Det er utpekt en Enøk-koordinator som driver aktiv oppfølging og opplæring av vaktmesterne, samt lager Enøkrapporter og vurderer og iverksetter fortløpende forbedringer. Varmeplan for Skien er utarbeidet som en oppfølging av Klima- og energiplanen, og har til hensikt å klarlegge om det teknisk og økonomisk er mulig å bygge ut et fjernvarmeanlegg basert på fornybar energi. Arbeidet konkluderer med at kommunen ut fra miljøhensyn anser det som svært viktig at det blir etablert et fjernvarmeanlegg i kommunen, basert på fornybare energikilder. Videre fastsettes det at arbeidet skal søkes startet etter angitt fremdriftsplan. Skien kommune ønsker i nær framtid å inngå EPC 2, noe som vil føre til betydelige besparelser i energiforbruket i egne bygg. Kommunen har fjernet 6 oljekjeler og gravd opp oljetanker, men de har ingen konkret plan for videre fremdrift. Alle kommunens bygg med varmepumper er energimerket, og kommunen er i gang med å miljøfyrtårnsertifisere virksomheten Klima- og energiplan Skien kommune har revidert sin klima- og energiplan i Planen er utarbeidet sammen med Porsgrunn kommune. Det er satt som mål i klima- og energiplanen at det skal gjennomføres energibesparelser og energiomlegging i kommunale bygg på 22 % innen Langsiktige energi- og miljøstrategier skal være førende for all kommunal planlegging. Kommunen skal være aktiv pådriver for at næring skal velge miljøvennlige alternativer. Det er satt opp en rekke tiltak. Blant disse er: - Informasjon og kampanjer om alternativ energiforsyning - Tilrettelegge for lavenergi og passivhusutbygging i utbyggingsområder - Energiomlegging i utbygde områder - Utredning av mulige prosjekter for energisparing og energiomlegging i kommunale bygg og anlegg - Styrking av energiledelse, kartlegging av forbruk, energioppfølging av drift og vaktmestertjenester, energiledelse ved nybygging og rehabilitering 2 Energy Performance Contracting (Energisparekontrakter) er en modell for gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak som garanterer besparelser. En energisparekontrakt er en funksjonsbasert kontrakt og den overfører risikoelementer som utbyggingskostnader, ferdigstillelsestidspunkt og drifts- og vedlikeholdskostnader fra kommunen til energientreprenøren. Kilde: 8

9 - Gjennomføring av energisparing og energiomlegging, sentral driftskontroll anlegg, tilknytning av fjernvarme, fornybar varmeforsyning For mer informasjon: Fremtidens byer Staten har invitert Skien kommune sammen med 12 andre bykommuner til et samarbeidsprogram for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Programmet betegnes fremtidens byer og inneholder 4 satsningsområder der ett av dem er energibruk i bygg Klimakutt Grenland 3 Klimakutt i Grenland er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i Grenland (Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien), næringslivet, forskningsinstitusjoner, akademia, fylkeskommunen, Fylkesmannen og miljøorganisasjoner. Målene i prosjektet har vært å få: Økt bevissthet blant innbyggerne, ansatte i industrien, kommunene og politiske organer rundt klima- og energiarbeidet i Grenland. Reduksjon av klimagasser innenfor ulike sektorer i Grenland. Karbonnøytral industri og næring Lavutslippsmeldingen Et klimavennlig Norge gir anbefalinger om hvordan Norge kan kutte nasjonale utslipp av klimagasser med prosent innen Rapporten utdyper løsninger som CO 2 -fangst og lagring, innfasing av biodrivstoff og energikrav til bygninger. Tabell 5-2: Oppsummering av tiltak for Klimakutt i Grenland Tiltak Spart/tilført energi, GWh Beslutningstaker Yara: Enøktiltak 300 Yara Eramet: Redusere trafikkstrøm og hjelpekraftforbruk 20 Eramet Eramet: Redusere forbruket av naturgass 9 Eramet Eramet/Yara: Øke CO-utnyttelsen 50 Eramet/Yara Herøya Industripark: Vurdere Herøya Industripark, 100 nærvarmenett og utvidet fjernvarmenett Skagerak Varme Herøya Industripark: Diverse enøk-tiltak 37 Herøya Industripark Bygge ut Fjellvannet Kraftverk 24 Løvenskiold Fossum Utbedre strømnettet 10 Skagerak Nett Etablere biobrenselanlegg og fjernvarmenett i Skien 50 Skien Fjernvarme AS Etablere biokraftverk på Herøya 15 Herøya Industripark Installere varmepumpe basert på varmeenergi fra elva, Klosterøya 17 Klosterøya Konvertere fra oljekjel til fornybar oppvarming i alle kommunale bygg og andre større bygg (for eksempel bioenergi eller varmepumper basert på geovarme i punkt- og nærvarmesystemer) 100 GWh (gjelder bioenergi til erstatning for elektrisitet og fossile brensel) Kommunenes bygge- og eiendomsavdeling, andre byggeiere 3 Grenlandssamarbeidet 9

10 6 Dagens lokale energisystem 6.1 Elforsyning I Telemark fylke produseres det store mengder elektrisitet med vannkraft. Ser en på NVEs oversikt over midlere årsproduksjon er det bare i fire av landets fylker det produseres mer enn her. Deler av denne kraftproduksjon transporteres direkte til Grenland både over sentralnettet og over regionalnettet i Telemark. Forsyningen av elektrisk energi til Skien er sikret ved et 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Skien forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. 6.2 Energibruk Det reelle stasjonære energiforbruket vil variere fra år til år. Det foreligger statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på sluttbrukerkategorier for årene SSB har utarbeidet statistikk over forbruk av parafin, fyringsolje, gass og biobrensel for årene 2000, Forbruket i er estimert. Det totale energiforbruket i Skien kommune i år 2009 er beregnet til 935 GWh. Av dette utgjorde elektrisitet 707 GWh, parafin 14 GWh, fyringsolje 42 GWh, gass 70 GWh og biobrensel 101 GWh. De to første figurene under viser det totale energiforbruket i Skien fordelt på kategori og kundegrupper. Som vi ser er strøm den dominerende energikilden. Energiforbruket for industrien har hatt en kraftig nedgang. Dette skyldes i all hovedsak Norske skogs`s beslutning om å legge ned driften ved Union i 4. kvartal Vi har derfor valgt å vise forbruket fra Husholdningene har hatt et nokså jevnt energiforbruk de siste årene. Forbruket varierer noe og dette skyldes blant pris og temperaturer var en nokså kaldt år, og vi ser at forbruket her har økt i alle kategorier, bortsett fra i industrien som er temperaturuavhengig. At flere og flere investerer i varmepumper og annet energibesparende utstyr er også med på å gjøre at det totale energiforbruket går ned. Figur 6-1: Kilde SSB og Skagerak Nett 10

11 Figur 6-2: Kilde: SSB og Skagerak Nett Elektrisitetsforbruket Skagerak har utarbeidet statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på sluttbrukerkategorier for årene Tallene viser årsforbruket målt hos sluttbruker uten korrigering for avvik fra middeltemperaturen. Generelt kan en si at elforbruket påvirkes av både temperatur og energipriser og vil variere fra år til år. I 2009 var det totale strømforbruket i Skien kommune 707,4 GWh, og husholdningene brukte 55 %, tjenesteyting 40 %, primærnæringer 1 % og industri og bergverk 5 %. Det har vært en nedgang i elforbruket fra 2001 til 2009 på ca 700 GWh. Nedgangen er blant annet knyttet til nedleggelse av papirfabrikken Union 4. kvartal Figur 6-3: Kilde: Skagerak Nett Annet energiforbruk Diagrammet under viser at bruken av fossilt brensel i Skien kommune er blitt redusert siden Det har vært en nedgang i alle energityper, bortsett fra gass. Spesielt er reduksjonen stor for tungolje, her er bruken redusert fra ca. 30 GWh i 2001 til 0 GWh i Husholdningene er de største forbrukerne av parafin, og her har bruken sunket jevnt de siste 11

12 årene. Tjenesteytingen og husholdningene har det største forbruket av fyringsolje. Tjenesteytinga er største bruker av gass og her er forbruket veldig variabelt i perioden. Figur 6-4: Kilde: SSB Etter en markert økning i bruken av biobrensel i perioden 2001 til 2005, ble forbruket redusert kraftig fra Dette har årsak i nedleggelse av Union. Utover industrien er det husholdningene som står for forbruket av biobrensel. Forbruket består stort sett av ved. Tallene for de som har egen skog og egen ved blir ikke registrert i statistikken. Det har i Norge, generelt, vært en økning i biobrenselforbruket, men dette ser altså ikke ut til å gjelde for Skien kommune. Forbruket av biobrensel vil ventelig endre seg noe når fjern- og nærvarmeanlegg, basert på biobrensel, kommer sterkere i tiden fremover. Figur 6-5: Kilde: SSB 6.3 Oppvarmingssystemer Det var boliger i Skien i gav opplysninger om sitt oppvarmingssystem. Av disse boligene hadde 66,5 % to eller flere systemer for oppvarming og i 59,3 % av boligene var det ovn for fast brensel. 24,6 % av boligene hadde kun elektrisk oppvarming og 8 % hadde installert system for vannbåren varme. 12

13 Tabell 6-1: Typer oppvarming av boliger i Skien kommune. Kilde: SSB Oppvarmingssystem i boliger Antall Ett system Elektriske ovner/varmekabler ,6 % Vannbåren radiatorer/ i gulv 785 4,3 % Ovn for fast brensel 484 2,6 % Ovn for flytende brensel 236 1,3 % Ett system, annet 109 0,6 % Sum boliger med ett system ,5 % Flere systemer Elektriske og ovner for fast brensel ,7 % Elektrisk og ovner for flytende brensel ,1 % Elektrisk og ovner for fast og flytende brensel ,0 % Vannbåren og et eller flere andre systemer 670 3,7 % Sum boliger med flere systemer ,5 % Totalt ovner for fast brensel 59,4 % Lavenergiboliger Byggmesterfirma Hansen og Lauritsen AS bygger tre lavenergiboliger i boligfeltet på Venstøphøgda. Målet er å komme ned i et energiforbruk på under 100 kwh/m 2. Boligene har 30 cm isolasjon i ytterveggene, og 45 cm isolasjon i taket. Husene har installert luft til vann varmepumpe for oppvarming av varmtvannet. 6.4 Bortfall av utkoblbar tariff Når det gjelder elkjeler eller andre uttak til varme som er tilknyttet med utkoblingsklausul var det registrert 38 kjeler i Uttaket var på 35,26 GWh i 2007, 28,71 GWh i 2008 og på 23,8 i Skagerak Nett AS vedtok sommeren 2009 å avvikle tariffer for utkoblbar tilknytning. Formell oppsigelse av kontraktene vil bli sendt i april Fra og med endres NUL-tariffene 4 til vanlig effekttariff NK/NKR 5. Hvis kunden velger å ikke gjøre noe, men bare fortsette å bruke anlegget som før så vil avregning etter ny tariff føre til en stor økning i nettleieprisen. Økning vil variere noe i forhold til hvilken utkoblingsklausul den enkelte kunde har valgt i sin kontrakt. Et eksempel: Hvis vi tar utgangspunkt i en kunde som har momentan og varig utkobling, tariff NUL4, høyeste registrerte effekt i en time i måneden = 200 kw, vil det gi en økning på kr ,- pr måned eks. avgifter. Normalt er ikke slike anlegg i bruk i sommerhalvåret. Mer om dette på Skagerak Netts nettsider. 6.5 Utnyttelse av lokale energiressurser Vannkraft I Skien kommune er det 10 vannkraftverk som produserer strøm. Kraftverkene har en samlet årsproduksjon på ca. 45,4 MW. Kraftverkene ligger i Skien sentrum, Skottfoss og mot Luksefjell. Løvenskjold-Fossum er eier av kraftverkene som ligger nord for Skien mot Luksefjell, med følgende verk: 4 Effekttariff for utkoblbar overføring - lavspent (NUL4, NUL5, NUL6) 5 Effekttariff for ordinær overføring - lavspent (NK/NKR) 13

14 Tabell 6-2: Kilde: NVE Fossum Aas Slettevann Mo Flittig Tabell 6-3: Kilde: NVE Skien Aktiemølle eier: Broene 6 eier: Skagerak Kraft eier: Akershus Energi eier: 0,8 MW 1,0 MW 0,7 MW 2,3 MW 4,2 MW Eidet 1: 0,6 MW i Skien sentrum. Eidet 2: 1,0 MW Eidet: 0,67 MW Klosterfossen: 10,2 MW Skottfoss: 24 MW Metangass fra avfallsdeponi Fra etableringen av deponigassanlegget på Bjorstaddalen Avfallsdeponi i 1997 og fram til 2005 har gassen blitt faklet av. I 2005 ble det derimot satt i gang et anlegg som utnytter metangassen til produksjon av strøm samt utnytter spillvarmen til oppvarming av 500 m 2 grunnflate ved lokalene på fyllplassen. Et anlegg som er etablert og driftet av firmaet Energikilden. Det er imidlertid en utfordring med å få anlegget til å fungere som ønsket. Det har derfor stått siden Gassen har blitt faklet siden den tid. Samlet gassmengde er fortiden (2008) på ca Nm3 som tilsvarer ca 2,3 GWh Biogass Det arbeides dessuten med et biogassprosjekt i Grenland. Det er i 2009 gjennomført et mulighetsstudie for utnyttelse av våtorganisk avfall (matrester) til biogass. Med bakgrunn i tall fra Renovasjon i Grenland ble det samlet inn tonn våtorganisk avfall via den kommunale renovasjonsordningen i Skien kommune i Dette representerer en anslått energimengde på ca 2,1 GWh ved produksjon av biogass. Mulighetsstudien påpeker at potensialet for produksjon av biogass i Grenland utgjør nok gass til å drive busser Naturgass Gassterminal Moflata (på bilde til høyre): 1. september 2004 ble naturgass tatt i bruk i fyringsanlegget til Sykehuset Telemark i Skien. Dette var første i Grenland - og for øvrig på Østlandet - som startet opp med regulær bruk. Naturgassen erstatter hovedsakelig fyringsolje. Utslippene av CO 2, støvpartikler og nitrogenoksid er betydelig redusert samtidig som at sykehuset har fått lavere energikostnader. En del kommunale, fylkeskommunale og private energibrukere koblet på. Figur 6-6: Kilde: Naturgass Grenland Varmepumpe Skien kommune benytter varmepumpe ved flere bygg. Det vurderes fortløpende muligheten til å etablere løsninger for oppvarming og kjøling basert på varmepumpe. Av bygg som i dag har varmepumpe tilhørende Skien kommune kan nevnes: - Mæla Ungdomskole - Bakkane sykehjem Utnyttelse av bioenergi Løvenskiold-Fossum satser aktivt innen området bioenergi. Dette gjøres ved salg av ved og vedbriketter direkte til kunder. Det totale skogarealet er ca mål. Av dette regnes ca som produktiv skogmark. Av de ca mål med uproduktiv mark er ca mål fjell og impediment, ca mål skrapskogmark og ca mål vann. Resten er 14

15 myr, veier, kraftlinjer, fredede arealer og nøkkelbiotoper. Bestokningene på det produktive areal er 63 % gran, 28 % furu og 9 % løv. Firmaet Skogenergi AS har kontorer i Porsgrunn og er etablert for å øke antallet av større biobrenselanlegg. Bygninger som i dag er oppvarmet av sentralvarmeanlegg med el. eller olje som energikilde kan i stedet fyres med biobrensel. Det er allerede etablert samarbeid med Skien kommune på enkelte prosjekt. Biobrensel er en energibærer som i Europeisk sammenheng har høy prioritet som energikilde og i flere land er det innført forskjellige ordninger for å få frem flere energianlegg med biobrensel som energikilde Kraftutbygging Innefor Skiens kommune grenser finnes det også muligheter for småskala kraftutbygging. Nedenfor listes de prosjektene man pr. i dag har oversikt over. Det er ikke tatt hensyn til om prosjektene er økonomisk lønnsomme eller ikke. Tabell 6-4: Kilde: NVE Grunneier Fall Areal Fall Produksjon Løvenskiold-Fossum + Venstøptjern- Slettevann 3 km m 1,1 GWh andre grunneiere Løvenskiold-Fossum Lilleøkter- Fjellvannet 7,1 km m 1,4 GWh Løvenskiold-Fossum Økter Fjellvannet med pumping fra 47 km m 17,5 GWh Bestultjern til Økter og minikraftverk fra Åsliv. til Bestultjern Løvenskiold-Fossum Starrmyr - Kleivdalsmyr 20 km m 6 GWh Løvenskiold-Fossum Belatjern - Fjellvannet 2,4 km m 0,8 GWh Løvenskiold-Fossum Stengestad- Lindalselv 3,8 km m 1,7 GWh Løvenskiold-Fossum Horta - Lindalselv 3,3 km m 1,4 GWh Løvenskiold-Fossum Svanstulvann - Flekkeren 10 km 2 30 m 0,6 GWh Løvenskiold-Fossum Gyristulvannet - Lønntjern 5 km 2 60 m 0,6 GWh Løvenskiold-Fossum Ekstul - Korsseter 12 km 2 50 m 1,2 GWh Løvenskiold-Fossum Flekkeren - Bjørndalen 14 km 2 70 m 2 GWh Løvenskiold-Fossum Nedre Gardvann - Valeseter 10 km 2 80 m 1,5 GWh Løvenskiold-Fossum Raufansvann - Lona 1,5 km m 0,7 GWh Løvenskiold-Fossum Øvre Blesa - Slettevann 43 km m 12 GWh Løvenskiold-Fossum Ulvsvann - Bøelva 9 km 2 40 m 0,5 GWh Løvenskiold-Fossum Sandviken/Geitebu 5 km 2 70 m 0,6 GWh Løvenskiold-Fossum Ålrodalen 1 km 2 70 m 0,1 GWh Løvenskiold-Fossum Mastdalen/Ålbrodalen 2 km 2 70 m 0,2 GWh Totalt gir de nevnte prosjekter et tilskudd til energibalansen på ca. 50 GWh. 6.6 Fornybare energiprosjekter Herkules kunstgressbane: Anlegget eies av Skogenergi, og brukes av Herkules fotballgruppe. Det er en energiproduksjon på 0,9 GWh. Varmesentralen består av en prefabrikkert container, og en biokjele på 400 kw. Siloen er på 35 m 3, og det blir benyttet pellets til brensel. Klyve 5 borettslag: Borettslaget består av 171 boenheter. Anlegget eies av Klyve 5 borettslag. Energiproduksjonen er på 2 GWh/år. Varmesentralen er plassert i fyrrommet. Biokjelen er på 540 kw, siloen på 35 m³ og brenselet er pellets. Figur 6-7: Herkules kunstgressbane. Kilde: Skogenergi Bakkane bo- og behandlingssenter: Senteret har en varmepumpe som benytter jordvarme til oppvarming, og forbruket ligger på ca kwh/år. Ladestasjoner for elbil Figur 6-8: Klyve 5 borettslag Kilde: 15

16 Skien kommune har 7 ladestasjoner for elbiler (se kart på kommunens hjemmeside.) Parkering og lading er gratis på kommunale parkeringsplasser. Ladestasjonen låses opp med nøkkel som følger med elbilen. 6.7 Fjernvarme Klosterøya Fjernvarme Klosterøya AS har fått konsesjon fra NVE til å bygge og drive et fjernvarmeanlegg på Klosterøya i Skien kommune. De planlegger å bygge en ny varmesentral og et nytt fjernvarmenett på området. Energikilden i anlegget er varmepumper basert på sjøvann for oppvarming og kjøling, og som spiss og reservelast vil det bli brukt gassog elektrokjeler. Totalt installert effekt i anlegget er 12,5 MW og det skal dekke et årlig varmebehov på ca. 17 GWh. Anlegget er dimensjonert for et effektbehov på 10 MW til oppvarming og 3 MW til kjøling. Skien Fjernvarme Skien Fjernvarme AS er under utbygging, og her vil bioenergi utgjøre hovedkilden. Fjernvarmeanlegget har en planlagt kapasitet på over 60 GWh/år og vil erstatte strøm, fyringsolje og gass til oppvarming. I henhold til den tildelte konsesjonen fra NVE, er det lagt et rørledningsnett på omtrent 12 km. Det er fortsatt ikke bestemt hvor varmesentralen skal ligge. Figur 6-9: Fjernvarme Skien 6.8 Indikator for energibruk Under er vist energiforbruket i husholdninger fordelt på antall innbyggere i kommunen. Dette gir en indikator på hvilke energikilder som blir brukt i kommunen og hvor effektiv folk bor med hensyn på energibruk sammenlignet med normalen for året i resten av distribusjonsområdet til Skagerak Nett. Vi har her samlet forbruk på de enkelte energibærerne for år Som vi ser ligger forbruket noe over gjennomsnittet. Forbruket er i kwh og dataene er ikke temperaturkorrigert. Tabell 6-5: Kilde: SSB Skien kommune Folketall 1. januar Parafin Fyringsolje Gass Biobrensel Kull og koks Elektrisitet SUM kwh Kommuner i Skagerak Nett Folketall 1. januar Parafin Fyringsolje Gass Biobrensel Kull og koks Elektrisitet SUM kwh Oversikten over forteller at innbyggerne i Skien kommune bruker mindre strøm og gass per innbygger, enn det som er gjennomsnittet i Skagerak Netts område. Bruken av parafin, 16

17 fyringsolje og biobrensel i Skien ligger noe over gjennomsnittet. Totalt brukte innbyggerne mer energi per person, enn det som er gjennomsnittet i de andre kommunene. 6.9 Graddagstall Graddagstall, eller energigradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Hvis for eksempel døgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17-10=7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir graddagstall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Graddagstall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene forsvinner, og energibruken kan sammenlignes fra år til år. Som vi ser er graddagstallene for i Skien, en del lavere enn det som regnes som normalen. Det vi si at den gjennomsnittlige temperaturen over året har vært høyere enn normalt. Tabell 6-6: Graddagstall for Skien. Kilde: Enova Graddagstall Skien Graddagskorrigert forbruk Forbruk av energi til oppvarming varierer med temperatur som vi tidligere har omtalt. Temperaturen for årene ligger litt under det som er normalt (middel målt over 30 års periode, ). En temperaturkorrigering vil gi et lite utslag på energiforbruket i de ovennevnte år. Tabell 6-7 Graddagskorrigert energiforbruk i Skien. Kilde: SSB og Skagerak Nett Temperaturkorrigert forbruk 2009, uten industri Andel korrigert 0,5 Graddagstall Normal 4082 Graddagstall Temperaturkorrigert forbruk GWh Forbruk GWh Tabellen over viser at energiforbruket i Skien ligger ca. 20 GWh høyere når man temperaturkorrigere det. Det er tatt utgangspunkt i at halvparten av energiforbruket er temperaturavhengig. Energiforbruket til industrien er ikke medregnet, i og med at man går ut fra at industriens energiforbruk er temperaturuavhengig. 17

18 7 Utbyggingsområder. Vurdering av alternative varmeløsninger 7.1 Generelt For alle nye utbyggingsområder bør kommunen vurdere, i samarbeide med utbygger og Skagerak nett, blant annet med basis i plan- og bygningsloven, om det for noen av disse områdene er aktuelt å benytte varmeløsninger der det gjennomføres en forskyvning fra el til annen energibærer, eller kombinasjon av flere energibærere. Vi tenker her på etablering av nær- eller fjernvarmeanlegg med energifleksible løsninger kombinert med moderne energistyringssystemer. Slike vurderinger kan være aktuelt å gjennomføre i områder: Som er regulert for ny bebyggelse eller det er planlagt betydelig bruksendring Med betydelig netto tilflytting Med forventet endring i næringssammensetning Der en nærmer seg kapasitetsbegrensning i distribusjonsnettet for elektrisitet Vurderingen av alternative varmeløsninger må inneholde: Bakgrunn for valg av område Behovskartlegging Beskrivelse av aktuelle løsninger Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av aktuelle alternativer For mer informasjon om den nye tekniske forskriften (Tek 10) se vedlegg 2. Klimakutt grenland har satt følgende mål for framtidens energiforsyning i Grenland: Det skal settes i gang prosjekter i Grenland som skal gi økt mengde fornybar energi på til sammen 500 GWh. Dette vil komme fra vannkraft (100 GWh), direkte bruk av bioenergi til vedfyring, pellets og nærvarme (300 GWh) og gjennom fjernvarmenett fra spillvarme, varmepumper og bioenergi (100 GWh). Større aktuelle utbyggingsområder slik vi finner dem i kommuneplanen ( ): Kongerød 109 daa Åfoss, Hentiåasen 124 daa Bervikåsen 142 daa Røråsen 125 daa Jønnevold Sør og Nord 305 daa Lime 126 daa Av andre områder der det er planer om eller er igangsatt bygging kan nevnes: Klosterøya Bakkestranda Hjellen Rødmyr industriområde Borgåsen Bratsberg Gulset 7.2 Sentrum Det er flere utbygginger som er planlagt i sentrumsområdet i nær framtid. De byggene som har vannbåren varme fra før, og nye utbyggingsprosjekter, er kartlagt i varmeplanen for Skien sentrum. 7.3 Bybåndet Kommuneplanens arealdel er basert på følgende strategier: Hoveddelen av ny utbygging skal ligge sentralt, i bybåndet mellom Skien og Porsgrunn Effektiv utnyttelse av de arealer som tas i bruk til utbyggingsformål 18

19 Ny og bedre utnyttelse av arealene langs Skienselva Vektlegge beliggenhet i forhold til kollektivakser, skoler og lokalsentre Dersom landbruksarealer skal tas i bruk til byggeformål, skal dette begrunnes i gunstig beliggenhet. Sammenhengende landbruksarealer bør bevares Ivareta viktige grønthensyn: naturforhold, landskap, rekreasjon, idrett, lek og friluftsliv Sikre utbyggingsmuligheter for alle skolekretser, med vekt på nærhet til skole og trygg skolevei Sikre variasjon i boligtilbudet gjennom å legge til rette for noe boligutbygging også utenfor bybåndet, i tilknytning til eksisterende bebyggelse, der teknisk infrastruktur er lagt til rette, og der utbygging ikke er i konflikt med landbruk, naturforhold, landskap, friluftsliv eller kulturminner, basert på innspill fra grunneiere som ønsker å bygge ut Menstad - Borgestad Dette området ligger på østsiden av Skienselva, mellom Skien og Porsgrunn sentrum, og har en strategisk optimal beliggenhet i forhold til utbygging langs bybåndet i Grenland. Planområdet er totalt ca. 600 mål, ca. 3 km. langt og 200 meter bredt. Jernbanelinja deler i stor grad området i to. En stor del av tidligere industri og næringsbebyggelse i området er nå avviklet, og det forventes ikke at det vil være etterspørsel etter arealer for dagens formål her, men noe næringsvirksomhet vil imidlertid fortsette. For eksempel er Borgestad fabrikker transformert til ny næringsvirksomhet. Jernbaneverkets trafikkterminal er under vurdering i forhold til andre terminaler i Grenlandsregionen. Uansett vil store arealressurser kunne transformeres til andre formål, og det er i første rekke boliger som peker seg ut som aktuell bruk. Grunneierne ønsker området utviklet til bolig og næring, med utgangspunkt i kommuneplanens føringer. Dersom det i hovedsak bygges boliger, vil området teoretisk kunne dekke % av boligbehovet i Skien over en 20 års periode. Det bør imidlertid i utgangspunktet legges til rette for at utviklingsarealer både skal kunne benyttes til boliger og til næringsformål. Figur 7-1: Menstad Borgerstad. Kilde: Skien kommune Det utarbeides et miljøprogram som skal synliggjøre ambisjoner i forhold til blant annet energibruk og avfallshåndtering. I og med at området ligger nærme Porsgrunn, og at det der er et fjernvarmeanlegg i drift, vil det være naturlig å se på muligheten til å forlenge fjernvarmenettet for så å koble området Menstad Borgestad til dette nettet. Områdets beliggenhet i forhold til elva, gjør at det også er naturlig å se på mulighetene for å benytte for eksempel varmepumper som alternativ energikilde til oppvarming. 7.4 Andre områder På Gjerpen er det mange bygg med vannbårent oppvarmingssystem, noe som gjør at området egner seg godt til tilkobling til et nærvarmenett. Det kan være aktuelt å se på alternative systemer for oppvarming og kjøling på næringsområdene ved Rødmyr, Voldsfjorden og Nenset. 19

20 8 Forventet utvikling Som grunnlag for beregningen av det fremtidige energibehovet for Skien kommune er det tatt utgangspunkt i forbruket i Det er beregnet en vekst i energiforbruket for husholdninger og tjenesteyting, i tråd med den forventede befolkningsveksten. Det er også tatt hensyn til forventet utbygging av fjernvarmenett i kommunen. Vi går utfra at husholdninger og tjenesteyting vil delvis gå over fra olje og el til fjernvarme. Forventet andel knyttet til fjernvarme er kun en grov antakelse med utgangspunkt i forventet samlet produksjon ved allerede gitte fjernvarmekonsesjoner. Figur 8-1: Kilde: SSB, Skagerak Nett, Norsk Enøk og Energi og NVE 20

21 9 Referanseliste og linker Referanser 1. Skien kommunes internettside a. Klima- og energiplan b. Kommuneplan for Skien kommune 2. Veileder for lokale energiutredninger 3. Norsk Enøk og Energi AS 4. Statistisk sentralbyrå 5. Skagerak Varme 6. Naturgass Grenland AS 7. REN 8. Telemarksavisa Andre linker til energistoff: 1. Enova 2. EBLs faktasider om energi 3. Småkraftverkpotensial 4. Energilink 21

22 10 Vedlegg 1: Avbruddstatistikk 2010, kommunevis Andebu kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Bamble kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Hof kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Holmestrand kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Horten kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Lardal kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Larvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Nøtterøy kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Porsgrunn kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall

23 Re kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Sande kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Sandefjord kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Siljan kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Skien kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Stokke kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Svelvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Tjøme kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Tønsberg kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Alle kommuner Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall

24 11 Vedlegg 2: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger Støtteordninger Generelt Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer bruk og produksjon av bioenergi, større energieffektivitet mv. De viktigste ordningene for tiltak og prosjekt i Buskerud er: Enova SF Statsforetaket Enova er finansiert av en avgift på 1 øre/kwh på nettleien. Dette gir om lag kr. 650 mill/år til energiomlegging. I tillegg kommer avkastningen fra et Energifond, som samlet utgjør ca 1,8 mrd i Støtte blir gitt i henhold til egne kriterier for de ulike støtteprogrammene, bl. a. Varme, Energibruk- bolig, bygg og anlegg og Kommunal energi- og miljøplanlegging. Enova har også program for vindkraft, ny teknologi, internasjonale prosjekter og infrastruktur for naturgass. Generelt er energiutbytte (spart energi og/eller fornybar) pr støttekrone viktig. Støtten skal være utløsende, så prosjekter som er lønnsomme uten støtte faller utenfor programmene og man må søke om støtte før et prosjekt settes i gang. Nye program blir etablert jevnlig, enten som nye faste ordninger eller midlertidige tiltak. Sjekk for oppdatert informasjon om kriterier, støttebeløp og krav til søknader, eller ring gratis svartjeneste på tlf a. Fornybar varme På området fornybar varme finnes det i dag flere underprogrammer: Program for fjernvarme nyetablering Program for fjernvarme infrastruktur Program for biogassproduksjon Lokale varmesentraler 1. Varmesentral Forenklet 2. Varmesentral Bygg 3. Varmesentral Industri 4. Varmesentral Utvidet 5. Bagatellmessig støtte Program for fjernvarme nyetablering Programmet skal fremme nyetablering av fjernvarme. Dette innebærer oppstart av fjernvarme der det må etableres både infrastruktur og tilhørende energisentral basert på fornybare energikilder. Programmet er rettet mot aktører som ønsker å etablere og videreutvikle sin forretningsvirksomhet innen leveranse av fjernvarme og -kjøling. Programmet er en investeringsstøtteordning. Enova kan støtte prosjekter opp til en avkastning tilsvarende normal avkastning for varmebransjen, dvs. en reell kalkulasjonsrente på 8 % før skatt. Støttebehovet skal dokumenteres gjennom en kontantstrømanalyse, jfr. elektronisk søknadsskjema. Det endelige støttebeløpet fastsettes på grunnlag av konkurranse prosjektene mellom. Program for fjernvarme infrastruktur Program skal fremme utbygging av kapasitet for økt levering av fjernvarme til sluttbrukere. Dette innebærer at programmet skal Kompensere for manglende lønnsomhet, det vil si utløse infrastrukturprosjekter som ikke er lønnsomme i utgangspunktet Kompensere for usikker utvikling i varmeetterspørselen Infrastruktur for fjernvarme omfatter overførings- og distribusjonsanlegg frem til målepunkt for uttak av fjernvarme og -kjøling, inklusive eventuelle varmevekslere, stikkledninger og kundesentraler. 24

25 Målgruppen for programmet er aktører som ønsker å utvikle sin forretningsvirksomhet innen infrastruktur for fjernvarme. Programmet gjennomføres som en anbudsordning for kjøp av tjenester av allmenn økonomisk interesse ( Dette innebærer at ordningen utlyses som konkurranse med forhandling, der tilbydere vil bli valgt og kompensasjonene fastsatt på grunnlag av konkurranse. Økonomisk mest fordelaktige tilbud i henhold til rangeringskriteriene under vil bli valgt. Biogassproduksjon ( ) Dette programmet retter seg inn mot aktører som ønsker å satse på industriell produksjon av biogass. Støtten gis som investeringstøtte til bygging av anlegg for biogassproduksjon, samt distribusjon i sammenheng med produksjon. Prosjektet skal ha energimål (dvs. produksjon av biogass) på minimum 1 GWh (~ Nm3 CH4). Anlegg som omfattes er anlegg som produserer biogass fra biologisk avfall, energivekster eller skogvirke og som leverer gassen til eksterne kunder. Leveranse/salg av gass skal dokumenteres. Prosjekter vurderes og prioriteres på grunnlag av søknad. Støtte gis som investeringstilskudd, og støttenivået vil være begrenset til hva som er nødvendig for å utløse investeringen, med maksimal støtteandel på 30 % av godkjente kostnader. Enovas kalkulasjonsrente for avkastingskrav er 8 % realrente før skatt. Prosjekter kan ikke få støtte som medfører høyere internrente enn dette. Støttebehovet skal dokumenteres gjennom en kontantstrømsanalyse. Prosjekter vil konkurrere om midler, dvs. at prosjekter med høyest energiutbytte (kwh pr kr) vil bli prioritert. Program for varmesentraler Investeringsstøtten fra Enova skal være utløsende for prosjektet. Det vil si at Enova ikke kan støtte prosjekter som allerede er igangsatt eller som er besluttet igangsatt. Det er ingen søknadsfrister på program for Varmesentraler. Innkomne søknader behandles fortøpende av Enova. Unntak er søknader gjennom Enovas program for eksisterende bygg. Program for Varmesentraler skal fremme økt installasjon av varmesentraler basert på fornybare energikilder som fast biobrensel, termisk solvarme, omgivelsesvarme (varmepumpe) og spillvarme. Mulige bygg omfatter flerbolighus, næringsbygg, offentlige bygg, idrettsanlegg og industribygg, samt mindre sammenslutninger av slike. I tillegg er mindre anlegg for produksjon av prosessvarme en del av målgruppen. Det er krav at søker skal være den som skal bli juridisk eier av varmesentralen. Rådgivere og andre kompetente aktører kan bistå prosjekteier, men kan ikke stå som søker. Program for varmesentraler er oppdelt i fire for å ivareta målgruppene på en god måte; Varmesentral Forenklet, Varmesentral Bygg, Varmesentral Industri og Varmesentral Utvidet. I søknadssenteret blir søker veiledet gjennom en guide for å sikre at søknaden kommer til riktig sted. 1. Varmesentral Forenklet a. Mindre varmesentraler for bygningsoppvarming og produksjonsformål b. Enkel søknadsprosedyre c. Rask saksbehandling d. Maksimalt kr i støtte. Støtten tildeles som bagatellmessig støtte 2. Varmesentral Bygg a. Varmesentraler for bygningsoppvarming b. Integrert med søknadsskjema med Enovas program for eksisterende bygg 3. Varmesentral Industri a. Varmesentraler for industri b. Enkelt søknadsskjema 25

26 c. Varmesentraler inntil 5 GWh, større anlegg henvises til Enovas Industriprogram 4. Varmesentral Utvidet / Program for Lokale Energisentraler a. Varmesentraler for leverandører av ferdig varme b. Varmesentraler med fornybar energikilder som ikke støttes av øvrige varmesentral tilbudene c. Varmesentraler basert på leasing Støttenivå For Varmesentral Forenklet og Varmesentral Industri beregnes støttebeløp basert på grunnlastinstallasjonens effekt. Støttebeløpet begrenses oppad av en gitt andel av dokumenterte kostnader for biokjel eller varmepumpe. Varmesentral Bygg er integrert i Enovas program for eksisterende bygg og støtteberegninger følger dette programmet. I søknader til Varmesentral Utvidet skal støttebehovet dokumenteres gjennom en investeringsanalyse som er tilgjengelig i Enovas senter for søknad og rapportering. Støtten begrenses oppad til en reell avkastning på 8 % (før skatt) eller minimum 1,25 kwh fornybar varmeproduksjon per støttekrone. b. Programtilbud Bygg Støtte til eksisterende bygg og anlegg Programmet tilbyr investeringsstøtte til fysiske tiltak som reduserer energibruken i eksisterende bygningsmasse og anlegg. Støtten vil bli utmålt etter definerte tiltak pr bygning eller pr. anlegg. Programmet åpner opp for søknader for enkeltbygninger/enkeltanlegg og søknader for større porteføljer av bygninger og anlegg. Energireduserende tiltak må på årsbasis ha et resultatmål på over kwh. Programmet skal bidra til varige markedsendringer innenfor området bolig, bygg og anlegg. Prosjektene som dekkes av programmet er både eksisterende og nye næringsbygg og boliger, og anleggsprosjekt som for eksempel vann og avløp, veglys og idrettsanlegg. Enova prioriterer prosjekter som gir et høyt kwh-resultat. Målgruppen er de som tar beslutninger og gjør investeringer i prosjekt med energimål. Rådgivere, arkitekter, entreprenører, produsenter og vareleverandører er viktige pådrivere for utviklingen og gjennomføringen av prosjektene. Rådgivere og andre kompetente aktører kan søke på vegne av en prosjekteier når søknaden er tilstrekkelig forankret hos prosjektets eier. Støtten skal være utløsende. Dette innebærer at Enova kan gi støtte opp til et nivå hvor prosjektet oppnår en normal avkastning i bransjen. Prosjektene konkurrerer mot hverandre og prosjekt med høyt energiutbytte i forhold til støttenivå vil bli prioritert. Enova gir som hovedregel investeringsstøtte i fysiske tiltak, dvs. investeringer som framkommer av bedriftens balanseregnskap. Støttenivået i 2010 var 61 øre/kwh i gjennomsnitt for redusert energibruk og/eller produsert fornybar varme årlig. Summen av redusert energibruk og bruk/produksjon av fornybar varme utgjør energimålet. Utbetalingen av støtten gis i forhold til framdriften i prosjektet og resultatoppnåelsen. Programmene har fire faste søknadsfrister i året: 15. januar, 15. april, 15. juli og 15. oktober. Støtte til passivhus og lavenergibygg Støtteprogrammet tilbyr investeringsstøtte til fysiske tiltak for å oppnå passivhus eller lavenergibygg innenfor alle bygningskategorier. Både nye bygg og omfattende rehabiliteringsprosjekt kan støttes. Støtten er avhengig av ambisjonsnivå, bygningskategori og størrelse på bygget. I tillegg er det mulig å søke om rådgiverstøtte for å kvalitetssikre de løsninger som er valgt. 26