Lokal energiutredning 2007 Larvik kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning 2007 Larvik kommune"

Transkript

1 Lokal energiutredning 2007 Larvik kommune Desember 2007

2 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift om lokal energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for distribusjonsnett pålagt å utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som lokalt er i bruk nå og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Utredningen skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Forsyningen av elektrisk energi til Larvik skjer med et 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordelingen i Larvik forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene Gjennomsnittet av disse 6 årene viser et forbruk av elektrisitet på 697 GWh. Av dette brukte husholdning 43,2 %, tjenesteyting 32,5 % og industri og bergverk 18,5 %. Det har vært en nedgang i el forbruket fra 2005 til 2006, der industri og bergverk har hatt størst nedgang med hele 30 %. Av de øvrige energibærerne dominerer biobrensel og fyringsolje. Det totale energiforbruket i 2005 var ca. 960 GWh, av dette utgjorde elektrisitet 78 %, biobrensel 9,5 % og fyringsolje 8,5 %. I Larvik er det satt sterk fokus på utnyttelsen av alternative energiressurser. Dette er blitt synliggjort i rapportene: Å fyre for kråka og Aktuell klima- og energistrategi og tiltak i Larvik. Det er utarbeidet en plan og satt i gang arbeid med oppgradering av gamle fyringsanlegg for de kommunale bygg. Det er også utarbeidet en liste over områder for vurdering av fjernvarmeanlegg eller andre alternativer. Dessuten skal alle utbyggingsprosjekter omfatte en mulighetsanalyse om bruk av energi fra sjø- eller jordvarme, enten som enkeltprosjekter eller som nærvarmesentral. Det skal særlig fokuseres på muligheter for bruk av alternativ energi ved større utbyggingsprosjekter. Det er tre nærvarmeanlegg i Larvik kommune. En 16 MW elektrokjele på Larvik Cell og 2 MW elektrokjele på Farris fabrikken som produserer damp på forholdsvis ca MWh/år og MWh/år, samt Fritzøe Brygge med varmepumpe med sjøvannsinntak. Kommunen skal ved saksbehandling mot utbyggere og tiltakshavere, følge opp de energipolitiske intensjonene i plan og bygningsloven. 2

3 2 Innhold 1 Sammendrag Innhold Skagerak Energi Skagerak Netts forsyningsområdet Bakgrunn og formål Dagens lokale energisystem Kort om kommunen Folketall og bosetting Klima- og energistrategi Elforsyning Det overliggende nett Høyspentnettet Energibruk Elektrisitetsforbruket Annet energiforbruk Oppvarmingssystemer Utnyttelse av lokale energiressurser Energiløsninger basert på alternativ energi i Larvik Rehabilitering av varmesentraler i kommunen Nær-/ fjernvarme Indikator for energibruk Graddagstall Forventet utvikling Utbyggingsområder. Vurdering av alternative varmeløsninger Bakgrunn for valg av område Sentrum Hammerdalen Ny storskole ved Frambanen Ringdalsskogen Torstvedt/Hovland Revet Stavern Generelle områder Kvelde sag Hegdal Barkevik bruk Larvik Pigmentfabrikk Stubberød/ Nordby/Faret Referanseliste og linker Vedlegg 1: Avbruddstatistikk 2006, kommunevis Vedlegg 2: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger Vedlegg 3: Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere

4 3 Skagerak Energi Selskapets virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette. Skagerak Energi er et konsern med følgende heleide datterselskaper: Skagerak Nett Skagerak Kraft Skagerak Varme Skagerak Elektro Skagerak Fibernett Nota Og med deleierskap i følgende selskaper: Energimåling (85,09 %) Miljøbil Grenland (66,7 %) Fjordkraft (48 %) Censitel (40 %) Energi og Miljøkapital (35 %) Telenor Cinclus (34 %) Vestfold Trafo Energi (34 %) Naturgass Grenland (30 %) Småkraft (20 %) Thermokraft (16,6 %) Norsk Enøk og Energi (16 %) Statkraft Holding har den største eierandelen i Skagerak Energi konsernet med 66,62 %, Skien kommune med 15,2 %, Porsgrunn kommune med 14,8 % og Bamble kommune med 3,38 %. Skagerak Netts virksomhet omfatter overføring av energi på regionalnettsnivå (66/132 kv) og distribusjonsnettsnivå (0,23/22 kv) i Grenland i Telemark og i Vestfold fylke. I tillegg omfattes regionalnettet i Sauherad, Bø, Nome, Drangedal og Notodden kommuner. Regionalnettets utstrekning er 1278 km og med 66 transformatorstasjoner. Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjon i 18 kommuner, 4 i Grenland og 14 i Vestfold. Distribusjonsnettet består av km høyspenningsledninger og kabler, stk fordelingstransformatorer og km lavspenningsledninger og kabler. Det er tilknyttet ca nettkunder og forsyningsområdets totale areal er km². I Skagerak Nett er det seksjon Distribusjon Nett som er tillagt ansvaret for å gjennomføre en lokal energiutredning for hver enkelt kommune. 4

5 4 Skagerak Netts forsyningsområdet Figur 1: Grenland i Telemark og Vestfold, regionalnettslinjer. Kilde: Skagerak Nett 5

6 5 Bakgrunn og formål I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for elnettet pålagt å utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som lokalt er i bruk nå og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Dessuten skal energiutredningen beskrive de mest aktuelle energiløsninger for utbyggingsområder i kommunen der det er ventet en vesentlig endring av forespørselen etter energi. I utredningen skal det blant annet tas hensyn til muligheter for bruk av fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, bruk av gass, tiltak for energi økonomisering ved nybygg og rehabiliteringer og effekten av å ta i bruk energistyringssystemer på forbrukssiden m.v. De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser på tiltak som skal føre til energiproduksjon fra alternative kilder. Regjeringen har satt som mål at satsingen gjennom Enova på sparing og nye, fornybare energikilder totalt skal bidra med 10 TWh innen Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder. 6

7 6 Dagens lokale energisystem 6.1 Kort om kommunen Larvik kommune strekker seg fra kyststripen i søndre del av Vestfold, og oppover Lågendalen til Lardal. Kommunen er 530 km², og er den største i utstrekning av kommunene i Vestfold. Larvik har, i tillegg til jordbruk, et allsidig næringsliv, mye basert på skogsressurser, treforedling og steinindustri. Det var innbyggere i kommunen pr Folketall og bosetting ,3 0,3 0,3 0,3 0,4 0,3 0,4 0,4 0,4 0,4 BEFOLKNINGSUTVIKLING Antall innbyggere Folketall Larvik(0709) Prognose Larvik(0709) Årstall Figur 2: Forventet befolkningsøkning. Kilde: REN Tabell 1: Folketall etter grunnkrets. Kilde: SSB Område navn Antall innbyggere 2004 Bommestad, Verningen 1391 Helgeroa, Nevlunghavn 1666 Hvarnes 253 Kvelde, Gjone 1099 Larvik by Gloppe, Rekkevik, Grønnberg, Skreppestad, Dreng 5100 Stavern, Larviksfjorden vest 6927 Tjølling, Kjerringvik, Ula 4051 Andre områder Klima- og energistrategi Larvik kommune har lagt ned et stort arbeid i utredningen av klima- og energispørsmål for kommunen. Arbeidet er dokumentert med rapportene: Å fyre for kråka og Aktuell klima- og energistrategi og tiltak i Larvik. Bakgrunn er at kommunen ønsker å fremstå som en miljøkommune, skifte til mer miljøvennlige energibærere og redusere energibruken og 7

8 klimagassutslipp. Det ble vedtatt i kommuneplanens arealdel , som tar utgangspunkt i vedtatt klima- og energistrategi, at følgende gjelder (fra vedtak i Kommunestyret , kommuneplanens arealdel ): 1. Bestemmelsene og retningslinjene om energi nedenfor skal gjelde for hele kommunen. De gjelder foran bestemmelsene i kommuneplanen for Stavern og Larvik by. 2. Kommunens vedtatte klima- og energistrategi legges til grunn for energispørsmål i saker etter plan- og bygningsloven. 3. Før 1. gangsbehandling av kommunedelplaner, regulerings- og bebyggelsesplaner over 15 enheter skal det foreligge en varmeplan for området basert på mulighetene for ny, fornybar energi. Muligheter for nærvarmeanlegg eller tilknytning til fjernvarmeanlegg skal synliggjøres i varmeplanen. 4. Sammen med byggesøknad for områder over 15 enheter skal det framlegges dokumentasjon som viser utbyggingens energiregnskap, og gjøre rede for alternative varmeanlegg. Innenfor byggeområdet skal det som hovedregel i ny utbygging og/eller større rehabilitering med samlet gulvareal over 1000 m 2 installeres varmeanlegg som er forberedt for tilknytning til fjernvarme eller annen miljøvennlig varmekilde, jfr. Byggteknisk forskrift TEK Energibruk og energieffektivitet i nye bygg og ved rehabilitering skal normene fastsatt i Byggteknisk forskrift (TEK 07), med iverksettelse følges. Der det foreligger konsesjon for levering av fjernvarme basert på ny, fornybar energi, og det foreligger vedtekt etter pbl. 66a, skal bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes. 6.2 Elforsyning Det overliggende nett Forsyningen av elektrisk energi til Larvik skjer med et 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling i Larvik forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Det var planer om en ny linje mellom Dolven til Meen, dette er skrinlagt. Renoveringen av linjen Meen-Hallingsdal-Bergeløkka starter Renoveringen innebefatter total utskifting av master og line. Arbeidet utføres etappevis Høyspentnettet Det høyspente fordelingsnettet er i utgangspunktet utviklet og bygget slik at ved utfall av en hovedinnmating fra regionalnettet kan belastningen overtas av nabostasjonene. De aller fleste kundene er tilknyttet den delen av høyspentnettet som har tosidig innmating, men linjene som forsyner Kjose, Ula/Eftang og østre Hedrum har ikke tosidig innmating. 8

9 6.3 Energibruk Det reelle stasjonære energiforbruket vil variere fra år til år og er følsomt for temperatur, vind og pris. Det foreligger statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på sluttbruker- kategorier for årene , mens for de øvrige energibærerne har vi statistikk for årene 1991, 1995, 200, 2001, 2004 og Forbruket i 2002 og 2003 er trukket tilbake fra SSB og er derfor stipulert. Grafene nedenfor viser energibruk fordelt på de forskjellige sektorene. I Larvik kommune benyttes elektrisitet, parafin, gass, fyringsolje og biobrensel som energibærere i det stasjonære forbruket, og en mindre andel tungolje. Det totale energiforbruket i Larvik i 2005 var ca 960 GWh. Totalt energiforbruk GWh År Primærnæringer Industri, bergverk Produksjon fjernvarme Tjenesteyting Husholdninger Figur 3: Det totale energiforbruket i Larvik. Kilde: SSB og Skagerak Nett Elektrisitetsforbruket Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene Rent generelt kan en si at uttaket varierer fra år til år, avhengig av blant annet temperatur, vind og pris i Norge og i resten av Europa. Elektrisitetsforbruket har gått ned i de fleste sektorene i Larvik og denne nedgangen kan ses i sammenheng med at fjernvarmen er tatt i bruk og vil erstatte noe av el til oppvarmingen av byggene. Størst nedgang har det vært i industri og bergverk med et forbruk på el som har gått ned 30 % fra 2005 til Linjediagrammet nedenfor viser forbruket for årene Gjennomsnittet av de 6 årene gir et forbruk på 697 GWh/år. Av forbruket brukte husholdningene 43,2 %, tjenesteyting 32,5 % og industri og bergverk 18,5 %. Det har vært en liten økning i el forbruket i husholdningen på 2,2 GWh fra 2005 til

10 Elektrisitet GWh År Primærnæringer Industri, bergverk Produksjon fjernvarme Tjenesteyting Husholdninger Figur 4: Elektrisitetsforbruket i Larvik. Kilde: Skagerak Nett Annet energiforbruk Biobrensel er mest benyttet i sektoren husholdning og står for 74 %, mens industri og bergverk står for 26 % av det totale forbruket i Det har vært et stabilt forbruk i husholdningen. I industri og bergverk har det derimot vært en nedgang på ca. 2 GWh fra 2004 til Biobrensel 100 GWh Primærnæringer Industri, bergverk Produksjon fjernvarme Tjenesteyting Husholdninger År Figur 5: Biobrensel forbruket i kommunen. Kilde: SSB. Parafin finnes i husholdningen og står for 98 % av forbruket i Bruken av parafin er på vei ut av tjenesteytingen og har en nedgang på 20 % fra 2004 til 2005 i husholdningen. 10

11 Parafin 30 GWh Primærnæringer Industri, bergverk Produksjon fjernvarme Tjenesteyting Husholdninger År Figur 6: Parafinforbruket i Larvik. Kilde: SSB. Fyringsolje benyttes i sektorene industri og bergverk, tjenesteyting, husholdning og primærnæring. Størst er forbruket i industri og bergverk med 50 % av total fyringsolje forbruket i Det har vært en nedgang av fyringsolje i alle sektorene på 16 % fra 2004 til Fyringsolje GWh År Primærnæringer Industri, bergverk Produksjon fjernvarme Tjenesteyting Husholdninger Figur 7: Fyringsolje forbruket i kommunen. Kilde: SSB. 6.4 Oppvarmingssystemer Det var boliger i Larvik i 2001, og av disse ga opplysninger om sitt oppvarmingssystem. Av boligene hadde 65,8 % to eller flere systemer for oppvarming og i 56 % av boligene er det ovn for fast brensel. 27,8 % av boligene hadde kun elektrisk oppvarming og 8,1 % hadde installert system for vannbåren varme. Tabell 2: Kilde: SSB Oppvarmingssystem i boliger Ett system Antall andel Elektriske ovner/varmekabler ,8 % Vannbåren radiatorer/ i gulv 369 2,5 % 11

12 Ovn for fast brensel 303 2,1 % Ovn for flytende brensel 177 1,2 % Ett system, annet 71 0,5 % Sum boliger med ett system ,2 % Flere systemer Elektriske og ovner for fast brensel ,6 % Elektrisk og ovner for flytende brensel 933 6,4 % Elektrisk og ovner for fast og flytende brensel ,3 % Vannbåren og et eller flere andre systemer 809 5,6 % Sum boliger med flere systemer ,8 % Sum boliger som har oppgitt varmesystem ,0 % Totalt antall ovner for fast brensel 55,9 % Det er registrert anlegg med elektrokjeler som er tilknyttet med utkoblingsklausul. Det vil si at anleggene har reserve med annen energibærer, eller kan klare seg uten elkraft, og kan varig koples ut på kort varsel, for eksempel ved overbelastning av nettet. Disse hadde et samlet forbruk av elektrisitet i 2006 på 22,88 GWh. 6.5 Utnyttelse av lokale energiressurser Det foreligger gamle planer for utbygging av mindre kraftverk. For eksempel å utnytte deponigassen på Grinda avfallsanlegg til å produsere strøm. I den planen er det beregnet en effekt på 250 kw og en midlere årsproduksjon på 2 GWh. I dag blir bioavfallet fra husholdningene kjørt til Grinda, der det lastes om i større containere. Det er Hera Vekst AS som behandler bioavfallet, og de bruker det til blant annet produksjon av biogass. Det er også planer om å bygge mikrokraftverk ved Musevannet i Kvelde og Odberg Mikrokraftverk er opprettet. Ved Halle Mølle i Brunlanes står et vannkraftverket på 20 kw. I Larvik er det ett vannkraftverk som produserer strøm i dag. Kraftverket eies og drives av Fritzøe Skoger i Larvik. Kraftverket har en tilgjengelig vintereffekt på 3,3 MW og en midlere årsproduksjon på 12 GWh. Tabell 3: Potensialet for små vannkraftverk i Larvik. Kilde: NVE 6.6 Energiløsninger basert på alternativ energi i Larvik Ra ungdomskole har et pelletsfyrt anlegg, der varmen brukes til romoppvarming og tappevann Valby skole har vannbårent system med varmepumpe basert på bergvarme Rødbøl skole med trepellets fyring til oppvarming av bygget Bergene-Holm har en flisfyr til tørking av trelast Lillevik Renseanlegg utvinner biogass og produserer strøm av denne til eget forbruk Fritzøe brygge benytter varmepumpe med sjøvann til romoppvarming, tappevannsoppvarming og kjøling av bolig og næring Arnvikstranda Camping har ca 21 m 2 med solfangere, som varmer opp dusjvann Det er registrert 1 bolig med 22 m 2 solfangere til oppvarming av rom og tappevann 12

13 6.7 Rehabilitering av varmesentraler i kommunen Det er planer om at flere varmesentraler i kommunen skal rehabiliteres. Både oljefyring og elektriske anlegg skal byttes ut med biobrensel fyring i løpet av Varmebehovet for byggene vil utgjøre ca 6,5 GWh. Det levers 10 prefabrikkerte enheter med silo som vil dekke disse byggene som rehabiliteres, utenom Rødbøl skole: Kvelde skole Kveldehallen FarrishallenTorstrand skole Mesterfjelllet Ungdomsskole Romberggata 3 og 4 Festiviteten Alternativt Grand Hotell Østre Halsen skole Mellomhagen ungdomskole Brunla ungdomskole Stavern skole Langestrand skole Bøkeskogen kultursenter Bøkeskogen eldresenter 6.8 Nær-/ fjernvarme I Larvik er det tre nærvarmeanlegg. En 16 MW elektrokjele hos Larvik Cell på Bergeløkka produserer damp på ca MWh/år. I 2006 var denne produksjonen halvert da fabrikken var ute av drift halve året, men er nå i full gang igjen. På Farrisfabrikken står en 2 MW elektrokjele som også produserer damp på ca MWh/år. På Fritzøe Brygge er det et nytt nærvarmeanlegg med varmepumpe basert på sjøvann. Energisentralen forsyner omtrent m 2 næringsarealer og kjellerparkeringen med varme og kjøling. Sjøvannsledningen er dimensjonert til også å kunne forsyne hotellet og kulturhuset som er under bygging. Det er planer om ulike fjernvarmeanlegg i Larvik, et i sentrum, et i Hammerdalen, i området ved Frambanen og et på Ringdalsskogen. Det er flere energiselskaper som har vist sin interesse for å søke konsesjon for disse områdene. 6.9 Indikator for energibruk Under er vist energiforbruket i husholdninger fordelt på antall innbyggere i kommunen. Dette gir en indikator på hvilke energikilder som blir brukt i kommunen og hvor effektiv folk bor med hensyn på energibruk sammenlignet med normalen for året i resten av distribusjonsområdet til Skagerak Nett. Foreløpig har vi samlet forbruk på de enkelte energibærerne for år 2001,2002, 2003, 2004 og Som vi ser ligger forbruket i Larvik noe under gjennomsnittet. Forbruket er i kwh og dataene er ikke temperaturkorrigert. Tabell 4: Energibruken i kommunen. Kilde: REN. Larvik kommune Folketall 1. januar Energiforbruk pr Parafin innbygger i kwh: Fyringsolje Gass Biobrensel Elektrisitet SUM kwh

14 Kommuner i Skagerak Nett Energiforbruk pr Folketall 1. januar innbygger i kwh: Parafin Fyringsolje Gass Biobrensel Kull, koks Elektrisitet SUM kwh Graddagstall Graddagstall, eller energigradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Hvis for eksempel døgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17-10=7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir graddagstall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Graddagstall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene forsvinner, og energibruken kan sammenlignes fra år til år. Som vi ser er graddagstallene for 2004, 2005 og 2006 i Larvik, en del lavere enn det som regnes som normalen. Det vi si at den gjennomsnittelige temperaturen over året har vært høyere enn normalt. Tabell 5: Graddagstall for Larvik. Kilde: Enova Graddagstall Larvik

15 7 Forventet utvikling Under er et diagram som viser totalt forventet stasjonært energibehov fram til Det forventede økingen i forbruket til husholdninger og tjenesteyting er beregnet ut fra forventet befolkningsøkning i kommunen. Det er i tillegg et forventet forbruk av fjernvarme (forbruk for sentrum er satt inn) for de samme gruppene. Fjernvarmen kommer til å erstatte forbruk av olje og elektrisitet. Totalt forventet energibehov i Larvik GWh Husholdninger Tjenesteyting Produksjon fjernvarme Industri, bergverk Primærnæringer År Figur 8: Forventet energibehov. Kilde: SSB, Skagerak Nett og Norsk Enøk og Energi 15

16 8 Utbyggingsområder. Vurdering av alternative varmeløsninger 8.1 Bakgrunn for valg av område Ved utbygging av de sjønære områdene kan en som første alternativ se på mulighetene til å benytte varmepumpe med sjøen som utgangspunkt. Og ved utbygging i nordre bydel kan det være andre alternativer. Alle utbyggingsprosjekter burde omfatte en mulighetsanalyse om bruk av energi fra sjø- eller jordvarme, enten som enkeltprosjekter eller som nærvarmesentral. Det burde fokuseres på muligheter for bruk av alternativ energi ved større utbyggingsprosjekter: Sentrum Hammerdalen (fjernvarme med varmepumpe basert på sjøvarme) Ny storskole ved Frambanen Ringdalsskogen Torstvedt/Hovland (fjernvarme basert på flis/pellets) Revet (fjernvarme med varmepumpe basert på sjøvarme) Stavern Generelle områder De nevnte områdene er i starten på en større utbygging. Her vil en få en stor bygningsmasse på et konsentrert område noe som er til stor fordel når det gjelder felles varmeløsninger. 8.2 Sentrum Kaiområdet ved fergeterminalen i Larvik skal utbygges med ca m² bolig- og forretning. Flere sentrumskvartaler er under ombygging. Hvis vannbåren varme installeres i alle nybygg i sentrum, vil et fjernvarmeanlegg ha et kundegrunnlag voksende fra om lag 10 GWh i dag til ca. 30 GWh i løpet av ca. 10 år. Det synes om at forholdene ligger til rette for etablering av et fjernvarmenett i Larvik sentrum. Flere varmeleverandører har vist interesse for å søke konsesjon her. Figur 9: Et eksempel for fjernvarmenett i Larvik sentrum. Kilde: Norsk Enøk og Energi og Larvik Kommune 16

17 8.3 Hammerdalen Hammerdalen skal fornyes med vel m² nybygg/rehabilitering. Også her er det interesse for å søke konsesjon. Et fjernvarmeanlegg kan videre utvikles med Fritzøe Brygge og varmepumpen der, samt hotellet på vestsiden og kulturhuset på østsiden av Farriselva. 8.4 Ny storskole ved Frambanen Thor Heyerdahl videregående skoles nye skolebygg er dimensjonert for elever og ansatte. I den nye skolebygningen og i de nybygde eller oppgraderte idrettsanleggene skal det legges til rette for vannbåren varme. Det skal søkes etablert en felles varmesentral og benyttes miljøvennlige energikilder. Det er utarbeidet en energiplan for området og en varmeleverandør er interessert i å søke konsesjon. Figur 10: Hammerdalen området. Kilde: Larvik kommune 8.5 Ringdalsskogen Larviks største framtidige næringsområde skal lokaliseres på Ringdalsskogen. Området på rundt 336 mål er klar til bruk når ny E18 mellom Langåker og Bommestad åpner i Området er regulert til næringsvirksomhet som transport og logistikk, og ikke handelsvirksomhet. Bergene Holm ligger på dette området og produserer bark og flis som avfallsprodukt, men har selv et meget stort behov for varme ved ca 80 C til tørke og oppvarming. Ved en utbygging på Ringdalsskogen burde Bergene Holm innlemmes i en felles varmeforsyning. Det kan være interessant å vurdere lokalisering av en ny dampsentral på Ringdalsskogen. Kommunestyret vedtok i september 2006: 1. Kommunestyret ønsker en varmeforsyning til Ringdalsskogen Næringsområde levert fra et fjernvarmeanlegg på næringsområdet som er basert på rein bioenergi, eller andre energibærere som gir lavest mulig utslipp av klimagasser. Figur 11: Ringdalsskogen. Kilde: Larvik kommune 2. Kommunestyret oppfordrer Ringdalsskogen AS å prosjektere en varmesentral med et fordelingsnett som en integrert del av opparbeidingen og utbyggingen av næringsområdet. Utbyggingen skal tidsmessig følge utbyggingen av øvrig infrastruktur. 3. Prosjekteringen legges til grunn for etablering av et driftsselskap i egen regi eller som eksternt foretak. Intensjonene i utbyggingsavtalen skal ivaretas. I dette ligger blant annet at varmeprisen skal ha en langsiktig forutsigbarhet, og at biovarme oppleves som et aktivum for etablering i Ringdalsskogen Næringsområde. 17

18 4. Ansvarlig driftsforetak for fjernvarmeanlegget skal søke om områdekonsesjon etter energilovens kapittel 5. Når slik konsesjon foreligger vil kommunen vurdere å fatte vedtak om tilknytningsplikt etter plan- og bygningslovens bestemmelser. 8.6 Torstvedt/Hovland På Torstvedtjordet er det ønske om boligbebyggelse og nytt arealet er avsatt til skole. Videre at det ønske om rundt 1000 boliger/leieligheter på Hovlandbanen over en 10 års periode. Området er 100 mål stort og naboeiendommen Nansetveien 114 er regulert til næring. Skulle det komme større utbygginger, og både skole, boliger og evt. næring bygges med vannbåren varme, vil det være aktuelt å samle disse i et nærvarmenett basert på bioenergi på de to områdene. 8.7 Revet 40 mål skal utfylles i en periode fram til 2012, da Revet skal utvikles til ny havnevirksomhet. På området vil den nye ferjeterminalen til Color Line komme og byggingen av den to etasjers terminalen har startet og skal være ferdig i april Det vil være muligheter for å benytte varmepumpe med sjøvannsinntak i området. 8.8 Stavern Larvik og Lardal energiverk har i sin tid registrert flere større vannbårene fyringsanlegg i Stavern og det planlegges flere utbygginger i området. Forsvarsanlegg på Fredriksvern kan være et naturlig utgangspunkt for et mindre fjernvarmeanlegg i sentrumsområdet. Varmeplan for Stavern burde utarbeides for å kartlegge energibehovet og potensialet. 8.9 Generelle områder Kvelde sag Sagbruket har fyrkjele med kapasitet utover eget behov, og kan levere varme fra bioenergi til eksisterende skole/idrettshall og eventuelt andre nybygg i nærheten. Skolen og Kveldehallen bytter i disse dager ut sine oljekjeler med pelletsfyring Hegdal Det er på Hegdal nord blitt ferdig regulert område, og arealer er avsatt for næringsformål på 158 mål i kommuneplanens arealdel. Hvis det bygges næring på området, burde varmeforsyning basert på varmepumpe eller bioenergi vurderes Barkevik bruk Flis er et restprodukt av produksjonen ved bruket, og bedriften har selv ønsket å levere varme til nærliggende utbyggingsområder fra egen fyresentral. Da det hovedsakelig er spredt boligbebyggelse som er planlagt i området, er økonomien i prosjektet i utgangspunktet dårlig Larvik Pigmentfabrikk Pigmentfabrikken har overskuddsvarme, og har selv bidratt til å få vurdert muligheter for å distribuere varmen. Det har vist seg forholdsvis kostbart å gjenvinne og distribuere varme fra fabrikken. 18

19 8.9.5 Stubberød/ Nordby/Faret Det er registrert en rekke tankanlegg for olje i Stubberød/Nordby distriktet med produksjonsbedrifter. Det bygges nytt og er planer om flere utbygginger mellom Stubberød og Faret, dette kan gi grunnlag for alternativ energiløsinger. 19

20 9 Referanseliste og linker Referanser 1. Larvik kommunes internettside Kommuneplan Larvik kommune arealdel Plandokument for Larvik kommune, Østlandsposten 3. Veileder for lokale energiutredninger 4. Norsk Enøk og Energi 5. Statistisk sentralbyrå Andre linker til energistoff: 1. Enova 2. EBLs faktasider om energi 3. NVE 20

21 10 Vedlegg 1: Avbruddstatistikk 2006, kommunevis Andebu kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Totalt Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) Avbrudd Ikke levert ILE/LE KWh antall kwh antall kwh antall antall kwh % ,016 % Bamble kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Totalt Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) Avbrudd Ikke levert ILE/LE KWh antall kwh antall kwh antall antall kwh % ,009 % Hof kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Totalt Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) Avbrudd Ikke levert ILE/LE KWh antall kwh antall kwh antall antall kwh % ,003 % Holmestrand kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Totalt Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) Avbrudd Ikke levert ILE/LE kwh antall kwh antall kwh antall antall kwh % ,006 % Horten kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Totalt Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) Avbrudd Ikke levert ILE/LE kwh antall kwh antall kwh antall antall kwh % ,002 % Lardal kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Totalt Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) Avbrudd Ikke levert ILE/LE kwh antall kwh antall kwh antall antall kwh % ,017 % Larvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Totalt Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) Avbrudd Ikke levert ILE/LE kwh antall kwh antall kwh antall antall kwh % ,017 % Nøtterøy kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Totalt Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) Avbrudd Ikke levert ILE/LE kwh antall kwh antall kwh antall antall kwh % ,014 % Porsgrunn kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Totalt Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) Avbrudd Ikke levert ILE/LE kwh antall kwh antall kwh antall antall kwh % ,004 % Re kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Totalt Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) Avbrudd Ikke levert ILE/LE kwh antall kwh antall kwh antall antall kwh % ,026 % Sande kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Totalt Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) Avbrudd Ikke levert ILE/LE kwh antall kwh antall kwh antall antall kwh % ,037 % Sandefjord kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Totalt Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) Avbrudd Ikke levert ILE/LE kwh antall kwh antall kwh antall antall kwh % ,002 % Siljan kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Totalt 21

22 Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) Avbrudd Ikke levert ILE/LE kwh antall kwh antall kwh antall antall kwh % ,014 % Skien kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Totalt Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) Avbrudd Ikke levert ILE/LE kwh antall kwh antall kwh antall antall kwh % ,010 % Stokke kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Totalt Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) Avbrudd Ikke levert ILE/LE kwh antall kwh antall kwh antall antall kwh % ,006 % Svelvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Totalt Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) Avbrudd Ikke levert ILE/LE kwh antall kwh antall kwh antall antall kwh % ,009 % Tjøme kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Totalt Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) Avbrudd Ikke levert ILE/LE kwh antall kwh antall kwh antall antall kwh % ,030 % Tønsberg kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Totalt Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) Avbrudd Ikke levert ILE/LE kwh antall kwh antall kwh antall antall kwh % ,006 % Alle kommuner Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Totalt Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) Avbrudd Ikke levert ILE/LE kwh antall kwh antall kwh antall antall kwh % ,009 % 22

23 11 Vedlegg 2: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger Generelt Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer bruk og produksjon av bioenergi, større energieffektivitet mv. De viktigste ordningene for tiltak og prosjekt i Vestfold og Telemark er: 1. Enova SF Statsforetaket Enova er finansiert av en avgift på 1 øre/kwh på nettleien. Dette gir om lag kr. 650 mill/år til energiomlegging. I tillegg kommer avkastningen fra et nylig opprettet Energifond, som økte Enovas midler med ca 50 % i 2007 og øker til ca 1,6 mrd / år fra Støtte blir gitt i henhold til egne kriterier for de ulike støtteprogrammene, bl. a. Varme, Varme, foredling av biobrensel, Energibruk- bolig, bygg og anlegg og Kommunal energiog miljøplanlegging a. Varme Alle prosjekteiere som mottar støtte fra programmet må kontraktsfeste en energileveranse, basert på produksjon fra fornybare energikilder. Programmets formål: Å fremme leveranse av varmeenergi til bygningsoppvarming og prosessvarme, i lokale energisentraler eller i fjernvarmesystemer i Norge. Varmeleveransen skal være basert på fornybare energikilder, som jomfruelige biobrensler, energigjenvinning fra avfall (inklusive bio- og deponigass), industriell spillvarme og varmepumper. Programmet godtar varmeenergi i form av prosessvarme, varme, kjøling og termisk produsert elektrisitet. Prosjekter som støttes må representere varig leveranse av fornybar varmeenergi. Enova ønsker å rette programmet mot prosjekter med en fornybar energileveranse større enn 0,5 GWh/år. Målgrupper: Aktører i energi-, avfalls-, og skogbransjen som ønsker å etablere og videreutvikle sin forretningsvirksomhet innen varmeleveranser til bygningsoppvarming og industriell prosessvarme. Byggeiere som ønsker å bygge lokale energisentraler i tilknytning til egen bygningsmasse. Aktører som ønsker å utvikle en portefølje av mindre lokale energisentraler Prosjekter som prioriteres: Kostnadseffektive prosjekter med høyt fornybart energiutbytte per støttekrone Nye fjernvarmeprosjekter Prosjekter som er nær realisering og kan dokumentere gjennomføringsevne og forpliktende framdriftsplan, eksempelvis ved å fremlegge betinget styrevedtak om igangsettelse, bygge- og utslippstillatelser, konsesjon etc. Samarbeidsprosjekter som bidrar til lokal utnyttelse av energikilder og/eller bidrar til å løse et avfallsproblem Prosjekter som leverer energi til energieffektive bygninger og prosesser Prosjekter der det foreligger intensjonsavtaler om salg av varme/kjøp av brensel Prosjekter som kan dokumentere betydelige ringvirkninger, eksempelvis ytterligere energileveranser og miljøforbedringer som følge av prosjektet Støttebeløp: Enovas støtte skal være utløsende for prosjektet. Prosjekter som allerede er igangsatt er dermed ikke støtteberettiget 23

24 Enova kan støtte prosjekter slik at prosjektet oppnår en avkastning tilsvarende normal avkastning for varmebransjen. b. Varme, foredling av biobrensel Målgrupper: Aktører som ønsker å utvikle langsiktig næringsvirksomhet innenfor verdikjeden for foredling og handel med biobrensel. Prosjekter som prioriteres: Anleggsutstyr for uttak fra skog, transport og foredling av biobrensel med en årlig produksjonskapasitet som overstiger henholdsvis: 10 GWh for uttak av skogsvirke 60 GWh for foredling av pellets og briketter. Kostnadseffektive prosjekter fra søkere som kan vise til gjennomføringsevne fra relevante prosjekter. Prosjekter som benytter best tilgjengelige teknologi og følger beste praksis. Støttebeløp: Inntil 40 % støtte til anleggsutstyr for uttak fra skogen, transport, flishogging, terminal, tørking og lager. Inntil 25 % støtte til anleggsutstyr til videreforedling til pellets og briketter. c. Energibruk bolig, bygg og anlegg Bakgrunn: Prosjektene som dekkes av programmet er både eksisterende og nye næringsbygg og boliger, veilys, jernbane, veksthus, VAR-sektor og idrett. Søknader fra kommuner kan omfatte bygg, VAR-sektor og veilys. Enova prioriterer prosjekter som gir et høyt kwh-resultat. Målgruppe: Målgruppen er de som tar beslutninger og gjør investeringer med mål om energisparing eller omlegging til fornybar energi Rådgivere og andre kompetente aktører kan søke på vegne av en prosjekteier når søknaden er tilstrekkelig forankret hos prosjektets eier. Prioritering av prosjekter: Prosjekter som har en plan for oppnåelse av kontraktsfestet energiresultat. Prosjekter som har en plan for gjennomføring av konkrete tiltak for å redusere behovet til elektrisk oppvarming og/eller overgang til fornybare energikilder. Prosjekter med ledelsesforankring i prosjektaktivitetene. Prosjekter med dokumentasjon som viser muligheter for indirekte energiresultater. Støttebeløp: Programmet er delt inn tre delprogrammer med ulike støttekriterier. Støtter inntil 40 % av merkostnadene ved planlegging og utvikling av energieffektive bygg. Vanligvis 0,2 til 0,5 kr/spart kwh (eller kwh omlagt til fornybar energi) d. Energistyring bedrifter i nettverk Programmets formål: Under dette programmet kan bedrifter eller bedriftsgrupper som opptrer i prosjektrettede bedriftsnettverk søke om utløsende finansieringsstøtte for: Enøkanalyser Etablering av energioppfølgings- /styringssystem Målgruppe: Små og mellomstore bedrifter med årlig energibruk over 0,5 GWh pr. år. 24

25 Prosjekter som prioriteres: Kostnadseffektive prosjekter med høyt energiutbytte per støttekrone Prosjekter som kan sikre direkte energireduksjon over 10 % av bedriftens totale energibruk og/eller som innebærer konvertering til nye fornybare energikilder. Prosjekter hvor redusert energibruk/energiomlegging er etterprøvbare Prosjekt som planlegges fulgt opp av aktiv energiledelse i bedriften Støttekriterier: Som forutsetning for støtte fra programmet legger Enova opp til kontraktsfestede måltall for redusert energibruk for de prosjekt som innvilges støtte. Dessuten forventes det at bedrifter som innvilges støtte rapporterer relevante energidata til det webbaserte registeret nevnt over, én gang per år i minst 5 år etter endt prosjektperiode. Støttebeløp: Kan maksimalt utgjøre 50 % av godkjente og dokumenterte prosjektkostnader. e. Kommunal energi- og miljøplanlegging Bakgrunn: Gjennom dette programmet gis det støtte til utarbeidelse av kommunale energi- og miljøplaner, til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon og til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg. Energiutredningene gir et utmerket utgangspunkt for utarbeidelse av kommunale energiplaner eller varmeplaner. Enova ønsker å gi kommunene mulighet til å videreføre ideer og prosjekter som har blitt identifisert gjennom energiutredningen Målgrupper: Kommuner, interkommunale selskaper og eventuelt andre kommunale/regionale interessefellesskap. Støttebeløp: Enova kan støtte opp til 50 % av prosjektkostnadene begrenset oppad til kr Støtten utbetales når sluttrapport for prosjektet er godkjent av Enova. f. Program for lokale energisentraler (kommer i 2008) De siste to årene har Enova bevilget ca 620 millioner kroner til varmeutbygging gjennom program Varme. Den overveiende andelen av midlene har gått til fjernvarmeprosjekter. I forbindelse med revisjonen av sine programmer ønsker Enova å etablere et eget program rettet mot mindre varmeprosjekter. Målet er å øke antall installasjoner av lokaleenergisentraler. Det vil være løpende søknadsbehandling. Det er ikke bestemt hvordan støttebeløpet skal beregnes. Prosjekter som ikke får støtte er: Områder med fjernvarme Der det er søkt om konsesjon Konkrete planer om fjernvarme innen 3 år Distribusjonssystemer internt i bygg Allerede igangsatte prosjekter Det blir ingen nedre grense på 0,5 GWh, men forskjellige program for privat og næring. Mer informasjon på Det er opprettet en gratis svartjeneste for privatpersoner, tlf , og for næring på tlf Støtteordning for fornybar elektrisitet Fra 2008 kommer det en ny støtteordning for elektrisitet fra fornybare energikilder. Etter godkjent søknad vil det bli utbetalt produksjonsstøtte for ny kraftproduksjon de første 15 år når produksjon dokumenteres ved utstedelse av elektroniske opprinnelsesgarantier. OED la frem utkast til forskrift om støtteordning for produksjon av elektrisk energi fra fornybare energikilder. Høringsfristen er satt til

26 Hovedpunktene er: Ordningen vil tre i kraft så snart den er godkjent i forhold til EØS-avtalen, tidligst 1. januar All ny produksjon er berettiget til støtte i 15 år. Produksjonsavbrudd i perioden gir ikke rett til forlenget støtteperiode. Anlegg skal godkjennes av NVE og det skal inngås avtale med Enova som har ansvaret for å utbetale støtte. Støtte utbetales kvartalsvis. Produksjon dokumenteres ved at Statnett utsteder opprinnelsesgarantier og det er antall utstedte garantier som avgjør hvor stort energivolum det utbetales støtte for. Støttebeløpet fastsettes av Stortinget og er foreløpig fastsatt til: Vannkraft: 4 øre/kwh. Maksimalt støttevolum pr vannkraftverk er begrenset til 12 GWh/år. Vindkraft: 8 øre/kwh Annen kraftproduksjon basert på fornybare energikilder: 10 øre/kwh Støttebeløpet vil avkortes med 0,6 øre/kwh for hvert øre årsgjennomsnittet for NordPool systempris overstiger 45 øre/kwh. Biokraftanlegg og kraftverk delvis basert på fornybare energikilder vil bare motta støtte for den andel av produksjonen som er basert på fornybare energikilder. Antall kontrakter Enova kan inngå avhenger av støtteordningens budsjettramme. Er rammen for liten til å dekke alle søkere, vil kraftverkene bli prioritert etter godkjenningsdato hos NVE. Forskriften definerer følgende kraftproduksjon som ny og støtteberettiget: Anlegg som hadde byggestart etter 1. januar 2004 Anlegg som ble tatt ut av drift etter 1. januar 2003 og ved ny idriftsettelse har vært ute av drift i minst 5 år Anlegg som ble tatt ut av drift før 1. januar 2003 og ny idriftsettelse skjer etter 1. januar 2004 Produksjonsøking som følge av varig øking av produksjon etter 1. januar Biokraftanlegg med byggestart før 1. januar 2004 vil også være støtteberettiget, men ikke før Husbanken I tillegg til ordinært husbanklån, gis det tillegg for helse, miljø og sikkerhet. Husbanken ønsker å stimulere til tiltak som gir sunne, miljøvennlige og energieffektive boliger, samt tilrettelegging for økt sikkerhet. Eksempler: Balansert ventilasjon med varmegjenvinning, sentralstøvsuger, styringssystem for lys og varme. Lånetillegg: Fra kroner, avhengig av tiltak. Det gis dessuten tillegg for miljøsatsing til boligprosjekt med særlig høye miljøambisjoner, f.eks. lavenergiboliger. Slike prosjekter vil bli skjønnsmessig premiert. 4. Innovasjon Norge Innovasjon Norge får midler over statsbudsjettet og regionale utviklingsmidler fra Fylkeskommunen. Ny verdiskaping i landbruket er et politisk satsingsområde der Innovasjon Norge har fått en rolle i gjennomføringen av Bioenergiprogrammet. Satsingsområde er brenselsleveranser og verdiskaping basert på råstoff fra landbruket, alt fra uttak av skog til videreforedling av brensel til leveranser av ferdig varme. Du kan søke om midler fra Bioenergiprogrammet til investeringer, utrednings- og kompetansetiltak som stimulerer til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. Hovedmålgruppe for programmet er eier av landbrukseiendom - det vil si bønder og skogeiere som ønsker å selge biobrensel eller varme basert på biobrensel. Programmet gir tilskudd innen følgende satsingsområder: Investering: - Anlegg bygd for varmesalg - Gårdsvarmeanlegg (enkel ordning) - Gårdsvarmeanlegg - full investeringssøknad 26

27 - Veksthus - Anlegg for produksjon og salg av brensel - Biodrivstoff/biogass anlegg Utrednings og kompetansetiltak: - Konsulenthjelp til forstudier - Forprosjekter og utredninger - Kompetanse og informasjonstiltak Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. I tillegg til å gi økt verdiskaping skal det legges vekt på de ringvirkninger og den kompetanseeffekt programmet kan bidra til. Det er et mål at bioenergiprogrammet skal ha synlig virkning i kulturlandskapet. Derfor legges det stor vekt på at det bygges anlegg som bidrar til utnyttelse energi fra skog eller kulturlandskap. Alle anlegg som bygges med støtte fra programmet skal derfor bygges for å kunne bruke lokalt produsert brensel. Det er videre et mål at varmeselskapet sjøl eller andre bønder har mulighet til å bli brenselsleverandører. Der tilgangen av skogsbrensel er liten kan det nyttes brensel fra sagbruk. Programmet gir ikke tilskudd til anlegg bygget for rivingsvirke, returvirke eller avfall, og heller ikke til pellets- eller brikettanlegg med mindre søker kan dokumentere at det i noenlunde samme grad som ved flisproduksjon gir muligheter for lokal brenselproduksjon og verdiskaping med landbruksaktører som eiere Mer informasjon på 5. Vestfold og Telemark Fylkeskommuner regionale utviklingsmidler Fylkeskommunene har fått en viktig rolle med å støtte regional utvikling på et overordnet nivå. Av fylkesplanen går det frem hva som skal prioriteres. På energiområdet blir naturgass til Grenland prioritert, men man er opptatt av å medvirke til at gode prosjekt på bærekraftig energibruk blir realisert i fylkene, da særlig innen området bioenergi. Fylkeskommunene har en pådriverrolle på dette området og samarbeider med Innovasjon Norge og Fylkesmannen om dette. Man er positive til å diskutere og evt. støtte gode prosjektforslag på bærekraftig energibruk / produksjon / utvikling som har med tilrettelegging å gjøre. Mer informasjon på og 6. Fylkesmannen i Vestfold og Telemark Fylkesmannens landbruksavdeling har en rolle med å fremme bioenergiprosjekt i fylket ved blant annet å organisere samarbeid mellom ulike aktører på området og være pådriver i samarbeid med Innovasjon Norge og Fylkeskommunen. Landbruksavdelingen kan medvirke til med rettledning og annen støtte til prosjekt, men råder ikke over finansielle støttemidler. Mer informasjon på 7. Kommunene i Vestfold og Telemark Kommunene i Vestfold og Telemark har ikke øremerkede midler til energiformål, men har fått tildelt midler til Kulturlandskapspleie fra Fylkesmannens Landbruksavdeling. Det vil være en god ressursutnytting dersom tilskudd til fjerning av kratt og småskog kan gi billig råstoff til en flis / brenselproduksjon i nærheten. Kontakt kommunens landbruksavdeling. Mer informasjon på: kommune).kommune.no 8. Kommunens virkemidler a. Generelt Kommunene har det overordnede ansvaret for all lokal samfunnsplanlegging gjennom Plan og Bygningsloven. 2- Formål: Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gagn for den enkelte og samfunnet. Kommunen har store muligheter til å påvirke utviklingen i ønsket retning på energiområdet, dersom det er politisk vilje til det. 27

28 På tomter som eies av kommunen, har kommunen mulighet til å stille krav om at det bygges med vannbårent oppvarmingssystem. De kan også legge inn klausul med krav om dette når tomter selges. Revidering av Teknisk Forskrift Bygningsteknisk etat (BE) har revidert Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven. I forhold til energispørsmål er det en rekke skjerpelser. Fremtidens bygninger skal isoleres bedre i yttervegg, tak og gulv, og utstyres med langt bedre vinduer enn i dag. Å unngå kuldebroer og å oppnå god lufttetthet blir viktige energitiltak. De nye kravene fordrer stor nøyaktighet for å få til god nok utførelse. De nye reglene tar også utgangspunkt i at 70 % av varmen i ventilasjonsluften kan gjenvinnes og brukes til oppvarming. Oppfyllelse av de nye energikravene kan dokumenteres på to ulike måter: Det kan vises at spesifikke energitiltak er oppfylt. Det går an å omfordele, gjøre én del bedre, en annen dårligere, så lenge det totale energibehovet ikke øker. Energibehovet til bygget beregnes etter norsk standard NS Det skal vise s at byggets energibehov ligger under fastsatte energirammer i forskriften. En viktig del av forskriften er krav om at alle bygninger skal lages slik at cirka halvparten, og minimum 40 prosent, av varmebehovet kan dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og fossile brensler. Dette gjelder både varme til luft og til varmtvann. Typiske løsninger for å oppfylle kravet kan være varmepumper, nær- og fjernvarme, solfangere, biokjel, pelletskaminer og vedovner. Det gis unntak for bygninger med særlig lavt varmebehov eller i tilfeller der kravet gir merkostnader for forbruker over hele byggets levetid. I konsesjonsområder for fjernvarme, der kommunen har fattet vedtak om tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven 66a, skal bygget tilrettelegges slik at fjernvarme kan nyttes. Kravene gjøres gjeldende fra , men med en overgangsordning til Mer detaljert innfor finnes på Innføring av EUs direktiv om bygningers energibruk. ( EF) Bygningsenergidirektivet er et EU-initiativ. Målet med direktivet er å fremme økt energieffektivitet i bygninger, hensyn til uteklima og lokale forhold samt krav til inneklima og kostnadseffektivitet. Tiltakene er: Minstekrav til energieffektivitet i nye bygninger og bygninger som renoveres Energimerking av bygninger ved oppføring, salg eller utleie. Energimerket vil inneholde opplysninger og vurderinger av oppvarmingssystemet, energibærere, miljøforhold og sammenligning med andre bygninger i samme kategori, en tiltaksliste og dokumentasjon. krav til synlig energimerking i offentlige bygninger over 1000 m 2 regelmessig inspeksjon av kjelanlegg, - alt. andre tiltak som gir samme effekt regelmessig inspeksjon av kjøle- og luftkondisjoneringsanlegg b. Kommuneplanen I kommuneplanen bør energi være et eget tema eller beskrives sammen med miljø eller bærekraftig utvikling/la21-arbeidet. De målene kommunen setter seg for utviklingen på dette området kombinert med kommunens oppfølging, vil virke inn på hvordan utbyggerne vurderer og velger energiløsninger. Det vil være langt enklere å argumentere for miljøvennlige energiløsninger i egne og andres byggeprosjekt, dersom dette er forankret i en overordnet kommuneplan. c. Reguleringsplaner I forbindelse med utbyggingsprosjekt er det en viss mulighet til å stille krav til beskrivelse av energiløsninger ved at planen ikke blir sendt til behandling i kommunestyret før dette er tilfredsstillende. Det kan ikke fastsettes bestemmelser om bruk av vannbåren varme annet enn i egne bygg, men en kan sette krav til at ulike energiløsninger skal vurderes, og at det skal være gode grunner til at det ikke blir bygget med vannbårene oppvarmingssystem. d. Utbyggingsavtaler Dette er privatrettslige avtaler mellom kommunen og utbygger av et område, der også energiløsninger kan inngå, ofte sammen med fordeling av kostnader for utbygging av infrastruktur og lignende. 28

29 e. Byggesaksbehandling. Det er viktig at føringer fra overordnede planer blir fulgt opp i byggesaksbehandlingen. I forhåndskonferansen har kommunen mulighet til å ta opp spørsmål om energiløsninger for det enkelte bygg og argumentere for løsninger som er i samsvar med kommunens mål. f. Temaplaner Kommunen kan utarbeide temaplaner etter behov. Energiplan, klimaplan og miljøplan er eksempel på dette. Disse vil inneholde mange av de samme opplysningene som er i en energiutredning, - og omvendt, men en energiplan / klimaplan / miljøplan skal vedtas av kommunestyret og inneholder blant annet målsettinger og strategier for ønsket utvikling. g. Tilknytingsplikt for fjernvarme Dersom en energileverandør får konsesjon for levering av fjernvarme innenfor et gitt område, kan kommunen, ved vedtekt ( 66a i PBL), vedta tilknytingsplikt. Dette er først og fremst aktuelt for områder med større energileveranser. 9. Hva kan en utbygger gjøre En utbygger som er interessert i å vurdere alternative energiløsninger som for eksempel fornybar energi i et utbyggingsprosjekt, har flere mulige veier å gå. a. Kontakte kommunen Når utbyggingsprosjektet skal diskuteres med kommunen i forhåndskonferansen bør emnet energiløsninger diskuteres. Kommunen skal vanligvis legge infrastruktur til tomtegrensene og kan koordinere legging av fjernvarmerør samtidig med annen infrastruktur. Kommunen kan kanskje være behjelpelig med tomt til varmesentral og legger føringer for regulering / godkjenning av utbyggingen. Kommunen kan kanskje stille seg bak en søknad til Enova om 50 % støtte til å utarbeide en varmeplan, dersom det er et utbyggingsområde. b. Kontakte en energirådgiver En energirådgiver kan vurdere tekniske muligheter for bruk av ulike energikilder, samt lage en lønnsomhetsberegning for aktuelle alternativer. Forutsatt at energirådgiveren har sentral godkjenning, kan han også bidra med kravspesifikasjon, anbud og byggeprosess. En energirådgiver kan også bistå med søknad til Enova eller Innovasjon Norge. c. Kontakte Enova SF Kontaktpersoner hos Enova kan vurdere muligheten for få økonomisk støtte til prosjektet på bakgrunn av en kortfattet orientering om prosjektet. For større utbyggingsprosjekter kan det i første omgang være aktuelt å be om 50 % støtte til utarbeidelse av en varmeplan, - i så fall må kommunen stå som søker. d. Finne en samarbeidspartner Dersom ikke utbyggeren selv ønsker å stå som utbygger samt eier og drifter av varmesentral og fordelingsnett til de ulike kundene, kan et alternativ være å selge prosjektet til en profesjonell varmeaktør eller f. eks en skogeier som vil stå som utbygger og selge varme til de ulike kundene. For større utbyggingsprosjekter vil det være mest aktuelt å ta kontakt med større aktører som for eksempel Skagerak Varme, mens mindre prosjekter kan være best egnet for aktører med basis i skog- og landbruk. Sistnevnte kan da være støtteberettiget i Innovasjon Norge Bondevarmeprogrammet. 29

30 10. Konsulenter alternative energiløsninger Nedenfor har vi listet opp noen rådgivere som har kompetanse på alternative energiløsninger. Listen er ikke utfyllende! a. Generelt Noen tradisjonelle VVS-konsulenter har kunnskap om alternativ energi og prosjektering. b. Konsulenter - lokale Norsk Enøk og Energi tlf Tradisjonell og fornybar energi. Utredninger, forprosjekt, rådgivning og detaljprosjektering. Varmeplaner, klima- og energiplaner. c. Konsulenter dekker hele landet Sweco Grøner, Lysaker tlf Tradisjonell og fornybar energi. Faglig veiledning, utredninger, prosjektering av anlegg Multiconsult AS, Oslo tlf Tradisjonell og fornybar energi. Faglig veiledning, utredninger, prosjektering av anlegg Norconsult AS, Sandvik tlf Tradisjonell og fornybar energi. Faglig veiledning, utredninger, prosjektering av anlegg Norsk Energi, Oslo tlf Tradisjonell og fornybar energi. Faglig veiledning, utredninger, prosjektering av anlegg Energigården, Brandbu tlf Bioenergi. Faglig veiledning, utredninger ENERCON AS, Nittedal tlf Bioenergi. Faglig veiledning, utredninger, prosjektering av anlegg Siv. Kjell Gurigard, Lillehammer tlf Bioenergi. Faglig veiledning, utredninger, prosjektering av anlegg Thermoconsult, Drammen tlf Varmepumper. Faglig veiledning, utredninger, prosjektering av anlegg 11. Leverandører alternativ energi Nedenfor er det listet en del leverandører som leverer løsninger for alternativ energi. Listen er ikke utfyllende! a. Generelt Stort sett alle rørleggerbedrifter leverer utstyr for energiproduksjon basert på alternativ energi i mindre skala. De som er angitt under leverer anlegg for større skala. b. Leverandører - lokale Skogenergi AS, Skien tlf Leverer kjelanlegg og utstyr for bioenergi, samt ferdige varmesentraler Hallenstvedt Import Salg, Andebu tlf Leverer kjelanlegg og utstyr for produksjon av bioenergi, samt ved, pellets, briketter og flis Bergsli AS, Skien tlf Leverer kjelanlegg og utstyr for bioenergi, samt ferdige varmesentraler Fønhus Maskin AS, Larvik tlf Leverer kjelanlegg og utstyr for bioenergi, samt ferdige varmesentraler 30

31 Innkjøpsringen A/S, Tjodalyng tlf Leverer kjelanlegg og utstyr for bioenergi, samt ferdige varmesentraler Biogas AS, Sandefjord tlf Biogassanlegg, utstyr for kraft-/ varmeproduksjon, små kjelanlegg Fønhus Maskin AS, Larvik tlf Leverer kjelanlegg og utstyr for bioenergi, samt ferdige varmesentraler c. Leverandører dekker hele landet Tangen Automasjon A/S, Vestfossen tlf Leverer kjelanlegg og utstyr for bioenergi, samt ferdige varmesentraler Normann Etek AS, Oslo tlf Leverer kjelanlegg og utstyr for bioenergi og varmepumper, samt ferdige varmesentraler SGP Biovarme AS, Sandvika tlf Leverer kjelanlegg og utstyr for bioenergi, samt ferdige varmesentraler d. Leverandører varme basert på alternativ energi Nedenfor har vi listet en del leverandører som leverer ferdig varme basert på alternativ energi. De står for bygging og drift av varmesentral og fjernvarmenett. Listen er ikke utfyllende! Skagerak Varme, Porsgrunn tlf Bio Varme AS, Oslo tlf Skogenergi AS, Skien tlf Eiker BioEnergi AS, Hokksund tlf Statoil Norge AS, Hamar tlf e. Større leverandører bioenergi Norpellets AS, Andebu tlf Produserer og leverer pellets og tørr flis (fra fabrikk) Løvenskiold Fossum tlf Leverer briketter Bergene Holm AS, Larvik tlf Leverer flis av ulike kvaliteter (fra fabrikk) Statoil Norge AS, Hamar tlf Leverer pellets (fra fabrikk) Norsk Biobrensel AS, Åmli tlf Leverer briketter (fra fabrikk) Det er utover disse en rekke mindre, lokale leverandører av flis, pellets, briketter og ved. 31

32 12 Vedlegg 3: Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere 2. Bioenergi Bioenergi er en viktig fornybar energiressurs som er lite utnyttet. Biobrenslene kan deles inn i fire hovedtyper: Uforedlede faste biobrensler (ved, flis, bark, rivningsvirke) Foredlede faste biobrensler (briketter, pellets, trepulver). Biogass (metangass). Flytende biobrensler (biodrivstoff) (alkoholer, oljer). Bioenergi har flere anvendelsesområder både i boliger og Figur 12: pelletskamin næringsbygg: oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvann, punktoppvarming, (f.eks. pelletskaminer), m.m. Prisen på de ulike typene biobrensel varierer avhengig av behov for forbehandling, kvalitet, foredlingsgrad, transportavstander osv. I tabellen nedenfor finnes en grov oversikt over anvendelsesområde samt prisnivå og brennverdier for ulike typer uforedla og foredla biobrensel. Kjøpes det inn i store mengder og inngår leveringskontrakter over flere år, blir det billigere. Figur 13: pelletskjel for boliger Figur 14: Prinsippskisse biofyranlegg med silo og mateskrue Energi Anvendelsesområde Prisnivå per kwh Tørr ved Punkt-varme i boliger øre (60 øre i snitt) Industriflis, tørr Varme i bygg og fjernvarmeanlegg øre Briketter Varme i bygg og fjernvarmeanlegg øre Pellets Varme i bolig, bygg og fjernvarme øre Økonomi Kostnaden for varme fra bioenergi bestemmes av investeringskostnadene, brenselprisen og vedlikeholdskostnadene. Kostnadseksempel: Investering: Kjel for vedfyring inkludert akkumulatortank, tappevannspiral og elkolbe: ,- Energipris ved: øre/kwh, snitt om lag 60 øre/kwh Komplett pelletsanlegg med brensellager, kjel 200 kw: ,- Energipris pellets storkunder: øre/kwh. 32

33 a. Biogass Biogass blir produsert ved at ulike typer karbohydrater i biomassen brytes ned til metan og CO 2. Andelen metan varierer fra 40 til 70 %, avhengig av produksjonsforholdene. Biogass kan produseres av Husdyrgjødsel Avfall fra næringsmiddelindustrien Kloakkslam i renseanlegg Våtorganisk avfall fra husholdninger Avfallsdeponier Figur 15: Gjæringstanker for husdyrgjødsel, Åna Biogass har tilnærmet samme anvendelsesområder som naturgass. Bruksområder er oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvannsberedning, gassaggregater til kraft/varmeproduksjon, prosessvarme og som drivstoff til kjøretøyer. Prismessig er utnyttelse av biogass ofte kostbart pga store investeringer i forbindelse med etablering av råtnetanker eller oppsamlingssystem for gassen og rørledninger fram til forbruksstedene. Lønnsomheten er avhengig av stor kundetetthet eller kunder med stort forbruk (industri, større bygg og virksomheter). Man må også se på den alternative kostnaden for å ivareta avfallet på en annen forskriftsmessig måte. Oppsamling og forbrenning av deponigass blir i mange tilfeller pålagt av SFT pga luktproblemer og store klimagassutslipp. Det kan da være lønnsomt å utnytte gassen i stedet for å fakle den av. Biogass har svært ren forbrenning og høy virkningsgrad sammenlignet med ulike biobrensel og olje. Tekniske forhold: Spesielle sikkerhetskrav til fyrhus og installasjoner forøvrig. Lettere enn luft, gunstig i fht. fortynning og eksplosjonsfare Ikke giftig 1 m 3 tilsvarer ca 5-6 kwh. Økonomi Gasselskapet har ansvar for og tar kostnaden med rørføring frem til bedriften/bygget. Gassprisen til kunde kan variere på grunnlag av mengde og kundens alternative energipris. Gasselskapet vil tilby konkurransedyktig energipris i de områder man finner interessante for gassleveranser. b. Biodrivstoff Bioetanol: Bioetanol og etanol er samme stoff, og det er et rent og forholdsvis rimelig biodrivstoff. Sverige er langt fremme på produksjon og bruk av etanol. Bioetanol blandes ofte med bensin for å lettere kunne benyttes i motorer med mindre modifikasjoner. Den vanligste blandingen med mer enn noen få prosent etanol er E85. E85 består da av 85 % etanol og 15 % bensin. Både bensinbiler og dieselbiler kan bygges om å kjøre på biodrivstoffet. I Norge i dag finnes det kun et fåtall bensinstasjoner som har bioetanol på pumpe. Prisen ligger litt under bensin og diesel, men dette er for å kompensere for et noe høyere forbruk når biler kjører på bioetanol. Nettokostnadene ved å kjøre på bioetanol blir således noe i nærheten av kostnadene ved å kjøre på diesel og bensin. Biodiesel: Biodiesel er drivstoff med vegetabilsk eller animalsk kilde. I Norge produseres biodiesel fremstilt av lakseolje, fiskeavfall, frityrolje og raps. Det er imidlertid kun tilsetninger basert på rapsolje, eller hovedsakelig rapsolje, som tilfredsstiller den europeiske CEN-standarden EN 33

34 Noen oljeselskaper har allerede blandet inn to til fem prosent biodiesel produsert nesten kun av raps dvs - "B2" (2% biodiesel 98% fossilt diesel) - "B5" (5% biodiesel 95% fossilt diesel). Kun 100 % biodiesel er B100. Eldre motorer har stor toleranse for variasjoner i drivstoffkvalitet og kan trolig bruke det uten videre. Biodiesel forbrenner like rent eller urent som vanlig diesel, men er en fornybar energikilde. Figur 16: Biodiesel 34

35 3. Solenergi Det er store mengder solenergi som treffer jorden. I løpet av ett år utgjør dette omlag ganger hele verdens årlige energiforbruk. Den årlige solinnstrålingen i Vestfold og Telemark er i området 1100 kwh/m² pr. år, og på en god skyfri junidag omlag 8,5 kwh/m² pr. dag, mens det en overskyet vinterdag kan være helt nede i 0,02 kwh/m² per dag. Intensiteten i solvarmen varierer fra om lag 1000 W/m² til nær null. Man kan utnytte solenergien passivt eller aktiv. Passiv utnyttelse skjer f.eks. ved innstråling gjennom vinduer. Aktiv utnyttelse kan være ved bruk av solceller eller solfangere. Solceller omdanner solenergien til elektrisitet, og har en virkningsgrad på %. Ytelsen ligger på maksimalt W/m 2, og i forhold til kostnadene blir det ikke lønnsomt å utnytte solceller i områder der et elnett er tilgjengelig. I Norge benyttes derfor solceller mest på hytter. Solfangere omdanner solenergien til varme, via vann eller evt. luft. Disse har en virkningsgrad på %. Ytelsen er maksimalt ca W/m 2. Vann, evt. luft, sirkuleres i solfangeren og avgir varme til varmeanlegg, varmtvannsberedere og lignende. Solenergien kan dekke % av varmebehovet over året, resten må dekkes av en annen varmekilde. Solfangere er en relativ rimelig investering og kan være et konkurransedyktig alternativ til elektrisitet og annen energi. Lønnsomheten blir best i bygg som har stort varmtvannsforbruk hele året eller om sommeren, som sykehjem, hotell, badeanlegg, campingplasser og lignende. Figur 17: Fra Øverst: Solcellepaneler, solfangere på tak av privatbolig i Oslo, Homannsberget camping, Svelvik og Klosterenga Borettslag, Oslo, Økonomi Solenergien er helt gratis, så kostnaden for varme fra solfangere bestemmes av investeringskostnadene for anlegget og driftskostnadene. For en enebolig vil det være tilstrekkelig med et solfangerareal på 20 m 2. Kostnadseksempel: For boligoppvarming kreves at bygget har et vannbårent oppvarmingssystem Investering: Solfanger, varmelager m/elkolbe og nødvendig rør og utstyr: ca ,- Energidekning: kwh/år gratis solenergi. 35

36 4. Naturgass Når naturgass hentes opp fra Nordsjøen kalles den gjerne rikgass, og er en blanding av tørrgass og våtgass. Gassen foredles og selges som naturgass. Myndighetene satser nå på mer bruk av gass i Norge, til flere formål: gasskraftverk, transport og stasjonære formål. Naturgass er tilgjengelig ved ilandføringsstedene for gass i Norge: Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden. Det er etablert distribusjonsnett i Grenland- og Tønsberg - området basert på naturgass transportert fra Vestlandet. Prismessig er naturgass gunstig, men store investeringer i forbindelse med etablering av gassterminal for et område og rørledninger fram til forbruksstedene samt transportkostnader for gassen, krever kunder med stort forbruk (industri, større bygg og virksomheter). Naturgass har mange fellestrekk med propan og kan benyttes til en rekke formål i bygninger: oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvannsberedning, gasskomfyr, peis, med mer. Naturgass har svært ren forbrenning og høy virkningsgrad sammenlignet med bioenergi og olje. Naturgass gir 25 % reduksjon i utslipp av CO 2 i forhold til olje kom det en CO 2 -avgift på naturgass på 201 kr per tonn CO 2 = ca 4,7øre/kWh. Dette tilsvarer avgiften på lett fyringsolje. Avgiften gjelder til oppvarming i boliger og næringsbygg, og ikke for gass brukt i transportsektoren. Tekniske forhold: LNG: Liquified Natural Gas er betegnelsen for flytende, nedkjølt naturgass egnet for transport pr. skip eller bil. I gassterminaler gjøres gassen om fra flytende form til gassform, slik at den blir egnet for distribusjon i rør og bruk i prosesser / forbrenning (lavtrykksgass). Det stilles spesielle sikkerhetskrav til fyrhus og installasjoner forøvrig. Figur 18: Naturgass Ikke giftig, brennbar konsentrasjon 5-13,8 vol % 1 kg (væskefase) tilsvarer ca 12,9 kwh. Lettere enn luft, gunstig i fht. fortynning og eksplosjonsfare. Økonomi Gasselskapet har ansvar for og tar kostnaden med rørføring frem til bedriften / bygget. Gassprisen til kunde kan variere på grunnlag av mengde og kundens alternative energipris. Prisen på naturgass i Vestfold og Telemark ligger på ca 50 øre/kwh inklusiv alle avgifter og transport for storbrukere, mens for mindre kunder vil prisen være noe høyere. 36

37 5. Propangass Propan er utvunnet fra olje og kan benyttes til en rekke formål: industriprosesser, oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvannsberedning, gasskomfyr, peis, grill og strålevarme inne og ute med mer. I tillegg kan propan benyttes som drivstoff. Propan har renere forbrenning sammenlignet med ved, pellets og olje, men gir CO 2 -utslipp. Propangass og naturgass har mange fellestrekk hva gjelder bruksområder og forbrenning. Propangass har blitt benyttet av industrien i en årrekke, men har i de senere år blitt tilgjengelig for flere formål og forbrukssteder. Gasskjeler kan installeres i eneboliger på samme måte som oljekjeler, og er etter hvert blitt mer brukt i boligblokker. Gass blir også ofte distribuert i gassnett i boligfelt fra et felles, større tankanlegg. Tekniske forhold: LPG - Liquefied Petroleum Gas. Våtgass, flytende gass ved moderat trykk og temperatur. Egnet for transport og lagring Tyngre enn luft, spesielle sikkerhetskrav til fyrhus, gasstank og installasjoner forøvrig. Ikke giftig, brennbar konsentrasjon 2 10 vol % 1 kg (væskefase) tilsvarer ca 12,8 kwh. Kondenserende kjeler med avansert forbrenningsteknologi utnytter mer av varmen i gassen (opp mot 110 % av gassens nedre brennverdi) Tradisjonell pipe er ikke påkrevd i boliger, røykgassen kan gå ut gjennom yttervegg Figur 19: Progangass Økonomi Kostnaden for varme fra propan bestemmes av investeringskostnadene, propanprisen og vedlikeholdskostnadene. For eneboligformål tilbyr gasselskapet leasing av tanken og tar ansvar for kontroll og vedlikehold av alt utendørs utstyr. For boligoppvarming kreves at bygget har et vannbårent oppvarmingssystem: Investering: Boliggassinstallasjon med gasstank, gasskjel til vannbåren varme og forbruksvann, inkludert montasje og uttak til gasskomfyr og utegrill: ,- Gasspris: Gassprisen er svært avhengig av avstand til gasselskapets tankanlegg. Prisen er knyttet opp mot en internasjonal prisnotering kalt Platts. Høsten 2006 lå prisen på 7-8 kr/kg levert boligkunde i Tønsberg. Dette tilsvarer ca 65 øre/kwh ved en årsvirkningsgrad på 90 % var prisen på propan til biler på 5,65 kr/liter. 37

38 6. Fyringsolje og parafin Fyringsolje og parafin fremstilles ved raffinering av råolje og er ikke en fornybar energikilde. Norsk Petroleumsinstitutt mener at fyringsoljer har et ufortjent dårlig miljørykte. I forhold til importert kullkraft er CO 2 -utslippene vesentlig lavere. Svovelinnholdet i lett fyringsolje er så godt som fjernet. CO 2 -avgiften på lett fyringsolje er 201 kroner per tonn CO 2. Fyringsolje og parafin benyttes til oppvarming av vann i Figur 20: Utslipp av CO 2 ved ulike sentralvarmeanlegg og varmtvannsberedning. oppvarmingssystemer. Kilde: NTNU Oljekjelsystemet består av en sentralvarmekjel med oljebrenner, oljetank samt nødvendig automatikk og instrumenter. Bruk av oljekjel krever, i motsetning til bruk av for eksempel elkjel, tilgang til pipe. Oljekjeler blir oftest valgt i tillegg til elkjel, for å øke fleksibiliteten når energiprisene svinger og mulighet for å få rimeligste tariff (uprioritert kraft). Oljekjel blir også bruk som reserve og spisslast i fyrrom med biokjele og varmepumpe. Tekniske forhold: 1 l fyringsolje tilsvarer ca 10 kwh i teoretisk brennverdi og brennverdien på parafin er ca 9,5 kwh/liter. Gamle oljekjeler og parafinkaminer har en virkningsgrad på %. Nye kjeler har en virkningsgrad opp mot 90 % Figur 21: Oljekjelens oppbygning Økonomi Kostnaden for varme fra olje bestemmes av investeringskostnadene, oljeprisen, kjelens virkningsgrad og vedlikeholdskostnadene. Kostnadseksempel: For boligoppvarming kreves at bygget har et vannbårent oppvarmingssystem Investering: Boliginstallasjon med oljetank, oljekjelkjel til vannbåren varme og forbruksvann: ca ,- Pris på fyringsolje og parafin: Prisen er avhengig av logistikk og avstand til oljeselskapets tankanlegg. Pris på fyringsolje for boliger lå på ca 8,20 kr/liter og for parafin ca 8,80 kr/liter. Prisene er kroner pr. liter inkl. mva. I tillegg kommer kvantumstillegg og frakt. Evt. rabatt kommer til fratrekk. For større kunder gis rabatter avhengig av kvantum. Veiledende priser for levering til bedriftskunder med tankbil 1.november 2007 ligger på ca 6,5 kr per liter fyringsolje og ca 6,9 kr/liter for parafin, eks. mva, transporttillegg og kvantumstillegg. 38

39 7. Elektrisitet Elektrisitet benyttes til de fleste energikrevende formål, som belysning, drift av motorer, oppvarming og kjøling. Elektrisitet er vanskelig å lagre og må derfor produseres når den skal benyttes. For å produsere elektrisitet kan alle energiressurser benyttes, men det er stor forskjell på hvor mye av energien vi klarer å omforme til elektrisitet. Det er avhengig av energiressurs og teknologi. Utnyttelsesgraden kan variere fra nærmere 100 % for vannfall til 30 % for kull. All storskala elektrisitetsproduksjon blir laget ved hjelp av en roterende turbin. Turbinen drives rundt ved hjelp av f.eks. vanntrykk, damptrykk eller vind. Den er koblet til en generator som produserer elektrisitet. Figur 22: Hitra vindmøllepark 2005 var et år med mye regn, og dette førte til at Norge produserte 138 TWh elektrisitet. I all hovedsak kom denne elektrisiteten fra vannkraft (99,5 %). Siden mesteparten av produsert elektrisitet i verden er fra ikke-fornybare energiressurser, gir elektrisitetsproduksjon Figur 23: Regulert vassdrag meget store utslipp av CO 2 og andre forurensende utslipp, samtidig som de ikke-fornybare energiressursene blir brukt opp. Derfor bør elektrisitet ideelt sett benyttes til oppgaver der elektrisitet er nødvendig som til motordrift og belysning. I Norge blir elektrisitet også i stor grad benyttet til oppvarming av bygninger, enten direkte ved hjelp av panelovner, eller i elkjeler tilkoblet vannbårne oppvarmingssystemer. Vi bruker elektrisitet fra varmekraftverk når vi importerer elektrisitet. Det er derfor en nasjonal målsetting å redusere vår avhengighet av elektrisitet til oppvarming. Figur 24: Elektrisk panelovn Figur 25: Elektrisk vifteovn Økonomi Kostnaden for varme fra elektrisitet bestemmes av investeringskostnader, elektrisitetspris og vedlikeholdskostnader. Kostnadseksempel: Boligoppvarming med vannbårent oppvarmingssystem Investering: Elkjel eller dobbeltmantlet bereder: ,- Elektrisitetspris: Elektrisitetsprisen bestemmes av kraftpris og nettleie (inkl avgifter), og varierer kontinuerlig. 39

40 8. Utnyttelse av mindre vannfall Økende forbruk, prisutjevning mellom nordiske land og begrenset politisk vilje til utbygging av nye kraftverk har frem til i dag gitt økende kraftpriser. Dette gjør det interessant å vurdere utnyttelse av mindre vannfall. Potensialet for utbygging av mindre vannfall i Norge hevdes av NVE å ligger et sted mellom 4-8 TWh. Små vannkraftverk deles inn i tre typer: (1000 kw = 1 MW) Figur 26: Generator, Sagfossen i Siljan Mikrokraftverk kw effekt Minikraftverk 100 til 1000 kw effekt Små kraftverk 1-10 MW effekt Behandlingsrutiner offentlige myndigheter: NVE har forvaltningsansvaret for alle typer kraftverk. Utbygginger er en omstendelig prosess og kommer inn under flere lover, bl.a. Vannressursloven, Plan- og bygningsloven, Energiloven og Laks- og innlandsfiskloven,. Mikro- /minikraftverk er normalt så små at de ikke er konsesjonspliktige etter vassdragsreguleringsloven, men det Figur 27: Turbin enkelte prosjekt må vurderes individuelt ut fra skadevirkningene. NVE og Fylkesmannen ønsker også gjerne befaring i området sammen med en kommunal representant før saken behandles. NVE innhenter miljøvurderinger av Fylkesmannen i utbyggingsområdet. Det er mange ulike eier- og brukergrupper (for eksempel landbruk og friluftsliv) som har interesser knyttet til vassdragene. Kommunal representant må vurdere behov for kulturminneregistrering, og om det er behov for utarbeidelse av en reguleringsplan i henhold til Plan- og Bygningsloven. Verna vassdrag er spesielt godt beskyttet mot utbygginger. Økonomi Inntektene bestemmes av levert mengde elektrisitet og verdien av denne. Levert mengde elektrisitet bestemmes av fallhøyde, tap/virkningsgrad og midlere vannmengde gjennom året. Verdien av levert elektrisitet (øre/kwh) varierer med markedets tilbud og etterspørsel. (Norpool kraftbørs). Fra og med 2008 vil alle mindre (<3MW) vannkraftanlegg med byggestart etter , få driftstøtte på 4 øre/kwh i 15 år. Kostnadene bestemmes av utbyggingskostnadene, de årlige drifts- og vedlikeholdskostnadene samt skatter og avgifter. Foruten investeringer i dam/vanninntak, rørgate, bygning, turbin, generator, trafo og annen teknisk utrustning, kommer investering i overføringslinje til nærmeste innmatningspunkt på distribusjonsnettet og planleggingskostnader. Ved en netto kraftpris på øre/kwh vil en investering på opp mot 2 kr pr. kwh kunne gi lønnsomhet. 40

41 9. Varmepumpe En varmepumpe henter varme fra omgivelsene og hever temperaturen slik at vi kan nyttiggjøre oss denne varmen. Det unike med varmepumper er at de normalt avgir 2-5 ganger mer energi i form av varme enn det den tilføres av drivenergi. Salget av varmepumper har økt betydelig de siste årene. Av ca solgte varmepumper i 2006, var ca stk av typen luft/luft varmepumper. Det ble solgt ca luft/vann varmepumper og ca væske/vann varmepumper samme året. I 2006 førte væske/vann varmepumpene til en energisparing på litt under 3000 GWh, luft/luft varmepumper førte til ca 1500 GWh energisparing og luft/vann varmpumper til en sparing på ca 200 GWh. Figur 28: Varmepumpesalg Varmepumper kan brukes til å dekke både oppvarmings- og kjølebehov på en energieffektiv måte. Utnyttelse av varmepumper til oppvarming er avhengig av en lett tilgjengelig varmekilde og et egnet distribusjonssystem for å Figur 29: Varmepumper avgi varmen. Varmepumpa kan hente lagret varme fra sjø, fjell, jord, grunnvann, uteluft, avtrekksluft i ventilasjonsanlegg m.v. Etter å ha hevet temperaturen til om lag C avgis varmen til bygget. Vann/vann varmepumper krever et sentralvarmeanlegg for å avgi varmen igjen, mens uteluftbaserte varmepumper blåser varmen ut i rommet gjennom en vifte og er derfor også egnet for montering i eksisterende boliger med elektrisk oppvarming. For å oppnå god økonomi er det viktig at man har riktig varmekilde, riktig dimensjonert varmesystem i bygget og riktig varmepumpe. Varmepumper vil være et enda gunstigere alternativ hvis det både er et oppvarmings- og kjølebehov i bygningen. Økonomi: Kostnadene bestemmes av investeringer og driftskostnader (vedlikehold og drivenergi, dvs elektrisitet). Besparelsen bestemmes av spart energi til oppvarming og kjøling. Pga. varmepumpens investeringskostnader er lønnsomheten svært avhengig av oppnådd effektfaktor, dvs hvor mye energi varmepumpen leverer pr tilført kwh i drivenergi. Prisene på varmepumper kan variere mye i fht. leverandør, system, type, osv. Nedenfor følger 3 eksempler: Varmepumpe Investering Energileveranse Gratis energi Luft/luft Ca. kr kwh/år ca kwh Væske/vann 4 kw Ca. kr kwh/år ca kwh Væske/vann 350 kw Ca. kr kwh/år ca kwh 41

Bioenergidag for Glåmdalsregionen

Bioenergidag for Glåmdalsregionen Bioenergidag for Glåmdalsregionen Støtteordninger - ENOVA GRØNN VARME v/e. Sandberg på oppdrag for: Viggo Iversen Leder Markedsområde Varme, Enova SF Kort om Enova SF Statsforetak eid av Olje- og energidepartementet

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Vingelen i Tolga 22. mars 2006

Vingelen i Tolga 22. mars 2006 Vingelen i Tolga 22. mars 2006 Arild Kvikstadhagen på oppdrag fra: Viggo Iversen Leder markedsområde varme og vind Agenda Om Enova Nasjonale utfordringer for det norske energisystemet, energiproduksjon

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Tjøme kommune

Lokal energiutredning 2011 Tjøme kommune Lokal energiutredning 2011 Tjøme kommune August 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Siljan kommune

Lokal energiutredning 2011 Siljan kommune Lokal energiutredning 2011 Siljan kommune September 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Larvik kommune

Lokal energiutredning 2011 Larvik kommune Lokal energiutredning 2011 Larvik kommune Oktober 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Energiseminar for kommuner

Energiseminar for kommuner Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Energiseminar for kommuner Scandic Hotell Hamar, 31.08.2006 Boy Kåre Kristoffersen Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Oversikt over programtilbud rettet mot Industrien Fornybar varme Energitiltak

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Larvik kommune

Lokal energiutredning 2013 Larvik kommune Lokal energiutredning 2013 Larvik kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Hof kommune

Lokal energiutredning 2011 Hof kommune Lokal energiutredning 2011 Hof kommune Oktober 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Lardal kommune

Lokal energiutredning 2011 Lardal kommune Lokal energiutredning 2011 Lardal kommune August 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Enovas støtteprogrammer

Enovas støtteprogrammer Enovas støtteprogrammer Fjernvarme og biovarmesentraler Anders Alseth Rådgiver Enova SF Kort om Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Energiutredning for Andebu 2011

Energiutredning for Andebu 2011 Energiutredning for Andebu 2011 Lokal energiutredning: En utredning nettselskapet er pålagt å utarbeide. -Stasjonært energiforbruk (GWh) -Nett-situasjonen, kapasiteter -Lokale energiressurser -Alternative

Detaljer

Fornybar varme i energieffektive bygg/ Enovas støtteprogram for fornybar varme. Arild Fallan, Rådgiver

Fornybar varme i energieffektive bygg/ Enovas støtteprogram for fornybar varme. Arild Fallan, Rådgiver Fornybar varme i energieffektive bygg/ Enovas støtteprogram for fornybar varme Arild Fallan, Rådgiver Agenda 1. Fornybar Varme i Energieffektive bygg 2. Fornybar Varme- hvilke valg finns? 3. Enova støtteprogram

Detaljer

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg målgrupper og typiske tiltak Enovas "åpen klasse" Veianlegg

Detaljer

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Hvorfor har Jadarhus/Teambygg valgt varmeleveranse basert på biobrensel på Hove Gård? 28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning

Detaljer

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008 Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo 23 og 24.01.2008 Fem verdiskapingsprogram fra LMD Mat Reiseliv Tre Bioenergi Reindrift 2 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Orientering om Enovas varmesatsning Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Enova SF Formål: Å fremme en miljøvennlig

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Holmestrand kommune

Lokal energiutredning 2011 Holmestrand kommune Lokal energiutredning 2011 Holmestrand kommune Oktober 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Stokke kommune

Lokal energiutredning 2013 Stokke kommune Lokal energiutredning 2013 Stokke kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Enovas kommunesatsing 2009 Støtteprogrammet Kommunal energi- og klimaplanlegging Tiltakspakke bygg - ekstraordinært program for

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Svelvik kommune

Lokal energiutredning 2011 Svelvik kommune Lokal energiutredning 2011 Svelvik kommune Juni 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014 Enovas virkemidler Fremtidens energisystem i Oslo Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller 13. februar 2014 Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme

Detaljer

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012 Enovas programtilbud innen fornybar varme Rådgiverseminar Østfold Rådgiverseminar Østfold Sarpsborg 25 april 2012 Aktiviteter i hele verdikjeden Krever at flere aktører drar i samme retning Et fungerende

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Andebu kommune

Lokal energiutredning 2013 Andebu kommune Lokal energiutredning 2013 Andebu kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Energi- og klimaplanlegging

Energi- og klimaplanlegging Energi- og klimaplanlegging i praksis OSLO BUSKERUD Drammen AKERSHUS Kongsberg Notodden TELEMARK Skien Porsgrunn Holmestrand RE KOMMUNE VESTFOLD Sandefjord Larvik Horten Tønsberg Moss ØSTFOLD Sarpsborg

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Mål: Alle kommuner bør ha en langsiktig og bærekraftig strategi

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Horten kommune

Lokal energiutredning 2011 Horten kommune Lokal energiutredning 2011 Horten kommune Oktober 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Sandefjord kommune

Lokal energiutredning 2011 Sandefjord kommune Lokal energiutredning 2011 Sandefjord kommune Oktober 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Stokke kommune

Lokal energiutredning 2011 Stokke kommune Lokal energiutredning 2011 Stokke kommune Oktober 2011 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Siljan kommune

Lokal energiutredning 2013 Siljan kommune Lokal energiutredning 2013 Siljan kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Porsgrunn kommune

Lokal energiutredning 2011 Porsgrunn kommune Lokal energiutredning 2011 Porsgrunn kommune Oktober 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen

Detaljer

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Trude Tokle, seniorrådgiver i Enova Fagseminar om Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Gardermoen 4. november 2010 Fornybar varme skal være den foretrukne

Detaljer

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Re kommune

Lokal energiutredning 2013 Re kommune Lokal energiutredning 2013 Re kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM KOMMUNEN...

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Porsgrunn kommune

Lokal energiutredning 2013 Porsgrunn kommune Lokal energiutredning 2013 Porsgrunn kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Energiutredning Hurum kommune 2013

Energiutredning Hurum kommune 2013 Energiutredning Hurum kommune 2013 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 BAKGRUNN OG PROSESS... 4 2.1 BAKGRUNN... 4 2.2 FORMÅL... 4 2.3 UTREDNINGSPROSESS... 4 3 OM HURUM KOMMUNE... 6 3.1 GENERELT... 6 3.2 INNBYGGERE...

Detaljer