Lokal energiutredning 2011 Re kommune

Transkript

1 Lokal energiutredning 2011 Re kommune Juni 2011

2 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift om lokal energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for distribusjonsnett pålagt å utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som lokalt er i bruk nå, og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Høyspentnettet (22 kv) i Re er tilknyttet det overliggende 66 kv og 132 kv nettet. Det høyspente fordelingsnettet i Re har reserveforsynig fra høyspentnettet i Tønsberg, Holmestrand og Andebu. Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene og i 2009 sto elforbruket for 79 % av det totale energiforbruket i Re kommune. Husholdningene brukte i GWh, industrien 9 GWh, tjenesteyting 34 GWh og primærnæringen 18 GWh. Vi har også statistikk for parafin, fyringsolje, gass og biobrensel. Disse tallene er hentet fra SSB. Bioenergi og fyringsolje står for henholdsvis 14 % og 8 % av det totale energiforbruket i kommunen. Det har vært en nedgang i bruken av fossilt brensel, og en økning i bruken av strøm og biobrensel fra 2001 til Re kommune har som en av sine hovedmålsettinger sin kommuneplan for at: Re kommune skal legge til rette for en mer samordnet areal- og transportplanlegging slik at natur- og miljøressursene forvaltes på en bærekraftig måte. I klima- og energiplanen, som ble vedtatt , har kommunen som hovedmålsetting at: Re kommune, som samfunn og bedrift, skal redusere sine klimagassutslipp i tråd med Norges forpliktelser og stortingets vedtak. 2

3 Innhold 1 Sammendrag Skagerak Energi Skagerak Nett : Forsyningsområde Bakgrunn og formål Kort om kommunen Generelt Folketall og befolkningsutvikling Energiplanlegging i kommunen Dagens lokale energisystem Elforsyning Energibruk Oppvarmingssystemer Bortfall av utkoblbar tariff Vannbåren varme Indikator for energibruk Graddagstall Graddagskorrigert forbruk Utnyttelse av lokale energiressurser Forventet utvikling Vurdering av alternative varmeløsninger i utbyggingsområder Generelt Utbygningsområder Referanseliste og linker Vedlegg 1: Avbruddstatistikk 2010, kommunevis Vedlegg 2: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger Vedlegg 3: Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere

4 2 Skagerak Energi Selskapets virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette. Konsernet og datterselskaper: Statkraft Holding har den største eierandelen i Skagerak Energi konsernet med 66,62 %, Skien kommune med 15,2 %, Porsgrunn kommune med 14,8 % og Bamble kommune med 3,38 %. Skagerak Netts virksomhet omfatter overføring av energi på regionalnettsnivå (66/132 kv) og distribusjonsnettsnivå (0,23/22 kv) i Grenland i Telemark og i Vestfold fylke. I tillegg omfattes regionalnettet i Sauherad, Bø, Nome, Drangedal og Notodden kommuner. Regionalnettets utstrekning er 1278 km og med 66 transformatorstasjoner. Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjon i 18 kommuner, 4 i Grenland og 14 i Vestfold. Distribusjonsnettet består av km kraftledninger/kabler, og regionalnettet er på til sammen km. Forsyningsområdet er på km 2, det er nettstasjoner og det er tilknyttet ca nettkunder. I Skagerak Nett er det seksjon Netteier som er tillagt ansvaret for å gjennomføre en lokal energiutredning for hver enkelt kommune. 4

5 3 Skagerak Nett : Forsyningsområde Figur 3-1: Grenland i Telemark og Vestfold, regionalnettslinjer. Kilde Skagerak Nett. 5

6 4 Bakgrunn og formål I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for elnettet pålagt å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet hvert annet år. Begrepet "energiplanlegging" er benyttet i energilov og energilovforskrift. I forskrift for energiutredninger er "planlegging" erstattet med "utredninger" for å tydeliggjøre hva som ønskes gjennomført. Planlegging brukes gjerne om systematisk innsamling og bearbeiding av kunnskaper for å forberede en beslutning. Plan benyttes om resultatet av prosessen og forutsettes normalt gjennomført i praksis. For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatet av denne, opereres det i forskriften med begrepet lokal energiutredning. Med dette vil en for det første formidle at resultatet skal være en støtte for beslutninger og ikke nødvendigvis beskrive konkrete tiltak som skal gjennomføres. For det andre tas det hensyn til at konsesjonærene ikke er de eneste aktørene som skal ha innflytelse på de løsninger som faktisk realiseres, eller som kan gjennomføre dem. Lokale energiutredninger skal bidra til en felles vurdering av framtidige energiløsninger. I det totale bildet vil kommuner og andre aktører her spille en viktig rolle, både gjennom sine kunnskaper og i gjennomføring av egne tiltak. Energiutredningen er områdekonsesjonærens bidrag til prosessen. Formell forankring av senere beslutninger kan skje på ulike måter, herunder i kommunale planer og vedtak. Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser på tiltak som skal føre til energiproduksjon fra alternative kilder. Enova har et overordnet resultatmål på 18 TWh fornybar energi og energieffektivisering i perioden 2001 til 2011, og 40 TWh innen

7 5 Kort om kommunen 5.1 Generelt Re kommune, som består av de tidligere kommunene Ramnes og Våle, oppstod som ny kommune 1. januar Dette som resultat av den første frivillige kommune sammenslåingen i Norge på flere 10-år. Re har en liten kyststripe i nordøstlige del, men regnes allikevel som en av de indre kommunene i Vestfold. Kommunen er delt i 5 kirkesogn; Ramnes, Fon, Vivestad, Undrumsdal og Våle. Kommunen har et flateinnhold på ca. 224 km 2. Av det totale arealet er ca. 80 km 2 dyrket mark og ca. 122 km 2 produktiv skog. Re er dermed en av kommunene i landet med størst dyrket areal. De største sammenhengende skogarealene ligger vest og nord i bygda. Kommunen grenser i nord mot Hof og Holmestrand, i øst mot Horten, i syd mot Tønsberg og Stokke og i vest mot Andebu og Lardal. Dessuten har Re grense mot Sande og Hurum i Holmestrandsfjorden. Langøya er en del av Re. 5.2 Folketall og befolkningsutvikling Folketallet i Re per var på personer, og antall boliger var i Det er forventet en nokså stor vekst i befolkningen i Re kommune i årene framover. Figur 5-1: Folkemengde og framskrevet Kilde: SSB 5.3 Energiplanlegging i kommunen Kommuneplan I kommuneplanen til Re er det et eget kapittel som heter Energi og miljø. Overordnede føringer fra Kommuneplan : 1. Re kommune skal redusere sine klimautslipp i tråd med Norges forpliktelser og stortingets vedtak. 2. Det skal opprettes et eget miljøforum for Re med medlemmer fra offentlige myndigheter, repr. fra næringslivet og innbyggerne. 3. Miljøforumet skal ha ansvaret for at det utarbeides en overordnet miljøstrategi for Re kommune, hvor energi- og klimaplanen inngår som et av de prioriterte områdene. Miljøstrategien skal utarbeides på en måte som mobiliserer og gir den yngre generasjon en bred medvirking i utformingen og gjennomføringen av strategien. I tilegg skal strategien bl.a. inneholde konkrete mål og tiltak knyttet til: - kommunens totale miljøprofil - kommunens eget klimagassutslipp - næringslivets klimagassutslipp - innbyggernes klimagassutslipp 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) 7

8 4. Energiplanen skal revideres minimum hvert 4. år. 5. Kommunen skal ved all energiplanlegging, også for eldre bygg, ta utgangspunkt i alternative fornybare energiløsninger. Andre valg enn dette skal begrunnes særskilt. Ikke bare økonomiske, men også miljømessige verdier, skal inngå i vurderingene. 6. I kommunens egne bygg skal energibruken pr arealenhet reduseres med 10 % fra 2007 til Denne målsetting gjelder i tillegg til allerede oppnådd reduksjon på vel 10 % fra 2002 til Det skal legges til rette for valg av fornybare energibesparende løsninger ved planlegging av nye byggeområder. Sentrale tilskuddsordninger for dette søkes benyttet. Med bakgrunn i revidert plan- og bygningslov skal kommunens myndighet til å bestemme energiløsninger, også i private felt, vurderes i hvert enkelt tilfelle. 8. Kommunen skal for egen bygningsmasse være et forbilde på riktig energibruk Klima- og energiplan Kommunen laget en energiplan i 2001 og denne ble revidert i 2008 og utvidet til klima- og energiplan. Hovedmålsettingen i planen er: Re kommune, som samfunn og bedrift, skal redusere sine klimagassutslipp i tråd med Norges forpliktelser og stortingets vedtak Status for energibruk i kommunens egne bygg Re kommune har en hatt en enøkplan, den ble sist revidert i mai Enøkplanen tar for seg de 18 største kommunale byggene i Re. Samlet bruksareal er ca m 2, og samlet energibruk ligger på ca 9 GWh. Re kommune har oversikt over energiforbruk i oppvarmet bygningsmasse. Tabell 1: Energibruk i de 18 største kommunale bygninger for Kilde: Enøkplan, Re Kommune Byggkategori Antall Kun Ny Vannbåren Areal Energibruk direkte fornybar varme [m 2 ] [kwh/år] elektrisk energi Sykehjem Bo, pleie og behandlingssenter Barnehager Idrettshall Samfunnshus Skolebygg Kontotbygg (inkl. leide lokaler) Sum Det er satt som mål i klima- og energiplanen at energibruken i kommunens eide og leide bygg skal reduseres med 10 % pr. arealenhet fra 2007 til Andre tiltak og utredninger Re kommune, ble våren 2007 utpekt til å være Grønn energikommune. Målet med Grønne energikommuner er å få kommunene til å satse på energieffektivisering, fornybar energi, og å få ned egne klimagassutslipp. Re ble valgt ut, fordi de har nytte og interesse av å danne nettverk og løfte klima og energi til strategisk nivå i kommunen. Som Grønn energikommune skal Re blant annet dokumentere at de har iverksatt konkrete tiltak innen energi- og klimaplanlegging, samt hvilke effekter disse tiltakene har hatt. Prosjektet er nå avsluttet fra statlig hold, men kommunen forsøker å følge opp lokalt. Re kommune har et eget miljø- og klimafond, som skal nyttes til beste for miljøet i kommunen, ved å bidra til at det settes i verk tiltak i tråd med intensjonene i kommuneplan og klima- og energiplan. Fondet skal blant annet sikre utvikling av alternativ/fornybar energi og stimulere til energireduserende tiltak i samarbeid med: Utbyggere av bolig- og næringsområder 8

9 Gründere Privathusholdninger Landbruk og næring Fondet kan også dekke kostnadene til: Drift av Re miljøforum Kommunens egenandel ved utarbeidelse/revidering av klima- og energiplan med tema- og detaljplaner. Fondet skal bidra til å initiere og stimulere gode prosjekter både i egen og andres regi. Fondets midler skal normalt bare brukes til tiltak som gir miljøeffekt i Re kommune. Kommunen skal for øvrig være behjelpelig med informasjon om aktuelle støtteordninger der disse finnes. 9

10 6 Dagens lokale energisystem 6.1 Elforsyning Forsyningen av elektrisk energi til Re er sikret med 66kV og 132 kv forbindelse til et gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Re forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. 6.2 Energibruk I Re benyttes elektrisitet, gass, fyringsolje, parafin og biobrensel som energibærere i det stasjonære forbruket. Energiforbruket vil variere fra år til år og for å få et riktigere bilde av det totale energiforbruket og variasjon både i bruk av energibærer og det totale forbruk, er det behov for flere års sammenfallende statistikk. Det totale energiforbruket i 2009 var 157 GWh. For elektrisitet har vi statistikk for mens for de øvrige energibærerne har vi statistikk for årene 2000, Grafene nedenfor viser energibruk fordelt på de forskjellige kundegrupper. Energibruken i husholdningene gikk ned fra , men har økt igjen i 2008 og Tjenesteytinga har økt sitt forbruk hvert år fra 2005 til Figur 6-1: Kilde: SSB og Skagerak Nett Strøm er helt klart den mest brukte energikilden, og som vi ser av figuren under har strømforbruket økt noe fra 2005 til De andre energikildene har kun hatt små variasjoner i etterspørselen de siste årene. 10

11 Figur 6-2: Kilde: SSB og Skagerak Nett Elforbruk Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene Rent generelt kan en si at uttaket varierer fra år til år avhengig av blant annet temperatur og pris. Uttaket har hatt en økning fra 2001 til 2009 på 5 GWh. Husholdningene brukte i ,5 GWh, industrien 9 GWh, tjenesteyting 34 GWh og primærnæringen 18 GWh. Grafen viser en klar nedgang i forbruket for husholdning fra 2001 til 2003, men deretter har forbruket økt noe. Tjenesteytinga har økt strømforbruket sitt jevnt fra 2003 til 2009, til sammen er økningen på 12,5 GWh Figur 6-3: Kilde: Skagerak Nett Annet energiforbruk Diagrammet under viser at bruken av fossilt brensel i Re kommune totalt har minsket mye siden 2001, og spesielt er reduksjonen stor for fyringsolje, her er bruken redusert fra 18 GWh i 2000 til 11,5 GWh i Industrien er den største forbrukerne av fyringsolje, mens husholdningene bruker mest parafin. Tjenesteytingen og primærnæringene har også et 11

12 forbruk av fyringsolje, deres forbruk har ligget nokså stabilt gjennom samme periode, men tjenesteytinga har en økning og primærnæringa og husholdningene har en reduksjon av forbruket. Gassforbruket i Re økte fra 2001 til 2007, men fra 2007 til 2009 sank bruken igjen og i 2009 lå gassforbruket på 1,4 GWh. Figur 6-4: Kilde: SSB Husholdningene er de største forbrukerne av biobrensel, og forbruket har vært nokså stabilt de siste årene. Re er en kommune med mye skog, og mange husholdninger har tilgang til egen ved. Det er derfor sannsynlig at forbruket er større enn det som er registrert av SSB. Økningen for husholdninger har vært fra ca. 19 GWh i 2001 til 21 GWh i økt innbyggertall og høye strøm- og parafinpriser har antagelig bidratt til økningen i bruken av ved, samtidig som de negative miljøkonsekvensene ved parafin og oljefyring har vært sterkt i fokus de siste årene. Figur 6-5: Kilde: SSB 12

13 6.3 Oppvarmingssystemer I henhold til klima- og energiplanen i Re kommune skal det skal legges til rette for valg av fornybare energibesparende løsninger ved planlegging av nye byggeområder. Sentrale tilskuddsordninger søkes benyttet. Med bakgrunn i revidert plan- og bygningslov (PBL) skal kommunens myndighet til å bestemme energiløsninger, også i private felt, vurderes i hvert enkelt tilfelle. Kommunen skal for egen bygningsmasse være et forbilde på riktig energibruk. Tabell 2: Kilde: SSB Oppvarmingssystem i boliger Ett system Antall Elektriske ovner/varmekabler ,4 % Vannbåren radiatorer/ i gulv 44 1,6 % Ovn for fast brensel 87 3,2 % Ovn for flytende brensel 23 0,9 % Ett system, annet 14 0,5 % Sum boliger med ett system ,7 % Flere systemer Elektriske og ovner for fast brensel ,5 % Elektrisk og ovner for flytende brensel 119 4,4 % Elektrisk og ovner for fast og flytende ,8 % brensel Vannbåren og et eller flere andre systemer 201 7,5 % Sum boliger med flere systemer ,3 % Totalt ovner for fast brensel 69,6 % 6.4 Bortfall av utkoblbar tariff Når det gjelder elkjeler eller andre uttak til varme som er tilknyttet med utkoblingsklausul var det registrert 12 kjeler i Uttaket var på 6,8 GWh i 2007 og 6,2 GWh i 2008, og 4 GWh i Skagerak Nett AS vedtok sommeren 2009 å avvikle tariffer for utkoblbar tilknytning. Fra og med endres NUL-tariffene 2 til vanlig effekttariff NK/NKR 3. Hvis kunden velger å ikke gjøre noe, men bare fortsette å bruke anlegget som før så vil avregning etter ny tariff føre til en stor økning i nettleieprisen. Økning vil variere noe i forhold til hvilken utkoblingsklausul den enkelte kunde har valgt i sin kontrakt. Et eksempel: Hvis vi tar utgangspunkt i en kunde som har momentan og varig utkobling, tariff NUL4, høyeste registrerte effekt i kaldeste måneder = 200 kw og avtagende effektbehov vår, sommer og økende på høsten, vil det gi en årlig merkostnad på kr mva =kr Med et energiforbruk på kwh/år, tilsvarer det et tillegg på 38 øre/kwh. Mer om dette på Skagerak Netts nettsider. 6.5 Vannbåren varme Det var i 2001 registrert 3227 boliger i Re og 2679 opplyste om sitt oppvarmingssystem. Av disse boligene hadde 78,3 % to eller flere systemer for oppvarming og i 69,6 % av boligene var det ovn for fast brensel.15,4 % av boligene hadde kun har elektrisk oppvarming og 9,1 % hadde installert system for vannbåren varme. 2 Effekttariff for utkoblbar overføring - lavspent (NUL4, NUL5, NUL6) 3 Effekttariff for ordinær overføring - lavspent (NK/NKR) 13

14 I samtlige nye kommunale bygg blir det satt inn fleksibel fyringskilde. Under følger en oversikt over kommunens satsinger på mer miljøvennlig oppvarming: I nye Vålehallen er det montert fyrkjele og elkjele, samt varmepumpe for varmegjenvinning av varme fra dusjvann. I nye Røråstoppen skole er det innlagt varmepumpe og fyrkjele. Ved rehabilitering av fyrrom på Ramnes barneskole settes det inn ny fyrkjele, elkjele samt varmepumpe for gjenbruk av avkastluft i ventilasjonsanlegget. I Brårsenteret, inklusive 40 omsorgsboliger med et samlet bruttoareal på ca m 2, er det installert varmepumpe basert på borehull, samt fyrkjele. Jordvarmeanlegget består av 3 varmepumper som transporterer varme fra 15 borrehull ca. 80 meter under jordoverflaten. Anlegget har en effekt på ca kwh og varmer opp samtlige rom med gulvvarme, ventilasjonsoppvarming av senteret og forvarmeberedning av varmt tappevann. Foran fyringssesongen 2005/06 ble fyrrommet på Revetal Ungdomskole rehabilitert, oljekjel og elkjel skiftet ut og det ble satt inn ny pelletskjel i en container på utsiden. Forbruket på pelletskjelen er på ca kwh. Oljeforbruket på ungdomsskolen og barnehagen/flerbrukshuset i 2005 før utskifting var ca liter. Det nye rådhuset har vannbåren varme, der olje og elektrisitet er energikilder. Man har arbeidet med planer om at industribedriften Nortura og forretningen Gran VVS skal være med i et prosjekt om et fjernvarmeanlegg på Revetal. Det er i kommuneplanens arealdel avsatt plass til dette. Foreløpig er dette ikke realisert, da økonomien har vært for dårlig i prosjektet. 6.6 Indikator for energibruk Under er vist energiforbruket i husholdninger fordelt på antall innbyggere i kommunen. Dette gir en indikator på hvilke energikilder som blir brukt i kommunen og hvor effektiv folk bor med hensyn på energibruk sammenlignet med normalen for året i resten av distribusjonsområdet til Skagerak Nett. Vi har samlet forbruk på de enkelte energibærerne for år Som vi ser ligger forbruket noe under gjennomsnittet. Forbruket er i kwh og dataene er ikke temperaturkorrigert. Tabell 6-3: Kilde: SSB Re kommune Folketall 1. januar Parafin Fyringsolje Gass Biobrensel Elektrisitet SUM kwh Kommuner i Skagerak Nett Folketall 1. januar Parafin Fyringsolje Gass Biobrensel Elektrisitet SUM kwh Oversikten over forteller at innbyggerne i Re kommune bruker mindre fyringsolje, parafin og gass per innbygger, enn det som er gjennomsnittet i Skagerak Netts område. Strømforbruket i Re ligger mye under gjennomsnittet og bioenergiforbruket ligger en del over gjennomsnittet. Totalt bruker innbyggerne litt mindre energi per person, enn det som er gjennomsnittet i de andre kommunene. 14

15 6.7 Graddagstall Graddagstall, eller energigradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Hvis for eksempel døgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17-10= 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir graddagstall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Graddagstall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene forsvinner, og energibruken kan sammenlignes fra år til år. Som vi ser er graddagstallene for i Re, vesentlig lavere enn det som regnes som normalen. Det vi si at den gjennomsnittelige temperaturen over året har vært høyere enn normalt. Tabell 4: Kilde: Enova Graddagstall Re Graddagskorrigert forbruk Forbruk av energi til oppvarming varierer med temperatur som vi tidligere har omtalt. Temperaturen for årene ligger litt under det som er normalt (middel målt over 30 års periode, ) En temperaturkorrigering vil gi et lite utslag på energiforbruket i de ovennevnte år. Tabell 6-5 Graddagskorrigert energiforbruk i Re. Kilde: SSB og Skagerak Nett Temperaturkorrigert forbruk 2009, uten industri Andel korrigert 0,5 Graddagstall Normal 4236 Graddagstall Temperaturkorrigert forbruk 2009, uten industri 147 GWh Forbruk GWh Tabellen over viser at energiforbruket i Re ligger ca. 6 GWh høyere når man temperaturkorrigere det. Det er tatt utgangspunkt i at halvparten av energiforbruket er temperaturavhengig. Energiforbruket til industrien er ikke medregnet, i og med at man går ut fra at industriens energiforbruk er temperaturuavhengig. 6.1 Utnyttelse av lokale energiressurser I kommuneplanen står det at: Re kommune vil stimulere til tiltak som fremmer ( ) større bruk av lauvtrevirke, økt bruk av bioenergi og et mer miljøvennlig tradisjonelt landbruk Biobrenselanlegg Det er flere biobrenselanlegg installert i Re 4 : Flår gård har en flisfyr på 80 kw Vaale har en flisfyr på 80 kw Bringaker har en flisfyr på 120 kw Rygg har en flisfyr på 120 kw Wold Hansen har en flisfyr på 120 kw Wold har en flisfyr på 150 kw Bjune Søndre har en halmfyr på 350 kw 5 Revetal nærvarmeanlegg pellettsfyr på 400 kw 4 Kilde: Vestfold Energiforum 5 I 2007 installerte gårdbruker Jon Erik Knotten en halmfyr, som han bruker til korntørking i august og september, resten av året varmer han opp grisefjøset og egen bolig. Halmfyren erstatter liter olje. Knotten bruker en elkjel som spisslast. Årlig regner han med at han kan produsere kwh fornybar energi, ved å fyre med halm. 15

16 6.1.2 Annet Flere gårdsbruk driver med griseproduksjon og gårdbruker Ivar Sørby har grundig undersøkt om det kan være økonomi i å utnytte energipotensialet i grisegjødsla gjennom metangassproduksjon. Tanken er å bruke metangassen( biogassen) til å produsere elektrisk strøm og bruke spillvarmen til oppvarmingsformål. I sum utgjør energipotensialet i overkant av 1 mill. kwh pr. år (1 GWh). Det vurderes å utnytte energien i et driftsfelleskap med gårdene Holm, Olunstad og Ø. Bakke, men foreløpig har ikke økonomien vært god nok i prosjektet. 16

17 7 Forventet utvikling Som grunnlag for beregningen av det fremtidige energibehovet for Re kommune er det tatt utgangspunkt i forbruket i Det er beregnet en vekst i energiforbruket for husholdninger og tjenesteyting, i tråd med den forventede befolkningsveksten. Figur 7-1: Forventet energibehov. Kilde SSB og Skagerak Nett Figur 7-2: Forventet elektrisitetsbehov. Kilde: SSB og Skagerak Nett 17

18 8 Vurdering av alternative varmeløsninger i utbyggingsområder 8.1 Generelt For alle nye utbyggingsområder bør kommunen vurdere, i samarbeide med utbygger og Skagerak nett, blant annet med basis i plan- og bygningsloven, om det for noen av disse områdene er aktuelt å benytte varmeløsninger der det gjennomføres en forskyvning fra el til annen energibærer, eller kombinasjon av flere energibærere. Vi tenker her på etablering av nær- eller fjernvarmeanlegg med energifleksible løsninger kombinert med moderne energistyringssystemer. Slike vurderinger kan være aktuelt å gjennomføre i områder: Som er regulert for ny bebyggelse eller det er planlagt betydelig bruksendring Med betydelig netto tilflytting Med forventet endring i næringssammensetning Der en nærmer seg kapasitetsbegrensning i distribusjonsnettet for elektrisitet Vurderingen av alternative varmeløsninger må inneholde: Bakgrunn for valg av område Behovskartlegging Beskrivelse av aktuelle løsninger Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av aktuelle alternativer For mer informasjon om den nye tekniske forskriften (Tek 10) se vedlegg Utbygningsområder I Kommuneplanen står det at det i alle plansaker skal vurderes energisparende tiltak, samt bruk av fornybar energi. Re kommunestyre vedtok kommuneplanen , i juni Planen med arealdel gir føringer for videre utvikling og utbygging i kommunen. Kommunestyret har lagt til grunn en sterk befolkningsvekst for de nærmeste årene, følgende mål gjelder: 2,0 % f.o.m t.o.m ,5 % f.o.m t.o.m ,0 % f.o.m t.o.m Med en befolkningsvekst på 2 % i første seksårsperiode, 1,5 % de neste tre årene og 1,0 % de siste tre årene tilsvarer dette 447 boligenheter i perioden og 301 resten av perioden, samlet 748 enheter. 18

19 Tempoplan for boligbygging : Tabell 6: Kilde: Kommuneplan Revetal med nærområder vil være det mest sentrale utbyggingsstedet, men det skal også helst være tomte-/boligreserver i Brekkeåsenområdet, Fon, Vivestad og Undrumsdal. Kommuneplanen åpner også for tilbud om spredt boligbygging (ca 10 % av samlet boligbygging) i avgrensede soner i de områder av kommunen hvor det er ønskelig å styrke bomiljøet. I dag bor ca 50 % av innbyggerne i boligfelt, og denne prosentandelen ser ut til å øke. Resten bor på gårdsbruk og i spredt beliggende eneboliger. I Kommuneplanen står det at det skal legges til rette for bruk av nye fornybare energikilder og at byggverk skal utføres slik at det krever mindre energi. Interessante områder i forbindelse med alternative energiløsninger er særlig: Revetal sentrum Skjeggestadåsen Disse områdene er nærmere presentert nedenfor. Rødsåsen ved Undrumsdal kan også være interessant i fht. alternative energiløsninger avhengig av type utbygging Revetal sentrum Forut for etableringen av Revetal som nytt kommunesenter i forbindelse kommunesammenslåingen mellom Ramnes og Våle ble det utredet muligheten for å etablere et biofyrt nærvarmeanlegg. Aktuelle større bygg den gang var Revetal Ungdomskole, Prior og Gran VVS. Revetal har hatt en betydelig utbygging, det meste basert på direkte el-oppvarming, med unntak av rådhuset som har vannbåren varme. Revetalområdet står foran en videre utbygging syd og østover, samtidig som det er muligheter for fortetting i eksisterende bygningsmasse. Ungdomsskolen og barnehagen/flerbrukshuset har i dag en energiløsning basert på pellets. 6 Fotnoter til tabell: 1) Har i tillegg 13 boligenheter som etterslep fra 2007, 2) Har i tillegg 20 boligenheter som etterslep fra 2007, 3) Har i tillegg 4 boligenheter som etterslep fra 2007, 4) Har i tillegg 2 boligenheter som etterslep fra 2007, 5) Det er fortsatt ledige tomter i Kirkeåsen (etterslep), 6) Kvote utover det som er gitt tidligere, 7) Det er gitt en samlet kvote for spredt boligbygging det enkelte år. Dette betyr at det enkelte prosjekt må konkurrere om kvote det enkelte år. Under ellers like forhold er det viktig at kvoten fordeles i ulike områder i kommunen, 8) BS4 Kleiva (Wike og Haugen) beholder sine kvoter gitt før

20 8.2.2 Skjeggestadåsen Deler av feltet forberedes for fornybar energi, dette også i forbindelse med en planlagt kommunal barnehage. I forbindelse med reguleringsplanarbeidet krever kommunen at utbygger på ny utreder løsninger basert på fornybar energi for en større del av feltet Diverse næringsområder Flere områder har byggeklare/ledige arealer avsatt til næring: 1. Revetal-Brår: Revetal er vekstområde i Vestfold, og det er stor interesse for å etablere ny næringsvirksomhet på Revetal, primært handel og privat/offentlig servicerettet næring. 2. Linnestad: Regionalt næringsområde med byggeklare og lett tilgjengelige tomter som kan tilpasses etter behov. Utbyggingen av feltet har de siste år hatt god utvikling. Nye områder nord for etappe 1 er nå under regulering. 3. Lundteigen: Mindre næringsområde i nærheten av Revetal, beregnet på virksomheter som ikke er arealintensiv og publikumsrettet. Feltet er på det nærmeste ferdigutviklet 4. Svinevoll: Lokalt næringsområde beliggende 5 km nord for Revetal langs Rv Hauan: Lokalt næringsområde regulert til næring, beliggende i nær tilknytning til E 18. Utbyggingen er godt i gang. Feltet vil bli ytterligere utviklet med tilgrensede områder på Hortensiden av grensen. 6. Hasle: Lokalt næringsområde i Undrumsdal, beliggende i nær tilknytning til gamle E 18. Området reguleres og tilrettelegges for tilknytning til vann og avløp ført til kommunalt renseanlegg. 20

21 9 Referanseliste og linker Veileder for lokale energiutredninger + småkraftverkpotensiale Norsk Enøk og Energi AS Statistisk sentralbyrå REN Re kommunes internettsider Re kommunes Klima- og energiplan Tønsbergs Blad Vestfold Energiforum Enova EBLs faktasider om energi 21

22 10 Vedlegg 1: Avbruddstatistikk 2010, kommunevis Andebu kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Bamble kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Hof kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Holmestrand kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Horten kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Lardal kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Larvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Nøtterøy kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Porsgrunn kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall

23 Re kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Sande kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Sandefjord kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Siljan kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Skien kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Stokke kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Svelvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Tjøme kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Tønsberg kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall Alle kommuner Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall

24 11 Vedlegg 2: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger Støtteordninger Generelt Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer bruk og produksjon av bioenergi, større energieffektivitet mv. De viktigste ordningene for tiltak og prosjekt i Buskerud er: Enova SF Statsforetaket Enova er finansiert av en avgift på 1 øre/kwh på nettleien. Dette gir om lag kr. 650 mill/år til energiomlegging. I tillegg kommer avkastningen fra et Energifond, som samlet utgjør ca 1,8 mrd i Støtte blir gitt i henhold til egne kriterier for de ulike støtteprogrammene, bl. a. Varme, Energibruk- bolig, bygg og anlegg og Kommunal energi- og miljøplanlegging. Enova har også program for vindkraft, ny teknologi, internasjonale prosjekter og infrastruktur for naturgass. Generelt er energiutbytte (spart energi og/eller fornybar) pr støttekrone viktig. Støtten skal være utløsende, så prosjekter som er lønnsomme uten støtte faller utenfor programmene og man må søke om støtte før et prosjekt settes i gang. Nye program blir etablert jevnlig, enten som nye faste ordninger eller midlertidige tiltak. Sjekk for oppdatert informasjon om kriterier, støttebeløp og krav til søknader, eller ring gratis svartjeneste på tlf a. Fornybar varme På området fornybar varme finnes det i dag flere underprogrammer: Program for fjernvarme nyetablering Program for fjernvarme infrastruktur Program for biogassproduksjon Lokale varmesentraler o Varmesentral Forenklet o Varmesentral Bygg o Varmesentral Industri o Varmesentral Utvidet o Bagatellmessig støtte Program for fjernvarme nyetablering Programmet skal fremme nyetablering av fjernvarme. Dette innebærer oppstart av fjernvarme der det må etableres både infrastruktur og tilhørende energisentral basert på fornybare energikilder. Programmet er rettet mot aktører som ønsker å etablere og videreutvikle sin forretningsvirksomhet innen leveranse av fjernvarme og -kjøling. Programmet er en investeringsstøtteordning. Enova kan støtte prosjekter opp til en avkastning tilsvarende normal avkastning for varmebransjen, dvs. en reell kalkulasjonsrente på 8 % før skatt. Støttebehovet skal dokumenteres gjennom en kontantstrømanalyse, jfr. elektronisk søknadsskjema. Det endelige støttebeløpet fastsettes på grunnlag av konkurranse prosjektene mellom. Program for fjernvarme infrastruktur Program skal fremme utbygging av kapasitet for økt levering av fjernvarme til sluttbrukere. Dette innebærer at programmet skal Kompensere for manglende lønnsomhet, det vil si utløse infrastrukturprosjekter som ikke er lønnsomme i utgangspunktet Kompensere for usikker utvikling i varmeetterspørselen 24

25 Infrastruktur for fjernvarme omfatter overførings- og distribusjonsanlegg frem til målepunkt for uttak av fjernvarme og -kjøling, inklusive eventuelle varmevekslere, stikkledninger og kundesentraler. Målgruppen for programmet er aktører som ønsker å utvikle sin forretningsvirksomhet innen infrastruktur for fjernvarme. Programmet gjennomføres som en anbudsordning for kjøp av tjenester av allmenn økonomisk interesse ( Dette innebærer at ordningen utlyses som konkurranse med forhandling, der tilbydere vil bli valgt og kompensasjonene fastsatt på grunnlag av konkurranse. Økonomisk mest fordelaktige tilbud i henhold til rangeringskriteriene under vil bli valgt. Biogassproduksjon ( ) Dette programmet retter seg inn mot aktører som ønsker å satse på industriell produksjon av biogass. Støtten gis som investeringstøtte til bygging av anlegg for biogassproduksjon, samt distribusjon i sammenheng med produksjon. Prosjektet skal ha energimål (dvs. produksjon av biogass) på minimum 1 GWh (~ Nm3 CH4). Anlegg som omfattes er anlegg som produserer biogass fra biologisk avfall, energivekster eller skogvirke og som leverer gassen til eksterne kunder. Leveranse/salg av gass skal dokumenteres. Prosjekter vurderes og prioriteres på grunnlag av søknad. Støtte gis som investeringstilskudd, og støttenivået vil være begrenset til hva som er nødvendig for å utløse investeringen, med maksimal støtteandel på 30 % av godkjente kostnader. Enovas kalkulasjonsrente for avkastingskrav er 8 % realrente før skatt. Prosjekter kan ikke få støtte som medfører høyere internrente enn dette. Støttebehovet skal dokumenteres gjennom en kontantstrømsanalyse. Prosjekter vil konkurrere om midler, dvs. at prosjekter med høyest energiutbytte (kwh pr kr) vil bli prioritert. Program for varmesentraler Investeringsstøtten fra Enova skal være utløsende for prosjektet. Det vil si at Enova ikke kan støtte prosjekter som allerede er igangsatt eller som er besluttet igangsatt. Det er ingen søknadsfrister på program for Varmesentraler. Innkomne søknader behandles fortøpende av Enova. Unntak er søknader gjennom Enovas program for eksisterende bygg. Program for Varmesentraler skal fremme økt installasjon av varmesentraler basert på fornybare energikilder som fast biobrensel, termisk solvarme, omgivelsesvarme (varmepumpe) og spillvarme. Mulige bygg omfatter flerbolighus, næringsbygg, offentlige bygg, idrettsanlegg og industribygg, samt mindre sammenslutninger av slike. I tillegg er mindre anlegg for produksjon av prosessvarme en del av målgruppen. Det er krav at søker skal være den som skal bli juridisk eier av varmesentralen. Rådgivere og andre kompetente aktører kan bistå prosjekteier, men kan ikke stå som søker. Program for varmesentraler er oppdelt i fire for å ivareta målgruppene på en god måte; Varmesentral Forenklet, Varmesentral Bygg, Varmesentral Industri og Varmesentral Utvidet. I søknadssenteret blir søker veiledet gjennom en guide for å sikre at søknaden kommer til riktig sted. 1. Varmesentral Forenklet a. Mindre varmesentraler for bygningsoppvarming og produksjonsformål b. Enkel søknadsprosedyre c. Rask saksbehandling d. Maksimalt kr i støtte. Støtten tildeles som bagatellmessig støtte 2. Varmesentral Bygg a. Varmesentraler for bygningsoppvarming b. Integrert med søknadsskjema med Enovas program for eksisterende bygg 25

26 3. Varmesentral Industri a. Varmesentraler for industri b. Enkelt søknadsskjema c. Varmesentraler inntil 5 GWh, større anlegg henvises til Enovas Industriprogram 4. Varmesentral Utvidet / Program for Lokale Energisentraler a. Varmesentraler for leverandører av ferdig varme b. Varmesentraler med fornybar energikilder som ikke støttes av øvrige varmesentral tilbudene c. Varmesentraler basert på leasing Støttenivå For Varmesentral Forenklet og Varmesentral Industri beregnes støttebeløp basert på grunnlastinstallasjonens effekt. Støttebeløpet begrenses oppad av en gitt andel av dokumenterte kostnader for biokjel eller varmepumpe. Varmesentral Bygg er integrert i Enovas program for eksisterende bygg og støtteberegninger følger dette programmet. I søknader til Varmesentral Utvidet skal støttebehovet dokumenteres gjennom en investeringsanalyse som er tilgjengelig i Enovas senter for søknad og rapportering. Støtten begrenses oppad til en reell avkastning på 8 % (før skatt) eller minimum 1,25 kwh fornybar varmeproduksjon per støttekrone. b. Programtilbud Bygg Støtte til eksisterende bygg og anlegg Programmet tilbyr investeringsstøtte til fysiske tiltak som reduserer energibruken i eksisterende bygningsmasse og anlegg. Støtten vil bli utmålt etter definerte tiltak pr bygning eller pr. anlegg. Programmet åpner opp for søknader for enkeltbygninger/enkeltanlegg og søknader for større porteføljer av bygninger og anlegg. Energireduserende tiltak må på årsbasis ha et resultatmål på over kwh. Programmet skal bidra til varige markedsendringer innenfor området bolig, bygg og anlegg. Prosjektene som dekkes av programmet er både eksisterende og nye næringsbygg og boliger, og anleggsprosjekt som for eksempel vann og avløp, veglys og idrettsanlegg. Enova prioriterer prosjekter som gir et høyt kwh-resultat. Målgruppen er de som tar beslutninger og gjør investeringer i prosjekt med energimål. Rådgivere, arkitekter, entreprenører, produsenter og vareleverandører er viktige pådrivere for utviklingen og gjennomføringen av prosjektene. Rådgivere og andre kompetente aktører kan søke på vegne av en prosjekteier når søknaden er tilstrekkelig forankret hos prosjektets eier. Støtten skal være utløsende. Dette innebærer at Enova kan gi støtte opp til et nivå hvor prosjektet oppnår en normal avkastning i bransjen. Prosjektene konkurrerer mot hverandre og prosjekt med høyt energiutbytte i forhold til støttenivå vil bli prioritert. Enova gir som hovedregel investeringsstøtte i fysiske tiltak, dvs. investeringer som framkommer av bedriftens balanseregnskap. Støttenivået i 2010 var 61 øre/kwh i gjennomsnitt for redusert energibruk og/eller produsert fornybar varme årlig. Summen av redusert energibruk og bruk/produksjon av fornybar varme utgjør energimålet. Utbetalingen av støtten gis i forhold til framdriften i prosjektet og resultatoppnåelsen. Programmene har fire faste søknadsfrister i året: 15. januar, 15. april, 15. juli og 15. oktober. Støtte til passivhus og lavenergibygg Støtteprogrammet tilbyr investeringsstøtte til fysiske tiltak for å oppnå passivhus eller lavenergibygg innenfor alle bygningskategorier. Både nye bygg og omfattende rehabiliteringsprosjekt kan støttes. Støtten er avhengig av ambisjonsnivå, bygningskategori 26

27 og størrelse på bygget. I tillegg er det mulig å søke om rådgiverstøtte for å kvalitetssikre de løsninger som er valgt. Merkostnad beregnes som ekstra prosjektkostnad ved gjennomføring til angitt nivå for energiresultat gitt i forhold til bygging etter gjeldende forskrift eller rehabilitering i forhold til historisk energibruk. Maksimal støtte er beregnet som 40 prosent av referansemerkostnader for ulike ambisjonsnivå og bygningskategorier: Passivhus Nye boliger og barnehager: 450 NOK/m 2 Nye yrkesbygg: 350 NOK/m 2 Rehabilitering av boliger og barnehager: 700 NOK/m 2 Rehabilitering av yrkesbygg: 550 NOK/m 2 Lavenergibygg Nye boliger og barnehager: 300 NOK/m 2 Nye yrkesbygg: 150 NOK/m 2 Rehabilitering av boliger og barnehager: 600 NOK/m 2 Rehabilitering av yrkesbygg: 450 NOK/m 2 NS 3700:2010 definerer to nivå for lavenergihus. Det gis ikke støtte til lavenergihus klasse 2. Søknadsfristene er 15. januar, 15. april, 15. juli og 15. oktober. Saksbehandlingstiden er i utgangspunktet 6 uker for søknader uten mangler. Søknader som sendes utenom fristene kan få noe lengre behandlingstid. Støtte til utredning av passivhus Programmet skal bidra til å fremskaffe et beslutningsgrunnlag for valg av tiltak som reduserer energibehovet i bygg. Støtten går til prosjekter i tidligfase med den hensikt å identifisere tiltak og kostnader ved å prosjektere og bygge til passivhusnivå. De som kan søke er registrerte foretak og offentlig virksomhet i form av byggeiere, samt boligsameier/borettslag. Rådgivere og andre kompetente aktører kan bistå prosjekteier, men kan ikke stå som søker. Søknaden skal gjelde definerte byggeprosjekt med et samlet areal på minimum m 2. Enova gir tilskudd opp til 50 % av godkjente kostnader knyttet til utredningen og utarbeidelse av sluttrapporten, begrenset oppad til kr Søknader mottas løpende. Enova tar sikte på å behandle innkomne søknader innenfor en tidsramme på 4 uker. c. Kommunal energi- og miljøplanlegging Dette programmet består av to delprogrammer: støtte til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg støtte til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon. For hvert delprogram kan Enova støtte opp til 50 % av prosjektkostnadene begrenset oppad til kr Støtten utbetales når sluttrapport for prosjektet er politisk vedtatt, revisorgodkjent og godkjent av Enova. Enova stiller en rekke krav til både planer og prosjekter. Prosjektet skal være forankret i kommunal toppledelse, ha tidsfestede mål og være helhetlig for kommunen. Meningen er at programmet skal bygge opp under Enovas andre programmer (varme og bygg). Enova vil kreve at kommunen har forpliktet seg til en energi- og klimaplan før de kan få støtte til andre prosjekter. 27

28 Mer om Enovas støtteprogrammer på Ny lov om grønne elsertifikater gjeldende fra Formålet med loven er å bidra til økt produksjon av elektrisk energi fra fornybare energikilder. Loven gir et nødvendig rettslig grunnlag for et system for handel med elsertifikater i et svensk-norsk marked. Markedet skal etter planen ha oppstart 1. januar Sammen med Sverige har vi mål om å bygge nye anlegg med en produksjon på 26,4 TWh i Loven har bestemmelser som regulerer tilbud, etterspørsel og handel med elsertifikater. Elsertifikatsystemet fungerer slik at produsentene av elektrisitet basert på fornybare energikilder får en inntekt fra salg av elsertifikater i tillegg til inntekten fra salg av elektrisk energi. Inntekten fra elsertifikatene skal bidra til å gjøre det lønnsomt å bygge nye anlegg for fornybar elproduksjon. Elsertifikatsystemet gir norsk kraftnæring en unik mulighet til å gjennomføre prosjekter. Dersom halvparten av den nye produksjonen kommer i Norge, kan det være snakk om investeringer på i størrelsesorden 50 milliarder kroner i klimavennlig elektrisitetsproduksjon fram til Ordningen vil bety styrket forsyningssikkerhet ved at strømproduksjonen økes. Loven fastslår hvem som skal pålegges å kjøpe elsertifikater. Det er usikkert hvor mye elsertifikatordningen vil påvirke strømprisen. Det legges til grunn at kostnadene ved ordningen vil fordele seg mellom eksisterende kraftprodusenter og de elsertifikatpliktige. Dagens nivå i Sverige tilsier et tilskuddsnivå på ca 25 øre/kwh over 15 år innen Husbanken I tillegg til ordinært husbanklån, gis det tillegg for helse, miljø og sikkerhet. Husbanken ønsker å stimulere til tiltak som gir sunne, miljøvennlige og energieffektive boliger, samt tilrettelegging for økt sikkerhet. Utbedringslån. Innovasjon Norge Tilskudd til bioenergianlegg: Tilskuddsordningen er delt inn i to områder: Bioenergi i landbruket Formålet er å stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. Målgruppen er bønder, skogeiere og veksthusnæringen. Vi tilbyr investeringsstøtte til anlegg bygd for varmesalg, gårdsvarmeanlegg, veksthus og biogass. Det gis ikke støtte til kjøp av brukt utstyr. Støtte til utrednings- og kompetansetiltak gis til følgende formål: Konsulenthjelp til forstudier, forprosjekter og utredninger, samt kompetanse og informasjonstiltak. Vi kan gi inntil 35 prosent støtte til investering og 50 prosent utrednings- og kompetansetiltak (se bioenergiprogrammets retningslinjer for beløpsgrenser). Flisproduksjon Formålet med flisproduksjon er å bidra til økt kapasitet innen produksjon og markedstilgang på biobrensel i Norge. Målgruppen er alle innen denne næring. Vi tilbyr investeringsstøtte til opparbeidelse av tomt, lagertak, flistørker og nytt utstyr som flishoggere, klippeaggregat, helteaggregat o.l. Det gis ikke støtte til brukt utstyr eller kjøp av tomt. 28