Vingelen i Tolga 22. mars 2006

Transkript

1 Vingelen i Tolga 22. mars 2006 Arild Kvikstadhagen på oppdrag fra: Viggo Iversen Leder markedsområde varme og vind

2 Agenda Om Enova Nasjonale utfordringer for det norske energisystemet, energiproduksjon og energibruk i Norge Energifokus i kommunene Støtteordninger Diskusjon

3 Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje- og Energidepartementet Stiftet 22. juni 2001 Operativ drift fra 1. januar 2002 Forretningskontor i Trondheim Adm dir: Eli Arnstad Selskapet har et eget styre, styreleder Jørn Rattsø Forvalter energifondet etter oppdragsavtale Energifondet er ca 660 MNOK og finansieres over påslag på nett-tartiffen Forvalter midler til infrastruktur for gass

4 Enovas rolle Visjon Drivkraft for fremtidsrettede energiløsninger Verdier Resultatorientert, markedsnær, offensiv og profesjonell Formål Å fremme en langsiktig miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

5 Enovas oppdrag Enova skal bidra til å oppnå et resultatmål på 12 TWh/år innen utgangen av 2010 ved å Bidra til å redusere veksten i energiforbruket vesentlig mer enn om det overlates til seg selv Øke produksjonen av energi basert på fornybare energikilder, bl.a. 3 TWh vindkraft 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme Øke miljøvennlig bruk av naturgass innenlands

6 Enovas programstruktur Varme Vind Tekn.intro Energibruk Naturgass Fjernvarme Produksjon Pilotsatsning Industri Distribusjon Foredling av biobrensel Lokale energisentraler Termisk elprod Utvikling Bygg Bolig Anlegg Kommunikasjon Opplæring - Rådgiving Strategi og analyse

7 Aggregerte resultater (GWh) Totalt Energibruk Vind herav overgangsordning Varme herav biobrenselforedling Ny teknologi 0, TOTALT

8 Utfordringer Energibruk, energiproduksjon og energiforsyning i Norge

9 Negativ kraftbalanse i et system som er utsatt for svingninger i nedbør (kilde: Statnett) Eksport Våtår Forbruk 125 Normal 35 Import Tørrår Behov for ny innenlands kraftproduksjon for å sikre rimelig balanse mellom forbruk og produksjon Behov for stor utvekslingskapasitet med utlandet TWh

10 Hovedutfordringer i nettutviklingen (kilde: Statnett) Vindkraft i Nord-Norge? Gasskraft i Vest-Norge? Gasskraft i Midt-Norge? Forbruksøkning i Midt-Norge Forbruksøkning i Oslo-området Økt utveksling mot andre markeder?

11 Energiprisutvikling

12 Paradokset: Energibruken øker jo mer moderne bygget er! kwh/m før etter Kontorbygning Hotellbygning Grunnskole Sykehjem

13

14

15 Hvorfor er kommunene sentrale for myndighetenes satsning på fornybar energi? Kommunene har samfunnsansvar Kommunene er sentral som planmyndighet Kommunene er stor byggeier (25 % av alle yrkesbygg i Norge) og har store potensialer for å ta i bruk nye energikilder og redusere energibruken Kommunene kan gjennom tilrettelegging og gjennomføring av tiltak bidra vesentlig til at myndighetenes energimål nås. Kommunene er de som kjenner lokale forhold best og kan tilrettelegge for næringsutvikling lokalt

16 Hvordan komme i gang? Nogle kalder det flaks og hell naar man lykkes, jeg kalder det dog god og grundig planlegging. Amundsen etter Sørpolturen Bevissthet og langsiktig planlegging er kritisk suksessfaktor Valg av bygningsutforming og oppvarmingsløsninger er langsiktige investeringer som er svært sjelden lar seg endre uten større renoveringer. Flere og flere ønsker fleksibilitet ved valg av oppvarming Forståelse for dynamikken i energiøkonomi er sentralt! Det er ofte en sammenheng med lave investeringskostnader og høye driftskostnader Langsiktig tankegang og planlegging er derfor mantra for suksess Energiplan for kommunen kan være løsingen!

17 Hvordan sette i gang med Energiplan Politisk vedtak Kommuneplanen Behov for energiplan Samfunns- eller næringsmessige endringer Viljeserklæring Formålet med planen Gjennomføring Energiplan

18 Politisk vedtak Eksempel Kommunestyret ber administrasjonen ta initiativ til at det blir utarbeidet en energiplan. Planarbeidet skal: Gjennomføres i nær kontakt med lokalt kraftselskap og andre energileverandører i regionen. Legge til rette for en fleksibel energiforsyning. Bidra til optimal utnyttelse av tilgjengelige energikilder. Sikre en bærekraftig utvikling både miljømessig og økonomisk. Utvikle den lokale kompetansen innen hele feltet.

19 Viljeserklæring Eksempel Kommunene skal arbeide målbevisst for å oppfylle Stortinget sine målsettinger om omlegging av energibrukog produksjon i tråd med energimeldingen. Kommunene skal legge til rette for en sikker og fleksibel energiforsyning basert på optimal utnyttelse av regionens energikilder med et minimum av forurensende utslipp og utslipp av klimagasser. Bruken av forurensende energi må begrenses. En større del av energien til oppvarming skal være fra fornybare energikilder og andre alternative energikilder som naturgass, avfall og spillvarme. Dette skal bidra til en bærekraftig utvikling både miljømessig og økonomisk.

20 Energiplan - Gjennomføring Områder for valg, analyse og beskrivelser Energibruk og Energibruk og prognosert prognosert utvikling utvikling Energikilder Energikilder energisystemer energisystemer infrastruktur infrastruktur Roller og virkemidler Roller og virkemidler Politikk og nasjonale Politikk og nasjonale strategier strategier Egne bygg og Egne bygg og anlegg anlegg Mål Satsningsområder Strategier Tiltak Oppfølging

21 Støtteordninger

22 Kommunal energi- og miljøplanlegging Programmet gir bl.a. støtte til: Utarbeidelse av energiplaner Utredninger av forprosjekt for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon. Målgruppe: Kommuner Interkommunale selskaper Andre kommunale/regionale interessefellesskap Rådgivere og konsulentselskaper

23 Krav til forprosjekt for varmeproduksjon og infrastruktur Energiplaner skal ta utgangspunkt i energiutredning fra nettselskapet. Det kreves politisk forankring Prosjektet skal være forankret i energiutredning eller eksisterende energiplan. Forprosjekter for Varme: skal være forankret i energiutredning eller eksisterende energiplan skal konkludere med forslag til konkrete løsninger der lønnsomhet, finansieringsbehov, finansieringsmodeller og gjennomføringsevne er vurdert

24 Søknad og Støtte Inntil 50% av prosjektkostnadene. Maksimalt kr pr kommune. Kommunen er kontraktspart. Eget søknadsskjema. Ingen søknadsfrist Kontakt Enova: Marit Nestande ( )

25 Program Varme - formål Fremme leveranse av varmeenergi til bygningsoppvarming og prosessvarme, i lokale energisentraler eller i fjernvarmesystemer i Norge Varmeenergi kan være i form av prosessvarme, varme, kjøling og termisk produsert elektrisitet Varig leveranse av fornybar varmeenergi

26 Målgruppe for varmeprogrammet Aktører i energi-, avfalls-, og skogbransjen som ønsker å etablere og videreutvikle sin forretningsvirksomhet innen varmeleveranser til bygningsoppvarming og industriell prosessvarme Byggeiere som ønsker å bygge eller konvertering lokale energisentraler i tilknytning til egen bygningsmasse Aktører som ønsker å utvikle en portefølje av mindre lokale energisentraler KOMMUNER

27 Prosjektkategorier som omfattes av programmet Nye fjernvarmeanlegg Utvidelser av eksisterende fjernvarmeanlegg Kjelsentraler i enkeltstående, eller en samling av, større næringsbygg Termisk elektrisitetsproduksjon basert på faste brensler, deponigass og biogass Fornybar energileveranse må være mer enn kwh/år

28 Hvilket støttebeløp gis gjennom Varmeprogrammet Ingen maksimal prosent støttesats Søker grunngir behov for støtte gjennom kontantstrømsanalyse Alle risikofaktorer tallgis og legges inn i kontantstrømmen Erfaringsvis ligger støttenivået på ca %

29 Prosjekter som prioriteres Kostnadseffektive prosjekter med høyt fornybart energiutbytte per støttekrone Nye fjernvarmeprosjekter Prosjekter som er nær realisering og kan dokumentere gjennomføringsevne og forpliktende framdriftsplan Samarbeidsprosjekter som bidrar til lokal utnyttelse av energikilder eller bidrar til å løse et avfallsproblem Energieffektive bygninger/ prosesser Foreligger intensjonsavtaler/avtaler Prosjekter med ringvirkninger

30 Hva er en god søknad? Forprosjektrapport med god økonomisk analyse og anbefalt tiltak/investering Godt forankret hos eier, investor, kommune, kunder Sikring av gode intensjonsavtaler opp- og nedstrøms Rask framdrift, dvs. at de vesentlige beslutninger og avklaringer er gjennomført Informasjon som Enova ber om er framlagt

31 Kritiske suksessfaktorer for mer varme Samarbeid brenselbesitter, varmeleverandør og kommune Utbredelsen av vannbårne varme og kundetetthet eksiterende bygg med sentralfyr Kompetanse planlegging, prosjektering, gjennomføring og innkjøp Langsiktighet og forutsigbarhet eierskap, kapital, planlegging og regulering Anlegg med lav teknisk risiko Fornøyde kunder

32 Takk for oppmerksomheten Spørsmål?