Kap.14 Det prokaryote kromosom: Genetisk analyse i bakterier

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kap.14 Det prokaryote kromosom: Genetisk analyse i bakterier"

Transkript

1 Kap.14 Det prokaryote kromosom: Genetisk analyse i bakterier

2 Oversikt over kapittel 14 Generell oversikt over bakterier Variasjon i størrelser Metabolsk aktivitet Hvordan dyrke dem for å studere dem Det bakterielle genom Struktur Organisering Transkripsjon Replikasjon Evolusjon av store, sirkulære kromosomer Struktur og funksjon av små sirkulære plasmider Gen overføring i bakterier Transformasjon Konjugasjon Transduksjon Et omfattende eksempel Genetiske egenskaper brukes for å forstå bakteriell kjemotaxis

3 Et familietre over levende organismer Fig. 14.1

4 Styrken til bakteriegenetikk er potensialet til å studere sjeldne hendelser Bakterier formerer seg raskt Flytende media E. coli vokser til konsentrasjoner på 10 9 celler per milliliter i løpet av en dag De fleste studier fokuserer på E. coli Finnes i tynntarmen hos varmblodige dyr Vokser uten oksygen Laboratoriestammer er ikke patogene Prototrofe lager selv alle enzymer de trenger for aminosyre- og nukleotidsyntese Vokser på minimalmedium inneholdende glukose som eneste karbonkilde Deler seg omkring en gang hver time på minimalmedium og hvert 20 minutt i rike media Rask formering gjør det mulig å observere veldig sjeldne genetiske henselser

5 Hvordan finne mutasjoner i bakteriegener Mutasjoner påvirker kolonimorfologi Mutasjoner overfører resistens overfor antibiotika eller bakteriofager Mutasjoner som skaper auxotrofer Mutasjoner påvirker muligheten for celler til å bryte ned og bruke kompliserte kjemikalier i omgivelsene Mutasjoner er viktige i gener dersom deres proteinprodukt er nødvendig under alle vekstforhold

6 Hvordan identifisere mutasjoner ved genetisk screening Genetiske screeninger gir en mulighet til å observere mutasjoner som skjer veldig sjelden slik som spontane mutasjoner (1 av 10 6 til en av 10 8 celler) Replika plating simultan overføring av tusenvis av kolonier fra en plate til en annen Behandling med mutagener øker mutasjonsfrekvensen Anrikningsprosedyrer øker andelen mutant celler ved å drepe villtypeceller Testing for synlige mutanter på petriskål

7 Bakterie nomenklatur Villtype + Mutant gen - Tre små bokstaver i kursiv et gen (eks., leu+ er villtype for leucine genet) Fenotypen for en bacterie ved et spesielt gen blir skrevet med stor forbokstav og ikke kursiv (eks., Leu+ er en bakterie som ikke trenger leucine for å gro, og Leu- er en bakterie som trenger leucine for å gro)

8 Struktur og organisering av E. coli kromosomet 4.6 millioner basepar åpne leserammer (ORFs) 90% av genomet koder for proteiner (sammenlign det med mennesker) 4288 gener, 40% som vi ikke vet hva gjør nesten ikke noe repetert DNA 427 gener har en transport funksjon, andre klasser er også identifisert bakteriofagsekvenser funnet på 8 steder (må ha blitt invadert av virus minst 8 ganger i løpet av historien

9 Genoverføring i bakterier Fig. 14.9

10 Transformasjon Fragmenter av donor DNA tas opp av resipienten og forandrer dens genotype Naturlig transformasjon resipient celler har enzymatisk maskineri for DNA import Kunstig transformasjon ødeleggelse av resipient cellevegger tillater donor DNA å tas opp av cellene» Behandle cellene ved å suspendere dem i kalsium ved lave temperaturer» Elektroporering bland donor DNA med resipient bakterier og utsett dem for kortvarig høyspennings sjokk

11 Mekanisme for naturlig transformasjon Fig

12 Konjugasjon En type genoverføring som krever celle-til-celle kontakt Fig

13 Plasmidkonjugering Fig a

14 Konjugasjonsprosessen

15 F-plasmidet integreres av og til inn i E. coli kromosomet Hfr celler har integrert deler av kromosomet Episomer plasmider som kan integreres inn i vertskromosomet Ekskonjugat resipient celle med integrert DNA Et integrert plasmid kan initiere DNA overføring, men ofte tas noe av det bakterielle kromosomet med også Fig

16 Genover-føring i en konjugasjonskrysning mellom Hfr donor og F - resipient Fig

17 Kartlegging av gener ved Hfr og F- krysninger ved avbrutte konjugasjonseksperimenter

18 Avbrutte konjugasjonsstudier beviser at bakteriekromosomet er sirkulært Krysning mellom Hfr og F- F plasmidet integreres inn på ulike steder i ulike retninger i det sirukulære donor kromosomet Fig a, b

19 Delvis genetisk kart over E. coli kromosomet Fig c

20 Rekombinasjonsanalyse forbedrer nøyaktigheten av kartet Avbrutte konjugasjonseksperimenter gir en nøyaktighet på bare 2 minutter Rekombinasjonsfrekvens mellom gener er mere nøyaktig Start med å betrakte bare ekskonjugater som har alle gener som skal kartlegges (selekter for det sist overførte genet) Levende celler må ha et like tall overkrysniger Se på dette som en trepunktskrysning

21 Genkartlegging ved bruk av trepunkts-krysning Fig

22 Ulike klasser av overkryssere: firedoble overkryssere er minst vanlig Fig c

23 F plasmider kan brukes til komplementeringsstudier F plasmider replikerer som avgrensede sirkler av DNA inne i vertscellene. Overføres på samme måte som F plasmider Noen få kromosomale gener vil alltid overføres som deler av F plasmidet Kan danne delvise diploider Merizygoter delvise diploider hvor to genkopier er identiske Heterogenoter delvise dipoider som bærer forskjellige alleler av det samme genet

24 F plasmiddannelse og overføring Fig a, b

25 Komplementeringstesting ved bruk av F plasmider Fig c Dannelse av en heterogenote Fenotypen til en delvis diploid viser om mutasjonene komplementerer hverandre eller ikke

26

27 Transduksjon: Genoverføring via bakteriofager Bakteriofager Finnes godt spredd i naturen Infiserer, multipliserer og dreper bakterievertsceller Transduksjon kan innsette noe av det bakterielle kromosomet inn i dets eget kromosom og overføre det til andre celler Bakteriofagpartikler blir dannet ved en lytisk syklus Fag injiserer DNA inn i cellen Fag DNA uttrykker sine gener i vertscellen og replikerer Pakkes sammen til nye fagpartkler Cellene lyseres og fagen infiserer andre celler Lysatet er blitt en fagpopulasjon etter at den lytiske syklus er fullstendig

28 Generell transduksjon Fig

29 Kartlegging av gener ved generell transduksjon Rekombinasjonsfrekvens mellom gener P1 bakteriofag brukes ofte til kartlegging 90 kb kan konstransduseres og dette samsvarer med omkring 2% rekombination eller 2 minutter Finn først tilnærmet lokalisering av genet ved å krysse mutante stammer med ulike Hfr stammer P1 transduksjon brukes deretter til å kartlegge spesielle områder

30 Fig

31 Temperate fag kan integreres inn i bakteriegenomet gjennom en lysogen syklus og det dannes en profag Fig

32 Rekombinasjon mellom att seter hos fagen og bakteriekromosomet muliggjør integrasjon av profagen Fig b

33 Feilutskjæring av profag produserer spesialiserte transduserende fag Nærliggende gener følger med i det sirkulære fagdna som dannes etter utskjæring Fig c

34 Isolasjon av mutanter er genetikerens topp prioritet Transposoner skaper mutasjoner Innskudd i gener fører til inaktivering Brukt som mutagene agens Inneholder også antibiotikaresistente selekterbare gener Genetiske screeninger benytter transposoner Innsett transposoner inn i cellen ved transformasjon, transduksjon eller konjugasjon. Selekter for celler hvor transposisjon har skjedd Screen populasjoner av celler for mutante fenotyper Lokaliser posisjonen til transposonet på kromosomet

35 Kartlegging av mutasjoner Transposon innskudd kartlegging Identifiser mutanter indusert ved transposisjon PCR oppformering bruker primere for deler av transposonet og deler av DNA Sekvenser PCR produktet og sammenlign med E. coli genom databaser Hfr kartlegging av mutasjoner som ikke er indusert av transposoner Hfr stammer med overføringsorigo i forskjellige områder av kromosomet, og et Tn 10 transposon for tetracycline resistens Ekskonjugater screenes for tetracycline resistens Kartlegg området nær overføringsorigo i en stamme med tap av mutant fenotype

36 Fig Revers genetikk for å bestemme funksjon av et ukjent gen Knockout mutasjon av et mutant gen ved å bruke rekombinant DNA teknologi og homolog rekombiansjon

37 Bakterielle mutanter Flagellum mutanter Mer enn 20 fla gener kreves for å danne en flagelle. Mutasjoner hindrer produksjon av funksjonelle flageller Motor mutanter Mot gener kreves for å bevege flagellen. Mutanter er paralysert Signal transduksjon mutanter Che (chemotaxis) mutanter har flageller som beveger seg bare i en retning Mutanter hindrer riktig frigjøring av beskjeder fra celleoverflaten til motor hvor frekvens og retning av rotasjonen skjer Reseptor mutanter Mutanter i reseptorer som binder spesielle kjemikalier

38 Fremtiden for bakterie genetikere Sammenlignende genomanalyser kan brukes til å analysere den genetiske basis for bakteriell oppførsel Undersøkelse og sammenligning av ulike arters genomer Genomisk analyse kan kanskje brukes til beskyttelse av menneskets helse Identifisering av vaksinekandidater Oppdagelse av nye medisinmål Skaffe nye metoder for bakterieidentifikasjon

Hfr-stammer Kartlegging ved avbrutt konjugasjon (time of entry)

Hfr-stammer Kartlegging ved avbrutt konjugasjon (time of entry) BAKTERIE OG FAG GENETIKK Man studerer ofte E. coli fordi den inneholder få gener (4700 kb)sammenlihgnet med menneskets ca 6 mill kb, har kort generasjonstid (20 min) og er hele livssyklusen i haploid tilstand.

Detaljer

GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS

GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS KRISTIN HEGSTAD OUTLINE Hvordan erverves nye egenskaper? Mekanismer for horisontal genoverføring (HGT) Genetiske elementer involvert i spredning Definisjoner

Detaljer

Oversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer.

Oversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer Oversikt over kap. 11 Fire klasser av DNA variasjon til direkte påvisning av genotype. Metoder som bruker hybridisering, elektroforese,

Detaljer

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013 1 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag 4260 Mikrobiologi Midtprøveoppgaver 02. oktober 2013 Tid: 2 timer Sidetall: 7 (40 spørsmål) Hjelpemidler: Ingen Velg kun ett svaralternativ

Detaljer

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes

Detaljer

1. INNLEDENDE GENETIKK 2 2. DNA - RNA 4 5. TRANSLASJON 6 6. REGULERING AV GENER 6 7. EUKARYOTE GENER 8 8. DNA REPLIKASJON, 8

1. INNLEDENDE GENETIKK 2 2. DNA - RNA 4 5. TRANSLASJON 6 6. REGULERING AV GENER 6 7. EUKARYOTE GENER 8 8. DNA REPLIKASJON, 8 OPPGAVER I GENETIKK Innholdsfortegnelse 1. INNLEDENDE GENETIKK 2 2. DNA - RNA 4 3.TRANSKRIPSJON 5 5. TRANSLASJON 6 6. REGULERING AV GENER 6 7. EUKARYOTE GENER 8 8. DNA REPLIKASJON, 8 9. MUTASJONER, REPARASJON

Detaljer

GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS

GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS KRISTIN HEGSTAD OUTLINE Hvordan erverves nye egenskaper? Mekanismer for horisontal genoverføring (HGT) Genetiske elementer involvert i spredning Definisjoner

Detaljer

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Antall gener som er involvert i cellulær kommunikasjon og signaloverføring

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

LAB FRM2041 29. MAI 2006 KLASSIFISERING AV / OVERFØRING AV

LAB FRM2041 29. MAI 2006 KLASSIFISERING AV / OVERFØRING AV LAB FRM2041 29. MAI 2006 IMMUNOLOGISK PÅVISNING OG KLASSIFISERING AV STREPTOKOKKER / OVERFØRING AV ANTIBIOTIKARESISTENS I BAKTERIER 1 LAB FRM 2041 29. mai 2006 OVERFØRING AV ANTIBIOTIKARESISTENS I BAKTERIER

Detaljer

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015 RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Arv Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om arvestoffet, DNA celledeling genetisk variasjon arv 2 DNA Arvestoffet kalles DNA. DNA er kjempestore molekyler som inneholder

Detaljer

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'

Detaljer

FYS3710 Molekylærbiologi

FYS3710 Molekylærbiologi 1 2 I en eukaryot celle er kromosomene festet i en indre membran som omgir en kjerne. Proteinene produseres i cellens cytoplasma. 3 I en prokaryot celle (for eksempel en bakteriecelle) er det ett kromosom.

Detaljer

Virologi = læren om virus

Virologi = læren om virus Virologi = læren om virus Virus = gift Uttrykk brukt av romerne for å beskrive stanken fra sumpområder 1898: pattedyr / husdyr munn og klovsyke 1901: pattedyr / menneske gul feber 1892: planter - tobakk

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Er det farlig med antibiotikaresistens i maten?

Er det farlig med antibiotikaresistens i maten? Er det farlig med antibiotikaresistens i maten? Frokostseminar: Bakterier og antibiotikaresistens 6. Mars 2015 Trine L Abée-Lund Antibiotikaresistens og mat Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave,

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag 18.11.2014 100 mio. europeere er bærere av resistente bakterier

Detaljer

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen? Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979

Detaljer

Hogskoleni østfold EKSAMENSOPPGAVE

Hogskoleni østfold EKSAMENSOPPGAVE Hogskoleni østfold A deling for ingeniorfag EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRBI030012 Medisinske laboratorieemner 3 Faglærer: Eva Madsen Emneansvarlig: Annette Veberg Dahl Dato: 30. mars 2016 Antall oppgavesider:

Detaljer

Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering

Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering Innhold: 1. Det humane genom 2. Struktur av protein-kodende gener 3. RNA processering 4. Transkripsjonell kontroll 5. Posttranskripsjonell kontroll

Detaljer

Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES)

Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Den genetiske kode Oppnøstingen av den genetiske kode foregikk

Detaljer

LABORATORIEKURS I MOLEKYLÆRBIOLOGI/ GENETIKK

LABORATORIEKURS I MOLEKYLÆRBIOLOGI/ GENETIKK LABORATORIEKURS I MOLEKYLÆRBIOLOGI/ GENETIKK 1. VNTR analyse av humant DNA 2. Regulering av lac-operon i E. coli 3. Transduksjon: Induksjon av en lysogen E.coli og transduksjon av λ-gal av Bente Hellum

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE4_H17_ORD

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE4_H17_ORD Side 34 av 41 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE4_H17_ORD Del 1: Oppgaver i mikrobiologi Spørsmål 1: En 2 år gammel pike blir innlagt med mistanke om hjernehinnebetennelse. Spinalvæsken blir tappet. Bildet viser

Detaljer

... Heterotrofe organismer er organismer som trenger tilførsel av organisk materiale fordi de selv ikke er produsenter. ytre membran indre membran

... Heterotrofe organismer er organismer som trenger tilførsel av organisk materiale fordi de selv ikke er produsenter. ytre membran indre membran 2 Celler 35 Heterotrofe organismer er organismer som trenger tilførsel av organisk materiale fordi de selv ikke er produsenter. Lysosomer Lysosomer er organeller i dyreceller og i celler hos en del protister

Detaljer

Kap 12. Det eukaryote kromosom. En organelle for pakking og styring av DNA

Kap 12. Det eukaryote kromosom. En organelle for pakking og styring av DNA Kap 12. Det eukaryote kromosom En organelle for pakking og styring av DNA Oversikt over kapittel 12 Komponentene i et kromosom: DNA, histoner, og nonhiston proteiner Ett langt DNA molekyl og mange typer

Detaljer

Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll

Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll Fokuset er her rettet mot reagenser og metoder som anvendes for vekstkontroll av mikrober utenfor kroppen Et utvalg av stoffert benyttes i det daglige liv: såper/vaskemidler

Detaljer

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum Nivå: 9. klasse Formål: Arbeid med store tall. Bruke matematikk til å beskrive naturfenomen. Program: Regneark Referanse til plan: Tall og algebra Arbeide

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver

Detaljer

Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk

Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Kappløpet et (kort) historisk tilbakeblikk

Detaljer

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin. 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl

Detaljer

Arabidopsis thaliana, vårskrinneblom

Arabidopsis thaliana, vårskrinneblom Arabidopsis thaliana, vårskrinneblom Tilhører Brassicaceae familien og ligger under ordenen Capparales. Nært beslektede planter er f. eks. raps og kål. Arabidopsis thaliana har i flere år vært en av modell

Detaljer

Fremgangsmåte for å produsere en gnager med evne til å produsere et repertoar av kimære antistoffer eller tunge antistoffkjeder, idet fremgangsmåten

Fremgangsmåte for å produsere en gnager med evne til å produsere et repertoar av kimære antistoffer eller tunge antistoffkjeder, idet fremgangsmåten 1 Patentkrav 1. Fremgangsmåte for å produsere en gnager med evne til å produsere et repertoar av kimære antistoffer eller tunge antistoffkjeder, idet fremgangsmåten omfatter: innsetting inn i et gnagercellegenom;

Detaljer

Svar til oppgaver i Hartwell

Svar til oppgaver i Hartwell Svar til oppgaver i Hartwell Kap.2 2.12: Hva er sjansen for at avkommet har den samme fenotype som en av de to foreldrene? a) AaBbCcDd x aabbccdd =P(A-B-C-D-) eller P(aabbccdd) = 1/2*1/2*1/2*1/2 + 1/2*1/2*1/2*1/2=2/16

Detaljer

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION

Detaljer

1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende:

1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende: 1 Patentkrav EP2931898 1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende: et leveringssystem som er operativt konfigurert for å levere CRISPR-Caskomplekskomponenter eller polynukleotidsekvenser

Detaljer

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION

Detaljer

Avhengighet og gener - et evolusjonært perspektiv

Avhengighet og gener - et evolusjonært perspektiv Avhengighet og gener - et evolusjonært perspektiv Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Det sentrale spørsmål Er vår adferd og preferanser

Detaljer

Er vi lei av influensa og pandemi nå? Jan-Erik Berdal Infeksjons medisinsk avdeling Ahus

Er vi lei av influensa og pandemi nå? Jan-Erik Berdal Infeksjons medisinsk avdeling Ahus Er vi lei av influensa og pandemi nå? Jan-Erik Berdal Infeksjons medisinsk avdeling Ahus 1918 Hva? Hvordan? Hvorfor? Disposisjon Om pandemier Om viruset Om hva vi er bekymret for Om hva vi blir syke av

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ARV

FLERVALGSOPPGAVER ARV FLERVALGSOPPGAVER ARV Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Arv 1 En organisme med to identiske alleler for en egenskap blir kalt A) homozygot B) dominant C) selvpollinerende D) heterozygot Arv

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF2300 Grunnkurs i bioinformatikk Eksamensdag : Tirsdag 15. juni 2004 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er på : 13

Detaljer

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistens mot antibiotika medieskapt frykt eller dødsens alvor? 9. sept 2015 Trine L Abée-Lund Resistens mot antibiotika Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN:

Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: fra genotype til fenotype 1. Gener og polypeptider 2. DNA, RNA og informasjonsflow 3. Transkripsjon: DNA-dirigert RNA-syntese 4. Den genetiske kode 5. Aktører i Translasjon

Detaljer

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle

Detaljer

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s 2 Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s. 236 237 5' 3' 5' 3' DNA-primer 5' 3' DNA bit som skal kopieres Oppvarming 3' 5' 5' DNAprimer tilsettes 3' 3' 5' DNApolymerase Nytt DNA dannes Kopieringen gjentas

Detaljer

GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA

GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA Sosial- og helsedepartementet Pb 8011 Dep. 0030 OSLO Oslo, 2. mai 1996. Ref. 96/00015-003RKA/401 GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA Det vises til brev fra Sosial- og helsedepartementet datert 6. februar

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema: Tar for seg følgende i lærerplanen. Beskrive oppbygningen av dyreceller. Gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv. Temaet brukes ofte som

Detaljer

Hvordan standardisere en metode for isolering av plasmid til syntese av diabetes antigener?

Hvordan standardisere en metode for isolering av plasmid til syntese av diabetes antigener? Hvordan standardisere en metode for isolering av plasmid til syntese av diabetes antigener? Ranveig Østrem, Bioingeniør Hormonlaboratoriet, Aker Oslo Universitetssykehus Bakgrunn for analysen Pasienter

Detaljer

Status i forskning: Demens og arvelighet. Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna

Status i forskning: Demens og arvelighet. Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna Status i forskning: Demens og arvelighet Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna Arvelighet og genetiske metoder Alzheimers sykdom og arvelighet Hva kan vi lære av de nye genene? Betydning for behandling

Detaljer

UNIVERSITETET I AGDER

UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN Emnekode: BI0105 Emnenavn: Genetikk og evolusjon Dato: 21. november 2011 Varighet: 2 timer Antall sider inkl. forside 8 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Merknader:

Detaljer

FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN

FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN g UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN Emnekode: BI0105 Emnenavn: Genetikk og evolusjon Dato: 7. mai 2012 Varighet: 4 timer Antall sider inkl. forside 8 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF2300 Grunnkurs i bioinformatikk Eksamensdag : Mandag 6. juni 2005 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er på : xx

Detaljer

Oppgavesett, Runde 2 Norsk Biologi-OL

Oppgavesett, Runde 2 Norsk Biologi-OL Oppgavesett, Runde 2 Norsk Biologi-OL Dag: 22. januar 2016 Varighet: 180 minutter Hjelpemiddel: Kalkulator Maksimal poengsum: 25 Oppgavesettet er på 21 sider inkludert forsiden og består av 5 kortsvarsoppgaver

Detaljer

Kap. 30 INDUSTRIELL MIKROBIOLOGI

Kap. 30 INDUSTRIELL MIKROBIOLOGI Kap. 30 INDUSTRIELL MIKROBIOLOGI Mikroorganismer kan brukes kommersielt til å produsere/omdanne et bredt utvalg av stoffer i stor skala: alkoholholdige varer (øl, vin mm.) organiske kjemikalier (f.eks.

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Bokmål UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF2300 Grunnkurs i bioinformatikk Eksamensdag : Mandag 6. juni 2005 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er på

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare

Detaljer

Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser

Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser PEDENDO_SISTE_slutt.qxd 18.12.2003 21:34 Side 32 Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 34-38 Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3,Jørn V. Sagen

Detaljer

ML-208, generell informasjon

ML-208, generell informasjon ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare

Detaljer

Bakterier og virus. Innholdsfortegnelse. 8 Halvor Aarnes 2003. S.E. & O. Rev.2010/2013

Bakterier og virus. Innholdsfortegnelse. 8 Halvor Aarnes 2003. S.E. & O. Rev.2010/2013 Bakterier og virus 8 Halvor Aarnes 2003. S.E. & O. Rev.2010/2013 Innholdsfortegnelse Bakterier... 2 Ekte bakterier og arkebakterier... 5 Genetisk rekombinasjon og variasjon i bakterier... 6 Bakterietoksiner...

Detaljer

BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR

BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og

Detaljer

ML-208, generell informasjon

ML-208, generell informasjon ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare

Detaljer

KYSTTORSK OG SKREI I LOFOTEN 2009

KYSTTORSK OG SKREI I LOFOTEN 2009 KYSTTORSK OG SKREI I LOFOTEN 2009 Resultater fra DNA-typing av torsk ved bruk av PCR metode Websaknr. 09/12473 Fiskeridirektoratet region Nordland Fiskerikontoret i Svolvær Mai 2009 Erun Thesen Bioingeniør/Inspektør

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Økologi Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hva et økosystem er hvordan alt som lever i naturen er avhengig av hverandre og omgivelsene 2 Alt som lever kaller

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte:

Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte: Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte: 1. Dominansforhold 2. Multiple allel 3. Geninteraksjon 4. Genuttrykk

Detaljer

Den komplette DNA sekvens fra en organisme.

Den komplette DNA sekvens fra en organisme. Definisjoner: Hva er et genom? Den komplette DNA sekvens fra en organisme. Den komplette samlingen av gener som koder for alle proteiner, pluss ribosomalt RNA, trna, snrna (involvert i mrna spleising)

Detaljer

Genkartlegging. Hva er egentlig et genkart? Genetisk og fysisk kartlegging

Genkartlegging. Hva er egentlig et genkart? Genetisk og fysisk kartlegging NTNU Genkartlegging 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Hva er egentlig et genkart? Kartet over det humane genom gir oss posisjonen av de ca 25,000 genene

Detaljer

IVA TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.

IVA TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017. TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group IVA BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av IVA British

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Oversikt over kap.10. Kap 10. Rekonstruksjon av Genomet. Splitt og overvinn strategien imøtekommer de fleste utfordringer

Oversikt over kap.10. Kap 10. Rekonstruksjon av Genomet. Splitt og overvinn strategien imøtekommer de fleste utfordringer Kap 10. Rekonstruksjon av Genomet Gjennom genetisk og molekylær analyse Oversikt over kap.10 Utfordringer og strategier ved genomanalyse Genomstørrelse Egenskaper må også analyseres Problemer med DNA polymorfismer

Detaljer

Labyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning. Steg 1: Hvordan styre figurer med piltastene

Labyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning. Steg 1: Hvordan styre figurer med piltastene Labyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning Introduksjon I dette spillet vil vi kontrollere en liten utforsker mens hun leter etter skatten gjemt inne i labyrinten. Dessverre er skatten beskyttet av

Detaljer

Obligatorisk innlevering 3kb vår 2004

Obligatorisk innlevering 3kb vår 2004 Obligatorisk innlevering 3kb vår 2004 1 I marsvin er mørk pels farge (F) dominant over albino (f), og hår (K) dominant over langt hår (k). Genene for disse to egenskapene følger prinsippet om uavhengig

Detaljer

PBM 233 Mikrobiologi for farmasøyter

PBM 233 Mikrobiologi for farmasøyter PBM 233 Mikrobiologi for farmasøyter Faglærer 2004: Per Arne Risøen Biologisk seksjon, ZEB Kap. 11 Mikrobiell evolusjon og systematikk Dateringer av fossiler viser at bakterier oppstod for ca. 3,6 milliarder

Detaljer

GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk

GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk Dette er første del i en serie om kattegenetikk. I denne første delen vil jeg ta for meg de ulike genetiske begrepene som blir brukt i

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Transport cellemembranen 1 På hvilken måte er ulike membraner i en celle forskjellige? A) Fosfolipider finnes bare i enkelte

Detaljer

Risikohåndtering strategier og utfordringer

Risikohåndtering strategier og utfordringer Risikohåndtering strategier og utfordringer Karen Johanne Baalsrud seksjonssjef Mattilsynets hovedkontor Mai 2015 1 1944 1994 - påpeker kunnskapshull - foreslår tiltak 2 Hvilken risiko? For dyrehelse For

Detaljer

Født sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling

Født sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling Født sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling TTiT Tidlig Trygg i Trondheim Barn født i 2003/2004 Foreldre, lærere 1000 barn Identifiserer risiko og beskyttelsesfaktorer for utvikling av psykisk

Detaljer

EKSAMEN I FAG SIK4009 MIKROBIOLOGI Onsdag 3. mai 2000 Kl. 0900 til 1300

EKSAMEN I FAG SIK4009 MIKROBIOLOGI Onsdag 3. mai 2000 Kl. 0900 til 1300 1 Eksamensoppgaver i Mikrobiologi gitt i perioden 2000-2008. NB Mikrobiologi har skiftet fagnr. i løpet av perioden. I 2003 og 2004 ble det brukt en annen lærebok enn "Brock Bioology of Mikroorganisms"

Detaljer

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School

Detaljer

MSUD TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.

MSUD TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017. TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group MSUD BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av MSUD British

Detaljer

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10.

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 A130-D 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. BOKMÅL Resultatet blir

Detaljer

Mikrobiologiske analyser ved bruk av petrifilm

Mikrobiologiske analyser ved bruk av petrifilm Mikrobiologiske analyser ved bruk av petrifilm Institutt for Kjemi Bioteknologi og Matvitenskap Universitet for Miljø og Biovitenskap, Ås Laget av Geir Mathiesen Mikrobiologiske analyser ved bruk av petrifilm

Detaljer

Revisjon av bioteknologiloven. Kari Sønderland

Revisjon av bioteknologiloven. Kari Sønderland Revisjon av bioteknologiloven Kari Sønderland Soria Moria-erklæringen Regjeringen vil revidere bioteknologiloven slik at det på bestemte vilkår åpnes for forskning på overtallige befruktede egg, herunder

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: 6. /7. januar 2005 Tid for eksamen: Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: 1 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Liftoff: Første mennesker behandlet med "gene silencing" legemidler mot HS! Geninaktivering

Liftoff: Første mennesker behandlet med gene silencing legemidler mot HS! Geninaktivering Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Liftoff: Første mennesker behandlet med "gene silencing" legemidler mot HS! Viktig

Detaljer

Kjønnssortering av torskeyngel. Contact: Managing Director Dr. Reid Hole Tel: + 47 90 09 81 60, rhole@online.no

Kjønnssortering av torskeyngel. Contact: Managing Director Dr. Reid Hole Tel: + 47 90 09 81 60, rhole@online.no Kjønnssortering av torskeyngel Contact: Managing Director Dr. Reid Hole Tel: + 47 90 09 81 60, rhole@online.no GenderGuide AS GenderGuide AS ble etablert i 2005 med målsetting om å levere teknologi og

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering

Detaljer

Problembakterier karakterisering og genotyping. André Ingebretsen Avdeling for smittevern og Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus

Problembakterier karakterisering og genotyping. André Ingebretsen Avdeling for smittevern og Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus Problembakterier karakterisering og genotyping André Ingebretsen Avdeling for smittevern og Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus Mikroorganismer finnes i alle miljøer? Estimat av biodiversitet

Detaljer

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125. Prosentregning Når vi skal regne ut 4 % av 10 000 kr, kan vi regne slik: 10 000 kr 4 = 400 kr 100 Men det er det samme som å regne slik: 10 000 kr 0,04 = 400 kr Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til

Detaljer

Helse- og miljøvurdering knyttet til antibiotikaresistensmarkørgener i genmodifiserte planter

Helse- og miljøvurdering knyttet til antibiotikaresistensmarkørgener i genmodifiserte planter Uttalelse fra Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 27.10.05 Helse- og miljøvurdering knyttet til antibiotikaresistensmarkørgener i genmodifiserte planter BAKGRUNN EUs utsettingsdirektiv har

Detaljer

BINGO - Kapittel 3. Lange tråder som bakterier bruker til å bevege seg med (flageller) Finnes ytterst på en bakteriecelle (cellevegg)

BINGO - Kapittel 3. Lange tråder som bakterier bruker til å bevege seg med (flageller) Finnes ytterst på en bakteriecelle (cellevegg) BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

GENER, genregulering, og genfamilier

GENER, genregulering, og genfamilier GENER, genregulering, og genfamilier 1-A, H-11 Forelesning 21.11.11 Frank Skorpen, Institutt for Laboratoriemedisin, Barne- og Kvinnesykdommer, DMF, NTNU Gener Kromosom, kromatin og DNA Hva er et gen?

Detaljer