Hfr-stammer Kartlegging ved avbrutt konjugasjon (time of entry)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hfr-stammer Kartlegging ved avbrutt konjugasjon (time of entry)"

Transkript

1 BAKTERIE OG FAG GENETIKK Man studerer ofte E. coli fordi den inneholder få gener (4700 kb)sammenlihgnet med menneskets ca 6 mill kb, har kort generasjonstid (20 min) og er hele livssyklusen i haploid tilstand. Fag λ er også mye studert fordi den er en E. coli fag (48,5 kb) Hovedpunkter: Bakteriell konjugasjon Transduksjon Faggenetikk Plasmider Hfr-stammer Kartlegging ved avbrutt konjugasjon (time of entry) Spesiell, λ Generell, P1 Å dyrke å telle fag Restriksjon/modifikasjon Bakteriell konjugasjon Først noen begreper: Minimalmedium (MM)= medium som bare inneholder glukose og salter slik at bakteriene selv må lage det den trenger av aminosyrer og vitaminer. Prototrofe bakterier- bakterier som kan lage alle de nødvendige næringsstoffer. Auxotrofe bakterier- bakterier som mangler evnen til å lage ett eller flere nætingsstoffer. Symbolbruk- + er villtype er mutant genotype leu - er mutasjon i leu genet (genotype) Leu - kan ikke lage Leu (fenotype) Konjugasjon- Ved hjelp av F-pilus overføres genetisk materiale fra en bakterie til en annen. Plasmider- Er små sirkulære supervridde DNA molekyler som finnes i de fleste bakterier. Et plasmid er i stand til å bli replikert i en celle, og nedarves fra celle til celle. Det finnes flere typer plasmider. Kopitallet er typisk for hver type. Se utlevert ark! Col plasmider er ca 5 kb store, og lager coliciner som er en type proteiner som hemmer andre bakteriers vekst. F-plasmider (fertilitets) kalles kjønnsfaktorer. Ca 100kb store og istand til å overføre seg selv til en annen celle. R-plasmider (resistens) inneholder gener som gir resistens mot antibiotika kb og istand til å overeføre seg selv til en annen celle. Konstruerte plasmider- bærer med seg gener og er ofte laget av deler fra ulike plasmider. Gjelder pbr322 og puc18/19 1

2 Plasmid konjugasjon skjer ved at et plasmid overføres naturlig fra celle til celle. En bakterie som inneholder et F plasmid kalles F +, mens en som ikke inneholder F kalles F -. Hvis disse to blandes slik at F overføres, vil F + cellen være donor (giver) og overføre F- plasmidet til F - cellen som er resipient (mottager). Donoren lager en kopi av F som overføres slik at etterpå er begge cellene F +. Hvis F bærer andre gener av betydning for cellen, f.eks lacoperon, kalles cellen F'. (f.eks. F'lac) Se fig 13.6a Hfr-stammer er bakteriestammer som har fått integrert et F-plasmid. Disse cellene viser en ekstra høy tendens til å rekombinere og dette forklarer navnet Hfr som betyr High Frequency of Recombination. Se fig.13.6b. Kromosomet har ca 20 plasser hvor F kan integreres og i tillegg kan retningen for integrasjon variere. Dette gir oss svært mange ulike måter F kan integreres på. Vi får mange ullike Hfrstammer av E. coli Se fig og utlevert ark F'-plasmider-oppstår ved at et integrert F-plasmid feilutklippes slik at noen bakterielle gener følger med. Det er en sjelden foreteelse, men det hender at et plasmid kan klippes ut av kromosomet og bli fritt igjen. Et plasmid som har plukket opp et E. coli gen på denne måten kalles F'. feks F'lac. Siden F kan sitte mange steder i kromosomet, kan man få mange ulike F'plasmider. Det er isolert F'plasmider som i alt dekker hele E. coli kromosomet. Se fig Frigjøring av F' fra Hfr er på mange måter likt med frigjøring av λ-dna fra en lysogen celle ved induksjon. Hfr-overføring- konjugasjon F inneholder som sagt alle gener for å kunne overføres til en F - celle. Derved vil kromosomet i en Hfr-celle også inneholde disse. F-faktoren i Hfr kan derved starte konjugasjon.hfr cellen er donor og F - cellen er resipient. Se fig 13.6.c 1. Etter at en konjugasjonsbro er laget starter konjugasjonen med et nick i F. Deretter starter rullende sirkel replikasjon. OriT er startpunkt for rullende sirkel replikasjon. 2. Nå henger F sammen med kromosomet slik at denne prosessen kan fortsett rundt hele kromosomet, og avslutte med noe av F frem til ori T igjen. Overføringen av hele kromosomet tar ca 100 min. i E. coli. Overføring av bare F tar ca 2 min. 3. Vanligvis avbrytes denne prosessen etter en viss tid fordi konjugsjonsbroen kan brytes. Vi får da overført en bit av F og en del av kromosomet. 4. Det overførte DNA kan ikke eksistere som eget DNA slik F-plasmidet gjorde ved plasmid konjugasjon. Vi har jo bare overført en bit av F. Resipient cellen forblir F Den overførte delen av kromosomet kan "finne" sin homologe del av resipienetens kromosom. Så kan det skje en overkrysning (homolog rekombinasjon), slik at en del av donor DNA erstatter de tilsavarende delen av resipientens DNA. 2

3 Genkart "time of entry" På et genkart av E. coli kromosomet finnes posisjonen av genene oppgitt i minutter fra 0 til 100. Denne angivelsen bygger på konjugeringsforsøk mellom en Hfr-stamme og en F stamme. Eks Donor: Hfr leu + trp + str s (denne stammen har F integrert i posisjon 92 min) Recipient: F - leu - trp - str r 1. Donor og recipient stammer blandes i et flytende medium slik at konjugasjon kan starte. Kromosomet fra Hfr-stammen starter å bli overført til recipient-stammen. De ulike genene blir overført i tur og orden. (leu + etter ca 10 min og trp + etter ca 35 min) 2. Små porsjoner tas ut av kulturen ved visse tidsintervaller og ristes kraftig for å avbryte konjugasjonen. 3. Uttakene undersøkes for å se om recipient-cellene har mottatt leu + eller trp + genet fra donor ved å plate ut på minimalmedium tilsatt streptomycin og enten aminosyren leu eller trp. Fra ca 10 min ventes leu + genet overført. For at recipient-cellenskal bli Leu +, må genet fra donor også bli rekombinert inn i kromosomet. Antall Leu + celler vil øke gradvis fra 10 min og utover. 4. Str r genet er en markør som gjør at donorcellene kan utelukkes. Disse er jo Leu + og Trp +, men også Str s. Dette genet sitter slik at det ikke vil bli overført i forsøket (evt etter 80 min). Ved å dyrke på medium tilsatt streptomycin vil bare recipient-celler vokse. Dette kalles mot-seleksjon og str-genet er en mot-selektiv markør. 5. For å registrere recipienter som er blitt Leu +, kontrollerer vi platen med MM, trp og str. Bare recipienter som har mottatt leu + -genet vil vokse her. Dette er positiv seleksjon. Samtidig undersøker vi platene med MM, leu og str og her vil ingen recipienter vokse før etter at trp + -genet er overført (ca 35 min). 6. Genkartet man får ved å bruke en bestemt Hfr-stamme vil bare dekke en del av kromosomet. Ved å bruke flere ulike stammer, kan man kartlegge hele kromosomet. Avstanden mellom to bestemte gener målt i minutter er den samme uansett hvilke Hfrstammer som brukes. Transduksjon Transduksjon er overføring av gener fra en bakteriecelle til en annen ved hjelp av bakteriofag. Spesiell transduksjon kjennetegens ved at λ eller liknende bakteriofager bærer visse bakterielle gener, bio eller gal. Generell transduksjon kjenetegnes ved at P1 eller andre faghoder bærer tilfeldige bakterielle gener. Spesiell transduksjon 3

4 Dannelsen av en transduserende λ fag starter med en E. coli som er lysogen for λ. Ved induksjon av denne vil λ-genomet bli klippet ut. Integreringen av λ skjer alltid ved att setet hos begge. Att setet til bakterien kalles att B, mens fagens kalles att P. Derfor kalles dette steds spesifikk rekombinasjon. Att B ligger mellom genene gal og bio. Gal koder for et enzym som er nødvendig for å utnytte galaktose. Bio koder for et enzym som trengs for å syntetisere biotin. Unøyaktig utklipping: Det kan hende at λ blir feilutklippet ved induksjon og dette gir to muligheter: 1. λbio: fagen har fått med bio fra E. coli, men mistet gener for lysogeni (int, xis). Lytisk livsløp er fortsatt mulig. (plakk). Fagen kalles λpbio p=plakk 2. λgal: Fagen har fått med gal fra E. coli, men mistet gener for lytisk livsløp (halegener...). Lysogent livsløp fortsatt mulig. Fagen kalles λdgal d=defekt Hvorfor mistes noe av fagens gener? Selv om den feil utklippede λ vil replikeres på vanlig måte og pakkes i hoder, er det begrenset plass i faghodet. Dvs at det utklippede DNA bør ha en størrelse som er mellom 79% og 106% av det normale som er mellom 38 og 51kb (normalt er 48,5 kb) En fag som har fått med seg noe DNA fra verten kalles transduserende. Se fig En transduserende fag kan brukes til å lage delvis diploide E. coli og brukes i komplementasjonstester. Generell transduksjon P1 er en temperat fag for E. coli. Ved lytisk livsløp, eller ved induksjon av en lysogen, vil P1 degradere vertens DNA. Når DNA skal pakkes i hodene til P1, kan det forekomme fragmenter av E. coli som har riktig størrelse til å bli pakket. Disse vil da bli pakket i P1 hoder. P1 har et genom på 91,5 kb DNA og det betyr at tilsvarende store biter av vertens DNA kan pakkes. 91,5 kb er ca 2,4 % av hele E. coli genomet (4800 kb) og kan romme omkring 75 gjennomsnitts store gener. Ca 3 av 1000 P1-fag vil være tranduserende fag. Hvordan skjer transduksjonen? En transduserende P1-fag inneholder E.coli DNA fra en donor celle. Dette vil kunne injiseres inn i en annen E. coli celle, recipienten. Her kan det injiserte DNA integreres i kromosomet ved homolog rekombinasjon. Det må skje to overkrysninger for at recipienten skal motta en bit fra donoren, og miste sin tilsvarende bit. Hvis recipienten var leu - og donorcellen leu +, kan noen recipientceller bli leu +.. Disse cellene er transduserte. Se fig Kotransduksjon. En E. coli celle som er transdusert med P1, vil ha mottatt ca 75 E.coli gener fra donoren. Disse genene er kotransdusert. Sjansen for kotransduksjon av to gener a og b er større jo nærmere genene a og b ligger hverandre. Hvis 30% av de recipientene som har mottatt a 4

5 samtidig har mottatt b, så er kotransduksjonsfrekvensen (kf), X = 30%. Jo høyere kf, jo nærmere er genene. (i motsetning til rekombinasjon) 5

6 Faggenetikk Bakteriofag betyr bakteriespiser (fortærer) T- ulike, (T1-T7) T står for type. T-like, (T2-T6) Å dyrke og telle fag. En suspensjon av f.eks λ fortynnes først til passe konsentrasjon, ca 1000 pr ml, deretter tilsettes en indikatorbakterie. Dvs en bakteriestamme som fagen kan bruke som vertscelle. Bland f.eks 0,1ml fagsuspensjon og litt indikatorcellekultur med 3ml softagar ved ca 47 o C. Dette helles på en agarplate. Softagaren med bakterier + fag vil stivne og utgjøre en toppagar. Mengden bakterier må være slik at de danner et jevnt lag etter inkubering (f.eks 10 8 celler). Der hvor det var en fagpartikkel vil det bli et klart område i den grålige bakterieplenen, en plakk. Hver opprinnelige fag har nemlig infisert en celle på platen, etter lysis vil ca 100 nye fag infisere ca 100 nye bakterier ved siden av osv. Når bakteriene slutter å vokse fordi næringen er brukt opp, vil plakken også slutte å vokse. 100 fag gir 100 plakk Hvis vi har en infisert bakterie i en kultur, og plater ut på denne måten, vil den også gi en plakk, i og med at den blir fiksert på platen når vi sår ut. En fri bakteriofag eller en celle som er infisert kalles pfu, (plaque forming unit) MOI Hvis vi blander 3 x 10 8 λ fag med 10 8 E. coli i 1 ml flytende medium sier vi at MOI = 3. (Multiplicity of infection). I dette tilfelle vil ikke alle bakteriene få 3 fagpartikler. Adsorpsjonen skjer helt tilfeldig, og noen celler kan derved bli infisert av flere enn 3 fag, mens andre celler ikke blir infisert i det hele tatt. Vekstkurve Hvis vi dyrker bakterier, vil disse etter en stund vokse eksponentielt (log-fase) Vi tenker oss at vi har 1 x10 6 celler pr ml i log fase. Vi tilsetter 1 fag. Vi antar generasjonstid 30 min for bakteriene og 30 min for fagen, og at det slippes fri 100 fag pr generasjon (burst size) som igjen infiserer 100 nye celler. Vi får da: Tabell. Beregning av fag og bakteriekonsentrasjon etter ulike antall bakteriegenerasjoner Tid, min Antall fag/ml Bakterier /ml generasjoner tilnærmet nøyaktig x x (10 6-1) x x x x x x x ,4 x ,6 x x x x ,4 x 10 9 (100 x 1,4 x 10 7 ) 0 0 6

7 Inntil 120 min er antall bakterier lite påvirket av fagen. Men ved 120 min frigjøres 10 8 fag, og de fleste bakteriene blir da infisert, og etter 150 min lysert. Antall fag i alt vil da bli ca 1,4 x 10 9 pr ml. Spesifisitet ved infeksjon. Det er bare visse typer fag som er istand til å infisere de enkelte bakteriestammer. Dette skyldes både reseptortilpasning og beskyttelse mot vertens restriksjonsenzymer hos fagen. Reseptor: T 4 kan infisere de fleste E. coli stammer, de fleste stammer av Shigella, men ingen Pseudomonas-arter. Denne spesifisiteten kan endres ved mutasjoner både hos fagen og hos verten. En enkel forklaring på dette er at fagens haleplate eller halefibre må binde seg til et eget reseptor-sete på bakteriens overflate. Begge disse er av protein natur eller av avhengig av proteiner. Restriksjon-modifikasjon: Bakterier beskytter seg mot inntrenging av fremmed DNA også med restriksjonsenzymer. Dette er endonukleaser som kutter inn i DNA molekyler på bestemte steder. Bakteriens eget DNA er beskyttet mot dette. Hver type restriksjonsenzymer kutter DNA ved sitt bestemte restriksjonssete, ofte 6 bestemte basepar i rekkefølge. Hver bakteriestamme kan ha ett eller flere slike enzymer. Bakteriens eget DNA er beskyttet mot restriksjonsenzymene ved at DNA er blitt modifisert. Det skjer ved at en av basene i restriksjonssetet blir metylert. Dette beskytter mot kutting. Modifikasjonen (metyleringen) skjer normalt i forbindelse med DNA-syntesen. I noen få tilfeller kan fremmed DNA (f.eks fag-dna) bli metylert før restriksjonsenzymene får kuttet det, og derved bli beskyttet. Hvis først fag-dna er modifisert i en bakteriestamme, vil denne fagen være tilpasset denne stammen. Ett av restriksjonsenzymene hos E. coli, EcoRI, gjenkjenner sekvensen 5'-GAATTC-3'. Det tilsvarende modifikasjonsensymet metylerer A i denne sekvensen slik: 5'-GAA M TTC-3', EcoRI vil nå ikke kutte DNA ved denne sekvensen En λ -fag som er modifisert i E.coli B kalles λb, en som er modifisert i E.coli K kalles λk osv. Hvis λk infiserer E.coli B vil fagens DNA bli ødelagt når det kommer inn i cellen. Imidlertid vil vi i ca 1 av 10 4 tilfeller få en modifikasjon med E.coli B's modifikasjnsenzym. Den fag som kommer ut vil da være λb. Bakteriestamme\fag λk λb λc K B C

Kap.14 Det prokaryote kromosom: Genetisk analyse i bakterier

Kap.14 Det prokaryote kromosom: Genetisk analyse i bakterier Kap.14 Det prokaryote kromosom: Genetisk analyse i bakterier Oversikt over kapittel 14 Generell oversikt over bakterier Variasjon i størrelser Metabolsk aktivitet Hvordan dyrke dem for å studere dem Det

Detaljer

1. INNLEDENDE GENETIKK 2 2. DNA - RNA 4 5. TRANSLASJON 6 6. REGULERING AV GENER 6 7. EUKARYOTE GENER 8 8. DNA REPLIKASJON, 8

1. INNLEDENDE GENETIKK 2 2. DNA - RNA 4 5. TRANSLASJON 6 6. REGULERING AV GENER 6 7. EUKARYOTE GENER 8 8. DNA REPLIKASJON, 8 OPPGAVER I GENETIKK Innholdsfortegnelse 1. INNLEDENDE GENETIKK 2 2. DNA - RNA 4 3.TRANSKRIPSJON 5 5. TRANSLASJON 6 6. REGULERING AV GENER 6 7. EUKARYOTE GENER 8 8. DNA REPLIKASJON, 8 9. MUTASJONER, REPARASJON

Detaljer

GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS

GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS KRISTIN HEGSTAD OUTLINE Hvordan erverves nye egenskaper? Mekanismer for horisontal genoverføring (HGT) Genetiske elementer involvert i spredning Definisjoner

Detaljer

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver

Detaljer

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s 2 Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s. 236 237 5' 3' 5' 3' DNA-primer 5' 3' DNA bit som skal kopieres Oppvarming 3' 5' 5' DNAprimer tilsettes 3' 3' 5' DNApolymerase Nytt DNA dannes Kopieringen gjentas

Detaljer

Hvordan standardisere en metode for isolering av plasmid til syntese av diabetes antigener?

Hvordan standardisere en metode for isolering av plasmid til syntese av diabetes antigener? Hvordan standardisere en metode for isolering av plasmid til syntese av diabetes antigener? Ranveig Østrem, Bioingeniør Hormonlaboratoriet, Aker Oslo Universitetssykehus Bakgrunn for analysen Pasienter

Detaljer

LABORATORIEKURS I MOLEKYLÆRBIOLOGI/ GENETIKK

LABORATORIEKURS I MOLEKYLÆRBIOLOGI/ GENETIKK LABORATORIEKURS I MOLEKYLÆRBIOLOGI/ GENETIKK 1. VNTR analyse av humant DNA 2. Regulering av lac-operon i E. coli 3. Transduksjon: Induksjon av en lysogen E.coli og transduksjon av λ-gal av Bente Hellum

Detaljer

Oversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer.

Oversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer Oversikt over kap. 11 Fire klasser av DNA variasjon til direkte påvisning av genotype. Metoder som bruker hybridisering, elektroforese,

Detaljer

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen? Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979

Detaljer

Svar til oppgaver i Hartwell

Svar til oppgaver i Hartwell Svar til oppgaver i Hartwell Kap.2 2.12: Hva er sjansen for at avkommet har den samme fenotype som en av de to foreldrene? a) AaBbCcDd x aabbccdd =P(A-B-C-D-) eller P(aabbccdd) = 1/2*1/2*1/2*1/2 + 1/2*1/2*1/2*1/2=2/16

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre.

Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre. DNA HALSKJEDE Hensikt Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre. Bakgrunn Det humane genomet består av omtrent 2.9 milliarder basepar.

Detaljer

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION

Detaljer

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015 RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype

Detaljer

Så, hvordan lager man nye nerveceller?

Så, hvordan lager man nye nerveceller? Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons

Detaljer

Restriksjonsanalyse & Elektroforese av DNA

Restriksjonsanalyse & Elektroforese av DNA UTFORSK Restriksjonsanalyse & Elektroforese av DNA STUDENVEILEDNING FYBIKON AS Bakteriofag lambda Bakteriofag er virus som infiserer bakterier (av «bakterie» og det greske phagein, å spise, altså «den

Detaljer

GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS

GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS KRISTIN HEGSTAD OUTLINE Hvordan erverves nye egenskaper? Mekanismer for horisontal genoverføring (HGT) Genetiske elementer involvert i spredning Definisjoner

Detaljer

Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk

Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Kappløpet et (kort) historisk tilbakeblikk

Detaljer

Genkartlegging. Hva er egentlig et genkart? Genetisk og fysisk kartlegging

Genkartlegging. Hva er egentlig et genkart? Genetisk og fysisk kartlegging NTNU Genkartlegging 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Hva er egentlig et genkart? Kartet over det humane genom gir oss posisjonen av de ca 25,000 genene

Detaljer

Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll

Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll Fokuset er her rettet mot reagenser og metoder som anvendes for vekstkontroll av mikrober utenfor kroppen Et utvalg av stoffert benyttes i det daglige liv: såper/vaskemidler

Detaljer

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Antall gener som er involvert i cellulær kommunikasjon og signaloverføring

Detaljer

Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser

Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser PEDENDO_SISTE_slutt.qxd 18.12.2003 21:34 Side 32 Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 34-38 Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3,Jørn V. Sagen

Detaljer

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School

Detaljer

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi?

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning KREFTFORENINGEN 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid er genetiske forandringer (mutasjoner) i kreftcellene

Detaljer

GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA

GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA Sosial- og helsedepartementet Pb 8011 Dep. 0030 OSLO Oslo, 2. mai 1996. Ref. 96/00015-003RKA/401 GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA Det vises til brev fra Sosial- og helsedepartementet datert 6. februar

Detaljer

Kap 12. Det eukaryote kromosom. En organelle for pakking og styring av DNA

Kap 12. Det eukaryote kromosom. En organelle for pakking og styring av DNA Kap 12. Det eukaryote kromosom En organelle for pakking og styring av DNA Oversikt over kapittel 12 Komponentene i et kromosom: DNA, histoner, og nonhiston proteiner Ett langt DNA molekyl og mange typer

Detaljer

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistens mot antibiotika medieskapt frykt eller dødsens alvor? 9. sept 2015 Trine L Abée-Lund Resistens mot antibiotika Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle

Detaljer

Arabidopsis thaliana, vårskrinneblom

Arabidopsis thaliana, vårskrinneblom Arabidopsis thaliana, vårskrinneblom Tilhører Brassicaceae familien og ligger under ordenen Capparales. Nært beslektede planter er f. eks. raps og kål. Arabidopsis thaliana har i flere år vært en av modell

Detaljer

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Fra RTK til Nucleus (Boka s.1070-74) Normalt kreves et vekst stimulerende signal ( growth factor eks. PDGF, EGF, NGF) for at celler skal gå inn i celledeling,

Detaljer

KYSTTORSK OG SKREI I LOFOTEN 2009

KYSTTORSK OG SKREI I LOFOTEN 2009 KYSTTORSK OG SKREI I LOFOTEN 2009 Resultater fra DNA-typing av torsk ved bruk av PCR metode Websaknr. 09/12473 Fiskeridirektoratet region Nordland Fiskerikontoret i Svolvær Mai 2009 Erun Thesen Bioingeniør/Inspektør

Detaljer

KUTTING AV DNA MED RESTRIKSJONSENZYMER

KUTTING AV DNA MED RESTRIKSJONSENZYMER KUTTING AV DNA MED RESTRIKSJONSENZYMER Kutting av DNA med restriksjonsenzymer Hensikt Hensikten med forsøket er å utvikle en grunnleggende forståelse av hvordan DNA kan kuttes med restriksjonsenzymer og

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema: Tar for seg følgende i lærerplanen. Beskrive oppbygningen av dyreceller. Gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv. Temaet brukes ofte som

Detaljer

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag 18.11.2014 100 mio. europeere er bærere av resistente bakterier

Detaljer

Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES)

Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Den genetiske kode Oppnøstingen av den genetiske kode foregikk

Detaljer

Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN:

Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: fra genotype til fenotype 1. Gener og polypeptider 2. DNA, RNA og informasjonsflow 3. Transkripsjon: DNA-dirigert RNA-syntese 4. Den genetiske kode 5. Aktører i Translasjon

Detaljer

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid 30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller

Detaljer

Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering

Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering Innhold: 1. Det humane genom 2. Struktur av protein-kodende gener 3. RNA processering 4. Transkripsjonell kontroll 5. Posttranskripsjonell kontroll

Detaljer

Virologi = læren om virus

Virologi = læren om virus Virologi = læren om virus Virus = gift Uttrykk brukt av romerne for å beskrive stanken fra sumpområder 1898: pattedyr / husdyr munn og klovsyke 1901: pattedyr / menneske gul feber 1892: planter - tobakk

Detaljer

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ '1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ $XGXQÃ1HUODQGÃ 'HWÃHUÃLQJHQÃWYLOÃRPÃDWÃYDNVLQHULQJÃHUÃHQÃDYÃKRYHGJUXQQHQHÃWLOÃDWÃILVNHRSSGUHWWÃ KDUÃYRNVWÃWLOÃHQÃDYÃ1RUJHVÃVW UVWHÃQ ULQJHUÃLÃO SHWÃDYÃGHÃVLVWHÃÃnUHQHÃ7UDVVÃLÃ

Detaljer

UNIVERSITETET I AGDER

UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN Emnekode: BI0105 Emnenavn: Genetikk og evolusjon Dato: 21. november 2011 Varighet: 2 timer Antall sider inkl. forside 8 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Merknader:

Detaljer

Er vi lei av influensa og pandemi nå? Jan-Erik Berdal Infeksjons medisinsk avdeling Ahus

Er vi lei av influensa og pandemi nå? Jan-Erik Berdal Infeksjons medisinsk avdeling Ahus Er vi lei av influensa og pandemi nå? Jan-Erik Berdal Infeksjons medisinsk avdeling Ahus 1918 Hva? Hvordan? Hvorfor? Disposisjon Om pandemier Om viruset Om hva vi er bekymret for Om hva vi blir syke av

Detaljer

00:20 2. Arv og avl: Når to blir en

00:20 2. Arv og avl: Når to blir en BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 2 - Arv og avl: Når to blir en 00:18 Bioteknologiskolen 00:20 2. Arv og avl: Når to blir en 00:26 Dette er en biologisk familie. 00:30 Øyefargen min kommer fra

Detaljer

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon i naturlige populasjoner grunnlag for foredling Mari Mette Tollefsrud Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon Summen av forskjeller i genotypene til individene i en populasjon Oppstår

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi Laboratorieundersøkelser av mykobakterier Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi 1. Arbeid i P3-lab 2. Bakteriens virulensegenskaper 3. Prøvetakning Strenge smittevernregler

Detaljer

Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 20. oktober 2016

Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 20. oktober 2016 Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker Arnfinn Sundsfjord arnfinn.sundsfjord@uit.no Tromsø 20. oktober 2016 Agenda MLS-antibiotika Struktur Virkningsmekanisme Resistensmekanismer Påvisning

Detaljer

FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN

FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN g UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN Emnekode: BI0105 Emnenavn: Genetikk og evolusjon Dato: 7. mai 2012 Varighet: 4 timer Antall sider inkl. forside 8 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Er det farlig med antibiotikaresistens i maten?

Er det farlig med antibiotikaresistens i maten? Er det farlig med antibiotikaresistens i maten? Frokostseminar: Bakterier og antibiotikaresistens 6. Mars 2015 Trine L Abée-Lund Antibiotikaresistens og mat Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Molekylære metoder i medisinsk mikrobiologi.

Molekylære metoder i medisinsk mikrobiologi. - 1 - Molekylære metoder i medisinsk mikrobiologi. Laboratorieøvelser onsdag 18.mars 2014. Øvelser: 5. Gelelektroforese på PCR produkt fra meca og nuc PCR fra dag 1 6. Mycobakterium genus FRET realtime

Detaljer

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Farefull spleising - en ny måte å tenke om det skadelige huntingtinproteinet Forskere

Detaljer

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 02 MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 10 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997). Han har vært

Detaljer

Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).

Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 26 V2008 Et eksempel på godkjent bruk av bioteknologi i Norge er A) gentesting for arvelige sykdommer B) genterapi

Detaljer

HIV / AIDS -infeksjon - behandling

HIV / AIDS -infeksjon - behandling HIV / AIDS -infeksjon - behandling HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra 1915-1941 Trolig sirkulert blant populasjoner

Detaljer

Norges Miljøvernforbund går imot omsetning av den genmodifiserte maishybrid Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21 under EU forordning 1829/2003.

Norges Miljøvernforbund går imot omsetning av den genmodifiserte maishybrid Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21 under EU forordning 1829/2003. Miljødirektoratet, Pb 5672 Sluppen, N-7485 Trondheim. Svar: EFSA/GMO/DE/2011/103 Deres ref: 2014/11536 Vår ref: 2014/GMO/ZEA/Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21 Dato: 2014-09-22 Norges Miljøvernforbund går

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ARV

FLERVALGSOPPGAVER ARV FLERVALGSOPPGAVER ARV Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Arv 1 En organisme med to identiske alleler for en egenskap blir kalt A) homozygot B) dominant C) selvpollinerende D) heterozygot Arv

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Transport cellemembranen 1 På hvilken måte er ulike membraner i en celle forskjellige? A) Fosfolipider finnes bare i enkelte

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet

Detaljer

LAB FRM2041 29. MAI 2006 KLASSIFISERING AV / OVERFØRING AV

LAB FRM2041 29. MAI 2006 KLASSIFISERING AV / OVERFØRING AV LAB FRM2041 29. MAI 2006 IMMUNOLOGISK PÅVISNING OG KLASSIFISERING AV STREPTOKOKKER / OVERFØRING AV ANTIBIOTIKARESISTENS I BAKTERIER 1 LAB FRM 2041 29. mai 2006 OVERFØRING AV ANTIBIOTIKARESISTENS I BAKTERIER

Detaljer

1 Bakgrunn Metode og gjennomføring Belegg Biofilmdannelse Resultater Biofilmdannelse Diskusjon...

1 Bakgrunn Metode og gjennomføring Belegg Biofilmdannelse Resultater Biofilmdannelse Diskusjon... Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 2 Metode og gjennomføring... 4 2. Belegg... 4 2.2 Biofilmdannelse... 4 3 Resultater... 5 3. Biofilmdannelse... 5 4 Diskusjon... 6 5 Foreløpige konklusjoner... 7 60205-2

Detaljer

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller.

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller. Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 189 elledel ellemembran ytoplasma Lysosom Ribosom Mitokondrie Kanalnettverk (endoplasmatisk nettverk) Kjernemembran ellekjerne rvestoff (= DN) Molekyl Protein

Detaljer

Er det noe i utsagnet fra Zambia: Anbefaler nå geitemelk og vitaminer mot HIV. Christine M. Jonassen, Seniorforsker, Senter for laboratoriemedisin

Er det noe i utsagnet fra Zambia: Anbefaler nå geitemelk og vitaminer mot HIV. Christine M. Jonassen, Seniorforsker, Senter for laboratoriemedisin Er det noe i utsagnet fra Zambia: Anbefaler nå geitemelk og vitaminer mot HIV Christine M. Jonassen, Seniorforsker, Senter for laboratoriemedisin Disposisjon Generelt om virus og antivirale egenskaper

Detaljer

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET Side 1 av 7 FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Anna Kusnierczyk EKSAMEN I: BI2015 DATO:

Detaljer

Bakterier og virus. Innholdsfortegnelse. 8 Halvor Aarnes 2003. S.E. & O. Rev.2010/2013

Bakterier og virus. Innholdsfortegnelse. 8 Halvor Aarnes 2003. S.E. & O. Rev.2010/2013 Bakterier og virus 8 Halvor Aarnes 2003. S.E. & O. Rev.2010/2013 Innholdsfortegnelse Bakterier... 2 Ekte bakterier og arkebakterier... 5 Genetisk rekombinasjon og variasjon i bakterier... 6 Bakterietoksiner...

Detaljer

... Heterotrofe organismer er organismer som trenger tilførsel av organisk materiale fordi de selv ikke er produsenter. ytre membran indre membran

... Heterotrofe organismer er organismer som trenger tilførsel av organisk materiale fordi de selv ikke er produsenter. ytre membran indre membran 2 Celler 35 Heterotrofe organismer er organismer som trenger tilførsel av organisk materiale fordi de selv ikke er produsenter. Lysosomer Lysosomer er organeller i dyreceller og i celler hos en del protister

Detaljer

LABORATORIEJOURNAL I TBT4110 MIKROBIOLOGI DEL 1

LABORATORIEJOURNAL I TBT4110 MIKROBIOLOGI DEL 1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for bioteknologi LABORATORIEJOURNAL I TBT4110 MIKROBIOLOGI DEL 1 Leveringsfrist: Fredag 26. februar Vårsemesteret 2010 Navn på kursdeltaker: Dette

Detaljer

DNA-replikasjon. DNA-replikasjon. Viktige punkt (repetisjon) Replikasjon foregår i replikasjonsfabrikker. Vil bli gjennomgått: I løpet av cellens

DNA-replikasjon. DNA-replikasjon. Viktige punkt (repetisjon) Replikasjon foregår i replikasjonsfabrikker. Vil bli gjennomgått: I løpet av cellens , 1C/D Geir Slupphaug, IKM Vil bli gjennomgått: Hovedvekt på prosesser i eukaryote celler Initiering av replikasjonen I løpet av cellens livssyklus, må DNAinnholdet i cellekjernen fordobles G0 G1 Dannelse

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 11

Løsningsforslag ST2301 Øving 11 Løsningsforslag ST230 Øving Kapittel 6 Exercise I en diploid populasjon i Wright-Fisher-modellen, hvor mange generasjoner tar det før 90% av heterozygotene er tapt? Antar at det er N individer i populasjonen

Detaljer

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon PBM 336 2005 Siri Mjaaland Infeksjoner - immunresponser 1 Figure 2-49 Interferoner Uspesifikk immunitet viral infeksjon stimulerer direkte produksjon

Detaljer

BIO 1000 LAB-ØVELSE 2. Populasjonsgenetikk 20. september 2005

BIO 1000 LAB-ØVELSE 2. Populasjonsgenetikk 20. september 2005 Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 27. September 2005 i kassen utenfor labben. BIO 1000 LAB-ØVELSE 2 Populasjonsgenetikk 20. september 2005 Faglig ansvarlig: Eli K. Rueness Hovedansvarlig for

Detaljer

Protein Sorting- Kap. 17

Protein Sorting- Kap. 17 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Protein Sorting- Kap. 17 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor- Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no Tlf.

Detaljer

BIO 1000 LAB-ØVELSE 1

BIO 1000 LAB-ØVELSE 1 Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 13. September 2005 i kassen utenfor labben. BIO 1000 LAB-ØVELSE 1 MENDELSK GENETIKK 6. september 2005 Faglig ansvarlig: Hovedansvarlig for lab-øvelsen: Øystein

Detaljer

PÅ JAKT ETTER SIGDCELLEANEMI

PÅ JAKT ETTER SIGDCELLEANEMI PÅ JAKT ETTER SIGDCELLEANEMI Hensikt Hensikten med forsøket er å utvikle en grunnleggende forståelse av mutasjoner i DNA og hvordan slike mutasjoner kan lede til genetiske sykdommer, samt å se hvordan

Detaljer

PKS BESTEMMELSE AV BAKTERIER OG SOPP I OLJEPRODUKTER MED MICROBMONITOR 2. Produktteknisk kompetanse- og servicesenter

PKS BESTEMMELSE AV BAKTERIER OG SOPP I OLJEPRODUKTER MED MICROBMONITOR 2. Produktteknisk kompetanse- og servicesenter PKS Produktteknisk kompetanse- og servicesenter BESTEMMELSE AV BAKTERIER OG SOPP I OLJEPRODUKTER MED MICROBMONITOR 2 Innhold 1 FORMÅL OG BEGRENSNINGER... 2 2 REFERANSEDOKUMENT... 2 3 DEFINISJONER...2 4

Detaljer

Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering

Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk, IA 2015 Det store bildet Bioenergetikk ATP Den mengden ATP som brytes ned og dannes pr dag hos mennesket, tilsvarer omtrent kroppsvekten

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave,

Detaljer

Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes

Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes Forelesninger: tirsdag og fredag 12 14 rom 2104 Øvinger: fredag 10 12 rom 2143 Gi en innføring i noen

Detaljer

Genetikk og bioteknologi. Litt historikk et perspektiv. Forelesning # 6. Publiserte genomsekvenser (2003) Bioteknologi etableres... Lars O.

Genetikk og bioteknologi. Litt historikk et perspektiv. Forelesning # 6. Publiserte genomsekvenser (2003) Bioteknologi etableres... Lars O. Genetikk og bioteknologi Forelesning # 6 Lars O. Baumbusch Senter for Bioinformatikk, IFI, UiO Rikshospitalet - Radiumhospitalet Medical Centre Lars O. Baumbusch INF3350/INF4350 Høst 2007 1 Litt historikk

Detaljer

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 28. februar 2005

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 28. februar 2005 Nr. 62/265 KOMMISJONSVEDTAK 2008/EØS/62/24 av 28. februar 2005 om fastsettelse av rettledninger som skal utfylle del B i vedlegg II til rådsdirektiv 90/219/EØF om innesluttet bruk av genetisk modifiserte

Detaljer

Kap. 30 INDUSTRIELL MIKROBIOLOGI

Kap. 30 INDUSTRIELL MIKROBIOLOGI Kap. 30 INDUSTRIELL MIKROBIOLOGI Mikroorganismer kan brukes kommersielt til å produsere/omdanne et bredt utvalg av stoffer i stor skala: alkoholholdige varer (øl, vin mm.) organiske kjemikalier (f.eks.

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . BIOS 2 Biologi..... 2..................................... Figurer kapittel 7: Bioteknologi Figur s. 220 Mikroorganisme Virus Bakterier Parasitter Sykdommer Hepatitt og B, Herpes simplex, rabies, hiv

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: 6. /7. januar 2005 Tid for eksamen: Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: 1 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2150617 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. C12N 15/85 (2006.01) C12N 15/86 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2015.03.02 (80) Dato for

Detaljer

Helse- og miljøvurdering knyttet til antibiotikaresistensmarkørgener i genmodifiserte planter

Helse- og miljøvurdering knyttet til antibiotikaresistensmarkørgener i genmodifiserte planter Uttalelse fra Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 27.10.05 Helse- og miljøvurdering knyttet til antibiotikaresistensmarkørgener i genmodifiserte planter BAKGRUNN EUs utsettingsdirektiv har

Detaljer

Den lille røde høna. Folkeeventyr

Den lille røde høna. Folkeeventyr Side 1 av 5 Den lille røde høna Folkeeventyr Det var en gang en flittig liten rød høne. Hun bodde på en gård med en lat and, en lat katt og en lat gris. En dag da den lille røde høna gikk omkring og lette

Detaljer

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Utredning Anamnese Familie Svangerskap, fødsel Utvikling Sykdommer Informasjon fra skolen og barnehagen Klinisk undersøkelse Avdekke tilstander Utseende: spesielle kjennetegn

Detaljer

KAP. 5 Kopling, rekombinasjon og kartlegging av gener på kromosomenen. Kobling: To gener på samme kromosom segregerer sammen

KAP. 5 Kopling, rekombinasjon og kartlegging av gener på kromosomenen. Kobling: To gener på samme kromosom segregerer sammen KP. 5 Kopling, rekominsjon og krtlegging v gener på kromosomenen OVERSIKT Koling og meiotisk rekominsjon Gener som er kolet på smme kromosom skilles vnligvis ut smmen. Kolede gener kn li seprert gjennom

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Arv Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om arvestoffet, DNA celledeling genetisk variasjon arv 2 DNA Arvestoffet kalles DNA. DNA er kjempestore molekyler som inneholder

Detaljer

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Født Født sånn sånn eller blitt blitt sånn? sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Innlandskongressen for Helseforskning 11 September 2013 Monica Cheng Munthe-Kaas Gener versus Miljø HJERNEVASK

Detaljer

Symbiose. Mutualisme. Kommensalisme. Parasittisme

Symbiose. Mutualisme. Kommensalisme. Parasittisme Symbiose Mutualisme Kommensalisme Parasittisme Bestemmelse av LD50 for en patogen mikroorganisme Betingelser for bakterieinfeksjon 1. Transport til vertsorganismen (transmisjon) 2. Invasjon, adhesjon,

Detaljer

GENER, genregulering, og genfamilier

GENER, genregulering, og genfamilier GENER, genregulering, og genfamilier 1-A, H-11 Forelesning 21.11.11 Frank Skorpen, Institutt for Laboratoriemedisin, Barne- og Kvinnesykdommer, DMF, NTNU Gener Kromosom, kromatin og DNA Hva er et gen?

Detaljer

Eksamen 27.05.2015. REA3002 Biologi 2 Del 1 og del 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 27.05.2015. REA3002 Biologi 2 Del 1 og del 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 27.05.2015 REA3002 Biologi 2 Del 1 og del 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Eksamen består av del 1 og del 2. Del 1 og del 2 skal delast ut samtidig når eksamen startar.

Detaljer

Genetisk testing for helseformål

Genetisk testing for helseformål Genetisk testing for helseformål I HVILKE SITUASJONER VIL MAN OVERVEIE EN GENETISK TEST? FAGLIG GENETISK RÅDGIVNING HVA LETER MAN ETTER I EN GENETISK TEST? DIN BESLUTNING Genetisk testing for helseformål

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK

FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare ett

Detaljer