FYS3710 Molekylærbiologi

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FYS3710 Molekylærbiologi"

Transkript

1 1

2 2 I en eukaryot celle er kromosomene festet i en indre membran som omgir en kjerne. Proteinene produseres i cellens cytoplasma.

3 3 I en prokaryot celle (for eksempel en bakteriecelle) er det ett kromosom. Dette svever omkring i cellen uten noen ender (det er sirkulært). Det kan finnes fremmed DNA også. Dette finnes gjerne i plasmider. (aggregates of stainable substances)

4 4 I et virus (for eksempel en bakteriofag) er arvestoffet (DNA eller RNA) pakket inn i en proteinkappe som gir mulighet for festing til cellemembranen og injeksjon av arvestoffet inn i cellen.

5 5

6 6 Først her skilles dyr, planter og gjær fra hverandre Hvete Gjær Organismer med eukaryote celler Éncellede organismer Prokaryoter Ribosomer er de små fabrikkene I cellene som sitter I endoplasmatisk reticulum og produserer proteiner

7 7 Den genetiske koden Det er verdt å merke seg det store antallet av overlappende koder. Det betyr at en punktmutasjon ikke nødvendigvis resulterer i en endring av aminosyresekvensen.

8 8

9 9

10 10

11 11 Det er 5 viktige steg i utviklingen av rekombinant DNA teknologi: Bestemmelsen av DNAs struktur og oppbygging (1953) Kutting og sammenskjøting av DNA ved hjelp av restriksjonsenzymer (1962) Utvikling av metoder for gel-elektroforese (1975) Transfeksjon av celler Kartlegging av DNA-sekvens slik at man kan få full oversikt over den genetiske koden i organismene.

12 12

13 13 Eksempler på 4 restriksjonsenzymer (endonucleaser) som alle er meget verdifulle i molekylærbiologien. Navnet Eco R1 kommer av navnet på bakterien som produserer denne endonucleasen: Escherichia Coli. Den kommer fra en sublinje som heter RY13, og dette er den første endonucleasen som er rendyrket fra denne linjen: Altså Eco R1 Haemofilus influenzae, linje Rd, tredje oppdagede endonuclease: Altså Hind III Felles for de 3 nederste endonucleasene er at de singeltrådede endene av DNA er som speilbilder av hverandre. De er perfekte templater for hverandre og vil følgelig ha stor affinitet for å binde seg sammen igjen (kalles inverterte palindrom-repetere).

14 14 Restriksjonsendonukleasene brukes av bakteriene som beskyttelse mot infeksjoner av fremmed genetisk materiale. Man trodde opprinnelig at restriksjonsendonukleasene ikke ville angripe det egne kromosomet til organismen fordi kromosomet ikke ville inneholde den basesekvensen som enzymet gjenkjente og angrep. I den senere tid har man imidlertid innsett at bakteriene kan beskytte sitt eget DNA ved såkalte epigenetiske mekanismer. Disse innebærer at en metylgruppe (R-CH 3 ) bindes til spesifikke baser i DNA, noe som resulterer i en velkjent funksjon av endringer i gen-ekspresjonen for det affiserte genet. Det viser seg at dette også kan hemme evnen til restriksjonsendonukleasene til å kutte den metylerte posisjonen i DNA.

15 15 En tidlig og viktig bruk av restriksjonsenzymene var å bestemme evolusjonsmessige sammenhenger for livet på jorda. Man tar da utgangspunkt i at enkelte gener er så universelle at det skal mye til for at en mutasjon i genet skal gi organismen med det muterte genet mulighet for å overleve og forplante seg. Man kan med enkle midler avgjøre hvor et restriksjonsenzym kutter DNAtråden. Forutsetningen for å perfeksjonere dette er teknikken med Southern blot som ble utviklet i 1975.

16 16 Hemoglobin er det proteinet som binder oksygen og frakter dette igjennom kroppen. Det er meget vel konservert i pattedyr. Vi kan dermed bruke det til å finne ut hvilke dyr som er våre nærmeste slektninger i evolusjonen.

17 17

18 18 Tenk dere at vi har en enkel sirkulær DNA-tråd. Slike representerer en infeksjonsfare for bakterier, men de representerer også en mulighet for bakterier å tilpasse seg til ugjestmilde mikromiljøer, for eksempel til antibiotika. Ved å kutte både det sirkulære DNAet og et fremmed DNA med samme restriksjonsenzym kan vi skjøte inn en bit av det fremmede DNAet i den sirkulære DNA-biten.

19 19 Neste trinn i rekombinant-dna-teknologien er transfeksjon. Transfeksjon innebærer at vi lurer den sirkulære DNA-tråden vår inn i celler (helst bakterier siden de deler seg ofte og dermed lager mange DNA-kopier). Plasmider er selvreplikerende sirkulære DNA-tråder med stor evne til å transfektere bakterier. Plasmider er den enkleste formen for en vektor

20 20 Mens et plasmid kun tar ca basepar av fremmed DNA kan bakteriofag to opp til basepar. Bakteriofag har DNA som arvestoff. (De virusene som angriper oss mennesker og gjør oss syke har oftest RNA og kalles retrovirus.) «Cos-site» er nødvendig for at virus-dna skal pakkes inn i proteinkappen I et cosmid har vi fjernet nesten hele virusets DNA, kun beholdt «origin of replication» «cos-site» og et resistensgen. Da kan vi putte inn ca basepar.

21 21 Et eksempel på at man har brukt bakteriofag som vektor og laget et genomisk DNA-bibliotek av en mammalsk celle. Med det menes at man har dyrket opp et stort antall bakterier som til sammen inneholder vektorer med alle delene av DNA fra den mammalske cellen

22 22 For å selektere ut kun de bakteriene som har tatt opp en vektor bruker vi et triks som innebærer bruk av antibiotika. Vi setter inn et gen i vektoren som gir beskyttelse (resistens) mot ett bestem antibiotisk stoff. Når vi så behandler hele bakteriesuppen med det antibiotiske stoffet vil alle bakterier som ikke har tatt opp en vektor dø ut.

23 23

24 Gen A Avleses sjelden Gen B Avleses hyppig FYS3710 Molekylærbiologi 24 Forskjellen på et genomisk DNAbibliotek og et cdna-bibliotek (komplementært DNA-bibliotek). Et ekspresjonsbibliotek består av proteiner som er translatert fra mrna som i sin tur er kodet fra cdna-biblioteket. Proteinene kan testes mot antistoffer.

25 25 For å undersøke hvilken klon som inneholder et bestemt gen bruker vi en såkalt «probe», dvs en kjent DNA-tråd som inneholder en del av genet. Man må da dyrke bakterier fra biblioteket på skåler. Koloniene overføres så til et filter, bakteriene lyses (sprekkes) og man utføre hybridisering. Fremgangsmåte steg for steg: a) Bakterier fra en eller flere kloner dyrkes opp b) Blotter bakteriene over på filter c) Lyser bakteriene og denaturerer DNA (høy temp og ph) d) Denaturerer proben som er [ 32 P]- radioaktiv e) Proben tilføres filteret ved normal ph og med Na + f) Det skjer renaturering (dvs hybridisering). Dette innebærer at den singeltrådede proben vil parres med en templat som stemmer med dens basesekvens

26 FYS4720 and FYS9720 PCR-teknikken: Polymerase Chain Reaction Denne teknikken brukes for å mangfoldiggjøre DNA-sekvenser (også prober). Den ble muliggjort ved at forskere i 1960-årene fant ut at noen spesielle bakterier (Thermus aquaticus) kan leve i såkalte hot springs (55-80 C). De har en DNA-polymerase som fungerer ved slike høye temperaturer C 50 C 72 C Alberts: 5 th ed figure 8-45

27 FYS4720 and FYS Etter bare 3 runder har antallet av kopier økt med en faktor C 50 C 72 C 94 C 50 C 72 C Alberts: 5 th ed figur 8-45

28 28 Agarose gel elektroforese og Southern blotting. Husk at DNA er negativt ladet med én negativ ladning per fosfatgruppe langs sukker-fosfatkjeden. For småmolekylært DNA (<500 basepar) brukes polyacrylamid-gel istedenfor agarose.

29 FYS4720 and FYS Illustrasjon som viser fleksibiliteten til agarose gel elektroforeseteknikken Hall: 6 th ed figure 16-12

30 30 DNA-sekvensiering slik det ble gjort med den klassiske metoden.

31 31 DNA-sekvensiering slik det ble gjort med den klassiske metoden. Man har 4 sentrifugerør som alle inneholder proben med en kort oligonukleotid primer pluss DNA polymerase og alle de 4 byggeklossene for DNA. Så tilsetter en liten mengde (1/100) av dideoksytrifosfat nukleosidet med én bestemt base til hvert av rørene.

32 32 Hver gang DNApolymerase kommer til en posisjon hvor den kan sette inn et nukleosid med den basen som foreligger som dideoksynukleosid er det 1% sjanse for at nettopp dideoksynukleosidet blir satt inn. Dermed stopper DNA-syntesen for akkurat den proben, mens den fortsetter for de 99 % som fikk vanlig deoksynukleosid innsatt. Så kjører man gel elektroforese og Southern blot for alle de 4 prøvene.

33 33

34 34 (Til diskusjonstimene torsdag): Spørsmål i forbindelse med Immunologi: Hva menes med komplement i immunologien? Hvilke to klasser av immunoglobuliner (dvs antistoffer) har evnen til å aktivere komplement? Molekylærbiologi: Hva er fordelen i forbindelse med vektorer ved at en endonuklease kutter DNA i palindromisk repetere? Hvorfor kan nettopp et protein som hemoglobin brukes for å sjekke ut slektskapet mellom forskjellige dyr? Hva menes med transfeksjon? Hva skiller et dideoksynukleotid fra et deoksynukleotid? Hva er forskjellen mellom et genomisk bibliotek og et cdnabibliotek?

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver

Detaljer

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes

Detaljer

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s 2 Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s. 236 237 5' 3' 5' 3' DNA-primer 5' 3' DNA bit som skal kopieres Oppvarming 3' 5' 5' DNAprimer tilsettes 3' 3' 5' DNApolymerase Nytt DNA dannes Kopieringen gjentas

Detaljer

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'

Detaljer

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen? Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

Hvordan standardisere en metode for isolering av plasmid til syntese av diabetes antigener?

Hvordan standardisere en metode for isolering av plasmid til syntese av diabetes antigener? Hvordan standardisere en metode for isolering av plasmid til syntese av diabetes antigener? Ranveig Østrem, Bioingeniør Hormonlaboratoriet, Aker Oslo Universitetssykehus Bakgrunn for analysen Pasienter

Detaljer

Amplifikasjonsteknikker - andre metoder

Amplifikasjonsteknikker - andre metoder Amplifikasjonsteknikker - andre metoder Svein Arne Nordbø TH-28973 17.03.15 Alternative amplifikasjonsmetoder Templat-amplifikasjons metoder Signal-amplifikasjonsmetoder Templat-amplifikasjons metoder

Detaljer

Oversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer.

Oversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer Oversikt over kap. 11 Fire klasser av DNA variasjon til direkte påvisning av genotype. Metoder som bruker hybridisering, elektroforese,

Detaljer

GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA

GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA Sosial- og helsedepartementet Pb 8011 Dep. 0030 OSLO Oslo, 2. mai 1996. Ref. 96/00015-003RKA/401 GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA Det vises til brev fra Sosial- og helsedepartementet datert 6. februar

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Arabidopsis thaliana, vårskrinneblom

Arabidopsis thaliana, vårskrinneblom Arabidopsis thaliana, vårskrinneblom Tilhører Brassicaceae familien og ligger under ordenen Capparales. Nært beslektede planter er f. eks. raps og kål. Arabidopsis thaliana har i flere år vært en av modell

Detaljer

Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN:

Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: fra genotype til fenotype 1. Gener og polypeptider 2. DNA, RNA og informasjonsflow 3. Transkripsjon: DNA-dirigert RNA-syntese 4. Den genetiske kode 5. Aktører i Translasjon

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

DNA isolering Elektroforese av DNA og protein

DNA isolering Elektroforese av DNA og protein DNA isolering Elektroforese av DNA og protein Et teoritisk labkurs Medisin IA v/ Øyvind Halaas 1 Molekylær biologi er i hovedsak studiet av informasjonsbærerne DNA og proteiner De mest brukte metodene

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b

Forelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b Proteinrensing - Væskekromatografi Figure 3-43 b Proteinrensing - Væskekromatografi Ved affinitets-kromatografi brukes en søyle med kuler som er dekket med ligander (f.eks. et enzym-substrat eller et annet

Detaljer

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin. 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl

Detaljer

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi?

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning KREFTFORENINGEN 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid er genetiske forandringer (mutasjoner) i kreftcellene

Detaljer

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid 30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller

Detaljer

Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes

Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes Forelesninger: tirsdag og fredag 12 14 rom 2104 Øvinger: fredag 10 12 rom 2143 Gi en innføring i noen

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).

Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 26 V2008 Et eksempel på godkjent bruk av bioteknologi i Norge er A) gentesting for arvelige sykdommer B) genterapi

Detaljer

PBM 233 Mikrobiologi for farmasøyter

PBM 233 Mikrobiologi for farmasøyter PBM 233 Mikrobiologi for farmasøyter Faglærer 2004: Per Arne Risøen Biologisk seksjon, ZEB Kap. 11 Mikrobiell evolusjon og systematikk Dateringer av fossiler viser at bakterier oppstod for ca. 3,6 milliarder

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet Celler

Naturfag for ungdomstrinnet Celler Naturfag for ungdomstrinnet Celler Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2014 1 Vi skal lære om Hvordan planteceller og dyreceller er bygd Hva som skjer i fotosyntesen Hva som skjer i celleåndingen

Detaljer

Hfr-stammer Kartlegging ved avbrutt konjugasjon (time of entry)

Hfr-stammer Kartlegging ved avbrutt konjugasjon (time of entry) BAKTERIE OG FAG GENETIKK Man studerer ofte E. coli fordi den inneholder få gener (4700 kb)sammenlihgnet med menneskets ca 6 mill kb, har kort generasjonstid (20 min) og er hele livssyklusen i haploid tilstand.

Detaljer

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET Side 1 av 7 FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Anna Kusnierczyk EKSAMEN I: BI2015 DATO:

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Arvestoffet

Flervalgsoppgaver: Arvestoffet Flervalgsoppgaver - Arvestoffet ver oppgave har ett riktig svaralternativ Arvestoffet 1 va er komponentene i et DNA-nukleotid? A) et par komplementære baser B) en dobbelthelix som holdes sammen av hydrogenbindinger

Detaljer

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION

Detaljer

GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS

GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS KRISTIN HEGSTAD OUTLINE Hvordan erverves nye egenskaper? Mekanismer for horisontal genoverføring (HGT) Genetiske elementer involvert i spredning Definisjoner

Detaljer

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION

Detaljer

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Farefull spleising - en ny måte å tenke om det skadelige huntingtinproteinet Forskere

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF2300 Grunnkurs i bioinformatikk Eksamensdag : Tirsdag 15. juni 2004 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er på : 13

Detaljer

DNA-replikasjon. DNA-replikasjon. Viktige punkt (repetisjon) Replikasjon foregår i replikasjonsfabrikker. Vil bli gjennomgått: I løpet av cellens

DNA-replikasjon. DNA-replikasjon. Viktige punkt (repetisjon) Replikasjon foregår i replikasjonsfabrikker. Vil bli gjennomgått: I løpet av cellens , 1C Geir Slupphaug, IKM Vil bli gjennomgått: Hovedvekt på prosesser i eukaryote celler I løpet av cellens livssyklus, må DNAinnholdet i cellekjernen fordobles G0 G1 Initiering av replikasjonen Dannelse

Detaljer

Kap. 30 INDUSTRIELL MIKROBIOLOGI

Kap. 30 INDUSTRIELL MIKROBIOLOGI Kap. 30 INDUSTRIELL MIKROBIOLOGI Mikroorganismer kan brukes kommersielt til å produsere/omdanne et bredt utvalg av stoffer i stor skala: alkoholholdige varer (øl, vin mm.) organiske kjemikalier (f.eks.

Detaljer

DNA-replikasjon. DNA-replikasjon. Viktige punkt (repetisjon) Replikasjon foregår i replikasjonsfabrikker. Vil bli gjennomgått: I løpet av cellens

DNA-replikasjon. DNA-replikasjon. Viktige punkt (repetisjon) Replikasjon foregår i replikasjonsfabrikker. Vil bli gjennomgått: I løpet av cellens , 1C/D Geir Slupphaug, IKM Vil bli gjennomgått: Hovedvekt på prosesser i eukaryote celler Initiering av replikasjonen I løpet av cellens livssyklus, må DNAinnholdet i cellekjernen fordobles G0 G1 Dannelse

Detaljer

Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll

Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll Fokuset er her rettet mot reagenser og metoder som anvendes for vekstkontroll av mikrober utenfor kroppen Et utvalg av stoffert benyttes i det daglige liv: såper/vaskemidler

Detaljer

Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi

Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi Realfagskonferanse 4. mai 2017 Magnar Bjørås Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

... Heterotrofe organismer er organismer som trenger tilførsel av organisk materiale fordi de selv ikke er produsenter. ytre membran indre membran

... Heterotrofe organismer er organismer som trenger tilførsel av organisk materiale fordi de selv ikke er produsenter. ytre membran indre membran 2 Celler 35 Heterotrofe organismer er organismer som trenger tilførsel av organisk materiale fordi de selv ikke er produsenter. Lysosomer Lysosomer er organeller i dyreceller og i celler hos en del protister

Detaljer

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Introduksjon til Biokjemi Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Biokjemi Biokjemi (Wikipedia): -Studien av de kjemiske prosesser i levende organismer, eller sagt på en annen måte; det molekylære grunnlaget

Detaljer

PÅ JAKT ETTER SIGDCELLEANEMI

PÅ JAKT ETTER SIGDCELLEANEMI PÅ JAKT ETTER SIGDCELLEANEMI Hensikt Hensikten med forsøket er å utvikle en grunnleggende forståelse av mutasjoner i DNA og hvordan slike mutasjoner kan lede til genetiske sykdommer, samt å se hvordan

Detaljer

4. Plasmid DNA er A. sirkulært, enkelttrådet B. lineært, dobbelttrådet C. sirkulært, dobbelttrådet og supercoiled

4. Plasmid DNA er A. sirkulært, enkelttrådet B. lineært, dobbelttrådet C. sirkulært, dobbelttrådet og supercoiled Side 1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Anna Kusnierczyk EKSAMEN I: BI2015 BOKMÅL

Detaljer

Så, hvordan lager man nye nerveceller?

Så, hvordan lager man nye nerveceller? Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi KSAMNSOPPGAV I BI1001 CLL- OG MOLKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Jens Rohloff Tlf.: 97608994 ksamensdato: 4. juni 2010 ksamenstid:

Detaljer

Mennesket og mikrobene. Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen

Mennesket og mikrobene. Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen Mennesket og mikrobene Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen Bakteppe Hvordan handle slik situasjonen krever av oss? Hvordan

Detaljer

1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende:

1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende: 1 Patentkrav EP2931898 1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende: et leveringssystem som er operativt konfigurert for å levere CRISPR-Caskomplekskomponenter eller polynukleotidsekvenser

Detaljer

Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES)

Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Den genetiske kode Oppnøstingen av den genetiske kode foregikk

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,

Detaljer

Kontinuasjonseksamen, MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl. 09:00-15:00

Kontinuasjonseksamen, MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl. 09:00-15:00 Kontinuasjonseksamen, MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl. 09:00-15:00 A. (18) Psoriasis er en sykdom som viser multifaktoriell arv. 1. Forklar hva som menes med begrepet multifaktoriell

Detaljer

Oppgavesett, Runde 1 Norsk Biologi-OL

Oppgavesett, Runde 1 Norsk Biologi-OL Oppgavesett, Runde 1 Norsk Biologi-OL Foto: Terje Heiestad Dag: Valgfri dag i uke 40-42 Varighet: 90 minutter Maksimal poengsum: 30 Oppgavesettet er på 12 sider og består av 30 flervalgsoppgaver Hver oppgave

Detaljer

Membran-proteiner (Del 3.4)

Membran-proteiner (Del 3.4) Membran-proteiner (Del 3.4) Poriner adskiller seg dramatisk fra andre integral proteiner. Finnes bl.a. i ytre membranen hos E.coli (se Figure 1-7). Poriner er med å beskytte bakterien mot toksiske forbindelser

Detaljer

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU 1 3 typer immunterapi; Antistoffer som aktiverer immunforsvaret mot kreftcellene. (Anti-CTLA4, -PD1/PD1L) Antistoffer som binder kreftceller

Detaljer

KUTTING AV DNA MED RESTRIKSJONSENZYMER

KUTTING AV DNA MED RESTRIKSJONSENZYMER KUTTING AV DNA MED RESTRIKSJONSENZYMER Kutting av DNA med restriksjonsenzymer Hensikt Hensikten med forsøket er å utvikle en grunnleggende forståelse av hvordan DNA kan kuttes med restriksjonsenzymer og

Detaljer

Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering

Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering Innhold: 1. Det humane genom 2. Struktur av protein-kodende gener 3. RNA processering 4. Transkripsjonell kontroll 5. Posttranskripsjonell kontroll

Detaljer

1. INNLEDENDE GENETIKK 2 2. DNA - RNA 4 5. TRANSLASJON 6 6. REGULERING AV GENER 6 7. EUKARYOTE GENER 8 8. DNA REPLIKASJON, 8

1. INNLEDENDE GENETIKK 2 2. DNA - RNA 4 5. TRANSLASJON 6 6. REGULERING AV GENER 6 7. EUKARYOTE GENER 8 8. DNA REPLIKASJON, 8 OPPGAVER I GENETIKK Innholdsfortegnelse 1. INNLEDENDE GENETIKK 2 2. DNA - RNA 4 3.TRANSKRIPSJON 5 5. TRANSLASJON 6 6. REGULERING AV GENER 6 7. EUKARYOTE GENER 8 8. DNA REPLIKASJON, 8 9. MUTASJONER, REPARASJON

Detaljer

Virologi = læren om virus

Virologi = læren om virus Virologi = læren om virus Virus = gift Uttrykk brukt av romerne for å beskrive stanken fra sumpområder 1898: pattedyr / husdyr munn og klovsyke 1901: pattedyr / menneske gul feber 1892: planter - tobakk

Detaljer

Den komplette DNA sekvens fra en organisme.

Den komplette DNA sekvens fra en organisme. Definisjoner: Hva er et genom? Den komplette DNA sekvens fra en organisme. Den komplette samlingen av gener som koder for alle proteiner, pluss ribosomalt RNA, trna, snrna (involvert i mrna spleising)

Detaljer

Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Den eukaryote cellen I

Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Den eukaryote cellen I Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Den eukaryote cellen I Celler finnes i utallige varianter Prokaryote celler Prokaryote celler deles inn i archaebakterier og eubakterier. De er relativt små (1-5

Detaljer

PATENTKRAV. og en første lett kjede og en andre lett kjede, hvor første og andre lette kjeder er forskjellige.

PATENTKRAV. og en første lett kjede og en andre lett kjede, hvor første og andre lette kjeder er forskjellige. 1 PATENTKRAV 1. Isolert monoklonalt antistoff som bærer en forskjellig spesifisitet i hvert kombinasjonssete og som består av to kopier av et enkelt tung kjede polypeptid og en første lett kjede og en

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . BIOS 2 Biologi..... 2..................................... Figurer kapittel 7: Bioteknologi Figur s. 220 Mikroorganisme Virus Bakterier Parasitter Sykdommer Hepatitt og B, Herpes simplex, rabies, hiv

Detaljer

Den eukaryote cellen I. Prokaryote celler

Den eukaryote cellen I. Prokaryote celler Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Celler finnes i utallige varianter Den eukaryote cellen I Prokaryote celler deles inn i archaebakterier og eubakterier. De er relativt små (1-5 μm) og har en enkel

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf. 73 59

Detaljer

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag 18.11.2014 100 mio. europeere er bærere av resistente bakterier

Detaljer

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994)

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) EKSAMEN I: BI1001

Detaljer

HIV / AIDS -infeksjon - behandling

HIV / AIDS -infeksjon - behandling HIV / AIDS -infeksjon - behandling HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra 1915-1941 Trolig sirkulert blant populasjoner

Detaljer

Ulike former for DNA-replikasjon. DNA er selv templat for replikasjon. Meselson og Stahls eksperiment (1958) I løpet av cellens

Ulike former for DNA-replikasjon. DNA er selv templat for replikasjon. Meselson og Stahls eksperiment (1958) I løpet av cellens DNA-replikasjon Ulike former for DNA-replikasjon I løpet av cellens livssyklus, må DNAinnholdet i cellekjernen fordobles Dette skjer i S- (syntese-) fasen i cellesyklus. Selve prosessen kalles DNA-replikasjon

Detaljer

Klinisk molekylærmedisin (3): DNA-sekvensering

Klinisk molekylærmedisin (3): DNA-sekvensering Pediatrisk Endokrinologi 2002;16:51 56 Klinisk molekylærmedisin (3): DNA-sekvensering elge Ræder 1, Maria Ræder 2, Pål Rasmus Njølstad 1,3,4 1 Pediatrisk institutt, Universitetet i Bergen; 2 Anestesiavdelingen

Detaljer

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ '1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ $XGXQÃ1HUODQGÃ 'HWÃHUÃLQJHQÃWYLOÃRPÃDWÃYDNVLQHULQJÃHUÃHQÃDYÃKRYHGJUXQQHQHÃWLOÃDWÃILVNHRSSGUHWWÃ KDUÃYRNVWÃWLOÃHQÃDYÃ1RUJHVÃVW UVWHÃQ ULQJHUÃLÃO SHWÃDYÃGHÃVLVWHÃÃnUHQHÃ7UDVVÃLÃ

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller

Detaljer

... ... ... ... Celler...

... ... ... ... Celler... 2 Celler 25 DU SKAL KUNNE gjøre greie for oppbygging av eukaryote celler og forklare hvilke funksjoner ulike deler i cellene har gjøre greie for oppbygging og formering til bakterier og virus, og relatere

Detaljer

Det sitter i klisteret

Det sitter i klisteret Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Proteiner som skrur av DNA ved Huntingtons sykdom: Mer enn hva man ser ved første

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Arv Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om arvestoffet, DNA celledeling genetisk variasjon arv 2 DNA Arvestoffet kalles DNA. DNA er kjempestore molekyler som inneholder

Detaljer

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Side av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Bjørn Torger Stokke Tlf: 93434 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai

Detaljer

BI Celle- og molekylærbiologi

BI Celle- og molekylærbiologi BI1001 1 Celle- og molekylærbiologi Oppgaver Oppgavetype Vurdering Startside Dokument Automatisk poengsum 1 1a Skriveoppgave Manuell poengsum 2 1b Skriveoppgave Manuell poengsum 3 1c Skriveoppgave Manuell

Detaljer

DNA-replikasjon. Dannelse av primere og Okazaki-fragment Koordinering av DNA-syntesen i leading og lagging strand

DNA-replikasjon. Dannelse av primere og Okazaki-fragment Koordinering av DNA-syntesen i leading og lagging strand DNA-replikasjon, 1C Geir Slupphaug, IKM DNA-replikasjon Vil bli gjennomgått: Hovedvekt på prosesser i eukaryote celler Initiering av replikasjonen Dannelse av primere og Okazaki-fragment Koordinering av

Detaljer

Avhengighet og gener - et evolusjonært perspektiv

Avhengighet og gener - et evolusjonært perspektiv Avhengighet og gener - et evolusjonært perspektiv Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Det sentrale spørsmål Er vår adferd og preferanser

Detaljer

Restriksjonsanalyse & Elektroforese av DNA

Restriksjonsanalyse & Elektroforese av DNA UTFORSK Restriksjonsanalyse & Elektroforese av DNA STUDENVEILEDNING FYBIKON AS Bakteriofag lambda Bakteriofag er virus som infiserer bakterier (av «bakterie» og det greske phagein, å spise, altså «den

Detaljer

2. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvori dsrna-duplekset har en lengde fra 8 basepar (bp) ti 30 bp.

2. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvori dsrna-duplekset har en lengde fra 8 basepar (bp) ti 30 bp. 1 Patentkrav 1. Fremgangsmåte for å endre et mål-dna, der fremgangsmåten omfatter å bringe mål-dna-et i kontakt med et kompleks omfattende: (a) et Cas9-polypeptid og (b) et enkeltmolekyl-rna som er målrettet

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Berit Johansen Tlf.: 91897000 Eksamensdato: 19. mai

Detaljer

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Jens Rohloff Tlf.: 97608994 Eksamensdato: 14. desember

Detaljer

Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk

Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Kappløpet et (kort) historisk tilbakeblikk

Detaljer

GENER, genregulering, og genfamilier

GENER, genregulering, og genfamilier GENER, genregulering, og genfamilier 1-A, H-11 Forelesning 21.11.11 Frank Skorpen, Institutt for Laboratoriemedisin, Barne- og Kvinnesykdommer, DMF, NTNU Gener Kromosom, kromatin og DNA Hva er et gen?

Detaljer

Bakterier Peddiococcus Lactobacillus

Bakterier Peddiococcus Lactobacillus 1 2 3 Alt levende består av celler. Celler har alltid en membran og/eller vegg og indre organer med ulike funksjoner. Eukaryote celler (sopp, planter og dyr) inneholder også en cellekjerne som inneholder

Detaljer

Fettstoffer og hjernen

Fettstoffer og hjernen Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Spesielle 'hjernefett' injeksjoner hjelper HSmus Direkte injeksjoner i hjernen til

Detaljer

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015 RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype

Detaljer

TBT4170 Bioteknologi Eksamensnotater. Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no

TBT4170 Bioteknologi Eksamensnotater. Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no TBT4170 Bioteknologi Eksamensnotater Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no 9. mai 2012 Chapter 1: Basics of biotechology DNA står for deoxyribonucleic acid og er bygget opp av lange kjeder med nukleotider.

Detaljer

Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser

Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser PEDENDO_SISTE_slutt.qxd 18.12.2003 21:34 Side 32 Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 34-38 Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3,Jørn V. Sagen

Detaljer

for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli

for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli Ervervet immunitetnødvendig for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli 1 Ervervet (spesifikk) immunitet Celle-mediert immunrespons Løselig immunrespons jenkjenner/ responderer

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL 1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle-

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

Detaljer

Molekylære metoder i medisinsk mikrobiologi.

Molekylære metoder i medisinsk mikrobiologi. - 1 - Molekylære metoder i medisinsk mikrobiologi. Laboratorieøvelser onsdag 18.mars 2014. Øvelser: 5. Gelelektroforese på PCR produkt fra meca og nuc PCR fra dag 1 6. Mycobakterium genus FRET realtime

Detaljer

Eksamensoppgave i BI1001 Celle og Molekylærbiologi

Eksamensoppgave i BI1001 Celle og Molekylærbiologi Institutt for Biologi Eksamensoppgave i BI1001 Celle og Molekylærbiologi Faglig kontakt under eksamen: Professor Berit Johansen Tlf.: 73598691 Eksamensdato: 30 november Eksamenstid (fra-til): 9-15 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave,

Detaljer

Klinisk molekylærmedisin (1): Diagnostikk av større delesjoner og rearrangementer

Klinisk molekylærmedisin (1): Diagnostikk av større delesjoner og rearrangementer Pediatrisk Endokrinologi 2001;15:61-65. Klinisk molekylærmedisin (1): Diagnostikk av større delesjoner og rearrangementer Pål Rasmus Njølstad 1, Dagfinn Aarskog Seksjon for endokrinologi og metabolisme,

Detaljer

Kap 12. Det eukaryote kromosom. En organelle for pakking og styring av DNA

Kap 12. Det eukaryote kromosom. En organelle for pakking og styring av DNA Kap 12. Det eukaryote kromosom En organelle for pakking og styring av DNA Oversikt over kapittel 12 Komponentene i et kromosom: DNA, histoner, og nonhiston proteiner Ett langt DNA molekyl og mange typer

Detaljer