NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET"

Transkript

1 NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET Side 1 av 7 FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Anna Kusnierczyk EKSAMEN I: BI2015 DATO: Antall timer: 4 Studiepoeng: 7.5 Antall sider: 7 BOKMÅL Tillate hjelpemidler: ingen Sensurdato: VED SENSUR TELLER OPPGAVENE LIKT 1. Hvilke av følgende utsagn er ikke riktig? A. alle nuklein syrer har samme mengde ladning per enhet størrelse B. mindre fragmenter av DNA vil bevege seg relativt sett raskere til katode i ved gelelektoforese C. mindre fragmenter av DNA vil bevege seg relativt raskere sett til anode i ved gelelektoforese 2. For å forebedre separasjonen av korte fragmenter med lineært dobbelttrådet DNA, ville du: A. redusere agarosekonsentrasjonen i agarosegelen og redusere kjøretiden B. øke agarosekonsentrasjonen i agarosegelen og forlenge kjøretiden C. øke spenningen og redusere kjøretiden uten å forandre agarosekonsentrasjonen 3. DNA ligase finnes i alle organismer. Hvilke av følgende utsagn er ikke riktig når du tenker hvilen rolle ligase har i organismen og dets bruk i laboratoriet? A. rollen til DNA ligase er å reparere singeltrådet brudd (nicks) i sukkerfosfat-ryggraden i dobbelttrådet DNA og sette sammen korte DNA fragmenter produsert under DNA replikasjon i cellen B. DNA ligase krever eksponerte 3 -OH and 5 fosfat grupper C. T4 DNA ligase (fra bakteriofag T4) er ikke i stand å sette sammen "blunt" DNA ender. Til denne oppgaven må vi å bruke ligase fra E. coli 4. Hvilke(n) metode(r) kan brukes for å lage mange kopier av et bestemmt gen? A. PCR

2 B. kloning C. begge metoder 5. Poly-linker ("multiple cloning cite") er: A. kort DNA sekvens i kloningsvektorer som inneholder flere gjenkjennings/kutteseter for restriksjonsenzymer B. kort DNA sekvens i kloningsvektorer som inneholder flere gjenkjennings/kutteseter for restriksjonsenzymer og et gen som koder for antibiotikaresistens C. kort DNA sekvens i kloningsvektorer som inneholder flere gjenkjennings/kutteseter for restriksjonsenzymer og virulente gener (vir) 6. Tenk at du er interessert i å studere genet X fra Arabidopsisgenomet. Du vil gjerne finne ut i hvilket plantevev genet er uttrykk i. For å gjøre dette bestemmer du deg for å lage en transgen plante med konstruksjon som utnytter et reportergen, som koder for YFP (Yellow Fluorescent Protein). Hvilken av genkonstruksjonene nedenfor ville du benyttet deg av? A. 35S:YFP-X (konstruksjon som gir fusjonsprotein YFP-X, med utrykk styrt av 35S promoter) B. Xpromoter:YFP (gen kodende for YFP bundet til promoter fra gen X) C. ingen av de to forslagene ovenfor egner seg 7. Genotype er et personlig genetisk fingeravtrykk. Vi vet at nøyaktigheten i rettsmedisinske analyser (d.v.s. evnen til å gjenkjenne forskjellen mellom to individuelle/ulike genotyper) øker jo flere loki som er analysert. I hvilken av de tre tilfellene nedenfor vil økt nøyaktighet kunne bidra til å skjelne genotypene til to personer som er:? A. eneggede tvillinger B. kloner C. søsken 8. I transgene planter som uttrykker 35S:YFPmTalin er YFP lokalisert til aktinfilamenter. Årsaken til dette er: A. 35S promoter (fra "cauliflower mosaic virus") gir veldig sterkt uttrykk i planteceller slik at det blir produsert mye protein, hvorav noe blir lokalisert til aktinfilamenter B. alle proteiner som er fremmede for cellen blir lokalisert i aktinfilamenter C. et aktinbindingsdomene fra muse-talin koblet til YFP sørger for lokalisering av YFP til aktinmikrofilamenter 9. I hvilket trinn i DNA isolasjon med "miniprep.-metoden" kan vi kvitte oss med cellerester, denaturert proteiner og kromosomalt DNA? A. under sentrifugering, etter tilsetting av løsning 3 med kalium acetat B. under fenol - kloroformekstraksjon C. under felling av DNA med etanol 10. PCR krever repeterende serie av sykler, hvor hver syklus består av denaturering av

3 templat, annealing av primerne til templat og elongering av primer ved hjelp av Taq polymerase. Hvilke av temperaturtrinnene nedenfor er mest optimal for PCR? A. 94 o C, 50 o -70 o C, 72 o C B. 72 o C, 50 o -70 o C, 94 o C C. 92 o C, 50 o -70 o C, 94 o C 11. Vi bruker E. coli til kloning, men bruker den ikke til transformasjon av A. thaliana. Hva er årsaken til det? A. E. coli bakterier er ikke kompetent B. E. coli har ikke virulente (vir) gener, som er nødvendig for plantetransformering C. E. coli har ikke et gen som koder for kanamycinresistens og det vil derfor være umulig å oppdage transgene planter etter transformasjon 12. Hva brukes til å oddelegge cellevegger ved protoplastisolering? A. W5 løsning B. konsentrert mannitol løsning C. enzymløsning som inneholder cellulase og macerozyme 13. Du skal sjekke DNA profil til en person ved å bruke bare to primerpar som flankerer to forskjellige loki med STRs (Short Tandem Repeats). Du kjører to PCR reaksjonene (med de to forkjellige primerpar) hver for seg, etter PCR blandes fragmentene og separeres ved hjelp av gelelektroforese. Du vet at lengden til alleleproduktene ikke kan være lik i fra begge STRs loki. Hvor mange bånd forventer du å se på gelen? A. 4 bånd B. mellom 2 og 4 bånd C. 2 bånd 14. Alle restriksjonsendonukleaser som brukes i kloning: A. bryter sukker-fosfatryggraden i DNA B. binder sammen fragmenter av DNA C. fjerner 5 fosfat grupper fra DNA fragmenter 15. Hvilke to ender av DNA kan ligeres sammen etter restriksjon kutting? A. to ender som hadde vært kuttet med to isoschizomers, som gjenkjenner samme sekvens men genererer forkjellige ender B. to ender som hadde vært kuttet med to forkjellige restriksjon endonukleaser, som genererer "blunt" ender C. to ender som hadde vært kuttet med to forkjellige restriksjon endonukleaser, som genererer ender med overheng 16. Etidium bromide er skadelig for helsen fordi: A. den ødelegger dobbeltrådet DNA via separasjon av de to trådene B. den legger mellom basepar i DNA/RNA og forhindrer replikasjon, transkripsjon og translasjon C. den ødelegger primært struktur til proteiner

4 17. Ved isolering av DNA (med "miniprep." prosedyre), tilsetter vi kalium acetat for å A. senke ph B. binde opp divalente kationer som for eksempel Mg 2+, som kan være kofaktorer for nukleaser C. fange denaturerte proteiner, kromosomalt DNA og cellerester i et saltdetergentkompleks (som dannes etter reaksjon mellom kalium acetat og SDS (natrium dodecyl sulfat) 18. Se for deg at Gen X har 3 exoner og 2 introner. Tenk at du har laget et primerpar som flankerer hele genet (fra og med første exon til og med siste exon). Du kjører så en PCR reaksjon hvor du bruker genomisk DNA og en PCR reaksjon hvor du bruker cdna (komplementært DNA, som er syntetisert i laboratoriet basert på sekvens fra isolert mrna). Du forventer: A. at PCR produkt fra genomisk DNA er kortere enn det fra cdna B. at PCR produkt fra genomisk DNA er større enn det fra cdna C. begge to har samme størrelse 19. Hva kjer under mikropartikkel-bombardering med Bio Rad/He Biolistic (kanon) når "macrocarrier" stopper ved stopping screen? A. sfæriske partikler av gull eller wolfram dekket med plasmid-dna løser seg fra "macrocarrierens" overflate og penetrerer plantevev B. plasmid DNA løsner fra sfæriske partikler av gull eller wolfram og penetrerer plantevev C. bakterie med plasmid DNA løsner fra "macrocarrierens" overflate og penetrerer plantevev 20. Under isoelektrisk fokusering (IEF) vil proteinene vandre mot en av polene A. så lenge det er et elektrisk felt over gelen B. helt til proteinene når sitt isoelektriske punkt (pi) hvor proteinene har netto ladning lik null C. helt til de når en bestemt ph i gelen hvor de blir denaturerte 21. En av de største forskjellene med proteinseparering ved hjelp av SDS PAGE eller IEF (isoelektrisk fokusering) er at: A. man ikke kan kjøre western blott/immunodeteksjon etter å ha kjørt IEF B. man ikke kan detektere proteinet etter å ha kjørt SDS PAGE, med western blott/immunodeteksjon fordi alle proteinene er denaturert C. man kan bare sjekke aktiviteten til proteinet etter IEF, fordi alle proteiner mister sin tertiære struktur etter SDS PAGE, men ikke etter IEF 22. Ved kjøring av barium-sulfatassay dannes det hvit utfelling som vises på IEF gelen. Dette skyldes: A. at myrosinase reagerer med sinigrin B. at isothicyanater reagerer med barium acetat C. at barium acetat reagerer med SO 4 2- ioner 23. GUS genet, som normalt sett ikke er til stede i plantegenomet kan brukes som reportergen

5 for lokalisering av for eksempel glukosinolat-myrosinasesystemet fordi: A. proteinet produsert av GUS genet gir blå farge i plantevev B. enzymet produsert av GUS genet kan reagere med myrosinase og produkt av denne reaksjonen gir blå farge i plantevev C. enzymet produsert av GUS kan visualiseres med tilsetning av substratet "X-gluc". 24. Hvilket utrykk/utsagn synes du beskriver best hva rekombinante proteiner er? A. rekombinante proteiner dannes ved at vektor/plasmid med ønsket gen transformeres inn i E. coli. E. coli vil tilføre ferdig translert protein de egenskapene som er nødvendige for affinitetsrensing B. rekombinante proteiner dannes ved at målgenet er under kontroll av en promoter som sikrer høyt utrykk og produksjon av ønsket protein. Dette gjør det enklere å affinitetsrense proteinet i ettertid C. rekombinante proteiner er proteiner som er produsert i et biologisk system som er ulikt dets naturlige biologiske system 25. Rekombinant genteknologi gjør det mulig å tilføre gen/proteinet man ønsker å studere ulike egenskaper. Hvordan utføres dette? A. ved kloning settes målgenet under kontroll av en promoter som sikrer høyt utrykk og produksjon av ønsket protein. Dette gjør det enklere å mikroskopere proteinet i ettertid B. ved kloning settes målgenet inn i en vektor/plasmid som overføres til E. coli ved transformasjon. E. Coli vil tilføre ferdig translert protein de egenskapene som er nødvendige for videre studier C. ved kloning tilføres målgenet ekstra translasjonssignaler/sekvens ved enten 5 enden eller 3 enden av genet. Ved translasjon gir dette utrykk av proteiner med ønskede tilleggsegenskaper som er nødvendige for videre studier 26. Hvis du ønsker å produsere/utrykke et protein med f.eks "GreenFluorecentProtein" (GFP) N-terminalt på et protein. Hva ville du blant annet ha sørget for når du klonet genet ditt inn en vektor? A. sørget for å slette naturlige/native start-kodonet i genet B. sørget for å fjerne/eliminere effekten av det native/naturlige stop-kodonet i genet ditt siden det utrykte proteinet skal ha GFP N-terminalt C. ikke nødvendig å fjerne/eliminere effekten av hverken stopp-kodon eller start-kodon siden GFP skal være N-terminal. ATG koder for aminosyren metionin samtidig som det er start-kodon. Nytt startkodon er plassert oppstrøms for det som blir GFP ved translasjon i vektor/plasmid. Gammelt start-kodon vil da kun kode for aminosyren metionin. Naturlig/nativt stopp-kodon må ikke fjernes siden de vil føre til at man får produsert protein med uønskede aminosyrer 27. En annen faktor som er viktig når man utfører kloning, er at genet man kloner, havner i

6 riktig "leseramme" i vektoren. Hvis vi tenker oss at vi har en vektor som kuttes med restriksjonsenzymet EcoRI: 5...,..., GGT, G/AA, TTC, TTG,...,..., 3 (N...,..., Gly, Glu,...,...,...,..., C) Over vises aktuell sekvens i vektor. / viser hvor EcoRI kutter i kodende tråd. I parentes under vises aminosyresekvensen for de ulike codonene i riktig leseramme i vektoren. Hvis vi skulle kutte et gen/insert med EcoRI for å videre ligere sammen vektor og insert senere. Hvilken sekvens under kan da kuttes med EcoRI for så å gi riktig leseramme? (Slik at codonene for Gly og Glu kommer i riktig leseramme med ATG i genet) A. 5 CACGAATTCATGAGT 3 B. 5 CACGAATTCAATGAG 3 C. 5 CCACGAATTCAAATG Hvor mange hele codon/aminosyrer oppstrøms for start codonet blir med over i vektoren i oppgaven ovenfor? A. ingen B. 2 codon oppstrøms for ATG blir med over i vektoren C. 1 codon oppstrøms for start-codonet blir med over i vektoren 29. Har enzymene proteinase K og lysozym noen generelle felles egenskaper? A. Ja. Begge er endonukleaser som hydrolyserer både DNA og RNA B. Nei. Proteinase K spalter peptidbindinger på C-terminal side av alifatiske, aromatiske og hydrofobe sidegrupper. Enzymet lysozym på sin side er spesielt godt egnet til å hydrolysere bindingene mellom polysakkaridene i celleveggen hos bakterier C. Ja. Begge enzymene spalter peptidbindiger i proteiner, men på forskjellig vis 30. Du skal utføre western blott på laboratoriet og du skal detektere et protein med et primærantistoff fra kanin. Hvilket sekundærantistoff ville du ha valgt? A. kanin-anti-mus B. hest-anti-geit C. geit-anti-kanin 31. Biotin er en kjemisk forbindelse som assosieres til antistoffer. Hvilken egenskap har forbindelsen? A. biotin binder GFP slik at man lettere kan visualisere proteinet senere B. biotin binder direkte til HRP (HorseRadishPeroksidase) som brukes til visualisering av western blott C. biotin binder en annen kjemisk forbindelse kalt streptavidin. Streptavidin på sin side kan være bundet til HRP f. eks

7 32. Hvorfor ble det tilsatt DNAse og RNAse til lysatet under proteinekstraksjonen fra E.coli? A. for å redusere viskositeten i løsningen, slik at den lettere kunne appliseres på kolonnen senere B. DNA og RNA er polynukleotider som kan bryte ned proteiner C. aminosyren histidin reagerer med nukleotider slik at proteiner ikke kan binde til kolonnen 33. Hva er det som gjør at His-tag kan benyttes til affinitetskromatograf? A. His-tag kan binde seg til en rekke ulike AtRAC proteiner immobilisert på sefarosepartikkler B. His-tag består av flere histidin aminosyrer som igjen kan binde seg til en rekke overgangsmetaller som for eksempel Ni 2+. C. His-tag kan binde seg til en kolonne med sefarose immobilisert imidazol 34. Hvordan bestemmer man hvor T-DNA et plasseres i plantegenomet ved permanent transformasjon? A. ved å bruke en spesifikk genpromoter i plasmidkonstruksjonen B. ved å velge en Agrobacteriumstamme som inneholder et spesifikt hjelpeplasmid, som bestemmer hvor T-DNA et blir innført C. man kan ikke bestemme hvor i plantegenomet T-DNA et blir innført på forhånd 35. Graviditetstester, som man kan gjøre hjemme detekterer hcg (human Chorionic Gonadotropin), et hormon som er frigjort straks etter embryoet begynner å feste seg til livmoren. hcg frigis i urinen til gravide kviner. Hvilke metode nedenfor tror du vil egne seg best til å detektere tilstedeværelse av hcg i urin? A. Comassie Blue farging B. In Vision His-Tag farging C. Immunodeteksjon

4. Plasmid DNA er A. sirkulært, enkelttrådet B. lineært, dobbelttrådet C. sirkulært, dobbelttrådet og supercoiled

4. Plasmid DNA er A. sirkulært, enkelttrådet B. lineært, dobbelttrådet C. sirkulært, dobbelttrådet og supercoiled Side 1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Anna Kusnierczyk EKSAMEN I: BI2015 BOKMÅL

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver

Detaljer

ML-208, generell informasjon

ML-208, generell informasjon ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare

Detaljer

ML-208, generell informasjon

ML-208, generell informasjon ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare

Detaljer

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s 2 Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s. 236 237 5' 3' 5' 3' DNA-primer 5' 3' DNA bit som skal kopieres Oppvarming 3' 5' 5' DNAprimer tilsettes 3' 3' 5' DNApolymerase Nytt DNA dannes Kopieringen gjentas

Detaljer

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'

Detaljer

Amplifikasjonsteknikker - andre metoder

Amplifikasjonsteknikker - andre metoder Amplifikasjonsteknikker - andre metoder Svein Arne Nordbø TH-28973 17.03.15 Alternative amplifikasjonsmetoder Templat-amplifikasjons metoder Signal-amplifikasjonsmetoder Templat-amplifikasjons metoder

Detaljer

FYS3710 Molekylærbiologi

FYS3710 Molekylærbiologi 1 2 I en eukaryot celle er kromosomene festet i en indre membran som omgir en kjerne. Proteinene produseres i cellens cytoplasma. 3 I en prokaryot celle (for eksempel en bakteriecelle) er det ett kromosom.

Detaljer

Hvordan standardisere en metode for isolering av plasmid til syntese av diabetes antigener?

Hvordan standardisere en metode for isolering av plasmid til syntese av diabetes antigener? Hvordan standardisere en metode for isolering av plasmid til syntese av diabetes antigener? Ranveig Østrem, Bioingeniør Hormonlaboratoriet, Aker Oslo Universitetssykehus Bakgrunn for analysen Pasienter

Detaljer

Membran-proteiner (Del 3.4)

Membran-proteiner (Del 3.4) Membran-proteiner (Del 3.4) Poriner adskiller seg dramatisk fra andre integral proteiner. Finnes bl.a. i ytre membranen hos E.coli (se Figure 1-7). Poriner er med å beskytte bakterien mot toksiske forbindelser

Detaljer

DNA isolering Elektroforese av DNA og protein

DNA isolering Elektroforese av DNA og protein DNA isolering Elektroforese av DNA og protein Et teoritisk labkurs Medisin IA v/ Øyvind Halaas 1 Molekylær biologi er i hovedsak studiet av informasjonsbærerne DNA og proteiner De mest brukte metodene

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b

Forelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b Proteinrensing - Væskekromatografi Figure 3-43 b Proteinrensing - Væskekromatografi Ved affinitets-kromatografi brukes en søyle med kuler som er dekket med ligander (f.eks. et enzym-substrat eller et annet

Detaljer

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes

Detaljer

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Antall gener som er involvert i cellulær kommunikasjon og signaloverføring

Detaljer

Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN:

Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: fra genotype til fenotype 1. Gener og polypeptider 2. DNA, RNA og informasjonsflow 3. Transkripsjon: DNA-dirigert RNA-syntese 4. Den genetiske kode 5. Aktører i Translasjon

Detaljer

Oversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer.

Oversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer Oversikt over kap. 11 Fire klasser av DNA variasjon til direkte påvisning av genotype. Metoder som bruker hybridisering, elektroforese,

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf. 73 59

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013 1 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag 4260 Mikrobiologi Midtprøveoppgaver 02. oktober 2013 Tid: 2 timer Sidetall: 7 (40 spørsmål) Hjelpemidler: Ingen Velg kun ett svaralternativ

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . BIOS 2 Biologi..... 2..................................... Figurer kapittel 7: Bioteknologi Figur s. 220 Mikroorganisme Virus Bakterier Parasitter Sykdommer Hepatitt og B, Herpes simplex, rabies, hiv

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

Preanalyse. Kurs i Molekylærpatologi Oslo, juni 2017

Preanalyse. Kurs i Molekylærpatologi Oslo, juni 2017 Preanalyse Kurs i Molekylærpatologi Oslo, 07.-08. juni 2017 Heidemarie Svendsen Bioingeniør Enhet for molekylærpatologi Avdeling for Patologi Oslo Universitetssykehus Innhold Prøvemateriale Preparering

Detaljer

GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA

GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA Sosial- og helsedepartementet Pb 8011 Dep. 0030 OSLO Oslo, 2. mai 1996. Ref. 96/00015-003RKA/401 GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA Det vises til brev fra Sosial- og helsedepartementet datert 6. februar

Detaljer

Molekylære metoder i medisinsk mikrobiologi.

Molekylære metoder i medisinsk mikrobiologi. - 1 - Molekylære metoder i medisinsk mikrobiologi. Laboratorieøvelser onsdag 18.mars 2014. Øvelser: 5. Gelelektroforese på PCR produkt fra meca og nuc PCR fra dag 1 6. Mycobakterium genus FRET realtime

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI2015 Molekylærbiologi laboratoriekurs

EKSAMENSOPPGAVE I BI2015 Molekylærbiologi laboratoriekurs Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI2015 Molekylærbiologi laboratoriekurs Faglig kontakt under eksamen: Ole Petter Thangstad og Anders Øverby Tlf.:

Detaljer

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen? Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979

Detaljer

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin. 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl

Detaljer

Hfr-stammer Kartlegging ved avbrutt konjugasjon (time of entry)

Hfr-stammer Kartlegging ved avbrutt konjugasjon (time of entry) BAKTERIE OG FAG GENETIKK Man studerer ofte E. coli fordi den inneholder få gener (4700 kb)sammenlihgnet med menneskets ca 6 mill kb, har kort generasjonstid (20 min) og er hele livssyklusen i haploid tilstand.

Detaljer

2. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvori dsrna-duplekset har en lengde fra 8 basepar (bp) ti 30 bp.

2. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvori dsrna-duplekset har en lengde fra 8 basepar (bp) ti 30 bp. 1 Patentkrav 1. Fremgangsmåte for å endre et mål-dna, der fremgangsmåten omfatter å bringe mål-dna-et i kontakt med et kompleks omfattende: (a) et Cas9-polypeptid og (b) et enkeltmolekyl-rna som er målrettet

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MBV1030 - Generell biokjemi Eksamenstype: Midtterminseksamen Eksamensdag: Mandag 11. oktober 2004 Tid for eksamen: kl 14.30 17.30

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF2300 Grunnkurs i bioinformatikk Eksamensdag : Tirsdag 15. juni 2004 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er på : 13

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: 6. /7. januar 2005 Tid for eksamen: Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: 1 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Sammendrag BI2015. Innhold

Sammendrag BI2015. Innhold Sammendrag BI2015 Innhold 1 Forklaringer av konsepter 2 1.1 Arabinoseoperonet................................... 2 1.2 Bariumsulfatassay................................... 2 1.3 Blue/White color screening..............................

Detaljer

Kap. 30 INDUSTRIELL MIKROBIOLOGI

Kap. 30 INDUSTRIELL MIKROBIOLOGI Kap. 30 INDUSTRIELL MIKROBIOLOGI Mikroorganismer kan brukes kommersielt til å produsere/omdanne et bredt utvalg av stoffer i stor skala: alkoholholdige varer (øl, vin mm.) organiske kjemikalier (f.eks.

Detaljer

HVEM HAR ETTERLATT DNA?

HVEM HAR ETTERLATT DNA? HVEM HAR ETTERLATT DNA? Hensikt Hensikten med forsøket er å utvikle en grunnleggende forståelse for DNA fingeravtrykksanalyser basert på restriksjonsenzymer og deres bruk i rettsmedisinske undersøkelser.

Detaljer

Ionekromatografi. Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av

Ionekromatografi. Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av Ionekromatografi Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo Bakgrunn Miljøkjemigruppen Effektene av langtransporterte luftforurensninger

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI2015 Molekylærbiologi laboratoriekurs

EKSAMENSOPPGAVE I BI2015 Molekylærbiologi laboratoriekurs Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI2015 Molekylærbiologi laboratoriekurs Faglig kontakt under eksamen: Anders Øverby og Bjørnar Sporsheim Tlf.: 99778490

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI2015 Molekylærbiologi laboratoriekurs

EKSAMENSOPPGAVE I BI2015 Molekylærbiologi laboratoriekurs Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI2015 Molekylærbiologi laboratoriekurs Faglig kontakt under eksamen: Anders Øverby og Bjørnar Sporsheim Tlf.: 99

Detaljer

Enzymes make the world go around. Enzymer i dagliglivet

Enzymes make the world go around. Enzymer i dagliglivet Enzymes make the world go around Enzymer i dagliglivet Innledning Enzymer er i de fleste tilfellene proteiner som øker reaksjonshastigheten til biologiske prosesser. Derfor blir enzymer ofte kalt biologiske

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, DNA, RNA, Translasjon, Transkripsjon Proteinsyntese, Cellesyklus

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, DNA, RNA, Translasjon, Transkripsjon Proteinsyntese, Cellesyklus FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 7 DNA, RNA, Translasjon, Transkripsjon Proteinsyntese, Cellesyklus Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 18.09.2017 1 DNA A / C / G / T 2 -deoxyribose monofosfate

Detaljer

Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering

Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering Innhold: 1. Det humane genom 2. Struktur av protein-kodende gener 3. RNA processering 4. Transkripsjonell kontroll 5. Posttranskripsjonell kontroll

Detaljer

TBT4170 Bioteknologi Eksamensnotater. Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no

TBT4170 Bioteknologi Eksamensnotater. Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no TBT4170 Bioteknologi Eksamensnotater Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no 9. mai 2012 Chapter 1: Basics of biotechology DNA står for deoxyribonucleic acid og er bygget opp av lange kjeder med nukleotider.

Detaljer

KUTTING AV DNA MED RESTRIKSJONSENZYMER

KUTTING AV DNA MED RESTRIKSJONSENZYMER KUTTING AV DNA MED RESTRIKSJONSENZYMER Kutting av DNA med restriksjonsenzymer Hensikt Hensikten med forsøket er å utvikle en grunnleggende forståelse av hvordan DNA kan kuttes med restriksjonsenzymer og

Detaljer

1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende:

1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende: 1 Patentkrav EP2931898 1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende: et leveringssystem som er operativt konfigurert for å levere CRISPR-Caskomplekskomponenter eller polynukleotidsekvenser

Detaljer

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid 30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller

Detaljer

Genkartlegging. Hva er egentlig et genkart? Genetisk og fysisk kartlegging

Genkartlegging. Hva er egentlig et genkart? Genetisk og fysisk kartlegging NTNU Genkartlegging 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Hva er egentlig et genkart? Kartet over det humane genom gir oss posisjonen av de ca 25,000 genene

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Genetiske verktøy i Bacillus methanolicus

Genetiske verktøy i Bacillus methanolicus Genetiske verktøy i Bacillus methanolicus Elisabeth Margrete Stien Andersen Industriell kjemi og bioteknologi Oppgaven levert: Juni 2011 Hovedveileder: Trond Ellingsen, IBT Biveileder(e): Tonje Heggeset,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi KSAMNSOPPGAV I BI1001 CLL- OG MOLKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Jens Rohloff Tlf.: 97608994 ksamensdato: 4. juni 2010 ksamenstid:

Detaljer

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Introduksjon til Biokjemi Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Biokjemi Biokjemi (Wikipedia): -Studien av de kjemiske prosesser i levende organismer, eller sagt på en annen måte; det molekylære grunnlaget

Detaljer

Molekylære metoder i medisinsk mikrobiologi.

Molekylære metoder i medisinsk mikrobiologi. - 1 - Molekylære metoder i medisinsk mikrobiologi. Laboratorieøvelser tirsdag 17.mars. Øvelser: 1. Ekstraksjon av nukleinsyrer ved varmelysering (S. aureus) 2. DNA-isolering med Qiagen kolonne (to prøver:

Detaljer

2. Polypeptid ifølge krav 1, hvor polypeptidet utløser en beskyttende immunrespons hos en pattedyrvert mot stammer av C.difficile.

2. Polypeptid ifølge krav 1, hvor polypeptidet utløser en beskyttende immunrespons hos en pattedyrvert mot stammer av C.difficile. 1 Patentkrav 1 1. Polypeptid som omfatter et første fragment og et andre fragment, hvor (i) det første fragmentet er et toksin A repeterende domenefragment; (ii) det andre fragmentet er et toksin B repeterende

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: Mandag 6. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09.00 12.00 Oppgavesettet er på 9 sider Vedlegg:

Detaljer

Restriksjonsanalyse & Elektroforese av DNA

Restriksjonsanalyse & Elektroforese av DNA UTFORSK Restriksjonsanalyse & Elektroforese av DNA STUDENVEILEDNING FYBIKON AS Bakteriofag lambda Bakteriofag er virus som infiserer bakterier (av «bakterie» og det greske phagein, å spise, altså «den

Detaljer

Korrosjon. Øivind Husø

Korrosjon. Øivind Husø Korrosjon Øivind Husø 1 Introduksjon Korrosjon er ødeleggelse av materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. Direkte kjemisk angrep kan forekomme på alle materialer, mens elektrokjemisk angrep bare

Detaljer

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994)

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) EKSAMEN I: BI1001

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Arvestoffet

Flervalgsoppgaver: Arvestoffet Flervalgsoppgaver - Arvestoffet ver oppgave har ett riktig svaralternativ Arvestoffet 1 va er komponentene i et DNA-nukleotid? A) et par komplementære baser B) en dobbelthelix som holdes sammen av hydrogenbindinger

Detaljer

Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi

Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi Realfagskonferanse 4. mai 2017 Magnar Bjørås Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES)

Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Den genetiske kode Oppnøstingen av den genetiske kode foregikk

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI2014 MOLEKYLÆRBIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI2014 MOLEKYLÆRBIOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI014 MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Ralph Kissen Tlf.: 41344134 (mobil) - Eksamensdato: 11. desember

Detaljer

GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS

GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS KRISTIN HEGSTAD OUTLINE Hvordan erverves nye egenskaper? Mekanismer for horisontal genoverføring (HGT) Genetiske elementer involvert i spredning Definisjoner

Detaljer

Arabidopsis thaliana, vårskrinneblom

Arabidopsis thaliana, vårskrinneblom Arabidopsis thaliana, vårskrinneblom Tilhører Brassicaceae familien og ligger under ordenen Capparales. Nært beslektede planter er f. eks. raps og kål. Arabidopsis thaliana har i flere år vært en av modell

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller

Detaljer

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe. Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Vår 2012 Onsdag 20. juni 2012 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 6 sider, inkludert vedlegg Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall

Detaljer

1. INNLEDENDE GENETIKK 2 2. DNA - RNA 4 5. TRANSLASJON 6 6. REGULERING AV GENER 6 7. EUKARYOTE GENER 8 8. DNA REPLIKASJON, 8

1. INNLEDENDE GENETIKK 2 2. DNA - RNA 4 5. TRANSLASJON 6 6. REGULERING AV GENER 6 7. EUKARYOTE GENER 8 8. DNA REPLIKASJON, 8 OPPGAVER I GENETIKK Innholdsfortegnelse 1. INNLEDENDE GENETIKK 2 2. DNA - RNA 4 3.TRANSKRIPSJON 5 5. TRANSLASJON 6 6. REGULERING AV GENER 6 7. EUKARYOTE GENER 8 8. DNA REPLIKASJON, 8 9. MUTASJONER, REPARASJON

Detaljer

MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG

MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG Velkommen til Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen 5. mars 2015 Forsidebilde (fotograf: Marc Niere) Dyrkede celler som vokser og deler seg i det uendelige er et nyttig

Detaljer

Grunnleggende cellebiologi

Grunnleggende cellebiologi Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE-6002 Organisk kjemi og biokjemi for lærere Dato: Onsdag 6. juni 2012 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE-6002 Organisk kjemi og biokjemi for lærere Dato: Onsdag 6. juni 2012 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9 FAKULTET FR NATURVITENSKAP G TEKNLGI EKSAMENSPPGAVE Eksamen i: KJE-6002 rganisk kjemi og biokjemi for lærere Dato: nsdag 6. juni 2012 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Molekylbyggesett

Detaljer

Nytt fotopigment funnet hos fisk

Nytt fotopigment funnet hos fisk Nytt fotopigment funnet hos fisk I vår molekylære søken etter synspigmenter hos torsk ble et nytt fotopigment funnet, som tidligere ikke er kjent fra teleoster. Dette fotopigmentet hører til melanopsin

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2150617 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. C12N 15/85 (2006.01) C12N 15/86 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2015.03.02 (80) Dato for

Detaljer

PÅ JAKT ETTER SIGDCELLEANEMI

PÅ JAKT ETTER SIGDCELLEANEMI PÅ JAKT ETTER SIGDCELLEANEMI Hensikt Hensikten med forsøket er å utvikle en grunnleggende forståelse av mutasjoner i DNA og hvordan slike mutasjoner kan lede til genetiske sykdommer, samt å se hvordan

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: Studiepoeng: LGU53004 Naturfag 2 5-10, emne 1 - Biologi 40 % av 15 studiepoeng Eksamensdato: 8. desember 2015 Varighet/Timer:

Detaljer

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Farefull spleising - en ny måte å tenke om det skadelige huntingtinproteinet Forskere

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Berit Johansen Tlf.: 91897000 Eksamensdato: 19. mai

Detaljer

Modul nr Fra youghurt til Will Smiths far? Bioteknologi og genteknologi i praksis

Modul nr Fra youghurt til Will Smiths far? Bioteknologi og genteknologi i praksis Modul nr. 1786 Fra youghurt til Will Smiths far? Bioteknologi og genteknologi i praksis Tilknyttet rom: Newton Larvik 1786 Newton håndbok - Fra youghurt til Will Smiths far? Bioteknologi og genteknologi

Detaljer

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Post-translasjonell modifisering og kvalitetskontroll i r-er (Del 17.6)

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Post-translasjonell modifisering og kvalitetskontroll i r-er (Del 17.6) Før de sekretoriske proteiner transporteres videre fra ER-lumen til sitt endelige bestemmelsessted, blir de modifisert ; Dannelse av disulfid-bindinger Foldinger av proteinet Påleiring og prosessering

Detaljer

Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag , Emne 1 Biologi

Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag , Emne 1 Biologi Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag 2 5-10, Emne 1 Biologi Faglig kontakt under eksamen: Ragnhild Lyngved Staberg Tlf.: 73 55 98 70 / 997 44 855 Eksamensdato: 28.

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Jens Rohloff Tlf.: 976 08 994 - Eksamensdato: 29.5.2008

Detaljer

Hensikten med forsøket er å utvikle en grunnleggende forståelse av DNA-fingeravtrykksanalyser basert på restriksjonsenzymer.

Hensikten med forsøket er å utvikle en grunnleggende forståelse av DNA-fingeravtrykksanalyser basert på restriksjonsenzymer. DNA FINGERPRINTING I Hensikt Hensikten med forsøket er å utvikle en grunnleggende forståelse av DNA-fingeravtrykksanalyser basert på restriksjonsenzymer. Bakgrunn Variasjoner i restriksjonsenzymers kuttingsmønstre

Detaljer

Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser

Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser PEDENDO_SISTE_slutt.qxd 18.12.2003 21:34 Side 32 Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 34-38 Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3,Jørn V. Sagen

Detaljer

Examination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs)

Examination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs) Department of (Biology) Examination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs) Academic contact during examination: Thorsten Hamann Phone: 91825937 Examination date: 19.12.2016 Examination

Detaljer

Proteiner og aminosyrer

Proteiner og aminosyrer Proteiner og aminosyrer Presentasjonsplan 1/2 Cellen Grunnleggende komponenter DNA til mrna til proteiner Den genetiske koden: Hva er et codon? Presentasjonsplan 2/2 Aminosyrer del 1 Hvilke molekyler er

Detaljer

AKTUELLE ØVELSER (PRAKTISK INNSLAG) Øvelser som kan være aktuelle som praktisk innslag ved muntlig-praktisk eksamen.

AKTUELLE ØVELSER (PRAKTISK INNSLAG) Øvelser som kan være aktuelle som praktisk innslag ved muntlig-praktisk eksamen. AKTUELLE ØVELSER (PRAKTISK INNSLAG) Øvelser som kan være aktuelle som praktisk innslag ved muntlig-praktisk eksamen. Fag: NATURFAG Naturfag for yrkesfaglige utdanningsprogram NAT1001 1. Gjennomføre en

Detaljer

DNA-replikasjon. DNA-replikasjon. Viktige punkt (repetisjon) Replikasjon foregår i replikasjonsfabrikker. Vil bli gjennomgått: I løpet av cellens

DNA-replikasjon. DNA-replikasjon. Viktige punkt (repetisjon) Replikasjon foregår i replikasjonsfabrikker. Vil bli gjennomgått: I løpet av cellens , 1C/D Geir Slupphaug, IKM Vil bli gjennomgått: Hovedvekt på prosesser i eukaryote celler Initiering av replikasjonen I løpet av cellens livssyklus, må DNAinnholdet i cellekjernen fordobles G0 G1 Dannelse

Detaljer

Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at. alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk?

Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at. alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk? Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk? Vi startet med å undersøke det litt på nettet Hvis du undersøker fingerspissene med

Detaljer

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Fra RTK til Nucleus (Boka s.1070-74) Normalt kreves et vekst stimulerende signal ( growth factor eks. PDGF, EGF, NGF) for at celler skal gå inn i celledeling,

Detaljer

Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).

Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 26 V2008 Et eksempel på godkjent bruk av bioteknologi i Norge er A) gentesting for arvelige sykdommer B) genterapi

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

Regulering av DNA Transkripsjon i Eukaryote Organismer. ID, Kull 99, Vår 2001 Frank Skorpen IKM, DMF

Regulering av DNA Transkripsjon i Eukaryote Organismer. ID, Kull 99, Vår 2001 Frank Skorpen IKM, DMF Regulering av DNA Transkripsjon i Eukaryote Organismer ID, Kull 99, Vår 2001 Frank Skorpen IKM, DMF 1 Regulering av gen-uttrykk på mange nivåer Klargjøring av DNA Transkripsjon Initiering Stopp hnrna prosessering

Detaljer