EKSAMEN I FAG SIK4009 MIKROBIOLOGI Onsdag 3. mai 2000 Kl til 1300

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EKSAMEN I FAG SIK4009 MIKROBIOLOGI Onsdag 3. mai 2000 Kl. 0900 til 1300"

Transkript

1 1 Eksamensoppgaver i Mikrobiologi gitt i perioden NB Mikrobiologi har skiftet fagnr. i løpet av perioden. I 2003 og 2004 ble det brukt en annen lærebok enn "Brock Bioology of Mikroorganisms" EKSAMEN I FAG SIK4009 MIKROBIOLOGI Onsdag 3. mai 2000 Kl til 1300 OPPGAVE 1. Beskriv oppbygning, virkemåte og energikrav (bruk gjerne tegninger) hos følgende typer transportsystemer hos bakterier: a) Symport-system. b) Antiport-system. c) Fosfotransferase-system (gruppetranslokering). d) ABC-system (bindingsprotein-avhengig system). OPPGAVE 2. Gi eksempler på og beskriv typiske egenskaper hos slekter eller grupper av grampositive bakterier som er: a) Obligat aerobe. b) Fakultativt aerobe. c) Obligat anaerobe d) Oksygen indifferente. OPPGAVE 3. a) Beskriv hvordan temperatur påvirker vekst og overlevelse hos bakterier og arkebakterier. Angi hvordan disse organismene inndeles etter deres krav til veksttemperatur. b) Hvilke fordeler kan man oppnå ved å kjøle eller fryse næringsmidler? c) Hva forstås med begrepet pasteurisering?

2 2 OPPGAVE 4. a) Lag en figur som beskriver svovelets kretsløp i naturen og angi slekter eller grupper av bakterier som deltar i prosessene. Besvar dessuten følgende spørsmål: b) Hvilken funksjon har sulfat (SO 4 2- ) i metabolismen til vanlige kjemoheterotrofe bakterier? c) Hvilke funksjoner har sulfat i metabolismen til såkalte sulfatreduserende bakterier? d) Hvilke funksjoner har sulfid (H 2 S) i metabolismen til grønne- og purpursvovelbakterier? e) Hvilke funksjoner har sulfid i metabolismen til kjemolithotrofe svovelbakterier (også kalt fargeløse svovelbakterier)? OPPGAVE 5. a) Beskriv karakteristiske egenskaper hos konjugative plasmider. b) Beskriv hvordan konjugative plasmider og kromosomale gener overføres mellom bakterier ved konjugasjon. (Bruk gjerne F-plasmid hos Escherichia coli som eksempel). c) Forklar hva som forstås med begrepet antibiotika, og beskriv prinsipper for hvordan resistensgener gjør bakterier resistente mot antibiotika. d) Beskriv en eller flere mekanismer for hvordan resistensgener kan overføres fra plasmid til kromosom hos en bakterie. e) Forklar prinsippet for hvordan en bakterie kan bli resistent mot et antibiotikum ved mutasjon. EKSAMEN I FAG SIK 4009 MIKROBIOLOGI Lørdag 19. mai 2001 Kl til OPPGAVE 1. Beskriv kort følgende mikrobiologiske begreper:

3 3 A) Kjemotaksis. B) Penicillinbindende proteiner og penicillinaser (β-lactamaser). C) Vekstfaktorer. D) Endosporer. E) Kardinaltemperaturer ( cardinal temperatures ). F) Anrikningskulturer. G) Arter og slekter av bakterier. OPPGAVE 2. A) En suspensjon inneholder et ukjent antall T4-fag som kan lysere Escherichia coli. Forklar hvordan en kan bestemme antallet virksomme fagpartikler ( plaque forming units; PFU ). Beskriv hva slags vekstmedier, agarmedier, løsninger og annet utstyr som vil trenges for å utføre denne tellingen. B) Beskriv replikasjonssyklus hos temperate fag. Beskriv genoverføring ved spesiell transduksjon. (Bruk gjerne lambda-fag hos E. coli som eksempel). Noen profag kan tilføre vertsbakteriene egenskaper som gjør dem patogene. Gi eksempler på dette fenomenet. C) Noen plasmider og kromosomet hos noen fag replikeres ved en mekanisme som betegnes rullende sirkel ( rolling circle ). Beskriv denne mekanismen for DNAreplikering. OPPGAVE 3. A) Lag en tegning som viser nitrogenets kretsløp i naturen. Vis på tegningen hvilke typer organismer som deltar i de enkelte trinnene i kretsløpet. B) For vekststudier av E. coli benyttes et minimalmedium hvor glukose (5 mm) er det vekstbegrensende substrat. Mediet lages med og uten tilsats av nitrat (20 mm). Etter inokulering inkuberes kulturene under aerobe eller anaerobe betingelser. Tegn idealiserte vekstkurver som viser forventede forskjeller i veksthastighet og vekstutbytte for E. coli ved de fire vekstbetingelsene. Forklar hvordan E. coli utnytter nitrat i sin energimetabolisme (ATP-syntese) og hvordan de fire vekstkurvene reflekterer forventede forskjeller i ATP-utbyttet. C) Hvordan utnytter bakterier som tilhører slekten Pseudomonas nitrat i sin energimetabolisme? Tegn og forklar de samme fire idealiserte vekstkurvene for Pseudomonas, som de det spørres om i oppgave 3 B. OPPGAVE 4.

4 4 A) Beskriv genetiske, biokjemiske, strukturelle og fysiologiske likheter og forskjeller mellom bakterier ( Bacteria ) og arkebakterier ( Archaea ). B) Beskrive karakteristiske egenskaper hos hovedgruppene av arkebakterier. C) Mange bakterier og arkebakterier kan enda ikke dyrkes i laboratoriet. Hvordan vet man at disse såkalte ikke-dyrkbare organismene eksisterer i naturen, og hvordan greier man å klassifisere dem taksonomisk til en viss grad? EKSAMEN I EMNE SIK4009 MIKROBIOLOGI Onsdag 22. mai 2002 Tid: kl til Oppgave 1. A) Hvordan vil du gå fram for å isolere bakterier som tilhører slektene Bacillus og Clostridium? Beskriv karakteristiske egenskaper hos disse bakteriegruppene (gramreaksjon, energimetabolisme, etc.). Angi sykdommer som forårsakes av enkelte arter av disse bakteriene. B) Beskriv dannelse av endosporer og oppbygning og egenskaper hos slike sporer. Hvordan omdannes endosporer til vegetative celler. Oppgave 2. A) Beskriv vekstsyklus og formering hos virulente (lytiske) og temperate DNA-fag. Bruk T4- og lambda-fag som eksempler. Hva forstås med begrepene kapsid, profag, lysogene bakterier, burst size og phage conversion? B) Beskriv genoverføring mellom bakterier ved generell og spesiell transduksjon. Forklar hvordan slik genoverføring kan påvises i laboratoriet. C) Hvordan forsvarer bakterier seg mot angrep av fag? Oppgave 3. A) Hva er prinsippet for konservering av næringsmidler med NaCl og sukker. Hvordan klarer noen bakterier å venne seg til vekst i nærvær av både lave og høye saltkonsentrasjoner (dvs. osmoregulere). Hvilke funksjoner og egenskaper har kompatible forbindelser ( compatible solutes )?

5 5 B) Hvorfor kan ekstremt halofile arkebakterier bare gro i omgivelser med høye NaClkonsentrasjoner? Hvorfor har de ikke kompatible forbindelser? Hva er funksjonen til purpur- membranen ( purple membrane ) som finnes i enkelte halobakterier? Oppgave 4. A) Beskriv bakterier som tilhører Pseudomonas-gruppen. Omtal deres fylogenetiske slektskap. B) Beskriv et definert minimal-medium som er egnet for aerob dyrking av Pseudomonas stammer. Gjør rede for funksjonen til de enkelte komponentene i vekstmediet. (Anta at bakteriene ikke krever vekstfaktorer). A) Hva vil du tilsette vekstmediet ditt dersom det skal brukes til anaerob dyrking av pseudomonader? EKSAMEN I EMNE SIK4009 MIKROBIOLOGI Fredag 30. mai 2003 Tid: kl til Oppgave 1. A) Beskriv karakteristiske likheter og forskjeller mellom slektene Bacillus og Clostridium. B) Beskriv dannelse av endosporer og oppbygning og egenskaper hos slike sporer. C) Mange slekter i Archaebacteria er isolert fra ekstreme miljø. Kan du beskrive noen egenskaper ved lipidmembranene hos Archaebacteria som gjør de spesielt egnet til å fungere ved høye temperaturer? Oppgave 2. A) Anta at du har en suspensjon som inneholder et ukjent antall T4-fag som kan lysere Escherichia coli. Forklar hvordan en kan bestemme antallet virksomme fagpartikler ( plaque forming units; PFU ). B) Beskriv replikasjonssyklus hos lytiske fag. C) Beskriv replikasjonssyklus hos temperate fag. D) Hvordan foregår overføring av genetisk materiale ved det som heter transduksjon?

6 6 Oppgave 3. A) Beskriv blandet syregjæring. B) Hvilke bakterier kjenner du som har blandet syregjæring? C) I noen tilfeller dannes det gass fra blandet syregjæring. Hva består gassen av, og hvilken reaksjon dannes den fra? Oppgave 4. A) Lag en tegning som viser nitrogenets kretsløp i naturen. Vis på tegningen hvilke typer organismer som deltar i de enkelte trinnene i kretsløpet. B) Hva mener vi med nitrifisering? C) Hva mener med denitrifisering? D) Hva mener vi med nitrogenfiksering? EKSAMEN I EMNE TBT4110 MIKROBIOLOGI Onsdag 19. mai 2004 Tid: Kl OPPGAVE 1. Definer eller omtal kort følgende mikrobiologiske begreper som alle er knyttet til grampositive bakterier: A) Endosporer og deres egenskaper (lag gjerne en tegning av en endospore). B) Aktivering, spiring ( germination ) og utvekst av endosporer. C) Stickland-reaksjon. D) Toksin-krystall ( parasporal body, BT-toksin). E) Homofermentative og heterofermentative melkesyrebakterier. F) Streptomyceter (Streptomyces). G) Mycoplasma. OPPGAVE 2.

7 7 A) Hvordan er F-plasmidet bygget opp, og hva menes med begrepene F +, Hfr og F - celler (stammer) av E. coli? B) Hvordan foregår konjugasjon mellom F + og F - og mellom Hfr og F -, og hva er resultatene av disse konjugasjonene? C) Hvordan kan konjugasjon benyttes til å bestemme plasseringen av gener på kromosomet til E. coli? Hvilken rolle har bruk av mutanter (mutasjoner) i slik genkartlegging? OPPGAVE 3. A) Forklar hvordan flageller hos vanlige bakterier er bygget opp, og hvordan de benyttes til svømming. B) Forklar hvordan bakterier svømmer i et homogent vekstmedium og i et medium med en gradient av en kjemisk attraktant. C) Hvordan er flagellene plassert hos spirocheter, og hvordan benyttes de til svømming? OPPGAVE 4. A) Fototrofe bakterier kan inndeles etter farge (pigmentering), fotosynteseapparat og deres forhold til oksygen og svovel. Angi en inndeling av fototrofe bakterier etter disse kriterier, og angi hvordan denne inndeligen forholder seg til moderne fylogenetisk inndeling basert på 16S rrna-sekvens. B) Hvordan er fotosynteseapparatet plassert og bygd opp hos de ulike gruppene av fototrofe bakterier? C) Hvilke typer av fototrofe bakterier er plassert i samme fylogenetiske gruppe (fylum) som mange vanlige, gramnegative, ikke-fototrofe bakterier? Hvilke evolusjonsmessige slutninger (spekulasjoner) kan en gjøre ut fra denne plasseringen? D) Hvor finnes fototrofe bakterier i naturen? Hvilke økologisk betydning har det at fototrofe bakterier inneholder ulike typer bakterieklorofyll, klorofyll og tilleggspigmenter og har forskjellige fysiologiske egenskaper? OPPGAVE 5. A) Avhengig av type, vil arkebakterier gi positiv eller negativ reaksjon på gramfarging. Forklar hvorfor gramfarging ikke har den samme betydning hos arkebakterier og bakterier?

8 8 B) Hva er den viktigste forskjellen mellom cytoplasmamembran hos bakterier og arkebakterier? Hvilke fysiologisk betydning har denne forskjellen? C) Arkebakterier inndeles ofte etter hvilke produkter de lager og etter deres krav til vekstbetingelser. Angi en gruppeinndeling av arkebakterier etter disse kriterier og gi en kort omtale av hver gruppe. C) Hvilke funksjoner har bakterierhodopsin og andre rhodopsiner? Hos hvilke type arkebakterier finner en disse? EKSAMEN I EMNE TBT4110 MIKROBIOLOGI OPPGAVE 1. Lørdag 28. mai 2005 Tid: Kl A) Definer eller beskriv følgende mikrobiologiske begreper: Kompatible forbindelser ("compatible solutes") Kardinal temperaturer Ekstremt halofil og haloalkalifil Psykrofil og psykrotolerant B) Beskriv tre metoder for måling av vekst av bakterier i flytende kulturer. Diskuter mulige feilkilder ved metodene. Kan noen av metodene brukes til å måle vekst av bakterier i faste næringsmidler (f. eks. kjøtt og fisk)? C) Gi en beskrivelse av oppbygning og egenskaper hos endosporer. (Bruk gjerne en tegning). OPPGAVE 2. A) Tegn og beskriv cellevegg hos Gram-negative og Gram-positive bakterier. B) Beskriv hvordan peptidoglykan syntetiseres. Forklar virkemåten for penicillin og begrepet penicillin-bindende proteiner (PBP). C) Beskriv oppbygningen av cytoplasmamembran hos bakterier og arkebakterier. Angi spesielle egenskaper hos cytoplasmamembranen hos hypertermofile arkebakterier og arkebakterier i thermoplasmagruppen (Thermoplasma og Picrophilus). OPPGAVE 3.

9 9 Gi en kort beskrivelse av de nedenfor nevnte typene (A til C) av fermentering (forgjæring). Angi hvilke typer bakterier som utfører slike fermenteringer, og gi en beskrivelse av disse bakteriene med hensyn på deres energimetabolisme (ATP-syntese), forhold til oksygen, forekomst i naturen, Gram-farging, sporedannelse etc.: A) Homo- og heterofermentative melkesyregjæring. B) Blandet syrefermentering og butandiolfermentering. C) Stickland-reaksjon OPPGAVE 4. A) Gi en generell beskrivelse av plasmider og hvordan de replikeres i bakterieceller. Angi eksempler på egenskaper som kan kodes for av gener på plasmider. Noen plasmider er veldig store (såkalte megaplasmider) og kan derfor kode for mange egenskaper, men hva er forskjellen på et plasmid og et kromosom? B) Definer begrepet Hfr celler og forklar hvordan kromosomale gener overføres mellom Hfr og F - celler av E. coli. Hvordan kan slik genoverføring bestemmes i laboratoriet, og hvordan har konjugasjon blitt brukt til kartlegging (bestemme plassering) av gener? C) Gi en beskrivelse av insersjonssekvenser (IS) og sammensatte transposon. Hvilken betydning har transposon for spredning av antibiotikaresistens mellom bakterier? EKSAMEN I EMNE TBT4110 MIKROBIOLOGI Mandag 29. mai 2006 Tid: kl 1500 til 1900 Hjelpemidler: D. Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt enkel kalkulator tillatt. OPPGAVE 1. A. Tegn og beskriv cellevegg hos gram-negative og gram-positive bakterier. B. Beskriv hvordan bakterier vokser og deler seg i to like store datterceller ved binær fisjon ( binary fission").

10 10 C. Beskriv virkemåten til penicillin og forklar herunder hvorfor penicillin bare er virksom mot voksende bakterier? D. Gi en kort omtale av ulike typer cellevegg hos arkebakterier (Archaea). Forklar hvorfor penicillin og flere andre antibiotika som er virksomme mot bakterier, ikke virker mot arkebakterier. OPPGAVE 2. Beskriv hvordan DNA overføres mellom bakterier ved de tre nedenfor nevnte prosessene. Angi om DNA-overføringen styres av bakteriene, bakteriofager eller plasmider og angi forutsetninger for at DNA-overføringen skal kunne finne sted og for at den skal kunne påvises i laboratoriet. A. Transformasjon. B. Generell transduksjon. C. Konjugasjon. OPPGAVE 3. A. Et vanlig definert medium for dyrking av E. coli inneholder per liter: glukose, 5 g; K 2 HPO 4, 7 g; KH 2 PO 4, 2 g; (NH 4 ) 2SO 4, 1 g; MgCl 2, 0.1 g; og nødvendige spormineraler i små mengder (ph 7.0). Angi funksjonene til de ulike komponentene i dette mediet. Hva forstås med begrepet vekstfaktorer? B. Beskriv hvordan E. coli forholder seg til oksygen og hvordan denne bakterien syntetiserer ATP i nærvær og fravær av oksygen. C. Hva forstås med begrepene blandet syregjæring og butandiolgjæring? Angi hvilke gjæringsprodukter som dannes og mengdeforholdene mellom disse. Forklar hvorfor en bakterie som utfører blandet syregjæring, kan produsere mer

11 11 ATP per glukose enn en bakterie med butandiolgjæring? Beskriv en eller flere laboratorietester for påvisning av syre- og gassproduksjon fra glukose hos bakterier. (Gjæring = fermentering). D. Hvorfor brukes E. coli som indikatorbakterie ved vannanalyser? Den patogene bakterien som nylig er funnet i kjøttvarer i Norge har betegnelsen E. coli O103. Hva står for O-en for og hvorfor er den nummerert? OPPGAVE 4. A. Organismer som lever under forhold som vi betrakter som ekstreme, blir gjerne kalt ekstremofile. Angi tre grupper av dyrkbare ekstremofile arkebakterier, og beskriv molekylære mekanismer for hvordan de har tilpasset seg sine ekstreme vekstmiljøer. B. Angi hvordan anaerobe fototrofe bakterier inndeles ut fra deres pigmentering, fotosynteseapparat, forhold til H 2 S og fylogenetisk tilhørlighet. C. Beskriv karakteristiske egenskaper hos to grupper av endosporedannende bakterier. D. Gi en beskrivelse av oppbygning (morfologi) og egenskaper hos endosporer. Hva er en parasporal krystall (også kalt Bt-toksin) og hvilken teknologisk nytte har den? EKSAMEN I EMNE TBT4110 MIKROBIOLOGI Torsdag 31. mai 2007 Tid: kl til 13.00

12 12 Hjelpemidler: D. Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt enkel kalkulator tillatt. Oppgave 1. a. Beskriv først de funksjonene som cytoplasmamembranen alltid har hos bakterier. Forklar dessuten hvilke spesielle funksjoner denne membranen har hos respiratoriske og fototrofe bakterier. b. Beskriv cellevegg hos Gram-positive og Gram-negative bakterier. Forklar virkemåtene for penicillin og lysozym. Hva er et S-lag ( S-layer )? c. Beskriv forskjeller i oppbygningen av cytoplasmamembran og cellevegg hos Bacteria and Archaea. Oppgave 2. a. Lag en figur og beskriv hvordan en bakteriecelle deler seg til to nye celler. Hva er funksjonen til FtsZ, FtsA, og FtsI proteinene? b. Beskriv både indirekte og direkte måter å måle mikrobiell vekst på. c. Hvilke klasser deles virus inn i ifølge Baltimore? Gi eksempler på virus for de forskjellige klassene. d. Forklar generelt viral replikasjon, og beskriv hvordan enkelttråd DNA virus og enkelttråd RNA retrovirus lager mrna og nye genomer. Oppgave 3. a. Definer følgende (mikro)biologiske begreper: - eksponentiell vekst - definert medium - fylogenetisk tre - sekundærmetabolitt - metanogenese b. Beskriv generelle egenskaper for slekten Pseudomonas og vanlig brukte mikrobiologiske og biokjemiske tester for å påvise de. Gi eksempler på kjente arter av Pseudomonas bakterier. c. Forklar forskjellen på heterofermentative og homofermentative melkesyrebakterier, og gi eksempler på slekter innen begge gruppene.

13 13 d. Beskriv generelle egenskaper til ekstremt halofile Archaea. Hvilke funksjoner har Na + og K + for tilpasningen deres til liv i ekstremt halofile miljø? Oppgave 4. a. Definer hovedgruppene av levevis hos prokaryote mikroorganismer basert på hva slags energikilde, karbonkilde og elektronakseptor de bruker. b. Gi eksempler på organismer innen de forskjellige gruppene, og angi deres energikilde, karbonkilde og elektronakseptor c. Fototrofe bakterier kan inndeles etter farge (pigmentering), fotosynteseapparat og deres forhold til oksygen og svovel. Angi en inndeling av fototrofe bakterier etter disse kriterier, og angi hvordan denne inndelingen forholder seg til moderne fylogenetisk inndeling basert på 16S rrna-sekvens. d. Hvor finnes fototrofe bakterier i naturen? Hvilke økologisk betydning har det at fototrofe bakterier inneholder ulike typer bakterieklorofyll, klorofyll og tilleggspigmenter, og har forskjellige fysiologiske egenskaper? EKSAMENSOPPGAVE I EMNE TBT MIKROBIOLOGI Eksamensdato: Mandag 2. juni 2008 Tillatte hjelpemidler: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt enkel kalkulator tillatt. Språkform/Language: Bokmål/Engelsk Ved sensurering teller oppgave 1 og 2 25% hver, flervalgsoppgavene teller 25% og det samme gjør innfyllingsoppgavene. For the evaluation problem 1 and 2 has weight 25% each, multiple choice has weight 25% and the same goes for the fill in questions. SVAR PÅ FLERVALGS- OG UTFYLLINGSOPPGAVER SKAL LEVERES PÅ EGET VEDLAGT SVARARK. ANSWERS ON MULTIPLE CHOICE AND FILL IN TESTS ARE DELIVERED ON A SEPARATE ATTACHED REPLY SHEET.

14 14 Oppgave 1. a) Hvilke faktorer/prosesser er avgjørende for hvordan en populasjon utvikler seg i et økosystem? Hva er de viktigste ressursene for fotoautotrofe organismer? Which factors/processes decide how a population develops in an ecosystem? What are the main resources for photoautotrophic organisms? b) Beskriv hvordan organismer kan klassifiseres fysiologisk/økologisk basert på hva slags energikilde, karbonkilde og elektronakseptor de bruker? Describe how organisms can be classified physiologically/ecologically base on which type of energy source, carbon source and electron acceptor they use? c) Konkurranse om ressurs krever aktivt opptak over cellemembranen. Forklar hvilke tre klasser av membrantransport som finnes, hvordan den generelle strukturen er på transportproteinet og hvilke typene av transportfenomener som finnes? Forklar nærmere ABC-systemet. Competition for resources requires carrier mediated transport across the cell membrane. Explain which tree classes of membrane transport that exist, how the general structure of membrane spanning transporters are, and which types of transport phenomenon that exist? Describe in more detail the ABC system. d) Beskriv de sentrale prosessene i nitrogensyklus, og skisser red/oksnitrogenbudsjettet. Nevn eksempler på mikroorganismer som er involvert i tre av prosessene. Describe the main processes in the nitrogen cycle, and outline the red/oxnitrogen budget. Give examples on microorganisms involved in three of the processes. Oppgave 2. a) Beskriv generelle egenskaper til enterobakterier. Hvilke produkter dannes og i hvilke mengdeforhold under butandiol-fermentering. Describe general properties of enteric bacteria. Which products and in which ratios are produced during butanediol fermentation. b) Nevn hovedgruppene av eukaryote mikroorganismer og beskriv kort spesielle egenskaper som skiller gruppene. What are the main groups of eukaryotic microorganisms. Describe shortly particular properties that characterize each group. c) Beskriv replikasjonsprosessen (7 trinn) i retrovirus Describe the process of replication (7 steps) in retrovirus d) Beskriv generelle egenskaper og viktige slekter av eddiksyrebakterier. Hvordan brukes eddiksyrebakterier industrielt? Describe general properties and important genera of acetic acid bacteria and mention industrial applications of these bacteria.

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MIKROBIOLOGI

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MIKROBIOLOGI Side 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MIKROBIOLOGI KONTEEKSAMEN I EMNE TBT4110 MIKROBIOLOGI DATO 10 august 2007 Tid: kl 09.00 til 13.00 Hjelpemidler: D. Ingen trykte

Detaljer

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013 1 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag 4260 Mikrobiologi Midtprøveoppgaver 02. oktober 2013 Tid: 2 timer Sidetall: 7 (40 spørsmål) Hjelpemidler: Ingen Velg kun ett svaralternativ

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I EMNE TBT4110 MIKROBIOLOGI EXAM IN COURSE TBT MICROBIOLOGY

EKSAMENSOPPGAVE I EMNE TBT4110 MIKROBIOLOGI EXAM IN COURSE TBT MICROBIOLOGY Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for bioteknologi EKSAMENSOPPGAVE I EMNE TBT4110 MIKROBIOLOGI EXAM IN COURSE TBT4110 - MICROBIOLOGY Faglig kontakt under eksamen/ Responsible contact

Detaljer

Kap.14 Det prokaryote kromosom: Genetisk analyse i bakterier

Kap.14 Det prokaryote kromosom: Genetisk analyse i bakterier Kap.14 Det prokaryote kromosom: Genetisk analyse i bakterier Oversikt over kapittel 14 Generell oversikt over bakterier Variasjon i størrelser Metabolsk aktivitet Hvordan dyrke dem for å studere dem Det

Detaljer

LABORATORIEJOURNAL I TBT4110 MIKROBIOLOGI DEL 1

LABORATORIEJOURNAL I TBT4110 MIKROBIOLOGI DEL 1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for bioteknologi LABORATORIEJOURNAL I TBT4110 MIKROBIOLOGI DEL 1 Leveringsfrist: Fredag 26. februar Vårsemesteret 2010 Navn på kursdeltaker: Dette

Detaljer

Hfr-stammer Kartlegging ved avbrutt konjugasjon (time of entry)

Hfr-stammer Kartlegging ved avbrutt konjugasjon (time of entry) BAKTERIE OG FAG GENETIKK Man studerer ofte E. coli fordi den inneholder få gener (4700 kb)sammenlihgnet med menneskets ca 6 mill kb, har kort generasjonstid (20 min) og er hele livssyklusen i haploid tilstand.

Detaljer

Hogskoleni østfold EKSAMENSOPPGAVE

Hogskoleni østfold EKSAMENSOPPGAVE Hogskoleni østfold A deling for ingeniorfag EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRBI030012 Medisinske laboratorieemner 3 Faglærer: Eva Madsen Emneansvarlig: Annette Veberg Dahl Dato: 30. mars 2016 Antall oppgavesider:

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Forord...11

Innholdsfortegnelse. Forord...11 Forord...11 Kapittel 1 Introduksjon til den mikrobielle verden...13 1.1. Hva er mikrobiologi?...14 1.2. Mikrobiologiens historie...15 Debatten om spontan generasjon...16 Vaksiner og sterilisering...18

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI2014 MOLEKYLÆRBIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI2014 MOLEKYLÆRBIOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI014 MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Ralph Kissen Tlf.: 41344134 (mobil) - Eksamensdato: 11. desember

Detaljer

BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI

BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI EKSAMEN BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI Dato: 22.05.06 Tid: Kl. 09.00-13.00 Antall timer: 4 Antall studiepoeng: 6 Antall sider: 5 (herav 2 vedlegg) Fagansvarlig: Sven Olav Aastad Tillatte hjelpemidler: Kalkulator

Detaljer

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'

Detaljer

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag 18.11.2014 100 mio. europeere er bærere av resistente bakterier

Detaljer

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen? Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Arv Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om arvestoffet, DNA celledeling genetisk variasjon arv 2 DNA Arvestoffet kalles DNA. DNA er kjempestore molekyler som inneholder

Detaljer

Vedlegg til rapport «Vurdering av eksamen i matematikk, Matematikksenteret 2015»

Vedlegg til rapport «Vurdering av eksamen i matematikk, Matematikksenteret 2015» Utvikling av oppgaver språklig høy kvalitet I forbindelse med presentasjonen av rapporten «Vurdering av eksamen i matematikk» som fant sted 13. januar 2016 i Utdanningsdirektoratet, ble vi bedt om å presisere

Detaljer

PBM 233 Mikrobiologi for farmasøyter

PBM 233 Mikrobiologi for farmasøyter PBM 233 Mikrobiologi for farmasøyter Faglærer 2004: Per Arne Risøen Biologisk seksjon, ZEB Kap. 11 Mikrobiell evolusjon og systematikk Dateringer av fossiler viser at bakterier oppstod for ca. 3,6 milliarder

Detaljer

LAB FRM2041 29. MAI 2006 KLASSIFISERING AV / OVERFØRING AV

LAB FRM2041 29. MAI 2006 KLASSIFISERING AV / OVERFØRING AV LAB FRM2041 29. MAI 2006 IMMUNOLOGISK PÅVISNING OG KLASSIFISERING AV STREPTOKOKKER / OVERFØRING AV ANTIBIOTIKARESISTENS I BAKTERIER 1 LAB FRM 2041 29. mai 2006 OVERFØRING AV ANTIBIOTIKARESISTENS I BAKTERIER

Detaljer

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka Fagdag i naturfag og biologi 09:30-10:30 Nye Bi 2 v/cato Tandberg 10:45 11:45 Bruk av genteknologi ved utvikling av nye medisiner v/grethe

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09:00-11:00 Vedlegg: Ingen Alle oppgavene teller likt og besvares kort. Oppgave 1. Hva menes med en ideell fri fordeling? Forklar denne ved bruk

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR MAT- OG MEDISINSK TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato: 30.mai 2005 Varighet: Kl. 09.00-13.00 Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): FO140N Konserveringsteknologi 1N Studiepoeng:

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE4_H17_ORD

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE4_H17_ORD Side 34 av 41 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE4_H17_ORD Del 1: Oppgaver i mikrobiologi Spørsmål 1: En 2 år gammel pike blir innlagt med mistanke om hjernehinnebetennelse. Spinalvæsken blir tappet. Bildet viser

Detaljer

Den komplette DNA sekvens fra en organisme.

Den komplette DNA sekvens fra en organisme. Definisjoner: Hva er et genom? Den komplette DNA sekvens fra en organisme. Den komplette samlingen av gener som koder for alle proteiner, pluss ribosomalt RNA, trna, snrna (involvert i mrna spleising)

Detaljer

GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS

GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS KRISTIN HEGSTAD OUTLINE Hvordan erverves nye egenskaper? Mekanismer for horisontal genoverføring (HGT) Genetiske elementer involvert i spredning Definisjoner

Detaljer

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION

Detaljer

~ høgskolen i oslo. Emne: Biokjemi. Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson. Pruppe(r): 2K. Dato: Antall oppgaver: 4

~ høgskolen i oslo. Emne: Biokjemi. Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson. Pruppe(r): 2K. Dato: Antall oppgaver: 4 høgskolen i oslo Emne: Biokjemi Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson Pruppe(r): 2K Eksamensoppgaven består av: Antall sider (inkl. forsiden): 3 Dato: 15.06.04 Antall oppgaver: 4 Eksamenstid:

Detaljer

Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll

Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll Fokuset er her rettet mot reagenser og metoder som anvendes for vekstkontroll av mikrober utenfor kroppen Et utvalg av stoffert benyttes i det daglige liv: såper/vaskemidler

Detaljer

FYS3710 Molekylærbiologi

FYS3710 Molekylærbiologi 1 2 I en eukaryot celle er kromosomene festet i en indre membran som omgir en kjerne. Proteinene produseres i cellens cytoplasma. 3 I en prokaryot celle (for eksempel en bakteriecelle) er det ett kromosom.

Detaljer

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015 RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype

Detaljer

Flervalgsoppgaver: celleånding

Flervalgsoppgaver: celleånding Flervalgsoppgaver - celleånding Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Celleånding 1 Nettoutbyttet av glykolysen er pyruvat, 2 ATP og 2 NADH + H + B) 2 pyruvat, 6 ATP og 2 NADH + H + C) 4 pyruvat,

Detaljer

Bakterier og virus. Innholdsfortegnelse. 8 Halvor Aarnes 2003. S.E. & O. Rev.2010/2013

Bakterier og virus. Innholdsfortegnelse. 8 Halvor Aarnes 2003. S.E. & O. Rev.2010/2013 Bakterier og virus 8 Halvor Aarnes 2003. S.E. & O. Rev.2010/2013 Innholdsfortegnelse Bakterier... 2 Ekte bakterier og arkebakterier... 5 Genetisk rekombinasjon og variasjon i bakterier... 6 Bakterietoksiner...

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI3013 EKSPERIMENTELL CELLEBIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI3013 EKSPERIMENTELL CELLEBIOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI3013 EKSPERIMENTELL CELLEBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Tor-Henning Iversen (stedfortreder for Jens Rohloff)

Detaljer

GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS

GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS KRISTIN HEGSTAD OUTLINE Hvordan erverves nye egenskaper? Mekanismer for horisontal genoverføring (HGT) Genetiske elementer involvert i spredning Definisjoner

Detaljer

... Heterotrofe organismer er organismer som trenger tilførsel av organisk materiale fordi de selv ikke er produsenter. ytre membran indre membran

... Heterotrofe organismer er organismer som trenger tilførsel av organisk materiale fordi de selv ikke er produsenter. ytre membran indre membran 2 Celler 35 Heterotrofe organismer er organismer som trenger tilførsel av organisk materiale fordi de selv ikke er produsenter. Lysosomer Lysosomer er organeller i dyreceller og i celler hos en del protister

Detaljer

BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR

BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK2007 Utviklingsøkonomi / Development Economics

Eksamensoppgave i SØK2007 Utviklingsøkonomi / Development Economics Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK2007 Utviklingsøkonomi / Development Economics Faglig kontakt under eksamen: Stefan Leknes Tlf.: 73 59 67 60 Eksamensdato: 27. mai 2014 Eksamenstid: 4

Detaljer

Examination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs)

Examination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs) Department of (Biology) Examination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs) Academic contact during examination: Thorsten Hamann Phone: 91825937 Examination date: 19.12.2016 Examination

Detaljer

EKSAMEN i TBT4140 Biokjemiteknikk Fredag 19. desember

EKSAMEN i TBT4140 Biokjemiteknikk Fredag 19. desember NORGE TEKNIK- NATURVITENKAPLIGE UNIVERITET INTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI ide 1 av 5 Faglig kontakt under eksamen: Navn: Per Bruheim Tlf. 73593321, 41498495 EKAMEN i TBT4140 Biokjemiteknikk Fredag 19. desember

Detaljer

Virologi = læren om virus

Virologi = læren om virus Virologi = læren om virus Virus = gift Uttrykk brukt av romerne for å beskrive stanken fra sumpområder 1898: pattedyr / husdyr munn og klovsyke 1901: pattedyr / menneske gul feber 1892: planter - tobakk

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MBV 1010 Cellebiologi og genetikk Eksamensdag: 3. juni 2005 Tid for eksamen: 3 timer Oppgavesettet er på 1 side Vedlegg: 1 Tillatte

Detaljer

1) Hvilke biologiske prosesser er avhengige av gasser som finnes i naturlig luft? Beskriv de biokjemiske reaksjoner to av gassene inngår i.

1) Hvilke biologiske prosesser er avhengige av gasser som finnes i naturlig luft? Beskriv de biokjemiske reaksjoner to av gassene inngår i. Bi2 «Energiomsetning» [2C] Målet for opplæringa er at elevene skal kunne forklare korleis lysenergi kan overførast til kjemisk bunden energi i fotosyntesen, og korleis energien blir brukt til å produsere

Detaljer

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION

Detaljer

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10.

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 A130-D 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. BOKMÅL Resultatet blir

Detaljer

Kap. 12 Prokaryot diversitet: Bacteria

Kap. 12 Prokaryot diversitet: Bacteria Kap. 12 Prokaryot diversitet: Bacteria Med bakgrunn i 16S rrna sekvensering kan domenet Bacteria inndeles i 12 riker: 1) Aquifex - Hydrogenobacter - hypertermofile kjemolitotrofer - oks. H 2 /red- S-forbind.

Detaljer

Er det farlig med antibiotikaresistens i maten?

Er det farlig med antibiotikaresistens i maten? Er det farlig med antibiotikaresistens i maten? Frokostseminar: Bakterier og antibiotikaresistens 6. Mars 2015 Trine L Abée-Lund Antibiotikaresistens og mat Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Mikrobiologi, hygiene og renhold i pelagisk sektor

Mikrobiologi, hygiene og renhold i pelagisk sektor Mikrobiologi, hygiene og renhold i pelagisk sektor Kvalitetshåndbok Pelagisk kvalitet - fra hav til fat http://www.nifes.no Hvem/hva er mikroorganismene? Prioner (kugalskap) Virus Bakterier Hygiene Mikroskopiske

Detaljer

Meieriprodukter og mikrobiologi vanskelig men sunt

Meieriprodukter og mikrobiologi vanskelig men sunt Meieriprodukter og mikrobiologi vanskelig men sunt Innhold: Utfordringer i meieriindustrien: Melk som substrat for melkesyrebakterier Biofilm. Bakteriofager. Gjær i ost Vekst av mikroorganismer i melk

Detaljer

Innføring i mikrobiologi

Innføring i mikrobiologi Spørsmål til de ulike kapitlene i boka: Innføring i mikrobiologi av Arne Tronsmo, Universitetsforlaget (2016) Kapittel 1. Introduksjon 1. Definer begrepet mikrobiologi. 2. Hvilke fire makromolekyler er

Detaljer

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe. Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Vår 2012 Onsdag 20. juni 2012 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 6 sider, inkludert vedlegg Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall

Detaljer

"Pinpoint" bakterien. Karakterisering og identifikasjon. Undersøkelse for Oslo kommune. Vann- og avløpsetaten. Delprosjekt 1

Pinpoint bakterien. Karakterisering og identifikasjon. Undersøkelse for Oslo kommune. Vann- og avløpsetaten. Delprosjekt 1 "Pinpoint" bakterien Karakterisering og identifikasjon Undersøkelse for Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Delprosjekt 1 NIVA 4320-2000 Forord I løpet av år 2000 har det forekommet stedvise oppblomstringer

Detaljer

EKSTRAORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen

EKSTRAORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 130-D 30 studiepoeng EKSTRAORDINÆR EKSAMEN 30.01.09. Sensur faller innen 20.02.09. BOKMÅL

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Transport cellemembranen 1 På hvilken måte er ulike membraner i en celle forskjellige? A) Fosfolipider finnes bare i enkelte

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato: 09.12.2004 Varighet: 09.00 14.00 Fagnummer: FO120N Fagnavn: Klasse(r): Generell kjemi Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler:

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SOS01000 Innføring i sosiologi Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin. 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130-D 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 11.06.09. Sensur faller innen 02.07.09. BOKMÅL Resultatet

Detaljer

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes

Detaljer

Eksamensoppgave i AFR1000 Innføring i Afrikastudier

Eksamensoppgave i AFR1000 Innføring i Afrikastudier Geografisk institutt Eksamensoppgave i AFR1000 Innføring i Afrikastudier Faglig kontakt under eksamen: Camilla Bjerkli Tlf.: 98448756 Eksamensdato: 01.12.2015 Eksamenstid: 4 timer Studiepoeng: 7,5 Sensurdato:

Detaljer

Celle- og molekylærbiologi. 2.januar 2019 kl Maria Dung Cao. Mette Lundstrøm Dahl. Norunn Konstanse Storbakk

Celle- og molekylærbiologi. 2.januar 2019 kl Maria Dung Cao. Mette Lundstrøm Dahl. Norunn Konstanse Storbakk SENSORVEILEDNING Emnekode: IRBIO24016 Emnenavn: Celle- og molekylærbiologi Eksamensform: Skriftlig Dato: 2.januar 2019 kl.09.00-13.00 Faglærer(e): Maria Dung Cao Mette Lundstrøm Dahl Norunn Konstanse Storbakk

Detaljer

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistens mot antibiotika medieskapt frykt eller dødsens alvor? 9. sept 2015 Trine L Abée-Lund Resistens mot antibiotika Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Grunnleggende cellebiologi

Grunnleggende cellebiologi Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem

Detaljer

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid 30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller

Detaljer

Eksamensoppgave i BI 1003 Evolusjonsbiologi, økologi og etologi

Eksamensoppgave i BI 1003 Evolusjonsbiologi, økologi og etologi Institutt for Biologi Eksamensoppgave i BI 1003 Evolusjonsbiologi, økologi og etologi Faglig kontakt under eksamen: Lars Söderström Tlf.: 90718026 Eksamensdato: 17.12.2015 Eksamenstid (fra-til): 09.00-15.00

Detaljer

BINGO - Kapittel 3. Lange tråder som bakterier bruker til å bevege seg med (flageller) Finnes ytterst på en bakteriecelle (cellevegg)

BINGO - Kapittel 3. Lange tråder som bakterier bruker til å bevege seg med (flageller) Finnes ytterst på en bakteriecelle (cellevegg) BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Enzymer

Flervalgsoppgaver: Enzymer Flervalgsoppgaver - Enzymer Hver oppgave har ett riktig svaralternativ Enzym 1 Et enzym ekstraheres fra Sulfolobus acidocaldarius (en bakterie som finnes i sure, varme kilder med temperaturer opp til 90

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG INSTITUTT FOR NÆRINGSMIDDELFAG Kand.nr. Fagnavn: Organisk kjemi og næringsmiddelkjemi Fagnummer: FO130N Eksamensdato: 22.05.00 Kl. 09.00-14.00 Klasse(r): 1 N. Vekttall: 3 Faglærere:

Detaljer

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016 Læreplan naturfag Kompetansemål etter 10. årstrinn Juni 2016 Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,

Detaljer

Eksamensoppgaver til SOSANT1101. Regional etnografi: jordens folk og kulturelt mangfold. Utsatt skoleeksamen 15. desember 2011 kl.

Eksamensoppgaver til SOSANT1101. Regional etnografi: jordens folk og kulturelt mangfold. Utsatt skoleeksamen 15. desember 2011 kl. Universitetet i Oslo Sosialantropologisk institutt Eksamensoppgaver til SOSANT1101 Regional etnografi: jordens folk og kulturelt mangfold Utsatt skoleeksamen 15. desember 2011 kl. 9-14 Både original og

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

Eksamensoppgave i POL1003 Miljøpolitikk, energipolitikk og ressursforvaltning

Eksamensoppgave i POL1003 Miljøpolitikk, energipolitikk og ressursforvaltning Institutt for sosiologi og statsvitenskap Eksamensoppgave i POL1003 Miljøpolitikk, energipolitikk og ressursforvaltning Faglig kontakt under eksamen: Hanne Seter Tlf.: 95068230 Eksamensdato: 03.06.2013

Detaljer

EKSAMEN I EMNE. TDT4136 Logikk og resonnerende systemer. Mandag 13. desember 20010, kl. 09.00 13.00

EKSAMEN I EMNE. TDT4136 Logikk og resonnerende systemer. Mandag 13. desember 20010, kl. 09.00 13.00 Side 1 av 5 EKSAMEN I EMNE TDT4136 Logikk og resonnerende systemer Mandag 13. desember 20010, kl. 09.00 13.00 Oppgaven er utarbeidet av Tore Amble, og kvalitetssikret av Lester Solbakken. Kontaktperson

Detaljer

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg)

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg) Eksamensoppgave høsten 2010 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Grunnleggende kjemi Eksamensdato: 7.desember 2010 Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag Emnekode: NAT400 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

Detaljer

Arbeidet vil foregå sammen med forskere og ingeniører ved FFI og er egnet for både 30 og 60 poengs MSc oppgaver.

Arbeidet vil foregå sammen med forskere og ingeniører ved FFI og er egnet for både 30 og 60 poengs MSc oppgaver. MSc oppgave ved NTNU, 2011-2012 Genotyping av biologiske trusselstoffer Genotyping of biological threat agents Bioterrorisme, eller intensjonell spredning av sykdom, slik det ble utført i USA i 2001 viser

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI2034 Samfunnsøkologi EXAMINATION IN: BI Community ecology

EKSAMENSOPPGAVE I BI2034 Samfunnsøkologi EXAMINATION IN: BI Community ecology Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI2034 Samfunnsøkologi EXAMINATION IN: BI2034 - Community ecology - Faglig kontakt under eksamen/contact person/subject

Detaljer

Kap. 30 INDUSTRIELL MIKROBIOLOGI

Kap. 30 INDUSTRIELL MIKROBIOLOGI Kap. 30 INDUSTRIELL MIKROBIOLOGI Mikroorganismer kan brukes kommersielt til å produsere/omdanne et bredt utvalg av stoffer i stor skala: alkoholholdige varer (øl, vin mm.) organiske kjemikalier (f.eks.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I SØK 1002 INNFØRING I MIKROØKONOMISK ANALYSE

EKSAMENSOPPGAVE I SØK 1002 INNFØRING I MIKROØKONOMISK ANALYSE Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE I SØK 1002 INNFØRING I MIKROØKONOMISK ANALYSE Faglig kontakt under eksamen: Hans Bonesrønning Tlf.: 9 17 64

Detaljer

Examination paper for BI2034 Community Ecology and Ecosystems

Examination paper for BI2034 Community Ecology and Ecosystems Department of Biology Examination paper for BI2034 Community Ecology and Ecosystems Academic contact during examination: Ole Kristian Berg (91897518) Thor Harald Ringsby (91897032) James D. M. Speed (45770227)

Detaljer

Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).

Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 26 V2008 Et eksempel på godkjent bruk av bioteknologi i Norge er A) gentesting for arvelige sykdommer B) genterapi

Detaljer

LGU53004-A NA emne 1

LGU53004-A NA emne 1 Individuell skriftlig eksamen i LGU53004-A NA 2 5-10 emne 1 ORDINÆR EKSAMEN: 16. desember 2013 BOKMÅL Sensur faller innen: 10.01.2014 Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Klassiske metoder for resistensbestemmelse Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Martin Steinbakk, Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Fhi Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Detaljer

GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA

GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA Sosial- og helsedepartementet Pb 8011 Dep. 0030 OSLO Oslo, 2. mai 1996. Ref. 96/00015-003RKA/401 GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA Det vises til brev fra Sosial- og helsedepartementet datert 6. februar

Detaljer

BI1003 (2013) Oppgave/Oppgåve/Question 1. Bokmål

BI1003 (2013) Oppgave/Oppgåve/Question 1. Bokmål Oppgave/Oppgåve/Question 1. a) Overlevelsesmønstrene mellom arter varierer mye i naturen, men de kan kategoriseres i tre typer. 1) Tegn de tre kurvene (såkalte «survivorship curves») i en figur og definer

Detaljer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler

Detaljer

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. Gr.3 Arb. plan. Gr.2 Arb. plan. Gr.1 Da. Gr.1 Da. Gr.2. Arb. plan Gr.1 Lese. Arb. plan Gr.3 Lese. Gr.

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. Gr.3 Arb. plan. Gr.2 Arb. plan. Gr.1 Da. Gr.1 Da. Gr.2. Arb. plan Gr.1 Lese. Arb. plan Gr.3 Lese. Gr. UKEPLAN 7. trinn Uke 39 24. 28.september NAVN: BESKJEDER Tirsdag: Fargerik fotball fra kl. 12.00, og kafe i storefri. Dere kan ha med maks 25 kr. Onsdag: Foreldremøte kl. 19 på et av klasserommene. Torsdag:

Detaljer

Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat

Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat Askild Holck Matvettseminar 11. Mars 17.03.2015 1 Trender som gir ekstra holdbarhetsutfordringer Helse: Lavere nivåer av NaCl, sukker og

Detaljer

KURSHEFTE I MIKROBIOLOGI

KURSHEFTE I MIKROBIOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for bioteknologi KURSHEFTE I MIKROBIOLOGI Emne: TBT Per Bruheim, Olav Vadstein, Marte Dragset Revidert - - Noen ord/begreper vi kommer til å bruke,

Detaljer

English Notice! Start your answer to every main question on a new page.

English Notice! Start your answer to every main question on a new page. English Notice! Start your answer to every main question on a new page. Question 1: a) Bryophytes consist of three separate evolutionary land plant lines. What is the name of these three groups? All bryophytes

Detaljer

Grunnleggende mikrobiologi

Grunnleggende mikrobiologi Grunnleggende mikrobiologi Line Nateland Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Seksjon for dekontaminering Avdeling for smittevern https://en.wikipedia.org/wiki/ https://www.flickr.com/photos/usgeologicalsurvey/25226258514

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: BIO1000 Eksamensdag: 4. desember 2014 Tid for eksamen: 09.00-12.00 (3 t) Oppgavesettet er på 2 side(r) Vedlegg: Ingen

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010, REA3011, REA3013 Årstrinn: Vg1,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I EMNE TBT4110 MIKROBIOLOGI EXAM IN COURSE TBT MICROBIOLOGY

EKSAMENSOPPGAVE I EMNE TBT4110 MIKROBIOLOGI EXAM IN COURSE TBT MICROBIOLOGY Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for bioteknologi EKSAMENSOPPGAVE I EMNE TBT4110 MIKROBIOLOGI EXAM IN COURSE TBT4110 - MICROBIOLOGY Faglig kontakt under eksamen/ Responsible contact

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Radiografi Kull : R-10 Emnekode og navn/namn : BRA120 Anatomi, fysiologi, mikrobiologi og farmakologi Eksamensform : Skriftlig

Detaljer

Innføring i mikrobiologi

Innføring i mikrobiologi Korte svar eller henvisning til sider til læreboka: Innføring i mikrobiologi av Arne Tronsmo, Universitetsforlaget (2016) Kapittel 1. Introduksjon 1. Vitenskapen om mikroorganismene. 2. Polysakkarider,

Detaljer