FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN"

Transkript

1 g UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN Emnekode: BI0105 Emnenavn: Genetikk og evolusjon Dato: 7. mai 2012 Varighet: 4 timer Antall sider inkl. forside 8 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Merknader: Oppgavesettet består av 25 oppgaver, hvorav de 20 første er flervalgsoppgaver hvor bare ett alternativ er rett. På de 5 siste oppgavene skal du skriftlig gjøre rede for en avgrenset del av lærestoffet. De 20 flervalgsoppgavene teller til sammen 1/3 av karakteren. De resterende 5 oppgavene teller til sammen 2/3. Alle aver besvares å e et ark. For flervalgsoppgavene oppgir du oppgavenummer og alternativ med bokstav.

2 1. Når man krysser en organisme som er homozygot recessiv for en enkelt egenskap med en heterozygot, hva er sjansen for å produsere et avkom som er homozygot recessiv? 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % 2. Se for deg en familie hvor bestefar, 47 år gammel, nylig har fått diagnosen Huntingtons sykdom (en dominant arvelig sykdom). Denne sykdommen gir ingen symptomer før man årsalderen. For å være på den sikre siden har to av hans tre barn testet seg, og ingen av disse to har sykdommen. Hva er sannsynligheten for at hans tredje barn, en datter, har denne sykdommen? % 25 % 50 % 75 % 100 % 3. Genotypen til Fl-individene i en krysning, der vi følger tre genpar samtidig, er AABbCc og AaBbCc. Vi forutsetter at ingen av genene er koblede. Hva er sannsynligheten avkommet i F2-generasjonen har genotypen AAbbCC? 1/32 1/16 1 1/256 1/2 4. Hvis et par homologe kromosomer ikke skiller lag under anafasen av meiose I, hva vil kromosomtallet bli for de fire gameter som dannes (hvis det normale haploide antall kromosomer er n)? n+1;n+1;n- 1;n-1 n+1;n-1;n; n n+1;n-1;n-1;n-1 n+1;n+1;n;n n-1;n-1;n;n

3 5. I en serie kartleggingseksperimenter ble rekombinasjonsfrekvenser (i prosent) for fire forskjellige koblede gener hos Drosophila funnet. Disse er vist i figuren under. Hva er rekkefølgen av disse genene på et kromosomkart? b blackbody b 0 cn cklnabereyes rb= reducedbristles Cn 9 0 vg vestigialwings rb vg b cn rb g rb-cn-vg-b vg-b-rb-cn cn-rb-b-vg b-rb-cn-vg vg-cn-b-rb 6. I eukaryote celler begynner replikasjonen av DNA: På et enkelt sted i hver kjerne På et enkelt sted på hvert kromosom På mange steder i hvert kromosom På alle de overstående måtene På ingen av de overstående måtene 7. Hvis du kunne observere en sekvens av DNA som er metylert, ville du forventer å se at den vil kopieres nesten kontinuerlig vil "åpnes opp" som en forberedelse til proteinsyntese vil være slått av eller at transkripsjonen vil være redusert vil være svært aktivt transkribert vil være meget tett pakket 8. Hvilket av de følgende hjelper til med å stabilisere mrna ved å begrense nedbrytningen av denne? TATA-boks spleisosomer 5' cap og poly-a-hale introner RNA-polymerase

4 9. Hva er funksjonen til revers transkriptase hos retrovirus? Den hydrolyserer vertscellens DNA Den bruker virus RNA som templat for DNA-syntese Den omdanner vertscellens RNA til virus DNA Den bruker virus RNA for å lage protein Den bruker virus RNA som templat for å lage en komplementær RNA-tråd 10. Multigenfamilier er: Vanligvis lokalisert på telomerene Det samme som operoner i prokaryoter En samling gener som blir aktivert av de samme regulatorproteinene Identiske eller like gener som har oppstått ved transposisjon, duplisering og mutasjoner Gener som utelukkende koder for samme RNA-produkter 11. Mange pseudogener hos vertebraters genom mangler introns. Hva kan være grunnen til dette? Genduplisering etterfulgt av DNA-spleising hvor introns f:jernes Rekombinasjon mellom dupliserte koper av gener Revers transkripsjon av et mrna og innsetting av dette cdna'et på et nytt sted på kromosomet En duplisering av kun exons Ubalansert overkrysning mellom dupliserte kopier av gener 12.Det biologiske artsbegrepet kan ikke brukes til å skille arter som er: Sympatriske Morfologisk like Reproduktivt isolerte I stand til å danne levedyktige hybrider Uten seksuell formering

5 UNIVERSITETET I AGDER 13. Se for deg en populasjon hvor det er genetisk variasjon. Hvis det forekommer naturlig utvalg, hvilken av alternativ a-e beskriver en riktig rekkefølge av følgende hendelser? Godt tilpassede individer får mer avkom enn dårlig tilpassede individer. En endring skjer i miljøet. Allelfrekvenser i populasjonen endres. Dårlig tilpasset individer har redusert overlevelse. 2 >4 >1 >3 4 >2 >3 4 --> >2 >3 2 >4 --->3 >1 14.Av følgende anatomiske strukturer, hvilken er homolog til vingen av en fugl? ryggfinnen til en hai bakbeinet til en kenguru vingen til en sommerfugl halefinnen til en flygefisk sveiven (forlemmet) til en hval 15.Hvilket av følgende er den sterkeste indikasjonen på et felles opphav til alt liv på jorden? Alle organismer trenger energi Alle organismer har i hovedsak den samme genetiske koden Alle organismer reproduserer Alle organismer viser arvelig variasjon Alle organismer har gjennomgått evolusjon 16.1 en populasjon av sommerfagler er 49 % homozygot dominanteog opptrer som en lys variant. Gitt at populasjonen er i Hardy-Weinbergs likevekt, hvor stor er frekvensen av heterozygote individer? 0,42 0,7 0,91 0,6 0,18

6 17. For et bestemt gen A, fant en genetiker som studerte en billepopulasjon følgende genotyper: AA: 45 biller, Aa: 347 biller, aa: 8 biller. Hva er genotypefrekvensen for genotypen AA? 0,87 0,11 0,02 1,00 0, Over tid har menneskenes mulighet til å forflytte seg rundt omkring på jorden økt kraftig. Dette har endret evolusjonsprosessen hos arten menneske ved å øke ikke-tilfeldig parring geografisk isolasjon genetisk drift mutasjoner genflyt 19.De fleste hunner av fuglearten stær legger 4-5 egg i hvert kull. De som legger færre eller flere enn dette har redusert fitness. Hvilke av følgende uttrykk beskriver best denne situasjonen? kunstig seleksjon retningsbestemt seleksjon stabiliserende seleksjon splittende seleksjon seksuell seleksjon 20. Hvilken av alternativene under karakteriserer allopatrisk artsdannelse? dannelsen av nye arter midt i blant eksisterende arter aseksuelt reproduserende bestander geografisk isolasjon kunstig seleksjon store bestander

7 21. Mennesket har 22 par autosomer og ett par kjønnskromosomer. Svar på følgende oppgaver: Forklar hva som bestemmer et menneskes kjønn, og vis hvorfor det, teoretisk sett, er like stor sannsynlighet for at et barn blir gutt eller jente. Forklar hva en "Barr body" er. Forklar hvorfor kjønnsbundede recessive tilstander, som f.eks. fargeblindhet eller hemofili (blødersykdom) er vanligere blant menn enn hos kvinner. Bruk krysningsskjema(er) for å illustrere dette. 22. Da Mendel formulerte sine to arvelover hadde han ingen kunnskap om kromosomer og gener, hans slutninger var kun basert på de kvantitative resultatene han fikk ved sine krysningsforsøk. Figuren til høyre viser et av resultatene fra Mendels forsøk. Med bakgrunn i den kunnskapen du har om gener og kromosomer, forklar hvorfor vi kan forvente å se tilsvarende mønster hvis vi vil gjenta dette forsøket. P-generasjonen (renaviede planter) Frgenerasjonen Ihybrider) F2-generasjonen LIlla blomster Hytte I blomster Alle plantene hadde Nlia blomster Forhold: 3:1 mellom plante rmed tilla og hvite blomster Reproduktive barrierer forhindrer genflyt mellom ulike arter, og opprettholder derfor reproduktiv isolasjon mellom disse. Gjør kort rede for hvilke pre- og postzygotiske barrierer som finnes. Bruk gjerne eksempler. Beskriv i grove trekk de viktigste hendelsene i jordas biologiske historie i kronologisk rekkefølge, fra livets begynnelse og frem til i dag. En av labøvelsene som ble gjennomført i BI0105 dette semesteret var en øvelse der studentene etablerte en populasjon bestående av to fenotyper av bananfluer; villtype og ebony, hvorav sistnevnte har et noe lavere reproduktivt utbytte. I løpet av mange uker endret sammensetningen av denne populasjonen seg. Det var store forskjeller mellom studentgruppenes resultater, men totaltallene viste tydelig at andelen ebonyfluer avtok, mens andelen villtype-fluer økte (se figur på neste side med resultatet fra 9 grupper, samt totaltall).

8 Fortell hva vi kaller den evolusjonære prosessen som førte til at ebony-andelen avtok, og forklar hvordan denne mekanismen fungerer. Fortell hva vi kaller den evolusjonære prosessen som førte til at det var store forskjeller i andel ebony-fluer mellom de ulike studentgruppenes forsøk, og forklar under hvilke forhold denne prosessen har størst betydning. Endring i andel ebonyfluer i populasjonen per gruppe og totalt Totalt A ebonyfluer(%) 25 Andel C D G N Dager etter eksperimentetsoppstart 45 -p

UNIVERSITETET I AGDER

UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN Emnekode: BI0105 Emnenavn: Genetikk og evolusjon Dato: 21. november 2011 Varighet: 2 timer Antall sider inkl. forside 8 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Merknader:

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ARV

FLERVALGSOPPGAVER ARV FLERVALGSOPPGAVER ARV Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Arv 1 En organisme med to identiske alleler for en egenskap blir kalt A) homozygot B) dominant C) selvpollinerende D) heterozygot Arv

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave,

Detaljer

Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte:

Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte: Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte: 1. Dominansforhold 2. Multiple allel 3. Geninteraksjon 4. Genuttrykk

Detaljer

GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk

GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk Dette er første del i en serie om kattegenetikk. I denne første delen vil jeg ta for meg de ulike genetiske begrepene som blir brukt i

Detaljer

BIO 1000 LAB-ØVELSE 2. Populasjonsgenetikk 20. september 2005

BIO 1000 LAB-ØVELSE 2. Populasjonsgenetikk 20. september 2005 Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 27. September 2005 i kassen utenfor labben. BIO 1000 LAB-ØVELSE 2 Populasjonsgenetikk 20. september 2005 Faglig ansvarlig: Eli K. Rueness Hovedansvarlig for

Detaljer

Obligatorisk innlevering 3kb vår 2004

Obligatorisk innlevering 3kb vår 2004 Obligatorisk innlevering 3kb vår 2004 1 I marsvin er mørk pels farge (F) dominant over albino (f), og hår (K) dominant over langt hår (k). Genene for disse to egenskapene følger prinsippet om uavhengig

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare

Detaljer

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen? Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979

Detaljer

Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag , Emne 1 Biologi

Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag , Emne 1 Biologi Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag 2 5-10, Emne 1 Biologi Faglig kontakt under eksamen: Ragnhild Lyngved Staberg Tlf.: 73 55 98 70 / 997 44 855 Eksamensdato: 28.

Detaljer

BIO 1000 LAB-ØVELSE 1

BIO 1000 LAB-ØVELSE 1 Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 13. September 2005 i kassen utenfor labben. BIO 1000 LAB-ØVELSE 1 MENDELSK GENETIKK 6. september 2005 Faglig ansvarlig: Hovedansvarlig for lab-øvelsen: Øystein

Detaljer

LABØVELSER BIO 1000 H-2003 MENDELSK GENETIKK OG POPULASJONSGENETIKK. Tirsdag 2 sept og tirsd 9 sept

LABØVELSER BIO 1000 H-2003 MENDELSK GENETIKK OG POPULASJONSGENETIKK. Tirsdag 2 sept og tirsd 9 sept LABØVELSER BIO 1000 H-2003 MENDELSK GENETIKK OG POPULASJONSGENETIKK Tirsdag 2 sept og tirsd 9 sept Labkurslærere: Eli Rueness, Øystein Flagstad, Anna Skog, Johannes Holmen NB! HUSK KALKULATOR 1 Maisgenetikk

Detaljer

BINGO - Kapittel 1. kroppsceller hos menn (XY) Arvelærens far (G. J. Mendel) Forkortelse for genmodifiserte organismer (GMO)

BINGO - Kapittel 1. kroppsceller hos menn (XY) Arvelærens far (G. J. Mendel) Forkortelse for genmodifiserte organismer (GMO) BINGO - Kapittel 1 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 1 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Svar til oppgaver i Hartwell

Svar til oppgaver i Hartwell Svar til oppgaver i Hartwell Kap.2 2.12: Hva er sjansen for at avkommet har den samme fenotype som en av de to foreldrene? a) AaBbCcDd x aabbccdd =P(A-B-C-D-) eller P(aabbccdd) = 1/2*1/2*1/2*1/2 + 1/2*1/2*1/2*1/2=2/16

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK

FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave,

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 4

Løsningsforslag ST2301 Øving 4 Løsningsforslag ST301 Øving 4 Kapittel 1 Complement Anta at det er n allel med samme frekvens. Som funksjon av n, hva er andelen homozygoter og heterozygoter i populasjonen? Har at p 1 p... p n p p i p

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 7

Løsningsforslag ST2301 Øving 7 Løsningsforslag ST230 Øving 7 Kapittel 2 Complement 9 Noen planter reproduserer med selvbestøvning slik at hvert avkom er resultat av et tilfeldig pollenkorn og et tilfeldig frøemne fra samme plante. Anta

Detaljer

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare

Detaljer

ML-208, generell informasjon

ML-208, generell informasjon ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK

FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare ett

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

Mendelsk Genetikk (kollokvium 01.09.2005)

Mendelsk Genetikk (kollokvium 01.09.2005) Mendelsk Genetikk (kollokvium 01.09.2005) 1) Hos marsvin er allelet som koder for svart pels (B) dominant i forhold allelet som gir hvit pels (b). Halvparten av avkommet i et kull var hvite. Hvilke genotyper

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Arv Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om arvestoffet, DNA celledeling genetisk variasjon arv 2 DNA Arvestoffet kalles DNA. DNA er kjempestore molekyler som inneholder

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 2

Løsningsforslag ST2301 Øving 2 Løsningsforslag ST2301 Øving 2 Kapittel 1 Exercise 6 Har et utvalg på 200 individer, fra en populasjon med forventet Hardy-Weinbergandeler for et locus med tre alleler, A 1, A 2 og A 3. Antall individer

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK

FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare ett

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691 EKSAMEN I: BI1001 Celle-

Detaljer

Eksamensoppgåve i LGU53004 Naturfag , Emne 1 Biologi

Eksamensoppgåve i LGU53004 Naturfag , Emne 1 Biologi Fakultet for lærar- og tolkeutdanning Eksamensoppgåve i LGU53004 Naturfag 2 5-10, Emne 1 Biologi Fagleg kontakt under eksamen: Ragnhild Lyngved Staberg Tlf.: 73 55 98 70 / 997 44 855 Eksamensdato: 28.

Detaljer

ML-208, generell informasjon

ML-208, generell informasjon ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare

Detaljer

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller.

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller. Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 189 elledel ellemembran ytoplasma Lysosom Ribosom Mitokondrie Kanalnettverk (endoplasmatisk nettverk) Kjernemembran ellekjerne rvestoff (= DN) Molekyl Protein

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF2300 Grunnkurs i bioinformatikk Eksamensdag : Tirsdag 15. juni 2004 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er på : 13

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema: Tar for seg følgende i lærerplanen. Beskrive oppbygningen av dyreceller. Gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv. Temaet brukes ofte som

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Arvestoffet

Flervalgsoppgaver: Arvestoffet Flervalgsoppgaver - Arvestoffet ver oppgave har ett riktig svaralternativ Arvestoffet 1 va er komponentene i et DNA-nukleotid? A) et par komplementære baser B) en dobbelthelix som holdes sammen av hydrogenbindinger

Detaljer

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen Varden ungdomsskole VARDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2018 2019 Periode 1: UKE 34-37 Miljø - mennesket og naturen Forklare hovedtrekk i teorier om hvordan jorda endrer seg og har

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 6

Løsningsforslag ST2301 Øving 6 Løsningsforslag ST230 Øving 6 Kapittel 2 Exercise 0 Anta at tre genotyper har fitnesser A A A A 2 A 2 A 2 4 0 3. Hva er likevektsfrekvensen? 2. Er denne stabil? 3. Hvorfor kan vi ikke bare bruke formlene

Detaljer

FARGEGENETIKK. av Cecilie Schleer

FARGEGENETIKK. av Cecilie Schleer FARGEGENETIKK Del 1: Introduksjon til genetikk av Cecilie Schleer Genetikk er læren om biologisk arvelighet. For å få fullt utbytte av fargegenetikk er det helt essensielt å forstå de genetiske begrepene

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: Studiepoeng: LGU53004 Naturfag 2 5-10, emne 1 - Biologi 40 % av 15 studiepoeng Eksamensdato: 8. desember 2015 Varighet/Timer:

Detaljer

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130-D 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 11.06.09. Sensur faller innen 02.07.09. BOKMÅL Resultatet

Detaljer

Eksamensoppgave i BI1001 Celle og Molekylærbiologi

Eksamensoppgave i BI1001 Celle og Molekylærbiologi Institutt for Biologi Eksamensoppgave i BI1001 Celle og Molekylærbiologi Faglig kontakt under eksamen: Professor Berit Johansen Tlf.: 73598691 Eksamensdato: 30 november Eksamenstid (fra-til): 9-15 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser

Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser PEDENDO_SISTE_slutt.qxd 18.12.2003 21:34 Side 32 Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 34-38 Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3,Jørn V. Sagen

Detaljer

Nedarving autosomal recessiv - en stor fordel i avl La oss på en forenklet måte se litt på hvordan denne defekten nedarves.

Nedarving autosomal recessiv - en stor fordel i avl La oss på en forenklet måte se litt på hvordan denne defekten nedarves. PRA (PROGRESSIV RETINAL ATROFI) Beskrivelse av øyesykdommen PRA Progressiv retinal Atrofi er en arvelig sykdom som finnes hos mange raser. Den arter seg i ulike former og framtrer til ulikt tidspunkt i

Detaljer

Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN:

Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: fra genotype til fenotype 1. Gener og polypeptider 2. DNA, RNA og informasjonsflow 3. Transkripsjon: DNA-dirigert RNA-syntese 4. Den genetiske kode 5. Aktører i Translasjon

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF2300 Grunnkurs i bioinformatikk Eksamensdag : Mandag 6. juni 2005 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er på : xx

Detaljer

[3D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne setje opp og teste hypotesar for kjønnsbunden og dihybrid arvegang med og utan kopling av gen.

[3D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne setje opp og teste hypotesar for kjønnsbunden og dihybrid arvegang med og utan kopling av gen. Bi2 «Genetikk» [3D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne setje opp og teste hypotesar for kjønnsbunden og dihybrid arvegang med og utan kopling av gen. Oppgave 1f V1979 En homozygot høyvokst plante

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 2

Løsningsforslag ST2301 Øving 2 Løsningsforslag ST2301 Øving 2 Kapittel 1 Exercise 6 Har et utvalg på 200 individer, fra en populasjon med forventa Hardy-Weinbergandeler for et locus med tre alleler, A 1, A 2 og A 3. Antall individer

Detaljer

Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).

Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 26 V2008 Et eksempel på godkjent bruk av bioteknologi i Norge er A) gentesting for arvelige sykdommer B) genterapi

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL 1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle-

Detaljer

Matematisk evolusjonær genetikk (ST2301)

Matematisk evolusjonær genetikk (ST2301) Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 9 Matematisk evolusjonær genetikk (ST2301) Tirsdag 19. mai 2009 Løsningsforslag (For flere av oppgavene finnes det

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Berit Johansen Tlf.: 91897000 Eksamensdato: 25. mai

Detaljer

Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering

Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering Innhold: 1. Det humane genom 2. Struktur av protein-kodende gener 3. RNA processering 4. Transkripsjonell kontroll 5. Posttranskripsjonell kontroll

Detaljer

Den genetiske revolusjon til nytte for meg?

Den genetiske revolusjon til nytte for meg? Den genetiske revolusjon til nytte for meg? Gunnar Houge Seksjonsleder/overlege Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin Haukeland Universitetssykehus Hvor ofte har utviklingshemning genetisk

Detaljer

Matematisk evolusjonær genetikk, ST2301 Onsdag 15. desember 2004 Løsningsforslag

Matematisk evolusjonær genetikk, ST2301 Onsdag 15. desember 2004 Løsningsforslag Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 5 Matematisk evolusjonær genetikk, ST30 Onsdag 5. desember 004 Løsningsforslag Oppgave a) Vi setter først navn på de

Detaljer

BI Celle- og molekylærbiologi

BI Celle- og molekylærbiologi BI1001 1 Celle- og molekylærbiologi Oppgaver Oppgavetype Vurdering Startside Dokument Automatisk poengsum 1 1a Skriveoppgave Manuell poengsum 2 1b Skriveoppgave Manuell poengsum 3 1c Skriveoppgave Manuell

Detaljer

VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER

VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER Vedlikehold av egenskaper og forbedringer 1 VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER Av: A. KRISTIAN STIGEN Alle bipopulasjoner, enten de stelles av mennesker eller ikke, vil etter hvert forandre seg.

Detaljer

Farge avl på spælsau

Farge avl på spælsau Farge avl på spælsau Hva er genetikk? Genetikk (av greskt genetikos, som betyr «fruktbar, produktiv»), er læren om arv og gener Læren om arveegenskaper Fargegenetikk = læren om arv av farger Den vanskelige

Detaljer

Status i forskning: Demens og arvelighet. Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna

Status i forskning: Demens og arvelighet. Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna Status i forskning: Demens og arvelighet Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna Arvelighet og genetiske metoder Alzheimers sykdom og arvelighet Hva kan vi lære av de nye genene? Betydning for behandling

Detaljer

Tlf.: 2 i et kurs OPPGAVEARK BRUKTE

Tlf.: 2 i et kurs OPPGAVEARK BRUKTE Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1002 - Faunistikk og floristikk - Faglig kontakt under eksamen: Tlf.: Anita Kaltenborn (95103807) Kristian Hassel

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG BIOLOGI Naturfag biologi 1 Hva er IKKE riktig om nitrogenforbindelser? A) Alle dyr må spise mat som inneholder nitrogenforbindelser. B) Noen dyr kan utnytte N 2 fra luften.

Detaljer

GENER, genregulering, og genfamilier

GENER, genregulering, og genfamilier GENER, genregulering, og genfamilier 1-A, H-11 Forelesning 21.11.11 Frank Skorpen, Institutt for Laboratoriemedisin, Barne- og Kvinnesykdommer, DMF, NTNU Gener Kromosom, kromatin og DNA Hva er et gen?

Detaljer

Genkartlegging. Hva er egentlig et genkart? Genetisk og fysisk kartlegging

Genkartlegging. Hva er egentlig et genkart? Genetisk og fysisk kartlegging NTNU Genkartlegging 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Hva er egentlig et genkart? Kartet over det humane genom gir oss posisjonen av de ca 25,000 genene

Detaljer

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10.

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 A130-D 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. BOKMÅL Resultatet blir

Detaljer

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin. 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl

Detaljer

Mennesket og mikrobene. Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen

Mennesket og mikrobene. Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen Mennesket og mikrobene Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen Bakteppe Hvordan handle slik situasjonen krever av oss? Hvordan

Detaljer

Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES)

Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Den genetiske kode Oppnøstingen av den genetiske kode foregikk

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 33-UKE 39: Vitenskap og miljø Forklare betydningen av å se etter sammenhenger

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Bokmål UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF2300 Grunnkurs i bioinformatikk Eksamensdag : Mandag 6. juni 2005 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er på

Detaljer

Eksamen 03.12.2013. REA3002 Biologi 2. Del 1 og del 2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 03.12.2013. REA3002 Biologi 2. Del 1 og del 2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 03.12.2013 REA3002 Biologi 2 Del 1 og del 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Eksamen består av del 1 og del 2. Oppgåvene for del 1 og del 2 er stifta saman og skal delast

Detaljer

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994)

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) EKSAMEN I: BI1001

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 Celle og molekylærbiologi

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 Celle og molekylærbiologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Biologi Norwegian University of Science and Technology Department of Biology EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 Celle og molekylærbiologi - Faglig kontakt

Detaljer

BI Celle- og molekylærbiologi

BI Celle- og molekylærbiologi BI1001 1 Celle- og molekylærbiologi Oppgaver Oppgavetype Vurdering Startside Dokument Automatisk poengsum 1 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 2 Oppgave 2a Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave

Detaljer

Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes

Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes Forelesninger: tirsdag og fredag 12 14 rom 2104 Øvinger: fredag 10 12 rom 2143 Gi en innføring i noen

Detaljer

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION

Detaljer

Oversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer.

Oversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer Oversikt over kap. 11 Fire klasser av DNA variasjon til direkte påvisning av genotype. Metoder som bruker hybridisering, elektroforese,

Detaljer

Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks

Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks Céleste Jacq, Jørgen Ødegård, Hans B. Bentsen og Bjarne Gjerde Havforskermøtet 2011 Trondheim Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Jens Rohloff Tlf.: 976 08 994 - Eksamensdato: 29.5.2008

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 6. DESEMBER 2007 (4 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 6. DESEMBER 2007 (4 timer) EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 6. DESEMBER 2007 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller torsdag 3. Januar

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kandidatnummer: BOKMÅL UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF3350/INF4350 Grunnkurs i bioinformatikk Eksamensdag : Tirsdag 5. desember 2006 Tid for eksamen : 15.30

Detaljer

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon i naturlige populasjoner grunnlag for foredling Mari Mette Tollefsrud Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon Summen av forskjeller i genotypene til individene i en populasjon Oppstår

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Evolusjon

Flervalgsoppgaver: Evolusjon Flervalgsoppgaver - evolusjon Hver oppgave har ett riktig svaralternativ Evolusjon 1 Blomsterfluer har svarte og gule kroppstegninger som ligner de vi finner hos veps. De kan verken stikke eller bite.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator med tomt minne

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator med tomt minne Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: MNF-6001 Dato: 8. desember 2017 Klokkeslett: 15.00-19.00 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator med tomt minne Type innføringsark

Detaljer

Problemer knyttet til seleksjon

Problemer knyttet til seleksjon Problemer knyttet til seleksjon ( Fra: 'Genetic Entropy & the Mystery of the Genome; Dr. J.C.Sanford; FMS Publications; Ch. 4-slutten) -Tre spesifikke seleksjonsproblemer Vi skal se på en enkel problemstilling

Detaljer

1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende:

1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende: 1 Patentkrav EP2931898 1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende: et leveringssystem som er operativt konfigurert for å levere CRISPR-Caskomplekskomponenter eller polynukleotidsekvenser

Detaljer

Å svare på spørsmål i biologi

Å svare på spørsmål i biologi 398 Å svare på spørsmål i biologi Å svare på spørsmål i biologi 399 Å svare på spørsmål i biologi Tips til oppgavene som vises her finner du på www.gyldendal.no/bi Biologi er et muntlig, skriftlig og praktisk

Detaljer

Forside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi

Forside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi Forside BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi Faglærer for kontakt under eksamen Ole Kristian Berg 91897518 Eksamen 4.12. Eksamenstid: 09.00-14.00 Hjelpemidler: Ingen spesielle hjelpemidler

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 5

Løsningsforslag ST2301 Øving 5 Løsningsforslag ST2301 Øving 5 Kaittel 2 Exercise 6 Har en diloid oulasjon, ser å et locus med to allel A og a. Fitnessene for genotyene er 1 1 + h 0 Hva er likevektsfrekvensen av A som funksjon av h?

Detaljer

Russeren og genetiske særtrekk

Russeren og genetiske særtrekk Russeren og genetiske særtrekk Denne artikkelen gir en kort innføring i grunnleggende genetikk, og forklarer tre konsepter som er viktige for rasen Russian Blue, nemlig dilusjon, hårlengde og maskemønster.

Detaljer

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn) 4 uker u.34-37 uke 38 Mangfold i naturen: Gener og arv Kompetansemål (K- 06) beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre greie for celledeling

Detaljer

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Jørgen Ødegård og Celeste Jacq Nofima AHA Oppstartkonferanse Leikanger, april 2011 Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk kan rømme og krysse

Detaljer

Demodex (hårsekkmidd) Det latinske navnet på hunders hårsekkmidd. Sykdommen, som er en midd, forårsaker demodekose.

Demodex (hårsekkmidd) Det latinske navnet på hunders hårsekkmidd. Sykdommen, som er en midd, forårsaker demodekose. NKKs Oppdretterskole - Del 1: Genetikk og avl Bergen 14. og 15. november 2009 Forelesere: Astrid Indrebø og Hilde Bremnes Referat ved Solvor Nærland Genetikk og avl Hunder har 78 kromosomer: - Autosomer

Detaljer

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013 1 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag 4260 Mikrobiologi Midtprøveoppgaver 02. oktober 2013 Tid: 2 timer Sidetall: 7 (40 spørsmål) Hjelpemidler: Ingen Velg kun ett svaralternativ

Detaljer

Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk

Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Kappløpet et (kort) historisk tilbakeblikk

Detaljer

LGU53004-A NA emne 1

LGU53004-A NA emne 1 Individuell skriftlig eksamen i LGU53004-A NA 2 5-10 emne 1 ORDINÆR EKSAMEN: 16. desember 2013 BOKMÅL Sensur faller innen: 10.01.2014 Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn) 5 uker u.34-39 Prøve uke 41 Mangfold i naturen: Gener og arv Kompetansemål (K- 06) beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre greie for

Detaljer

Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv. Kap.1 Celler og arv Kjenneteikn på levande organismar S. 7-8

Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv. Kap.1 Celler og arv Kjenneteikn på levande organismar S. 7-8 Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv Læringsmål: Forklare kva som kjenneteiknar levande organismar Kunne skildre oppbygginga av dyre- og planteceller Forklare hovudtrekka i fotosyntese

Detaljer