Hva er en samfunnskostnad? - En refleksjon basert på studier av samfunnskostnadene av narkotika

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva er en samfunnskostnad? - En refleksjon basert på studier av samfunnskostnadene av narkotika"

Transkript

1 Hva er en samfunnskostnad? - En refleksjon basert på studier av samfunnskostnadene av narkotika Hans Olav Melberg * 1. Innledning I denne artikkelen ønsker jeg å se nærmere på begrepet samfunns kostnad. 1 Dette er et begrep som brukes i forbindelse med studier av hvor mye alkohol og nark otik a koster samfu n n e t. For eksem p el, Harwoo d et al (1999) har regnet ut at samfunnskos tna den av alkohol og narkotika i USA i 1992, var 246 milliarder dollar. Dette tallet får man ved først å beste m m e seg for hvilke kost na d s ka t egorier man skal ta med, for deret ter å esti mere størrel se n på kost na de ne i de ulike kategorien. I denne artikkelen vil jeg fokusere på den første delen (begreps m e s sige problem er), og ikke de empiriske vanskelighetene som oppstår når man prøver å finne tallene. 2 Spørsmålet jeg ønsker å diskutere er dermed: Hvilke kostnadskategorier bør være med og hvilke bør ikke være med når vi prøver å beregne samfunns kostnadene ved alkohol og narkotika? For å svare på spørsmålet ovenfor, vil jeg først gi noen eksempler på kontr over sielle kost na d s ka t egorier. Gitt denne uenighet en, kan man spørr e seg om hvem som har rett og hvem som tar feil. Dette leder til den andre delen i artikkelen hvor jeg prøver å reduser e uenigheten ved å se nær m er e på begrepet samfunnskos tnad. Denne diskusjonen fører til to kritiske kommentarer til vanlige kostnadsstu dier. For det første bruker de en misvisen d e definisjo n på kost n ad e r og for det and re bruker de feil sammenligningsgrunnlag når de beregner kostnader. Den andre delen inneh old er også et forslag til hvord an man kan skille mellom ulike definisjoner av samfunnskostnad (ekstern vs. selvforskylt kostnad) og derm ed reduser e uenigheten som ble beskrevet i den første delen. Det viser seg imidlertid at det å skille mellom ulike begreper ikke er nok til å eliminere uenigheten. Problemet bunner i at svaret på om vi skal ta med en kostnadskategori avhenger av våre synspunkter på minst tre vanskelige spørs m ål. For det første handler det om hva forskeren mener kan defineres som "et fritt valg." For det andre handler det om man mener det er mulig å skille mellom et "egentlig jeg" og et "falskt jeg." For det tredje avhenger valget av kost nad s ka t egori er av hvilke preferans er man mener det er riktig å regne med i en kost na ds a n alyse. Disse tre emnene utgjør artikkelens tredje del og represen te r er artikkelens hovedargu m e n t: Det finnes ikke noe verdiuav h en gig estim at på hvor stor kostn a d narko tik a mi sb r u k påfører * Denne artikkelen er basert på et innlegg ved KBS konferanse n i Oslo i juni Arbeidet med innlegget er en del av et større prosjekt på SIFA der Grethe Lauritzen, Edle Ravndal og forfattere n søker å sam me nligne kostna de r og ulike effekter ved behandling av narkotika misbruk. Forfatteren ønsker også å takke Ole J. Røgeberg, K.O. Moene og Eline Aas for komme nt are r. En takk går også til deltagerne på et internse mi na r ved Uiniversitetet i Oslo som påpekte mangler og misforståelser i et tidligere utkast. Ingen av disse må tas til inntekt for argument ene eller lastes for eventuelle feil.

2 samfu n n e t fordi slike esti mat er avhenger av subjektive svar på vanskelige filosofiske spørs m ål. 2. Uenighet om kostnad skategorien e På et generelt nivå kan man skille mellom fire hovedkat egorier av kost na de r i forbin d else med narko tik am i sb r u k: (a) Tapte arbeidsi n n t e k t er; (b) Utgifter i forbi nd el se med krimin alitet; (c) Helseu tgifter; (d) Andre utgifter (admini str a sj on med mer). Det er imidlertid stor uenighet både om disse hovedk at eg o rien e og om hvilke un der k at eg o rier man skal ta med und er overskriftene. For å fokusere diskusj one n, ønsker jeg å fokusere på fire uenigheter (se Tabell 1). Tabell 1. Noen kontroversielle kostnadskategorier Kostnadskategori Viktighet * Ja Nei (implisit eller eksplisit) Tapte arbeidsinntekter Verdien på tyvgods Penger brukt på narkotika 72% Harwood (1999) Healey et al (1998) 61% Healey et al (1998) Single et al (1998) 35% Collins og Lapsley (1991) Harwood (1999) Mennesk elige 45% Kleinm an (1999) Harwood (1999) lidelser * Kategoriens andel av totalkost na der i en av de studiene som velger å ta med kategorien som en samfunnskostnad. Den viktigste kost na d s ka t egori en i den allerede nevnte studien av Harwood, var tapte arbeidsinntekter. Hele 72% av alle samfunnskostna dene i studien kunn e tilskrives at narko m a n e ikke tjente penger, enten fordi de døde i ung alder eller fordi de var i fengsel eller av andre årsaker ikke jobbet. Det synes klart at hvis det er uenighet om en så stor sum bør regnes som en samfunns kostnad eller ikke, vil man få veldig forskjellige kostnadsestimat. For eksem pel, Healey et al (1998) tar ikke med tapt arbei dsi nnt e kt i sine beregninger av kostnader ved narkotikamisbr uk i Storbritannia. Healey et al (1998) kan også brukes for å illustrere en annen viktig og kontr over siell kost nad s k at egori. I denne studien inkludere r man - i motset ni n g til de fleste and re - verdien på tyvgod s som en kost na d ved narkotikamisbruk. Andre studier argumentere for at dette bare er en (ufrivillig) overføring og derm ed ikke et tap. At denne kategorien også er viktig, ser vi ved at den utgjør 61% at totalkost na d en e i Healey sin studie.

3 Et tredje omdiskut er t tema, er i hvor stor grad utgiftene til stoff i seg selv bør regnes som en kost nad. I følge standar d økono mi sk teori er dette ikke en kost n ad. Når man betaler noe for en vare betyr det per definisjo n at man mener den er verd mins t det den koster. Utgiften vil der med alltid balanser es av en minst like stor økning i velferd og det vil derm ed aldri bli noen netto kost n ad. Andre er uenige i dette. For eksem p el, Collins og Lapsley (1991) mener at det er en kost na d fordi "the consu m e r does not receive a benefit equal to the cost of the product" når man kjøper narkotika (gjengitt i Robson og Single 1995). Nok en gang ser vi at dette er en viktig uenighet fordi utgiftene til stoff utgjør en betydelig del (35%) av de totale samfunns kostnadene ved narkotika i Collins og Lapsley sin studie. Det fjerde og siste ekse m pel et handler om man bør inkludere mennes kelige lidelser i en beregni ng av kost nade ne ved narkoti ka mi s br u k. Harwood, for ekse m p el, inklud ere r ikke dette - kanskj e mest av prak tis ke årsak er (det er vanskelig å måle menneskelig lidelse i penger). I en kommentar til Harwood mener imidlertid Kleinma n (1999) at disse kost nade ne er så viktige at analysen blir misvisende hvis mennes kelige lidelser utelates. Han synes også å mene at det i alle fall er mulig å lage et nedre estimat på hvor mye men n esk elig lidelse koster. Hvis vi antar at hver narko m a n har ti perso ne r som er villige til å betale $1000 årlig for å stoppe sin venns misbr uk, og at 10% av befolkni ngen er avhengige av alkohol eller narkotika, får vi at men n esk elige lidelser utgjør 200 milliarder dollar i USA pr. år. Dette øker Harwood sitt kostnadsestimat med 81% og det representerer 45% av alle kost n ad e n e hvis det tas med i analysen. Det synes derfo r klart at som med de andre kategoriene får spørs m ålet om man skal inkluder e menne skelige lidelser store konsekvens er for størrelsen på samfun n s k os t n a de ne ved narkotikamisbruk. Ovenstående skulle dokumentere både at det finnes ulike synspunkter og at dette har betydelige konsekvenser for estimering av samfunnskos tnadene. Spørs m ålet blir derm ed om det er mulig å løse denne uenighete n. Hvem har rett? Eller, kanskje man kan løse uenighete n på en måte som gjør at alle har rett? Dette er temaet for den neste delen av artikkelen. 3. Hva er det korrekte kostnad sbegrep et? For å finne ut hvem som har rett, kan man se nær m er e på selve definisjonen av samfunns kostnader (Se Buchanan 1969 for en studie av kostnadsbegrepet). Man kunne håpe at en nærmere diskusjon av dette begrepet ville føre til at vi kunne si hvilke kost nad s k at egorier som hører med og hvilke som ikke gjør det. Nå er det slik at begrepet egentlig innehol der to elemen t er. For det første er det snakk om kostn a d. For det andre han dler det om tolkningen av ordet "samf un n." Jeg vil først fokuser e på kostnadsbegrepet, for så å se nærmere på ulike forståelser av begrepet når man legger til "samfun n." 3.1 Tre betydni nger av ordet kostnad Hvis jeg gjør noe - for eksempel å bygge et svømmebasseng - har dette visse negative konsekvense r (pengeutgift) - og i dagligtalen er det vanlig å kalle dette kostanden ved å bygge et svømmebasseng. Kostnaden er med andre

4 ord de pengene man må gi fra seg for å få et svømmebasseng. En noe bredere definisjo n med sam m e mening, ville også inklu dere and re negative konsek ven se r som en kost n ad, for eksem p el bråket i byggeperio d en kan også regnes som en negativ følge av ditt valg om å bygge et svømmebasseng. Jeg vil imidlertid først fokusere på den grunnleggen de intuisj one n om at kost n ad e n er definert ved de direk te pengem es sige utlegg man har ved en han dling. Det er et problem med den intuitive definisjonen på kost na d. Følgende ekse m p el illustrer er dette. Anta at regjeringen vurderer å støtte en indu s t ri. Man kan - grovt sett - gjøre dette på to måter. Enten kan man gi bedrift en subsi dier, eller så kan man gi bedriften skatt elett e. Hvis vi bruker ordet kostan d bare om de pengene vi må betale til andre, så er det bare subsidien som kan kalles en kostna d. Å gi skatt elett e represent e r e jo ingen direkte utgift og der m ed ingen kostna d derso m kost na der defineres ved pengeme s sige utlegg. Dette viser at det kost nad s begre pet vi bruker i dagligtalen har en mangel. Ingen vil vel si at en skattelett e ikke har noen kost n ad selv om det ikke medfør er en utbetaling av penger. For å un ngå problem et beskrevet i eksem p el et ovenfor, kan man bru ke begrepet alternativkos t n a d (engelsk: oppor t u ni ty cost). Dette er definert som nettover dien av det (beste) alternativet man må gi opp når man velger noe. Med dette kost na ds begr epe t har også skat telet te en kostna d for regjeringen. Enten man innfører skattelet te eller en subsidie, så medfører det at myndigh ete n e sitter igjen med min d re penger enn før og det de da må kutte ned på er kostnaden ved skatteletten. Forskjellen mellom de to begrepene kan vises i en figur (Figur 1). Vi antar at både han dli ng A og B har noen positive og noen negative kon sekven s er. Størrelsen på pluss og minus søylene måler de positive og negative konsek ven se n e for hen h old svis A og B, mens "total" søylen viser nettoø k n in g en i velferd. Hvis man så bru ker det første kost na d s b eg re p et, vil man si at kostnaden til handling A er størrelsen på "minus" søylen. Hvis man derimo t bruk er begrepet altern at ivk os t n a d vil man si at kost n ad e n ved å gjøre A er gitt ved nett over dien av det man kunne gjort i stedet for A, dvs. "total" søylen i B. Av figuren kan vi også se et tredje mulig kost nad s begre p, nemlig høyden på total i A. For eksem pel, når man diskuter er kost na de ne ved røyking, er det noen som bare regner ut de negative konsekven sen e. Andre, som Manning et al (1989), argumenterer for at man da glemmer at røykere som dør tidlig også sparer samf un ne t penger i form av mindre pensjonsutbetalinger. Med et slikt kostnadsbegrep hvor man balanserer positive og negative konsekvense r, vil man definere høyden på total i A som samfunnskostnaden. Figur 1: Tre ulike kostnadsb egrep Forklaring: Hvert handlingsalterna tiv (A og B) har noen positive og noen negative følger. Alternativkost na de n ved å velge et alterna tiv er høyden på total til det andre alternativet, ikke størrelsen på negative konsekvenser. I dette ekse mpelet er kostna de n ved å velge A høyden på total i B (dvs. 4), ikke 7 som er høyden på de negative konsekvensene.

5 Hvorfor er det viktig å skille disse begrepene? Først og frem st er det viktig fordi det avslører et vanlig problem med mange studier av samfunns kostnaden av alkohol og narkotika. Selv om de hevder å bruke begrepet alternativkos t n a d, ender de i praksis ofte opp med å bruke dagligtalens kost na d s begre p. For eksem pel så fokusere r de som regel kun på negative konsekvense r av narkotika eller alkohol. Dette blir feil, fordi som figuren viser er alternativkos t n a de n et nett obegrep, det er verdien av de positive konsekvense ne ved en alternativ handling minus de negative. Vi kan også ta utgangs pu n k t i figuren for å illustrer e et annet vanlig problem med kostnadsstudier på dette feltet. For å finne alternativkostnaden, må vi estimere størrel se n på de positive og negative konsekven sen e for et han dling salt er n a tiv: Hvor store skal pluss og minu s sø ylene være? Problem et med mange kostnadsstu dier, er at de beregner størrelsen på søylene på en urealistisk måte. Problemet er illustrer t i figur 2. På den horisont ale aksen måler vi forbruket av et rus mi ddel; På den vertikale aksen måles kost na de ne. Vi kan så dele kostnadene i to typer: De som følger av misbruket (eksterne kost n ad e r i form av krimin alitet og helseu tgifter) og de som følger av forsøk på å begren se bruken (kontrollk os t n a d e r so m utgifter til fengsel, politi, behan d li ng). Derso m vi får flere misbr u k er e, stiger også de ekster ne kost n ad e n e. Kontrollko st n ad e n e stiger den and re veien: Desto min d re misb r u k myn digh ete n e ønsk er, desto mer må de bruke på kon trolltiltak. Problemet med mange studier av samfunnskostna dene ved narkotikamisbruk er at de sammenligner dagens situasjon med en situasjon uten nark otik a OG ingen kont rollk os t n a d e r. I følge modellen er dette helt klart urealistisk. For å oppnå null forbr uk må man bruke mye penger på kontr olltiltak. For eksem pel, i Norge bruker man allerede langt over 1 milliard kroner på kontr olltiltak og man har frem deles omtrent hardt belaste de stoffmis br uk er e (se tabell 2).

6 Figur 2: Kontrollkost nader, eksterne kostnad er og optimalitet Kostnad 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, ,2 0,4 U* 0,6 0,8 1 Mengden misbruk Ekstern kostnad Kontrollkostnad Totalkostnad U* : Det nivået på forbruket som minimerer totalkostnaden Forklaring: Eksterne kostnader (kriminalitet, helsekostna de r osv) stiger når vi får flere misbrukere. Kontrollkostna de ne går motsat t vei fordi vi må betale stadig mer (til å finansiere behandling og politi/ fe ngsel) dersom vi ønsker å redusere antallet misbrukere. Totalkost na de ne er eksterne kostna der pluss private kostna de r. Dersom man bruker det vanlige rammeverke t (hvor man ikke skiller ut kontrollkostna de ne), så er det optimale nivå (det som minimerer total kostnade n) et forbruk på null. Hvis man derimot tar med kontrollkostnadene, blir det optimale nivået U*. Tabell 2: Statlige utgifter i forbindelse med kriminalitet og narkotika, 1998 Total utgift Narkotikaandel Narkotika koster staten Politi kr ,37% kr Domstol kr ,51% kr Fengsel kr ,39% kr TIL SAMMEN kr ,72% kr Kilde: Det norske statsbuds je tt e t for år 2000, regnska pe t, 1998; (http:/ / o din.dep.no/bu d2000 / s b / j d / in dex1.html ) Forklaring: Beregningen tilskriver narkotika en viss andel av de totale utgiftene på justissektoren. Andelen beste m me s ved å se på hvor mange at de totale antall saker som handler om narkotika. Med andre ord, 30% av de som satt i fengsel var dømt for narkotikalovbrudd, så 30% av de totale utgiftene ble tillagt narkotika. Dette er selvfølgelig en forenkling, men poenget er her kun å antyde at utgiftene er betydelige, ikke å si nøyaktig hvor store utgiftene er. 3.2 Tre betydni nger av ordet samf u nns kostnad Så langt har jeg fokusert mest på kost nad s begre pet. For å definere samf u n n s kostna d, må vi også se på den første delen av begrepet. Nok en gang tror jeg det er mulig å skille mellom tre betydni nger. For det første kan man tolke samfunnskostnad som om det handler om kostnadene en gruppe (de som bruker stoff) påfører en annen gruppe (de som ikke bruker stoff).

7 Dette er hva økono m er ofte kaller ekster ne kost nade r. For det andre kunne man snak ke om selvpåfø rt e kost n ad er (ofte kalt private kost na d e r av økonomer). For det tredje har vi totalkostnadene hvis vi ser på samfunnet som helhet, både ekster ne og private kostna der. I formell økonom is k teori tilsvarer totalkos t na d e ne social cost, men man finner ofte at begrepet social cost også brukes når man mener ekster ne kost nade r (for eksem pel i Single et al 1996). Det kan derfor være greit å første bruke ordet totalkos t na d, for derette r å presisere hva man egentlig mener med samfunns kostnad. Ved hjelp av dette skillet mellom eksterne -, private - og total- kostna de r, kan man forsøke å redus ere uenighet en som ble beskrevet tidligere i artikkelen. For eksem pel, verdien på tyvgods er helt klart et tap for de som ikke bruker nark otik a og det kan derfo r kalles en ekster n kostn a d. Det kan imidlertid ikke kalles en kostna d i sam m e forstan d hvis vi med "samfun n" mener alle - både misbrukere og ikke- misbrukere (totalkostnad). Hvis en narkoman stjeler en bil fra en ikke- narko m a n, har ikke samfu n ne t som helhet mistet en bil. Det har bare skjedd en overføring - det er en annen person som kontr ollerer bilen nå enn før. Det samme gjelder tap av arbeidsfortjeneste. Så lenge det er de som bruker nark otik a som også taper i form av red u ser t arbeid si n n t e k t, er dette ikke en ekster n kost na d. Videre, gruppen som ikke bruker narkotika taper i utgang sp u n k t et ikke penger på at and re velger å bru ke sine egne pengene på nark otik a. Dette blir derfo r ikke en ekstern kost n ad, men det kan muligens regnes som en samfunnskos tna d i den andre betydningen av ordet (se diskusjonene nedenfor). Videre, hvis man innvender at de narkomane ofte ikke bruker sine egne penger, men at det er stålne penger, står man i fare for å telle de sam m e pengene to ganger. Først som verdien på tyvgods og derette r som penger brukt på stoff. Slik dobbelt telling blir også feil. Konklu sj o n e n så langt er at man kan redu se re uenighet en ved å skille mellom ulike betydninger av ordet samfunns kostnad. Man kunne så gå ett skritt videre og spør re hvilken av tolkningene man bør velge når man skal beregne samfunnskostna der. Svaret på dette avhenger av formålet med studien. Hvis målet er å få et størst mulig tall og dermed så mye oppmerksomhet som mulig, kunne man velge totalkostnad. Alternativt, hvis man ønsker å beste m m e eller rettferdiggjøre intervensjone r av ulike typer (forbud, behandli ng, avgifter), er man på tryggest grunn ved å bruke estim atet for ekster ne kost na der. Intervensjo n lar seg lettest begrunn e derso m man kan vise at det er skadevirk n ing er for en uskyldig tredjep ar t og det er nettopp dette man måler ved eksterne kostnader. Tabell 3 sammenfatter diskusjonene så langt. Ved å bruke forskjellige kostnadsbegrep kan vi bestemme hvilke kategorier som skal med og vi kan bedre forstå hvorfor det opps tå r uenighet om hvilke kategorier som skal regnes med når man kalkulerer samfunnskostnader. Når man tolker begrepet forskjellig får man ulike svar og løsningen blir da å innføre mer finmaskede begrep med et klarere definert innhold.

8 Tabell 3. Ulike tolkninger av samfun ns k os tn ad og implikasjon er Kostnads kategori Tapte arbeidsinntekter Verdien på tyvgods Penger brukt på narkotika Tolkning av begrepet samfun n sk o st nad Privat (Selvpåført) Ekstern (Påføres andre) Total Ja Nei Ja Nei Ja Nei Ja? Nei? Mennesk elige Ja Ja Ja lidelser Fengsel og politi?? Ja Behandlingskostn?? Ja ader Forklaring: Ulike tolkninger av ordet samfunn skos t na d leder til at man tar med ulike kategorier i kostna dsbe regningen. Svarene avhenger også av hvilken definisjon på kostnad man velger å bruke: brut to negative konsekvense r, netto konsekvenser, eller alternativkostnad. Man kan så stille spørs m å let om hvor langt den begreps m e s sige diskusjone n rekker. Gir den svar på alle de kont rover sielle punkte ne, eller vil det gjenst å uenighet selv etter at vi har innført ulike typer kostna d s begre p? Det er dette spørs m ålet som blir tatt opp i den siste delen av artikkelen. 4. Kostnader, frie valg, "egentlige jeg" og uetisk e ønsk er Det kan opps t å to typer problem er i Tabell 3. For det første, kan man være uenig i om noe bør regnes som en kost nad i det hele tatt. For det andre; selv om man er enig i at noe bør regnes som en kost nad, kan man frem deles være uenig i hva slags kost na d det er (ekstern eller privat). 4.1 Hva slags kostnad? Et eksem pel på uenighet av den andre typen kan være om kontrollkostnadene bør regnes som en ekstern eller en selvpåført kostnad. På den ene siden vil noen hevde at det er innlysen de at dette er en ekster n utgift. Det er jo samfunnet - og ikke de narkomane selv - som må bruke penger på fengsel og behandlings pl as ser. Mot dette vil andre argum e nt e re for at det er like innlysende at det ikke er en ekster n kostna d. Det er samfunnet selv som har valgt å innføre lange (og kostbare) fengselsstraffer. Noen vil også si at det er samfunnet selv som har valgt å se på bruk av nark otik a som et problem so m må behan d les. På den n e bakgru n n e n vil man hevde at kontrollkostnadene er en konsekvens av egne frie valg og at man ikke kan skyve disse utgiftene over på de narko m a ne. Hva er rett? Er fengselsu tgifter og behan d ling sk o s t n a d e r en ekstern kost n ad eller ikke?

9 Jeg vil argumenter for at svaret på spørsmålet avhenger av hvordan man definerer "frie valg." Argumen t et mot å ta med behandlingskos t na d e r som en ekster n kost na d, er at man står fritt til å velge noe annet med andre ord å ikke gi behandling. For å unders øke gyldigheten til dette argume nt et, kan man bruke følgende ekse m pel: Du og en kamer at står på toppen av et fjell og vurderer å hoppe ned (base hopping). Du sier at det er for mye vind, mens han sier at han vil hoppe. Uheldigvis fører hoppet til at han brekker benet og vil dø uten en rask redningsaksjon. Spørsmålet er så om man kan si at du står fritt til ikke å hjelpe den so m har skad et seg. Rent fysisk er dette selvsagt en mulighet, men intuitivt virker det unat u rlig å snakke om at man i en slik sammenheng har et valg. I den grad man mener at man egentlig ikke har noe valg i denne sam m e n h e ngen, vil man også kunne regne utgiftene ved en red ni ngs ak sj o n som en ekster n kostan d ved aktiviteten. Eksem p elet ovenfo r betyr selvsag t ikke at man nødven d igvis vil regne alle kontrollkostnader som eksterne. Å bruke narkotika er ikke det samme som å være dødelig skadet etter en ulykke. Videre synes det ikke naturlig å snakke om at vi ikke har noe valg når det gjelder lengden på fengselsst r affene (og derm ed størrelsen på disse utgiftene). Poenget med eksem pelet var derfor ikke å argumentere for et spesielt syn om hvor kostnadene bør posteres, men å vise at spør s m ål et avhenger av hvorda n man definerer begrepet "et fritt valg." Man kan også åpne for gradvise svar. Hvis det finnes grader av frie valg, kun ne man argu m en t er e for at kost n a d en e splittes mello m kategoriene etter i hvilken grad man mener valget var fritt eller ikke. 4.2 Er det en kostnad? Som nevnt inklude rer Collins og Lapsley pengene som brukes på stoff som en samfunnskostna d. Dette kan synes merkelig fordi i standard økonomisk teori er det slik at derso m man velger å bruke pengene sine på en vare, så betyr det at du verdset te r varen minst like høyt som pengene man bruker. Den positive verdien av rusop pl evelser er med andre ord alltid større enn utgiftene til stoff. Hvis ikke ville man jo heller ikke kjøpt det! Dette er utvilsom t et nyttig generelt utgangs p u nk t, men man kan også argume nt er e for at det finnes unnt ak fra den generelle regelen. Jeg vil diskuter e tre slike unn ta k un der følgend e oversk rifter: Ufrivillige han dli nger, "egentlige jeg" og uetiske ønsker Ufrivillige handli nger Anta at du observerer er person som utfører en handling (A) fremfor en alternativ handling (B). Generelt er det nok klokt å anta at persone n gjorde dette fordi han virkelig foretrakk A fremfor B, men dersom vi får vite at det var en ufrivillig handling holder ikke denne konklusj one n. Hvis man er litt dram at is k, kunne man tenke seg at det sto en person med pistol bak og truet perso ne n til å velge A men s perso ne n egentlig ville foretrek ke B derso m han kunn e velge fritt. Det synes klart at hvis han dlingen er ufrivillig betyr ikke det faktu m at man utført e den at man også fikk oppleve en glede som tilsvar te utlegget ved handlingen. Dermed kunne man regne pengene brukt på aktiviteten som et rent tap; Siden handlingen er ufrivillig kan vi ikke anta at utlegget autom ati sk oppveies av varens positive effekter. Vi ser her hvorda n spørs m ål et om en handling er frivillig eller ikke også er viktig for å

10 avgjøre om noe skal regnes som en kost na d, og ikke bare i hvilken kategori kostnaden skal plasseres. 3 Det er lett å se hvorfor en person som trues med en pistol kan gjøre noe som ikke reflek terer han s egentlige ønsker. Eksisten se n av slike unn t ak, betyr ikke at bruk av narkotika auto m ati sk faller i denne kategorien. Rett nok er det noen som argum en t e re r for at bruk av narkotika er en sykdom, men det er uklart om dett e også er ensbetyden de med at persone n ikke har noe valg. Bak mange sykdom m e r - og i behandlingen av disse - ligger det ulike valg (livsstil, kosthold) slik at begrepene ikke trenger å være inkompatible "Det egentlige jeg" Mennesk er sier noen ganger at de har gjort ting de egentlig ikke ønsket å gjøre. Hvis vi vil godta mulighet en av et slikt skille mellom et "egentlig jeg" og et "falskt jeg" kan man argume nt er e for at penger som brukes på stoff skal regnes som en kost na d. Argum ent e t kunne da være at det var det falske jeg'et som utførte handlingen, men det egentlige jeg'et ikke ønsket å ta stoff. Dermed vil man kunne si at pengene som ble brukt på stoff er et rent tap fordi utgiftene ikke ble oppveiet av en positiv opplevelse for den "egentlige" personen. Dette kan synes som et slags hokus po k us argume nt et. Er det virkelig mulig å skille en person i ulike jeg og å si at noen ganger styres persone n av en annen en den "ekte" personen? De lærde strides om i hvilken grad man skal ta slike argume nt er bokstavelig, men det finnes i hvert fall en måte å se på dette som vi kan gi en viss mening. 4 Anta at du ikke liker å gå til tannlegen, men at du sam ti dig mener at du bør gå. La oss si at du på mandag ringer til tannlegen og gjør en avtale om å komme på fredag. En av grunnene til at du er villig til å gjøre denne avtalen på mandag, er at du ikke legger så stor vekt på smer ten ved besøket fordi det er flere dager til du vil oppleve dette. Du legger mindr e vekt på frem tiden enn du gjør på dagen i dag. Men, når fredagen kom m er gjelder ikke lenger dette argume nt et; Nå er det ikke lenger lenge til smerte n i tannlegst olen og du velger derfor å avlyse timen. Neste uke gjentar det hele seg: På mandag bestiller du en time til fredag og du bekrefter denne avtalen hver dag frem til fredag hvor du på nytt avlyser avtalen. Slik kan det fortset te og i denne situasj onen kan det være naturlig å snak ke om at perso n en er splittet. Man kun n e så si at det egentlig jeg'et var rep rese n t er t ved det perso n en ønsket å gjøre mestep ar t e n av tiden, men det falske jeg et var represent e r t ved øyeblikkene hvor man avbestilte tannlegetimen. Selvsagt kan man her argume nt er e for og mot om det er rett å opphøye den man er mestepar te n av tiden til det eneste viktige og egentlige jeg, men det er ikke poenget her. Viktigheten av ekse m pel et ligger i at dette er en situasj o n som man beviselig vet kan opp st å fordi den kan form aliseres matem ati sk. Det er således intet hokus po k us ved en slik teori om et splittet jeg. Videre er det slik at dett e er en teori som mange mener kan brukes på stoffmisb r u k. Den har derfor relevan s til spø rs m å let om man skal ta med penger som brukes på stoff som en samfu n ns ko s t n a d eller ikke.

11 4.2.3 Uetiske ønsker Selv om du mener både at det å ta narkotika er en frivillig handling og at det rep rese n t er er perso n en es egentlige jeg, så finnes det et tredje mulig argu me n t for å regne pengene som bruk es på narko tik a som en utgift. Argu me n t et kan best forstås ved hjelp av et ekse m p el. Forestill deg at du skal lage en kostnadsstudie av å øke innvandringen til et land. Anta videre at det i landet finnes flere som misliker persone r med en annen hudfarge enn hvit. Betyr dette at man i en kostnadsstudie må regne ubehaget disse menneskene føler ved å se innvandrere som en kostnad? Rent intuitivt vil mange svare negativt på dette. Hvis man så spur te hvorfor det ikke skal regnes som en kost na d, vil svaret kanskj e være at rasis m e ikke er moralsk aksep ta belt. På sam m e måte kun ne man prøve å argu m en t er e for at ønske om å bruke narkotika ikke er en moralsk aksept abl e preferans e og at penger brukt på å tilfreds st ille denne lysten represen te r er et rent tap uten noen gevinst som vi ønsker å ta med i beregni ngen. Som med de to andre argum e nt e ne, kan det virke som om man her bedriver en form for subjektivt hokus pok u s. Hvem skal bestem m e hva som er en er en moral sk uaksept abel preferan se? Inviterer vi ikke til på et ganske vilkårlig gru n nl ag å inklu d er e eller eksklu d ere han dlinger og hold ni nger vi ikke liker? Min resp o n s til dette vil være at det er korrek t at man her foretar subjek tive valg, men at de ikke trenger å være helt vilkårlig hokus pok u s som ligger bak disse valgene. For det første, å velge å ta med en preferan se er like mye et subjektivt verdivalg som å ikke ta den med. Man kan rett og slett ikke unngå å foreta slike subjektive valg i en kostna ds be r egni ng og dette har vært et hovedarg u m e n t i den ne artikkelen. For det andre, disse valgene er ikke nødven digvis helt vilkårlige fordi de må kunne begrunn es på en relevant, infor m er t og logisk riktig måte. Spørsm ålet blir derm ed om det er mulig å finne et velbegru nne t kriteriu m som ekskluder er det å ta narkotika som umo r alsk eller uetisk. Her har jeg ikke noe godt svar, men jeg kan peke på noen mulige relevant e argum e nt e r. Robert Goodin (1986) har skrevet en artikkel hvor han present ere r fem kriterier for å ekskludere visse ønsker og holdninger, eller som han sier fem justifications for censori ng utility functions (Se Goodin 1986, 81-86). Ett av argu me n t en e han dler om at årsak en til at vi bryr oss om andre ikke auto m ati sk medfør er at vi må resp ek t er e alle typer ønsker som for ekse m p el ønske om å ta narko tika. Et annet argu me n t han dler om reciprocal forbear ance: People may reciprocally agree to a rule of mut ual tolerance, each foregoing his meddleso m e preferences on condition that all other s do otherwise. Wherever people agree (explicitly, implicitly, actually or hypot hetically) to such mut ual forbeara nce s, launderi ng their prefere nces accordi ngly is fully justified in term s of their larger prefere nce orderi ng. (Goodin 1986, 82) Hvis man trekker prinsip pet noe lenger, kunne man argum e nt e re for å inkludere eller ekskluder e kun de ønske ne man ble enige om bak et slør av

12 uvitenhet om hvem man ville bli (svart eller hvit; en som bruker narkotika eller ikke). Dette er ikke en helt vilkårlig øvelse som tillater oss å plukke bare de ønsk ene vi intuitivt mener er gode. For eksem p el, man kun n e tenke seg at man ble enige om å ekskludere alle preferan se r som går på hvorvidt man liker eller misliker andre personer de er eller det de gjør. Da kan vi eksklu d er e rasistiske preferan s er, men logisk impliserer det også at vi må eksklu d er e deler av men n esk elig lidelse so m en kost na d s k a t eg o ri. I den grad Kleinm an s kalkulasj on (se avsnitt 2) bygger på at vennene ønsker å betale for behan d ling bare fordi de misliker å se andre so m bruk er nark otik a, er det ikke en kost nad som er moralsk aksepta bel i følge kriteriet om å ekskludere med dleso m e prefere nces. Det er viktig å legge merke til at temaet her ikke er om man er enig eller uenig i hvilket kriteria man skal bruke for å vurder e prefera nse r eller at ønske om å bruk e stoff nødven d igvis er en slik prefera n s e som vil bli ekskludert. Argumentet er at man ikke kommer utenom en vurdering av disse tema når man skal beste m m e hvilke kost na ds k at egorier man skal ta med. Det gjelder både ønske om å ta stoff, men det gjelder også hvorvidt vi skal ta med det at andre misliker å se stoffmisbr u ke re som en kost na d. Konklusjon Det er uenighet om hvilke element er som skal tas med i en beregni ng av samfunns kostnadene ved narkotikamisbruk. Noe av denne uenigheten kan løses ved at man skiller mellom ulike kost nad s begre p (privat og ekster n kost n ad). Noe av proble met skyldes også feilaktig bruk av kost n ad s b eg re p et ved å sam m e nligne dagens brut t okos t n a d er med en urealistisk vurdering av hvorda n kostna de ne ville være i en verden med null forbruk av narkotika. Til slutt har jeg i den tredje delen forsøkt å vise at det ikke er mulig selv med de beste og mest nyansert e kostna ds begr ep å finne et verdinøyt ralt estim at på samfunnskostandene ved narkotika. Dette skyldes at valget av hvilke kategorier man skal ta med i beregningen avhenger av hvordan man tenker omkri ng begrepene frie valg, egentlige jeg, og uetiske preferans er. Fordi det ikke eksisterer noen allment aksept er te og nøytrale svar på disse spørs m åle ne, finnes det heller ikke noe nøytralt svar på hvor mye narkotika koster samfun n et.

13 Litteratur Buchana n, J.M. (1969): Cost and Choice: An Inquiry in Economic Theory. Chicago: Markham Publishing Press. Cartwrig ht, W.S. & Keple, J.M. (red.) (1991): Costs, Cost- Effectivenes s, Financi ng, and Comm uni ty- Based Drug Treat m ent. Rockville, MD: NIDA Research Monograph 113. Cartwrig ht, W.S. (1999): The Economics of Drug Treat m en t Bibliograp h y June, / /HSR/other /Ca rtwrightecon.htm Collins, D.J. & Lapsley, H.M. (1991): Estimating the economic costs of drug abu se in Austr alia. Canberr a: Australian govern m e n t publishi ng service (Monograph series ; 15 / National Cam paign Against Drug Abuse) Elster, J. (red.) (1986): The multiple self. Cambridge: Cambridge University Press. Elster, J. (1999): Strong Feelings: Emotion, Addiction, and Human Behavior. Cambridg e, Mass.: The MIT Press. French, M.T. & Rachal, J.V. & Hubbard, R.T. (1991): Concept ual fram ewor k for estim ati n g the social cost of drug abu se. Journ al of Health and Social Policy 2 (3):1-22. Goodin, R.E. (1986): Laundering Preferences. I:Elster, J. & Hylland, A. (red.): Found ati o n s of Social Choice Theory. Cambridge: Camb ri dge University Press. Harwood, H.J. et al (1998): Analytical Principles in Estimating the Costs of Alcohol and drug Abuse, /www.nida.nih.gov/economiccosts /Cha pter3.html

14 Harwood, H.J. et al (1999) : Economic costs of alcohol and drug abuse in the United States, 1992: A report. Addiction 94(5): Healey A. & Knapp,M. & Austin, J & Gossop, M. & Marsden, J. & Stewart, D. & Lehman n, P. & Godfrey, C. (1998): Economic burden of drug depende ncy. British Journal of Psychiat ry, 173: Heien, D.M. & Pittm an, D.J. (1989): The Economic Cost of Alcohol Abuse: An Assess m e n t of Current Methods and Estimates. Journal of Studies on Alcohol 50(6): Kleinman, M.A.R. (1999) : Economic cost measurements, damage mini miz ation and drug abuse control policy. Addiction 94(5): Manning, W.G. & Keeler, K.B. & Newhouse, J.P. & Sloss, E.M. & Wasserman, J. (1989): The Taxes of Sin: Do Smokers and Drinkers Pay Their Way? JAMA 261 (11): Robson, L. & Single, E. (1995) : Literatur e Review Of Studies On The Economic Costs Of Substance Abuse, A Report of The Canadian Centre On Substance Abuse, /www.ccsa.ca/costslit.htm Single, E. & Collins, D & Easton, B. & Harwood, H. & Lapsley, H. & Maynard, A. (1996) : International Guidelines for Estimating the Costs of Subst ance Abuse, /www.ccsa.ca/intguid.htm Single, E. & Robson, L. & Xiadio, X. & Rehm, J. (1998): The economic cost of alcohol, tobacco and illicit drugs in Canada, Addiction 93(7): Xie, X. & Rehm, J. & Single, E. & Robson, L. (1999): Methodological issues and selected consequence s of subst a nc e abuse in Ontario. Addiction Research 7 (5):

15 English summary There is disagree me n t on the element s that should be included in a study of the social cost of drugs. Some studies include lost earni ngs other do not; Some argue that the value of stolen goods is a cost, other leave it out since it is only a transfe r; The cost of drug itself is included by some as a cost, while other s believe this sum indicates the benefit of the drugs; Finally, people disagree on whether to include hum a n sufferi ng in the cost esti mat e. Faced with this disagreem e nt we might ask who is right and who is wrong? To answer this question we need to look closer at the concept of social cost. I argue that the literatu re mix at least three different concept s of cost (gross-, net- and oppor t u ni ty cost) and three different concept s of cost to society (total, external and private). Moreover I argue that the studies of cost of drug s are based on unrealistic comp ari so n s since they assu m e a world of no control cost s (police, treat m e n t) and no drugs. Calculations from Norway are used to indicate that control cost s are significant (more than 1 billion NOK ann ually) and therefor e can no t be ignored in the calculatio n. The last, and most impor ta n t part of the article argues that the choice of which cost catego ries to inclu de or exclude is inheren tly subjective becau se it depen d s on the reserarcher s views on the nat ure of free choice, the possibility of multiple selves and how to judge whether a preference is legitim at e or not. For instance, the question of whether to include the cost of drug itself as a cost depends on whether you believe it is a free choice, whether the choice may reflect a split between a true and a false self and whether the preferen ce for drug is a legitimate preferen ce. Because these questio n s have no universally accept ed neutr al answer, there can be no neutral estim ates of how much drugs cost society.

16 1 For en oversikt over ulike kost na ds st u di er, se Robson & Single (1995) Literat ure Review Of Studies On The Economic Costs Of Substance Abuse, A Report of The Canadian Centre On Substance Abuse, / /costslit.htm. Cartwright (1999) har en mer generelle oversikt over litterat ure n i skjæringsp unk te t mellom økonomi og narkotika. En tredje viktig kilde, er Collins and Lapsley (1991) som presenterer en meget detaljert og omfatte nde oversikt over artikler om samfun nsk ost n a de ne ved alkohol, tobakk og narkotika. For en mer konsentrert diskusjon om de begreps me s sige probleme ne med slike studier, kan man konsultere følgende arbeider Harwood (1998); Single et al (1996) The International Guidelines ; og French et al (1991). Xie et al (1999) har også en diskusjon av mange av de begreps m es sige problem ene som jeg ikke diskute rer I denne artikkelen samt en kort introduks jon til de forskjellige tilnærmingsm å t e ne man kan bruke I kost na ds st udie r (incidence vs. prevalence approac h; hum an capital vs. willingness to pay method; and discount rates). Siste, men ikke minst, er det mange verdifulle bidrag om kostandsst udier i Addiction 1999, vol 94, nummer 5, pp og NIDA monogra ph 113 redigert av Cartwright og Keple (1991). 2 Se Heien og Pittman (1989) for a detaljert diskusj on om mange av de empiriske proble me ne som oppstå r når man skal estimere kost na der ved alkohol. 3 Se Elster (1999), spesielt kap. 5 og kap 1 for en diskusjon om begrepene valg og avhengighet. 4 Se Elster og Hylland (1986) for en samling med artikler om tolkninge n av multiple self.

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013 Rus som risikofaktor for skader og ulykker Hans Olav Fekjær, 2013 Holdepunkter for at rusmidler øker risikoen for skader/ulykker Overhyppigheten av påvirkning ved skader/ulykker Eksperimentelle studier

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

REVISIONSFIRMAET ERIK CHRISTENSEN STATSAUTORISEREDE REVISORER I/S VESTER VOL DG ADE 1 0 6, 1 5 5 2 K Ø B EN H AVN V TL F : 3 3 1 3 2 9 1 2. F AX : 3 3 3 2 0 2 1 2. E-M AIL : EC @ REVEC. DK AN SVARL IG

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk Nærhetsetikk Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk relevans? Problemer med nærhetsetikk Profesjonsetikk som nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk?

Detaljer

REVISIONSFIRMAET ERIK CHRISTENSEN STATSAUTORISEREDE REVISORER I/S VESTER VOL DG ADE 1 0 6, 1 5 5 2 K Ø B EN H AVN V TL F : 3 3 1 3 2 9 1 2. F AX : 3 3 3 2 0 2 1 2. E-M AIL : EC @ REVEC. DK AN SVARL IG

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Frankrike 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

ORDINÆR GENERALFORSAMLING 2010 AS TØYENPARKEN BOLIGSELSKAP TORSDAG 6. MAI 2010 I CAFE EDVARD MUNCH, MUNCHMUSEET

ORDINÆR GENERALFORSAMLING 2010 AS TØYENPARKEN BOLIGSELSKAP TORSDAG 6. MAI 2010 I CAFE EDVARD MUNCH, MUNCHMUSEET _ O R D I R N G E Æ N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 1 0 A S T Ø Y E N P A R K E N B O L I G S E L S K A P T O R S D A G 6. M A I I C A F E E D V A R D M U N C H, M U N C H M U S E E T _ I n n k a l l

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise Norge 2013 Informasjon hentet fra: Reisevaneundersøkelsen, SSB Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Innhold Andel av befolkningen

Detaljer

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION:

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 77 SØTRYKK FRA "THE SWEDISH JOURNAL OF ECONOMICS", VOL. 77 (1975), HO. 1, PP.1-12 TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: AN ECONOMETRIC MODEL AND EMPIRICAL

Detaljer

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner TEORI OG PRAKSIS Kjønnsidentitet og polaritetsteori En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner Av Vikram Kolmannskog 1 - - NØKKELORD: transpersoner, kjønnsidentitet og uttrykk, polariteter, kjønnsnormer,

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Når beste praksis rammeverk bidrar til bedre governance. Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS

Når beste praksis rammeverk bidrar til bedre governance. Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS Når beste praksis rammeverk bidrar til bedre governance Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS :. er når man har en tilpasset egen bruk Et riktig modenhetsnivå! IT Governance Institute's definisjon er:

Detaljer

K U R S H E F T E WEB REDAKSJON

K U R S H E F T E WEB REDAKSJON K U R S H E F T E WEB REDAKSJON * WEB Redaksjon Innhold Innlogging................................................................................................................ 4 Startbilde.................................................................................................................

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Storbritannia 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Storbritannia 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Storbritannia 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet. Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger?

Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet. Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Er det en avveining

Detaljer

Perinataldag 7. mai 2015

Perinataldag 7. mai 2015 Svangerskapsretningslinjen - hvordan avdekke vold Kjersti Kellner, rådgiver Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Bakgrunn Regjeringen la i mars fram Meld. St. 15 (2012-2013), Forebygging og bekjempelse

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv Terje Aven Universitetet i Stavanger Samfunnssikkerhet Primært et spørsmål om fag? Primært et spørsmål om ledelse og politikk? Dagens ingeniører og økonomer

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

ETISK REFLEKSJON. Etikk i Tekna Temahefte 5. Etisk refleksjon. Artikler fra Magasinet Tekna 2013

ETISK REFLEKSJON. Etikk i Tekna Temahefte 5. Etisk refleksjon. Artikler fra Magasinet Tekna 2013 ETISK REFLEKSJON Etikk i Tekna Temahefte 5 Etisk refleksjon Artikler fra Magasinet Tekna 2013 1 Forord Dette heftet inneholder artikler presentert i Magasinet Tekna i 2013. Tekna fikk i februar 2013 nye

Detaljer

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Siden vi i det siste har vært ganske mange på treningene, har det vært litt kaos, og vanskelig å få trent bra. Derfor vil jeg her forklare noen regler som dere

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09:00-11:00 Vedlegg: Ingen Alle oppgavene teller likt og besvares kort. Oppgave 1. Hva menes med en ideell fri fordeling? Forklar denne ved bruk

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Med støtte fra: Kommunaldepartementet MODERNE BOLØSNINGER PÅ BYGDA

Med støtte fra: Kommunaldepartementet MODERNE BOLØSNINGER PÅ BYGDA Med støtte fra: Kommunaldepartementet MODERNE BOLØSNINGER PÅ BYGDA blilyst :-) i samarbeid med: Husbanken Norsk Form NAL Med støtte fra: Kommunaldepartementet Vinnerprosjekt KNEKKE KODEN MODERNE BOLØSNINGER

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

Biejjien vuelie solkvad

Biejjien vuelie solkvad Kornoter Frode Fjellheim Biejjien vuelie solkvad Preludium Kyrie Heevehtimmie/Gloria Frå fjell tekst: Håvamål Elden Smerten tekst: Den ældre Edda, Solarljod Beaivvás - Lova lova line (en gammel soljoik

Detaljer

Forord. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 23. januar 1958. Petter Jakob Bjerve.

Forord. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 23. januar 1958. Petter Jakob Bjerve. Forord Denne artikkelen har interesse fra to ulike synspunkter. For det første gir den hovedresultatene av de beregninger som i noen tid har foregått i Byrået over utviklingen og sammensetningen av realkapitalen

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Mangfold: Hva betyr det? Alt eller ingenting?

Mangfold: Hva betyr det? Alt eller ingenting? Mangfold: Hva betyr det? Alt eller ingenting? Associate Professor Laura E. M. Traavik I dag Definere og diskutere mangfold Mangfold og kontekst Hvordan møter vi mangfold? Hvordan jobber vi med mangfold?

Detaljer

Blokkering av innhold på internett

Blokkering av innhold på internett Blokkering av innhold på internett Norids registrarseminar Rune Ljostad 30. oktober 2012 Internett egenart har skapt ubalanse Stort skadepotensiale Alle tidligere naturlige begrensninger borte Mulig å

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR.101 REPRINT FROM EUROPEAN ECONOMIC REVIEW 9 (1977) THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION Av Hilde Bojer KONSUM OG HUSHOLDNINGENS STØRRELSE OG

Detaljer

Nettnøytralitet - regulering på jakt etter markedssvikt. Bjørn Hansen, Telenor Research Nettnøytralitetsforum 27. november 2014

Nettnøytralitet - regulering på jakt etter markedssvikt. Bjørn Hansen, Telenor Research Nettnøytralitetsforum 27. november 2014 Nettnøytralitet - regulering på jakt etter markedssvikt Bjørn Hansen, Telenor Research Nettnøytralitetsforum 27. november 2014 1 Nettnøytralitet i ulike varianter Et marked underlagt Konkurranselov, Markedsførings

Detaljer

Nederland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge. Overnattingsstatistikken til SSB

Nederland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge. Overnattingsstatistikken til SSB Nederland 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken til SSB Posisjoneringsanalysen til Innovasjon Norge Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn

Detaljer

Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter

Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter Reporting Services - oversigt Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter Summary Efterfølgende vises en oversigt over de rapporter som er indeholdt i Microsoft

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

Obj135. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-34 Friendship/ Relationships

Obj135. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-34 Friendship/ Relationships Obj135 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i engelsk for 10. trinn 2013/14 Læreverk: New Flight 3/New Flight 3 Extra, Cappelen TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell,

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

International Economics

International Economics International Economics School of Business Date: 19 February 2008 Time: 4 hours Total number of pages including the cover page: 4 Total number of questions: 4 The candidate should attempt to answer all

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Veiledning er obligatorisk Et originalt bidrag: rent beskrivende og refererende oppgave holder ikke Formen skal være profesjonell BYRÅKRATISKE TING:

Detaljer

Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet

Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet Hans Olav Melberg (hans.melberg@gmail.com) http://helsenyheter.blogspot.com/ Hans Olav Melberg, University of Oslo Oversikt Litt bakgrunn Hvor mye? Er

Detaljer

FRA TERSKEL TIL OVERSIKT - OPPLÆRINGSTILBUDET PÅ B2-NIVÅ

FRA TERSKEL TIL OVERSIKT - OPPLÆRINGSTILBUDET PÅ B2-NIVÅ Hvordan kan vi best tilrettelegge kurs for deltakere som har tatt Norskprøve 3, men ønsker å gå videre? Hva bør et kurs på B2- nivå innebære, og kan det være nyttig å skille mellom et ordinært B2-kurs

Detaljer

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for 2016. Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016,

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for 2016. Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016, OIL & GAS A NEW REALITY DNV GL Industry Outlook for 2016 Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016, 1 2013 SAFER, SMARTER, GREENER 3 februar 2016

Detaljer

Innhold. Fakta. Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2013 Posisjoneringsanalyse, Danmarks posisjon Kontaktinformasjon

Innhold. Fakta. Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2013 Posisjoneringsanalyse, Danmarks posisjon Kontaktinformasjon Danmark 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Helsepolitikk i et valgår er ikke nødvendigvis god helseøkonomi

Helsepolitikk i et valgår er ikke nødvendigvis god helseøkonomi Helsepolitikk i et valgår er ikke nødvendigvis god helseøkonomi Jan Abel Olsen Universitetet i Tromsø jan.abel.olsen@uit.no Helsepolitikk i et valgår Formål Vinne velgere Helsetjeneste-misnøye blant norske

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

BYOD. Kan man skille mellom jobb og privat?

BYOD. Kan man skille mellom jobb og privat? BYOD Kan man skille mellom jobb og privat? Bring Your Own Disaster Bring Your Own Everything Trender Landskapsbilde fra tog? Eller fra fly? TRENDER Alija 5 000 000 000 Mobiltelefoner Ved nyttår vil det

Detaljer

Fredag 22. april, ca 18.30 (rett etter postkortene) MYNTER OG MEDALJER MEDALJER FRA NORGE OG UTLAND. MYNTER Carl XIV, 1818-1844 og Oscar I, 1844-1859

Fredag 22. april, ca 18.30 (rett etter postkortene) MYNTER OG MEDALJER MEDALJER FRA NORGE OG UTLAND. MYNTER Carl XIV, 1818-1844 og Oscar I, 1844-1859 Fredag 22. april, ca 18.30 (rett etter postkortene) MYNTER OG MEDALJER MEDALJER FRA NORGE OG UTLAND - 1122 - - 1123-1122 Kongens Fortjeneste medalje i gull. (1976) i etui. (19g/22k). 3 000,- 1123 Ville

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Tys 24.11 Innlevering av 2. utkast i norsk i slutten av timen. Veke 49 Mån 30.11 Tys 1.12 Ons 2.12 Tors 3.12 Fre 4.12 Haustprøve i norsk hovudmål

Tys 24.11 Innlevering av 2. utkast i norsk i slutten av timen. Veke 49 Mån 30.11 Tys 1.12 Ons 2.12 Tors 3.12 Fre 4.12 Haustprøve i norsk hovudmål Veke 48 Mån 23.11 Frist innlevering av FRIkontrakt Tys 24.11 Innlevering av 2. utkast i norsk i slutten av timen Ons 25.11 Tors 26.11 Haustprøve i engelsk Fre 27.11 Veke 49 Mån 30.11 Tys 1.12 Ons 2.12

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse 28.05.2008

Førebuing/ Forberedelse 28.05.2008 Førebuing/ Forberedelse 28.05.2008 ENG1002/ENG1003 Engelsk Elevar/Elever Privatistar/Privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid: Hjelpemiddel: Bruk av kjelder: Vedlegg:

Detaljer

Markedsrapport Danmark 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Danmark 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Danmark 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn formidlet via hytteformidlere Andel av befolkningen som ferierer utenlands Planlagte

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

Markedsrapport Storbritannia 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Storbritannia 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Storbritannia 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Britiske turister i Norge 2014, Turistundersøkelsen Norges posisjon blant briter Kontaktinformasjon;

Detaljer

hygienehjelpemidler Spesialtilpassede hygienehjelpemidler -ALT er mulig

hygienehjelpemidler Spesialtilpassede hygienehjelpemidler -ALT er mulig Spesialtilpassede hygienehjelpemidler -ALT er mulig ~ Anne Mette Lauridsen, Ergoterapeut Det skjer ofte at man som terapeut står i en situasjon, hvor man bare har lyst til å gi opp. Man har prøvd alle

Detaljer

Presentasjon, KORFOR konferanse, Stavanger 06.12.11. Anne Bolstad, sr psykologspesialist Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus

Presentasjon, KORFOR konferanse, Stavanger 06.12.11. Anne Bolstad, sr psykologspesialist Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus En fordypning i internasjonal og nasjonal forskningslitteratur om foreldres innflytelse på ungdoms bruk av rusmidler (med særlig fokus på alkoholrelaterte foreldreregler) Presentasjon, KORFOR konferanse,

Detaljer

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Norge 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Andel av befolkningen som ferierer utenlands Planlagte feriemål 2014-2016 Ferie- og fritidsturer i inn- og utland Turistundersøkelsen, resultater

Detaljer

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert? Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Løsningsfokusert tilnærming til utvikling. Loen 28. mai 2008. If you want heartfelt answers remember to ask soulful questions.

Løsningsfokusert tilnærming til utvikling. Loen 28. mai 2008. If you want heartfelt answers remember to ask soulful questions. Løsningsfokusert tilnærming til utvikling - Kloke grep for praktisk lederskap i barnehager Loen 28. mai 2008 ragnar.kleiven@agenda.no mob.: 915 59 745 If you want heartfelt answers remember to ask soulful

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

Utstyr for avstandsmåling. Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal

Utstyr for avstandsmåling. Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal Utstyr for avstandsmåling Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal Dommersamlingen 2012 Regulert i R 14-3 Kunstige hjelpemidler, uvanlig utstyr og uvanlig bruk av utstyr Anmerkning: Komiteen kan lage en

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø?

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem, Uni Helse Bergen Medlem i Nasjonalt råd for

Detaljer

Markedsrapport Tyskland 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Tyskland 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Tyskland 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn formidlet via hytteformidlere Tyske turister i Norge 2014 Norges posisjon blant

Detaljer

Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben

Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben Jobben den beste arena for å hjelpe! Hvorfor? Målgruppe: Ledere, AKAN, tillitsvalgte, BHT og alle andre med interesse for rus. K o n f r o n t a s j o n d e n n ø d

Detaljer

Det biologiske prinsipp

Det biologiske prinsipp Folkehelse Folkehelse er samfunnets helse Helse i alt vi gjør Health care is vital to all of us some of the time, but public health is vital to all of us all of the time Det biologiske prinsipp Vår hjerne

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder Alkohol ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Tyngre rusmidler Tobakk

Detaljer

Uke 12: Hvem, hva, hvor II: Hv-spørsmål i underordnede setninger.

Uke 12: Hvem, hva, hvor II: Hv-spørsmål i underordnede setninger. Uke 12: Hvem, hva, hvor II: Hv-spørsmål i underordnede setninger. 1. Underordnede hv-spørsmål hos voksne Flytting av hv-elementer ut fra hovedsetninger er Short-Distance (SD) movement, kort-distanseflytting.

Detaljer

Kost-nytte innen sikkerhet: Hva er prisen, hva er verdien, og hvordan prioritere blant tiltak?

Kost-nytte innen sikkerhet: Hva er prisen, hva er verdien, og hvordan prioritere blant tiltak? Kost-nytte innen sikkerhet: Hva er prisen, hva er verdien, og hvordan prioritere blant tiltak? Aida Omerovic Seminar om kost-nytte analyse i en risikoevaluering 18. Feb. 2015 SINTEF Technology for a better

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Navn på presentasjon Ukens Holberggraf 28. august 2009

Navn på presentasjon Ukens Holberggraf 28. august 2009 Ukens Navn påholberggraf presentasjon 28. august 2009 Markedspykologien i 2009 ligner veldig på 2003 Utviklingen på Oslo Børs i år har mange likhetstrekk med det 2003. I begge tilfeller bunnet børsen ut

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Tyskland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Tyskland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Tyskland 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Gjestedøgn formidlet

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

Little England Design A/S Priser på Little England toalett serie. Alle priser er notert inklusiv m. v. a. eksklusiv utkjøring fra vårt lager i Oslo

Little England Design A/S Priser på Little England toalett serie. Alle priser er notert inklusiv m. v. a. eksklusiv utkjøring fra vårt lager i Oslo Priser på Little England toalett serie. Alle priser er notert inklusiv m. v. a. eksklusiv utkjøring fra vårt lager i Oslo Vår egen toilettserie gir mange kombinasjonsmuligheter med 3 grunn-modeller som

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer