FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 084/11 Fylkestinget Helsefremmende videregående skole - opptrappingsplan

Transkript

1 Jurnalpst.: 11/9476 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/kmite Møtedat 084/11 Fylkestinget Helsefremmende videregående skle - pptrappingsplan Sammendrag Fylkesrådet freslår ei prgramsatsing fr helsefremmende videregående skle med frmål: A. Etablere kriterier fr en helsefremmende videregående skle, basert på arbeid med sunn kst, fysisk aktivitet, psykisk helse, seksuell helse, rus- g tbakksfrebyggende arbeid. B. Redusere ulikheter i helse få flere til å være rustet til å mestre hverdagen g øke andelen sm gjennmfører videregående pplæring. En helsefremmende videregående skle skal være bevisst helseutfrdringene g skal arbeide systematisk med å redusere helsefrskjellene blant ungdm. Fylkeskmmunen har ansvaret fr en viktig del av ungdmsårene. Fylkesrådet ønsker å ptimalisere våre virkemidler fr å øke andelen elever sm gjennmfører videregående skle. Målet er flere innbyggere med flere yrkesaktive g friske år. Bakgrunn Lv m fylkeskmmuners flkehelsearbeid trådte i kraft 1. januar Fylkeskmmunen er her pålagt å fremme flkehelse, jf. 1, innen de ppgaver sm fylkeskmmunen er tillagt, herunder reginal utvikling g planlegging, frvaltning g tjenesteyting. Nrdland fylkeskmmune har i arbeidet med helsefremmende videregående skler gått til innkjøp av vannkjølere til alle sklene i I tillegg fikk hver skle kr ,- til helsefremmende arbeid mt at de utviklet tiltaksplaner fr helsefremmende arbeid på egen skle fr skleåret 2009/2010. Egenrapprterte tall fra sklene g rapprten Levekårsmessige frhld fr hybelbere i videregående skle viser at vi har stre utfrdringer i Nrdland. Rapprtene bekrefter i str grad faktarapprten Ssial ulikhet i helse. Det fremgår av levekårsundersøkelsen at de fleste elevene spiser de tradisjnelle måltidene. En tredjedel drpper frksten g ver halvparten drikker brus flere ganger i uka/hver dag. Andel elever sm drikker alkhl i helgene eller ftere, er høyere blant hybelbere, enn blant de sm br hjemme. En tredjedel av elevene har vært plaget av en eller flere av følgende plager: hdepine, vndt i nakke/skuldre, magesmerter, ryggsmerter eller søvnprblemer. Frdelingen av plagene er jevnt frdelt på hjemme- g brtebere. Andel elever sm røyker er høyere blant elevene på yrkesfag. 1

2 Under halvparten av elevene trener mer enn en gang i uka. Det betyr at vi er langt unna å nå de anbefalte 60 minutter pr. dag sm skal til fr å bevare helsa. I 2009 var det 130 elever på yrkesfag, frdelt på 14 skler, sm fikk ikke vurdert eller karakteren 1 i faget krppsøving. Fysisk inaktivitet g fedme regnes i dag sm de største utfrdringene i flkehelsearbeidet i den vestlige verden (WHO). Tiltak mt inaktivitet knytter seg gså nært til tbakksfrebyggende arbeid g ernæring. Frafallet i videregående skle er ei utfrdring g årsakene er sammensatte. Nrdland fylkeskmmune har flere gde tiltak sm kan være med å redusere frafallet. Eksempler på dette er: En Bedre skle, Kvalitetssikringsprgrammet g Ny Giv. Gjennmført grunnleggende utdanning reduserer risik fr arbeidsledighet, dårlig øknmi g redusert livskvalitet. Prblemstilling Planen sm skal utarbeides vil ta utgangspunkt i vedtatte øknmiske rammer fr arbeidsmrådet. Flkehelsearbeid fr barn g unge har til nå vært mest rettet mt barnehage g grunnskle. Med ny flkehelselv (2010) er det fylkeskmmunens ansvar å fremme flkehelsearbeid i videregående skle. Et samarbeid mellm de frskjellige prgramsatsingene vil være naturlig. I tillegg anbefales spesifikke tiltak rettet direkte mt frskjellige målgrupper. Helsefremmende tiltak sm: pplæring av kantinepersnell, miljøarbeidere g lærere i nasjnale anbefalinger fr kst g msjn, treningsveiledning fr elevene, intervenering fr å se m det er mulig å få utsatte grupper til å trene g endre ksthldsvaner, røykesluttkurs mm. Et frebyggende tiltak kan være røyk- g snusfri skletid fr alle. Fysisk aktivitet kan frebygge milde frmer fr psykiske prblemer. Det vil derfr være nødvendig å se m krppsøvingsfaget kan gjøres ne med fr å nå flere av de sm ikke deltar eller mestrer tilstrekkelig. Vurderinger Helsefremmende sklekantiner skal ikke frby elevene å drikke brus eller å spise sjklade, men de skal heller ikke ppfrdres til det. Fylkekmmunen har ikke bare rett, men gså plikt til å gjøre sine kantiner helsefremmende i lys av nytt lvverk g vervektsutfrdringene blant ungdm. Skletiden utgjør en str del av dagen g er derfr en viktig arena fr å fremme sunne valg. Sunn mat kan gså være gd mat, g det er viktig å gi elevene denne erfaringen. Kantina er en sentral aktør fr å fremme elevenes helse på krt g på lang sikt. Maten i kantina må være attraktiv på pris, smak g utseende slik at det blir naturlig fr elevene å kjøpe mat på sklen i stedet fr å handle på kisk/gatekjøkken. Mat g måltider er ikke bare næringsstffer men gså en viktig trivselsfaktr. Retningslinjene anbefaler: At det ikke bør selges brus/søt drikke i sklekantiner At det tilbys ppskårne grønnsaker At det tilbys varierte g grve brødvarer At det ikke tilbys kaker/bller/vafler daglig Mål: Alle videregående skler skal følge Nasjnale retningslinjer fr sklemåltidet. Alle videregående skler med egne kantiner, skal ha kantinepersnell på kurs en gang per år. Nettverk fr kantineledere, møter minst en gang per år. Tilby en sunn, velsmakende g subsidiert lunsj på alle kantinene i Nrdland Redusert andel elever sm drikker brus daglig eller flere ganger i uken. 2

3 Fysisk aktivitet Andelen elever sm ikke får vurdering eller karakteren 1 er bekymringsverdig høg med tanke på viktigheten av å være fysisk g psykisk rustet fr å mestre hverdagen. Rapprten m levekårsmessige frhld fr hybelbere i videregående skle viser at det er under halvparten av elevene sm trener mer enn en gang i uka (i gjennmsnitt). De nasjnale anbefalingene er en time fysisk aktivitet per dag. Vi vet at fysisk helse er viktig fr å være rustet til å mestre skle- g arbeidshverdagen. Tiltak fr mer, g kanskje bedre, fysisk aktivitet vil være et tiltak sm hjelper elevene til å gjennmføre utdanningen g få flere yrkesaktive år. Tbakksfrebyggende arbeid Røykeandelen har gått jevnt nedver, men ser nå ut til å flate ut. Snusbruken øker g tall fra Statistisk sentralbyrå 2010 viser at Nrdland bare er slått av Nrd-Trøndelag med antall persner sm bruker snus daglig eller av g til (15 %). Vi er på tpp sammen med Hedmark ver daglig bruk (10 %). Tbakksfrebyggende arbeid er den enkeltfaktr sm kan påvirke helsa mest. I det tbakksfrebyggende arbeidet vil det være like viktig å få ned antallet sm begynner å røyke sm det er å få de sm røyker til å slutte. Det vil derfr være sentralt å arbeide med infrmasjn g hldningsskapende arbeid samtidig sm det ikke legges til rette fr å røyke/ bruke snus i sklen Et samarbeid med tannhelsetjenesten g helsesøstertjenesten vil være nødvendig fr å lykkes. Mål Alle videregående skler i Nrdland har røykfri skletid Alle videregående skler har tilbud m røykeslutt. Rusfrebyggende arbeid g psykisk helse er tema i prsjektet En Bedre skle fr elevene våre. Det vil være naturlig å se nærmere på disse livsstilsfaktrene samt seksuell helse i utarbeidingen av en helhetlig plan fr prgramsatsingen helsefremmende videregående skler. Fylkesrådets innstilling til vedtak 1. Fylkestinget tilrår at det iverksettes en prgramsatsing fr et helhetlig g systematisk helsefremmende g sykdmsfrebyggende arbeid fr de videregående skler 2. I en slik prgramsatsing må inngå tiltak sm angår: sunne kantiner fysisk aktivitet tbakksfrebyggende arbeid alkhl- / rusfrebyggende arbeid psykisk helse g mestring seksuell helse 3

4 3. Fylkestinget ber m at det utarbeides en helhetlig g knkret tiltaksrettet handlingsplan sm freslår kriterier fr videre bruk av begrepet helsefremmende videregående skle g sm avklarer framdrift g øknmiske frhld i prgramsatsingen. Arbeidet knsentreres i første fase til etablering av sunne kantiner g mer fysisk aktivitet. En slik plan må utdype frhldet til øvrige igangsatte prsjekt sm er relatert til trivsel g redusert frafall. Bdø den Odd Eriksen fylkesrådsleder sign Marit Tennfjrd fylkesråd fr kultur g miljø sign Fylkestinget FT-084/11 Innstillingen fra kmite fr utdanning g kmpetanse ble lagt fram av saksrdfører Hanne Wika, DnA: 1. Fylkestinget ber fylkesrådet iverksette en helhetlig g systematisk satsning på helsefremmende g sykdmsfrebyggende arbeid i videregående skle. 2. Fylkestinget ber fylkesrådet styrke helsesøstertjenesten g utrede en rdning med sklepsyklg i videregående skle. 3. Fylkestinget ber m at det utarbeides en helhetlig g knkret tiltaksrettet handlingsplan sm freslår kriterier fr videre bruk av begrepet helsefremmende videregående skle g sm avklarer framdrift g øknmiske frhld i prgramsatsingen. Arbeidet knsentreres i første fase til etablering av sunne kantiner g mer fysisk aktivitet. En slik plan må utdype frhldet til øvrige igangsatte prsjekt sm er relatert til trivsel g redusert frafall. 4. Fylkestinget ber fylkesrådet utrede kstnader ved innføring av sklemåltid i de videregående sklene i fylket. Hanne Wika, DnA, fremmet gså fylkesrådets innstilling i saken. Vtering Fylkesrådets innstilling punkt 1 vedtatt med 28 stemmer mt 25 stemmer avgitt fr kmitéens innstilling. Fylkesrådets innstilling punkt 2 vedtatt med 28 stemmer mt 25 stemmer avgitt fr kmitéens innstilling. Kmitéens innstilling punkt 3 enstemmig vedtatt. Kmitéens innstilling punkt 4 vedtatt mt 7 stemmer. 4

5 Vedtak: 1. Fylkestinget tilrår at det iverksettes en prgramsatsing fr et helhetlig g systematisk helsefremmende g sykdmsfrebyggende arbeid fr de videregående skler 2. I en slik prgramsatsing må inngå tiltak sm angår: sunne kantiner fysisk aktivitet tbakksfrebyggende arbeid alkhl- / rusfrebyggende arbeid psykisk helse g mestring seksuell helse 3. Fylkestinget ber m at det utarbeides en helhetlig g knkret tiltaksrettet handlingsplan sm freslår kriterier fr videre bruk av begrepet helsefremmende videregående skle g sm avklarer framdrift g øknmiske frhld i prgramsatsingen. Arbeidet knsentreres i første fase til etablering av sunne kantiner g mer fysisk aktivitet. En slik plan må utdype frhldet til øvrige igangsatte prsjekt sm er relatert til trivsel g redusert frafall. 4. Fylkestinget ber fylkesrådet utrede kstnader ved innføring av sklemåltid i de videregående sklene i fylket. 5