HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Yrkesopplæringsnemnda

Transkript

1 Protokoll Sted: Hedmark fylkeshus møterom: Femunden 1.etasje Dato: Kl 09:00-12:20 Til stede: Hege S. Søberg (LO) Gerd Kjølstad(NHO) Bjørg Setså(YS/Delta) Eirine Saaler Nabben (LO) Tone Coucheron(uavhengig) Bjørn Engevold(Unio/Utdanningsforbundet) Tone Skulstad(NHO) Jon Bernt Hansen(NAV) Øystein Rønning (lærling/lærekandidat) Forfall: Torbjørn Dybsand(LO) i hans sted møter Eirine Saaler Nabben Trond Lesjø(KS) ny vararepresentant ikke valgt for denne perioden Ida Marie Pedersen(lærling) i hennes sted møter Anne Lene Amundsen Frank Willy Bjørneseth (A) møtte ikke Anne Lene Amundsen (lærling/lærekandidat)vararepresentant møtte ikke

2 Dessuten møtte: Kasper Tøstiengen avdelingssjef videregående opplæring Bjørn Gunnar Holst Aas konsulent videregående opplæring Turid Borud-avdelingssjef - videregående opplæring Elisabeth Firing- konsulent(møter som sekretær)-videregående opplæring Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 SAKSLISTE Saksnummer (Arkiv)saksnr. Innhold Referater Protokoll fra møte i i Hedmark /15 15/9187 Søknad godkjenning av nytt Opplæringskontor - ELFOB - Elfagenes opplæringskontor 10/15 15/9835 Godkjenning av Glåmdalen og Østerdalen Næringshagers Opplæringskontor (GØNOK) som opplæringskontor i Hedmark 11/15 15/9839 Godkjenningsordning for utenlandsk fagopplæring 12/15 15/8765 Høring om endring av opplæringsloven Innføring av praksisbrev i alle fylker Forslag til høringsuttalelse Orienteringer Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark, skoleåret 2016/ 2017 Eventuelt

4 Det var ingen merknader til innkallingen og sakslisten for møtet. Innkalling og saksliste godkjent. Ingen saker ble meldt under eventuelt. Referater Protokoll fra møte i i Hedmark Protokollen godkjent. SAK 9/15 Søknad godkjenning av nytt Opplæringskontor - ELFOB - Elfagenes opplæringskontor Innstilling til vedtak: anbefaler godkjenning av ELFOB Elfagenes opplæringskontor som opplæringskontoret for tavlebyggerfaget i Hedmark. Behandling: Gerd Kjølstad korrigerte benevnelsen tavlebyggerfaget. Faget heter i dag tavlemontørfaget slik det er benevnt i søknaden. Forslag til innstilling med korrigering av fagbenevnelsen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: anbefaler godkjenning av ELFOB Elfagenes opplæringskontor som opplæringskontoret for tavlemontørfaget i Hedmark. SAK 10/15 Godkjenning av Glåmdalen og Østerdalen Næringshagers Opplæringskontor (GØNOK) som opplæringskontor i Hedmark Innstilling til vedtak: anbefaler godkjenning av Glåmdalen og Østerdalen Næringshagers Opplæringskontor (GØNOK) som opplæringskontor i Hedmark. Behandling:

5 Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak: anbefaler godkjenning av Glåmdalen og Østerdalen Næringshagers Opplæringskontor (GØNOK) som opplæringskontor i Hedmark. SAK 11/15 Godkjenningsordning for utenlandsk fagopplæring Innstilling til vedtak: i Hedmark anbefaler forslaget fra Kunnskapsdepartementet om å innføre en godkjenningsordning for utenlandsk fagopplæring slik den er beskrevet i saksframstillingen. Behandling: Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak: i Hedmark anbefaler forslaget fra Kunnskapsdepartementet om å innføre en godkjenningsordning for utenlandsk fagopplæring slik den er beskrevet i saksframstillingen. SAK 12/15 Høring om endring av opplæringsloven Innføring av praksisbrev i alle fylker Forslag til høringsuttalelse Innstilling til vedtak: Fylkesrådet foreslår at følgende sendes som høringssvar til Kunnskapsdepartementet:

6 Behov for ordningen med praksisbrev Hedmark fylkeskommune har deltatt i utprøving av praksisbrev siden høsten 2012 og er fortsatt i utprøving. Fylkesrådet slutter seg til kunnskapsdepartementets forslag om endring av opplæringsloven med innføring av praksisbrevordningen, men har følgende merknader. Målgruppen for praksisbrev. I høringen beskrives målgruppe som ungdom som ikke er motivert for ordinær opplæring i skole, men som ikke har lærevansker eller særskilte behov. Erfaring i utprøving av praksisbrevordningen i Hedmark tilsier at det ofte er bakenforliggende årsaker til at elever ikke klarer å delta i ordinær opplæring. Det er for eksempel utsatt ungdom med levekårsvansker, sosiale problemer, familiære utfordringer og manglende mestringsfølelse. Mange av disse ungdommene kan på sikt oppnå fagbrev, men trenger tettere oppfølging i et praktisk opplæringsløp. Finansiering av ordningen med praksisbrev: I høringen står det ingenting om kostnadene ved å administrere praksisbrevordningen. Fylkesrådet mener at så lenge praksisbrev ikke er søkbart, må noen ha et særskilt ansvar for å informere om og koordinere ordningen. Det er en ressurskrevende ordning med mange aktører, som bedrift, skole, NAV, OT og PPT. Det er urealistisk å tro at en slik ordning kan innføres og driftes innenfor rammene som er antydet. Fylkesrådet mener at skoleeier bør få elevfinansiering for praksisbrevkandidater, fordi disse kandidatene koster like mye som ordinære elever. Erfaring fra vår utprøving har vist at det er viktig at skolene har en koordinerende rolle for å få god sammenheng i opplæringen i skole og bedrift. I høringen er det heller ikke nevnt økonomisk ressurs til å gi opplæring i fellesfagene engelsk, kroppsøving og naturfag i læretiden etter praksisbrev. Hvis det er tenkt å avkorte tilskudd til lærebedrift for å finansiere både dette og bedriftens økonomiske andel til opplæringskontor, vil det bli igjen en liten andel av økonomiske midler til den enkelte bedrift. I konkurranse med ordinær lærling kan det føre til at tidligere praksisbrevkandidater ikke får lærekontrakt. Læreplaner for praksisbrev. I høringen er det foreslått at læreplaner skal utarbeides lokalt, etter en nasjonal standard. Fylkesrådet mener at de erfaringer som er gjort i Hedmark tilsier at læreplanene bør være som praktisert i utprøvingsperioden. I tillegg må omfanget av læreplaner utvides for å gi flere mulighet til å velge ordningen. Fylkesrådet slutter seg til kunnskapsdepartementets forslag om endring av opplæringsloven med innføring av praksisbrevordningen, men mener finansieringen bør økes slik det er beskrevet i merknadene.

7 Praksisbrevordningen, slik den er praktisert i prøveperioden, er både tid- og ressurskrevende. Ordningen er likevel et viktig opplæringstilbud for de ungdommene som trenger en mer praktisk opplæring for å nå sine mål. Behandling: s behandling i sak12/15, i møte : i Hedmark anbefaler at følgende punkter vektlegges i tillegg til Fylkesrådets innstilling i saken: 1) Før praksisbrev gis som tilbud til en elev, skal alle andre modeller innenfor eksisterende opplæringslov være vurdert. 2) Overgangen mellom ungdomsskole og videregående må styrkes for å kartlegge behovet hos disse elevene tidlig. En vurdering fra ungdomsskolen om at en elev kan være kandidat for praksisbrev vil gi et godt vurderingsgrunnlag. 3) Det må være en praksisbrevordning innenfor alle lærefag. 4) I arbeidet med praksisbrevordning, er vilje fra bedriftene til å ta inn en kandidat på ordningen avgjørende. Et tett samarbeid med arbeidslivet må innarbeides. 5) Det er krav om å fullføre tre fellesfag i ordningen. Tilbudet må legges spesielt til rette for praksisbrevkandidatene, og det må klargjøres hvordan dette skal finansieres. 6) Det skal være reell anledning for praksisbrevkandidatene til å fullføre fagbrev, og utløse fortsatt lærlingetilskudd. 7) Det må avklares hvilket lærlingetilskudd som skal følge en praksisbrevkandidat som ønsker å fullføre fagbrev etter å ha bestått praksisbrev. 8) Basistilskudd 1 første og annet år for bedrifter som tar inn praksisbrevkandidater, støttes. 9) Praksisbrevkandidatene med fullført fagbrev skal ha rett til påbygging til studiekompetanse. 10) Det er viktig å ha en omforent avlønning av praksisbrevkandidater under opplæring Innstilling til vedtak inkludert tilleggspunkter ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet foreslår at følgende sendes som høringssvar til Kunnskapsdepartementet: Behov for ordningen med praksisbrev

8 Hedmark fylkeskommune har deltatt i utprøving av praksisbrev siden høsten 2012 og er fortsatt i utprøving. Fylkesrådet slutter seg til kunnskapsdepartementets forslag om endring av opplæringsloven med innføring av praksisbrevordningen, men har følgende merknader. Målgruppen for praksisbrev. I høringen beskrives målgruppe som ungdom som ikke er motivert for ordinær opplæring i skole, men som ikke har lærevansker eller særskilte behov. Erfaring i utprøving av praksisbrevordningen i Hedmark tilsier at det ofte er bakenforliggende årsaker til at elever ikke klarer å delta i ordinær opplæring. Det er for eksempel utsatt ungdom med levekårsvansker, sosiale problemer, familiære utfordringer og manglende mestringsfølelse. Mange av disse ungdommene kan på sikt oppnå fagbrev, men trenger tettere oppfølging i et praktisk opplæringsløp. Finansiering av ordningen med praksisbrev: I høringen står det ingenting om kostnadene ved å administrere praksisbrevordningen. Fylkesrådet mener at så lenge praksisbrev ikke er søkbart, må noen ha et særskilt ansvar for å informere om og koordinere ordningen. Det er en ressurskrevende ordning med mange aktører, som bedrift, skole, NAV, OT og PPT. Det er urealistisk å tro at en slik ordning kan innføres og driftes innenfor rammene som er antydet. Fylkesrådet mener at skoleeier bør få elevfinansiering for praksisbrevkandidater, fordi disse kandidatene koster like mye som ordinære elever. Erfaring fra vår utprøving har vist at det er viktig at skolene har en koordinerende rolle for å få god sammenheng i opplæringen i skole og bedrift. I høringen er det heller ikke nevnt økonomisk ressurs til å gi opplæring i fellesfagene engelsk, kroppsøving og naturfag i læretiden etter praksisbrev. Hvis det er tenkt å avkorte tilskudd til lærebedrift for å finansiere både dette og bedriftens økonomiske andel til opplæringskontor, vil det bli igjen en liten andel av økonomiske midler til den enkelte bedrift. I konkurranse med ordinær lærling kan det føre til at tidligere praksisbrevkandidater ikke får lærekontrakt. Læreplaner for praksisbrev. I høringen er det foreslått at læreplaner skal utarbeides lokalt, etter en nasjonal standard. Fylkesrådet mener at de erfaringer som er gjort i Hedmark tilsier at læreplanene bør være som praktisert i utprøvingsperioden. I tillegg må omfanget av læreplaner utvides for å gi flere mulighet til å velge ordningen. Fylkesrådet slutter seg til kunnskapsdepartementets forslag om endring av opplæringsloven med innføring av praksisbrevordningen, men mener finansieringen bør økes slik det er beskrevet i merknadene. Praksisbrevordningen, slik den er praktisert i prøveperioden, er både tid- og ressurskrevende. Ordningen er likevel et viktig opplæringstilbud for de ungdommene som trenger en mer praktisk opplæring for å nå sine mål.

9 s vedtak i sak 12/15, i møte : i Hedmark anbefaler at følgende punkter vektlegges i tillegg til Fylkesrådets innstilling i saken: 1) Før praksisbrev gis som tilbud til en elev, skal alle andre modeller innenfor eksisterende opplæringslov være vurdert. 2) Overgangen mellom ungdomsskole og videregående må styrkes for å kartlegge behovet hos disse elevene tidlig. En vurdering fra ungdomsskolen om at en elev kan være kandidat for praksisbrev vil gi et godt vurderingsgrunnlag. 3) Det må være en praksisbrevordning innenfor alle lærefag. 4) I arbeidet med praksisbrevordning, er vilje fra bedriftene til å ta inn en kandidat på ordningen avgjørende. Et tett samarbeid med arbeidslivet må innarbeides. 5) Det er krav om å fullføre tre fellesfag i ordningen. Tilbudet må legges spesielt til rette for praksisbrevkandidatene, og det må klargjøres hvordan dette skal finansieres. 6) Det skal være reell anledning for praksisbrevkandidatene til å fullføre fagbrev, og utløse fortsatt lærlingetilskudd. 7) Det må avklares hvilket lærlingetilskudd som skal følge en praksisbrevkandidat som ønsker å fullføre fagbrev etter å ha bestått praksisbrev. 8) Basistilskudd 1 første og annet år for bedrifter som tar inn praksisbrevkandidater, støttes. 9) Praksisbrevkandidatene med fullført fagbrev skal ha rett til påbygging til studiekompetanse. 10) Det er viktig å ha en omforent avlønning av praksisbrevkandidater under opplæring Orienteringer: ble i møte orientert om arbeidet med tilbudsstrukturen for skoleåret 2016/2017 før saken skulle sendes ut som høringsnotat. Kasper Tøstiengen orienterte om innspill fra de videregående skolene i forbindelse med høringsrunden. Tilbudene er i størst mulig grad lagt opp etter behovene ved hver enkelt skole. Hedmarks første TAF-tilbud planlegges ved Elverum videregående skole. De har pr i dag inngått partnerskapsavtaler med 22 bedrifter.

10 Fylkestinget behandler forslaget til tilbudsstruktur for skoleåret 2016/2017 i desember. tar informasjonen til orientering og presiserer at bedrifter som inngår partnerskapsavtaler skal være godkjente lærebedrifter. ser at nemndas tidligere innspill har hatt betydning for Tilbudsstrukturen for skoleåret 2016/2017. Eventuelt Ingen saker ble tatt opp. Hamar 4.desember 2015 Hege S. Søberg leder