Kva veit vi i dag om norsk skule samanlikna med andre land?

Transkript

1 Den gode skuleeigar Eit utdanningsprogram for folkevalde- og administrative skuleeigarar Februar 2012 januar 2013 KS, Høgskulen og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Kva veit vi i dag om norsk skule samanlikna med andre land? Rolf V. Olsen Leder av Enhet for kvantitative utdanningsanalyser, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo Disposisjon Generelt om problemstillinger knyttet til å tolke kvalitetsindikatorer Generell innledning om de internasjonale undersøkelsene Eksempler på den typen informasjon undersøkelsene kan gi om norsk skole, med hovedvekt på PISA Utvikling over tid Nordisk sammenlikning Eksempel på en nyttig internasjonal sammenlikning: Betydningen av elevenes hjemmebakgrunn Noen hovedfunn fra TIMSS, TIMSS Advanced, ICCS og TALIS 1

2 Hvordan lese, forstå og bruke kvalitetsindikatorer i skolen? Polarisert debatt om kvalitetsindikatorer og bruk av dem (spesielt faglige tester) Ofte basert på anekdoter og enkelteksempler som vanskelig kan brukes til å generalisere Intens motstand: «Virkeligheten er for kompleks og sammensatt. Enhver måling vil redusere dette til noe meningsløst» Ukritisk omfavnelse: «Alt som finnes, finnes i en gitt mengde, og dermed kan det måles eller kartlegges vha tall» En mulig mellomposisjon (min posisjon): Pragmatisme: Virkeligheten er så kompleks at den må forenkles for å kunne forstås spesielt gjelder dette på et aggregert nivå. Realisme: Godt utviklede tallmål består ikke bare av tilfeldigheter. De sier noe om den virkeligheten som tallene måler indikasjon på noe Skeptisisme: Være klar over at dette er forenklinger, og at man bare i noen grad lykkes med å måle det man skal måle. Og hva er egentlig alternativet? Lytte til autoriteter som vet best, overlate til nyhetsmedia å lage indikatorer, la en viktig samfunnsinstitusjon stå der uten innsyn? 2

3 Skoleanalyser i norske toppmedia valgkampen høsten 2011 Mer enn hver tredje kommune strøk på NRKs måling av skolekvalitet. Bare 19 av landets 430 kommuner fikk toppkarakterer. Dette er skole-norge 2011 (nrk.no, 31. august 2011 i samarbeid med Kommunal Rapport) Førde nr. 29 (karakteren 4) Dagbladets kommunebørs Førde nr. 70 (NP-12 og GK 210) Å legge sammen epler og binders 3

4 Hvilke sentrale måleinstrumenter har vi i norsk skole? GIS/KOSTRA Brukerundersøkelser: Elevundersøkelsen (obligatorisk 7., 10. og vg1) Foreldreundersøkelsen (frivillig) Lærerundersøkelsen (frivillig) Nasjonale prøver 5. og 8./9. trinn lesing, engelsk og regning og tallforståelse Nasjonale kartleggingsprøver i lesing og regning Obligatorisk 2. trinn og vg 1 Frivillig 1. og 3. trinn Nye elementer på vei inn Nasjonale utvalgsprøver Først gjennomført på et repr. utvalg. Deretter frigjøres disse prøvene til lokalt bruk i en prøvebank. Naturfag 10. trinn karakterstøttende Samfunnsfag 10. trinn karakterstøttende Skriving 5. og 8. trinn Måling over tid (trender) basert på NP Nye veiledninger og nye rapportmuligheter 4

5 Viktige steg i utvikling av kvalitetsindikatorsystemer 1. Klargjøring av grunnlag, formål og risikofaktorer 2. Prioritering av kvalitetsområder 3. Formulering av tydelige og operasjonaliserbare definisjoner 4. Kunnskapsbasert utvikling av instrumenter og indikatorer 5. Kommunikasjon og spredning av resultater 6. Kontinuerlig oppfølging og evaluering. Ulike kvalitetsområder har unike tolkningsutfordringer Ressurs-/strukturkvalitet: Datagrunnlag: Relativt objektive tellinger Utfordring: På hvilken måte fanger disse målene inn kvalitet? Viktige områder blir ikke målt Prosesskvalitet: Datagrunnlag: Mer subjektive. Oftest basert på brukerundersøkelser. Utfordring: Tilfredshet funksjon av både erfaringer og forventninger Resultatkvalitet: Datagrunnlag: Sentralgitte prøver, eksamen/avgangsprøver og fullføringsgrader Utfordring: Reflekterer disse skolekvalitet? 5

6 Noen grunnleggende spørsmål man bør stille seg når man skal bruke kvalitetsindikatorer som informasjon 1. Hvordan er begrepene definert og målt? Hva slags spørsmål ble stilt? Hvem svarte? Hvordan svarte de? Representerer disse personene noe utover seg selv? 2. Hvilke alternative forklaringer er mulige 3. Hvilken kontekst er resultatene gyldige i? Hvem/hva skal vi sammenlikne med? Å måle er å sammenlikne Antagelse (det nasjonale gjennomsnittet er rimelig stabilt) Skole NN Gj.snitt år 1 Gj.snitt år 2 8. trinn 2,8 3,0 9. trinn 3,4 3,3 Kommune NN Gj.snitt år 1 Gj.snitt år 2 8. trinn 2,6 3,0 9. trinn 3,0 3,1 Nasjonalt Gj.snitt år 1 Gj.snitt år 2 8. trinn 3,0 3,0 9. trinn 3,6 3,5 6

7 Andel elever på lavt nivå Et eksempel fra Oslo: Osloprøven i naturfag (5. trinn) y = 0,66x + 1,6 r = 0,81 Skole A Skole B Andel elever med begge foreldre født i et annet land Vektlegging av klasse- og skoleperspektivet: Skolers og læreres ståstedsanalyser Hensikt: Understøtte lærende fellesskap med fokus på kvalitet og felles profesjonell identitet Unngå privatpraktiserende bruk av resultater fra nasjonale prøver, avgangsprøver, elevundersøkelser og andre kilder som gir kvalitetssikret og systematisk informasjon Hva slags typer spørsmål bør inngå? Analyse av prøvene i seg selv: Stemmer dette med vår læreplanforståelse av disse faglige områdene? Bør vi gjøre justeringer? Relative styrker og svakheter? Relativ utvikling over tid er det store forskjeller som med rimelighet kan tolkes som en utvikling. Sammenlikning med skoler i nabolaget: Noe å lære av dette? Forskjeller mellom klasser: Noe å lære av dette? For 8. trinn: Forskjeller mellom avgiverskoler: Dialogmøte med avgiverskoler Ender opp med en samlet vurdering og valg av satsningsområder 7

8 Forskningsspørsmål 1. Hvilken evidens finnes det for at grunnskolelærere bruker data fra tester for å forbedre sin undervisning i klasser med vanlige elever? 2. Hvilken evidens finnes det for at innføringen av tester virker inn på lærernes undervisning og/eller elevenes læringsadferd? 16 8

9 En tenkt modell for hvordan kvalitetsindikatorer virker 2b 2a (3) Test Testdata 1a Informasjon om testdata til læreren/skolen/ skoleeier 1b Lærerens/skolens/ skoleeiers intervensjon med basis i bl.a. informasjon fra testdata 1c Elevens/skolens/ kommunens læringsutbytte/ endret læringsatferd som resultat av intervensjonen 17 Konklusjoner og anbefalinger: Praksis Læreres eierskap til tester bør styrkes: Lærere bør kjenne til testenes begrunnelser, hva de måler og ikke måler Skoler bør innlemme lærere i et tolkningsfelleskap rundt resultater, og unngå privatpraktiserende praksis Testutviklere/direktorat bør prioritere enda sterkere å utvikle veiledningsmateriell for å støtte slike prosesser Lærerutdanning bør ha eksplisitte undervisningsmoduler om testing Lærere har et ansvar for å redusere potensielt negative effekter: Bidra til å gi elevene en edruelig oppfatning av konsekvenser Ha økt oppmerksomhet om risiko -grupper 18 9

10 Konklusjoner og anbefalinger: Policy Policy: Reviewet dokumenterer at innføring av tester kan være et effektivt virkemiddel for å gjennomføre policy. Retning og styrke av effekter er imidlertid kompleks og svært kontekstavhengig. Reviewet har ikke studert om man bør ha sentralt administrerte prøver eller ikke. Reviewet har ikke vurdert bruk av tester som summativ evaluering, benchmarking, accountability etc 19 Konklusjoner og anbefalinger: Forskning Den foreliggende kunnskapsoppsummeringen gir en oversikt over tilgjengelig forskning på området: Er derfor en viktig referanse for videre forskning. Gir viktig bidrag til forskningsbestillere Forskningen er mangelfull på mange måter Mange studier av aktørers meninger om tester Få studier av læreres bruk av testresultater Få effektstudier, og nesten ingen med pre/post design 20 10

11 Spenninger og dilemmaer knyttet til utvikling og bruk av kvalitetsindikatorer Styring og utvikling VS usunne tilpasningsprosesser Uten gode målinger, ingen styrt utvikling av sentrale kvaliteter kan vi ikke vite noe, og uten kunnskap kan ikke skolen eller andre samfunnssektorer utvikle seg til det bedre Jo mer sentral en kvalitetsindikator blir i de politiske/byråkratiske beslutningsprosessene, og jo større konsekvensene er for de involverte partene, jo større er faren for usunne tilpasningsprosesser som «ødelegger» målingene av dette kvalitetsområdet og det kan til og med føre til praksiser som heller fører til kvalitetssenking Forbedre måleinstrumentene VS måle endring over tid Forenkling VS kompleksitet Internasjonale studier i Norge EKVA NIFU SSB Lesesenteret TALIS AHELO PIAAC 11

12 Hvorfor skal politikkutformere og forskere bruke data fra disse undersøkelsene? Dokumentert og kvalitetssikret utvalgsmetodikk Rammeverk og instrumenter av svært høy kvalitet Tydeliggjøring av hva og hvordan man skal måle Basert på konsensusprosesser mellom politikkutformere og forskere Representerer viktige kompetanseområder i de deltakende landene Storskalapilotering i alle land Kvalitetssikring av oversettelse og koding («sensur») innen og på tvers av land Noen flere grunner Kvalitetskontrollert og dokumentert gjennomføring Gjennomføres på samme måte i alle skoler, i alle land Eksterne kvalitetskontrollører Kvalitetskontrollert og dokumentert datafangst Gjentatte målinger over tid for å si noe om utvikling Fritt tilgjengelige data -> transparens og etterprøvbarhet 12

13 Endringer i norske prestasjoner fra PISA 2000 til 2009, og TIMSS 1995 til 2007 Gjennomsnittet var satt til 500 poeng for alle tre fagområdene det første året. 500 poeng betyr det samme fra gang til gang, og vi sammenlikner derfor de norske prestasjonene med det samme hver gang. Mange av oppgavene er de samme hver gang. Nye oppgaver blir relatert til den samme skalaen. Hva PISA og TIMSS: Samme type, men forskjellige undersøkelser PISA TIMSS Matematikk, naturfag og lesing i virkelighetsnære situasjoner Matematikk og naturfag slik dette typisk reflekteres i læreplaner i land Hvem 15-åringer (på tvers av trinn) 4. og 8. årstrinn (på tvers av alder) Utvalg elever. 30 elever fra hver skole elever på hvert trinn. Hele klasser Rapportering Gjennomsnitt i OECD-land. Gjennomsnitt i alle deltakende land. Spørreskjema Elever og rektorer Elever, lærere og rektorer Fokus System og skole System og klasse (undervisning) Syklus Tilleggskomponenter Hvert 3. år, ett fagområde i sentrum hvert 9. år Problemsløsing, financial literacy, elektroniske prøver Hvert 4. år. Like mye av begge fagene Ingen tillegg 13

14 Endringer i norske prestasjoner fra PISA 2000 til Feilmargin er omtrent 5 skårpoeng for hvert punkt Lesing Matematikk Naturfag Endring i norske prestasjoner TIMSS 1995, 2003 og 2007: Elevprestasjoner i matematikk og naturfag på 4. trinn Internasjonalt skalert gjennomsnitt Naturfag 4. trinn Matematikk 4. trinn

15 Endring i norske prestasjoner TIMSS 1995, 2003 og 2007: Elevprestasjoner i matematikk og naturfag på 8. trinn Internasjonalt skalert gjennomsnitt Naturfag 8. trinn Matematikk 8. trinn Endring i norske prestasjoner TIMSS Advanced 1995 og 2007:Matematikk og fysikk i videregående skole Timss Advanced TIMSS Advanced Int. skalert gjennomsnitt Matematikk Fysikk /1998*

16 60 PISA: Prestasjoner i et nordisk perspektiv Skår for de nordiske landene i poeng over eller under OECD-gjennomsnittet for Lesing Matematikk Naturfag 0-10 Norge Danmark Finland Island Sverige Endring i lesing fra PISA 2000 til PISA 2009 for de nordiske landene Norge Danmark Finland Island Sverige 16

17 Endring i lesing fra 2000 til 2009 OECD-landene Polen Portugal Korea Ungarn Tyskland Hellas Sveits Mexico Belgia Italia Danmark Norge Japan USA Island New Zealand Frankrike Canada Finland Spania Australia Tsjekkia Sverige Irland Et eksempel: Hva vil det si at man har en skole som bidrar til sosial utjevning? Uavhengig av økonomi, etnisitet, kjønn, geografi og sosial bakgrunn og andre sosiale/demografiske skillelinjer skal man ha: 1. Likt tilbud 2. Like muligheter for alle til å forfølge sitt talent, evner og iboende forutsetninger 3. Mest mulig likeverdig fordeling av resultater 34 17

18 Andel på lavt prestasjonsnivå VS elevens hjemmebakgrunn (PISA 2006) Prosentandel under prestasjonsnivå Nedre kvartil 2. kvartil 3. kvartil Øvre kvartil Familiens økonomiske, sosiale og kulturelle status 35 Situasjonen i Norge vs engelsktalende land ESCS Økonomi Kultur Utdanning Yrkesstatus Ped-ressurser Bøker Norge Canada Australia UK USA Irland

19 Norge vs. Be-Ne-Tysk Norge Nederland ESCS Økonomi Kultur Utdanning Yrkesstatus Ped-ressurser Bøker Tyskland Sveits Østerrike Belgia Kjønnsforskjeller i de nordiske landene Differansen i poeng mellom jentenes og guttenes skår i hvert av fagområdene Norge Danmark Finland Lesing Matematikk Naturfag Island Sverige

20 Kjønnsforskjeller i alle tre fagområdene i OECD-landene (Positive verdier i jentenes favør) Finland Slovenia Sverige Slovenia Finland Finland Slovenia Norge Norge Norge Lesing Matematikk Naturfag USA Nederland Chile Chile Belgia Danmark USA Variansen mellom og innen skolen Mellom skoler Innen skolen Finland Norge Danmark Island Polen Spania Sverige Canada Portugal New Zealand Australia Sveits Korea Storbritannia Irland Slovakia OECD gj.snitt Mexico USA Slovenia Tsjekkia Hellas Chile Japan Nederland Belgia Østerrike Ungarn Tyskland Israel Tyrkia Italia

21 Andel varians mellom skoler 25 Andel varians mellom skoler i de nordiske landene i perioden 2000 til Norge Danmark Finland Island Sverige År Lesing av skjønnlitteratur og leseskår 21

22 Når skårer norske elever høyere enn forventet i lesing? når oppgaven spør etter hovedbudskap, hovedtema eller hovedintensjon i en tekst når informasjonen det spørres etter, er lett å finne, f. eks. befinner seg først i teksten når innholdet er relevant og aktuelt for ungdom, eller når emnet er kjent når oppgaven krever generell forståelse av grafer, tabeller, kart og skjema Når skårer norske elever lavere enn forventet i lesing? når teksten er «kjedelig» og må leses nøye og gjerne flere ganger når oppgaven stiller krav til detaljert og nøyaktig lesing (utholdenhet) når elevene må holde styr på mye informasjon fra ulike deler av teksten når elevene må finne «bortgjemt» informasjon, for eksempel mot slutten av en lang tekst, i en fotnote eller i en underordnet setning 22

23 ICCS: Hovedtrekk ved norske elevers verdier og oppfatninger Norske elever gir støtte til demokratiske verdier som ytringsfrihet og frihet til å velge sine ledere. Noen elever er litt tilbakeholdne når det gjelder offentlig kritikk av myndighetene. Elevene slutter seg i stor grad til oppfatninger av et samfunnsborgerskap som både er representativt orientert og deltakerorientert. Sammenlignet med et internasjonalt gjennomsnitt svarer de norske elevene svakt bedre, men samtidig betydelig bedre enn andre elever i Norden. Få elever kan akseptere voldelige ytringsformer. TALIS (Teaching and Learning International Survey) NIFU OECD-studie rettet mot lærere og rektorer på ungdomstrinnet i 24 land Skal bla gi innsikt i viktige faktorer som ligger bak ulikheter i læringsutbytte avdekket i PISA I alt 2458 lærere og 153 rektorer i det norske materiale 23

24 Noen sentrale funn fra TALIS Svak oppfølgingskultur: En av fire norske lærere har aldri fått tilbakemelding fra rektor på sitt arbeid Lærerne mener at dårlig utført arbeid i liten grad får konsekvenser Lærerne må ofte selv ta ansvaret for sin egen faglig utvikling Norske lærere er dårligere til å følge opp elevenes læring TALIS forts Nye lærere overlates i større grad til seg selv i Norge enn i andre land Nye lærere følges i liten grad opp Mer enn 50% sier at nye lærere ikke får delta i formell innkjøringsprosess Regionale forskjeller. Oslo og Akershus skiller seg positivt ut 24

25 TALIS forts Tydelig ledelse gir godt skoleklima og et godt kollegialt miljø Rapporteres at lærere og elever kommer godt overens Norge i toppen mht samarbeid mellom lærere mest preg av koordinering Mindre for faglig utvikling Hva er så betydningen av norsk deltakelse i internasjonale undersøkelser? Har gitt saksgrunnlag for debatt om nasjonal skolepolitikk Økt transparens Fokus på kunnskapsbasert politikkutvikling Økt fokus på målinger av kvalitet, spesielt resultatkvalitet Etablering av nasjonale kompetansemiljøer PISA er nok den undersøkelsen som har hatt størst betydning Bevisst satsing på lesing og regning Etablering av grunnleggende ferdigheter som noe langt mer forpliktende enn tidligere tiders mål på tvers av fag, felles mål og lignende MEN: Utviklingen ville kanskje ha gått i denne retningen uavhengig av de internasjonale undersøkelsene? 25

26 De følgende slides er noen eksempler på typiske oppgavetyper i PISAundersøkelsen En TV-reporter viste dette diagrammet og sa: Grafene viser at det har vært en voldsom økning i antall ran fra 1998 til Ran 520 Året 1999 Antall ran pr. år Året 1998 Mener du at reporterens påstand er en rimelig tolkning av diagrammet? Gi en forklaring som støtter svaret ditt

27 Gi et overslag over arealet til Antarktis ved hjelp av målestokken på kartet SUR NEDBØR Statuene på bildet nedenfor kalles Karyatidene og ble satt opp på Akropolis i Athen for mer enn 2500 år siden. Statuene er laget av en type stein som kalles marmor. Marmor består av kalsiumkarbonat. I 1980 ble de opprinnelige statuene, som var tæret av sur nedbør, flyttet til et museum på Akropolis og erstattet med kopier. 27

28 Spørsmål 1: SUR NEDBØR Vanlig nedbør er litt sur fordi den har absorbert noe karbondioksid fra lufta. Sur nedbør er surere enn normal nedbør fordi den i tillegg har absorbert andre gasser som svoveloksider og nitrogenoksider. Hvor kommer svoveloksidene og nitrogenoksidene som er i lufta, fra? Kompetanse poeng: 2. Kunne forklare fenomener naturvitenskapelig Alle 1 poeng: som Anvende nevner kunnskap eksos fra biler, i eller utslipp om naturfag fra fabrikker, i en gitt brenning situasjon av fossile stoffer De som Beskrive som svarer olje eller og både kull, forklare noe gass riktig fra fenomener vulkaner og galt. naturvitenskapelig eller liknende Forbrenning Identifisere av riktige fossile beskrivelser, stoffer og kjernekfraftverk forklaringer og (som forutsigelser ikke gir bidrag til sur nedbør) De som nevner forurensing, men som ikke nevner selve kilden forurensing Man kan finne ut hvordan sur nedbør virker på marmor ved å legge marmorbiter i eddik over natten. Eddik og sur nedbør har omtrent samme surhetsgrad. Når man legger en marmorbit i eddik, dannes det gassbobler. Man kan finne massen til den tørre marmorbiten før og etter forsøket. Spørsmål 2: SUR NEDBØR En marmorbit har en masse på 2,0 gram før den legges i eddik over natten. Dagen etter tar man opp biten og tørker den. Hva er massen av den tørkede marmorbiten? A Mindre enn 2,0 gram B Nøyaktig 2,0 gram C Mellom 2,0 og 2,4 gram D Mer enn 2,4 gram Kompetanse 3. Kunne bruke naturvitenskapelig evidens Bruke naturfaglig evidens til å trekke konklusjoner Gi grunner for eller imot konklusjoner og identifisere antakelser som ligger under når konklusjoner er trukket Kommunisere konklusjoner og de resonnementer og den evidens de bygger på 28

29 Spørsmål 3: SUR NEDBØR Noen elever som gjorde dette forsøket, la også marmorbiter i rent (destillert) vann over natten. Forklar hvorfor elevene tok med denne delen i forsøket sitt poeng: Kompetanse 1. Kunne identifisere naturvitenskapelige For å vise problemstillinger at syre (edikk) er nødvendig for å få en reaksjon 1 poeng: -Må Avgjøre vise at sur om nedbør et spørsmål er nødvendig er mulig for å utforske reaksjonen naturvitenskapelig For - For å sammenlikne, Identifisere å vise at marmorbitene nøkkelord men det for er ikke ikke å søke reagere klart etter om på naturfaglig det all er væske for å informasjon fordi se om rent edikk vann er er nødvendig nøytralt - For Kjenne å fungere til de viktigste som en kontroll trinnene i en naturvitenskapelig undersøkelse - Fordi rent vann ikke er en syre Graffiti Jeg koker av sinne når veggene på skolen for fjerde Smak og behag kan ikke diskuteres. Samfunnet er fullt gang er rengjort og malt for å bli kvitt graffiti. av kommunikasjon og reklame. Firmamerker, Kreativitet er beundringsverdig, men folk burde finne butikknavn. Store, påtrengende plakater langs gatene. måter å uttrykke seg på som ikke påfører samfunnet Er de akseptable? Ja, for det meste. Er graffiti ekstra byrder. akseptabelt? Noen mener ja, andre nei. Hvorfor ødelegger du ungdommens rykte ved å male Hvem betaler prisen for graffiti? Hvem betaler til slutt graffiti der det er forbudt? Profesjonelle kunstnere prisen for reklame? Riktig. Forbrukerne. henger ikke opp bildene sine langs gata, gjør de vel? Har de menneskene som setter opp kjempestore De søker om økonomisk støtte og gjør seg kjent plakater, spurt om din tillatelse? Nei. Bør gjennom lovlige utstillinger. graffitikunstnerne gjøre det, da? Er ikke alt sammen Etter min mening er bygninger, gjerder og benker bare et spørsmål om kommunikasjon ditt eget navn, kunstverk i seg selv. Det er virkelig tåpelig å ødelegge navnet på gjenger og store kunstverk langs gatene? denne arkitekturen med graffiti, og dessuten Tenk på de stripete og rutete klærne som dukket opp i ødelegger det ozonlaget. Ærlig talt, jeg kan ikke forstå forretningene for noen få år siden. Og på skiutstyr. hvorfor disse kriminelle kunstnerne gidder, når de Mønstrene og fargene var stjålet rett fra de kunstneriske arbeidene deres bare blir fjernet om og fargesprakende betongveggene. Det er ganske om igjen. morsomt at disse mønstrene og fargene blir akseptert Helga og beundret, samtidig som graffiti i samme stil blir sett på som forferdelig. Det er harde tider for kunsten. Sofie 29

30 Graffiti Oppgave 1: Hensikten med hvert av disse brevene er å A. forklare hva graffiti er. B. uttrykke en mening om graffiti. C. vise hvor populært graffiti er. D. fortelle folk hvor mye det koster å fjerne graffiti. Graffiti forts. Oppgave 2: Hvorfor viser Sofie til reklame?... Eleven må forstå hvorfor forfatteren refererer til reklame. For eksempel vise til at reklame kan være like stygt som graffiti, men likevel får henge på vegger og langs veien. 30

31 Graffiti forts. Oppgave 3: Hvilken av de to brevskriverne er du enig med? Begrunn svaret med dine egne ord ved å vise til det som står skrevet i det ene eller begge brevene. Eleven må kunne her gi utrykk for hvem de er mest enige med, men da må de selvsagt ha oppfattet hva som skiller de to brevene.. Graffiti forts. Oppgave 4: Vi kan snakke om hva som står i et brev (innholdet). Vi kan snakke om måten brevet er skrevet på (form eller stil). Uavhengig av hvilket brev du er enig i, hvilken av de to brevskriverne synes du skrev det beste brevet? Forklar svaret ditt ved å vise til måten ett av eller begge brevene er skrevet på. Oppgave 4 krever forståelse for hvordan tekster er bygget opp og hvilke virkemidler som brukes (språkbruk, oppbygging, stil eller tone). Elevene må begrunne hvorfor det ene brevet er bedre skrevet enn det andre. 31