SUPLERENDE TEKNISKE DOKUMENTER

Transkript

1 Helse Møre og Romsdal M-8006 Rehab. Lundavang m.m rammeavtale Arkitekt- og Rådgivertjenester. BILAG C SUPLERENDE TEKNISKE DOKUMENTER 1. Rapport: Analyse av investeringer og driftsøkonomi ved videre aktivitet i eksisterende bygningsmasse i Helse Nordmøre og Romsdal «0-alternativet Molde Lundavang» (Multiconsult AS og Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS). 2. Rapport: «Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal. Bygningsmessige tiltak, Referat fra møtet med Molde Brann- og redningstjeneste, Notat: Teknisk tilstand, bygningsstruktur og egnethet i bruk, (Multiconsult AS). 5. Notat: Krav til ventilasjonsanlegg, (Multiconsult AS). 6. Notat: Minimumsalternativet. Tiltak og kostnadsoverslag (Multiconsult AS).

2 Analyse av investeringer og driftsøkonomi ved videre aktivitet i eksisterende bygningsmasse i Helse Nordmøre og Romsdal 0-alternativet Molde Lundavang

3 0-alternativet Helse Nordmøre og Romsdal Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN OG FORMÅL METODE OG FREMGANGSMÅTE OVERORDNEDE FORUTSETNINGER FOR ANALYSEN FUNKSJONELL BESKRIVELSE AV 0-ALTERNATIVET Dagens somatiske sykehus Funksjonell løsning og utbyggingsmuligheter Fremdriftsplan ved ombygging/ nybygging Ulemper knyttet til ombyggings- og utbyggingsperioden ALTERNATIVETS KONSEKVENSER KONSEKVENSER AV EVENTUELL SAMLING AKUTT/FØDE VEDLEGG... 19

4 0-alternativet Helse Nordmøre og Romsdal BAKGRUNN OG FORMÅL I forbindelse med behandlingen av skisseprosjekt for Nye Molde Sjukehus har Helsedepartementet bedt om utredning av et 0-alternativ for Helse Nord Møre og Romsdal, hvor eksisterende bygninger i Molde, Kristiansund og på Hjelset utnyttes for å dekke befolkningens fremtidige behov for spesialisthelsetjenester. 0-alternativet tar utgangspunkt i fortsatt drift i de eksisterende sykehusbygningene i Molde, Kristiansund og Hjelset, og beregner investeringer og driftskostnader som er nødvendige for å dekke den fremtidige aktiviteten. Utredningen av 0-alternativet har vært ledet av en prosjektgruppe underlagt ledelsen i Helse Midt-Norge. Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS, Multiconsult og Hospitalitet har bistått prosjektgruppen. Det er lagt til grunn at beskrivelsen av 0-alternativet skal: Beskrive dagens bygningsarealer, kommunikasjonslinjer, fysiske og tekniske forutsetninger Beskrive nødvendige oppgraderinger av tekniske anlegg og planløsninger som følge av myndighetskrav Beskrive eventuelle mulige kapasitetsøkninger innenfor eksisterende bygningsmasse Beregne omfanget og arten av nødvendige ombygninger og evt. mindre tilpasninger med nybygg Antyde hvilke funksjoner som må/kan flyttes ut for å gi vekst til andre funksjoner Oppsummere driftsøkonomiske konsekvenser av manglende utbygging Kommentere kvalitative effekter av fortsatt drift i dagens bygningsmasse som ikke nødvendigvis gir driftsøkonomiske konsekvenser Kommentere evt. kvalitative og kvantitative effekter under byggeperioden der dette er mulig Prosjektgruppen for utredningen av bygningsmessige løsninger for 0-alternativet har bestått av følgende personer: Gudmund Moen Torleif Hjellset Dagfinn Grønvik Anita Marie Høgstøyl Nils Arne Bjordal Randi Myhre HMN/HB, Helse Nordmøre og Romsdal Helse Nordmøre og Romsdal Helse Nordmøre og Romsdal Helse Midt-Norge Helse Nordmøre og Romsdal 2. METODE OG FREMGANGSMÅTE Utredningen av 0-alternativet har tatt utgangspunkt i det fremtidige aktivitetsbehov som er beskrevet i dokumenter utarbeidet av dimensjoneringsgruppen basert på HFP for Nye Molde Sjukehus. På grunnlag av dette behovet er en analyse med følgende trinn gjennomført: 3

5 0-alternativet Helse Nordmøre og Romsdal Overordnet gjennomgang av dagens bygningsmasse Vurdering av nødvendige tilpasninger i eksisterende bygg for å sikre drift i henhold til fremtidig behov Vurdering av absolutt nødvendige investeringer for å gjennomføre tilpasninger Vurdering av kvalitative konsekvenser i bygningsperioden ved opprettholdelse av drift i eksisterende bygningsmasse 3. OVERORDNEDE FORUTSETNINGER FOR ANALYSEN Forutsetningen for analysen er at 0-Alternativer skal vise en nøktern tilnærming til hvordan eksisterende bygningsmasse kan tilpasses HFP. Arealstandarder for sengerom, antall ensengsrom og generelle støtterom i HFP er ikke lagt til grunn for 0-alternativet, da en slik tilnærming ikke vil være mulig å gjennomføre i eksiterende bygningsmasse dersom ikke sengepostene reduseres til et svært lavt sengetall. 4. FUNKSJONELL BESKRIVELSE AV 0-ALTERNATIVET I dette kapittel redegjøres det for nødvendige tiltak i tilknytning til eksisterende bygningsmasse for å ivareta fremtidig aktivitet innenfor mandatets rammer. Tiltakene er beskrevet og illustrert med nødvendige tilbygg, nybygg og ombygginger Dagens somatiske sykehus Kort om bygningsmassen Molde sykehus, Lundavang (ekskl. boliger) består av i alt 24 bygninger, på til sammen ca m2 BTA. Av dette utgjør 10 bygninger i praksis ulike byggetrinn fra 1960 til 2002 i hovedbølet (dvs. fremstår som et samlet kompleks). Hovedbølet utgjør til sammen ca m2 BTA, hvorav opprinnelig sykehus fra 1960 utgjør majoriteten med ca m2 BTA. Gjennomsnittlig alder på bygningsmassen er ca 40 år (arealvektet). Hovedinngang Lundavang

6 0-alternativet Helse Nordmøre og Romsdal Teknisk tilstand Den tekniske tilstanden ved Molde er generelt dårlig med store behov store behov for oppgraderinger. Bygning 1301 og tilbyggene 1301A-C, som utgjør hoveddelen på til sammen ca m2, fremstår gjennomgående med utilfredsstillende tilstand og store behov for vedlikehold og oppgradering. Dette gjelder både det bygningsmessige og de tekniske installasjonene. Utvendig er det behov for tiltak både til utbedring av drenering/fuktsikring, utskiftning av vinduer, vedlikehold/utbedring av fasaden og utskifting av taktekking. Innvendig bærer bygningsmassen generelt preg av mangelfullt vedlikehold. Det er også registrert mangelfull brannsikring, samt svakheter ved tilgjengelighet og universell utforming. De sentrale tekniske installasjonene er i stor grad fra oppføringstidspunkt på 1960-tallet og har følgelig nådd sin normale tekniske levetid. Det er gjort noen mindre utskiftinger knyttet til lokale installasjoner; men dette endrer i liten grad behovet for omfattende tiltak. Spesielt nevnes mangelfull ventilasjon som ikke er tilfredsstillende og som medfører et meget dårlig inneklima i kombinasjon med mangelfull solavskjerming og termisk kontroll. Inneklimaet vurderes som så svakt at et det kan bryte med arbeidsmiljøloven. Videre er all vann- og varmeforsyning (rør for varme og kaldt- og varmtvann, spillvannsledninger etc) så gamle at det er fare for lekkasjer og brudd i forsyningen. Generelt har de tekniske anleggene for vvs, elektro og tele/data behov for omfattende tiltak for at en tilfredsstillende tilstand skal oppnås. Bygningene oppført etter 1990, dvs, bygning 1301D-I, utgjør ca m2 BTA og har en betydelig bedre teknisk tilstand. Bygningsmessig er disse i all hovedsak tilfredsstillende og det er kun knyttet noen behov for utbedring på sikt av ventilasjon, varme- og kjøleanleggene Bygningenes funksjonalitet Sykehusbygget på Lundavang bærer preg av lite grunnleggende vedlikehold over tid. På grunn av planer om nytt sykehus har man i stor grad nedprioritert vanlig vedlikehold av bygningskropp og tekniske anlegg. Man har imidlertid sørget for overflatevedlikehold, særlig i offentlige soner, slik at sykehuset fremstår som relativt lyst og trivelig. Sykehuset har en logisk oppbygging, med en sentral kommunikasjonskjerne og fløyer som samler seg omkring denne. Beliggenheten er attraktiv, på sentral og trivelig tomt med utsikt over byen. Smale bygningskropper gid gode dagslysforhold inne, men er uhensiktsmessig ifht. en del funksjoner. Generelt er dagens Molde sykehus preget av trangboddhet og mangel på støtterom som samtalerom, pc-arbeidsplasser/kontor, møterom, undervisningsrom, lager og oppholdssoner for pasienter og pårørende. Våtromsdekningen er svært lav og tilrettelegging for UU mangelfull. Akuttmottaket har trange forhold og begrensede utvidelsesmuligheter. Dagens operasjonsavdeling fungerer tilfredsstillende, til tross for at operasjonsrommene er små og det tekniske anlegget foreldet. Bildediagnostikkavdelingen er utvidet og påkostet i senere tid, og også i tilfredsstillende stand. 5

7 0-alternativet Helse Nordmøre og Romsdal Laboratorieområdene i sykehuset ligger spredt, og i til dels svært lite hensiktsmessige lokaler. Dette hindrer effektiv og økonomisk drift. Sengeposter og poliklinikkarealer er preget av mangel på støtterom. Poliklinikkene ligger til dels spredt i sykehuset.utstyr står til enhver tid lagret i korridorer, og utgjør en sikkerhetsrisiko. Flere kontorplasser mangler dagslys, og innendørs luftkvalitet er ikke tilfredsstillende. Sengerom er små og uhensiktsmessig proporsjonert, og mangler i all hovedsak tilstøtende bad/wc. Det er få rullestoltilgjengelige toaletter på sykehuset. Sykehuset har ingen godkjente luftsmitteisolater. Områder for dagbehandling (kreftbehandling og dialyse) i sokkeletasjen er nylig oppusset og har velfungerende lokaler med god standard. Sengesentral har lite hensiktsmessige lokaler. Sterilsentral er underdimensjonert. Akuttområdet ligger lite hensiktsmessig plassert i forhold til operasjonsavdelingen, på forskjellige etasjer og uten dedikert heis. Hovedkommunikasjon Sykehusets hovedinngang ligger på 1 etasjeplan og leder direkte inn til hovedvestibylen. Sykehusets vertikale hovedkommunikasjonsåre består av en sentralt plassert hovedtrapp og 2 heiser i tilknytning til denne. Heiskapasiteten ved sykehuset er relativt lav, og ingen av heisene tilfredsstiller dagens krav til akuttheiser. Bygningsstruktur/ tilpasningsdyktighet Den bygningsmessige tilpasningsdyktigheten ved hovedkomplekset på Lundavang er totalt sett å vurdere som svært begrenset. Bygningsmassen (bygning 1301 og 1301A-I) har gjennomgående relativt lave etasjehøyder (knappe 3 meter fra overkant dekke til underkant dekke i mange av etasjene) som kan være begrensende for fremføring av spredenett (tekniske installasjoner) i himling, mulighet for takhengt utstyr etc. Videre har bygningene stort sett smal bygningskropp, korte spenn i bæresystemet og et omfang av bærende/tunge innervegger som vanskeliggjør etablering av store frie flater (rom uten hindringer). Korridorveggene i Molde er utført i bærende plasstøpt betong, noe som begrenser fleksibiliteten ytterligere. Mulighetene for å endre planløsning og utforming av rom er derfor begrenset. I tillegg vil lastkapasiteten på dekkene være begrensende for plassering av tungt utstyr. På den positive siden gir plasstøpt betong mulighet for hulltakinger. Etasjearealene er store, men fritt sammenhengende areal begrenses allikevel av fløyinndelingen, enkeltkorridorsystem og vertikale kommunikasjonsveier. Det er tilfredsstillende bredde i korridorer Funksjonell løsning og utbyggingsmuligheter Modell for arealdisponering i det eksisterende sykehuset I arbeidet med arealdisponering i det eksisterende sykehuset har vi etter gjennomgang av bygningsmassen og vurdering av tidligere utredninger for utvidelser og ombygginger tatt utgangspunkt i følgende: Somatiske senger samles i øst- og sørfløy. Poliklinikkene legges med hovedtyngden av arealet samlet i 1. og 2. etasje 6

8 0-alternativet Helse Nordmøre og Romsdal Operasjonsavdelingen og billeddiagnostikkavdelingen beholdes uendret. Akuttmottaket og laboratoriene flyttes ut av bygget til nybygg for å gi plass til nødvendige arealutvidelser for behandlingsavdelingene Føde/barsel flyttes til vestfløy for bedre nærhet og dedikert heisforbindelse til operasjonsområder, med mulighet for utvidet fødeavdeling eller samordning av føde / gynekologisk poliklinikk. Det bygges et eget bygg for pasienthotell Økt kontorbehov løses delvis i nybygg og ved ombygginger i eksisterende bygg. Nye tekniske anlegg legges i underetasjene og i nybygg på taket over fløyene. Eksisterende planløsning sengepost østfløy For å fastsette nødvendige minimumsarealer for sengeområdene, har vi studert eksisterende bygg og utarbeidet planløsninger som ivaretar behovet for nye våtrom, sjakter for etablering av ventilasjonsanlegg og støttearealer. Løsningen som er lagt til grunn for 0-alternativet inneholder 19 senger pr etasje i østfløyen og 20 senger pr etasje i sørfløyen. Den viste løsningen innebærer et netto funksjonsareal areal på 19 m2 pr seng. Programmert nettoareal pr seng er 27,1 m2.

9 0-alternativet Helse Nordmøre og Romsdal Foreslått ny planløsning sengepost østfløy Plassering av nybygg Som redegjort for ovenfor flyttes akuttmottak og laboratorier ut av eksisterende bygningsmasse og inn i nybygg. Nybygget plasseres nord for eksisterende sykehus, med akuttmottaket på samme nivå som operasjons- og intensivavdelingen i eksiterende bygg. Nybygget knyttes inn mot eksisterende bygg i 3. og 4. etasje, med forbindelse i 3. etasje. Situasjonsplan Snitt tilbygg Lundavang

10 0-alternativet Helse Nordmøre og Romsdal Etasjevis arealdisponering I 0-Alternativet vil funksjonsarealene få følgende etasjevise fordeling i eksisterende bygg og nybygg nord for eksisterende bygningsmasse. Mindre utvidelser av sengeområder og tekniske rom i eksiterende bygg er i tabellen innregnet som eksisterende. ETASJE EKSISTERENDE BYGG NYBYGG U2 Drift/ teknikk U1 Drift/teknikk, garderober, patologi Sokkel Poliklinikker, patologi, kjøkken, kantine, garderober, drift/ teknikk E1 Vestibyle/ pasientservice, kontor, Kontor, teknikk poliklinikk, bildebehandling. E2 Poliklinikk, medisinsk Kontor, teknikk overvåkning, sengepost, psykiatri. E3 Operasjon, intensiv, postoperativ, sengeposter, psykiatri, Akuttmottak, legevakt, observasjonspost, AMK sterilsentral, teknikk. E4 Føde/barsel, dagavdeling, Laboratorier, kontor sengeposter, kontor, teknikk E5 Sengeposter, teknikk, poliklinikk Laboratorier E6 Teknikk Kontor E7 Teknikk 9

11 0-alternativet Helse Nordmøre og Romsdal Sammenstilling av netto avdelingsarealer i revidert Hovedfunksjonsprogram og 0-alternativet I etterfølgende tabell er det satt opp en oversikt over forholdet mellom programmert areal og uttegnet areal i 0-Alternativet. Psykiatri beholder arealene de i dag disponerer Provisorier For at de relativt omfattende ombyggingsarbeidene med etablering av ny teknisk infrastruktur skal kunne gjennomføres, må avdelinger flyttes ut i provisoriebygg. Provisoriebygget plasseres i tilknytning til nybygd akuttmottak og laboratorier. Etter ferdigstilling av ombyggingen vil det være mulig å omdisponere provisoriene til manglende kontorer og undervisningsrom.

12 0-alternativet Helse Nordmøre og Romsdal Konsekvenser av utbyggingsløsningen Adkomst / Parkering Den viste ombyggings- og utbyggingsløsningen gir en klarere separering av adkomst for ambulanser og besøkende. Adkomst og parkeringssituasjonen ved sykehuset endres ikke ved gjennomføringen av 0- alternativet, med unntak av ambulanseadkomsten som adskilles fra hovedinngangen. Hovedkommunikasjon Eksisterende hovedkommunikasjon beholdes med ett sentralt heisbatteri og hovedtrapp. I tillegg etableres en internheis i forbindelse med tilbygget. Sengeområder Sengepostene får en vesentlig bedre våtromsdekning sammenlignet med dagens situasjon. Sengepostene får imidlertid en svært lav arealstandard og hovedtyngden av sengene vil være i 3-sengsrom. Programmerte støttearealer lar seg ikke innpasse i planene. Antall senger pr sengepost reduseres fra 24 til 19 i østfløy og 20 i sørfløy, noe som resulterer i flere driftsenheter. Akuttmottak Akuttmottaket plasseres i nybygg med ambulansemottaket adskilt fra annen trafikk.. Akuttmottaket vil ikke bli plassert i tilknytning til billeddiagnostikkavdelingen, noe som reduserer muligheten til sambruk av personell og utstyr. Bildediagnostikk Bildediagnostikkavdelingen har blitt bygningsmessig oppgradert og utvidet i de senere år. Avdelingen fungerer tilfredsstillende og vil bli beholdt relativt uendret i 0-Alternativet. Avstanden til akuttmottaket vil kunne medføre økt bemanning for å betjene CT og Røntgenlab i mottaket. Laboratorier Laboratoriene vil bli samlet i nybygg med nærhet til akuttmottaket og få en god funksjonalitet. Poliklinikker Sykehusets poliklinikker vil bli relativt godt samlet og fordelt på 1. og 2. etasje med unntak av kreftpoliklinikken som beholdes i underetasjen ved dagbehandlingen. Eksisterende bygningsstruktur gir begrensninger i muligheten til å oppnå et godt hovedkommunikasjonssystem i poliklinikkene. Fordelingen over 2 etasjer vil medføre behov for dublering av en del støttefunksjoner og publikumsarealer. Operasjon Operasjonsavdelingen beholdes i 0-alternativet relativt uendret. Avdelingen har det nødvendige antall operasjonsstuer, men lokalene er i mindre grad tilpasset krav til nye operasjonsavdelinger. Sterilsentralen som ligger inne i operasjonsavdelingen har trange og relativt uhensiktsmessige lokaler. Dette forhold endres ikke i 0-alternativet. 11

13 0-alternativet Helse Nordmøre og Romsdal Drift/ teknikk Driftsavdelingens lokaler og tekniske anlegg er plassert i underetasjene. Store deler av arealene har begrenset tilgang på dagslys, noe som vil gi begrensninger i forhold til optimal plassering. Kontorer Kontorene får ikke en optimal plassering med tanke på nærhet til de ulike funksjonsområdene, og det programmerte kontorbehovet kan ikke realiseres fullt ut i 0-alternativet. Hotell Nytt pasienthotell etableres på tomta. Det er foreslått plassert vest for eksisterende hovedbøl, i god nærhet til sykehuskomplekset. Hotellet rommer 1190 m² og 19 rom med støttefunksjoner, fordelt over fire etasjer. Fysisk miljø Det fysiske miljøet for inneliggende pasienter vil bli vesentlig dårligere i 0-Alternativet sammenlignet med nybyggalternativet. Den lave arealstandarden (m2/seng) vil gi en opplevelse av trange forhold og redusert privatliv for den enkelte pasient. Det fysiske miljøet for personalet vil ha tilsvarende redusert kvalitet sammenlignet med Nye Molde Sjukehus. Mangel på støttearealer, generelt lav arealstandard og trange sengerom antas å øke arbeidsbelastningen for personalet. Strukturell fleksibilitet Dagens sykehus har på grunn av lave etasjehøyder, smale bygningskropper og bærende korridorvegger med begrenset mulighet for hulltaking, en svært lav strukturell fleksibilitet. Dette endres ikke i 0-alternativet, med unntak av akuttmottaket og laboratoriene som plasseres i nybygg. Byggeteknisk standard Den byggetekniske standarden vil bli oppgradert som følge av nødvendige, omfattende ombygginger. Hovedkonstruksjoner og dekker vil imidlertid ha de begrensninger som finnes i eksiterende sykehusbygg, nytt akuttmottak og laboratorier vil få en høy byggeteknisk standard som tilsvarer nybygg. 12

14 0-alternativet Helse Nordmøre og Romsdal Fremdriftsplan ved ombygging/ nybygging Fremdriftsplanen er basert på at ombyggingsarbeidene oppdeles fløy for fløy, med utflytting av de funksjoner som berøres til provisoriebygget. Størrelsen på hver ombyggingsfase er således dimensjonerende for provisoriebygget. Ombyggingsfaser Fase 1 er bygging av nytt akuttmottak, laboratorier, hotell og provisorier. Nybygget utgjør med provisoriene ca m2. Antatt byggetid Fase 1 er 18 måneder. Fase 2 gjennomføres ved at sengeavdelinger beliggende i sørfløy flyttes over i provisorier og sørfløyen bygges om i alle etasjer. Nytt teknisk rom bygges på taket. Ombyggingen omfatter 6180 m2 tung ombygging, med etablering av nye sjakter for ventilasjon og bygging av bad i tilknytning til sengerommene. Videre omfatter fasen en forlengelse av sørfløyen med ny rømningstrapp og nødvendig støtteareal. Antatt byggetid fase 2 er 12 måneder. Fase 3 er den mest omfattende ombyggingsfasen og omfatter i alt m2. Ombyggingen må gjennomføres i flere trinn, da provisoriekapasiteten ikke er stor nok til å romme alle avdelinger som blir berørt. Fasen inneholder oppgradering av operasjonsavdelingen, noe som vil medføre redusert operasjonsaktivitet i deler av fasen da det ikke er tatt høyde for provisoriske operasjonsstuer i provisoriebygget. Antatt byggetid Fase 3 er 30 måneder. Fase 4 omfatter ombygging av østfløyen og teknisk oppgradering av bildediagnostikkavdelingens arealer i fløyen. I tillegg etableres teknisk rom på tak.

15 0-alternativet Helse Nordmøre og Romsdal Ombyggingen er til dels omfattende da det må etableres nye sjakter for ventilasjon og omfatter 4140 m2. Antatt byggetid fase 4 er 12 måneder. Fase 5 omfatter ombygginger og teknisk oppgradering av resterende arealer i sykehuset og gjennomføres som flere delprosjekter innefor fasen. Antatt byggetid Fase 5 er 12 måneder. Lundavang 0 alt. Faser Kontrahering prosjektering 4 Prosjektering inkl. myndighetsbehandling, kontrakhering av entreprenør 18 Fase 1: Bygging Nybygg 18 Idriftsettelse og Inn/utflytting: flytting av lab, legevakt og kontorer til nytt bygg + sengeposter i sørfløy 6 Fase 2: Tilbygg og på/ombygging sørfløy 12 Idriftsettelse og Inn/utflytting: Omb. prov. bygg, flytting fra nordvestfløy, nordfløy, flytting vestfløy til prov. bygg 6 Fase 3: Ombygging av vest, nord og nordvestfløy 30 Idriftsettelse og Inn/utflytting: Omb. Prov. Bygg, flytting fra østføy til prov.bygg 6 Fase 4: Ombygging av østfløy, etablering av kontorer i prov. Bygg 12 Idriftsettelse og Inn/utflytting 6 Fase 5: Sluttføring ombygging rest 12 Idriftsettelse og Inn/utflytting 6 Varighet mnd År 1 År 2 År 3 År 4 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 10 År 11 Totalt Fremdriftsplan 0-Alternativet 132 mnd, dvs 11 år I den totale fremdriftsplanen er det avsatt 6 mnd mellom hver fase for flytting av avdelinger og tilpasninger/ ombygginger i provisoriebygget. I tillegg kommer en idriftsettelsesfase på 6 mnd til slutt i prosessen. Det usikkerhet til fase 3, der man må påregne flere mellomfaser da arbeidene må gjennomføres etappevis for blant annet å opprettholde transport og kommunikasjonsveier i mellom bygg/fløyer/etasjer. Totalt utgjør byggetiden for nybygg og ombygginger 9 år og 2 måneder. I tillegg kommer programmering og prosjektering før byggestart, stipulert til 22 måneder. Til sammen utgjør dette 11 år Ulemper knyttet til ombyggings- og utbyggingsperioden Ombyggings og utbyggingsperioden er beregnet til 9 år og 2 måneder og vil i stor grad påvirke driften av sykehuset. Støy fra ombyggingsarealene vil forplante seg til avdelinger i drift, og det må påregnes driftsavbrudd på tekniske anlegg i forbindelse med omlegging/ nyetablering av teknisk infrastruktur. Videre vil midlertidig utflytting til provisorier og senere tilbakeflytting til ferdig ombygde arealer påvirke produksjonen i sykehuset. Kravet til pasientsikkerhet og brannsikkerhet vil gi relativt store utfordringer i gjennomføringen av byggearbeidene, særlig knyttet til tilgjengelighet til rømningsveier og kommunikasjon mellom ulike avdelinger. Ved en eventuell realisering av 0-Alternativet må det utarbeides detaljerte faseplaner som viser hvordan brann- og pasientsikkerheten ivaretas i de ulike fasene. Det vil i forbindelse med dette arbeidet kunne avdekkes forhold som krever ytterlige provisorier og/ eller dublering av funksjoner.

16 0-alternativet Helse Nordmøre og Romsdal ALTERNATIVETS KONSEKVENSER Ambisjonsnivå ved ombygging og utbygging av sykehuset Som grunnlag for beregning av investeringskostnader er det lagt til grunn at sykehuset opprustet til funksjonell og teknisk standard i henhold til gjeldende forskrifter. Da det vil være nødvendig med en omfattende oppgradering av tekniske anlegg, vil alle arealer av sykehuset berøres av arbeidene. Generelt er det lagt opp til et nøkternt nivå i forhold til materialbruk og standard Kalkulasjon av nødvendige investeringer Som det fremgår av nåsituasjonsbeskrivelsen er hovedkomplekset på Lundavang i en så svak teknisk forfatning at det er behov for utskifting av tekniske anlegg i tilnærmet hele hovedkomplekset, uavhengig av eventuelle ombyggingsbehov. Den funksjonelle egnetheten for dagens virksomheter er også vurdert dårlig i store deler av anlegget, noe som medfører omfattende oppgraderings- og ombyggingsbehov, og noen steder fører til relokalisering av funksjoner/enheter. Det samlede kapasitets- og arealbehovet for 2025 medfører også behov for arealutvidelser som gjøres gjennom å etablere et nybygg. Basert på skisserte løsningsforslag og arealoppsett er tiltakene i bygningsmassen kategorisert i følgende hovedgrupper: Lett ombygging Lett ombygging, men full oppgradering av tekniske anlegg Middels lett ombygging Tung ombygging Nybygg/tilbygg/påbygg I det følgende gis en definisjon av hva de ulike kategoriene omfatter: Lett ombygging overflatebehandling, mindre bygningsmessige arbeider ingen utskiftning av tekniske installasjoner, kun mindre komplettering Lett ombygging, men full oppgradering av tekniske anlegg Som lett ombygging, men med full utskifting av tekniske installasjoner Middels tung ombygging oppussing og ombygging til dagens standard, dvs ny Plan og bygningslov med tilhørende teknisk forskrift må legges til grunn overflatebehandling av gulv, vegger tak og nye himlinger, dører med mer mindre bygningsmessige inngrep som riving av vegger, utsparinger med mer nye tekniske installasjoner for vvs, elektro, tele/data og automatisering. oppgradering av yttertak og fasader mht. etterisolering, nye vinduer med mer Tung ombygging Som for middels tung ombygging, men større grad av bygningsmessige inngrep i bærende konstruksjoner, riving av vegger, hulltaking mm 15

17 0-alternativet Helse Nordmøre og Romsdal For hver av kategoriene er det estimert en m 2 -kostnad, som vist i tabell 1. Kostnadsbærer Nybygg Lett ombygging Lett ombygging, Middels full teknisk ombygging oppgradering Tung ombygging kr/m2 BTA kr/m2 BTA kr/m2 BTA kr/m2 BTA kr/m2 BTA Felleskostnader ) Bygg innvendig Bygg utvendig VVS ) El ) tele og automatisering ) Andre installasjoner ) Huskostnad prisnivå juli Huskostnad juli 2010 indeksregulert ) HUSKOSTNADER prisnivå juli 2010 avrundet ) Inkl. provisorier og ulempekostnader bygg i drift 2) Påslag tekniske fag for riving eksist., bygningsmessige hjelpearbeider 3) Byggekostnadsindeks juli 2009 juli 2010: 1,032 Kostnadene har ikke tatt høyde for større omfang av eventuelle miljøfarlige stoffer Tabell 1 Kostnader pr kategori (kr/m 2 ) Prisnivå er juli 2010, prosjektkostnadene er inkl. mva og reserver. Det er knyttet stor usikkerhet til tallene og de må ses i lys av det grove nivået 0-alternativsanalysen ligger på. Kostnadskalkylene vil være gjenstand for usikkerhetsanalyse, noe som vil medføre at det kan være noe avvik mellom de kostnadstall som presenteres her og endelig forventningsverdi

18 0-alternativet Helse Nordmøre og Romsdal I det følgende knyttes noen kommentarer til kostnadsbærerne: Felleskostnader I felleskostnadene for ombyggingskategoriene er det tatt høyde for provisoriebehov og ulempekostnader ved å bygge i et bygg i drift. Dette gjenspeiles i høyere felleskostnader enn for nybygg. Bygningsmessige arbeider For nybygging og ombygging/rehabilitering i Molde og Kristiansund, legges kostnader for Nye Molde Sykehus på Eikrem, juni 2009 ssamt egne erfaringstall til grunn. Omfanget av innvendige bygningsmessige arbeider er vurdert ut i fra definisjonen av hver ombyggingskategori. For middels og tung ombygging legges kravene i ny teknisk forskrift, TEK 2010, til grunn, og det er derfor tatt høyde for bl.a. isolasjonskrav for yttertak og fasader. VVS, elektro og tele/automatisering For nybygging og ombygging/rehabilitering i Molde og Kristiansund, legges kostnader og ambisjonsnivå fra forprosjektet for Nye Molde Sykehus på Eikrem, juni 2009, til grunn. Tallene er justert iht. økning i byggekostnadsindeksen fra forprosjektet. I tillegg legges det til ca. 25 % av entreprisekostnaden (for alle tekniske fag) for å dekke: -riving av eksisterende tekniske anlegg -bygningsmessige hjelpearbeider for tekniske fag I felleskostnadene for ombygging (unntatt for lett ombygging) er ytterligere 10% av entreprisekostnaden for tekniske fag lagt inn for å dekke: -tekniske provisorier i byggetid -vanskeligere rigg og drift enn ved nybygg De tekniske fagene er derfor estimert med lik kostnad for alle ombyggingskategorier (unntatt lett ombygging), og kostnaden er betydelig høyere enn ved nybygg pga. ovennevnte påslag. 17

19 0-alternativet Helse Nordmøre og Romsdal Huskostnad Kategori tiltak Areal BTA kr/m2 kr Fase 1 Nybygg/provisoriebygg Nybygg/provisoriebygg Nybygg pasienthotell Utvidelse helikopterlandingsplass RS Utomhus opparbeiding RS Planlegging (12 mill i år1 og 47 mill i år 2) Fradrag andel planleggingsbidrag Fase 2 På/ombygging sørfløy Tilbygg/påbygg Tung ombygging Fradrag andel planleggingsbidrag Fase 3 Ombygging av vest+nord+nordvestfløy Nybygg Tung ombygging Middels ombygging Lett ombygging, full teknisk oppgradering Fradrag andel planleggingsbidrag Fase 4 Ombygging av østfløy, etablere kontorer i provisoriebygg Nybygg Tung ombygging Middels ombygging Lett ombygging, full teknisk oppgradering Fradrag andel planleggingsbidrag Fase 5 Sluttføring, restarealer Tung ombygging Middels ombygging Lett ombygging, full teknisk oppgradering Utomhus opparbeiding Fradrag andel planleggingsbidrag Sum tung ombygging Sum middels ombygging Sum lett ombygging, full teknisk oppgraderi Sum nybygg Sum utomhus opparbeiding SUM LUNDAVANG Investeringskostnad pr fase Lundavang

20 0-alternativet Helse Nordmøre og Romsdal Ulempekostnader i byggeperioden Det må påregnes driftsulemper for sykehuset i byggeperioden. Disse vil kunne gi utslag i redusert produksjon og økt bemanningsbehov. 6. KONSEKVENSER AV EVENTUELL SAMLING AKUTT/FØDE Arealberegninger og kostnader i denne rapporten er basert på at funksjonsfordelingen mellom Molde og Kristiansund beholdes uendret. Dersom akutt og føde samles på ett sted vil dette få følgende konsekvenser: Akutt føde samlet i Molde Dersom akutt fødevirksomheten samles i Molde er det forutsatt at annen aktivitet overføres fra Molde til Kristiansund. Sengetallet og kapasiteten på operasjonsstuer vil dermed være uendret i Molde. Akutt/føde samlet i Kristiansund Dersom akutt fødevirksomheten samles i Kristiansund er det usikkert om aktivitet kan overføres fra Kristiansund til Molde. Dette medfører at sengetallet vil reduseres med inntil 20 senger, noe som gir en arealreduksjon på m2 i Molde. 7. VEDLEGG 1. Situasjonsplan Lundavang 2. Plansett: Illustrasjon eksisterende og ny funksjonsplassering 3. Skjema: Fasedeling og grad av ombygging 4. Notat 01, Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, 0-alternativet - Investeringskostnader, FDV og fremdrift 19

21 Versjon: 1.0 Rapport Nytt Sykehus i Nordmøre og Romsdal Bygningsmessige tiltak Anbefalt: Dato: Godkjent: Dato:

22 INNHOLD 1 Bakgrunn s 3 2 Prosess og deltakelse s 3 3 Alternativer som er utredet s 4 4 Forutsetninger og metoder s 4 a Framdriftsplaner og kostnadsvurderinger s 4 b Konsekvenser av eventuell samling av akutt kirurgi og føde s 5 5 Alternativ 0 - Videreføring i dagens lokaler Lundavang, Kristiansund, Hjelset s 6 a Teknisk tilstand, bygningsstruktur og egnethet i bruk s 6 Molde sjukehus s 6 Kristiansund sykehus s 7 Hjelset psyk. avdeling s 7 b Bygningsmessige tiltak i 0-alternativet s 8 Alternativ 0a verdibevarende tiltak s 8 Molde sjukehus,lundavang s 8 Kristiansund sykehus s 8 Hjelset psyk. avd. s 9 Oppsummering s 9 Alternativ 0b Oppgradering av eksisterende bygningsmasse s 9 Molde sjukehus, Lundavang s 9 Kristiansund sykehus s 10 Hjelset psyk. avd. s 11 c Ulemper knyttet til ombyggings- og utbyggingsperioden s 11 d Investeringskostnader alternativ 0b s 11 e Usikkerhet investeringskostnader alternativ 0b s 12 f Framdrift alternativ 0b s 13 Molde sjukehus s 13 Kristiansund sykehus s 14 Hjelset psyk. avd. s 14 6 Alternativ 1 - Revurdering foreliggende planer Eikrem, oppgradering Kristiansund s 15 a Areal s 15 b Arealstandard pr funskjonsenhet s 15 c Investeringskostnader alternativ 1 s 16 Midlertidige tiltak i eksisterende sykehus i et 5 7 års perspektiv s 17 Samlet kostnadsoverslag for alternativ 1 s 18 d Usikkerhet investeringskostnader alternativ 1 s 18 e Framdrift alternativ 1 s 19 Nye Molde sjukehus, Eikrem s 19 Kristiansund sykehus s 19 7 Alternativ 2 - Felles sykehus s 20 a Uavklart tomt s 20 b Areal s 20 c Investeringskostnader alternativ 2 s 20 Midlertidige tiltak i eksisterende sykehus i et årsperspektiv s 20 Samlet kostnadsoverslag for alternativ 2 s 21 d Usikkerhet investeringskostnader alternativ 2 s 21 e Framdrift alternativ 2 s 22 8 Sammenfatning arealer og kostnader s 24 Sluttrapport 2

23 1 BAKGRUNN Helse- og omsorgsdepartementet har i brev av mars 2010 bedt Helse Midt-Norge om å gjennomgå fremlagte konseptplaner for Nye Molde sjukehus på nytt på bakgrunn av: Effekter av samhandlingsreformen Ny funksjons- og oppgavefordeling i foretaket og Alternativ sykehusstruktur. For å svare på dette har Helse Midt-Norge nedsatt tre arbeidsgrupper. Denne rapporten er utarbeidet av arbeidsgruppen som har ansvar for utredning av bygningsmessige tiltak. Hovedfokus er vurdering av investeringskostnader og framdrift for de ulike alternativer. 2 PROSESS OG DELTAKELSE Foreliggende notat bygger på drøftinger i arbeidsgruppen for bygningsmessige tiltak som har bestått av Gudmund Moen, Helsebygg Midt Norge, ass. delprosjektleder Torleif Hjellset, Helse Nordmøre og Romsdal HF Dagfinn Grønvik, Helse Nordmøre og Romsdal HF Anita Marie Høgstøyl, Helse Nordmøre og Romsdal HF Nils Arne Bjordal, Helse Midt-Norge RHF, delprosjektleder Drøftingene har bygget på notater og faglige innspill fra representanter for Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS, Johannes Eggen, Nora Kristine Nordhaug Multiconsult, Anne Kathrine Larssen, Ørnulf Kristiansen, Andres Larsen, Ina Grieg Eide COWI, Petter Måløy, Alvin Wehn FAVEO (tidl PTL), Ingemund Jordanger Som vedlegg til dette dokumentet følger Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal HF, Teknisk tilstand, bygningsstruktur og egnethet i bruk dat , Multiconsult Analyse av investeringer og driftsøkonomi ved videre aktivitet i eksisterende bygningsmasse i Helse Nordmøre og Romsdal 0-alternativet Molde Lundavang dat , Multiconsult, Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS Analyse av investeringer og driftsøkonomi ved videre aktivitet i eksisterende bygningsmasse i Helse Nordmøre og Romsdal 0-alternativet Kristiansund, dat , Multiconsult, Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS Analyse av investeringer og driftsøkonomi ved videre aktivitet i eksisterende bygningsmasse i Helse Nordmøre og Romsdal 0-alternativet Hjelset, dat , Multiconsult, Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS Sykehusstruktur NMR Kostnadsestimat alternative løsninger, dat , FAVEO (PTL) Sluttrapport 3

24 Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, Ett og to-sykehusalternativet Investerings og LCC kostnader, dat , Multiconsult Planprosess for ett-sykehusalternativet, dat , Asplan Viak Fremdriftsplan for ett-sykehusalternativet og for to-sykehusalternativet, COWI 3 ALTERNATIVER SOM ER UTREDET Tre konseptforslag er utredet: Alternativ 0: Videreføring i dagens lokaler - Lundavang, Kristiansund, Hjelset Alternativ 1: Revurdere foreliggende planer - Eikrem, Oppgradere Kristiansund sykehus (delt løsning) Alternativ 2: Ett felles sykehus En har sett på bygningsmessige tilpasninger herunder vurdert de investeringsmessige konsekvensene av de tre konseptene samt mulig fremdrift og de bygningsmessige driftsøkonomiske konsekvensene. FDVU-kostnadene/LCC-kostnadene er omtalt i delprosjekt Økonomi. I tillegg er det foretatt en sammenligning av arealbruk og kostnader i foreliggende konsept for nytt sykehus på Øvre Eikrem med andre sykehus i Norge. Alle konseptene bygger på de samme dimensjonerende forutsetninger og den samme funksjonsog oppgavefordeling dvs. hensyntar Samhandlingsreformen og strategiprosessene i Helse Midt- Norge RHF og Helse Nordmøre og Romsdal HF - prosjekt Strategi FORUTSETNINGER OG METODE a. Framdriftsplaner og kostnadsvurderinger Framdriftsplanene er utarbeidet av COWI på grunnlag av framdriftsdata fra rådgiverne for 0- alternativet, og av framdriftsplaner fra forprosjektfasedokumenter for NMS Eikrem (Nye Molde sjukehus, Eikrem). I tillegg er spesielle framdriftsforhold, for eksempel arealplanlegging og konsekvensutredninger, vurdert av spesialrådgiver (Asplan Viak). Framdriftsplanene er drøftet i møter i byggruppen, og noen føringer er gitt av prosjektledelsen, bla. vedr. tidsestimat for myndighetsbehandling. Framdriftsplanene er vedlagt som trykte vedlegg. I dette notatet gjengis de viktigste milepæler, samt at kritiske aktiviteter og spesielle usikkerheter nevnes. Kostnadsoverslag er tilsvarende basert på konkrete kostnadsvurderinger av rådgiverne for 0- alternativet (Multiconsult), og fra kostnadsoverslag og usikkerhetsanalyser for konseptfase og forprosjektfase for NMS Eikrem. FAVEO, tidligere PTL, v Ingemund Jordanger, har gjennomført forenklet usikkerhetsanalyse for alle alternativene. Utgangspunkt for analysene er usikkerhetsanalysen som ble gjort fra forprosjekt NMS Eikrem i Investeringskostnader til brukerutstyr er vurdert sammen med utstyrsansvarlig i Helsebygg, og det er brukt erfaringstall både fra St. Olav Hospital og fra forprosjekt NMS Eikrem. Sluttrapport 4

25 b. Konsekvenser av eventuell samling av akutt kirurgi og føde Arealberegninger og kostnader i denne rapporten er basert på at funksjonsfordelingen mellom Molde og Kristiansund beholdes uendret. Det er gjort rede for konsekvensene av en eventuell samling av akutt kirurgi og fødetilbudet i rapporten Helse Midt-Norge Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal Arealbehov i ulike alternativer dat , Hospitalitet AS. Fra rapporten hitsettes: En samling av akutt kirurgi og fødsler i Kristiansund betyr utflyttning av tilsvarende funksjoner fra Molde sjukehus. Det samme prinsipp gjelder ved samling av funksjonene i Molde. Administrasjonen i HNR har beskrevet at man kan etablere rehabilitering og flytte tyngre ortopedi til Kristiansund. Det er mindre åpenbart hvilke funksjoner som egner seg for flytting fra Kristiansund til Molde dersom styret skulle omgjøre sitt vedtak. En samling av akutt kirurgi og fødsler i Kristiansund innebærer at det flyttes 21 normale senger fra Molde til Kristiansund samt 3 observasjonssenger og 8 hotellsenger. Ved samling av funksjonene i Molde, skal det flyttes 13 normale senger fra Kristiansund til Molde samt 3 observasjonssenger og 6 hotellsenger. Flytting av disse funksjoner har dessuten konsekvenser for kapasiteten av fødestuer, operasjonsstuer, kontorer m.m. Samling av akutt kirurgi og fødsler i Kristiansund betyr da, at det teoretisk skal flyttes ca m 2 netto (ca m2 brutto) fra Molde til Kristiansund. Samles akuttkirurgi og fødsler i Molde skal det flyttes ca m 2 netto (ca m2 brutto) fra Kristiansund til Molde, med mindre andre funksjoner flyttes motsatt veg. Sluttrapport 5

26 5 ALTERNATIV 0 - VIDEREFØRING I DAGENS LOKALER - LUNDAVANG, KRISTIANSUND, HJELSET I 0-altenativet forutsettes fortsatt drift i Molde sjukehus på Lundavang, den psykiatriske avdelingen på Hjelset og sykehuset i Kristiansund. a. Teknisk tilstand, bygningsstruktur og egnethet i bruk Det forelå fra tidligere utredninger, kartlegginger og rapporter som omfattet bygningsmassen ved sykehusene i Nordmøre og Romsdal (Samla plan 2002/2003, Idefase Nye Molde 2005 og Teknisk tilstandsvurdering utarbeidet av Multiconsult 2009). Disse ble supplert med ytterligere registrering, jfr. vedlagte rapport fra Multiconsult Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal HF, Teknisk tilstand, bygningsstruktur og egnethet i bruk dat slik at de inngikk i et felles faktagrunnlag for oppgaven. Molde sjukehus, Lundavang Ved Molde sykehus er størstedelen av hovedkompleksets bygningsmasse fra 1960 (ca m2), supplert med noen mindre tilbygde arealer (ca m2). I tillegg har sykehuset en rekke øvrige bygninger spredd rundt på sykehusområdet. Totalt benyttet areal til sykehusformål ved Lundavang er m2. Med unntak av F-bygget som huser operasjonsavdelingens nyere del i dag, dvs. kun 1600 m2, ansees bygningsmassen som dårlig egnet for virksomheten som benytter dem i dag. Bygningenes fysiske tilpasningsdyktighet er samtidig lav, noe som begrenser muligheten for å gjennomføre rasjonelle og vellykkede ombygginger som kunne forbedret egnetheten. Dette tilsier at bygningsmassen har begrenset levedyktighet. I tillegg er den tekniske tilstanden ved denne bygningsmassen i Molde meget dårlig, og med store behov for utbedringer. Eventuelle investeringer i bygningsmessige tiltak vil følgelig kunne være kortsiktige og medføre begrenset forbedring i de funksjonelle forholdene. En vurdering av bygningsmassens potensial for fremtidig bruk viser at bygningsmassen ved Molde sykehus har begrensede muligheter til å innpasse nye moderne sykehusfunksjoner. For de tyngste sykehusfunksjonene vurderes potensialet begrenset til F-bygningen mens øvrig bygningsmasse kun har potensial knyttet til enklere funksjoner, og selv da må kompromissløsninger søkes. De kompenserende tiltakene vil i flere tilfeller være plasskrevende og vil redusere det nyttbare funksjonsarealet og således kapasiteten i sykehuset (som eksempelvis etablering av vertikale sjakter og/eller desentrale tekniske rom, redusert sengetall i sengerom kombinert med bl.a. presserende behov for å øke kapasiteten og standarden på våtrom, isolater, samtalerom, arbeidsplass- og møteromskapasitet). Dersom sykehuset skal utvikles ved eksisterende lokasjon i et langsiktig perspektiv må dynamiske og tyngre funksjoner legges til nybygg/tilbygg og det vil være omfattende behov for teknisk oppgradering og ombygging av eksisterende lokaler. Dette må vurderes opp i mot hensynet til driftseffektivitet for sykehusvirksomheten og fremtidige behov for fleksibilitet og endringsmuligheter. Eksisterende bygningsmasse begrenset tilpasningsdyktighet. Tomteforholdene på Lundavang tilsier gode muligheter for arealutvidelser. Sluttrapport 6

27 Kristiansund sykehus Kristiansund sykehus, Kirklandet, består i all hovedsak av to bygninger fra henholdsvis 1957 på ca m2 BTA og 1984 på ca m2 BTA. Bygningen fra 1957 ble gjennomgående rehabilitert i Bygningene henger sammen og utgjør et samlet kompleks. Totalt benyttet areal til sykehusformål er m2 BTA bygget fungerer tilfredsstillende for dagens virksomhet, og innehar samtidig tilstrekkelig bygningsmessig tilpasningsdyktighet til å kunne tilpasse seg i takt med endringsbehov og kan således med stor sannsynlighet forbli velfungerende for virksomheten over lengre tid. Bygningen har behov for ekstraordinært vedlikehold og stedvise oppgraderinger, men få behov for ombygginger. Vurderingen som er gjort i forhold til potensial for fremtidig bruk viser at bygningen i prinsippet kan benyttes til samtlige relevante sykehusfunksjoner, også de tyngste. Bygningen vurderes totalt sett å være levedyktig i et langsiktig perspektiv og hvor nødvendige tekniske utbedringer kan gjennomføres med stor sannsynlighet for å være langsiktige investeringer, forutsatt fortsatt sykehusvirksomhet ved lokasjonen. Bygningen fra 1957 er imidlertid ikke tilsvarende levedyktig. Bygningen funger dårligere i dag og har svakere egenskaper med tanke på muligheten for bygningsmessige endringer. Bygningen har kun potensial for noe enklere sykehusfunksjoner, men selv da må flere kompromisser i forhold til bygningsstruktur søkes. Som for Molde sykehus vil de kompenserende tiltakene kunne være plasskrevende og vil redusere det nyttbare funksjonsarealet og således kapasiteten i sykehuset. Bygningen har også svakere teknisk tilstand og flere behov for utbedringer. Det bør følgelig vurderes nøye i hvilken grad, og med hvilken tidshorisont, bygningsmessige investeringer bør gjennomføres. Arealandelen med bra potensial (1984-bygget) utgjør ca halvparten av bygningsmassen og burde være tilstrekkelig til at de mest krevende funksjonene legges dit og at øvrig bygningsmasse benyttes til enklere behandlingsfunksjoner og støttefunksjoner. Oppsummert betyr dette at Kristiansund sykehus har potensial til å innpasse alle typer sykehusfunksjoner i eksisterende bygningsmasse, og at komplekset på den måten har en viss robusthet til å kunne møte eksisterende og fremtidige endringsbehov. Tomteforholdene ved Kristiansund sykehus gir imidlertid begrenset mulighet for tilbygg, men 1984-bygget ser ut til å kunne ha resterende lastkapasitet som gir mulighet for påbygg. Noen mindre utbygginger rundt sykehuset i form av nedbygging av parkeringsareal eller erverv av nørliggende boliger vil være mulig, men er ikke nærmere vurdert. Hjelset psyk. avdeling Psykiatrien ved Hjelset (geriatrisk avdeling og akutt- /rehabiliteringspostene) er lokalisert i Paviljong A og B. De to øvrige bygningene som omtales her, sentral A og B, er i all hovedsak fraflyttet. De to paviljongene A og B og sentral A og B utgjør samlet ca m2. Total bygningsmasse ved Hjelset er ca m2 hvorav m2 BTA benyttes til sykehusformål. Når det gjelder paviljongene på Hjelset fungerer disse tilfredsstillende i dag, men er lokalisert i en bygningsmasse som har relativt svak tilpasningsdyktighet. Dette betyr at eventuelle fremtidige endringsbehov fra virksomheten kan være problematisk å tilfredsstille i eksisterende bygningsmasse. Om behovene for endringer vurderes som få/mindre vil bygningene likevel kunne ha god levedyktighet og hvor innhenting av vedlikeholdsetterslep og gjennomføring av oppgraderinger kan ha tilstrekkelig langsiktighet. Sluttrapport 7

28 b. Bygningsmessige tiltak i 0-alternativet Det er utredet to 0-altenativ. I alternativ 0a tas det sikte på å gjennomføre nødvendige verdibevarende tiltak for å sikre at bygningsmassen tilfredsstiller tekniske forskriftskrav og har en levedyktighet på år. I alternativ 0b er lagt til grunn de samme dimensjonerende forutsetninger for helsetjenester som i to-sykehus og ett-sykehusalternativet, men byggene tilfredsstiller ikke de samme kvalitative funksjonskrav. Det forutsettes imidlertid at sykehusanleggene tilfredsstiller forskriftskrav og har en teknisk tilstand som gjør det levedyktig i en lengre periode 30 år. Det er ikke lagt til grunn en samling av somatikk og psykiatri slik en tidligere har forutsatt i vurderinger av nytt Molde sjukehus. Alternativ 0a verdibevarende tiltak Multiconsult og Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS har utredet nødvendige tiltak og kostnader forbundet med disse i 0-alternativet. Det forutsettes at bare enkelte allerede kjente og alvorlige feil utbedres. Tiltakene er omtalt som midlertidige tiltak utfordringer i et års perspektiv før avvikling av eksisterende sykehus, i rapport Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, Ett og tosykehusalternativet Investerings- og LCC kostnader, dat , Multiconsult. Molde sjukehus, Lundavang Det fremgår av ovennevte rapport at de viktigste tiltakene er knyttet til: skifting/oppgradering av dører og vinduer, ytterkledning og taktekking oppgradering av branndører og branntetting utbedring av innvendig vannlekkasje utbedring og utvidelse av sanitæranlegg utbedring av varme-, kjøle- og ventilasjonsanlegg herunder enkeltautomatiseringsanlegg for nye vvs-anlegg utbedring av elektriske anlegg, hustelefon og IKT-anlegg utskifting av heis oppgraving, drenering og fuktsikring av sokkel og kjellervegger rundt deler av bygget ny asfalt på veier og parkeringsplasser som tilhører sykehuset på grunn av slitasje Kristiansund sykehus Det fremgår av ovennevte rapport at de viktigste tiltakene er knyttet til: Skifting/oppgradering av dører og vinduer, noen mindre tiltak på utvendig kledning, overflater, utvendige trapper og balkonger etterisoleres og omtekking av halvparten av takflaten oppgradering av bad ihht krav om universell utforming lett ombygging og teknisk oppgradering av ca. 650 m2 sengepost verdibevarende vedlikehold av tekniske anlegg, samt noe utbedringer av ventilasjon utskiftning av heiser (to) nødvendig utbedring og oppgradering av el-anlegg, brannsentral, varmeveksler m.m. Sluttrapport 8

29 Hjelset psyk. avdeling Det forutsettes ingen ombygging i eksisterende lokaler, kun deler av lokalene er i bruk i dag og disse fungerer tilfredsstillende. Kun teknisk oppgradering av klimaskjerm, drenasje, noe utbedringer av tekniske anlegg og nye heiser (behov for utskifting på kort sikt) i paviljong A og B. Oppsummering Dersom det kommer inn andre myndighetskrav enn universell utforming (f. eks. krav til sprinkling), er dette ikke medtatt. Andre feil og avvik som oppstår i perioden må tas over driftsbudsjettet eller som en ekstraordinær bevilgning. Risikoen for slike avvik inntreffer i et årsperspektiv er stor. Ved Molde sjukehus, Lundavang, er kostnadene anslått til 291 mill. kr, ved Kristiansund sykehus 94 mill. kr og ved Hjelset psyk. avdeling 21 mill. kr, dvs. til sammen 406 mill. kr. Det er knyttet betydelig usikkerhet til hvorvidt sengepostene kan opprettholdes uten funksjonell utbedring i et års perspektiv. Kostnader til ombygging av sengeposter er ikke medtatt. Alternativ 0b oppgradering av eksisterende bygningsmasse Molde sjukehus, Lundavang Bygningenes funksjonalitet Dagens operasjonsavdeling, billeddiagnostikkavdeling, områder for dagbehandling anses tilfredsstillende. Akuttområdet ligger lite hensiktsmessig plassert i forhold til operasjonsavdelingen, på forskjellige etasjer og uten dedikert heis. Sengesentral har lite hensiktsmessige lokaler. Sterilsentral er underdimensjonert. Laboratorieområdet ligger spredt og i til dels svært lite hensiktsmessige lokaler, sengeposter og poliklinikkarealer er preget av mangel på støtterom, manglende dagslys, lite tilfredsstillende luftkvalitet. Sengerommene er små og uhensiktsmessig proporsjonert og mangler i all hovedsk tilstøtende bad/wc. Det er få rullestolstilgjengelige toaletter på sykehuset. Modell for arealdisponering i det eksisterende sykehuset Somatiske senger samles i øst- og sørfløy. Poliklinikkene legges med hovedtyngden av arealet samlet i 1. og 2. etasje Operasjonsavdelingen og billeddiagnostikkavdelingen beholdes uendret. Akuttmottaket og laboratoriene flyttes ut av bygget til nybygg for å gi plass til nødvendige arealutvidelser for behandlingsavdelingene Føde/barsel flyttes til vestfløy for bedre nærhet og dedikert heisforbindelse til operasjonsområder, med mulighet for utvidet fødeavdeling eller samordning av føde / gynekologisk poliklinikk. Det bygges et eget bygg for pasienthotell Økt kontorbehov løses delvis i nybygg og ved ombygginger i eksisterende bygg. Nye tekniske anlegg legges i underetasjene og i nybygg på taket over fløyene. Sluttrapport 9

30 Plassering av nybygg/provisorium Som redegjort for ovenfor flyttes akuttmottak og laboratorier ut av eksisterende bygningsmasse og inn i nybygg. Nybygget plasseres nord for eksisterende sykehus, med akuttmottaket på samme nivå som operasjons- og intensivavdelingen i eksiterende bygg. Nybygget knyttes inn mot eksisterende bygg i 3. og 4. etasje, med forbindelse i 3. etasje. For at de relativt omfattende ombyggingsarbeidene med etablering av ny teknisk infrastruktur skal kunne gjennomføres, må avdelinger flyttes ut i provisoriebygg. Provisoriebygget plasseres i tilknytning til nybygd akuttmottak og laboratorier. Samlet areal for nybygg/provisorium er kvm. Etter ferdigstilling av ombyggingen vil det være mulig å omdisponere provisoriene til manglende kontorer og undervisningsrom. Kristiansund sykehus Bygningenes funksjonalitet Sengepostene i de nyeste fløyene er tilfredsstillende, men mangler bad dimensjonert for rullestolsbrukere, fødeavdelingen er trang med små fødestuer, akuttmottak og operasjonsavdeling har svært god funksjonell og teknisk tilstand, likeledes laboratoreområdet og dialyseenheten. Sengepostene i den eldre fløyen har lav funksjonell og teknisk standard. Det er ikke tilstrekkelig antall isolat på sykehuset, våtromsdekningen er dårlig i deler av sykehuset, deler av poliklinikkområdet fremstår som trangt og uoversiktlig og med legekontor uten dagslys, intensivavdelingen er i behov for omorganisering og oppgradering. Modell for arealdisponering i det eksisterende sykehuset - Kristiansund Plassering av eksisterende funksjoner fungerer i all hovedsak tilfredsstillende. Somatiske senger samles så langt som mulig i 1984-bygget. Sengetallet reduseres i fremtidig situasjon, noe som muliggjør avvikling av sengepost med lav funksjonell standard. Dette området gjøres om til kontorer. Legekontorer samles i større grad enn før i tidligere sengepost i 1957-bygget og i nybygg. Dette gir mer romslige forhold i de resterende områdene. Det etableres nytt pasienthotell i nybygg. Fødeavdelingen utvides i henhold til program. Operasjonsavdelingen, akuttmottaket, sengesentralen og sterilsentralen beholdes uendret. Poliklinikkområder bygges om for bedre funksjonalitet, våtromsdekning og dagslysforhold. Nye tekniske anlegg legges i underetasjene og i nybygg på taket. Plassering av nybygg/provisorium For at ombyggingsarbeidene med etablering av ny teknisk infrastruktur skal kunne gjennomføres, må avdelinger midlertidig flyttes ut i nybygg. Nybygget plasseres på deler av dagens parkeringsplass nord for hovedinngangen. Samlet areal for nybygg/provisorium og gangbro til sykehuset er kvm. Etter ferdigstilling av ombyggingen omgjøres arealene til kontorer og hotell. Sluttrapport 10

31 Hjelset Bygningenes funksjonalitet Bygningsmassen ved Hjelset utgjør totalt ca m2, fordelt på hele 34 bygninger, herunder en rekke mindre støtte-, drifts- og boligbygninger. Hoveddelen utgjøres av bygningene Sentral A og B og Paviljong A og B, som til sammen utgjør ca m2. Psykiatrien ved Hjelset (geriatrisk avdeling og akutt- /rehabiliteringspostene) er lokalisert i Paviljong A og B som utgjør ca 8000 kvm. I tillegg er areal i teknisk sentral ca 2000 kvm benyttet til teknisk forsyning og kjøkken. Fremtidig bruk Den psykiatriske virksomheten ved Hjelset forutsettes lokalisert til paviljong A og B. Annen virksomhet som i dag er lokalisert til Sentral A og B, forutsettes omplassert. Paviljongene er knyttet til tekniske anlegg i Kjøkkenbygget. Den øvrige bygningsmassen bør vurderes fjernet/avhendet. c. Ulemper knyttet til ombyggings og utbyggingsperioden Ombyggings og utbyggingsperioden vil i stor grad påvirke driften av sykehuset. Støy fra ombyggingsarealene vil forplante seg til avdelinger i drift, og det må påregnes driftsavbrudd på tekniske anlegg i forbindelse med omlegging/ nyetablering av teknisk infrastruktur. Videre vil midlertidig utflytting til provisorier og senere tilbakeflytting til ferdig ombygde arealer påvirke produksjonen i sykehuset. Kravet til pasientsikkerhet og brannsikkerhet vil gi relativt store utfordringer i gjennomføringen av byggearbeidene, særlig knyttet til tilgjengelighet til rømningsveier og kommunikasjon mellom ulike avdelinger. Ved en eventuell realisering av 0-Alternativet må det utarbeides detaljerte faseplaner som viser hvordan brann- og pasientsikkerheten ivaretas i de ulike fasene. Det vil i forbindelse med dette arbeidet kunne avdekkes forhold som krever ytterlige provisorier og/ eller dublering av funksjoner. d. Investeringskostnader alternativ 0b Ambisjonsnivå ved ombygging og utbygging av sykehuset: Som grunnlag for beregning av investeringskostnader er det lagt til grunn at sykehuset opprustes til funksjonell og teknisk standard i henhold til gjeldende forskrifter. Da det vil være nødvendig med en omfattende oppgradering av tekniske anlegg, vil alle arealer av sykehuset berøres av arbeidene. Generelt er det lagt opp til et nøkternt nivå i forhold til materialbruk og standard. På bakgrunn av tilstandskartlegging av sykehusene og vurdering av ny funksjonsplassering er tiltakene delt i følgende hovedgrupper: Lett ombygging Lett ombygging, men full oppgradering av tekniske anlegg Middels lett ombygging Tung ombygging Sluttrapport 11

32 Nybygg/tilbygg/påbygg Det brukes erfaringspriser i kr/m2 for huskostnad for hvert av arealene og gjennomført separate beregninger for Lundavang, Hjelset og Kristiansund. Brukerutstyr for oppgradert Lundavang er vurdert ut i fra at hele dagens Lundavang vil bli gjenstand for tiltak i en eller annen kategori (fra lett ombygging til tung ombygging/nybygg). Sammenlignet med NMS Eikrem er det i utgangspunktet grunn til å forvente noe høyere gjenbruk. På den annen side vil det være utstyrkrevende at de fleste funksjoner skal innom tilhold i provisorium mens de arealene funksjonen skal inn i pusses opp/bygges om. Dette tilsier to ganger flytting også for mye av utstyret. I tillegg går ombyggingen over mange år, og gjennomsnittlig alder på dagens utstyr er allerede relativt høy. Det er derfor konkludert med at det skal legges inn samme gjennomsnittlig m2-kostnad for utstyr som for NMS Eikrem. Totalbeløpet blir mindre pga av mindre samlet areal. For Kristiansund er gjort en mer direkte vurdering, der det er beregnet nyanskaffelse av utstyr til alle funksjoner i nybygget (kontorer/hotell) og det er beregnet nyanskaffelse i de poliklinikkarealer som bygges om. For øvrig er det satt av en rundsum for resten. Enhetsprisene for nyanskaffelser er hentet fra kostnadsdatabasen for NMS Eikrem. For Hjelset er utstysbehovet helt marginalt, og det er avsatt en rundsum på 2 mill kr. Det er beregnet huskostnad og prosjektkostnad for hver byggefase. Bergningene fra rådgiverne er lagt inn i FAVEOs usikkerhetsanayse som sannsynlig verdi. På grunnlag av usikkerhetsanalysen er følgende kostnadsoverslag (forventningsverdi, P50 (50 % sannsynlighet for måloppnåelse)) satt opp: 0-alternativet Forventningsverdier (MNOK) Post Tekst Lundavang Kristiansund Hjelseth SUM 1-6 Huskostnad Utomhus Entreprisekostnad eks. mva Generelle kostnader Spesielle kostnader Uspesifisert Indre/ytre faktorer Prosjektkostnad Brukerutstyr Kostnadsestimat totalt, ekskl. finanskostn Usikkerhetsnivå 10,9 % 14,9 % 11,0 % 9,0 % e. Usikkerhet investeringskostnad alternative 0b Usikkerhetsvurderingen er gjort på hovedpostnivå, og er basert på erfaring fra tilsvarende prosjekter. Det er generelt stor usikkerhet, og det er lagt inn en høyreskjevehet (-20/+30) som gir noe økning i forhold til innlagt sannsynlig verdi. Uspesifisert (forventede tillegg) er lagt inn med 10 %. Samlet 0-alternativs usikkerhet er illustrert i følgende S-kurve: Sluttrapport 12

33 f. Framdrift alternativ 0b Molde sjukehus, Lundavang MC/NSW har utarbeidet en faseplan for gjennomføringen. Den 5-delte faseplanen gir en samlet gjennomføringstid, fra start fase 1 til ferdig idriftsettelse fase 5, på 9,5 år. Innledende fase er stipulert til å ta knappe tre år. Prosjektet har et omfang som i hht Tidligfaseveileder for sykehusprosjekter skal gjennom de obligatoriske fasene: idefase, konseptfase og forprosjektfase, og det forutsettes 6 måneders myndighetsbehandling etter ferdig forprosjekt. I tillegg forutsettes det at det i medhold av PBL blir krevet konsekvensutredning i forbindelse med utarbeidelse reguleringsplan for Lunddavangområdet Milepæler: Prosjektstart jan 2011 Gjennomføringsvedtak/start anbud entrepriser: apr 2013 Byggestart byggefase 1: okt 2013 Idriftsettelse 5. (siste) byggefase: juli 2022 Størst risiko antas å være knyttet til reguleringsplan med KU, samt myndighetsbehandling (finansieringsvedtak). Sluttrapport 13

34 Lundavang - 0 alt. Faser Kontrahering prosjektering 4 Prosjektering inkl. myndighetsbehandling, kontrakhering av entreprenør 18 Fase 1: Bygging Nybygg 18 Idriftsettelse og Inn/utflytting: flytting av lab, legevakt og kontorer til nytt bygg + sengeposter i sørfløy 6 Fase 2: Tilbygg og på/ombygging sørfløy 12 Idriftsettelse og Inn/utflytting: Omb. prov. bygg, flytting fra nordvestfløy, nordfløy, flytting vestfløy til prov. bygg 6 Fase 3: Ombygging av vest, nord og nordvestfløy 30 Idriftsettelse og Inn/utflytting: Omb. Prov. Bygg, flytting fra østføy til prov.bygg 6 Fase 4: Ombygging av østfløy, etablering av kontorer i prov. Bygg 12 Idriftsettelse og Inn/utflytting 6 Fase 5: Sluttføring- ombygging rest 12 Idriftsettelse og Inn/utflytting 6 Totalt Varighet mnd År 1 År 2 År 3 År 4 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 10 År mnd, dvs 11 år Fremdriftsplan 0-Alternativet Lundavang (uten angitt starttidspunkt): Kristiansund sykehus Framdriften for Kristiansund har i prinsippet samme gjennomføringsmodell, men omfanget er langt mindre, og prosessen har noe mindre usikkerhet (risiko) innebygget. Omfanget gir også mulighet for enklere gjennomføring av tidligfase, og det er mindre sannsynlig at det i tilknytning til reguleringsplan må utarbeides KU. Samlet gjennomføringstid er vurdert til knapt 9 år. Gjennomføringstiden kan kortes inn hvis en kan legge til grunn forenklet innledende fase. Prosjektkostnad på mindre enn 500 mill åpner for dette. I de vurderinger som er gjort av økonomigruppa er prosjektstart satt til Dette vil da kunne gi ibruktaking av 4. (siste) byggefase i Fremdriftsplan alternativ 0 Kristiansund (uten angitt starttidspunkt) Kristiansund sykehus er i såpass god stand at deler av prosjektet kan om nødvendig forskyves et noen få år uten at kostnadsrammen økes vesentlig. Hjelset psyk. avd. Omfanger er så lite at det framdriftsmessig ikke interessant er nærmere vurdert. Sluttrapport 14

35 6 ALTERNATIV 1 - REVURDERE FORELIGGENDE PLANER - EIKREM, OPPGRADERE KRISTIANSUND SYKEHUS (DELT LØSNING) Foreliggende planer for Nye Molde sjukehus på Eikrem er vurdert med bakgrunn i de endrede forutsetningene mht dimensjonering ref.: Samhandlingsreformen og strategiprosessene i Helse Midt-Norge RHF og Helse Nordmøre og Romsdal HF. Planene er kommentert, men ikke revidert og det er foretatt en revisjon av investeringskostnadene. a. Areal Det nye programmet innebærer et bruttoareal på m2 BTA. Dette er en reduksjon på knappe 1000 m2 BTA i forhold til det som per i dag er programmert for NMS Eikrem. De største endringene dreier seg om følgende områder: Sengepost: Sengeantallet reduseres med tjuefem senger, dvs. noe over tre sengetun. Dette utgjør den klart største arealreduksjonen. Bildediagnostikk: øker med 3 laber (Konvensjonell røntgen, CT og UL). Hotell: Sengeantallet reduseres med femten senger (fra 33 senger til 18). Poliklinikker og dagområder øker noe. (Til sammen ca 50 m²) Lærings- og mestringssenteret utgår. Fødeområdet reduseres noe i størrelse. Nye Molde Sjukehus er planlagt med god fleksibilitet i struktur og organisering. Det vil ikke medføre større problemer å implisere ovennevnte endringer i eksisterende prosjekt. Det vil imidlertid kreve noe omprosjektering, hovedsaklig med bildediagnostikkområder og sengeposter. b. Arealstandard pr funksjonsenhet Nye Molde Sjukehus har tilnærmet samme arealstandard som nyere sykehusprosjekter i Norge. Dersom vi sammenligner med St Olavs Hospital, Ahus og Nytt Østfoldsykehus ser vi at arealstandarden pr seng i Nye Molde Sjukehus (27,1 m2) er noe lavere enn Ahus (28 m2 pr seng) og St Olav (Programmert 24,6 m2 pr seng, Uttegnet 28 m2 pr seng). Nytt Østfoldsykehus er under bearbeiding, og ifølge opplysninger fra prosjektledelsen for Østfolddykehuset vil sengeområdene bli planlagt med enerom. Arealbruk i bearbeidede planer ser ut til å bli ca 29 m2 pr seng. Arealstandarden for poliklinikkrom er tilnærmet identisk for sykehusene, med unntak av spesialrom hvor arealstandarden i Nye Molde sjukehus er lavere enn de andre prosjektene. (34,5 m2 mot 40 til 50 m2 i de øvrige prosjeketene) Arealstandarden for operasjonsrom er tilnærmet identisk for alle prosjektetene, med unntak av dagkirurgiske operasjonsstuer, hvor St Olav har en lavere arealstandard (90 m2) sammenlignet med de øvrige prosjektene. Arealstandarden for bildediagnostikkrom er noelavere ved Nye Molde Sjukehus sammenlignet med de øvrige prosjektene, ad Molde Sjukehus en arealstandard som varierer fra 50 til 90 m2 avhengig av spesialitet. De øvrige prosjektene har en gjennomsnittelig arealstandard på 90 m2.. Nye Molde Sjukehus har en brutto/ nettofaktor på 1,97. Dette er vesentlig lavere enn både St. Olavs Hospital, Ahus og Nytt Østfoldsykehus. Sluttrapport 15

36 Nye MOLDE ØSTFOLD ST.OLAV AHUS ÅPNINGSTID GJENNOMSNITT. LIGGETID 4,1 3,4 5,8 4,7 Arealstandard: SENG 27,1 25,5(29) 24,6(28) 28 POLIKLINIKKROM SPESIALROM 34, OPERASJONSSTUE * 110 BILLEDDIAGNOSTIKKROM 50-90** 30 70** KONTORARBEIDSPLASS 8,7 9,5 8,5 9,5 Brutto/nettofaktor 1,97 2,1 2,15 2,2 Arealstandard: Alle tallene er hentet fra respektive HFP. For Nye Molde og Østfold er programmet uttegnet til forprosjektnivå. For St. Olav og Ahus er prosjektene ferdig bygget i hht program. Sengearealet for St.Olav ble i forprosjektet økt til 28 m2 pr seng, noe som også er bygget. Areal pr seng i Østfold er basert på prinsipp om blanding av flersengsrom og ensengsrom. Prosjektledelsen for Østfoldsykehuset opplyser nå at de i pågående bearbeiding legges til grunn bare ensengsrom og at arealstandarden bli ca 29 m2 pr seng. Brutto/nettofaktor (b/n-faktor) framkommer slik : For Nye Molde og Østfold divideres bruttoareal som tegnet i forprosjekt med programtall fra HFP. (Ny faktor for bearbeidet prosjekt i Østfold er foreløpig ikke tilgjengelig). For St.Olav og Ahus er b/n-faktor framkommet som bygget bruttoareal dividert med programtall fra HFP. *Operasjonsstue: Forskjellig arealnorm dagkirurgi og stasjonær kirurgi **Billeddiagnostikkrom: Varierende arealnorm avhengig av modalitet c. Investeringskostnader alternativ 1 Kostnadsoverslaget etter usikkerhetsanalyse for forprosjekt for NMS Eikrem i 2009 er lagt til grunn. Endringer består i: - prisnivå er framskrevet fra juni 2009 til juli Stigning 3,3 % - justert for redusert areal på knapt 1000 m2 BTA - ved at arealreduksjonen kommer mest i kostnadsgunstige arealer (sengeposter, og lignende) blir gjennomsnittlig m2-pris marginalt høyere For Kristiansund er investeringskostnaden likt med tilsvarende i 0-alternativet. Dette gjelder også brukerutstyr. Brukerutstyr for NMS Eikrem er framkommet ved bruk av kostnadsberegningene fra forprosjektet, og korrigert dette for prisstigning og arealendring. Sluttrapport 16

37 Midlertidige tiltak i eksisterende sykehus Behovet for midlertidige tiltak i den eksisterende bygningsmassen vil avhenge av tidkspunkt for ibruktakelse av nybygg. Rådgiverne for 0-alternativet har, med utgangspunkt i kartleggingen av teknisk og funksjonell tilstand på Lundavang og Hjelset vurdert nødvendige tiltak i et 5 7 års perspektiv. Dvs tiltak som er nødvendige å gjennomføre før innflytting i NMS Eikrem gitt byggestart i 2013 og ferdigstillelse ultimo Disse kostnadene utgjør hhv 40 og 5 mill kr. I et kortsiktig perspektiv på 5-7 år, er det bare enkelte og allerede kjente og alvorlige feil som er forutsatt utbedret med investering, herunder Montering av sikkerhetslåser på utadslående vinduer for å hindre fallulykker Lapping av lekkasjepunkter på tak Oppgradering av branndører og branntetting av gjennomføringer rundt kabler, rør og ventilasjonskanaler. Etablering av to nye luftsmitteisolat Skifting av dampkjeler pga høy alder og store vedlikeholdskostnader. Noe utbedring av ventilasjon og kjøling i de mest kritiske områder er medtatt (ca m2) Hustelefonsentralen skiftes på grunn av alder og kapasitetsproblemer. Reasfaltering av uteområder. Når det gjelder krav til universell utforming av bad og våtrom, forusettes det at man får dispensasjon til fortsatt drift i 5-7 år. I sanitæranlegget er det problemer med lekkasjer i dag, og dette vil øke med rørnettets alder. Lekkasjer forutsettes utbedret over driftsbudsjettet, ingen tiltak gjennomføres. Det gjøres ingen investeringer i sprinkleranlegg dersom sykehuset ikke får pålegg om dette. Det er problemer med dreneringen, men i et 5-7 års perspektiv, gjøres ingen tiltak. Det antas at man får forlenget dispensasjonen til bruk av Rødbrakka i et 5-7 års perspektiv. For Kristiansund sykehus er det ikke beregnet noe stort behov for midlertidige tiltak i et 5-7 årsperspektiv, men det er usikkerhet om hvorvidt enkelte av tiltakene som må gjennomføres på lengre sikt kan være nødvendig å fremskynde som taktekkning og utbedringer av ventilasjon. Dette anses uansett å ha et omfang som må kunne dekkes over løpende drift eller ordinære FDVbevilgninger. En senere ibruktakelse av nybygg innebærer at tiltak som beskrevet i alternativ 0b eller enkelte av disse må gjennomføres. Sluttrapport 17

38 Samlet kostnadsoverslag for alternativ 1: Delt løsning Post Tekst Eikrem 0-Kristiansund Huskostnaden pr.kvm for Nye Molde Sjukehus er likt med eller lavere enn andre sykehusprosjekter det er naturlig å sammnenligne seg med (Østfold, St.Olav, Ahus). d. Usikkerhet investeringskostnader alternative 1 Usikkerhetsvurderingen for NMS EIkrem har samme relative usikkerhet som i forprosjektet for NMS. For Kristiansund er usikkerheten den samme som i alternativ 0. For nødvendige midlertidige tiltak på Lundavang og Hjelset er det høyt usikkerhetsnivå, og en høyreskjevhet (- 20/+30 %). Uspesifisert (forventede tillegg) er lagt inn med 7 %. Samlet usikkerhet for alternativ 1 er illustrert i følgende S-kurve: Forventningsverdier (MNOK) Lundavang (5-7 års sikt) Hjelset (5-7 års sikt) SUM 1 Felleskostnader 88,5 2 Bygning 623,2 3 VVS-intallasjoner 225,6 4 Elkraftinstallasjoner 110,2 5 Tele og automatisering 126,9 6 Andre installasjoner 34,9 1-6 Huskostnad 1 209,2 221,9 7 Utomhus 68,0 1-7 Entreprisekostnad eks. mva 1 277,2 231,3 8 Generelle kostnader 317,2 66,2 9 Spesielle kostnader 510,6 80,0 0 Uspesifisert 146,7 36,1 10 Indre/ytre faktorer -2,1 1,1 Prosjektkostnad 2 249,6 414,6 40,1 5, ,5 Brukerutstyr 338,3 36,9 375,3 Kostnadsestimat totalt, ekskl. finanskostn ,0 451,6 40,1 5, ,8 Usikkerhetsnivå 9,9 % 10,6 % 8,6 % Sluttrapport 18

39 e. Framdrift Nye Molde sjukehus, Eikrem Prosjektet er ikke endret omgfangsmessig eller utformingsmessig på en måte som påvirker gjennomføringsplanen som ble utarbeidet i forbindelse med forprosjekt for NMS Eikrem. Framdriftsplanen for alternativ 1, del NMS Eikrem, tar derfor utgangspunkt i nevnte plan fra I tillegg til forsinket oppstart, har prosjektledelsen lagt in noe ekstra tid til etablering av prosjektorganisasjon, og tilpasse myndighetsbehandling til mulig Stortingsbehandling juni 2012 (revidert), samt lagt inn forutsetning om finansieringsvedtak før anbud på entrepriser innhentes. Dette gir følgende hovedmilepæler: Prosjektstart jan 2011 Gjennomføringsvedtak/utlysning anbud entrepriser: nov 2011 Byggestart : feb 2013 Idriftsettelse: des 2016 Framdriftsplan NMS Eikrem Størst risiko er knyttet til myndighetsbehandling. Kristiansund Prosjektet i Kristiansund er i praksis likt med tilsvarende i alternativ 0. Framdriften forutsettes følgelig å bli som i framdriftsplan Kristiansund i alternativ 0. Se ovenfor. Sluttrapport 19

40 7 ALTERNATIV 2 - FELLES SYKEHUS a. Uavklart tomt Det er ikke bestemt hvor ett felles sykehus ev. skal plasseres. Det kan være en bynær tomt, eller det kan være en tomt et sted mellom de to byene. Det er mao helt åpent i hvilken infrastrukturog grunnforholdssituasjon sykehuset kommer i. Dette betyr at det må gjøres en del antakelser både mht framdrift og kostnadsberegninger. Ved at NMS Eikrem er planlagt som helt nytt bygg i et område som i utgangspunktet ikke var regulert til sykehusformål, har dette prosjektet i seg de fleste problemstillinger som en også vil ha i annen tomtesituasjon. Grunnforhold og etablering av infrastruktur kan bli mer krevende et annet sted, men vegføringer kan kanskje bli enklere, osv.. Våre rådgivere og arbeidsgruppen har derfor kommet til at de dataene vi har fra forprosjektmaterialet for NMS Eikrem fra 2009 er de mest relevante grunnlagsdata vi kan finne til bruk i denne sammenhengen. b. Areal Arbeidsgruppen for dimensjonering har utredet de dimensjoneringsmessige konsekvensene ved å slå sammen de to sykehusene til ett sykehus. Arbeidsgruppen har vurdert om lokaliseringen (bynært Kristiansund, bynært Molde eller midt i mellom ) har betydning for opptaksområde avskalling og følgelig dimensjoneringen, men foreslår at en på det nåværende stadium legger til grunn at størrelsen på sykehuset er lik i de ulike lokaliseringsalternativ. Det legges til grunn rapport om dimensjonering og faglig forsvarlighet, hvor et samlet sykehus for Nordmøre og Romsdal (inkl psykiatrien) er anslått til kvm. c. Investeringskostnader alternativ 2 Nytt felles sykehus er kostnadsberegnet ved å benytte gjennomsnittlig kvm-pris for NMS Eikrem (jf. alternativ 1 ovenfor) og multiplisere med bruttoareal for felles sykehus. Samme metode er brukt for brukerutstyr. Midlertidige tiltak i eksisterende sykehus Gitt en ibruktakelse av nybygg om år må det gjennomføres midlertidige tiltak i eksisterende sykehus som beskrevet i alternativ 0a. Ved Molde sjukehus, Lundavang, er kostnadene anslått til 291 mill. kr, ved Kristiansund sykehus 94 mill. kr og ved Hjelset psyk. avdeling 21 mill. kr, dvs. til sammen 406 mill. kr. Som nevnt er dette ikke medtatt kostnader knyttet til andre myndighetskrav enn universell utforming (f. eks. krav til sprinkling). Andre feil og avvik som oppstår i perioden må tas over driftsbudsjettet eller som en ekstraordinær bevilgning. Risikoen for slike avvik inntreffer i et årsperspektiv er stor. Det er knyttet betydelig usikkerhet til hvorvidt sengepostene kan opprettholdes uten funksjonell utbedring i et års perspektiv. Kostnader til ombygging av sengeposter er ikke medtatt. Sluttrapport 20

41 Samlet kostnadsoverslag for alternativ 1: Alternativ 1 (fellessjukehus + øvrige tiltak) Tiltak i års perspektiv før ferdig sykehus Post Tekst Fellessjukehus Lundavang Kristiansund Hjelset 1 Felleskostnader Bygning VVS-intallasjoner Elkraftinstallasjoner Tele og automatisering Andre installasjoner Huskostnad Utomhus Entreprisekostnad eks. mva Generelle kostnader Spesielle kostnader Uspesifisert Indre/ytre faktorer Prosjektkostnad Brukerutstyr 489 Kostnadsestimat totalt, ekskl. finanskostn Usikkerhetsnivå 9,9 % 17,6 % 17,6 % 17,7 % 9,0 % Ett samlet sykehus for Nordmøre og Romsdal (inkl psykiatrien) er anslått til kvm og prosjektkostnadene til kr. d. Usikkerhet investeringskostnader Det er forutsatt tilnærmet samme usikkerhet for nytt felles sykehus som for NMS Eikrem i alternativ 1. For øvrige kostnader (midlertidige tiltak Lundavang, Kristiansund og Hjelset) er usikkerheten stor, og det er her lagt inn en viss høyreskjevhet usikkerhetsanalysen (-20/+30). Uspesifisert (forventede tillegg) er lagt inn med 7 %. S-kurve for samlede kostnader: Forventningsverdier (MNOK) Totalt Sluttrapport 21

42 e. Framdrift alternative 2 Framdriftsplanen for dette alternativet kan grovt ses på i to deler. Den første delen omfatter nødvendige arealplanutarbeidelser og konsekvensutredninger i hht PBL (Plan og Bygningsloven), samt de prosesser som er nødvendige for å finne fram til endelig tomtevalg. Den andre delen er den mer ordinære jobben med planlegging og bygging av sykehuset på fastlagt tomt. Første del er komplisert og vanskelig å framdriftsvurdere. Det er liten erfaring fra praktisering av den nye PBL - særlig i slik sammenheng som vi her står over for. Det vil sannsynligvis være sprikende oppfatning om hvilke tomter som kan være aktuell å utrede, og det kan også bli en utfordring å få bestemt hvilke utredninger som skal gjennomføres (planprogram). Aplan Viak har vurdert aktuelle scenarier for tidsforbruk for arealplanlegging og konsekvensutredninger for et nytt felles sykehus for HNR. Vurderingen foreligger som eget notat dat Planprosess for Ett-sykehusalternativet. Aktuelle planer er: Regional plan (Fylkeskommunen er planmyndighet), Kommuneplan, Kommunedelplan, Områderegulering, Detaljregulering (for de fire siste er kommunen planmyndighet). I alle plannivåene er det aktuelt med konsekvensutredning (KU). Det vurderes som mest sannsynlig at det blir nødvendig med 3 eller 4 av disse planprosessene. Vi har, i samsvar med Asplan Viaks anbefaling, valgt å forutsette at det holder med 3 planprosesser: Regional plan, Kommunedelplan og Områderegulering. Alle med KU. Samlet er de tre planprosessene stipulert til å ta ca 5 år. (Til sammenligning: tilsvarende planprosesser for NMS Eikrem tok 6 år). Det er lagt inn 3 måneders prosess til valg av tomt etter godkjent Regional plan og KU. Dette er sannsynligvis optimistisk. For å få en optimal plan forutsettes at den ordinære prosjekteringsprosessen starter umiddelbart etter tomtevalg er gjort. Programmering og prosjektering, fram til ferdig forprosjekt, går dermed parallelt med arbeidet med Kommunedelplan og områderegulering. Dette forutsetter at en er villig å ta risikoen på at det ikke blir endring i tomteforutsetninger fram til vedtatt reguleringsplan. Prosessen fra tomtevalg til nytt sykehus er tatt i bruk er vurdert ut fra framdriftsplanlegging for NMS Eikrem, og erfaring fra bygging av St. Olav hospital, fase 2, i Trondheim. Det er satt av 6 mnd myndighetsbehandling etter forprosjekt. Framdriftsplanen for ett felles sykehus har følgende hovedmilepæler: Prosjektstart jan 2011 Valg av tomt/start arkitektkonkurranse: jun 2013 Gjennomføringsvedtak: sep 2016 Byggestart : feb 2018 Idriftsettelse: des 2021 Sluttrapport 22

43 Framdriftsplan alt 2: Ett felles sykehus Størst risiko er knyttet til arealplanprosessen og øvrige prosesser som skal føre fram til valg av tomt, samt hvorvidt valgt tomt og premisser for bruk at tomten blir beholdt uendret gjennom de to siste deler av arealplanprosessen. Det er ellers, som i øvrige alternativer, knyttet usikkerhet til myndighetsgodkjenning etter forprosjekt (finansieringsvedtak). Ved at det tar relativt lang tid fram til byggestart er det en viss risiko for at medisinsk utvikling/regional eller nasjonal helsepolitikk, med mer, i perioden kan gi behov for korrigering av planleggingsforutsetninger. Dette vil evt. påvirke framdriften. Sluttrapport 23

44 8 Sammenfatning arealer og kostnader Areal BTA Areal klinisk Nå-situasjonen Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 virksomhet Lundavang Kristiansund Hjelset 31000** Nye Molde Ett-sykehus SUM * * Hertil kommer arealer for ny DMS ** Dagens bruttoareal. Det som er i bruk til sykehusformål er ca m2. Investeringskostnader inkl kostnader knyttet til midlertidige tiltak mill. kr Alternativ 0a Alternativ 0b Alternativ 1 Alternativ 2 Lundavang * 291** Kristiansund ** Hjelset * 21** Nye Molde 2588 Ett-sykehus 3579 SUM *** * Midleridige tiltak gitt ibruktakelse av nytt sykehus innen ** Midlertidige tiltak gitt ibruktakelse av nytt sykehus innen 2021 *** Hertil kommer kostnader knyttet til DMS Dersom alternativ 1 skyves ut i tid vil kostnadene til midlertidige tiltak i eksisterende sykehus øke. Sluttrapport 24

45 M U L T I C O N S U L T M ø t e r e f e r a t Oppdrag: Molde sykehus investeringsplan Oppdr.nr.: Emne: Brann Formål: Orienteringsmøte OBRE Referat nr.: RIBr 01 Sted: Sagbakken 1, hus 3 Dato: Referent: Kristin Olsson Augestad Dato/sign: Firma Representanter Kode Tilstede Kopi referat Molde Brann og redningstjeneste Jon Børge Horneland x x Molde Brann og redningstjeneste Alf Magne Smørholm x x HNR HF Torleif Hjellset x x Helsebygg/HNR HF Gunnmund Moen x x Multiconsult Kristin O. Augestad x x Multiconsult Anne Kathrine Larssen x Multiconsult Ørnulf Kristiansen x Multiconsult Trond Salicath x Neste møte: ikke avtalt Sak Tekst Ansvar Frist 1. Bakgrunn I statsrådens tilbakemelding om nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal fremgår det at byggestart ikke er aktuelt før i 2018 og at Helse Midt-Norge må raskt sørge for nødvendig oppgradering av eksisterende bygningsmasse. Sykehuset skal derfor oppgraderes for års drift, og det er i den forbindelse nødvendig med en helhetlig gjennomgang av brannteknisk status for å avdekke nødvendige tiltak. Prosjektet er nå i en utredningsfase hvor Multiconsult bistår Helse Møre og Romsdal HF i arbeidet med en investeringsplan for tiltak ved eksisterende Molde sykehus i påvente av nytt sykehus. 2. Hensikt Hensikten med møtet var å orientere brannvesenet om prosjektet, samt få brannvesenets synspunkter på tilrettelegging for redningsog slokkeinnsats. MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2 P.b. 265 Skøyen 0213 Oslo Tel.: Fax: c:\livelink\otlocal\01live~1\workbin\7649a8.0\referat ribr 01_molde brannvesen.docx

46 Molde sykehus investeringsplan Brann M U L T I C O N S U L T Sak Tekst Ansvar Frist 3. Brannstrategi Multiconsult presenterte foreløpige overordnede brannstrategi ifm oppgraderingen: Sprinkler alle områder hvor nye ventilasjonskanaler skal inn, ca 2/3 av sykehuset Bytting eller utbedring av dører til sengerom og trapperom Utbedring seksjoneringsskiller (men gipsvegger får stå) Trapperom og utgang fra disse gjenomgås/utbedres Oppforet tak undersøkes 4. Brannvesenets kommentarer Molde brannvesen er kasernert med maks 10 minutter innsatstid. Brannvesenet har stigebil samt ny tankbil. Sykehuset er av brannvesenet vurdert å være det største risikoobjektet i kommunen. Brannvesenet har i brannsyn krevd en helhetlig vurdering av brannsikkerheten ved sykehuset. Brannvesenet er derfor positive til at en slik helhetlig vurdering nå gjennomføres ifm oppgraderingsprosjektet. Brannvesenet er positive til at deler av bygningsmassen sprinkles, men anbefaler at fullsprinkling (dvs alle arealer) utredes og vurderes videre. Brannvesenet ser store fordeler ved at pasienter forblir på rommet ved brannalarm (ikke evakueres til naboseksjon), da dette vil lette brannvesenets innsats betraktelig (ikke behov for brannvesenets bistand ifm evakuering). Brannvesenet påpekte imidlertid at derom sykehuset ikke fullsprinkles vil en slik løsning vanskelig kunne gjennomføres i praksis da enkelte områder evakueres mens andre ikke. Brannvesenet påpekte at risikoen i ombyggingsperioden vil øke. Øvrige kommentarer: Korridorpasienter må unngås Det er registrert at ledesystemet har feil/mangler, det samme gjelder spesielt dører i brannskiller og brannskiller generelt. O2 flasker i korridor utgjør risiko ift brann og for redningspersonell og må vekk. RIBrs toleranse for lagring i korridor må angis Brannvesenet er ikke kjent med at det er brannheis i bygget. Etterskrift: Enkelte heiser har nøkkel for overstyring av brannvesenet Brannvesenet ønsker ikke bryter for manuell start/stopp av ventilasjonsanlegget, forutsatt at anlegget stoppes ved detektert røyk i tilluft Overtrykksvifter (i de to sentrale trapperommene) skal ha bryter for manuell overstyring av brannvesenet /koa 7. april 2011 Side 2 av 3 c:\livelink\otlocal\01live~1\workbin\7649a8.0\referat ribr 01_molde brannvesen.docx

47 Molde sykehus investeringsplan Brann M U L T I C O N S U L T Sak Tekst Ansvar Frist Brannvesenet er ikke kjent med at brannvannsdekningen er dårlig. Er enige med MC i at evt lang avstand mellom kummer kan kompenseres med sprinkling Brannvesenet ønsker å uttale seg vedr plassering av sprinklersentral når det blir aktuelt Brannvesenets retningslinjer og innsatsplan oversendes Multiconsult. Etterskrift: utført /koa 7. april 2011 Side 3 av 3 c:\livelink\otlocal\01live~1\workbin\7649a8.0\referat ribr 01_molde brannvesen.docx

48 M U L T I C O N S U L T N o t a t Oppdrag: Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal HF Dato: 2. juli 2010 Emne: Teknisk tilstand, bygningsstruktur og egnethet i bruk Oppdr.nr.: Til: Helse Midt Norge RHF Nils Arne Bjordal Kopi: Utarbeidet av: Anne Kathrine Larssen & Anders Larsen Kontrollert av: Eskil Ulimoen Sign.: Sign.: Godkjent av: Anne Kathrine Larssen Sign.: Sammendrag: Sammendraget fremkommer på side 2 4 Innhold Sammendrag Introduksjon Kort om metode Kartlegging av teknisk tilstand Kartlegging av bygningsmessig tilpasningsdyktighet Kartlegging/vurdering av funksjonell egnethet Bygningsmessig nåsituasjon; teknisk tilstand, tilpasningsdyktighet og funksjonell egnethet Molde sykehus, Lundavang Kristiansund sykehus, Kirklandet Hjelset Sammenstilt nåsituasjon utvalgte bygninger Sammenheng: funksjonell egnethet og tilpasningsdyktighet Prinsipiell levedyktighet Prinsipiell levedyktighet for utvalgte bygninger Potensial for fremtidig bruk (grovvurdering, ekskludering) Introduksjon og kort om metode Molde sykehus, Lundavang Kristiansund sykehus, Kirklandet Hjelset Potensial for fremtidig bruk utvalgte bygninger Bruk av resultater Behov for tekniske tiltak og vedlikehold i lys av tidshorisont Vedlegg Bygningsoversikt utvalgte bygninger. Inkludert kartlagt teknisk tilstand Bygningsoversikt utvalgte bygninger. Inkludert kartlagt bygningsstrukturelle egenskaper Bygningsoversikt utvalgte bygninger. Inkludert vurdert funksjonell egnethet Bygningsoversikt utvalgte bygninger. Resultat av skjematisk potensialvurdering Notat oppsummering av kontroll av tilstandsgrader Oversikt over gruppering av delfunksjoner, Gruppe A-E Oversikt over funksjonsgruppenes predefinerte krav kravprofiler Matrise kriterier for vurdering av teknisk tilstand Matrise kriterier for vurdering av bygningsstrukturelle egenskaper Matrise - kriterier for vurdering av funksjonell egnethet MULTICONSULT AS, Kristiansand Lumberveien 9 P.b Vågsbygd 4675 Kristiansand Tel.: Fax:

49 Egnethet for virkomheten Helse Nordmør e og Romsdal Bygningsmessig nåsituasjon M U L T I C O N S U L T Sammendrag Multiconsult er engasjert av Helse Midt Norge for å bistå i arbeidet med å verifisere vurdering av nåsituasjonen for bygningsmassen ved Molde sykehus, Kristiansund sykehus og Hjelset. Denne rapporten omhandler teknisk tilstand, bygningsmassens strukturelle egenskaper og lokalenes funksjonelle egnethet for dagens bruksformål. Bygningsmassens strukturelle egenskaper gir en indikasjon på bygningenes fysiske tilpasningsdyktighet (primært ifht. mulighet for ombygginger/påbygg) og hvilke funksjoner de potensielt kan huse, evt. ikke bør huse. De lokaler som er vurdert med hensyn til funksjonell egnethet er tilknyttet hovedkompleksene ved Molde og Kristiansund sykehus, samt paviljong A og B som huser psykiatriske enheter på Hjelset. Kartlegging av teknisk tilstand og bygningenes strukturelle egenskaper foreligger for størstedelen av Helse Nordmøre og Romsdal s bygningsmasse. Resultater I forbindelse med vurdering av fremtidig bruk og utvikling av bygningsmassen må de tre forholdene som er omtalt i denne rapporten ses i sammenheng, og vil gi en indikasjon på i hvilken grad bygningsmassen ved de tre lokasjonene vurderes å være levedyktig i et langsiktig perspektiv. Det vil si at forholdet mellom teknisk tilstand, funksjonell egnethet for virksomheten og byggenes fysiske tilpasningsdyktighet gir klare føringer på hvilke tiltak som kan og bør gjennomføres, og evt. hvilke tiltak som bør vurderes mer kritisk i forhold til i hvilken grad man kan forvente å oppnå langsiktige og gode løsninger. Spesielt er forholdet mellom funksjonell egnethet og tilpasningsdyktighet avgjørende for bygningens mulighet til å støtte oppunder kjernevirksomheten over tid. I diagrammet er denne sammenhengen illustrert for de tre lokasjonene basert på kartlagte data. I det følgende gis en kortfattet beskrivelse av vurderingen for hver lokasjon, for mer utfyllende beskrivelser vises det til rapportens aktuelle kapitler. 3,0 Sammenstilt alle lokasjoner C-bygning G-bygning Samlet Hovedbygning Molde 1,5 F-bygning bygg Samlet Kr.sund 1957-bygg Paviljong A Samlet Hjelset Paviljong B 0,0 0,0 1,5 3,0 Bygningsmessig tilpasningsdyktighet Diagram 1, Plott som viser sammenhengen funksjonell egnethet og tilpasningsdyktighet (0 er best, 3 er dårligst) /akl 2.juli 2010 Side 2 av 26 c:\livelink\otlocal\mia\workbin\ \rapport_nåsituasjon_hnr_hf.docx

50 Helse Nordmør e og Romsdal Bygningsmessig nåsituasjon M U L T I C O N S U L T Molde sykehus Ved Molde sykehus er størstedelen av hovedkompleksets bygningsmasse fra 1960 (ca m2), supplert med noen mindre tilbygde arealer (ca m2). I tillegg har sykehuset en rekke øvrige bygninger spredd rundt på sykehusområdet. Totalt areal ved Lundavang, eksklusive boliger, er ca m2. I diagrammet er kun de bygninger som er vurdert mht. funksjonell egnethet medtatt, dvs. bygninger som er tilknyttet hovedkomplekset. Som det fremkommer av diagram 1 er bygningene i Molde i all hovedsak plassert i øvre høyre kvadrant, hvor man også finner det arealvektede snittet (Samlet Molde). Unntaket er F- bygningen som har bedre tilpasningsdyktighet og også er vurdert som mer egnet for virksomheten enn de øvrige. Øvre høyre kvadrant i dette diagrammet betyr at bygningene er dårlig egnet for virksomheten som benytter dem i dag og at bygningenes fysiske tilpasningsdyktighet samtidig er lav, noe som begrenser muligheten for å gjennomføre rasjonelle og vellykkede ombygginger som kunne forbedret egnetheten. Dette tilsier at bygningsmassen har begrenset levedyktighet. I tillegg er den tekniske tilstanden ved denne bygningsmassen i Molde meget dårlig, og med store behov for utbedringer. Eventuelle investeringer i bygningsmessige tiltak vil følgelig kunne være kortsiktige og medføre begrenset forbedring i de funksjonelle forholdene. En vurdering av bygningsmassens potensial for fremtidig bruk viser at bygningsmassen ved Molde sykehus har begrensede muligheter til å innpasse nye moderne sykehusfunksjoner. For de tyngste sykehusfunksjonene vurderes potensialet begrenset til F-bygningen som huser operasjonsavdelingens nyere del i dag, dvs. kun 1600 m2, mens øvrig bygningsmasse kun har potensial knyttet til enklere funksjoner, og selv da må kompromissløsninger søkes. De kompenserende tiltakene vil i flere tilfeller være plasskrevende og vil redusere det nyttbare funksjonsarealet og således kapasiteten i sykehuset (som eksempelvis etablering av vertikale sjakter og/eller desentrale tekniske rom, redusert sengetall i sengerom kombinert med bl.a. presserende behov for å øke kapasiteten og standarden på våtrom, isolater, samtalerom, arbeidsplass- og møteromskapasitet). Dersom sykehuset skal utvikles ved eksisterende lokasjon i et langsiktig perspektiv må dynamiske og tyngre funksjoner legges til nybygg/tilbygg og det vil være omfattende behov for teknisk oppgradering og ombygging av eksisterende lokaler. Dette må vurderes opp i mot hensynet til driftseffektivitet for sykehusvirksomheten og fremtidige behov for fleksibilitet og endringsmuligheter. Eksisterende bygningsmasse har som diagrammet viser begrenset tilpasningsdyktighet. Tomteforholdene på Lundavang tilsier gode muligheter for arealutvidelser. Kristiansund Kristiansund sykehus, Kirklandet, består i all hovedsak av to bygninger fra henholdsvis 1957 på ca m2 BTA og 1984 på ca m2 BTA. Bygningen fra 1957 ble gjennomgående rehabilitert i Bygningene henger sammen og utgjør et samlet kompleks. De to bygningene i Kristiansund er plassert i henholdsvis nedre venstre kvadrant og øvre høyre kvadrant og gjenspeiler en betydelig forskjell mellom de to bygningene, både med hensyn til funksjonell egnethet og tilpasningsdyktighet. Det arealvektede snittet (Samlet Kristiansund) ligger i nedre venstre kvadrant. Betydningen av dette er at 1984-bygget fungerer tilfredsstillende for dagens virksomhet, og samtidig innehar tilstrekkelig bygningsmessig tilpasningsdyktighet til å kunne tilpasse seg i takt med endringsbehov og således med stor sannsynlighet forbli velfungerende for virksomheten over lengre tid. Bygningen har behov for ekstraordinært vedlikehold og stedvise oppgraderinger, men få behov for ombygginger. Vurderingen som er gjort i forhold til potensial for fremtidig bruk viser at bygningen i prinsippet kan benyttes til samtlige relevante sykehusfunksjoner, også de tyngste. Bygningen vurderes totalt sett å være levedyktig i et langsiktig perspektiv og hvor nødvendige tekniske utbedringer kan gjennomføres med stor /akl 2.juli 2010 Side 3 av 26 c:\livelink\otlocal\mia\workbin\ \rapport_nåsituasjon_hnr_hf.docx

51 Helse Nordmør e og Romsdal Bygningsmessig nåsituasjon M U L T I C O N S U L T sannsynlighet for å være langsiktige investeringer, forutsatt fortsatt sykehusvirksomhet ved lokasjonen. Bygningen fra 1957 er som diagrammet viser imidlertid ikke tilsvarende levedyktig. Bygningen funger dårligere i dag og har svakere egenskaper med tanke på muligheten for bygningsmessige endringer. Bygningen har kun potensial for noe enklere sykehusfunksjoner, men selv da må flere kompromisser i forhold til bygningsstruktur søkes. Som for Molde sykehus vil de kompenserende tiltakene kunne være plasskrevende og vil redusere det nyttbare funksjonsarealet og således kapasiteten i sykehuset. Bygningen har også svakere teknisk tilstand og flere behov for utbedringer. Det bør følgelig vurderes nøye i hvilken grad, og med hvilken tidshorisont, bygningsmessige investeringer bør gjennomføres. Arealandelen med bra potensial (1984-bygget) utgjør ca halvparten av bygningsmassen og burde være tilstrekkelig til at de mest krevende funksjonene legges dit og at øvrig bygningsmasse benyttes til enklere behandlingsfunksjoner og støttefunksjoner. Oppsummert betyr dette at Kristiansund sykehus har potensial til å innpasse alle typer sykehusfunksjoner i eksisterende bygningsmasse, og at komplekset på den måten har en viss robusthet til å kunne møte eksisterende og fremtidige endringsbehov. Tomteforholdene ved Kristiansund sykehus gir imidlertid begrenset mulighet for tilbygg, men 1984-bygget ser ut til å kunne ha resterende lastkapasitet som gir mulighet for påbygg. Dette er ikke vurdert her. Hjelset Psykiatrien ved Hjelset (geriatrisk avdeling og akutt- /rehabiliteringspostene) er lokalisert i Paviljong A og B. De to øvrige bygningene som omtales her, sentral A og B, er i all hovedsak fraflyttet. De to paviljongene A og B og sentral A og B utgjør samlet ca m2. Total bygningsmasse ved Hjelset er ca m2. Når det gjelder paviljongene på Hjelset er disse plassert i nedre høyre kvadrant. Det tilsier at bygningene fungerer tilfredsstillende i dag, men er lokalisert i en bygningsmasse som har relativt svak tilpasningsdyktighet. Dette betyr at eventuelle fremtidige endringsbehov fra virksomheten kan være problematisk å tilfredsstille i eksisterende bygningsmasse. Om behovene for endringer vurderes som få/mindre vil bygningene likevel kunne ha god levedyktighet og hvor innhenting av vedlikeholdsetterslep og gjennomføring av oppgraderinger kan ha tilstrekkelig langsiktighet /akl 2.juli 2010 Side 4 av 26 c:\livelink\otlocal\mia\workbin\ \rapport_nåsituasjon_hnr_hf.docx

52 Helse Nordmør e og Romsdal Bygningsmessig nåsituasjon M U L T I C O N S U L T 1. Introduksjon I forbindelse med utredning av ny sykehusstruktur i Helse Nordmøre og Romsdal HF (HNR), herunder utredning av 0-alternativ, er det foretatt en kartlegging og vurdering av den bygningsmessige nåsituasjonen ved Molde sykehus, Kristiansund sykehus og Hjelset. Nåsituasjonsbeskrivelsen av bygningsmassen omfatter i denne omgang tre forhold; bygningsmassens tekniske tilstand bygningsmassens tilpasningsdyktighet (egenskaper til endring) dagens funksjonelle egnethet i bygningsmassen Videre i denne rapporten er det foretatt en overordnet vurdering av bygningsmassens potensial til fremtidig bruk, samt gitt en overordnet omtale av behovet for teknisk utbedringsbehov i lys av tidshorisont og ambisjonsnivå for fremtidig bruk. Denne rapporten bygger på registreringer av teknisk tilstand og bygningsstrukturelle egenskaper foretatt høsten 2009, samt en overordnet befaring og vurdering av utvalgte bygninger ved Molde sykehus, Kristiansund sykehus og Hjelset den 1. og 2. juni Vurderingen av funksjonell egnethet er gjort i samarbeid med Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere. 2. Kort om metode I det understående er det gitt en kort omtale av den metodiske tilnærmingen til kartlegging og vurdering som ligger til grunn. 2.1 Kartlegging av teknisk tilstand HNR gjennomførte høsten 2009 i samarbeid med MC en overordnet kartlegging og tilstandsvurdering av bygningsmassen ved helseforetaket. Formålet med arbeidet var å fremskaffe et samlet bilde av bygningsmassens status med tanke på arealer, teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet. Kartleggingen ble gjennomført med kartleggings- og analysemetoden MultiMap hvor sentrale eiendomsforvaltere som kjenner bygningsmassen gjennom sitt daglige virke foretok kartleggingen på bakgrunn av veiledningsmateriell og forhåndsdefinerte kriterier for vurdering. Multiconsult var metodeansvarlige og foretok sammenstillinger og vurderinger av kartleggingen, herunder estimering av teknisk oppgraderingsbehov. Kartleggingen av teknisk tilstand iht. MultiMap innebærer en angivelse av tilstandsgrader for i alt 18 bygningskomponenter pr bygning (evt. forskjeller mellom etasjene angis) iht. Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk. Tilstandsgrader er et utrykk for i hvilken tilstand en bygningskomponent befinner seg i forhold til et definert referansenivå, og angis fra tilstandsgrad 0 (beste tilstand) til tilstandsgrad 3 (dårligste tilstand). Referansenivået var definert i veiledningsmateriellet. Det påpekes at detaljeringsnivået i dette kartleggingsarbeidet var overordnet og spesielt rettet inn mot porteføljevurderinger og etablering av underlag for videre strategisk og taktisk planlegging. I forbindelse med det pågående utredningsarbeidet har MC foretatt en faglig kontroll av de tilstandsvurderingene som ble gjort i Kontrollen er foretatt ved befaring og egen vurdering av tilstandsanalysespesialister. Fagkontrollen konkluderte med at det er stor troverdighet ved de registreringene som er foretatt av HNR. Arbeidet med den faglige kontrollen og resultatene av denne er oppsummert i eget vedlegg. 2.2 Kartlegging av bygningsmessig tilpasningsdyktighet Med bygningsmessig tilpasningsdyktighet menes de egenskaper bygningen/lokalene har til å endre planløsning (fleksibilitet), endre bruk til annen funksjon (generalitet) eller mulighet til /akl 2.juli 2010 Side 5 av 26 c:\livelink\otlocal\mia\workbin\ \rapport_nåsituasjon_hnr_hf.docx

53 Helse Nordmør e og Romsdal Bygningsmessig nåsituasjon M U L T I C O N S U L T utvidelse eller seksjonering (elastisitet). I denne sammenheng er tilpasningsdyktighet belyst på bakgrunn av kartlegging av i alt 10 parametere som berører de fundamentale bygningsstrukturelle egenskapene. Med bygningsstrukturelle egenskaper menes her bygningenes konstruksjonsprinsipp og byggemåte, dvs de forhold som oppfattes som faste (eksempelvis etasjehøyde, bygningsbredde, lastkapasitet etc). Disse parameterne vil være sentrale i forhold til hva man kan gjøre av endringer/tilpasninger eller hvilke type funksjoner som kan passe inn på bakgrunn av sine krav til lokaler. Parameterne som omtaler tilpasningsdyktighet ble i likhet med teknisk tilstand kartlagt av HNR i Kartleggingen av disse forholdene er i mindre grad basert på faglig vurderinger og i større grad basert på kvantitative størrelser (feks etasjehøyde som er målbar). Det er likevel foretatt en viss kontroll av de vurderte parameterne gjennom befaring og tegningsstudie, og noen mindre justeringer er foretatt. Det påpekes at de parameterne som i denne omgang belyser tilpasningsdyktighet er konsentrert om fundamentale egenskaper ved bygningsmassen og som belyser hva som er mulig å få til. De omhandler ikke eksisterende infrastruktur, installasjoner eller innredning som vil være relevante parametere for belyse kostnad ved endring. Imidlertid vil større endringer normalt innebære hovedombygginger som genererer nye tekniske krav til tekniske installasjoner som ikke tilfredstilles av dagens anlegg, ref anleggenes tekniske tilstand. 2.3 Kartlegging/vurdering av funksjonell egnethet Med funksjonell egnethet menes her i hvilken grad lokalene slik de fremstår i dag vurderes som egnet for dagens virksomhet, dvs. støtter oppunder de aktiviteter som foregår i lokalene. Kartlegging og vurdering av funksjonell egnethet er i denne omgang basert på vurdering av i til sammen 6 forhold som vurderes som sentrale for å belyse hvorvidt dagens virksomhet har gode fysiske rammevilkår. Vurderingen er basert på prinsippene i MultiMap, og er vurdert av NSW og MC i felleskap på bakgrunn av funn og opplysninger som fremkom gjennom befaringer, tegningsunderlag samt generell kjennskap til bygningsmassen. Vurderingen av egnethet er foretatt for de mest sentrale funksjonsområdene i hovedbøle ved henholdsvis Molde og Kristiansund sykehus, samt to bygninger ved Hjelset. De seks parameterne som er vurdert i dette tilfellet er: Funksjoner rommer lokalene de funksjoner virksomheten trenger? Rommenes størrelse og utforming Enhetens planløsning Kommunikasjonsveier Estetikk og trivsel Avstand/nærhet En nærmere beskrivelse av hvordan parameterne er vurdert fremgår av hjelpematrisen for funksjonell egnethet i vedlegg /akl 2.juli 2010 Side 6 av 26 c:\livelink\otlocal\mia\workbin\ \rapport_nåsituasjon_hnr_hf.docx

54 Helse Nordmør e og Romsdal Bygningsmessig nåsituasjon M U L T I C O N S U L T 3. Bygningsmessig nåsituasjon; teknisk tilstand, tilpasningsdyktighet og funksjonell egnethet 3.1 Molde sykehus, Lundavang Kort om bygningsmassen Molde sykehus, Lundavang (ekskl. boliger) består av i alt 24 bygninger, på til sammen ca m2 BTA. Av dette utgjør 10 bygninger i praksis ulike byggetrinn fra 1960 til 2002 i hovedbølet (dvs. fremstår som et samlet kompleks). Hovedbølet utgjør til sammen ca m2 BTA, hvorav opprinnelig sykehus fra 1960 utgjør majoriteten med ca m2 BTA. Gjennomsnittlig alder på bygningsmassen er ca 40 år (arealvektet) Teknisk tilstand Den tekniske tilstanden i hovedkomplekset, bygningen 1301 og tilbyggene 1301A-I, kan grovt sett deles i to, henholdsvis bygningsmassen som er oppført i (1301 og 1301A-C) og bygningsmassen oppført etter 1990 (bygningene 1301D-I). Bygning 1301 og tilbyggene 1301A-C, som utgjør hoveddelen på til sammen ca m2, fremstår gjennomgående med utilfredsstillende tilstand og store behov for vedlikehold og oppgradering. Dette gjelder både det bygningsmessige og de tekniske installasjonene. Utvendig er det behov for tiltak både til utbedring av drenering/fuktsikring, utskiftning av vinduer (både pga. teknisk tilstand, men også av sikkerhetshensyn) og også behov for vedlikehold/utbedring av fasaden. Også taktekningen bærer preg av år med lapping og flikking og med en lekkasjehistorikk og alder som tilsier behov for utskiftning. Innvendig bærer bygningsmassen generelt preg av mangelfullt vedlikehold og manglende fornying som tilsier behov for opprustning om et tilfredsstillende tilstandsnivå skal oppnås. Det er også registrert mangelfull brannsikring som må utbedres snarlig, samt svakheter ved tilgjengelighet og universell utforming. De tekniske installasjonene er i stor grad fra oppføringstidspunkt og følgelig har nådd sin normale tekniske levetid. Det er gjort noen mindre utskiftinger knyttet til lokale installasjoner; armaturer, servanter osv, men dette endrer i liten grad behovet for omfattende tiltak. Spesielt nevnes mangelfull ventilasjon som ikke er tilfredsstillende og som medfører et meget dårlig inneklima i kombinasjon med mangelfull solavkjerming og termisk kontroll. Inneklimaet vurderes som så svakt at et det kan bryte med arbeidsmiljøloven. Videre er all vannforsyning, rør, kaldt- og varmtvann, spillvannsledninger etc så gamle at det er fare for lekkasjer og brudd i forsyningen. Generelt har de tekniske anleggene behov for tiltak for at en tilfredsstillende tilstand skal oppnås. Bygningene oppført etter 1990, dvs, bygning 1301D-I, utgjør ca m2 BTA og har en betydelig bedre teknisk tilstand. Bygningsmessig er disse i all hovedsak tilfredsstillende og det er kun knyttet noen behov for utbedring på sikt av ventilasjon, varme- og kjøleanleggene. Øvrig bygningsmasse ved Lundavang utgjøres av en rekke mindre bygninger med oppføringstidspunkt fra 1959 til Bygningsmassen fremstår totalt sett med behov for ekstraordinært vedlikehold og oppgraderinger, om enn i noe ulik grad. Unntakene er Administrasjonsbygget fra 2001 (svak ventilasjon) og til dels Sjukhusapoteket fra 1976 som kun har behov for mindre tiltak på litt lengre sikt. For mer detaljer henvises det til rapporten Kartlegging av bygningsmassen ifm. Strategisk og taktisk planlegging, datert 3. nov /akl 2.juli 2010 Side 7 av 26 c:\livelink\otlocal\mia\workbin\ \rapport_nåsituasjon_hnr_hf.docx

55 Helse Nordmør e og Romsdal Bygningsmessig nåsituasjon M U L T I C O N S U L T Bygningsmessig tilpasningsdyktighet Den bygningsmessige tilpasningsdyktigheten ved hovedkomplekset på Lundavang er totalt sett å vurdere som begrenset. Bygningsmassen (bygning 1301 og 1301A-I) har gjennomgående relativt lave etasjehøyder (knappe 3 meter fra overkant dekke til underkant dekke i mange av etasjene) som kan være begrensende for fremføring av spredenett (tekniske installasjoner) i himling, mulighet for takhengt utstyr etc. Videre har bygningene stort sett smal bygningskropp, korte spenn i bæresystemet og et omfang av bærende/tunge innervegger som vanskeliggjør etableringen av store frie flater (rom uten hindringer) og begrenser planløsningsmulighetene. Korridorveggene i Molde er utført i bærende plasstøpt betong, noe som begrenser fleksibiliteten ytterligere. I tillegg vil lastkapasiteten på dekkene være begrensende for plassering av tungt utstyr, eller en utfordring om ombygginger genererer tekniske krav iht ny teknisk forskrift. Det vil trolig også knytte seg utfordringer til fremføring av nye vertikale føringer som en følge av liten kapasitet i vertikale sjakter. På den positive siden er bygningskomplekset av en slik størrelse at man har store sammenhengende arealer, som ofte vil være avgjørende for å skape funksjonelle funksjonsenheter. Bygningene er oppført i plasstøpt betong noe som tilsier utstrakt mulighet for å ta hull i dekkene for nye føringer av spredenett til tekniske installasjoner. Kommunikasjonsveiene, dvs korridorer med bæring i korridorvegger, er også av en slik bredde at de vurderes å tilfredsstille behov knyttet til senge- og persontrafikk. Når det gjelder begrenset etasjehøyde og manglende sjaktkapasitet kan dette kompenseres ved å ta i bruk hele eller deler av etasjene til tekniske mellom etasjer. Utfordringer knyttet spredenett kan også søkes løst gjennom utstrakt bruk av desentraliserte anlegg (minsker behov for vertikale føringer, og utgjør mindre anlegg/dimensjoner). Disse kompenserende tiltakene er imidlertid plasskrevende og vil redusere nyttbare funksjonsarealer og således kapasiteten i sykehuset. Det påpekes at tomteforholdene på Lundavang tilsier gode muligheter for tilbygg. Øvrig bygningsmasse ved Lundavang har generelt sett begrenset tilpasningsdyktighet. Oppsummert er inntrykket av Molde sykehus at bygningsstrukturen i seg selv har en del begrensinger som vanskeliggjør større endringer ifht installering av moderne tekniske anlegg og endring av planløsninger. De kompenserende tiltakene vil som nevnt i så fall være plasskrevende og vil redusere nyttbare funksjonsarealer og således kapasiteten i sykehuset. I lys av de tekniske anleggenes tilstand, vil også større endringer, som vil kreve hovedombygging med generering av nye tekniske krav, medføre omfattende utskiftning og oppgradering av disse Funksjonell egnethet Ved Molde sykehus er de vurderte enheter lokalisert i de fleste av utbyggingstrinnene fra 1960 til 1999 i hovedkomplekset ved Lundavang. Hoveddelen fra 1960 utgjør størstedelen av bygningskomplekset ( m2), og lokalene for de vurderte enheter i dette bygget er generelt vurdert med dårlig funksjonell egnethet for virksomheten i lokalene. Unntaket er lokalene for billeddiagnostikkavdelingen i 1.etasje og mindre funksjonsområder som kreft/cytostatika behandling i sokkeletasjen, som er vurdert med akseptabel egnethet. Generelt er inntrykket av Molde sykehus preget av trangboddhet. Både med hensyn på romstørrelser, som ofte er for knappe i forhold til behovet, og i forhold til at sykehusets ulike avdelinger/enheter gjennomgående mangler en del rom både for kjerne- og støttefunksjoner. Spesielt er våtromsdekningen svært lav i forholdet til behovet, og de fleste toaletter og dusj/bad er for små og trange til at de kan benyttes av rullestolbrukere, og er problematisk for pasienter med behov for hjelpere/løfteutstyr. Sykehuset har dårlig kapasitet på isolater og mangler godkjente luftsmitteisolater. Videre mangler det mange steder samtalerom eller andre egnede lokaler der konfidensielle samtaler med pasienter og pårørende kan foregå. I og med at de fleste sengerommene er flersengsrom kan kravet til konfidensialitet dermed bli vanskelig å overholde /akl 2.juli 2010 Side 8 av 26 c:\livelink\otlocal\mia\workbin\ \rapport_nåsituasjon_hnr_hf.docx

56 Helse Nordmør e og Romsdal Bygningsmessig nåsituasjon M U L T I C O N S U L T Kapasitet på PC-arbeidsplasser og møterom for personalet og lager er også gjennomgående for liten. Mangelen på lagerkapasitet gjenspeiles i lagring av utstyr i korridorer, som stedvis er i konflikt med hensynet til rømningsveier og til rullestoltilgjengelighet, og gir et rotete og lite trivelig inntrykk. Lokalene er i begrenset grad tilrettelagt med egnede oppholdssoner for pårørende og besøkende. De enheter som normalt vil ha størst behov for ombygging eller nye lokaler er de enheter som scorer dårligst på de tre parameterne som omhandler i hvilken grad enheten mangler nødvendige funksjoner for virksomheten, rommenes størrelse og utforming og enhetens planløsning. Av de vurderte enheter gjelder dette spesielt kirurgisk intensiv i 3.etasje, dagavdeling kirurgi, medisin 4 sengepost, og føde barsel i 4.etasje, nevrologisk sengepost i 5 etasje og sengesentral i underetasjen. Også lab-miljøene i 1.underetasje og 2.etasje scorer tilsvarende svært dårlig på disse parameterne. Som det fremgår av den tekniske tilstandsbeskrivelsen er også inneklimaet gjennomgående dårlig med hensyn på luftkvalitet og temperaturregulering i store deler av bygningsmassen. De ulike avdelingene/enhetenes lokalisering i anlegget er stort sett vurdert grei, med unntak av laboratoriemiljøene som er spredt på vidt forskjellige områder i sykehuset, noe som medfører en lite hensiktsmessig driftssituasjon og vanskeligheter med å utnytte personalressursene effektiv. Dagavdeling kirurgi og føde/barsel er også vurdert å ha ugunstig lang avstand til operasjonsavdelingen. Transport fra disse enhetene til operasjon foregår via felles heis i trapperom. Heisen er for liten til at 2 hjelpere kan følge pasienten. Billeddiagnostikk Billeddiagnostikkavdelingen er relativt nyrenovert, har en høy standard og fungerer godt. Operasjon Operasjonsavdelingen ved Molde Sjukehus består av en del som holder til i eldre del av sykehuset (1960-bygget) og en del som ble bygd til i Den nyere delen fremstår som vesentlig bedre enn den eldre. Den eldre delen er også opprustet, men har romstørrelser som gir noe vanskelige arbeidsforhold. Sterilsentralen har ikke en optimal logistikk. Intensiv og oppvåkning Dagavdeling kirurgi med oppvåkningsrom på Molde Sjukehus fungerer dårlig på grunn av manglende store rom som kan gi tilstrekkelig oversikt, dårlige toalettforhold og for små rom til forberedelse, prebarbering etc. Kirurgisk intensivenhet er svært trang og lite egnet til funksjonen. Sengeposter Sengeavdelingene i Molde har gjennomgående en lav standard, med trange sengerom og svært dårlig toalett- og våtromsdekning. Dårlig kapasitet på isolater og mangler godkjente luftsmitteisolater. Laboratorier Laboratoriene ved Molde Sjukehus er spredt på flere steder i bygningsmassen og har til dels lav bygningsteknisk standard og dårlige arbeidsforhold for personalet på grunn av støy fra maskiner. Unnataket er serologilaboratoriet som ligger i nylig ombygde lokaler, men med en uhensiktsmessig plassering. Den spredte lokaliseringen av laboratoriemiljøene gjør fleksibel og effektiv utnyttelse av personalet vanskelig. Poliklinikker Poliklinikkene i Molde er spredt i sykehuset med relativt trange rom og arbeidsforhold /akl 2.juli 2010 Side 9 av 26 c:\livelink\otlocal\mia\workbin\ \rapport_nåsituasjon_hnr_hf.docx

57 Helse Nordmør e og Romsdal Bygningsmessig nåsituasjon M U L T I C O N S U L T Akuttmottak Akuttmottaket i Molde har trange forhold og begrensede utvidelsesmuligheter Kontorer Molde sykehus har generelt dårlige kontorforhold og få kontorarbeidsplasser for avdelingene knyttet til hovedbølet /akl 2.juli 2010 Side 10 av 26 c:\livelink\otlocal\mia\workbin\ \rapport_nåsituasjon_hnr_hf.docx

58 Helse Nordmør e og Romsdal Bygningsmessig nåsituasjon M U L T I C O N S U L T 3.2 Kristiansund sykehus, Kirklandet Kort om bygningsmassen Kristiansund sykehus, Kirklandet, består i all hovedsak av to bygninger fra henholdsvis 1957 på ca m2 BTA og 1984 på ca m2 BTA. Bygningen fra 1957 ble gjennomgående rehabilitert i Bygningene er på 6 etasjer. I tillegg er det et tilbygg i plan -1 oppført i 1975 på ca 600 m2 BTA. De tre bygningene henger sammen og utgjør et samlet kompleks. Gjennomsnittlig alder er ca 38 år (arealvektet) Teknisk tilstand Den tekniske tilstanden på de to hovedbygningene er tilnærmet lik, om enn noe bedre i bygget. Dette som følge av at 1957 bygget ble omfattende rehabilitert i 1986 og således har en rekke komponenter med omtrent samme alder, og underlagt det samme vedlikeholdsregimet, som bygningen fra Helhetsinntrykket er at bygningene er vedlikeholdt i perioden, men på grunn av alder, ikke minst på tekniske anlegg, fremstår med behov for utbedring og ekstraordinært vedlikehold på noe sikt. Det vil si med unntak av noen komponenter som har behov for relativt rask utbedring, vil det måtte påregnes mer omfattende tiltak over en 5 10 års periode. Mest presserende behov i dag vurderes å være knyttet til utskiftningsbehov av taktekning på 1957-bygget som har noe lekkasjehistorikk og tidvis tette sluk, i tillegg til tekningen fremstår ujevn og med mangelfullt fall mot sluk. Videre er alderen på forsyningsanleggene til vann og sanitær, samt varmeanlegg, i 1957-bygget fra oppføringstidspunktet og følgelig over 50 år. Det betyr endt normal teknisk levetid og fare for lekkasjer og brudd i forsyningen, og anbefales således utskiftet. For øvrig bærer bygningsmassen preg av vedlikehold og fremstår tilfredsstillende med tanke på utvendig fasade (noe dårlige vinduer), innvendige overflater og fast inventar. De tekniske anleggene bærer generelt naturlig preg av å være ca 25 år eller mer og følgelig nærmer seg sin tekniske levetid og behov for oppgradering om en driftssikker og mer moderne situasjon skal oppnås Bygningsmessig tilpasningsdyktighet De bygningsstrukturelle egenskapene er betydelig bedre i bygget, enn i 1957 bygget bygget har svært lave etasjehøyder i mange av etasjene (i underkant av 3 meter fra overkant dekke til underkant dekke), som kan være begrensende for fremføring av spredenett (tekniske installasjoner) i himling, mulighet for takhengt utstyr etc bygget har bedre etasjehøyder med i overkant av ca. 3,4 meter fra overkant dekke til underkant dekke. Lastkapasiteten på dekkene kan også skape noen utfordringer knyttet til spesielt tungt utstyr eller om nye tekniske krav genereres av hovedombygging (evt. vil kreve dispensasjon) bygget har både lange spenn i bæresystemet som muliggjør store frie flater (rom uten hindringer), bred bygningskropp og lite omfang av bærende/tunge innervegger som i sum tilsier meget gode muligheter for endring og tilpasning av planløsninger. Bærekonstruksjonene er basert på plassbygde søyle-/ dragerkonstruksjoner. Dragerne gir noen begrensninger i forhold til fremføring av nye føringer. Bredden på kommunikasjonsveier (korridorer med bæring i korridorvegger) er også vurdert å være tilfredsstillende for å oppnå god senge-, vareog persontransport bygget har imidlertid både kortere spennvidder i bæresystemet, en smalere bygningskropp og større omfang av bærende/tunge innervegger som begrenser endringsmulighetene i forhold til planløsninger betydelig. Også bredden på kommunikasjonsveier er svakere i 1957-bygget /akl 2.juli 2010 Side 11 av 26 c:\livelink\otlocal\mia\workbin\ \rapport_nåsituasjon_hnr_hf.docx

59 Helse Nordmør e og Romsdal Bygningsmessig nåsituasjon M U L T I C O N S U L T Begge bygningene har for øvrig en slik sammenhengende arealmengde pr etasje at det skulle tilfredsstille de fleste krav til å skape tilstrekkelig store og funksjonelle enheter Oppsummert fremstår 1984-bygget med god bygningsmessig tilpasningsdyktighet, hvor de strukturelle egenskapene tilsier gode muligheter for endringer og tilpasning til ulike funksjoner. Eneste negative er knyttet til noe lav etasjehøyde og mindre lastkapasitet enn dagens forskrifter tilsier bygget har imidlertid flere begrensninger, og har samlet sett en betydelig svakere tilpasningsdyktighet. Tilstanden og alderen på de tekniske anleggene tilsier behov for relativt store oppgraderinger ved bruksendringer og evt. generering av nye forskriftskrav Funksjonell egnethet De vurderte enheter ved Kristiansund sykehus er lokalisert i begge hoveddelene av bygningskomplekset; den eldre delen fra 1957 (9.100 m2) og den nyere delen fra 1984 ( m2). Den nyere delen gir et betydelig romsligere inntrykk med hensyn på romstørrelser og volum enn den eldre delen. Lokalene som huser de vurderte enhetene i bygget fra 1984 er generelt vurdert med god og akseptabel egnethet for virksomheten, med unntak av intensivavdelingens lokaler i plan 2 der det er avdekket behov for utbedring av forholdene. I den eldre delen fra 1957 er lokalene generelt vurdert som dårlig egnet for poliklinikkene og sengepostene i plan 1, 2. og 3, mens de oppussede lokalene som huser kreftpoliklinikk og laboratorier i plan 0 og blodbank/dialyse i plan 1 er vurdert med god eller akseptabel egnethet. Flere av sykehusets enheter mangler noen rom både for kjerne- og støttefunksjoner, spesielt i den eldre delen fra Romstørrelsene i sengepostene i den eldre 1957-delen er trange, mens de er større i 1984-delen. Tilgjengelighet for rullestolbrukere er generelt mangelfull, spesielt i forhold til våtrom/toaletter. Dette gjelder generelt for hele bygningskomplekset. Våtromskapasiteten er i den nyere 1984-delen akseptabel, mens den i den eldre delen av bygningskomplekset er for liten. Sykehuset har generelt dårlig kapasitet på isolater og mangler godkjente luftsmitteisolater. Flere av sykehusets enheter mangler samtalerom eller andre egnede lokaler der konfidensielle samtaler med pasienter og pårørende kan foregå. I og med at de fleste sengerommene er flersengsrom kan kravet til konfidensialitet dermed bli vanskelig å overholde. Kapasitet på PC-arbeidsplasser og møterom for personalet og lagerkapasitet for utstyr er gjennomgående begrenset. Mangelen på lagerkapasitet gjenspeiles imidlertid i liten grad i lagring av utstyr i korridorer i 1984-bygget, men kan ses stedvis i den eldre delen. Dette kan komme i konflikt med hensynet til rømningsveier og til rullestoltilgjengelighet, og gir et rotete og lite trivelig inntrykk der det forekommer. Lokalene er i begrenset grad tilrettelagt med egnede oppholdssoner for pårørende og besøkende, spesielt i 1957-delen. De enheter som normalt vil ha størst behov for ombygging eller nye lokaler er de enheter som scorer dårligst på de tre parameterene som omhandler om enheten mangler nødvendige funksjoner for virksomheten, rommenes størrelse og utforming og enhetens planløsning. Av de vurderte enheter gjelder dette spesielt følgende enheter i den eldre bygningsdelen fra 1957: medisinsk poliklinikk og hudpoliklinikk i plan 1, medisinsk og kirurgisk sengepost i plan 2, barneavdelingen i plan 3. I den nyere 1984-delen er det vurdert tilsvarende dårlige score for intensivavdelingen i plan 2. Som det fremgår av den tekniske tilstandsbeskrivelsen er det knyttet noen utfordringer til inneklimaet, spesielt med hensyn til temperaturregulering /akl 2.juli 2010 Side 12 av 26 c:\livelink\otlocal\mia\workbin\ \rapport_nåsituasjon_hnr_hf.docx

60 Helse Nordmør e og Romsdal Bygningsmessig nåsituasjon M U L T I C O N S U L T De ulike avdelingene/enhetenes lokalisering i anlegget er stort sett vurdert som god eller akseptabel, med unntak av fødeavdelingen som er vurdert å ligge ugunstig langt unna operasjonsavdelingen, både vertikalt og horisontalt. Transport til operasjonsavdelingen foregår via korridor og felles heis. Føde- og barselsavdelingens nærhet til barneavdelingen vurderes imidlertid som god. Billeddiagnostikk Billeddiagnostikkavdelingene er relativt nyrenovert, har en høy standard og fungerer godt. Operasjon Operasjonsavdelingen ved Kristiansund Sykehus er ombygd nylig og har en bygningsmessig og teknisk høy standard, med gode planløsninger og en velfungerende logistikk, og fremstår som en moderne og velfungerende avdeling. Sterilsentralen i Kristiansund har en akseptabel standard og logistikk. Intensiv og oppvåkning Intensivavdelingen ved Kristiansund sykehus har 2-3 pasienter på små trange rom, dårlige toalettforhold og ingen lagermulighet for pasienttøy etc. Oppvåkningsrommet for 6 pasienter fungerer tilfredsstillende. Sengeposter Sengeavdelingene i 1984-bygget i Kristiansund har akseptabel våtromsdekning og romstørrelser. Sengeavdelinger i den eldre delen fra 1957 har i likhet med Molde dårlig toalettog våtromsdekning og trange sengerom. Laboratorier Laboratoriene ved Kristiansund sykehus er nylig ombygd og har en god standard og velfungerende logistikk. Laboratoriene er samlet og analysemaskinen plassert i egne støyrom, adskilt fra arbeidsplassene med glassvegger. Poliklinikker Poliklinikkene i Kristiansund er i større grad enn i Molde samlet. Som tidligere nevnt er medisinsk poliklinikk og hudpoliklinikk vurdert å ha dårlig egnede lokaler, mens kreftpoliklinikken holder til i nyoppussede og godt egnede lokaler. Akuttmottak Akuttmottaket i Kristiansund er under ombygging og har store godt egnede lokaler. Kontorer Sykehuset har til dels dårlige kontorforhold og få kontorarbeidsplasser 3.3 Hjelset Kort om bygningsmassen Bygningsmassen ved Hjelset utgjør totalt ca m2, fordelt på hele 34 bygninger, herunder en rekke mindre støtte-, drifts- og boligbygninger. Hoveddelen utgjøres av bygningene Sentral A og B og Paviljong A og B, som til sammen utgjør ca m Teknisk tilstand Sentralbygningene A og B er oppført i henholdsvis 1925 og 1913, utgjør til sammen ca m2, og er vurdert å være i tilnærmet lik teknisk tilstand. Tilstanden er totalt sett vurdert å være svært dårlig og hvor det vil være behov for en fullstendig oppgradering om bygningene skal /akl 2.juli 2010 Side 13 av 26 c:\livelink\otlocal\mia\workbin\ \rapport_nåsituasjon_hnr_hf.docx

61 Helse Nordmør e og Romsdal Bygningsmessig nåsituasjon M U L T I C O N S U L T fremstå i akseptabel stand i et langsiktig perspektiv. Det er registrert noen enkeltkomponenter som har tilfredsstillende tilstand, mens majoriteten er vurdert som utilfredsstillene og direkte dårlig. Paviljong A og B er begge oppført i 1961 og utgjør til sammen drøye m2. Den tekniske tilstanden er vurdert å være noe bedre for paviljong A enn B. I Paviljong A er det yttertaket og varmeanlegget som representerer det mest presserende behovet for utbedring. På sikt vil det også være behov for ekstraordnært vedlikehold av utvendig fasade, samt oppgradering av luftbehandlingsanlegget. For øvrig er bygningen vurdert å være i tilfredsstilende stand. Paviljong B har i tillegg til de samme behovene som Paviljong A også relativt akutt behov for utbedring av vann- og sanitæranlegget, samt at 2. etasje er vurdert med gjennomgående dårlig tilstand, både bygningsmessig og med tanke på tekniske installasjoner. Øvrig bygningsmasse bærer preg av akkumulert vedlikeholdsetterslep og manglende fornying og fremstår med relativt store behov for teknisk oppgradering om en gjennomgående tilfredsstillende tilstand skal oppnås. Det er naturligvis variasjoner mellom bygningene Bygningsmessig tilpasningsdyktighet Hovedbygningene ved Hjelset har i sum svært begrenset generell tilpasningsdyktighet. Bygningene Sentral A og B, som er vurdert med tilnærmet like bygningsstrukturelle egenskaper, har riktignok relativt god etasjehøyde og en god arealmengde pr etasje (fotavtrykk). Sistnevnte er sentralt for å kunne etablere tiltrekkelig store funksjonsenheter. Øvrige parametere som er vurdert med tanke på tilpasningsdyktighet indikerer imidlertid en svært rigid bygningsmasse, med bærende innervegger, smale korridorer, liten lastkapasitet, begrensede spennvidder, dårlig kapasitet i vertikale sjakter osv. Paviljongene A og B har identiske bygningsstrukturelle egenskaper som i sum gir noe bedre tilpasningsdyktighet enn Sentral A og B. Paviljongene har lite omfang av tunge innervegger som bidrar til fleksibilitet og har god arealmengde pr etasje. Bygningene har relativt svak kapasitet i vertikale sjakter, men har til gjengjeld gode muligheter for å foreta nye hulltakinger i dekkene og således etablere nye føringsveier. Øvrige bygningsstrukturelle egenskaper er imidlertid vurdert å være relativt svake ut fra de vurderingskriteriene som ligger til grunn. Resultatet er at bygningene i sum fremstår med svak tilpasningsdyktighet Funksjonell egnethet Bygningsmassen på Hjelset er i stor grad fraflyttet, her omtales kun geriatrisk avdeling som holder til i paviljong B og akutt- /rehabiliteringspostene som ligger i paviljong A. Geriatrien (alderspsykiatri og alderspsykiatrisk poliklinikk) ligger i relativt nyoppussede lokaler og gir et tiltalende inntrykk. Planløsningene er preget av ombygninger men fungerer relativt bra. Avdelingen har velopparbeidete uteområder med sansehage. Tilgjengeligheten til uteområdene for bevegelseshemmede er imidlertid begrenset på grunn av høydeforskjell. Akuttpsykiatrisk avdeling (sikringsenhet) er ombygget og fungerer godt. Det samme gjelder kontorfløyen i samme bygg. Rehabiliteringsavdelingen er ikke like hensiktsmessig som akuttpsykiatrisk avdeling, men fremstår som akseptabel. Generelt har psykiatrien vesentlig bedre våtromsdekning enn de somatiske sykehusene. Avstanden til de medisinske fagmiljøene ved sykehusene er ugunstig stor. Fasader fremstår som utidsmessige og utrivelige. Anlegget bærer preg av at store områder er fraflyttet. 3.4 Sammenstilt nåsituasjon utvalgte bygninger /akl 2.juli 2010 Side 14 av 26 c:\livelink\otlocal\mia\workbin\ \rapport_nåsituasjon_hnr_hf.docx

62 Molde Lundavang, 1301F - Hovedbygning, ØNH Molde Lundavang, 1301G - Hovedbygning, med.tekn./serologisk lab Hjelset, Paviljong A Kristiansund, Kirklandet, Somatisk sykehus Kristiansund, Kirklandet, 1101B - Somatisk sykehus Hjelset, Paviljong B Molde Lundavang, Hovedbygning, hoveddel Molde Lundavang, 1301C - Hovedbygning, nord-vest Vektet teknisk tilstand Areal Helse Nordmør e og Romsdal Bygningsmessig nåsituasjon M U L T I C O N S U L T I dette kapittelet er de samlede vektede resultatene for henholdsvis teknisk tilstand, bygningsmessig tilpasningsdyktighet og funksjonell egnethet presentert for utvalgte bygninger Vektet teknisk tilstand Diagram 1 viser den samlede vektede tekniske tilstanden for utvalgte bygninger. Den vektede tilstandsgraden har referanse til NS 3424 med graderingen fra 0 (best) til 3 (dårligst). Diagrammet er sortert fra venstre mot høyre, hvor bygningene til venstre har best teknisk tilstand i utvalget. Diagrammet viser også tilhørende arealmengde ved de respektive bygningene. Det vil si: Linjen representerer vektet teknisk tilstandsgrad (sortert fra god mot dårlig) Søylene representerer areal pr bygning ,5 2 1,5 1,2 1,2 1,3 1,6 1,6 2 2,2 2, , Areal Vektet teknisk tilstand Diagram 1 Vektet teknisk tilstandsgrad for utvalgte bygninger Som diagrammet viser ligger de to hovedbygningene ved Kristiansund sykehus på vektet tilstandsgrad 1,6, mens hovedbygningen ved Molde ligger på betydelige svakere vektet tilstandsgrad 2, Vektet bygningsmessig tilpasningsdyktighet Diagram 2 viser den samlede vektede graden av tilpasningsdyktighet for utvalgte bygninger. Den vektede tilstandsgraden har referanse til NS 3424 med graderingen fra 0 (best) til 3 (dårligst). Diagrammet er sortert fra venstre mot høyre, hvor bygningene til venstre har best tilpasningsdyktighet i utvalget. Diagrammet viser også tilhørende arealmengde ved de respektive bygningene. Det vil si: Linjen representerer vektet tilpasningsdyktighet (sortert fra god mot dårlig) Søylene representerer areal pr bygning /akl 2.juli 2010 Side 15 av 26 c:\livelink\otlocal\mia\workbin\ \rapport_nåsituasjon_hnr_hf.docx

63 Kristiansund, Kirklandet, 1101B - Somatisk sykehus Molde Lundavang, 1301F - Hovedbygning, ØNH Molde Lundavang, 1301G - Hovedbygning, med.tekn./serologisk lab Molde Lundavang, 1301C - Hovedbygning, nord-vest Kristiansund, Kirklandet, Somatisk sykehus Hjelset, Paviljong A Hjelset, Paviljong B Molde Lundavang, Hovedbygning, hoveddel Vektet tilpasningsdyktighet Areal Helse Nordmør e og Romsdal Bygningsmessig nåsituasjon M U L T I C O N S U L T 3, ,5 2,0 1,5 1,0 0,5 1,0 1,2 1,5 1,5 1,6 1,7 1,7 1, ,0 0 Areal Vektet tilpasningsdyktighet Diagram 2, Vektet tilpasningsdyktighet for utvalgte bygninger Som diagrammet viser ligger 1984-bygningen ved Kristiansund sykehus helt til venstre i diagrammet med en god tilpasningsdyktighet på vektet grad 1, bygningen ved Kristiansund og hovedbygningen ved Molde har betydelig svakere tilpasningsdyktighet med vektet grad på henholdsvis 1,6 og 1, Vektet funksjonell egnethet Diagram 3 viser den samlede vektede graden av funksjonell egnethet for utvalgte bygninger. Den vektede tilstandsgraden har referanse til NS 3424 med graderingen fra 0 (best) til 3 (dårligst). Diagrammet er sortert fra venstre mot høyre, hvor bygningene til venstre har best funskjonell egnethet i utvalget. Diagrammet viser også tilhørende arealmengde ved de respektive bygningene, dvs: Linjen representerer vektet funksjonell egnethet (sortert fra god mot dårlig) Søylene representerer areal pr bygning /akl 2.juli 2010 Side 16 av 26 c:\livelink\otlocal\mia\workbin\ \rapport_nåsituasjon_hnr_hf.docx

64 Kristiansund, Kirklandet, 1101B - Somatisk sykehus Hjelset, Paviljong B Hjelset, Paviljong A Molde Lundavang, 1301F - Hovedbygning, ØNH Kristiansund, Kirklandet, Somatisk sykehus Molde Lundavang, Hovedbygning, hoveddel Molde Lundavang, 1301G - Hovedbygning, med.tekn./serologisk lab Molde Lundavang, 1301C - Hovedbygning, nord-vest Vektet egnethet Areal Helse Nordmør e og Romsdal Bygningsmessig nåsituasjon M U L T I C O N S U L T 3, ,50 2,00 1,50 1,00 0,50 1,00 1,00 1,40 1,50 1,50 1,90 2,00 2, ,00 0 Areal Vektet funksjonell egnethet Diagram 3, Vektet funksjonell egnethet for utvalgte bygninger Som diagrammet viser ligger 1984-bygningen ved Kristiansund sykehus helt til venstre i diagrammet med en god funksjonell egnethet på vektet grad 1, bygningen har betydelig svakere funksjonell egnethet på vektet grad på 1,5, mens hovedbygningen ved Molde har enda betydelig svakere funksjonell egnethet med vektet grad 1, /akl 2.juli 2010 Side 17 av 26 c:\livelink\otlocal\mia\workbin\ \rapport_nåsituasjon_hnr_hf.docx

65 God funksjonell egnethet? Helse Nordmør e og Romsdal Bygningsmessig nåsituasjon M U L T I C O N S U L T 4. Sammenheng: funksjonell egnethet og tilpasningsdyktighet 4.1 Prinsipiell levedyktighet I forbindelse med vurdering av fremtidige bygningsmessige tiltak må de tre forholdene som er belyst foran ses i sammenheng. Det vil si at forholdet mellom teknisk tilstand, funksjonell egnethet og tilpasningsdyktighet gir klare føringer på hvilke tiltak som kan og bør gjennomføres, og evt. hvilke tiltak som bør vurderes nøye i forhold til grad av langsiktighet og vellykkethet. Spesielt er forholdet mellom funksjonell egnethet og tilpasningsdyktighet avgjørende for bygningens egenskaper og muligheter for å støtte oppunder kjernevirksomheten over tid. Forholdet kan omtales som avgjørende for bygningenes levedyktighet og prinsipielt settes opp som i Diagram 4 under, med tilhørende prinsippvurdering av bygningsmessige tiltak: NEI Levedyktig på lang sikt. Behov og mulighet for ombygging, som også ivaretar eventuelle vedlikeholdsbehov. Begrenset levedyktighet. Fungerer dårlig og få muligheter for ombygging. Eventuelle tekniske tiltak vil kunne bli kortsiktige. JA Levedyktig på lang sikt. Behov for verdibevarende vedlikehold. JA Begrenset levedyktighet. Fungerer bra i dag, men fremtidige endringsmuligheter er få. Vedlikeholdsinnsats bør vurderes i lys av tidshorisont for dagens virksomhet. NEI God tilpasningsdyktighet? Diagram 4 Prinsipiell levedyktighet og bygningsmessige tiltak ut fra nåsituasjon 4.2 Prinsipiell levedyktighet for utvalgte bygninger På bakgrunn av den prinsipielle tilnærmingen omtalt foran er det for utvalgte bygninger foretatt et plott for å illustrere sammenhengen mellom kartlagt og vurdert funksjonell egnethet og tilpasningsdyktighet. Plottet er foretatt med bakgrunn i de omtalte vurderinger av nåsituasjon og er relatert til graderingen i henhold NS 3424, dvs. gradering fra 0 (best) til 3 (dårligst). Plottet inneholder følgende: Molde Lundavang (blå markører): o o o o Hovedbygningen C-bygningen G-bygningen F-bygningen /akl 2.juli 2010 Side 18 av 26 c:\livelink\otlocal\mia\workbin\ \rapport_nåsituasjon_hnr_hf.docx

66 Egnethet for virkomheten Helse Nordmør e og Romsdal Bygningsmessig nåsituasjon M U L T I C O N S U L T o Samlet Molde (vektet snitt av de ovenstående) Kristiansund Kirklandet (rød markører): o 1957-bygget o 1984-bygget o Samlet Kristiansund (vektet snitt av de ovenstående) Hjelset (grønne markører): o Paviljong A o Paviljong B o Samlet Hjelset (vektet snitt av de ovenstående) Plottet fremkommer i Diagram 5: 3,0 Sammenstilt alle lokasjoner C-bygning G-bygning Samlet Hovedbygning Molde 1,5 F-bygning bygg Samlet Kr.sund 1957-bygg Paviljong A Samlet Hjelset Paviljong B 0,0 0,0 1,5 3,0 Bygningsmessig tilpasningsdyktighet Diagram 5, Plott som viser sammenhengen funksjonell egnethet og tilpasningsdyktighet Som det fremkommer av diagrammet er bygningene i Molde i all hovedsak plassert i øvre høyre kvadrant, hvor man også finner det vektede snittet (Samlet Molde). Unntaket er F- bygningen som har bedre tilpasningsdyktighet enn de øvrige. Øvre høyre kvadrant i dette diagrammet betyr at bygningsmassen verken fungerer tilfredsstillende for virksomheten i dag eller har tilpasningsdyktighet som gjør det mulig å gjennomføre rasjonelle og vellykkede ombygginger. Jamfør levedyktighetsmodellen i kap 4.1. tilsier dette at bygningsmassen har begrenset levedyktighet. I tillegg er den tekniske tilstanden ved denne bygningsmassen meget dårlig, og med store behov for utbedringer. Eventuelle bygningsmessige tiltak vil følgelig kunne være dårlige og kortsiktige investeringer og medføre liten forbedring i de funksjonelle forholdene. De to bygningene i Kristiansund er plassert i henholdsvis nedre venstre kvadrant og øvre høyre kvadrant og gjenspeiler en betydelig forskjell mellom de to bygningene, både med hensyn til /akl 2.juli 2010 Side 19 av 26 c:\livelink\otlocal\mia\workbin\ \rapport_nåsituasjon_hnr_hf.docx

67 Hovedbygning, hoveddel 1301C - Hovedbygning, nord-vest 1301F - Hovedbygning, ØNH 1301G - Hovedbygning, med.tekn./serologisk lab Paviljong A Paviljong B Somatisk sykehus 1101B - Somatisk sykehus Helse Nordmør e og Romsdal Bygningsmessig nåsituasjon M U L T I C O N S U L T funksjonell egnethet og tilpasningsdyktighet. Det vektede snittet (Samlet Kristiansund) ligger i nedre venstre kvadrant. Betydningen av dette er at 1984-bygget fungerer både tilfredsstillende i dag, og samtidig innehar tilstrekkelig bygningsmessig tilpasningsdyktighet til å kunne tilpasse seg i takt med endringsbehov og således forbli velfungerende for virksomheten over tid. Bygningen har behov for ekstraordinært vedlikehold og stedvise oppgraderinger, men få behov for ombygginger. Bygningen vurderes totalt sett å være levedyktig i et langsiktig perspektiv og hvor nødvendige tekniske utbedringer bør gjennomføres og med stor sannsynlighet for å være langsiktige investeringer. Bygningen fra 1957 er i henhold til diagrammet imidlertid ikke tilsvarende levedyktig. Bygningen funger dårligere i dag og har svakere egenskaper med tanke på muligheten for bygningsmessige endringer. Bygningen har også svakere teknisk tilstand og flere behov for utbedringer. Det bør følgelig vurderes nøye i hvilken grad, og med hvilken tidshorisont, bygningsmessige investeringer bør gjennomføres. Når det gjelder paviljongene på Hjelset er disse plassert i nedre høyre kvadrant. Det tilsier at bygningene fungerer tilfredsstillende i dag, men er lokalisert i en bygningsmasse som har relativt svak tilpasningsdyktighet. Dette betyr at eventuelle fremtidige endringsbehov fra virksomheten kan være problematisk å tilfredsstille i eksisterende bygningsmasse. Om behovene for endringer vurderes som få/mindre vil bygningene likevel kunne ha god levedyktighet og hvor innhenting av vedlikeholdsetterslep og gjennomføring av oppgraderinger kan ha tilstrekkelig langsiktighet. I forbindelse med ovennevnte plott og vurderinger gjøres det oppmerksom på at behovet for tilpasningsdyktighet vil variere mellom ulike bygningstyper og funksjonsområder. Det vil si at dynamiske virksomheter med hyppige innslag av organisatorisk og/eller teknisk utvikling vil ha størst behov for tilpasningsdyktige bygninger. Det betyr at ved videre utnyttelse av bygningsmassen, bør de funksjonsområder som i størst grad vurderes som statiske søkes innpasset i bygningene med svakest tilpasningsdyktighet. Det gjøres videre oppmerksom på at flere av bygningene som er omtalt ligger nær senteret av diagrammet og følgelig grenser til tilliggende kvadranter. Konklusjoner på bakgrunn av plottet er således mindre robust jo nærmere dette senteret man kommer. Den tredje dimensjonen i plottet er som omtalt knyttet til den tekniske tilstanden. Oppstilling av alle tre forholdene er gitt i diagrammet under: 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Molde Lundavang Hjelset Kristiansund, Kirklandet Tilpasningsdyktighet Funksjonell egnethet Teknisk tilstand Diagram 6, Vektet gradering for funksjonell egnethet, tilpasningsdyktighet og teknisk tilstand /akl 2.juli 2010 Side 20 av 26 c:\livelink\otlocal\mia\workbin\ \rapport_nåsituasjon_hnr_hf.docx

68 Helse Nordmør e og Romsdal Bygningsmessig nåsituasjon M U L T I C O N S U L T 5. Potensial for fremtidig bruk (grovvurdering, ekskludering) 5.1 Introduksjon og kort om metode Generelt På bakgrunn av 7* av de kartlagte bygningsstrukturelle egenskapene, omtalt under bygningsmessig tilpasningsdyktighet, er det foretatt en skjematisk sammenligning av disse egenskapene opp mot hvilke krav ulike funksjonsområder naturlig vil stille til de samme bygningsmessige egenskapene, dvs. en skjematisk sammenligning av: Etasjenes kartlagte egenskaper - egenskapsprofil Delfunksjoners predefinerte krav kravprofil I hvilken grad egenskapene tilfredsstiller kravene vil således besvare hvorvidt bygningen/etasjen har potensial for å innpasse de respektive funksjonene. Det er foretatt en sammenligning mot det som vurderes av være fortrukne krav og minimumskrav pr funksjonsområde. Sistnevnte vil normalt bety behov for inngåelse av enkelte kompromisser. Vurderingene er følgelig kun basert på bygningstekniske egenskaper og innbefatter ikke vurdering av egnethet i praksis når det gjelder intern plassering av funksjoner, logistikk etc. og omfatter heller ikke en rimelighetsvurdering av potensialet (dvs. den skjematiske vurderingen kan konkludere med potensial for åpenbart dårlig valg som for eksempel akuttfunksjoner i toppetasjer etc). Resultatene er først og fremst et hjelpemiddel for å synliggjøre interne forskjeller mellom bygningene i forhold til fremtidig potensial, og videre underlag for å ekskludere bygninger med dårlig potensial. Det understrekes at det bør gjøres mer detaljerte vurderinger før man konkluderer om bygningenes fremtidige bruk. * Det er kun 7 av de 10 kartlagte parameterne som inngår i vurderingen, dvs. parameterne tekniske mellometasjer, sjakter/vertikal installasjonsplass og mulighet for hulltaking ikke er inkludert. Disse forholdene er primært knyttet til generell tilpasningsdyktighet og mindre grad bestemmende for hvilke funksjoner som kan innpasses Kravprofiler Når det gjelder de predefinerte kravprofilene gjelder følgende: Gruppering av funksjoner: I alt er 24* delfunksjoner gruppert i til sammen 5 grupper, A E. Grupperingen er foretatt med bakgrunn i forventet likhet i sine krav til bygningsstruktur og er altså ikke gruppert ut fra sykehusdrift eller organisatorisk tilhørighet. Delfunksjonene er basert på Klassifikasjonssystem for rom og funksjoner i sykehus. Oversikt over funksjonene i hver gruppe fremkommer i sin helhet i vedlegg. Eksempler på funksjoner pr gruppe er: o o o o o Gruppe A: Operasjon, oppvåkning, tung radiologi m.fl (tunge funksjoner) Gruppe B: De fleste typer sengeområder Gruppe C: Poliklinikker m/spesiallab., tyngre lab., ergo/fysioterapi m.fl. Gruppe D: Ulike dagområder og poliklinikker, enkle lab., kontor m.fl Gruppe E: Sentrallager, sentralkjøkken, sengehåndtering m.fl. (NB! Gruppe E omfatter spesielle støttefunksjoner som normalt legges på grunnplan/ underetasjer og som kan stille store, men svært varierende, krav til bygningsstruktur. Resultater knyttet til denne gruppen bør således tillegges mindre vekt) /akl 2.juli 2010 Side 21 av 26 c:\livelink\otlocal\mia\workbin\ \rapport_nåsituasjon_hnr_hf.docx

69 Helse Nordmør e og Romsdal Bygningsmessig nåsituasjon M U L T I C O N S U L T * flere av de 24 delfunksjonene har underliggende funksjoner slik at reelt antall delfunksjoner som er gruppert overstiger 40 Foretrukken kravprofil og minimumsprofil For hver av de 5 funksjonsgruppene (A E) er det utarbeidet henholdsvis en foretrukken kravprofil og en minimumsprofil. Foretrukken profil gjenspeiler ønskede/optimale strukturelle egenskaper, mens minimumsprofilen er ment å illustrere muligheter for fremtidig bruk om man er villig til å inngå kompromisser (som ofte vil være nødvendig i eldre, eksisterende bygningsmasse). Oversikt over kravprofilene er gitt i vedlegg Presentasjon av resultater Resultatet av sammenligningen av kartlagte egenskapsprofiler og predefinerte kravprofiler fremkommer som trafikklys, der: Det gis grønt lys om 6 eller 7 av de 7 egenskapene tilfredsstiller kravene i foretrukken kravprofil. Etasjen vurderes da som potensiell for delfunksjonene i den aktuelle gruppen. Om antall tilfredsstillende egenskaper er 5 eller færre gis det rødt lys, som gir grunnlag for å vurdere etasjen mot minimumsprofilen. Det gis gult lys om 6 eller 7 av de 7 egenskapene tilfredsstiller kravene i minimumsprofilen. Etasjen vurderes da som potensiell for delfunksjonene i den aktuelle gruppen, men med forventede behov for kompromisser og avvik fra det som vurderes som foretrukkent. Om antall tilfredsstillende egenskaper er 5 eller færre gis det rødt lys, som gir grunn til å forkaste etasjen for bruk til funksjonene i gruppen. Egenskaper vs. krav Til høyre vises et prinsipielt eksempel på sammenligning av kartlagte egenskaper mot predefinerte krav. Etg. høyde Egenskaper Areal pr etg 3 2 Krav Bredde korridor Som illustrasjonen viser er egenskapene til etasjehøyde, arealmengde og bygningsbredde svakere enn kravet noe som vil gi rødt lys. Fri flate 1 0 Bygningsbredde Lastkapasitet Heis Innervegger Figur 7 Prinsipiell sammenligning 5.2 Molde sykehus, Lundavang Som omtalt i kapittel har kartleggingen av de bygningsstrukturelle egenskapene ved hovedbøle avdekket en rekke begrensninger i forhold til tilpasning, endring og fremtidig bruk. Dette bildet gjenspeiles også da i vurderingen av hvilke funksjoner som prinsipielt kan innpasses og oppnå gode rammevilkår. Bygning 1301F, oppført i 1995, på til sammen 1600 m2 BTA, kommer best ut av vurderingen og kan i prinsippet huse alle relevante sykehusfunksjoner, dvs. også de tyngste som operasjon, sterilsentral etc (gruppe A, kfr kap 5.1) hvilket det også benyttes til i dag. Bygningen tilfredsstiller følgelig også de strukturelle kravene til enklere funksjoner (gruppe B D). Vurderingen har avdekket at bygningsstrukturen ikke tilfredsstiller det som omtales som foretrukne krav, men tilfredsstiller minimumskravene, dvs. krever at man må inngå noen kompromisser fra hva som vurderes som optimalt /akl 2.juli 2010 Side 22 av 26 c:\livelink\otlocal\mia\workbin\ \rapport_nåsituasjon_hnr_hf.docx

70 Helse Nordmør e og Romsdal Bygningsmessig nåsituasjon M U L T I C O N S U L T Øvrig bygningsmasse (dvs. i all hovedsak 1960 bygget) er gjennom denne vurderingen ikke funnet å kunne benyttes til de aller tyngste funksjonene (operasjon, sterilsentral, tung radiologi etc), og tilfredsstiller kun de bygningsstrukturelle kravene til de øvrige funksjonene ut fra deres minimumskrav. Om kompromisser tolereres og gode løsninger kan skapes på tross av de bygningsstrukturelle egenskapene vil bygningsmassen kunne benyttes til de fleste sengeområder, poliklinikker, laboratorier etc. Oppsummert viser vurderingen av potensial for fremtidig bruk at bygningsmassen ved Molde generelt har begrensede muligheter til å innpasse nye moderne sykehusfunksjoner og det må i så fall forventes behov for kompromissløsninger. For de tyngste funksjonene vurderes potensialet som begrenset til F-bygningen, dvs kun m2, mens øvrig bygningsmasse kun har potensial knyttet til mindre tunge funksjoner, ref funksjonsgruppe B - D i vedlegg. 5.3 Kristiansund sykehus, Kirklandet Som påpekt i kapittel har 1984-bygget ved Kristiansund gode bygningsstrukturelle egenskaper. Vurderingen som her skjematisk er foretatt i forhold til potensial for fremtidig bruk viser at bygningen i prinsippet kan benyttes til samtlige relevante sykehusfunksjoner, også de tyngste. Med unntak av kravene for de tyngste funksjonene, tilfredsstiller bygningsstrukturen alle øvrige funksjoners foretrukne krav. Det vil si at det er kun for de tyngste funksjonsområdene det må søkes løsninger som kan bety noen kompromisser fra det som vurderes som optimalt. For 1957-bygningen er situasjonen svakere, dvs. bygningen tilfredsstiller ikke foretrukne krav for noen funksjonsområder og tilfredsstiller heller ikke minimumskravene for de tyngste funksjonene. Bygningen har således kun potensial for noe enklere sykehusfunksjoner, men selv da må kompromisser i forhold til bygningsstruktur søkes. Oppsummert betyr det at Kristiansund sykehus har potensial til å innpasse alle nødvendige sykehusfunksjoner. Arealandelen med bra potensial utgjør ca halvparten av bygningsmassen og burde være tilstrekkelig til at de mest krevende funksjonene legges dit og at øvrig bygningsmasse benyttes til enklere behandlingsfunksjoner og støttefunksjoner. 5.4 Hjelset Sentral A og B har som omtalt i kap svake bygningsstrukturelle egenskaper og har i prinsippet kun potensial for fremtidig bruk til de enkleste sykehusfunksjonene, samt støtte- og administrasjonsfunksjoner. Bygningene tilfredsstiller kravene som er definert for dagområder og poliklinikk psykiatri. Paviljong A og B har som omtalt noe bedre egenskaper og vil i prinsippet også kunne innpasse noe tyngre funksjoner, men ikke de aller tyngste som for eksempel operasjon, sterilsentral, tung radiologi osv. For øvrige funksjoner tilsier bygningsstrukturen at kompromisser må inngås for å innpasse de respektive. Bygningene tilfredsstiller for eksempel de definerte minimumskravene for normale sengeområder. 5.5 Potensial for fremtidig bruk utvalgte bygninger I tabell x og tilhørende diagram y er vurderingen av potensial for fremtidig bruk oppsummert for utvalgte bygninger ved henholdsvis Molde, Kristiansund og Hjelset. Resultatet fremkommer som areal med potensial for fremtidig bruk innenfor hver av de 5 funksjonsgruppene (kfr. kap og vedlegg) og er vist for både foretrukne krav og minimumskrav. De utvalgte bygningene er: /akl 2.juli 2010 Side 23 av 26 c:\livelink\otlocal\mia\workbin\ \rapport_nåsituasjon_hnr_hf.docx

71 Foretrukne krav Minimumskrav Foretrukne krav Minimumskrav Foretrukne krav Minimumskrav Foretrukne krav Minimumskrav Foretrukne krav Minimumskrav BTA Areal OK Areal OK Areal OK Areal OK Areal OK Areal OK Areal OK Areal OK Areal OK Areal OK Foretrukne krav Foretrukne krav Foretrukne krav Foretrukne krav Foretrukne krav Minimumskrav Minimumskrav Minimumskrav Minimumskrav Minimumskrav Helse Nordmør e og Romsdal Bygningsmessig nåsituasjon M U L T I C O N S U L T Molde Lundavang: o Hovedbygningen o C-bygningen o G-bygningen o F-bygningen Kristiansund Kirklandet: o 1957-bygget o 1984-bygget Hjelset: o Paviljong A o Paviljong B o Sentral A o Sentral B Gruppe A Gruppe B Gruppe C Gruppe D Gruppe E Lokasjon Samlet areal (utvalgte bygninger) Molde, Lundavang Hjelset Kristiansund, Kirklandet Totalt Andel av total 100 % 0 % 21 % 17 % 81 % 19 % 83 % 21 % 100 % 0 % 19 % Tabell 1, Areal med potensial for fremtidig bruk innenfor hver gruppe Gruppe A Gruppe B Gruppe C Gruppe D Gruppe E Molde, Lundavang Kristiansund, Kirklandet Hjelset Diagram 8, Areal med potensial for fremtidig bruk innenfor hver gruppe /akl 2.juli 2010 Side 24 av 26 c:\livelink\otlocal\mia\workbin\ \rapport_nåsituasjon_hnr_hf.docx