Energiforum. vår viktigste ressurs. Menneskene. Bygger omdømme innenfra. Synlig lederskap. Bli en strømbassadør SIDE 10

Transkript

1 Energiforum NR mars 2014 Nyhetsblad fra energi norge Synlig lederskap Veien til god sikkerhetskultur SIDE 3 Bygger omdømme innenfra Bli en strømbassadør SIDE 10 Menneskene vår viktigste ressurs

2 Foto: Ruhne Nilsen, Skagerak Energi Leder Mennesker er motoren i alle bedrifter. Ingen resultater kommer av seg selv, men krever engasjement og innsats fra ansatte. Derfor er det helt avgjørende å utvikle menneskene i bedriften for å oppnå motiverte medarbeidere med gode holdninger og atferd, trivsel og lavt sykefravær. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) handler nettopp om menneskene, og temaet må derfor ha en sentral plass i enhver organisasjon. På bakgrunn av dette og en utbredt enighet blant våre medlemmer om at kraftnæringen må ta grep for å få ned skadetallene har Energi Norge gjort HMS til et av hovedområdene i sitt strategiske arbeid. Nå starter jobben med å definere mål som hele bransjen kan stå for. Kraftnæringen har en større frekvens av skader enn bedrifter i andre sammenlignbare bransjer. Vi har heller ikke klart å redusere skadefrekvensen tilstrekkelig de siste 10 årene. Dette er urovekkende ettersom aktivitetsnivået vil øke i tråd med planlagte investeringer frem mot Våger vi å tenke tanken på hva som kan skje dersom vi ikke tar et skikkelig grep for å løfte HMS? Vi må ta innover oss at vi ikke er så gode på HMS som vi burde. Det vil kreve en enorm innsats for å bedre skadefrekvensen og kraftnæringens sikkerhetskultur, og her må alle bidra. Vi trenger derfor et felles bransjemål der alle virksomheter føler et felles ansvar for å iverksette tiltak for å forebygge skader og styre HMS-risiko. Samtidig må ledere i de enkelte virksomhetene ta HMS-ansvar gjennom sitt daglige arbeid. Oluf Ulseth Adm. direktør 2 EnergiForum / Nr. 1 mars 2014

3 tema: Menneskene - vår viktigste ressurs Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Synlig lederskap - veien til god sikkerhetskultur Kraftnæringen opplever en høyere frekvens av ulykker og skader enn sammenlignbare bransjer og har slitt med å forbedre statistikken de siste 10 årene. For å lykkes, må det skapes en sikkerhetskultur anført av synlige ledere, understreker toppsjefer i næringen. Av Christel Nordhagen Mens byggebransjen og industrien har sett en kraftig nedgang i antall fraværsskader de siste årene, har utviklingen i kraftnæringen kun vært svakt fallende. Tall fra TNS Gallup viser at arbeidsskader som fører til fravær (H1) har gått ned med drøyt en fjerdedel blant Energi Norges medlemsbedrifter i tiårsperioden frem til Til sammenligning har Norsk Industri og Byggenæringens Landsforening (BNL) redusert fraværsskadene med godt over 60 prosent Jeg ble overrasket over hvor vi sto og den lave forbedringstakten for helse, miljø og sikkerhet (HMS) da jeg kom inn i bransjen for to år siden, sier administrerende direktør Geir Kulås i Skagerak Nett. Nedslående skadestatistikk både for egen virksomhet og bransjen som helhet, trigget Telemarks-konsernet til å ta grep både internt og eksternt. De har blant annet inngått et samarbeid med Agder Energi, BKK og Statkraft om å utveksle og dra nytte av hverandres HMS-erfaringer. I egen organisasjon har de angrepet HMS-utfordringen fra toppen. Det begynner med ledelse. Dette kan deles inn i tre faser, der den første er selverkjennelse. Lederne må faktisk akseptere at vi befinner oss på et dårlig nivå. Deretter må det formuleres en forbedringsambisjon, før lederne må stå for gjennomføringskraften, sier Kulås. Det er med andre ord helt avgjørende at ledelsen setter standarder og gir sine medarbeidere frister til å iverksette disse, før tiltakene følges opp av ledelsen, presiserer han. Teori i praksis Viktigheten av lederansvar støttes av administrerende direktør Thor André Berg i BKK Nett, som understreker at synlige ledere er nøkkelen til å skape en sikkerhetskultur i enhver organisasjon. Først og fremst må lederen være konsekvent over tid, og vise i praksis at sikkerhet kommer først, sier han. Kun når lederen er tydelig på hva som forventes av ansatte, følger opp med konkrete tiltak og fungerer som et forbilde for sine egne ute i felten, påvirkes organisasjonskulturen, utdyper Berg. EnergiForum / Nr. 1 mars

4 tema: Menneskene - vår viktigste ressurs «Vi ønsker å tydeliggjøre at sikkerhet er viktigere enn effektivitet og kostnader. Det viktigste er at alle kommer like friske og hele hjem fra jobb» Bente Taraldsen, Eidsiva Energi Fraværsskader (H1) Norsk Industri Energi Norge Bygg og anlegg (BNL) BNL = 19,17 15 EN / NI = 9,97 10 BNL = 7,33 EN = 7,10 5 NI = 3, Hos oss i BKK har kulturen endret seg vesentlig bare de siste få årene. Det som tidligere var noe vi mente vi måtte leve med, er ikke lenger akseptabelt. Vi har enda et godt stykke å gå, men jeg opplever en klar positiv endring i holdningen til sikkerhet, sier han. Også Eidsiva Energi har det siste halvåret intensivert HMS-arbeidet på bakgrunn av for høy fraværsskadestatistikk, forteller konsernsikkerhetssjef Bente Taraldsen. Det jobbes strukturert i hele konsernet med å skape større bevissthet rundt temaet. Vi ønsker å tydeliggjøre at sikkerhet er viktigere enn effektivitet og kostnader. Det viktigste er at alle kommer like friske og hele hjem fra jobb. Vi skal ha en kultur der det er lov til å bruke litt lenger tid på nødvendige forberedelser, eller stoppe opp og stille de dumme spørsmålene, sier hun. Konsernet sender blant annet ut nyhetsbrev til alle ansatte hver måned, som oppsummerer antall rapporterte uønskede hendelser innen både nettvirksomhet og produksjon. Det er viktig å lære av hendelser man har opplevd. I tillegg har vi veldig fokus på at nærmeste leder følger opp egne medarbeidere og diskuterer hendelser på avdelingsmøter, legger Taraldsen til. HMS tar aldri slutt Både BKK, Skagerak Energi og Eidsiva Energi har en nullvisjon for skader. For å oppnå det, er det helt avgjørende å se på HMS-arbeid som en kontinuerlig forbedringsprosess. Vi må få frem at det ikke er uten betydning om en selv, eller en kollega, skulle bli alvorlig skadet eller dø. Noen venter på at du skal komme trygt hjem, sier Berg, og viser til BKK-slagordet Vi har ingen å miste. Nettopp derfor kan ikke kraftnæringen leve med noe annet enn en nullvisjon, poengterer han. Skagerak Nett er på god vei i riktig retning etter å ha redusert H2-verdien som omfatter alle typer skader, inkludert de som ikke fører til fravær fra 12 i 2012 til tre i fjor. Men jobben stopper ikke her, understreker Kulås. Det er enda vanskeligere å opprettholde et godt HMS-nivå enn å forbedre et dårlig. Derfor har vi fokus på at HMS-arbeid er en kontinuerlig jobb som aldri tar slutt, sier han. Bente Taraldsen, Eidsiva Energi. Foto: Eidsiva Energi Geir Kulås, Skagerak Nett. Foto: Ruhne Nilsen, Skagerak Energi 4 EnergiForum / Nr. 1 mars 2014

5 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Han støttes av konserndirektør for produksjon hos Statkraft, Hilde Bakken, som sammenligner veien til gode HMS-prestasjoner med hverdagen til toppidrettsutøvere. På samme måte som toppidrettsutøvere fort leverer dårligere prestasjoner hvis de ikke trener og utvikler seg, må vi jobbe kontinuerlig med vår HMS-adferd for å bli gode på dette. Så enkelt, og så vanskelig, er det når vi skal levere gode prestasjoner over tid, sier hun. Skaper engasjement HMS-sjef Hilde Waage i entreprenørselskapet Kruse Smith kan bekrefte at HMS-arbeid aldri tar slutt, selv om fokusområdene skifter etter hvert som sikkerhetskulturen forankres i organisasjonen. I begynnelsen gikk mye av HMS-sjefens tid med til oppfølging av ansatte. Synlig ledelse og engasjerende tiltak har nå gjort de drøyt 1000 medarbeiderne mer sikkerhetsbevisste, mener Waage. Dette frigir tid til forebygging og prosess. En arbeidsgruppe på hvert sted bestemmer hva pengene skal brukes til. Ofte drar avdelingen på tur sammen, og da er ingen i tvil om hvorfor. Nemlig på grunn av gode HMS-resultater, avslutter Waage. Vi har kommet kjempelangt, men for å komme videre, trenger vi helt lik kultur på alle lokasjoner. Vi jobber derfor nå med tydelighet og konsekvensutøvelse slik at ting gjøres på samme måte ved alle våre avdelingskontorer, sier hun. «Det er enda vanskeligere å opprettholde et godt HMS-nivå enn å forbedre et dårlig. Derfor har vi fokus på at HMS-arbeid er en kontinuerlig Engasjement hos ansatte har vært mye av nøkkelen til suksess, tror Waage, og viser til selskapets HMS-bonusordning som belønner gode HMS-tall. Hvert avdelingskontor blir målt jobb som aldri tar slutt.» Geir Kulås, Skagerak Nett på H1-verdier, sykefravær og prosjekter gjennom året. Resultatene genererer en sum penger fra en årlig pott på 1,5 millioner kroner, øremerket av eier. Entreprenøren som blant annet er leverandør til kraftnæringen måtte ta grep da forsikringsselskapet begynte å stille spørsmål ved høye skadefrekvensverdier tidlig på 2000-tallet. Siden den gang har selskapet redusert sin H1-verdi til godt under det som er gjennomsnittet i entreprenørbransjen. Foto: Eidsiva Energi EnergiForum / Nr. 1 mars

6 Menneskene - vår viktigste ressurs Gransking som forebyggende arbeid Systematisk analyse av uønskede hendelser kan avdekke årsakssammenhenger som snur negative erfaringer til verdifull forebyggende kunnskap. Statkraft har utviklet et system for dette. Av Cecilie Lillehagen Welo Alle selskaper har avvikssystemer, men iblant er det fornuftig å bruke litt ekstra ressurser for å se på hele hendelsesforløpet og foranledningen, inkludert ledelsesaspektet. Slik kan man finne de bakenforliggende årsakene til de uønskede hendelsene, sier Anders Mathisen, fagansvarlig for helse og sikkerhet i Statkrafts produksjonsavdeling. Da Statkraft startet med granskinger på tidlig 2000-tallet, oppdaget de raskt at metoden de brukte bar mer preg av plenumssamtaler enn grundige analyser. Dette var en Anders Mathisen, Statkraft. Foto: Statkraft 6 EnergiForum / Nr. 1 mars 2014 ufarlig og fornuftig måte å innføre granskinger på, men etter hvert ble det likevel behov for å legge lista litt høyere for granskingsmetodikken, forteller Mathisen. De ansatte ble derfor i 2010 oppfordret til å delta på et granskingsmetodikkurs på NTNU i Trondheim. Dette tar tid og ressurser, men dersom man finner rotårsaker slik at man kan forhindre at liknende hendelser oppstår igjen samme sted eller i andre deler av selskapet, betaler innsatsen seg flere ganger. Deler av granskingsarbeidet er proaktivt og erfaringsoverføring er en viktig del av arbeidet, sier Mathisen. Etter å ha deltatt på kurset, satt Mathisen igjen med følelsen av at selskapet trengte et enkelt system slik at flere kunne gjennomføre granskinger. Dermed oppstod ideen om å utvikle et slikt system basert på NTNU-kurset. Kurser sine egne Mathisen holder nå egne kurs for Statkraftansatte som ønsker å bli granskingsledere, og bruker systemet til å trene større deler av organisasjonen i granskingsmetodikk.

7 Menneskene - vår viktigste ressurs Byggeprosjekt Øvre Forsland Foto: Helgelands Kraft Dette har ført til en markant økning i antall granskinger av uønskede hendelser. Bare i produksjonsavdelingen blir mellom 10 og 15 episoder grundig analysert hvert år, i tillegg til at det gjøres flere gode avviksbehandlinger, forteller han. Siden granskingsprosessen er tidkrevende, må vi velge ut enkelte uønskede hendelser med høyt risikopotensiale og jobber grundig med disse. Ved å komme ned i materien og finne årsak, kan vi forebygge lignende hendelser i fremtiden, sier Mathisen. Uavhengig granskningsleder Når ulykken først har vært ute og granskingsarbeidet skal i gang, er det viktig å utpeke en granskingsleder som ikke har tilknytning til hendelsen, understreker Mathisen. Det er viktig med uavhengighet, slik at man ikke gransker premisser man har vært med på å legge selv, sier han. Han får støtte av kvalitetsleder i Helgelandskraft, Lene Tokle. Hun ledet et granskingsteam etter en dødsulykke hos en underleverandør på Øvre Forsland sommeren Det er utfordrende å utføre intern gransking. Erfaring viser at man bør ha en uavhengig granskingsleder ettersom man bevisst eller ubevisst kan påvirke granskings-resultatet ved å være følelsesmessig involvert i ulykken, sier hun. Holdninger er avgjørende For å minimere risiko og ta næringen mot målet om færre skader, er Mathisen og Tokle klare på at det må stilles krav til alle involverte i prosjektet, inkludert leverandører. Man må være tydelige på å kommunisere HMS-kravene og de forebyggende aktivitetene tidlig i anbudsprosessen, og følge opp 100 prosent hele veien. Man kan ikke fire på kravene, sier Tokle. Leverandørenes HMS-arbeid og holdninger bør være avgjørende for om de vinner oppdraget, konkluderer Mathisen. «Alle selskaper har avvikssystemer, men iblant er det fornuftig å bruke litt ekstra ressurser for å se på hele hendelsesforløpet og foranledningen, inkludert ledelsesaspektet.» Anders Mathisen EnergiForum / Nr. 1 mars

8 Energimix Foto: Apeland HMS som konkurransegren i Energi-NM Når Energi-NM går av stabelen på Ringerike august i år etter to års opphold, skal det også kåres en Norgesmester i HMS. Energi-NM har tradisjoner helt tilbake til 1986, med stolpeklatring, mosjonsløp og bankett som faste punkter på agendaen. I år har arrangør Ringeriks-Kraft valgt å opprette en ny konkurransegren, nemlig helse, miljø og sikkerhet (HMS). Styret i Energi Norge har vedtatt å sette mer fokus på HMS i bransjen, og vi føler at dette er et bidrag i den retning, sier Per Haukedalen, leder av organisasjonskomiteen for Energi-NM Foruten at stolpeklatringen vil vurderes ut ifra sikkerhetshensyn og det vil arrangeres en quiz med spørsmål om HMS, vil hovedtyngden av konkurransen rettes mot montasje og montøraktivitet, i tillegg til en praktisk førstehjelpsøvelse. Årets Energi-NM som tradisjonelt samler opp imot 1000 ansatte i kraftnæringen arrangeres i samarbeid med Ringeriksmaraton. For mer informasjon, se Energi-NM.no publikasjoner Foto: Kristian Hansen, Norsk Industri NYE publikasjoner fra EnergiAkademiet Brukerguide for FSE og NEK EN Høyspenning Brukerguide for FSE og NEK EN Lavspenning Forsterkninger av platedammer - Utfordringer og løsninger Personopplysningsloven Les mer 8 EnergiForum / Nr. 1 mars 2014

9 Energimix Fremhever vannkraftens betydning Energi Norge har igangsatt et prosjekt for å begrense de negative konsekvensene av vannforvaltningsplaner som skal utarbeides for norske vassdrag i tråd med EUs vanndirektiv. Regionale vannforvaltningsplaner for Norges 11 vannregioner skal på høring i 2014 og vedtas i I den forbindelse ønsker Energi Norge å bidra til at tiltaksprogrammene for vannkraftproduksjon begrenses til det som virkelig gir miljømessig gevinst for samfunnet som helhet. Prosjektets formål er å bidra til økt forståelse for vannkraftens betydning i samfunnet og samtidig gjøre vannkraftselskapenes miljøinnsats bedre kjent, sier næringspolitisk rådgiver Magne Fauli i Energi Norge. Energi Norge vil i løpet av våren blant annet utarbeide en brosjyre for hver vannregion som medlemsbedriftene kan benytte i sitt arbeid overfor lokale og regionale aktører. Foto: Jan Christian Sørlie Ved interesse, kontakt Christel Nordhagen på epost cn@energinorge.no. Kurs og konferanser Gransking av ulykker 2. april MVA for energibedrifter 9. april Optimalt vedlikehold for ledere, økonomer og controllere 29. april God kundebehandling i praksis del mai Næringspolitisk verksted-tariffer og anleggsbidrag i distribusjonsnettet 8. mai HMS-konferansen mai Les mer: Foto: Viggo Finset, TrønderEnergi Kraft Forbundsvise oppgjør i 2014 Hovedoppgjøret i 2014 vil skje forbundsvist, og ble innledet med forhandlinger av tariffavtalen mellom Norsk Industri og Fellesforbundet 10. mars. Energi Norges forhandlinger på vegne av kraftnæringen starter først i mai. Industriavtalen mellom Norsk Industri og Fellesforbundet det såkalte frontfaget har stor betydning for nivå og innretning på lønnstillegg for det øvrige arbeidslivet. Avtalen løper ut 31. mars Energi Norges tariffavtale med EL & IT Forbundet Energioverenskomsten har derimot først utløpstid 31. mai. Det er derfor gjort avtale om å starte forhandlinger 6. mai. Foto: Bjørn Stuedal Klimaforliket står fast... Klimaforliket står fast Et godt budskap kan aldri gjentas for ofte. Selv ikke i Stortingets spørretime, skal vi tro klima- og miljøminister Tine Sundtoft. EnergiForum / Nr. 1 mars

10 TEMA: Strømbassadør FORNØYDE KUNDER GIR ENERGI Vi gir Norge lys, varme og opplevelser. Fornøyde kunder gir oss energi til å levere gode tjenester hver eneste dag. strømbassadør.no Se 10 grunner til å være stolt av jobben på strømbassadør.no Dette er en av kampanjeplakatene som medlemsbedriftene oppfordres til å bruke internt Bygger omdømme innenfra Med stolte ansatte som strømbassadører, vil Energi Norge styrke kraftnæringens omdømme. strømbassadør.no Av Cecilie Lillehagen Welo Montørlærling Kristoffer Espelund fra Sogn og Fjordane Energi (SFE) er en av frontfigurene i Energi Norges interne strømbassadørkampanje som lanseres etter påske. 10 EnergiForum / Nr. 1 mars 2014 Kristoffer pryder én av fem plakater som forteller hvorfor ansatte i kraftnæringen har grunn til å være stolte. Det er ikke så lett å synliggjøre strømmens betydning i hverdagen, for man tar den jo for gitt. Men jeg håper kundene legger merke til at vi står på ekstra og jobber døgnet rundt de

11 tema: Strømbassadør «Mange er nok litt preget av juleselskapssyndromet nemlig frykten for vanskelige spørsmål om strømpriser og kraftmarked fra lett beduggete slektninger. Det vil vi gjøre noe med.» Aslak Øverås, Energi Norge gangene strømmen er borte. I SFE lever vi etter verdiene stolt, frisk og ekte, forteller Kristoffer. i strømquiz for å kvalifisere seg som strømbassadør. Strøm i hverdagen, forsyningssikkerhet, klima og miljø, konkurranse og verdiskaping er de fem temaene som løftes i kampanjen. Den er utviklet i tett dialog med medlemsbedriftene gjennom Fagforum kommunikasjon. Målet er at flere ansatte skal bli bevisst på de viktige samfunnsoppgavene kraftnæringen løser, og lettere kunne fortelle om dette til folk de møter. Vi planlegger flere aktiviteter gjennom året, og er avhengig av hjelp fra medlemsbedriftene for å nå ut til de mange tusen ansatte i kraftnæringen. Ved å øke kunnskapen og stoltheten internt, vil vi styrke omdømmet eksternt, påpeker Øverås. Vi ser av interne undersøkelser at ansatte er stolte av jobben sin, men mangler trygghet til å fortelle omverdenen om hva vi driver med. Mange er nok litt preget av juleselskapssyndromet nemlig frykten for vanskelige spørsmål om strømpriser og kraftmarked fra lett beduggete slektninger. Det vil vi gjøre noe med, forklarer informasjonssjef Aslak Øverås i Energi Norge. Samarbeidsprosjekt De nærmeste ukene vil alle Energi Norges medlemsbedrifter få tilbud om plakater og annet materiell som skal gjøre kampanjen synlig for de ansatte. På nettsiden strømbassadør.no kan alle gå inn og lese 10 gode grunner til å være stolt av jobben sin, og delta De siste målingene fra TNS Gallups Energibarometer viser at kraftnæringen har lagt seg på et stabilt høyt nivå med 56 poeng av 100 mulige, trukket opp av tillit til forsyningssikkerhet og tilfredshet med egen strømleverandør. Manglende tillit til strømpris og nettleie trekker imidlertid omdømmet ned. Kraftnæringen har behov for betydelig tillit fra sentrale myndigheter og lokalsamfunn, og må rekruttere mange nye medarbeidere når det skal investeres milliarder i produksjon og nett de kommende årene. Derfor trenger vi et robust omdømme, avslutter Øverås. Kristoffer Espelund trives i høyden. Foto: Aslak Øverås, Energi Norge Kampanjetemaer Fornøyde kunder gir energi: Vi gir Norge lys, varme og opplevelser. Fornøyde kunder gir oss energi til å levere gode tjenester hver eneste dag. Ansvar gir energi: Vi leverer strøm til alle. Alltid. Ansvaret gir oss energi til å løse problemer uansett vær og tid på døgnet. Framtidstro gir energi: Vi er en del av klimaløsningen. Framtidstro gir oss energi til å utnytte mer av naturens fornybare krefter. Konkurranse gir energi: Vi omsetter kraft i et åpent marked. Konkurranse gir oss energi til å sikre at kundene får strøm til riktig pris. Verdiskaping gir energi: Vi leverer fornybar energi til industri over hele Norge. Verdiskaping gir oss energi til å skape nye arbeidsplasser og bidra til mer velferd. Les mer og test deg selv på strømbassadør.no EnergiForum / Nr. 1 mars

12 Menneskene - vår viktigste ressurs HMS på agendatoppen hos Energi Norge På bakgrunn av en utbredt enighet om at kraftnæringen mangler en solid sikkerhetskultur, har Energi Norge løftet helse, miljø og sikkerhet (HMS) høyt på prioriteringslisten. Samtidig er arbeidet med å sette et bransjemål i gang. Av Christel Nordhagen Som interesseorganisasjon og ledestjerne for 280 virksomheter med over ansatte, er det viktig for Energi Norge å ta vare på menneskene. Undersøkelser viser at kraftnæringen har større frekvens av skader enn bedrifter i andre sammenlignbare bransjer. Dette er urovekkende ettersom aktivitetsnivået vil øke i tråd med planlagte investeringer frem mot Gode systemer og rutiner, og fokus på forebygging og ledelse, er avgjørende for å sikre liv og helse. Vi ønsker at næringen skal bli mer proaktiv for å redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser inntreffer, sier HMS-rådgiver Maria Benestad Astrup i Energi Norge. Hun tiltrådde i stillingen i oktober i fjor, med høye ambisjoner for HMS-arbeidet. Første prioritering er å få på plass et felles mål for kraftnæringen for å få ned antall ulykker og skader. Et bransjemål er viktig for å få alle medlemsbedriftene til å jobbe aktivt med HMS. Til syvende og sist handler det om det virksomhetene gjør i hverdagen og de ansattes adferd, sier Benestad Astrup. Kartlegger status For å skaffe seg nødvendig bakgrunnskunnskap om kraftnæringen, har Energi Norge igangsatt en rekke prosjekter. For det første har de 13 virksomhetene involvert i Energi Norges HMS-fagforum gjort en vurdering av risikoområdene de anser som viktigst de neste fem årene. Videre har Energi Norge gjennomført et prosjekt sammen med DNV GL (tidligere Det Norske Veritas) for å kartlegge risikoutfordringer frem mot 2020 og hvor godt rustet kraftnæringen er til å møte disse. Totalt har 27 medlemsbedrifter innen nett og produksjon vurdert trusler og muligheter innen ulike risikoområder, deriblant HMS. Resultatene presenteres på Vinterkonferansen i Berlin i slutten av mars. Energi Norge har også samlet statistikk over antall og type ulykker i kraftnæringen de siste to årene, samt foretatt den årlige benchmarkingsundersøkelsen i samarbeid med TNS Gallup. Der sammenlignes tall for sykefravær, arbeidsulykker og inkluderende arbeidsliv (IA) med andre bransjer. Resultatene fra de fire prosjektene skal sammen danne grunnlaget for å sette bransjemål, forhåpentligvis innen sommeren. De vil også gi en indikasjon på om og hvor det er behov for bransjestandarder, avslutter Benestad Astrup. Foto: Christel Nordhagen 12 EnergiForum / Nr. 1 mars 2014

13 gjesten Elbilen er god energipolitikk Kari Asheim. Foto: Zero Av Kari Asheim, leder av transportavdelingen, Miljøstiftelsen ZERO Andelen elbiler i Norge vokser i rekordfart. Likevel, den store veksten i elbiler til tross, det er ikke elbiler som fyller opp norske veier. I hele Norge nærmer det seg nå elbiler. Samtidig er det nesten tre millioner bensin- og dieselbiler. For hver elbil ruller det altså mer enn hundre fossilbiler. Når vi vet at levetiden for en vanlig bil er snaut 20 år, forklarer det hvorfor innfasing av elbiler må starte nå. Skal vi nå målet om et utslippsfritt transportsystem i 2050, må vi derfor opprettholde virkemidlene for elbiler en stund til. På samme måte som Tyskland har brukt sterke virkemidler for å bygge ut solceller, bruker vi sterke virkemidler for elektrifisering av bilparken. Resultatet av tysk solsatsning er at solenergi er i ferd med å bli billig, slik at solutviklingen nå skyter fart også i land som ikke har råd til slike subsidier. Det samme er i ferd med å skje med elbil. Takket være virkemidler som avgiftsfritak, bruk av kollektivfelt og fri bompassering har, vi fått et voksende marked for fremtidens utslippsfrie biler i Norge. ZERO har sammen med Energi Norge, Grønn Bil, Volvo og Thema Consulting Group gjennomført en analyse som ser på når elbiltekno-logien kan bli konkurransedyktig uten drahjelp fra støtterordninger og bruksfordeler. Studien viser at elbiler kan konkurrere uten hjelp i løpet av år, og at vi kan begynne å gradvis trappe ned elbilfordelene allerede rundt Vi trenger altså å gi elbilene et lite dytt i noen få år til deretter vil videre elbilutrulling gå av seg selv, uten avgiftsfritak og andre fordeler. Betalingen for det lille dyttet får vi i all ettertid, i form av en utslippsfri bilpark. Dette er et viktig utgangspunkt for elbilpolitikken. Elektrifisering av transportsektoren er nødvendig for å unngå farlige klimaendringer. For å få til dette trenger vi sterke virkemidler i en kort periode for å bygge et marked for løsninger som vil betale seg tilbake i form av utslippskutt i all ettertid. Vi har solide holdepunkter for at virkemidlene er nødvendige. Det er bare å se til Sverige, der elbiler knapt selger i det hele tatt. Norge er verdens beste elbilmarked, og betyr svært mye for salgstallene til Nissan, Mitsubishi, VW, BMW, Tesla og de andre merkene - som har satset milliarder på å utvikle produksjonslinjer for elbiler. I kjølvannet av denne veksten oppstår behovet for bedre og flere lademuligheter. Dette svares det på ved at stadig flere norske byer og tettsteder legger til rette for lading, og myndighetene arbeider med en nasjonal ladestrategi. Bedre og mer tilgjengelige ladeløsninger gjør det enklere, tryggere og mer effektivt med elbil, noe som i sin tur gjør at stadig flere kjøper elbiler. Norsk elbilpolitikk og tysk energipolitikk er suksesseksempler på det grønne skiftet som peker utover seg selv. For det er først når For hvert nummer inviterer Energi- Forum en gjest til å skrive om dagsaktuelle tema for kraftnæringen. Denne gangen har turen kommet til Kari Asheim, leder av transportavdelingen i Miljøstiftelsen ZERO elbiler er bedre og billigere enn bensinbiler, og når sol- og vindkraft er bedre enn kullkraft, har vi en sjanse til å få alle verdens land med på teknologiskiftet, og få til klimaforpliktelser som monner. Energieffektive elbiler er den beste måten å bruke ny norsk fornybar energi på. EnergiForum / Nr. 1 mars

14 Menneskene - vår viktigste ressurs Arbeidsminister Robert Eriksson feirer ny IA-avtale sammen med Virke, NHO og LO. Foto: Arbeids- og sosialdepartementet. Enklere å inkludere Den nye avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) ble undertegnet av regjeringen og hovedsammenslutningene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden 4. mars. Energi Norge har spurt NHOs forhandlingsleder, Lars Jacob Hiim, hva endringene i avtalen for perioden betyr i praksis. AV Christel Nordhagen Hvordan vil du beskrive den nye avtalen? Vi opplever det som en stor seier. Å få til forenklinger av lov og regelverk har vært krevende. Medlemsbedriftene har siden 2011 vært svært frustrerte over unødvendig rapportering til NAV og urimelige sanksjoner på grunn av formalkrav hos NAV. Hva betyr avtaleendringene i praksis? I sykefraværsoppfølgingen er det mer opp til arbeidsgiver og arbeidstaker å vurdere hva som skal gjøres og hvem de skal søke råd fra, og vurdere når sykmelder, bedriftshelsetjenesten eller NAV skal innkalles. Disse aktørene har plikt til å stille når de blir innkalt. 14 EnergiForum / Nr. 1 mars 2014 Det blir et økt fokus på forebyggende aktiviteter på arbeidsplassen, og tilskuddsordninger for IA-bedrifter slås sammen til et forebyggings- og tilretteleggingstilskudd. Det er også presisert forventninger til NAV-arbeidslivssenter og kontaktpersonordningen, slik at IA-virksomheter blant annet skal få hjelp i viktige enkeltsaker. Det vil også utvikles nye virkemidler, blant annet Sykmeldt i jobb som NHO har lansert. Denne ordningen betyr en videreutvikling av aktiv sykmelding. I praksis betyr det at arbeidstakere kan prøve ut sin funksjonsevne på 100 prosent sykemelding i en periode før gradering settes. Lars Jacob Hiim, NHO. Foto: NHO Hvorfor er det viktig med mindre byråkrati i forbindelse med sykemelding? Byråkrati som oppleves som plunder og heft og som ikke gir mening, setter hele sykefraværsarbeidet i vanry og tar fokus bort fra arbeidet med å øke nærvær og redusere fravær på arbeidsplassene.

15 HMS-KONFERANSEN 2014 Sikker arbeidshverdag ta de rette valgene Energi Norge inviterer deg til to innholdsrike dager med faglig påfyll, erfaringsutveksling og nettverksbygging. Helse, miljø og sikkerhet skal og må tas på alvor i kraftnæringen. Sikkerhet er i år et gjennomgående tema på konferansen og fokus rettes mot: hh hhms-ledelse hh hhms i prosjektarbeid hhsikker h bruk av underleverandører hh hsikkerhet ved stadig mer omfattende klimautfordringer hhsikkerhetskultur h og risikostyring Velkommen til HMS-konferansen Thon Hotel Arena, Lillestrøm, mai. Program og påmelding: www. energinorge.no/hms2014 Dato og sted: mai 2014 Thon Hotel Arena, Lillestrøm Påmelding: Deltakeravgift: For medlemmer kr mva For ikke-medlemmer kr mva *Overnatting og middag kommer i tillegg, og bestilles ved påmelding PS! Det gis rabatt fra deltaker nummer to fra samme firma (AS) Sponsor/utstiller: Vi kan tilby ulike profileringsmuligheter for utstillere på HMS-konferansen. Les mer på våre nettsider. Hovedsponsor: EnergiForum / Nr. 1 mars

16 Retur: Energi Norge Pb Majorstuen A 0307 Oslo duellen Det legges nå planer for utbygging av Utsirahøyden som vil bli et av Norges største olje og gassfelt. Statoil har i første fase valgt delvis elektrifisering for det største feltet i området, Johan Sverdrup, mens de andre feltene klargjøres for kraft fra land, men bygges ut med gassturbiner. Redaksjonen avsluttet: 14. mars 2014 Utgiver: Energi Norge Ansvarlig redaktør: Adm. direktør Oluf Ulseth Er en helhetlig områdeløsning med kraft fra land for hele Utsirahøyden viktig i første fase? Redaksjonen: Cecilie Lillehagen Welo (red.) Christel Nordhagen Forsidebilde: BKK Layout og trykk: Flisa Trykkeri Abonnement: post@energinorge.no Abonnementspris: NOK 1.200,- for 4 utgaver E-post: post@energinorge.no Telefon: Adresse: Energi Norge postboks 7184 Majorstuen, 0307 Oslo Neste utgave: Juni 2014 Tips? clw@energinorge.no Kjell Ingolf Ropstad Kristelig Folkeparti Geir Vollsæter Industri Energi Kraft fra land har sjelden vært mer fornuftig enn det er på Utsirahøyden. Det er nemlig store mengder tilgjengelig kraft på land. Det er felt som krever mye kraft og vil produsere i minst 50 år, og som ikke har så stort behov for varme. Teknologien er kjent, det er moderat dybde og det er grei avstand til land. Derfor har Stortinget vært opptatt av at feltene skal bygges ut som en områdeløsning, og både miljømessig og økonomisk vil det bli bedre å gjøre alt i første fase. Kabelen mellom Johan Sverdrup og Edvard Grieg vil koste ca 200 millioner, og kutte utslippene med over tonn CO2 i året. Disse utslippene er det ikke noen garanti for at vil bli renset i fase to, da tiltakskost vil bli mye høyere. Så hvorfor gamble og vente til fase 2 når man kan gjøre det bedre og billigere i fase 1? Det er akseptabelt med 78 MW elektrifisering nå ettersom noe annet ville utsatt Johan Sverdrup. Elektrifisering av oljeinstallasjoner gir kutt nasjonalt, men bidrar ikke globalt. Gassen som frigjøres sendes til markedet i Europa og forbrennes uten bedre virkningsgrad. I Stortingsmelding 14 fra 2012 konkluderes det: Utslipp fra petroleumssektoren er omfattet av EUs kvotesystem, det betyr at reduserte utslipp fra denne sektoren vil innebære at utslipp i andre sektorer øker. For fase to er eneste rasjonelle klimapolitikk elektrifisering med gasskraft og CCS kombinert med offshore vindkraft. Dette kan sette fart i CCS og fornybar industrien globalt. En slik løsning frembringer nye arbeidsplasser i turbin og fundamentproduksjon i offshore vind industrien i Norge. Elektrifisering fra land truer paradoksalt nok arbeidsplasser i industrien gitt økte kraftkostnader og medfører stor kryssubsidiering ettersom elektrifisering avskrives mot 78 prosent skatt.