HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave

Transkript

1 Systematisk HMS-arbeid Del 2 av HMS-dag for lærlinger HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave

2 Arbeidsmiljølova kap Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

3 Arbeidsmiljølova 3-1 Krav til systematisk helse, miljø- og sikkerhetsarbeid For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det utføres systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid innebærer at arbeidsgiver skal: - fastsette mål for helse, miljø og sikkerhet - ha oversikt over virksomhetens organisasjon - kartlegge farer og problemer - utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoen - ha rutiner for å rette opp avvik - forebygge og følge opp sykefravær - gjennomføre internkontroll av HMS-arbeidet

4 Internkontrollforskrifta Krever systematisk oppfølging av sikkerhets- og kvalitetskrav i flere ulike lover. For å sikre ytre miljø og gi trygghet for dem som gjør jobben. Krava om internkontroll etter HMS-lovgivinga

5 Alle verksemder som er omfatta av HMS-forskriften skal ha eit system som beskriv korleis verksemda internt skal arbeide med HMS-arbeid. Internkontroll er systematiske tiltak som skal sikre at verksemda planlegg, organiserar og utførar sine aktivitetar i samsvar med gjeldande regelverk.

6 HMS og internkontroll Den som leder virksomheten plikter å sørge for systematisk oppfølging av krav regelverket stiller til HMS i sin bedrift. Hensikten med systemet er å sikre at problemer oppdages og tas hånd om i tide. Internkontroll er kvalitetssikring. Oppfølgingen gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.

7 HMS og internkontroll Hvem HMS-forskriften gjelder for HMS-forskriften gjelder for all virksomhet som omfattes av bestemte lover som behandler ulike helse-, miljø- eller sikkerhetshensyn. Først og fremst er internkontroll arbeidsgiverens ansvar, men alle ansatte har både rettigheter og plikter i forbindelse med HMS-arbeidet.

8 Hvorfor systematisk HMS-arbeid? AML 1-1! Ansatte som trives gjør en bedre jobb! Medarbeidere som blir trukket med i planlegging og drift blir mer tilfredse føler seg i større grad som en viktig del av virksomheten noe som øker trivsel Ryddige forhold øker effektiviteten Det forenkler og forbedrer hverdagen Det er viktig å unngå skader og sykdom som koster store penger Godt arbeidsmiljø gir konkurransefordeler godt omdømme lettere rekruttering

9 Hvordan har vi gjort det i Møre og Romsdal fylkeskommune? Kap. «4.6 Arbeidsmiljø HMS» Alle skal oppleve eit arbeidsmiljø som fremjar trivsel, helse og personleg utvikling Systematisk HMS-arbeid med basis i haldningsskapande arbeid og organisasjonskulturar der dialog og opne prosessar står i sentrum

10 Lov og forskrift regulerar korleis vi skal praktisere HMS-arbeidet HMS-system felleskomponentar Korleis vi praktiserar HMSarbeidet i Møre og Romsdal fylke HMS-lokalt operasjonalisering på driftseiningsnivå

11 HMS-systemet i Møre og Romsdal fylke Systematiske tiltak som skal sikre at 25 vidaregåande skolar 38 tannklinikkar 9 avdelingar i sentraladministrasjonen Fylkesbiblioteket planlegg, organiserar og utførar sine aktivitetar i samsvar med krav fastsett i HMS-lovgivninga.

12 HMS-systemet i Møre og Romsdal fylke ha mål for HMS-arbeidet (kap 1) ha ein organisasjon med klar ansvars- og oppgåvefordeling (kap. 2) kartlegge utfordringar på HMS-området (kap. 3) lage ein plan med forbetringstiltak (kap. 4) rapportere og dokumentere (kap. 5) kjenne til krava som gjeld (kap. 6) sørge for nødvendig opplæring (kap. 7) sikre løpande oppdatering og forbetring (kap. 8)

13 Lage et HMS-system Første trinn - igangsette Arbeidsgiver har ansvaret for HMS og bør ta initiativet til å starte arbeidet, men det er viktig at prosessen skjer i samarbeid med arbeidstakerne. Skriv ned hvordan bedriften er organisert og hvem som har ansvaret for å følge opp HMS-spørsmål.

14 Lage et HMS-system Første trinn igangsette ta initiativ til å arbeide systematisk for å bedre arbeidsmiljøet informere og motivere internt i virksomheten for å trekke alle med sette noen enkle, klare mål for hva bedriften vil oppnå i en periode fremover (for eksempel 1 år) bli enige om organiseringen; hvem gjør hva og når

15 Lage et HMS-system Andre trinn - kartlegge Skaff oversikt over hvilke lover og forskrifter som er aktuelle for bedriften. Hvilke det er vil avhenge av hva slags arbeid dere utfører og hvor risikofylt det er. Noen eksempler: l støy, støv, sveiserøyk, tunge løft, ensformig arbeid, stillesittende arbeid, arbeid i høyden, bruk av kjemiske produkter, bruk av kraner, sliping, brenning, bilkjøring/transport, tidspress, bruk av overtid m.m.

16 Lage et HMS-system Andre trinn - kartlegge Skaff oversikt over hvilke sikkerhetsrutiner som allerede finnes i bedriften. Det kan være rutiner for opplæring, brannøvelser, bruk av verneutstyr osv. Disse kan inngå i internkontrollsystemet. Kartlegg bedriften med tanke på risiko. En enkel risikoanalyse kan bestå i stille tre enkle spørsmål: Hva kan gå galt? Hva kan vi gjøre for å forhindre det? Hvordan kan vi redusere konsekvensene hvis det likevel skulle skje?

17 Metode for risikovurdering Leiar på aktuell avdeling skal i samråd med verneombodet sørgje for at det blir planlagt gjennomføring av risikovurdering. HMS-koordinator og/eller verneleiar, faglærarar og elevar skal engasjerast i sjølve risikovurderinga. Tre enkle spørsmål er kjernen i risikovurderinga: Kva kan gå galt? Kva kan vi gjere for å hindre dette? Kva kan vi gjere for å redusere konsekvensane dersom det skjer? Ei enkel risikovurdering kan gjerast i fire trinn Trinn 1: Finn farekjeldene Trinn 2: Kva kan skje og kor sannsynleg er det? Trinn 3: Kva kan vi gjere for å hindre det? Trinn 4: Tiltak og vidare arbeid I retningslinjene inngår to hjelpeskjema: - Hjelpeskjema for risikovurdering - Handlingsplan etter gjennomført risikovurdering

18 Lage et HMS-system Tredje trinn planlegge og prioritere tiltak Lag en handlingsplan på bakgrunn av kartleggingen. Planen skal vise hva som skal gjøres, hvem som skal gjøre det og når det skal være gjort.

19 Lage et HMS-system Tredje trinn planlegge og prioritere tiltak hvilke av de foreslåtte problemområdene bør løses først? Hvor er risikoen størst for at uhell kan skje? Kanskje har dere opplevd tilløp til uhell («nesten-ulykker»)? forhold som kan løses enkelt og greit bør ordnes umiddelbart! når prioriteringen er gjort, lager dere en handlingsplan eller plan for korrigerende tiltak hvilke tiltak som skal gjennomføres når hvem er ansvarlig og kvittering for gjennomførte tiltak

20 Lage et HMS-system Fjerde trinn følge opp Selve gjennomføringen av tiltakene er den viktigste delen av helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet. Etterse at tiltakene er gjennomført som planlagt - ble resultatet slik dere trodde? I tillegg til den jevnlige oppfølgingen med kartlegginger og tiltak, må bedriften også, minst en gang i året, gjennomgå selve systemet som er bygget opp og vurdere om det har fungert i praksis eller bør endres.

21 AMU-møte AMU-møte Systematisk HMS-arbeid AMU-møte HMT-årssyklusen AMU-møte

22 Hva slags rolle har denne mannen? Toppsjef i Hydro Øverste ansvarlige for Ormen Langeanlegget på Aukra Du får den HMS-standarden du selv demonstrerer!

23