Foto: Apeland. Skadefri arbeidsdag. Bransjestandard for sikkerhetsarbeid i kraftnæringen. Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst

Transkript

1 Foto: Apeland Skadefri arbeidsdag Bransjestandard for sikkerhetsarbeid i kraftnæringen Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst 1

2 Forord Det skal investeres opp mot 200 milliarder kroner i kraftnettet og ny produksjonskapasitet frem mot Dette vil styrke forsyningssikkerheten, legge til rette for mer klimavennlig energibruk og imøtekomme nye forbruksmønstre hos kundene. Samtidig er frekvensen av skader i kraftnæringen dessverre høyere enn i andre sammenlignbare bransjer. Statistikk fra de siste åtte årene viser høye og kun svakt fallende skadetall. Dette er bekymringsfullt med tanke på det økte aktivitetsnivået og endringene vi står foran de kommende årene. Energi Norge har en nullvisjon for skader i kraftnæringen. Det skal være trygt å gå på jobb og alle skal komme like hele hjem igjen. For å endre trenden med høye og stillestående skadetall, må vi sette oss et felles mål som alle har et solidarisk ansvar for å nå. Likevel har lederne selvsagt det overordnede ansvaret for at HMS-lovverk og forskrifter blir fulgt. Alle medarbeidere i en virksomhet må være med å bedre ulykkesstatistikken og bidra til at det er trygt og sikkert å gå på jobb. Lederne skal legge til rette for et godt HMS-arbeid og vise et profesjonelt HMS-engasjement i sin arbeidshverdag slik at det skapes en god sikkerhetskultur i kraftnæringen. Samtidig må de ansatte sørge for etterlevelse av virksomhetens HMS-policy for at vi skal lykkes som næring. Å lykkes med HMS-arbeid er et samarbeidsprosjekt som krever felles engasjement og innebærer mer enn HMS-festtaler. Bransjestandarden du nå holder i hånden er et verktøy som skal hjelpe hver virksomhet å oppnå HMS-målene som ble vedtatt på Energi Norges styremøte 11. juni Visjonen er null arbeidsskader. Som ledd i å oppnå dette, har vi satt oss som mål å redusere arbeidsskader og fraværsdager med 15 prosent årlig. I 2020 skal måltallet som beskriver arbeidsskader med fravær (H1) i kraftnæringen ned på 2,1, mens H2-verdien som omfatter alle typer skader ikke skal overstige 4,8. Per dags dato er disse verdiene 6,7 og 14,9, så målet er ambisiøst, men det må til. Lykke til med HMS-arbeidet. Sammen skal vi skape en sterk sikkerhetskultur og oppnå trygge og gode arbeidsplasser i en næring som vi kan være stolte av! Med vennlig hilsen Tore Olaf Rimmereid Styreleder, Energi Norge 2

3 Innhold Innledning...4 Visjon og bransjemål med fokusområder for kraftnæringen...6 Hovedmål:...6 Delmål:... 7 Fokusområder med tiltak...8 HMS-forankring og ledelsesengasjement...8 Tiltak på virksomhetsnivå:...8 Tiltak fra Energi Norge:...8 HMS i prosjekter, internt og eksternt...9 Tiltak på virksomhetsnivå:...9 Tiltak fra Energi Norge:...9 Sikkerhetskultur Tiltak på virksomhetsnivå Tiltak fra Energi Norge: Metode/verktøy...13 Tiltak på virksomhetsnivå:...13 Tiltak fra Energi Norge:...13 Kompetanse/ressurser Tiltak på virksomhetsnivå: Tiltak fra Energi Norge: Måloppfølging

4 Foto: BKK Innledning Antall arbeidsrelaterte skader i kraftnæringen har ligget stabilt høyt i mange år. Dette er bekymringsfullt med tanke på den økte aktiviteten og mulige strukturelle endringer næringen står foran. Dersom trenden ikke endrer seg drastisk, risikerer vi enda flere arbeidsrelaterte skader, både av alvorlig og mindre alvorlig karakter. For å lykkes med målsetningen, må alle virksomheter i kraftnæringen ta ansvar. Alle må være delaktig i å skape arbeidsplasser der ansatte ikke skader seg. På bakgrunn av dette er det et behov for en felles visjon og mål for HMS-arbeidet i kraftnæringen. 4

5 Arbeidet med sikkerhetsstandarden bygger på tett dialog med kraftnæringen, samt data fra: Årlige benchmarkingundersøkelser for kraftnæringen i perioden ROS-analyse for kraftnæringen frem mot 2020 Rapport fra felles risikostyringsprosjekt i regi av Energi Norge og DNV GL Skadestatistikk for 2012 og 2013 innhentet av Energi Norge og DSB Arbeidsgiver har ansvar for at arbeidsmiljøet er forsvarlig på alle måter, og i samsvar med gjeldende regelverk og forskrifter. Dette dokumentet setter bransjestandarden for sikkerhetsarbeid i kraftnæringen. Den er ment som en anbefaling for å få ned arbeidsskader i næringen vår. Fokus er risikoområder som blant annet pekte seg ut i ROS-analysen, statistikken og risikostyringsprosjektet nevnt ovenfor. Tiltakene er ment som en hjelp til virksomhetene, for å bygge opp under fokusområdene og målsettingen. Den enkelte virksomhet kan oppleve at det er fokusområder eller tiltak som bransjestandarden ikke belyser. Derfor er det viktig at virksomheten selv har oversikt over aktuelle risikoområder og tilpasser HMS-arbeidet deretter. Standarden skal være et dynamisk dokument, med gjennomgang og revisjon ved behov. Energi Norge vil ta initiativ til dette arbeidet, og ta ansvar for å oppdatere dokumentet. For å oppnå et godt HMS-arbeid, kan ikke helse, miljø og sikkerhet løsrives fra hverandre. I bransjeveilederen fremheves sikkerhetsarbeidet. Det betyr ikke at næringen skal miste fokus på helse eller miljø (ytre/indre). Disse områdene må også ivaretas av den enkelte virksomhet, men i arbeidet med å redusere skadestatistikken er det et ønske om at kraftnæringen skal ha en særlig oppmerksomhet rettet mot sikkerhetsarbeidet. Energi Norge vektlegger i dette dokumentet arbeid der det stilles særlige krav til sikkerheten. EL & IT Forbundet har bidratt gjennom topartssamarbeidet innen HMS, jf. samarbeidsavtalen mellom EL & IT Forbundet og Energi Norge fra Dette fordi EL & IT Forbundet representerer den arbeidstakergruppen som er særlig berørt. Følgende virksomheter har deltatt i arbeidet: Statnett, Statkraft, Lofotkraft, TrønderEnergi, Troms Kraft, Agder Energi, Otera, Lyse, Eidsiva Energi, BKK, Nettpartner, HelgelandsKraft, Skagerak Energi og Hydro Energi. 5

6 Foto: Eidsiva Energi Visjon og mål for HMS-arbeid i kraftnæringen Visjon Kraftnæringen skal ha en visjon om null skader. Aktiviteter i kraftnæringen skal ikke føre til arbeidsrelaterte skader eller ulykker. Hovedmål Kraftnæringen skal ha en årlig reduksjon av H1-, H2- og F-verdier på minimum 15 prosent innen 2020, med måltall for H1 på 2,1, H2 på 4,8 og F på 31,7. Alle virksomheter må ta ansvar og bidra i sitt sikkerhetsarbeid for å bedre skadestatistikken slik at kraftnæringen når målet sitt. Delmål 1. Innrapportering av uønskede hendelser, ulykker og farlige forhold skal øke fra 0,9 per ansatt i 2013 til 2 i 2017 og 3 i H2 (TRI) og F innføres som hovedmåleparametere for å sikre innrapportering av alle skader slik at statistikken blir korrekt. H1 er antall arbeidsrelaterte personskader med fravær, per million arbeidede timer. H2 (TRI) er antall arbeidsrelaterte skader med og uten fravær, per million arbeidede timer. F er fraværsdager per skade, det vil si antall skadefraværsdager per million arbeidede time. 6

7 Økt innrapportering av uønskede hendelser, ulykker, skader og farlige forhold skaper mulighet for økt læring og kontinuerlig forbedring. De årlige benchmarkingsundersøkelsene viser at årlig innrapportering per ansatt er lav. For å bedre trenden innen skadestatistikken, bør innrapporteringen økes til nivå med anbefalinger fra andre næringer. Norsk Industri anbefaler tre innrapporteringer pr. ansatt pr. år. Bruk av H2 også referert til som TRI (Total Recordable Injury) og F-verdi gir en sikrere innrapportering for benchmarkingsundersøkelsen, og man unngår underrapportering av H1-verdier. Dersom en ansatt skader seg og ikke kan utføre sitt vante arbeid, men blir satt til annet arbeid, rapporteres ikke dette som H1-skade, men som H2-skade. Norsk Industri benytter TRI som hovedparameter. Fokusområder a. HMS-forankring og ledelsesengasjement b. HMS i prosjekter, internt og eksternt c. Sikkerhetskultur d. Metode og verktøy sikkerhetsstyringssystemer e. Kompetanse og ressurser HMS-data viser at det er visse fokusområder kraftnæringen må rette særlig oppmerksomhet mot. Forbedringer innen disse områdene må til for at ansatte skal arbeide sikkert uten å skade seg. Foto: BKK 7

8 Foto: Skagerak Fokusområder med tiltak a) HMS-forankring og ledelsesengasjement For å lykkes med HMS-arbeidet er forankring hos toppledelse, mellomledere og virksomhetens styre helt avgjørende. Det er nødvendig med et ledelsesengasjement der ledere er klare og tydelige om virksomhetens HMS-policy, HMS-mål og virksomhetsstyring innen HMS. Ledere på alle nivå må være gode rollemodeller, påse at sikkerhetskrav blir fulgt og etterspørre resultater fra sikkerhetsarbeidet. Tiltak på virksomhetsnivå HMS må prioriteres og gjenspeile kraftnæringens nullvisjon for skader. Ledere må være gode rollemodeller og vise synlig og tydelig HMS-ledelse. Opplæring av, (og) samarbeid (med), verneombud (VO), hovedverneombud (HVO) og tillitsvalgte om virksomhetens HMS-satsing. Drøfte HMS-arbeidet og forankre tiltak i Arbeidsmiljøutvalg (AMU), der dette er etablert. Motvirke rapporteringsvegring av uønskede hendelser gjennom trygghet og tillit i organisasjonen. Tiltak fra Energi Norge Energi Norge skal ha HMS på agendaen i relevante arrangementer og fora, synliggjøre de gode historiene og legge til rette for erfaringsdeling. Ledere og ansatte skal gjennom Energi Norges arbeid få kunnskap om næringens HMS-situasjon. Samarbeid med EL & IT Forbundet om mulige fellestiltak for å styrke engasjementet hos medlemsbedriftenes ledere, tillitsvalgte, ansatte og verneombud for bedre HMS-arbeid i bransjen. 8

9 b) HMS i prosjekter, internt og eksternt Virksomhetene i kraftnæringen må sikre etterlevelse med gjeldende HMS-krav i egne aktiviteter, og hos underleverandører både i daglig drift og ved skiftende arbeidsplasser i forbindelse med nye prosjekter. Som byggherre må virksomheter sikre at det tilføres tilstrekkelige og kompetente ressurser til å ivareta HMS-ansvaret. Byggherreansvaret innebærer at både utførelses- og driftsfase skal kartlegges og risikovurderes, for å sikre sikkerhetsmessig design av arbeidsplassene og arbeidsoppgavene. Disse må være i tråd med HMS-krav og anbefalinger, og det må bli iverksatt tiltak der farlige forhold ikke kan planlegges bort. Et godt rammeverk for prosjekteringsfasen kan bidra til å redusere risiko for at ansatte internt og eksternt skader seg i utførelses- eller driftsfasen. For mer informasjon om HMS i prosjektering se: Tiltak på virksomhetsnivå Stille relevante og klare SHA (sikkerhet, helse og arbeidsmiljø)-krav til underleverandører. Sikre kvalitet av SHA i prekvalifisering og prosjektering, jf. byggherreforskriften. Sikre konstruktiv dialog mellom byggherre og underleverandør for å utvikle gode SHAløsninger, i tråd med gjeldende lovverk, forskrifter og uttalte HMS-anbefalinger. Sikre overføring fra risikovurdering i prosjekteringen ved å kontraktsfeste reguleringer innen SHA på lik linje med øvrige kontraktsfestede forhold. Samarbeide med tillitsvalgte og verneombud. Sikre at AMU godkjenner ombygginger og nye plantegninger. Tiltak fra Energi Norge Utarbeide bransjestandard. Utarbeide og videreføre relevante kurs og temadager. 9

10 Foto: BKK c) Sikkerhetskultur Sikkerhetskultur er egenskaper ved organisasjonskulturen som kan påvirke sikkerheten. En god sikkerhetskultur der ansatte etterlever virksomhetens HMS-krav, gjør organisasjonen mindre utsatt for uønskede hendelser og ulykker. Samtidig bør det være en god balanse mellom individets selvstendige ansvar i HMS-arbeidet, kollegaer som bryr seg om hverandres sikkerhet gjennom direkte tilbakemeldinger og virksomhetens ansvar for å legge til rette for gode arbeidsforhold. Ledere må være gode rollemodeller, i tillegg til å være tydelige på konsekvens av manglende etterlevelse av virksomhetens HMS-policy og krav. Bruk av underleverandører kan skape utfordringer for sikkerhetskulturen. Leverandører kan ha god sikkerhetskultur, men bli negativt påvirket av ansatte fra byggherrevirksomheten som ikke tar sikkerhet på alvor, eller motsatt. Der ansatte med ulike språk og kulturell bakgrunn møtes, kan det være en utfordring å skape en felles sikkerhetskultur med god etterlevelse. Dette gjelder særlig dersom underleverandørens engasjement kun varer en kortere periode. 10

11 Tiltak på virksomhetsnivå Internt: Spre kunnskap om risiko og risikoreduserende tiltak. Sørge for etterlevelse av virksomhetens HMS-policy og krav, med fokus på overordnet planlegging, tilrettelegging av arbeidsplasser og kollektive sikringstiltak. Kontrollere at virksomhetens HMS-policy og krav blir etterfulgt, i form av revisjoner og ledelsens gjennomgang. Tydeliggjøre konsekvenser av manglende etterlevelse. Gjennomføre nødvendig opplæring av ansatte. Sikre erfaringsoverføring mellom ansatte. Stille spørsmål ved egen HMS-praksis og egne samhandlingsmønstre. Oppdage og reagere på faresignaler, og skape trygghet til å kommunisere dette internt. Ivareta balansen mellom sikkerhet og tidspress. Samarbeide med VO/HVO om sikkerhetstiltak. Underleverandør: Tydeliggjøre byggherres HMS-policy og krav for underleverandør og sørge for at disse kontraktsfestes og tas med i leverandørens internkontrollsystem. Påse at underleverandør har riktig og nok opplæring og kompetanse. Påse at HMS-policy og krav blir etterfulgt gjennom blant annet koordinering, byggemøter og avviksrapportering. Tydeliggjøre konsekvenser av manglende etterlevelse og sørge for at dette kontraktsfestes. Samarbeide med VO/HVO om sikkerhetstiltak. Utenlandsk arbeidskraft: Påse at utenlandsk arbeidskraft har riktig og nok opplæring og kompetanse. Legge til rette for god kommunikasjon. Vurdere viktig HMS-informasjon på fremmedspråk (engelsk, polsk, etc.) Sikre god etterlevelse av virksomhetens HMS-policy. Samarbeide med VO/HVO om sikkerhetstiltak. Tiltak fra Energi Norge Utarbeide bransjerelevant informasjonsmateriell om HMS på fremmedspråk (engelsk, polsk etc.) Løfte sikkerhetskultur som tema ved ulike arrangementer og fora. Regelmessig drøfte HMS-temaer av felles interesse med EL & IT Forbundet. 11

12 12 Foto: Eidsiva Energi

13 d) HMS-metoder og verktøy Virksomheten bør benytte etablerte HMS-metoder og verktøy som støttesystemer for å skape en god sikkerhetskultur, forebygge skader og ulykker og dermed oppnå kraftnæringens HMS-målsetting. Metodene og verktøyene må være brukervennlige godt implementert i organisasjonen og skal oppleves som en støtte for alle ledere og medarbeiderne i virksomheten. Dette kan oppnås gjennom godt og kontinuerlig forbedringsarbeid. I tillegg er det viktig at medarbeiderne gis opplæring og tilstrekkelige ressurser for å benytte seg av de utvalgte metoder og verktøy. Rapporten fra risikostyringsstudien (2014) viser at kraftnæringen kan ha nytte av å jobbe mer systematisk med risikostyring, også innen HMS (figur 1). Tiltak på virksomhetsnivå Etablere gode rutiner og metoder for rapportering og læring av ulykker, nesten-ulykker, uønskede hendelser og farlige forhold. Sikre et riktig, oppdatert og gradert risikobilde med potensielle trusler innen relevante HMS-områder og legge inn aktuelle barrierer. Gjennomføre jevnlig revurdering av risikobildet ettersom dette er en ferskvare. Iverksette tiltak for å fjerne farene eller etablere barrierer dersom risikovurderingen viser at de farlige forholdene ikke er mulig å planlegge bort. Utarbeide, oppdatere og øve inn gode sikkerhetsrutiner som en del av beredskapen. Tiltak fra Energi Norge Koordinere deling av metodeverktøy fra kraftnæringen og andre aktuelle næringer. Videreutvikle nettsidene til Energi Norge for deling av verktøy og gode historier. Utarbeide aktuelle kurs og temadager. Figur 1 Kilde: DNV GL 13

14 e) Kompetanse og ressurser Den økte aktiviteten frem mot 2020 kan gi kraftnæringen utfordringer med å skaffe nok og riktig kompetanse og ressurser innen enkelte områder. Organisatoriske endringer som fusjoner, i tillegg til økt arbeidspress, kan påvirke HMS-arbeidet. Risikoen er at knapphet på kompetanse og ressurser kan gå på bekostning av sikkerhetsarbeidet. I tillegg bør det følges med på næringens trend innen sykefraværet. I 2013 lå fraværet lavt og under landsgjennomsnittet. Dette kan endre seg dersom arbeidspresset blir for stort eller medarbeidere opplever omorganisering og fusjonering som vanskelig. Tiltak på virksomhetsnivå Sikre HMS-kompetanse hos ledere. Bevisstgjøre dem om deres HMS-ansvar og etterlevelse av dette. Sikre gjennomføring og kvalitet på opplæring i arbeidsoppgaver innen høyrisikoområder som: transport (bil, tungtransport, snøskuter, helikopter, sekshjuling/atv), arbeid langs veier, arbeid i høyden og arbeid på eller ved nær elektriske anlegg. Sikre kompetanse innen byggherreansvar. Sikre kompetanse om virksomhetens HMS-policy og rutiner for underleverandører. Følge utviklingen i sykefraværet, særlig ved større organisasjonsendringer. Sikre HMS-kompetanse hos ansatte og VO/HVO. Tiltak fra Energi Norge Samarbeide med STAMI og DSB om å øke kompetansen for helsepersonell når det gjelder behandling av strømulykker. Sikre kvalitet i fagopplæringen og god HMS-opplæring av lærlinger og montører i samarbeid med EL & IT Forbundet. Koordinere informasjon og erfaringsutveksling. 14

15 Foto: Hafslund Måloppfølging Kraftnæringens mål for HMS-arbeid skal evalueres gjennom Energi Norges årlige benchmarkingsundersøkelse. Energi Norge vil utarbeide en bransjeveileder for innrapportering av HMS-statistikk for å sikre en felles og identisk innrapportering og statistikkføring av HMS-tallene. Veilederen skal i så stor grad som mulig være i samsvar med definisjoner som benyttes innenfor andre bransjer for å kunne sammenligne på tvers. Resultatene fra benchmarkingsundersøkelsen skal hvert år legges frem til drøfting på vårmøtet for benchmarkingsgruppen, samt være fast tema på HMS-konferansen. Benchmarkingsgruppen og HMS fagforum vil videre følge opp arbeidet, vurdere om fokusområdene med tiltak gir ønsket effekt, og eventuelt foreslå endringer. Utviklingen i dette arbeidet vil årlig bli presentert for Energi Norges styre. 15

16 Layout og trykk: Flisa Trykkeri AS Kraftnæringen - en næring med visjon om null skader! 16 BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST