Leseveiledere for. «Tempolex bedre lesing» «Tempolex betre lesing» Jan Erik Klinkenberg. Utgiver: Tempolex AS

Transkript

1 1 Leseveiledere for «Tempolex bedre lesing» og «Tempolex betre lesing» Jan Erik Klinkenberg Utgiver: Tempolex AS

2 Innholdsfortegnelse Forord 3 Kapittel 1 Kort om lesevansker 4 Kapittel 2 - Rasjonale for valg av ordlister og ord i «Tempolex bedre lesing» 5 Kapittel 3 - Veileder i bruk av «Tempolex bedre lesing» med utgangspunkt i ordlistekatalogene 12 2 Kapittel 4 - Begynneropplæring med Tempolex bedre lesing 37 Kapittel 5 - Lydenes uttalemønster 42 Kapittel 6 - Spesialundervisning og tilpasset opplæring med «Tempolex bedre lesing» 46 Kapittel 7 - Fra enkel til avansert fonologisk vei 53 Kapittel 8 - Tempolex for barn som leser for oppjaget og gjør mange avkodingsfeil 55 Kapittel 9 - STAS og «Tempolex bedre lesing» - Bokmålsversjonen 58 Kapittel 10 - Stavetips 62 Kapittel 11 - Støttetrening i fonemanalyse 64 Vedlegg Substantivbøyninger-Bokmål 65 Substantivbøyingar-Nynorsk 66 Verbbøyninger-Bokmål Verbbøyingar-Nynorsk Adjektivbøyninger-Bokmål Adjektivbøyingar-Nynorsk

3 F O R O R D Dette dokumentet inneholder alle leseveilederne som forklarer bruken av ordlistene i «Tempolex bedre lesing» og hvordan en resonnerer seg frem til hva en skal øve på. Repetert lesing i forskjellige utforminger står i en særstilling når det gjelder å øke antallet fullstendige og nøyaktige ortografisk representasjoner og derved automatisert avkoding, leseflyt og staveferdighet. Høien & Lundberg (2012) deler disse synspunktene og tilføyer: Etter å ha lest det samme ordet flere ganger, tilegner de fleste elevene seg ortografiske kunnskaper som gjør at de kan avkode og skrive ord hurtig og korrekt. Elever med dysleksi har ofte store problemer med å tilegne seg slike kunnskaper, og de trenger derfor spesiell øvelse for å tilegne seg kunnskap om ordets stavemåte Høien & Lundberg, s Nedenfor presenteres veilederen for bruk av «Tempolex bedre lesing» samlet. Samtidig som det jobbes med repetert lesing anbefales at det jobbes med øvelser for å hjelpe eleven til å tilegne seg riktig stavemåte. Boken «Tempolex bedre staving» tar for seg hvordan en kan jobbe med staving på en forskningsbasert og effektiv måte.

4 K A P I T T E L 1 Kort om lesevansker Det er bred faglig enighet om at dyslektikerens grunnproblem i lesingen er avkodingen. De klarer ikke lære nøyaktig, rask og automatisert avkoding så godt som andre, og så godt som en skulle tro ut fra deres kognitive funksjonsnivå. Den svake avkodingsferdigheten fører til redusert leseforståelse. De forstår innholdet når teksten blir lest opp for dem, men strever med å lese den selv på grunn av svak avkodingsferdighet. Barn med dysleksi har svakere leseforståelse enn lytteforståelse, de har svakere avkodingsferdighet enn lytteforståelse og de har svakere avkodingsferdighet enn kognitivt funksjonsnivå. Det er ikke et krav for dysleksidiagnosen at det skal være normale evner og normal lytteforståelse. Det er snakk om grader av vansker (Klinkenberg 2005). 4 Barn med generelle lese- og skrivevansker er den største gruppen svake lesere. Disse barna har problemer med begge komponentene i leseforståelse. De har nedsatt ferdighet både i avkoding og lytteforståelse. Derfor har de ofte aller størst vansker med leseforståelsen. Sletmo (1996) kaller denne gruppen evnesvake med lese- og skrivevansker. Det er imidlertid viktig å være klar over at mange barn med evnenivå under normalområdet utvikler normal avkoding. Barn med generelle lærevansker har de samme avkodingsvanskene som dyslektikere. Forskningen har ikke funnet forskjeller på deres nedsatte avkoding og dyslektikeres. De deler også svak fonologisk prosesseringsferdighet med dyslektikergruppen. Begge gruppene har en fonologisk kjernesvikt. Hos begge gruppene antar man at det er de fonologiske kjernevanskene som er viktigste årsak til avkodingsvanskene (Klinkenberg 2005). Klinkenberg, J.E. (2005). Å bedre barns leseflyt. 27 varianter av repetert lesing. Aschehoug.

5 K A P I T T E L 2 Rasjonale for valg av ordlister og ord i «Tempolex bedre lesing» Utvikling av avkoding, avkodingsvansker og Tempolex. Omfattende forskning[1] de siste 50 årene har gitt noen klare funn med føringer for effektiv opplæring i avkoding. En forenklet sammenfatning av disse føringene og hvordan de inngår i «Tempolex bedre lesing» følger. Enkel fonologisk vei og lydmetoden. 5 Generelt har barn med avkodingsvansker og dysleksi vansker med å oppfatte, lære og automatisere samsvaret mellom grafemene (bokstaver og bokstavkombinasjoner) i skrevne ord og fonemene (språklydene) i talte ord. De klarer ikke eller bare mangelfullt å lære og mestre enkel fonologisk vei. Denne strategien er grunnmuren og en nødvendig forutsetning for å komme i gang med og videreutvikle avkoding. Derfor bør alle barn og særlig dyslektikere og barn som er i risiko for det, motta opplæring med en lydmetodikk. I en lydmetode bør barnet først lære de lydrette bokstav-lydsamsvarene. I enkel fonologisk vei brukes dette til å lydere (sette lyd på) bokstavene i ordet som skal avkodes. En forsøker så å binde eller trekke disse lydene sammen for å finne et tilsvarende kjent talt ord. For å lykkes med dette trenger barnet representasjoner av talte ord som er strukturert i fonemer. God bokstavkunnskap og god fonembevissthet er fundamentet i fonologisk vei og utvikling av avkoding generelt. (Lervåg, Bråten & Hulme, 2009) Mestring av fonologisk vei er fundamentalt fordi den setter barnet i stand til å avkode nye og ukjente ord på egenhånd. Følgende grupper av elever bør starte med innlæring og automatisering av bokstavene i Tempolex Bokstavlister: - begynnere - barn som ikke klarer å avkode overhodet - barn som ikke kan lese nye ord og nonord - barn som gjør svært mange feil i avkoding av nye ord og nonord - barn som ikke oppfatter hvilket talt ord et lydert ord blir Eleven kan så gå videre med Tempolex 03-Nonord. Der trenger de mye feedback og støtte. Nonord kan overhodet ikke avkodes uten bruk av fonologisk vei. Et alternativ er å starte med 02-Start 1. Etter innlæring av 8 bokstaver, kombineres disse til lister av enkle to-lydsord med den aktuelle lyden som framlyd og/eller utlyd. De første lydene er enten en vokal eller en fremre kontinuant-konsonant, dvs lyder som uttales foran i munnen slik at de lettere kan sees og kjennes og som kan holdes på eller synges. Dette letter sammentrekningen til et kjent talt ord. Dernest læres 8 nye lyder som kombineres til nye lydrette to-lydsord og alle ordene repeteres. Slik fortsetter man. Uansett hvilket alternativ en velger bør en gå videre med 04-Høyfrekvente Lydrette Tolydsord og 06-Høyfrekvente Lydrette Tre-lydsord. Fonologisk avkoding brukes også til lesing av 05-Setninger med lydrette tolydsord og 07-Tekster med lydrette trelydsord. Elever som

6 trenger mer trening i fonologiske vei og fonembevissthet anbefales Tempolex Støttetrening i Fonemanalyse og katalog 13 som er lister av enkle lydrette rimord. Fonologisk bevissthet og lydrette ord. Forskningen viser at dyslektikere og barn som ikke mestrer avkodingen generelt og fonologiske vei spesielt har vansker med lydsiden av språket. Særlig har de svakheter i fonologisk bevissthet - vansker med å oppfatte og manipulere lydsegmentene i talte ord. Ofte strever de med å analysere ord ned i stavelser, opptakter og rim. Og de strever mer enn andre med å finne ordet når stavelsene eller opptaktene og rimet er gitt. Størst vansker har de med fonembevissthet - med å bli bevisst de minste lydsegmentene -fonemene i ord og stavelser. De strever med å isolere eller analysere ut fonemene av talte ord og med å finne ordet når enkeltfonemene er gitt. Svak fonembevissthet er viktigste årsak til at barn med avkodingsvansker strever med fonologisk vei spesielt og avkoding generelt. Dette fordi grafemene i skrevne ord representerer fonemene i talte ord. 6 I tråd med dette viser forskning at en lydmetode kombinert med trening i fonembevissthet er beste opplæringstiltak for barn i risiko for avkodingsvansker og beste tidlige spesialundervisning for barn med alvorlige avkodingsvansker.[2] Barn som ikke mestrer fonologisk vei trenger eksplisitt og intensiv opplæring med en lydmetode. Opplæringen blir bedre når den kombineres med trening i fonembevissthet og øvrig fonologisk bevissthet. Tempolex 04-Lydrette To-lydsord, Tempolex støttetrening i fonemanalyse og 13-Enkle Lydrette Rim understøtter slik trening fordi de inneholder både allitterasjon, rim og fonemanalyse. Noen barn kan etter hvert avkode nye og ukjente ord, men bare enkle ord og bare langsomt, nølende og anstrengt. Slike barn bør trene på Avansert Fonologisk Vei. Der øves avkoding med større bokstav-lydsamsvar som 12-Stavelser, 13-Enkle lydrette rim, 14-Opptakter med konsonantklynger og 15-Kompliserte og Ikke-lydrette rim. Innlæring, overlæring og automatisering av disse samsvarsenhetene fører til raskere og mer flytende avkoding av nye og ukjente ord. Det letter også innlæring av nye ortografiske representasjoner ( ordbilder ). Transparente og opake ortografier og lydrette ord. Forskningen viser at virkningen av fonologiske svakheter på leseutviklingen er mindre i språk med transparent (grunn) ortografi. I slike språk er det enklere, mer forutsigbare og lydrette grafem-fonemsamsvar. Dette gjør det lettere å komme i gang med avkodingen og avkode riktig. Dette gjelder også dyslektikere: Det er muligens færre dyslektikere i svært transparente språk. De som finnes synes dessuten relativt greit å overkomme sine vansker med å avkode riktig eller nøyaktig. Deres problem blir etter hvert hovedsakelig nedsatt flyt de leser sakte, anstrengt og lite automatisert. Norsk har en nokså grunn ortografi. «Tempolex bedre lesing» har likevel tatt hensyn til at det er lettere å lære avkoding i transparente språk. Dette er gjort ved at det er mulig å drive den første leseopplæringen på enkle og korte lydrette ord i Lydrette tolydsord i Start 1, 04- Høyfrekvente Lydrette To-lydsord, og 06-Høyfrekvente Lydrette Tre-lydsord. 05-Setninger med Lydrette To-lydsord og 0-7- Tekster med Lydrette Tre-lydsord gjør det mulig å lese enkel tekst med bare lydrette ord. Gjennom Tempolex får barna tidlig en følelse av å kunne lese på

7 ordentlig. For øvrig er de fleste av ordene i 12-Stavelser og 14-Opptakter med Konsonantklynger også lydrette. Overgang til ortografisk vei og ikke-lydrette ord. Den første leseopplæringen i «Tempolex bedre lesing» foregår som nevnt bare med lydrette ord. Om lag halvparten av norske ord er imidlertid ikke-lydrette. Overgangen forberedes med: 08-Grafemer med Flere Bokstaver. Denne katalogen inneholder vanskelige fonemer som /sj/, /kj/, /ng/, /v/ og /j/ skrevet med grafemene skj, sj, kj, ng, hv, gj og hj. Den inneholder også diftongene ai, au, ei og øy. Først lærer og automatiserer eleven hver av disse som en lyd. Dernest trener eleven på høyfrekvente korte ord som inneholder disse grafemene.[3] 7 Elever som ikke har fått sin første leseopplæring med «Tempolex bedre lesing», men som trenger flyttrening kan starte her og velge flere eller alle øvingene nedenfor. De bør også trene med Avansert Fonologisk Vei. Ortografisk vei, høyfrekvente ord og leseflyt. I leseutviklingen suppleres snart fonologiske vei med andre strategier. Gjentatte møter med de samme ordene gjør at eleven husker stadig flere av disse ordenes stavemåte. Stavemønsteret til ordet lagres som en ortografisk representasjon ( ordbilde ) i elevens mentale leksikon. Fra da av trenger han bare å kaste et blikk på ordet for straks å gjenkjenne det og umiddelbart vite hvilket talt ord det er. Han gjenkjenner umiddelbart og spontant hele stavemønsteret, vet hva det heter og betyr og hvordan det uttales. Ingen omstendelig, anstrengende og tidkrevende lydering og sammenbinding er nødvendig. Nøyaktige og fullstendige ortografiske representasjoner av mange vanlige ord gir derfor økt avkodingstempo og leseflyt og frigjør mentale ressurser til forståelsen Som alle andre ferdigheter kreves utstrakt erfaring, øvelse, gjentagelse, overlæring og bruk for å oppnå rask, automatisert og flytende ortografisk avkodingsferdighet som igjen er en kjerne i leseflyt. Utvikling av flyt er utvikling av evnen til å gjenta en ferdighet raskere og raskere med mindre og mindre bevisst mental anstrengelse eller oppmerksomhet. Den frigjorte oppmerksomheten kan så settes inn i leseforståelsen. Slik danner leseflyt broen mellom avkoding og leseforståelse. Langsom, nølende, anstrengt lesing med for mye lydering, gjetning og uten flyt er typisk for litt eldre dyslektikere og svake avkodere. Årsaken er at det er altfor få ord som de har fullstendige og nøyaktige ortografiske koder av. De kjenner spontant for få ord og må bruke tid og anstrengelse på omstendelig å lydere dem eller gjette eller slutte seg til dem fra sammenhengen. For slike barn tilbyr Tempolex hjelp med innlæring, overlæring og automatisering av de mest høyfrekvente ordene. Disse ordene utgjør over 60 % av en tekst. Ordene øves inn med Presisjonsopplæring (PO) i Tempolex. PO er en effektiv og målbar form for repetert lesing. Metoden tilfredsstiller også National Reading Panels funn om god inntrening av flyt: i. Fokus på høytlesing stillelesing er ikke nok. ii. Masse muligheter for øvelse lese og gjenlese.

8 iii. Hyppig og positivt feedback I Tempolex er de vanligste ordene inndelt i 09-Høyfrekvente Korte Ord og 11- Høyfrekvente Lange Ord. Repetert lesing av tekster som i 19-Fortellinger-Fabler-Vers anbefales også. Man også fra omfattende forskning at denne metoden bidrar til å utvikle ferdighet i ortografisk avkoding som igjen forklarer det meste av variansen i leseflyt. Mer om øvelse på ortografisk vei og ikke-lydrette ord. Noen svært vanlige ord er ikke-lydrette og vanskelige å avkode med en ren fonologisk strategi. Dette gjelder bl.a. ord som er, her, der, hver, jeg, meg, deg, seg, ord hvor å-lyden staves med o, ord med stum h foran v etc. 8 Noen slike ikke-lydrette ord er samlet slektsgrupper på 09-Høyfrekvente Korte Ord. Disse gruppene bør trenes spesielt med vekt på å danne presise ortografiske representasjoner av dem. I tillegg er disse ordene satt inn i en meningsfylt sammenheng i 10-Tekster med Høyfrekvente Ikke-lydrette Ord. Der er disse ordene i fokus både i setninger og fortellinger. Hensikten er å gi elevene lesetrening i sammenhengende tekst. Enda viktigere er det at innlæring og automatisering av ortografiske representasjoner av disse ikke-lydrette ordene nå også kan støtte seg på ordenes betydning og meningsinnhold. Bøyningsendelser av substantiver, verber og adjektiver. Mange barn med avkodingsvansker har i noen grad lært seg å lese grunnstammen i ord, men ikke å avkode bøyningsendelsene presist, hurtig og automatisert. Dette bidrar også til nedsatt nøyaktighet, tempo og flyt og i avkodingen. Praktisk talt alle disse barna har i lang tid brukt slike bøyningsendelser i raskt og riktig i sitt talespråk. Det gjelder både bøyninger av substantiver og verber og gradbøyning av adjektiver. Derfor trenger barnet bare en kort og enkel forklaring og bevisstgjøring bøyningsendelsene og hva de gjør med grunnordene. Dernest trenger det hjelp til å bli bevisst og overlære de stavemønstrene til slutt i skrevne ord som tilsvarer bøyningsendelsene i tale. 16-Substantivbøyninger, 17-Verbbøyninger og 18-Adjektivbøyninger inneholder tekster og ordlister som kan brukes til å lære stavemønstrene som tilsvarer bøyningsendelsene av regelmessige substantiver og verber samt gradbøyning av adjektiver. Målet er at barnet skal blir bevisst, overlære og automatisere disse endelsene som enhetlige ortografiske representasjoner som kan brukes når også når ukjente ord avkodes. I ordlistene i 09- Høyfrekvente Korte Ord og 10-Høyfrekvente Lange ord inngår også noen slike bøyninger. Dermed oppnås det en dobbelt effekt: Både høyfrekvente ordstammer og høyfrekvente bøyningsendelser gjenleses ofte. - Direkte trening på Tempolex bøyningsendelser, kan øves når barn leser 4-5-lydsord rimelig sikkert og riktig. Særtrening på ikke-lydrette ord Dyslektikere og svake avkodere strever ofte med fonemer som representeres med grafemer med mer enn en bokstav og som i tillegg ofte representeres på alternative måter i forskjellige ord. Eksempler er å-lyd med o, æ-lyd med e, stum h foran v, /sj-/lyden med skj, sj, sk,-rs etc. og /j/-lyden med j, gj, hj, lj, g. Slike ikke-lydrette stavemåter er utfordrende å avkode og enda vanskeligere å stave. Stavevansker er i tillegg til nedsatt flyt og tempo i avkodingen, de

9 mest varige vanskene hos dyslektikere. Ikke-lydrette ord byr på en ekstra stor utfordring for dem. Tempolex Morfemer mm, inneholder lister med ord med ikke-lydrette stavemåter ordnet i grupper. Når en gruppe er gjennomgått, blandes den med ord hvor lyden staves lydrett. Gruppene omfatter lydene /j/, /sj/, /kj/ og /ng/. Også stumme bokstaver, diftonger og kort /å/- lyd skrevet med bokstaven o er representert med egne lister. Lang og kort vokal med enkel og dobbel konsonant ordnet i minimale par ligger også i Tempolex Særtrening. - Tempolex Kompliserte og Ikke-lydrette Rim inneholder for øvrig også mange rimenheter som staves «ikke-lydrett». Morfemlesing. Lange og sammensatte ord. 9 Vansker med å avkode lange, kompliserte og sammensatte ord bidrar også til nedsatt flyt hos eldre barn, ungdom og voksne med dysleksi. De leser slike ord nølende, langsomt, upresist, anstrengt og trenger gjerne flere forsøk. Ofte mangler de både en hensiktsmessig strategi og tro på egen avkoding av slike ord. Dette er en betydelig funksjonsvanske fordi de må bruke mye mer tid, konsentrasjon og mental anstrengelse enn andre. Vansken blir ofte mer hemmende og tydelig med alderen fordi slike ord er vanlige i tekster og lærebøker om samfunn, politikk og vitenskap. Tempolex har flere slags trening på å mestre lange og kompliserte ord. i. Katalogen "11-Høyfrekvente Lange Ord" inneholder mange vanlige lange og sammensatte ord. ii. Katalogen "31-Sammensatte Ord" består av et utvalg preposisjoner og bevegelsesord som danner mange sammensetninger med hverandre og med andre ord. Eleven skal først overlære og automatisere begge grupper av ord for dernest å bruke dem som enheter når han leser de sammensatte ordene. Det norske språket har et høyt innslag av sammensatte ord. Derfor er dette produktiv trening. iii. Katalogene "32-Vanlige norske forstavelser og 33-Vanlige norske endelser" gir mulighet for å trene på de vanligste norske affiksene. Både prefikser som er ord i seg selv (hen) og prefikser som ikke kan stå alene (sam-) er med. Både enkle og sammensatte suffikser (-lig, - som, -het) og sammensatte ( lighet) er også med. Affiksene trenes inn og automatiseres som enheter. Dernest trenes det på å identifisere og anvende dem i avkoding av ord de inngår i (e.g. opp-merk-som-het). Ikke-lydrette ord. Dyslektikere og svake avkodere strever ofte med fonemer som representeres med grafemer med mer enn en bokstav, med en uvanlig bokstav og som i tillegg ofte representeres på alternative måter i forskjellige ord. Eksempler er å-lyd med o, æ-lyd med e, stum h foran v, /sj-/lyden med skj, sj, sk,-rs, /j/-lyden med j, gj, hj, lj, g etc. Slike ikke-lydrette stavemåter er utfordrende å avkode og enda vanskeligere å stave. Stavevansker er i tillegg til nedsatt flyt og tempo i avkodingen, de mest varige vanskene hos dyslektikere. Ikke-lydrette ord byr på ekstra stor utfordring for dem.

10 Katalogene under Øving på Ikke-Lydrette Ord inneholder ord med ikke-lydrette stavemåter ordnet i grupper. Når en gruppe er gjennomgått, blandes den med ord hvor lyden staves lydrett. Gruppene omfatter lydene /j/, /sj/, /kj/ og /ng/. Også stumme bokstaver, diftonger, kort /å/-lyd skrevet med o, /æ/lyd med e og /o/-lyd med u og kort vokal med enkel og dobbel konsonant ordnet i minimale par ligger også i Tempolex Ikke-lydrette Ord. 15 kompliserte og Ikke-lydrette Rim inneholder for øvrig også mange ikke-lydrette rimstavingsenheter som kan bidra til å stave ikke-lydrette ord riktig. Sammenhengende tekst. Elever opplever glede og utvider sitt ordforråd og sin kunnskapsbase av å lese mye og tilpassede sammenhengende tekster. De bedrer også sin avkoding slik. M.a.o. tilegner de seg både world- og word-knowledge i gode sirkler. Parallelt med bruk av Tempolex bør man selvfølgelig legge til rette for og motivere elevene til å lese egnede tekster og lese dem sammen med dem. Også Tempolex inneholder noen sammenhengende tekster: Fortellinger-Fabler-Vers egner seg til lesing, gjenlesing, repetert lesing, korlesing og gjerne utenatlæring. Flere av fortellingene er gamle noen over 2000 år - og del av både en muntlig og en skriftlig tradisjon. De er del av vår felles kulturarv. 19-Fortellinger, Fabler og Vers er tilrettelagt for avkodingstrening på flere måter slik at elevene knapt skal merke at det også er avkoding som øves: - Lengde og vanskegrad øker gradvis. De første kan leses ganske tidlig. - Språket er noe forenklet forhåpentligvis ikke for mye på bekostning av innholdet. - Mange av fortellingene er bygd opp rundt gjentagelser av ord og fraser.. - Etter hver fortelling er noen av de vanskeligste ordene i fortellingen oppført for seg. Lærer og elever kan på forhånd gjennomgå og trene disse ordene slik at eleven opplever øket flyt - i begge betydninger av ordet - når lesingen starter.

11 Referanser Hulme, C. & Snowling, M.J. (2009). Developmental disorders of Language, Learning and Cognition. Wiley-Blackwell. London. UK. Hatcher, P.J., Hulme, C. & Ellis, A.W. (1994). Ameliorating early reading failure by integrating the teaching of reading and phonological skills: The phonological linkage hypothesis. Child Development, 65, Hatcher, P.J., Hulme, C. & Snowling, M.J. (2004). Explicit phoneme training combined with phonic reading instruction helps young children at risk of reading failure. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 45(2), Hindson, B., Byrne, B., Fielding-Barnsley, R., Newman, C., Hine, D. W. & Shankweiler, D. (2005). Assessment and early instruction of pre-school children at risk for reading disability. Journal of Educational Psychology, Klinkenberg, J.E. (2005). Å bedre barns leseflyt: 27 varianter av repetert lesing. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). Oslo. Klinkenberg, J.E. (2011). Den lille bog om Flydende Læsning. 28 øvelser med gentaget læsning. Akademisk Forlag. København. Lervåg, A., Bråten, I. & Hulme, C. (2009). The cognitive and linguististic foundations of Early reading development: A Norwegian latent variable longitudinal study. Developmental Psychology, Shaywitz, S. (2004). Overcoming Dyslexia. New York. Alfred A. Knopf. Shaywitz, S., Morris, R. & Shaywitz, B. (2008). The education of dyslexic children from childhood to young adulthood. Annual Review of Psychology Steacy, L.M. (2009). Timing is Everything: Early Identification and the Double Deficit Hypothesis. Queens University. Kingston. Ontario. Canada. Torgesen, J.K. (2001). The theory and practice of intervention: Comparing outcomes from prevention and remediation studies. In A. Fawcett & R. Nicolson (Eds). Dyslexia: Theory and good practice (pp ). London: David Fulton Publishers Torgesen, J.K. (2002). Lessons learned from intervention research in reading: A way to go before we rest. Learning and Teaching Reading The British Psychological Society. [1] For oppsummering av forskningen, se Hulme & Snowling, 2009, Klinkenberg, 2005, 2011, Lervåg, Bråten & Hulme, 2009, National Reading Panel, 2000, Shaywitz,2004, Shaywitz et al. 2008, Steacy, 2009, Torgesen, 2002, [2] For studier som viser dette, se Hatcher, Hulme & Ellis, 1994, Hatcher, Hulme & Snowling, 2004., Hindson et al. 2005, Torgesen, [3] En mer grundig innlæring finner man i Tempolex katalogene Ikke-lydrette ord.

12 K A P I T T E L 3 Veileder i bruk av «Tempolex bedre lesing» med utgangspunkt i ordlistekatalogene Denne artikkelen viser hvordan katalogstrukturen i "Tempolex bedre lesing" og "Tempolex betre lesing" er bygd opp, hva som er rasjonalen og hva den enkelte ordliste inneholder. (Denne veilederen er ikke optimal for nynorskversjonen, men fungerer stort sett). Veileder med utgangspunkt i innholdet i Katalogene i «Tempolex bedre lesing» Veilederen tar for seg hvordan den enkelte katalog er TENKT brukt for å lære eleven til å lese og til å bedre leseflyten. 12 Innholdsfortegnelse Kartlegging 01-Kartlegging Enkel fonologisk vei 02-Start 1 Åtte Bokstaver og Lydrette To-lydsord 02-Start 2 Seks Bokstaver 02-Start 3 Tre Bokstaver 02-Start 4 Egen Bokstavliste 03-Nonord 04-Høyfrekvente Lydrette To-lydsord 05-Setninger med Lydrette To-lydsord 06-Høyfrekvente Lydrette Tre-lydsord 07-Tekster med Lydrette Tre-lydsord 08-Grafemer med flere bokstaver Ortografisk vei 09-Høyfrekvente Korte Ord 10-Tekst med Høyfrekvente Ikke-Lydrette Ord 11-Høyfrekvente Lange Ord Avansert fonologisk vei: Om stavelser, rim og opptakter 12-Stavelser 13-Enkle Lydrette Rim 14-Opptakter med Konsonantklynger 15-Kompliserte og Ikke-Lydrette Rim Om bøyningsendelser

13 16-Substantivbøyninger 17-Verbbøyninger 18-Adjektivbøyninger Fortellinger, fabler og vers 19-Fortellinger-Fabler-Vers Ikke-lydrette ord 20-Lang og Kort Vokal 21-Å-Lyden 22-O-Lyden 23-Æ-Lyden 24-Stum D 25-Stum-H 26-Ng-Lyden 27-Diftongene au ei øy 28-J-Lyden 29-Kj-lyden 30-Sj-Lyden 13 Morfemlesing 31-Sammensatte ord 32-Vanlige norske forstavelser 33-Vanlige norske endelser Egne ordlister 34-Egne Lister: Ord 35-Egne Lister: Tekst Kartlegging Målet for kartlegging er å følge leseutviklingen slik at en til en hver tid øker muligheten for optimal fremgang. Et grunnleggende prinsipp i øving med «Tempolex bedre lesing» er at elevens fremgang måles kontinuerlig på flere måter. Uteblir forventet fremgang justeres leseopplegget. Det er aldri elevens skyld at det ikke går fremover. 1) Kartlegg leseferdighetene før oppstart ved hjelp av standardiserte kartleggingsverktøy. Svært viktig. 2) Kartlegg fremgang underveis ved hjelp av standardiserte kartleggingsverktøy. Svært viktig.

14 3) Kartlegg av leseferdighetene før oppstart ved hjelp av kartleggingsfunksjonene i «Tempolex bedre lesing». 4) Kartlegg av fremgang underveis ved hjelp av kartleggingsfunksjonene i «Tempolex bedre lesing». STAS anbefales som standardisert kartleggingsverktøy under 1 og 2 (for de som leser bokmål). Informasjon om «STAS og Tempolex bedre lesing». Automatisert lydkunnskap er sammen med god fonembevissthet avgjørende for gode leseferdigheter! Kartlegging Alle som ikke har lært å lese eller som leser sakte skal derfor kartlegges med hensyn til bokstav-lydkunnskap. Mange av disse elevene har mangelfull automatisering av lydene. De som har lært å lese kan kanskje de fleste lydene eller alle lydene i lavt tempo, men faller igjennom når tempoet øker. Langsom lesing og/eller liten fremgang kan ha sammenheng med dårlig automatiserte bokstav-lydsamsvar. Kartlegging av ferdighet i bokstav-lydassosiasjon har til hensikt å få vite hvilke lyder eleven kan og hvilke lyder som er automatisert. Kan eleven lydene til bokstavene? En systematisk gjennomgang av alle bokstavene foretas for å sjekke om elevene kan de i langsomt tempo ved å benytte kartleggingsfunksjonen i Tempolex. Er lydene til bokstavene automatiserte? En ting er å kunne bokstavlydene, noe helt annet er om lydene er automatisert. Det vil si om eleven kan hurtigbenevne lydene til alle bokstavene, når bokstavene presenteres i tilfeldig rekkefølge. Eleven leser så mange lyder han/hun kan i løpet av 30 sekunder. Dette kartlegges ved å stille inn Innstillingssiden på følgende måte: Ordliste type : 02-Start 2 Seks Bokstavlyder Ordliste : 07-Bokstavlyder-alle Lesetid : 30 sekunder Antall ord : 15 Skriftstørrelse : 30 En tommelfingerregel for de som har lært å lese, men ikke har tilfredsstillende flyt og tempo i lesingen, er: Dersom eleven leser bokstavlydene med et tempo på 50 bokstavlyder pr minutt eller lavere i første omgang, så er ikke bokstavlydene automatiserte. Dårlig automatisert alfabet kan være noe av årsaken til dårlig leseflyt. En kan velge å gjennomføre de 10 omgangene som programmet er forhåndsinnstilt på for å se hvordan tempoet utvikler seg i løpet av 10 omganger. Dersom elever mot slutten av 3. klasse og eldre, ikke har oppnådd en rekord på 80 til 100 lyder pr. minutt bør det øves på lydene. Klarer eleven det akkurat bør det

15 også øves til eleven oppnår en rekord på minimum 80 til 100 lyder pr. minutt. Eleven kan med fordel øve med rekord i dette området i 4-5 dager. For elever i sjuende klasse og oppover er det en fordel om rekorden ligger mellom 100 og 120 eller høyere, i noen dager. Dersom eleven jevnt over oppnår et tempo på 80 til 100 (100 til 120) bokstavlyder pr. minutt under utprøving er det grunn til å konkludere med at bokstav-lydsamsvaret er automatisert. Da er det i alle fall lite sannsynlig at automatiserte bokstav-lydsamsvar en medvirkende årsak til dårlig leseflyt. Det kan imidlertid være at en elev oppnår et tempo på 80 til 100 bokstavlyder pr minutt uten at alle bokstavlydene er automatisert. Det kan være at eleven kan de aller fleste bokstavlydene godt, men f.eks. blander b og d. Dette oppdages ved at eleven har litt latens ved b og d under testing, eller en oppdager det når eleven leser. I så fall bør b og d mengdetrenes ved hjelp av en liste med b, d og f.eks. s, evt. en bokstav til som er lett å lydére og som eleven kan godt. Har eleven andre sammenblandinger bør det øves på disse i lister med få bokstaver, før en øver på hele alfabetet. For en del elever vil det være mest hensiktsmessig å ta vekk c, q, w, x og z når en øver på «hele alfabetet» for å optimalisere treningen. Det er særlig viktig å ta vekk q for de som blander b, d og p. 15 Enkel fonologisk vei God leseopplæring starter med å lære enkel fonologisk vei. Dette innebærer at en lærer å avkode nye og ukjente ord og nonord ved å lydére (sette lyd på bokstavene i det ukjente ordet), trekke lydene sammen og finne hvilket talt ord det er (aksess til ordets lydrepresentasjon i leksikon, dvs. barnets mentale ordbok som til nå bare har blitt brukt til å forstå og produsere talt språk). Sammentrekning og aksess til leksikon krever god fonologisk bevissthet særlig fonembevissthet og god kunnskap om de grunnleggende bokstavlydsamsvarene. 60 års forskning viser dette. Begynneropplæringen med «Tempolex bedre lesing» er en opplæring i enkel fonologisk vei. Eventuelle ortografiske representasjoner ( ordbilder ) elevene danner underveis er en bonus, men automatisering/flyt er ikke hovedtemaet ennå. Bokstav-lydsamsvarene må imidlertid automatiseres godt. For å lette innlæringen av fonologisk vei foregår hele den første leseopplæringen med bare lydrette ord og nonord. Begrunnelser for bruk av bare lydrette ord, se kapitlet: «Rasjonale for ordlistene i Tempolex bedre lesing». Ordlistekatalogene 2-8 inneholder innlærings- og øvingsmetoder for enkel fonologisk vei. Målgruppen er begynnere og barn som strever med å lese nye ord og nonord. Det er lagt opp til ulike måter å lære eleven lydene til bokstavene på ved at det er flere Start kataloger. 02-Start 1 Åtte Bokstaver med lydrette to-lydsord Eleven lærer 8 bokstavlyder om gangen. For å lette den første lyd-sammentrekningen innføres først vokaler og frontale kontinuanter, dvs. lyder som uttales foran i munnen og kan holdes på eller synges sammen. Under bokstavlæringen bør lærer også gjøre eleven kjent med lydens uttalemønster. Se kapitlet om «Lydenes uttalemønster». Dette skrivet inneholder også andre tips til å bevisstgjøre eleven for lydene. En detaljert beskrivelse av en begynneropplæring som benytter «Tempolex bedre lesing / Tempolex betre lesing», kan du finne under: «Begynneropplæring med Tempolex bedre lesing». Disse to kapitlene er særlig viktig for lærere til elever som strever med å knekke lesekoden.

16 Når eleven har lært de 8 første bokstavene, øver han/hun på å lese to-lydsord basert bare på disse bokstavene. Fremgangsmåten er som følger: 1. Lær lydene til de 8 første utvalgte bokstavene: Velg Ordlistekatalog: «02-Start-1». Velg Ordliste: «01-Bokstavlyd-limsearå». Fase 1 (Innlæringsfasen): Lærer sier lyden (mens han/hun peker på bokstavene) eleven gjentar lærer gjentar. Dette gjøres for hver lyd. Svært viktig at eleven ser på bokstaven både når lærer sier lyden og når han/hun selv sier lyden. Når en har øvd så lenge at eleven begynner å kunne lydene i denne listen, går en over til å øve flyt. Fase 2 (Flytfasen): I «Flytfasen» er det bare eleven som sier lydene det er øvd på i «Innlæringsfasen». Prinsippet for presisjonsopplæring er at man i denne fasen øver til eleven har oppnådd flyt. Her har vi valgt å gjøre dette litt annerledes. En foretar Fase 2 øving i en skjønnsmessig periode før en går over til å lære trekke sammen lyder til ord. Det er viktig at en øver så lenge at eleven sier riktig lyd hele tiden, men en setter ikke krav til at eleven skal oppnå flytkriteriumet på lyder pr minutt, slik det er vanlig i presisjonsopplæring. Vil en ha en pekepinn på hvor lenge det skal øves kan et benytte et flytkriterium på lyder pr minutt for 6-7 åringene. 2. Øv på sammentrekning av disse bokstavlydene til to-lydsord. Velg Ordlistekatalog: «02-Start-1» og øv på Ordlistene «02-Ord med l» til og med «09-Ord med å». Øvingen foregår ved at lærer foretar en grunnøving gjennom direkte instruksjon ved at han/hun viser hvordan en trekker sammen to bokstavlyder til et ord. Fase 1 (Innlæringsfasen): Lærer drar sammen ordet (mens han/hun peker på bokstavene) eleven gjentar lærer gjentar. Svært viktig at eleven ser på ordet både når lærer trekker sammen lydene til ord og når eleven selv sier ordet. Denne prosedyren gjentas for hvert ord. Når en har øvd så lenge at eleven begynner å klare å trekke sammen ordet uten at lærere sier ordet først, går en over til å øve flyt. Fase 2 (Flytfasen): I «Flytfasen» er det bare eleven som leser de ordene det er øvd på i «Innlæringsfasen». Prinsippet for presisjonsopplæring er at man i denne fasen øver til eleven har oppnådd flyt. Her har vi valgt å gjøre dette litt annerledes. En foretar Fase 2 øving i noen runder før en går over til neste ordliste. De samme ordlistene kommer igjen som repetisjon lengre nede. På den måten vil en gradvis nærme seg flyt. Etter hvert: Når lærer vurderer at eleven mestrer å trekke sammen to lyder til et ord forsøker man å øve på en liste uten å gå gjennom «Innlæringsfasen», for å se om eleven mester å trekke sammen uten at lærer viser først. Når dette er på plass forsetter en øvingen uten å gå via «Innlæringsfasen». 3. Lær 8 nye bokstaver: Velg katalog: «02-Start-1». Velg Ordliste: «10-Bokstavlydvnyfodut». Gjenta prosedyren over. 4. Øv på sammentrekning med de 16 bokstavlydene til to-lydsord, først med de 8 nye bokstavlydene. Gjenta prosedyren over. Velg Ordlistekatalog: «02-Start-1» og øv på Ordliste «11-Ord med v» til og med Ordliste «18-Ord med t». Øv så på Ordliste «19- Ord med l» til og med Ordliste «26-Ord med å». Ordlistene 19 til 26 er en repetisjon av listene 02 til Lær de siste 8 bokstavene. Velg Ordlistekatalog: «02-Start-1». Velg Ordliste: «27- Bokstavlyd-bøgpkhæj». 6. Øv på sammentrekning med de 24 bokstavlydene til to-lydsord, først med de 8 nye bokstavlydene. Velg Ordlistekatalog «01-Bokstavlyd-limsearå» og øv på Ordliste «28- ord med b» til og med Ordliste «34-ord med j». Øv så på Ordliste «35-Ord med l» til om med Ordliste «50-Ord med t». Ordlistene 35 til 50 er en repetisjon av listene 02 til 09 og listene 11 til

17 For Start-1 er det ikke en forutsetning at flytkriteriet, på 80 til 100 ord pr. minutt, er oppnådd før en går over til neste katalog «04-Høyfrekvente Lydrette ord» 02-Start 2 Seks Bokstaver 1. Lær og automatiser lydene til de 6 første utvalgte bokstavene: Velg Ordlistekatalog: «02-Start-2». Velg så Ordliste: «01-Bokstavlyd-adfkny». Øv på lydene til disse bokstaven til eleven oppnår flyt. Øvingen gjennomføres på følgende måte: Fase 1 (Innlæringsfasen): Lærer sier lyden (mens han/hun peker på bokstavene) eleven gjentar lærer gjentar. Dette gjøres for hver lyd. Svært viktig at eleven ser på bokstaven både når lærer sier lyden og når han/hun selv sier lyden. Når en har øvd så lenge at eleven begynner å kunne lydene i denne listen, går en over til å øve flyt. Fase 2 (Flytfasen): I «Flytfasen» er det bare eleven som sier lydene det er øvd på i «Innlæringsfasen». I denne fasen øves det til eleven oppnår flyt, dvs til eleven oppnår flytkriteriumet på lyder pr minutt. Forsett å øve til eleven oppnår flytkriteriet stabilt i 4-5 dager, dvs. at eleven skal ha oppnå rekord mellom lyder, hver dag i 3-5 dager. Et flytkrieterium på er greit for 6-7 åringene. 2. Øv så på Ordliste 02.., 03.. og «04-Bokstavlyd-bghmoå». Øv til slutt på «06- Bokstavlyd-alle-minus-cqwxz» til eleven oppnår flyt med «alle» bokstavlydene, 17 Det er ikke sikkert at barn i 1. klasse klarer å oppnå et tempo på lyder pr. minutt. Øv til det nivået der tempoet stabiliserer seg og ligg der i 3-5 dager. Eleven vil øke tempoet etter hvert som han/hun blir eldre. Det kan også øves mer, for å øke tempoet, på et senere tidspunkt. Før førskolebarn øver en til det nivået der tempoet stabiliserer seg. Tempoet vil øke med økende alder. Ikke lær liste «05-Bokstavlyd-cqwxz» før etter at eleven har lært å lese og etter at han/hun har automatisert forskjellen på b, d og p eller andre sammenblandinger. Det å lære q for tidlig kan medføre økt forvirring. Ingen av disse bokstavene er nødvendige for å lese enkel tekst. I denne katalogen er det lagt vekt på at ingen bokstaver i samme liste er visuelt like eller lydlike. Når eleven kan og har automatisert alle bokstavlydsamsvarene, lærer eleven å trekke sammen lyder til nonord. Se katalog «03-Nonord». 02-Start 3 Tre Bokstaver Eleven lærer og automatiserer tre bokstavlyder om gangen. Eleven lærer først seks bokstavlyder, «01-Bokstavlyd-adfkny», så fases tre bokstaver ut og tre nye fases inn. Dette fortsetter til eleven kan 24 bokstaver. Denne Ordlistekatalogen skal bare benyttes unntaksvis. Den er ment for elever med sen progresjon. Denne varianten å gjøre det på, benyttes etter at en har erfart at det er for mye å lære 6 bokstaver om gangen. Fra Ordliste 02 har denne varianten den fordelen at eleven raskt får fremgang, i og med at deg beholdes tre og legges til bokstavlyder, fordi eleven allerede kan 3 av bokstavlydene. En annen fordel er at en får ekstra mange repetisjoner på de bokstavene en drar med seg fra forrige liste. Det sikrer at i større grad at bokstavene blir automatisert hos elever som har store automatiseringsvansker. Eleven lærer så å trekke sammen lyder til nonord på samme måte som forklart under 02-Start 2, eller en kan velge å lære eleven å lese ved hjelp av virkelige ord, enten fra katalogene 04 07, eller ord fra det leseverket som skolen benytter. Ordene kan da legges inn i egne lister.

18 02-Start 4 Egen Bokstavliste Dette er en egen katalog for de som vil lage sin egen bokstavliste f.eks. tilpasset det læreverket en benytter. I katalogen kan en også lage lister med ord fra samme læreverk. 03-Nonord Begynn med Ordliste 01 og lær eleven å trekke sammen to lyder til nonord. Øvingen foregår ved at lærer foretar en grunnøving gjennom direkte instruksjon ved at han/hun viser hvordan en trekker sammen to bokstavlyder til et nonord. Fase 1 (Innlæringsfasen): Lærer drar sammen nonordet (mens han/hun peker på bokstavene) eleven gjentar lærer gjentar. Svært viktig at eleven ser på nonordet både når lærer trekker sammen lydene til nonord og når eleven selv sier nonordet. Denne prosedyren gjentas for hvert ord. Når en har øvd så lenge at eleven begynner å klare å trekke sammen nonordet uten at lærere sier nonordet først, går en over til å øve flyt. Nonordet skal utttales lydrett, dvs. at de uttales /de/ og ikke /di/. 18 Fase 2 (Flytfasen): I «Flytfasen» er det bare eleven som leser de nonordene eleven har øvd på i «Innlæringsfasen». Etter å ha øvd på disse ordene til eleven har oppnådd flyt (80 til 100 nonord pr minutt eller et noe lavere nivå for de som har vansker med å nå 80 til 100 i første omgang) fortsetter en med Ordliste 2, 3 osv. Når lærer vurderer at eleven mestrer å trekke sammen to lyder til et nonord forsøker en en ny liste som det ikke er øvd på. For denne listen hopper en over «Innlæringsfasen» for å se om eleven mester å trekke sammen uten at lærer viser først. En god måte å fastsette en elevs flytnivå på er å se hvor tempoet stabiliserer seg. Det vil si på hvilke nivå ligger rekordene over tid. Dersom rekordene ligger mellom 40 og 60 i 4-5 dager, da er det elevens nåværende flytnivå. Et minimum på er anbefalt flytkriterium for lesing av enkeltord (her nonord), men for noen er dette flytkriteriumet for høyt i starten. Etter som øvingen skrider frem så vil de fleste oppnå flytkriteriumet på 80 til 100. En god del vil fortsette å øke til høyere nivåer. Det nye nivået blir da dette individs flytkriterium for kommende lister. Noen elever har en problematikk som gjør at de aldri vil oppnå et flytkriterium på De benytter det flytnivået de stabiliserer seg på. Øv så på sammentrekning av lyder til ord. Velg «04-Høyfrekvente Lydrette to-lydsord» og start med Ordliste 01. Fra og med Ordlistekatalog «04-Høyfrekvente Lydrette To-lydsord» av er øvingene like, uavhengig av hvilken måte eleven har lært bokstavlyder og sammentrekning av lyder til «ord» i «02-Start» eller om lydene er lært på annen måte. For katalog 04 er det ikke nødvendig å gå via «Innlæringsfasen», fordi nå skal eleven kunne å trekke sammen lyder til ord. 04-Høyfrekvente Lydrette To-lydsord kan være startpunkt for elever som har lært lydene og lydsammentrekning på annen måte enn med «Tempolex bedre lesing». 04-Høyfrekvente Lydrette To-lydsord Denne katalogen består av bare høyfrekvente lydrette to-lydsord. Listene er satt sammen etter følgende tre prinsipper:

19 1. Alle de lydrette to-lydsordene blant de 500 mest høyfrekvente ordene i skriftspråket er med på listene. De er lagt inn i ordlistene basert på deres frekvens i språket (De mest høyfrekvente forekommer i første liste etc). Kontinuanter og vokaler ligger først. 2. I tillegg er det tatt med noen lydrette to-lydsord som er høyfrekvente i leseverk for barn. 3. Unntaksord fra at kort vokal som regel etterfølges av dobbel konsonant regnes som lydrette i disse listene (at, et) 05-Setninger med Lydrette To-lydsord Med unntak av de «lydrette 3-lydsbarna, Ali og Ina», består katalog 5 bare av setninger med lydrette to-lydsord. To ikke-lydrette ord (er, og) måtte tas med for å få til setninger. Det er ikke lagt vekt på «litterære kvaliteter». 19 Når en lærer å lese og automatisere leseprosessen, er det viktig med variasjon for å opprettholde motivasjonen. Først øves det på lyder, så sammentrekning og så enkeltord. Målet med å kunne lese er å oppfatte innholdet i sammenhengende tekst. De enkle setningene i denne modulen er tenkt som elevens første møte med å lese hele setninger. Først da vil eleven virkelig få opplevelsen av: Nå kan jeg lese! 06-Høyfrekvente Lydrette Tre-lydsord Denne katalogen inneholder bare høyfrekvente lydrette tre-lydsord. Ordlistene er satt sammen etter følgende tre prinsipper: 1. Alle de lydrette tre-lydsordene blant de 500 mest høyfrekvente ordene er tatt med. De er lagt inn i ordlistene basert på deres frekvens i skriftspråket (De mest høyfrekvente forekommer på første liste etc). 2. I tillegg er det tatt med noen tre-lydsord som er høyfrekvente i leseverk for barn som er basert på en lydmetode. 3. Regelord som at kort vokal som regel staves med påfølgende dobbel konsonant regnes her ikke som lydrette og er ikke med på listene. Derimot har en tatt med mange av unntaksordene hvor kort vokal ikke etterfølges av dobbelkonsonant (til, den, han, hun etc). 07-Tekster med Lydrette Tre-lydsord Under Ordlistekatalog 5 leste eleven hele setninger. I Ordlistekatalog 7 møter eleven flere setninger (01-09), men også små fortellinger (10-34). Bortsett fra de ikke-lydrette ordene og, er og det som måtte tas med for å få til nok variasjon, er alle ordene i denne katalogen lydrette to- og tre-lydsord. Setningene og fortellingene er også laget for at elever som behersker enkel fonologisk vei skal øve på å avkode nye og ukjente enkle lydrette ord. Derfor er det med hensikt tatt med noen 3- lydsord som ikke er gjennomgått før og som heller ikke er blant de mest høyfrekvente. Det er også lagt vekt på at ord og setningsdeler skal gjentas. Dette for å oppnå overlæring og automatisering: Det anbefales at setningene og fortellingene gjenleses 3-5 ganger. Dette fordi forskningen entydig viser at repetert lesing av sammenhengende tekst bedrer nøyaktighet, hastighet og automatisering/flyt i avkodingen. Programmet er laget slik at en leser på tid. En

20 kan derfor ikke stille inn programmet for å lese teksten 5 ganger. Dette er løst slik at en leser 30, 45, 60 eller 90 sekunder 5 ganger, avhengig av lengden på fortellingene. Det innebærer at en leser til programmet stopper, det vil si at eleven slutter å lese selv om han/hun er midt inne i en fortelling. Hvis eleven har lest hele teksten før tiden er omme, begynner han fra begynnelsen igjen! Innholdet passer for elever som har øvd «Tempolex bedre lesing» til og med katalog 6. Setningene og fortellingene kan også brukes av elever som ikke har hatt opplæring ved hjelp av «Tempolex bedre lesing», men som i noen grad mestrer enkel fonologisk vei og trenger mer øvelse. Dersom eleven fortsatt strever med enkel fonologisk vei anbefales at han trener videre med Ordlistekatalog «13-Enkle Lydrette Rim», ordlistene Disse listene inneholder enkle lydrette to- og tre-lydsord med lydrette rim. Sammen med allitterasjonene i Ordlistekatalog «02-Start 1-Åtte bokstaver» er dette øvelse i fonologisk bevissthet. «Tempolex bedre lesing» inneholder også Støttetrening i Fonemanalyse. Dette er setninger som hjelper eleven til å oppfatte framlyd og utlyd i nye lydrette trelydsord. Disse setningene trener m.a.o. både fonemanalyse og enkel fonologisk vei. 20 Se kapitlet om «Støttetrening i Fonemanalyse». Dersom lærer vurderer at det er hensiktsmessig at eleven øver med lengre lydrette ord enn trelydsord, anbefales Ordlistekatalog «12-Stavelser». Ordene i denne katalogen består av to vanlige stavelser som danner lydrette fire- eller fem-lydsord. 08-Grafemer med flere bokstaver Til nå har all bokstavlæring og alle ord i «Tempolex bedre lesing» vært lydrette. Begrunnelsen for dette finner man i «Rasjonale for ordlistene i Tempolex bedre lesing». Resten av øvelsene i «Tempolex bedre lesing» består av ordlister og tekster som også inneholder ikke-lydrette ord. Som overgang og innføring omtales og øves det her i katalog 8 kort med flere fonemer (språklyder) som staves med to eller flere bokstaver og som staves på alternative måter i forskjellige ord. Grafemer som behandles i katalog 8 er: skj sj kj ng hv hj gj og diftongene ei øy au ai. Ordliste 01 i Ordlistekatalog 8 inneholder en liste med disse grafemene. Den skal innlæres og overlæres på vanlig «Tempolex bedre lesing» måte. Eleven skal lese hver enhet som én lyd. Ordlistene 02 og 03 inneholder korte, høyfrekvente ord som disse grafemene inngår i. Disse ordene repeteres m.a.o. i Ordlistekatalog «09-Høyfrekvente Korte Ord». Før en starter med Ordliste 1 må eleven få en forklaring langs følgende linjer. Forklar at /sj/-lyden er én lyd. La eleven lytte til ord med lyden i, lytte til /sj/-lyden isolert og bli kjent med hvor og hvordan den uttales i munnen. Forklar så at denne lyden kan skrives på flere måter. De to viktigste er skj og sj. Vi skriver altså én lyd med 3 eller 2 bokstaver. Presiser at /sj/-lyden ikke er en blanding av eller rekkefølge av enkeltlydene /s/+/k/+/j/ eller /s/+/j/

21 Samme type forklaring må eleven få i forhold til /kj/-lyden og /ng/-lyden. De er også enkeltlyder som ofte staves med to bokstaver. Forklar også eleven at når bokstaven h står foran v som i hv er bokstaven h stum. Den har ingen lyd og sier ikke noe. v en som kommer etterpå viser bort lyden til bokstaven h. Samme type forklaring får eleven om hj og gj. Bokstavene h og g er stumme foran bokstaven j. De sier ikke noe når de står foran j. j en jager bort lyden til h og g foran seg. Pek så på hver diftong og uttal overtydelig hver enkelts lyd. Ortografisk vei 21 Ortografisk avkodingsferdighet bestemmer i stor grad leseflyt som igjen viser stor sammenheng med leseforståelse. Ortografisk avkodingsferdighet bygger på god ferdighet i fonologisk avkoding og vokser frem gjennom mye og gjentatt eksponering for skrevne ord, dvs. leseerfaring og leseøvelse. Presisjonsopplæring og repetert lesing består i hyppig gjenlesing av de samme ordene i løpet av kort tid. Forskning viser at disse metodene er spesielt effektive i innlæring og overlæring av automatiserte ortografisk representasjoner og derved leseflyt. Det er særlig viktig at eleven utvikler presise og lett tilgjengelige ortografiske representasjoner ( ordbilder ) av de mest høyfrekvente ordene fordi de utgjør over 60 % av all tekst. Katalogene 09, 10, 11 og 19 er spesielt utviklet med dette for øyet. 09-Høyfrekvente Korte Ord Under Ordlistekatalog 9 presenteres de korteste av de mest høyfrekvente ordene i norske tekster. Ordlistene består av både lydrette og ikke-lydrette ord. Elever som har fulgt progresjonen i «Tempolex bedre lesing» har øvd på mange av de lydrette av disse ordene tidligere. Disse lydrette ordene kommer nå i blanding med høyfrekvente ikke-lydrette ord som eleven ikke har øvd på tidligere. Blandingen av ord eleven kan godt med nye ord, gir et godt utgangspunkt for å øve for å oppnå god flyt på høyfrekvente ord. Avkoding av høyfrekvente ord med flyt er en fordel for å oppnå god flyt i meningsbærende tekst fordi de 500 mest høyfrekvente ordene utgjør ca. 60 % av en vanlig tekst. 10-Tekst med Høyfrekvente Ikke-lydrette Ord Tekster med Høyfrekvente Ikke-lydrette Ord består av Setninger med Ikke-lydrette Ord (01-11) og Fortellinger med Ikke-lydrette Ord (12-26). Eleven kan øve med den ene eller den andre eller begge. Tekstene er konstruert rundt noen svært høyfrekvente ikke-lydrette småord som stadig gjentas. Disse ordene kan være vanskelige å avkode og stave med en ren fonologisk strategi. Noen velfungerende dyslektikere strever med dem hele livet. Småordene omfatter bl.a. de, det, og, gi, gir, gitt, gikk, gjøre, gjør, gjort, skje, ung, hjelp og hjem. Ordene er, her, der, hver og jeg, meg, deg, seg står sammen i katalog 9 - Høyfrekvente Korte Ord og øves sammen her også. Katalog 9-Høyfrekvente Korte Ord inneholder også ordliste «15-Ord-o uttales å» (også, godt, for, ofte, nok, kom, oss, form, over, lov, folk, kort). Disse høyfrekvente småordene hvor å-lyden staves med o forekommer sammen også her i tekstene. Den samme typen organisering finnes i 9-Høyfrekvente Korte