Definisjoner på ord som er benyttet i manualene til "Tempolex bedre lesing" og i boken «Tempolex bedre staving».

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Definisjoner på ord som er benyttet i manualene til "Tempolex bedre lesing" og i boken «Tempolex bedre staving»."

Transkript

1 Ordforklaringer Definisjoner på ord som er benyttet i manualene til "Tempolex bedre lesing" og i boken «Tempolex bedre staving». Akustisk analyse: (Auditiv) analyse av lydmønsteret i talte ord for å finne bestanddelene i det (stavelser, opptakter, rim og fonemer). Alfabetiske (fonematiske) prinsipp: Fonemene i språket representeres (symboliseres) i skrift med grafemene (bokstaver og bokstavkombinasjoner). Forståelse og bruk av det alfabetiske prinsippet forutsetter fonembevissthet og læring av fonemgrafemsamsvar. Disse to er kjerneferdigheten i avkoding og staving, og kjernesvikten i dysleksi. Analogier: Bruk av analogier setter elevene i stand til å avkode eller stave ukjente ord ut fra en likhet eller sammenligning med ord de allerede kan avkode eller stave. Eksempel: Elevene kjenner uttalen og stavemåten bokstavrekka kommer og bruker denne informasjonen til å avkode og stave det (for dem) ukjente ordet dommer. Artikulasjon: Uttale. Artikulatorisk analyse: Analyse av uttalemønsteret i talte ord for å finne bestanddelene i det (stavelser, opptakter, rim og fonemer). Antageligvis viktig i fonemanalyse. Avansert fonologisk avkodingsstrategi/vei: Se Fonologisk avkodingsstrategi. Avansert ortografisk stavestrategi: Ord generelt og ikke-lydrette ord spesielt, staves fra hukommelsen ved å bruke overordnede prinsipper som eleven har lært eller oppdaget (rettskrivingsregler, morfemkunnskap, stavegrupper, analogier). Avkoding: Teknisk leseferdighet. Ordidentifisering. Ferdighet i å oversette skrevne ord til tilsvarende talte ord. Effektiv avkoding er nøyaktig, rask, automatisert og uanstrengt. Automatisering: Overlæring av mentale eller motoriske ferdigheter slik at de kan utføres nøyaktig, raskt og flytende med minimal bruk av mental anstrengelse og oppmerksomhet. Conduct Disorder (CD): DSMs diagnostiske betegnelse for barn som har alvorlige atferdsvansker. Diftong (tvelyd) er en glidende vokallyd som ikke utgjør mer enn en stavelse. Diftongen starter ved den første vokallyden og beveger seg mot den siste. De vanligste norske diftongene betegnes ofte med bokstavene ei (nei), øy (tøy) og au (tau). Dysgrafi: Vansker med å lære og utføre presis, rask og forståelig bokstav- og skriftforming.

2 Dysleksi: Lese- og skrivevansker som skyldes vansker med å lære tilstrekkelig ferdighet i avkoding og staving på tross av adekvat opplæring og intellektuelle ferdigheter. Dysortografi (spesifikke stavevansker): Alvorlige stavevansker hos mennesker som ikke har avkodingsvansker, WLD eller andre vansker med skriftspråket. DSM: Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. Den amerikanske psykiatriforeningens diagnoseliste. Tallene etter DSM (IV, IVTR, 5) refererer til utgaven. Eksekutive funksjoner: Høyere ordens selvregulerings- og selvstyringsfunksjoner - bl.a. planlegging, organisering, arbeidsminne, vedvarende oppmerksomhet, hemmende kontroll etc Elementære lydrette ord: Ord som staves med de enkleste og vanligste reglene for fonem-grafemsamsvar. Alle fonemene staves med de bokstavene som typisk representerer dem. Enkel fonologisk avkodingsstrategi/vei: Se Fonologisk avkodingsstrategi. Enkel ortografisk (leksikalske) stavestrategi: Stavemønsteret til ordet er lagret og huskes. Anvendelse av ortografisk stavestrategi betyr at eleven kan, vet og husker hvordan det aktuelle ordet staves. Ordet er lagret i leksikon som en ortografisk representasjon (et memorert stavemønster). Denne hentes fram og veileder elevens staving. Fullstendige og nøyaktige ortografiske representasjoner gjør at også tilsvarende ikke-lydrette ord kan staves riktig. Fonem: («Språklyd»). Fonemet er den minste enheten eller segmentet i talespråket. Alene har fonemer ingen betydning/mening, men i ord har de en betydningsskillende funksjon. I alfabetiske skriftsystemer representeres fonemene i tale ved grafemene (en bokstav eller en bokstavgruppe) i skrift. I norsk skole er det vanlig å føye til -lyden for å presisere at det er fonemer man snakker om (å-lyden, f-lyden, sj-lyden, ng-lyden o.l.) I denne boken brukes ikke lydskrift. Isteden brukes av og til / / for å referere til lyd og uttale /å/ betyr da å-lyden og /får/ viser til det talte ordet. Fonemanalyse: Lydanalyse. Segmentering. Ferdighet i å analysere ut eller identifisere fonemene i talte ord, dvs. dele et talt ord inn de enkeltlydene som det består av. Fonembevissthet: Forståelsen av at talte ord består av fonemer og ferdighet i å oppfatte hvilke fonemer som inngår i talte ord. Fonem-grafemsamsvarsregler: Fonem-grefem-korrespondansen. Regler for hvordan fonemene i talte ord samsvarer med, betegnes av eller kan representeres med grafemer i skrevne ord. Fonemsyntese: «Lydsyntese». «Lydsammentrekning». Ferdighet i å sette sammen enkeltfonemer slik at en oppfatter hvilket talt ord de blir. Framlyd: Den eller de første lydene i en stavelse eller et ord. Sml. innlyd og utlyd. Fonologi/fonologisk: Betegnelse for (språk)lydsiden av språket.

3 Fonologisk avkodingsstrategi (fonologisk vei, avkoding, lesing o.l.): Skrifttegnene (grafemene) i det skrevne ordet omkodes til de lydene de representerer og «trekkes» sammen til en «lydpakke» som i sin tur kan aktivere den fonologiske representasjonen til et talt ord. Meningen vekkes indirekte (indirekte vei inn i leksikon) via den fonologiske representasjonen omtrent som når det lyttes til tale. Fonembevissthet og kunnskap om grafem-fonemsamsvar er kjerneferdighetene i fonologisk avkoding og snublesteinene for dyslektikere. Enkel fonologiske avkodingsstrategi: Enkeltbokstaver omkodes til de enkeltlydene de vanligvis representerer: (lese /l/-/e/-/s/-/e/ /lese/ ning). Avansert fonologisk avkodingsstrategi: Større bokstavsekvenser omkodes til fonologiske enheter. Samsvarsenhetene kan bl.a. være stavelser (lese /le/-/se/ /lese/ mening) eller opptakter og rim (straks /str/-/aks/ /straks/ mening). Fonologiske avkodingsstrategier er nødvendige for å avkode det som for barnet er ukjente og nye ord og nonord. Fonologisk stavestrategi: Foreta en lydanalyse av den fonologiske representasjonen av det talte ordet og oversette lydene i det til de bokstavene som vanligvis og typisk representerer dem. Fonologiske representasjon: Den mentale forestillingen om lydmønsteret («ordlyden») i det talte ord som er lagret i det mentale leksikonet. Frontale kontinuanter: Om lyder betyr frontal at lyden uttales foran i munnen. Kontinuant betyr at lyden kan holdes på. Eksempler er lydene for l, m, s, r, v, n, f. Funksjonsord: Ord som hovedsakelig har en grammatikalsk funksjon. De viser ikke til noe og formidler informasjon bare sammen med andre ord. Konjunksjoner og preposisjoner er ofte funksjonsord. En kontrast er innholdsord som har en selvstendig mening og viser til objekter, hendelser og egenskaper. Grafem: Grafem er en enkeltbokstav eller små bokstavgrupper som symboliserer eller representerer et fonem. Komplekse grafemer slik som ng, og skj, sj, sk(i,y) består av flere bokstaver, men de representerer enkeltfonemer (enkeltlyder). /ʃ/-fonemet representeres med grafemene skj (skje), sj (sju), sk (ski) og flere andre grafemer. Homofone ord: Ordpar som har lik uttale (fonemsammensetning), men ulik betydning og ofte stavemåte (vite-hvite, hjemme-gjemme, slått-slott, hvert-vært-vert-verdt, sandsann og lignende). Innlyd: Lyd(er) som befinner seg inne i en stavelse eller et ord. Sml. framlyd og utlyd. Kompenserte dyslektikere: Personer som tidligere har fått diagnosen dysleksi, men som nå har overkommet sine vansker med avkoding og leseflyt. De har ofte fortsatt stavevansker. Konjunksjoner: «Bindeord». Og, eller, men, så, for etc. er vanlige bindeord.

4 Konsonantklynge: Flere konsonanter etter hverandre uten noen vokal i mellom for eksempel strek, stek, varm, varmt. Klynger er vanskeligere å avkode og stave enn enkle KV-vekslinger. Leksikon (mentale): Et tenkt mentalt forråd der alle personens ord og kunnskaper om ord er lagret. Hvordan de lyder, hvordan de uttales, hva de betyr og etter hvert hvordan de staves. Likvider (lateraler): Fellesbetegnelse for forskjellige varianter av lydene /l/ og /r/. Lydrette stavefeil: Fonetisk akseptable (nøyaktige) stavefeil. Stavefeilen bevarer fonem-strukturen i det talte ordet, men den er ortografisk feil: vem, jøre, åpp, tåg, sje, hvann, roli. Lydstridige stavefeil: Fonetisk uakseptable (unøyaktige) stavefeil. Stavefeil som fører til en endring i uttalen av målordet: blåser båser, plåser, bålser, blåsere og lignende. Morfem: Språkets minste meningsbærende enhet. Noen morfemer er frie og kan stå alene (gutt), andre slik som bøyningsmorfer (-en, -er, ene) er bundne og gir mening først når de kombineres med andre morfemer. I guttenes er det tre morfemer gutt + ene forteller at det er snakk om flere, bestemte gutter og + s forteller om et eierforhold hos guttene. Morfematiske eller morfologiske prinsipp: Kommer tillegg til det alfabetiske, og tilsier at morfemets stavemåte skal være invariant eller konstant selv om uttalen endrer seg i bøyninger (/lakt/ lagt, sammensetninger (/krikskip/ krigsskip) og avledninger (/sannet/ sannhet). Morfeminvariant staving: Se morfematiske prinsipp. Morfemord: Ord som staves i henhold til det morfematiske (morfologiske) prinsippet. I denne boken og flere andre sammenhenger kalles de også opprinnelsesord/opphavsord og slektsord. Opptakt («Onset»): Begynnelseskonsonanten(e) i en stavelse (ord) hvis det er noen. I straks er onset str, stige er onset st, i saks er onset s mens aks er uten onset. Sml. rim. Ortografi: Rettskrivning, stavemåte. Ortografiske representasjon (el. ortografiske kode): En mental forestilling om stavemønsteret (den spesifikke bokstavrekka) i ordet, dvs. en indre, abstrakt forestilling om ordets stavemønster. Memorerte stavemønster. «Ordbilde» og «synsord» brukes av og til, men vekker uheldige assosiasjoner til bilder. Ortografiske representasjoner kan være av hele ord, ordstammer, bøyningsmorfemer, forstavelser og endelser. Ortografisk leksikon: Lageret av ortografiske representasjoner en person besitter. En mental «ordbok» som hvis den er stor nok og fullstendig nok, tillater presis, rask og automatisert ortografisk avkoding og staving av mange ord.

5 Ortografisk avkodings(strategi) el. ortografisk vei/lesing, leksikalsk vei, direkte vei inn i leksikon o.l.). Som følge av å ha lest et ord flere ganger har barnet tilegnet seg en ortografisk representasjon av ordet i sitt leksikon. Barnet kan og vet hva denne bokstavrekka «heter og betyr». Hvis den ortografiske representasjonen er fullstendig og nøyaktig, kan tilsvarende trykte ord identifiseres sikkert, raskt og automatisk uten tidkrevende og anstrengende lydering og lydsammentrekning. Lesere som har et stort leksikon av presise ortografiske representasjoner gjenkjenner de fleste ord spontant og umiddelbart. Dette er en sentral forutsetning for leseflyt. Noen bruker «ordbildelesing» og «synsordlesing» om dette fenomenet, men denne ordbruken kan vekke uheldige assosiasjoner. Ortografisk stavestrategi: (Ortografisk stavevei, ortografisk-leksikalsk staving o.l.) Ordet staves ved at barnet henter fram sin ortografiske representasjon av ordet fra sitt mentale leksikon og bruker denne til å veilede sin staving. Hvis den ortografiske representasjonen er fullstendig og nøyaktig kan ordet staves sikkert, rask og uanstrengt også hvis det er et ikke-lydrett ord. M.a.o. Barnet har lært, vet og husker hvordan dette ordet staves. Preposisjoner: «Bindeord». Ubøyelige ord som står sammen med et substantivistisk ord og angir forholdet som dette ordet har til andre ord. Eksempler: På, over, under, i, bak, foran, mellom etc. Prosedyre og automatiseringsvansker: Vansker med å lære fremgangsmåter (prosedyrer) som stadig gjentar seg og som etter hvert blir automatiske for de fleste. I lesing og matematikk kan ordene og regnestykkene øves om igjen og om igjen til de blir automatiserte. Automatiseringen vil foregå senere for de som har prosedyre- og automatiseringsvansker, men intensiv øving på lesing og matematikk vil føre til mer automatiserte lese- og regneferdigheter. Plosiver: Klusiler, «eksplosjonslyder», «lukkelyder». Konsonanter som dannes ved et lukke som plutselig åpnes et sted i taleapparatet. Eksempler er lydene for b, p, d, t, g, k. Regelord: Ord som staves i følge rettskrivingsreglene. Retroflekser: I standard østnorsk er dette enkeltlyder som betegnes med grafemene rt (ert), -rn (barn), -rl (erle) eller rd (jorda med tjukk l). I andre dialekter uttales (noen av disse) som konsonantklynger. Rim (rhyme/rime): Den vokaliske kjernen i en stavelse og påfølgende konsonanter hvis det er noen. I straks og saks er det rimet aks, i strå er det å. Sml. opptakt. Spesifikke ord: Ikke-lydrette ord som ikke kan staves med noen (enkel) rettskrivingsregel. Spesifikk ros: Et type oppmerksomhet og ros der en først beskriver den ønskede atferden før man roser den. «Du husket å bruke staveuttalen når du skrev. Så ble det riktig også. Flott jobb.» Spesifikke språkvansker: Vansker med å tilegne seg tilstrekkelig ferdighet i språkforståelse og/eller språklig uttrykksevne hos barn som ikke har alvorlige

6 nonverbale, kognitive vansker. Språkvansker hos barn som har normale praktisk/visuelle evner. Stavegruppe: Ord som har særtrekk mht staving som gjør at de sorteres i samme gruppe. F.eks. ord med stum d, ord med stum g, ord med stum h, j-lyden med gj, ord med ng-lyd, ord med dobbel konsonant o.l.). Stavelse: (Del av) ord som er bygd opp av en kjerne (vokal el. diftong) med evt. andre lyder foran og bak seg: te, sein og flaks har en stavelse, mens kaste, seine og flakser har to. Stavestrategi: Den framgangsmåten som anvendes når ord staves. Denne boken opererer med Fonologisk stavestrategi, Enkel ortografisk stavestrategi, Avansert ortografisk stavestrategi og Morfologisk stavestrategi Staveuttale: En huskekode for ikke-lydrette ord som består i å lese/uttale ordet «lydrett» slik som det staves: «Gjøre staves /gjøre/» med uttalt g-lyd. Språksløyfe: En huskekode for ikke-lydrette ord som består i å benevne ordets ikkelydrette trekk med bokstavnavn: «Gjøre staves med /ge/» Tempolex bedre lesing: Et dataprogram som øver ferdigheter i avkoding og leseflyt. Kan anvendes i leseopplæring, tilrettelagt undervisning og spesialundervisning i alle aldere. Transparente (regulære) ortografier: Ortografier hvor forholdet mellom fonologi og ortografi er relativt entydig og forutsigbart (finsk, spansk) i motsetning til opake eller irregulære ortografier (engelsk, fransk). Norsk har en mellomstilling, men ligger nærmere de transparente (lydrette) språkene. Lese- og stavelæring er enklere i transparente ortografier. Der knekkes koden raskere og det er færre dyslektikere. Utlyd: Den eller de siste lydene i et ord. Sml. framlyd og innlyd. Utviklingsmessige koordinasjonsforstyrrelser: Developmental Coordination Disorder (DCD) Vansker med motorisk koordinasjon. Hos noen innbefatter det også dysgrafi. WLD: Written Language Disorder. Forstyrrelser i skrevet språk. WLD er en type lærevanske der en persons evne til å skrive befinner seg betydelig under aldersforventet funksjon, utdannings-bakgrunn, og målte evneressurser. For fastsettelse av diagnosen må skriveferdighetene være betydelig hemmende for faglig fremgang eller daglige aktiviteter som involverer skriftlig uttrykk. Den nedsatte funksjonen må omfatte flere av følgende: Organisering av produktet, setningsbygning, klarhet i uttrykket av ideer, staving, skriftforming og tegnsetting.

Tema 03 - Avansert fonologisk vei: Om stavelser, rim og opptakter

Tema 03 - Avansert fonologisk vei: Om stavelser, rim og opptakter Veileder med utgangspunkt i innholdet i Katalogene i «Tempolex bedre lesing» Veilederen tar for seg hvordan den enkelte katalog er TENKT brukt for å lære eleven til å lese og til å bedre leseflyten. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Utvikling av avkoding, avkodingsvansker og Tempolex

Utvikling av avkoding, avkodingsvansker og Tempolex Utvikling av avkoding, avkodingsvansker og Tempolex Omfattende forskning[1] de siste 50 årene har gitt noen klare funn med føringer for effektiv opplæring i avkoding. En forenklet sammenfatning av disse

Detaljer

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet

Detaljer

Elever som strever med å trekke bokstavlyder sammen har ofte usikker bokstavkunnskap.

Elever som strever med å trekke bokstavlyder sammen har ofte usikker bokstavkunnskap. Når elever strever med å lese ord I denne økta vil vi se nærmere på noen av de utfordringene som ordlesing i begynneropplæringen kan by på og skissere noen ulike måter å lese ord på når elever leser for

Detaljer

Leseveiledere for. «Tempolex bedre lesing» «Tempolex betre lesing» Jan Erik Klinkenberg. Utgiver: Tempolex AS

Leseveiledere for. «Tempolex bedre lesing» «Tempolex betre lesing» Jan Erik Klinkenberg. Utgiver: Tempolex AS 1 Leseveiledere for «Tempolex bedre lesing» og «Tempolex betre lesing» Jan Erik Klinkenberg Utgiver: Tempolex AS Innholdsfortegnelse Forord 3 Kapittel 1 Kort om lesevansker 4 Kapittel 2 - Rasjonale for

Detaljer

Lydinnlæring i begynneropplæring

Lydinnlæring i begynneropplæring 1 Lydinnlæring i begynneropplæring Veilederversjon 1.5 Forskningsfunn Forskningen viser at en lydmetode kombinert med øving av fonembevissthet er den beste begynneropplæringen i lesing og skriving. Mye

Detaljer

Rasjonale for valg av ordlister i

Rasjonale for valg av ordlister i 1 Rasjonale for valg av ordlister i Veilederversjon 2.0 Omfattende forskning[1] de siste 50 årene har gitt noen klare funn med føringer for effektiv opplæring i avkoding. En forenklet sammenfatning av

Detaljer

Tempolex S T A S. Bokmål. Veilederversjon Ottestad Tlf.:

Tempolex S T A S. Bokmål. Veilederversjon Ottestad Tlf.: S T A S 1 og Bokmål Veilederversjon 1.0 STAS (Standardisert Test i Avkoding og Staving) er et standardisert batteri av tester som kartlegger ferdighet i avkoding og staving. Alle STAS-prøvene er normert

Detaljer

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen 1 Aktualitet Det å lære seg å lese og skrive er av avgjørende betydning for mestring i nær sagt alle fag i skolen K06. Lesing

Detaljer

Utdrag av pdf-boken. «Tempolex bedre staving»

Utdrag av pdf-boken. «Tempolex bedre staving» Utdrag av pdf-boken 1 «Tempolex bedre staving» Forskning viser at den ideelle øvingen for de som sliter med lesing og staving, er at det øves parallelt med leseflyt og stavetrening. Leser en mer flytende

Detaljer

Veileder i bruk av. med utgangspunkt i Temaene

Veileder i bruk av. med utgangspunkt i Temaene Veileder i bruk av 1 med utgangspunkt i Temaene Veilederversjon 2.0 Veilederen tar for seg hvordan den enkelte katalog er TENKT brukt for å lære eleven til å lese og til å bedre leseflyten. Innholdsfortegnelse

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

Lær å lese med Tempolex Lær leseflyt med Tempolex. Bjørn Einar Bjørgo

Lær å lese med Tempolex Lær leseflyt med Tempolex. Bjørn Einar Bjørgo Lær å lese med Tempolex Lær leseflyt med Tempolex Bjørn Einar Bjørgo Utrolig hva som er lesbart! www.tempolex.no 2 Filosofien bak Tempolex Prinsipper basert på Best practice Øve hele spekteret Lydene Lydering

Detaljer

Leseveiledere, prosedyreveileder og teknisk veileder for

Leseveiledere, prosedyreveileder og teknisk veileder for 1 Leseveiledere, prosedyreveileder og teknisk veileder for «Tempolex bedre lesing» / «Tempolex betre lesing» Jan Erik Klinkenberg og Bjørn Einar Bjørgo Utgiver: Tempolex AS Innholdsfortegnelse Forord 3

Detaljer

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Ingress: Dette er den andre av to artikler som omhandler repetert lesing som metode. Artikkelen er en fortsettelse av Repetert lesing en suksessfaktor

Detaljer

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 1 Bokmål INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Høst 2012 Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl 15.00 til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 Ta utgangspunkt i case Per

Detaljer

1 LESETEORI LESEFORMLER UTROLIG HVA SOM ER LESBART! Lesing = Avkoding x Forståelse

1 LESETEORI LESEFORMLER UTROLIG HVA SOM ER LESBART! Lesing = Avkoding x Forståelse 3 2 HVORDAN LEGGE FORHOLDENE TIL RETTE FOR AT ELEVENE SKAL BEDRE SINE LESEFERDIGHETER Bjørn Einar Bjørgo bjorn.einar@tempolex.no www.temolex.no UTROLIG HVA SOM ER LESBART! LESEFORMLER Lesing = Avkoding

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning 28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage

Detaljer

Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.2

Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.2 Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.2 Du sitter foran datamaskinene og har som mål å starte opp med øving med «Tempolex bedre lesing».

Detaljer

1 Utrolig hva som er lesbart! Filosofien bak Tempolex Prinsipper basert på Best practice

1 Utrolig hva som er lesbart! Filosofien bak Tempolex Prinsipper basert på Best practice Lær å lese med Tempolex Lær leseflyt med Tempolex Bjørn Einar Bjørgo bjorn.einar@tempolex.no www.tempolex.no Utrolig hva som er lesbart! www.tempolex.no 2 Filosofien bak Tempolex Prinsipper basert på Best

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se

Detaljer

Lesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler

Lesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler Avkode Lesing forstå Oppleve, lære og bruke Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig Bokstavlyder

Detaljer

Lydenes uttalemønster 1

Lydenes uttalemønster 1 Lydenes uttalemønster 1 Versjon 1.0 Forskningsfunn Det følgende er en beskrivelse av uttalemønstrene til lydene (fonemene) som elevene skal lære under lydinnlæringen i leseopplæringen. Beskrivelsene er

Detaljer

«Nivå 2» - når tempo og leseflyt er vanskelig

«Nivå 2» - når tempo og leseflyt er vanskelig 1 «Nivå 2» - når tempo og leseflyt er vanskelig Innledning til «nivå 2» Ortografiske strategier utvikles gradvis gjennom bruk av fonografemiske og analoge strategier, økt ordkunnskap og oppmerksomhet mot

Detaljer

Systematisk Observasjon av Lesing

Systematisk Observasjon av Lesing Systematisk Observasjon av Lesing Lesing = avkoding X forst åelse (Gough & Tunmer 1984) Observasjon av avkodi ngsferdigheter. Observasjon av forståelsesstrategier. Leseutviklingen satt inn i vår pyramide

Detaljer

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole 1 Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Bokstavlyder

Detaljer

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Foreldrestøtte i leseutviklingen Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike

Detaljer

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære

Detaljer

Lesekurs i praksis. Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl

Lesekurs i praksis. Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl 1 Lesekurs i praksis Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl Dette heftet må brukes sammen med: Teori Når lesing er vanskelig» og Praksis oppgaver på «Nivå 1» Oppgavene på «Nivå 2» innføres gradvis når elevene

Detaljer

Kvifor er staving så vanskeleg?

Kvifor er staving så vanskeleg? Kvifor er staving så vanskeleg? 26.05.2010 Astrid Skaathun Ortografiske bokstavsekvensar Mor; saft; kamerat Hjul; eld; jeg Yoghurt; scene; psykologi; diesel Staving - omgrepsavklaring Spelling Skriftleg/munnleg

Detaljer

Leseopplæring. Praksis

Leseopplæring. Praksis 1 Leseopplæring på grunnleggende nivåer for unge og voksne Praksis Vigdis Refsahl Praksisdel til Leseopplæring på grunnleggende nivåer - nivå 1 og 2 fra fonologi til leseflyt, etter Jørgen Frost, 1999,

Detaljer

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og

Detaljer

Årsplan i Norsk 2. trinn

Årsplan i Norsk 2. trinn Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving

Detaljer

Prosedyre for innøving av bokstavlydene. innlæring av lyderingsprinsippet. ved hjelp av

Prosedyre for innøving av bokstavlydene. innlæring av lyderingsprinsippet. ved hjelp av Prosedyre for innøving av bokstavlydene 1 og innlæring av lyderingsprinsippet ved hjelp av Veilederversjon 1.3 Denne veilederen gjelder for bruk av Katalog 01 Innlæring av bokstavlyder under Tema 01 Enkel

Detaljer

Alle skal inn i den tunellen, alle skal klare det samme. Må vi snevre den tunellen enda mer?

Alle skal inn i den tunellen, alle skal klare det samme. Må vi snevre den tunellen enda mer? Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Alle skal inn i den tunellen, alle skal klare det samme. Må vi snevre den tunellen enda mer? En kvalitativ studie av læreres erfaring med arbeid

Detaljer

Prinsdalstoppen barnehageområde

Prinsdalstoppen barnehageområde Prinsdalstoppen barnehageområde Prinsdalstoppen barnehageområde: * Elverhøy barnehage * Hauketo barnehage * Prinsdalsbråten barnehage * Prosjektstart 2012 * Opplæring * Utstyr * Skrivekroker * Raketten

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former

Detaljer

Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing»

Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing» Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing» Du sitter foran datamaskinene og har som mål å starte opp med øving med «Tempolex bedre lesing». Hvor starter

Detaljer

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/60-5 033 C83 DRAMMEN 13.02.2007

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/60-5 033 C83 DRAMMEN 13.02.2007 Notat Til : Bystyrekomite oppvekst, utdanning og sosial Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/60-5 033 C83 DRAMMEN 13.02.2007 PLAN FOR LESEOPPLÆRING Planen gjelder for alle elever

Detaljer

Hvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere?

Hvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere? 1 Hvordan hjelpe barna til å bli gode lesere? Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode + Forståelse 3 Å stoppe opp mens man leser - Hva lurer jeg på? - Hva vet jeg om dette fra før? - Hva skjer videre? - Hva tenker

Detaljer

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver Årsplan i norsk for 2.trinn 20142015 Faglærer Yngve Henriksen Kompetansemål etter 2.årstrinn Ulike tema, delmål og arbeidsformer brukes på veien mot kompetansemålene fra K06 Muntlig kommunikasjon Skriftlig

Detaljer

Praksis. Detaljoppgaver til heftet: Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl Bredtvet kompetansesenter

Praksis. Detaljoppgaver til heftet: Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl Bredtvet kompetansesenter 1 Praksis Detaljoppgaver til heftet: Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Bredtvet kompetansesenter Referanser er Jørgen Frost: Prinsipper for god begynneropplæring i lesing se pensumlisten 2 Dette

Detaljer

Systematisk Observasjon av Lesing

Systematisk Observasjon av Lesing Systematisk Observasjon av Lesing Strategisk Leseflyt Ortografisk Fonologisk Logografisk Logografisk lesing: Har ikke knekt koden, men ordene begynner å tre fram. Leser ord ved hjelp av ordets form og

Detaljer

Ditt barn kan skrive. Prinsdalstoppen barnehageområde 1

Ditt barn kan skrive. Prinsdalstoppen barnehageområde 1 Ditt barn kan skrive Prinsdalstoppen barnehageområde 1 Barn skriver fra de er små. Barn introduserer seg selv til skrivingen ved å være nysgjerrige, prøve seg fram og oppdage sammenhengene etter hvert.

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Veiledning til lærere 2015 «Formålet med kartleggingsprøver er å avdekke hvikle elever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2015 Innhold

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN HØSTEN 2016 Faglærere: Astrid Løland Fløgstad Muntlig kommunikasjon

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN HØSTEN 2016 Faglærere: Astrid Løland Fløgstad Muntlig kommunikasjon ÅSPLAN I NOSK FO 2. TINN HØSTN 2016 Faglærere: Astrid Løland Fløgstad Muntlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og kultur Tema/delmål Arbeidsformer gjennom året Vurderingsformer S P T M B

Detaljer

Analyse av elevtekst

Analyse av elevtekst Analyse av elevtekst Beskrivelse av teksten: Teksten er en kort historie om og av ei jente, som forteller om noe selvopplevd.. Historien handler om faren hennes som fikk vondt i foten og i armen, og som

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2014/2015 Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former S P T M B lytte, ta ordet etter tur og gi respons

Detaljer

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis

Detaljer

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig v/ Iris Hansson Myran Formål med økta Bli oppmerksom på de utfordringer elever som strever med lesing og skriving har. Få kjennskap til hvordan du

Detaljer

Måling av ferdigheter

Måling av ferdigheter 1 Måling av ferdigheter Veilederversjon 1.0 Måling av ferdigheter kan gjøres på flere måter 1) Det kan benyttes standardiserte mål en til to ganger årlig. Standardiserte tester sier noe om hvordan et barn

Detaljer

Lær å lese med Tempolex Oppnå god leseflyt med Tempolex. Bjørn Einar Bjørgo

Lær å lese med Tempolex Oppnå god leseflyt med Tempolex. Bjørn Einar Bjørgo Lær å lese med Tempolex Oppnå god leseflyt med Tempolex Bjørn Einar Bjørgo Utrolig hva som er lesbart! Filosofien bak Tempolex Prinsipper basert på Best practice Øve hele spekteret Lydene Lydering Flyt

Detaljer

PED 3542 Lese- og skrivevansker SENSORVEILEDNING V-2012

PED 3542 Lese- og skrivevansker SENSORVEILEDNING V-2012 PED 3542 Lese- og skrivevansker SENSORVEILEDNING V-2012 Fagansvarlig: Marit S. Samuelstuen EMNEOPPGAVE (teller 40% av sluttkarakter): Ca 6-8 sider (I tillegg kommer praksisrapport som et "vedlegg" på slutten

Detaljer

Hva strever elever på 4. og 5. trinn med? - fokus på avkodingsferdigheter

Hva strever elever på 4. og 5. trinn med? - fokus på avkodingsferdigheter Hva strever elever på 4. og 5. trinn med? - fokus på avkodingsferdigheter 18.02.16 lesesenteret.no Kristin Sunde Inga Kjerstin Birkedal Hva er lesing? Leseforståelse = avkoding språkforståelse 2 Motivasjon

Detaljer

Lese- og skriveopplæring. Vigdis Alver HVL

Lese- og skriveopplæring. Vigdis Alver HVL Lese- og skriveopplæring Kva er lesing? avkoding x forståing x motivasjon Leseutvikling Pseudolesing: barnet les orda utan å kjenne bokstavane. Ho/han kjenner konteksten Liksom-lesing: barnet kjenner nokre

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

32 Norsklæreren 2 02

32 Norsklæreren 2 02 32 Norsklæreren 2 02 Midt mellom tale og skrift: Sondre (8) som fonetiker Av Jan K. Hognestad I det obligatoriske norskfaget i allmennlærerutdanninga inngår fonetikk og fonologi som et av emnene. Grunnskolens

Detaljer

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.

Detaljer

Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy

Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy Hva har du lært på skolen i dag? Nasjonal konferanse om lesing 27. Mars 2012 Anne Elisabeth Dahle Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for grunnopplæringen

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

Det aller viktigste i leseopplæringen. Ann Kristin Møgster

Det aller viktigste i leseopplæringen. Ann Kristin Møgster Det aller viktigste i leseopplæringen Sortering i alt det viktige K-06 Vårt øverste styringsorgan som gir oss fagmålene som elevene skal nå i alle fag Kartleggingsprøve som sjekker ut om elevene har fått

Detaljer

Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy

Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy Hva har du lært på skolen i dag? Nasjonal konferanse om lesing 27. Mars 2012 Anne Elisabeth Dahle Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for grunnopplæringen

Detaljer

Jeg kan fortelle om en opplevelse fra sommerferien. Jeg kan lytte til en tekst, og gjengi hva den handler om.

Jeg kan fortelle om en opplevelse fra sommerferien. Jeg kan lytte til en tekst, og gjengi hva den handler om. Årsplan 2.trinn 2017/2018 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser 33 Skolestart Muntlig kommunikasjon -fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer Jeg kan fortelle om en

Detaljer

Kartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt

Kartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt Kartlegging i 1.klasse Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt Hva kjennetegner en profesjon? Har spesifikk fagkunnskap Utøver skjønn Tittel gitt av myndighetene Den gode lærer Vennlig Systematisk

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Lesevansker og tiltak

Lesevansker og tiltak 1 Når lesing blir vanskelig Lesevansker og tiltak Stord 25.10.2013 Vigdis Refsahl 2 Program 1. Hva skal til for å mestre leksa? a) Lesing som avkoding og forståelse. b) «Å stoppe opp mens jeg leser» c)

Detaljer

Intensiv lesetrening for to elever med dysleksi

Intensiv lesetrening for to elever med dysleksi Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Intensiv lesetrening for to elever med dysleksi - En effektstudie Jarle Johan Midtgård Johansen Masteroppgave

Detaljer

ALU i 6 K. Fra kartlegging til til tiltak

ALU i 6 K. Fra kartlegging til til tiltak 1 ALU i 6 K Fra kartlegging til til tiltak Hva viser kartleggingen at elevene trenger å lære, og hvordan er det best å hjelpe dem til å lære det de trenger? 2 Kartlegging på nivå 1 Screeningprøver viser

Detaljer

Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17

Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17 I norsktimene inngår mange ulike aktiviteter. I 2. klasse går det mye tid til å forberede sammenhengende skrift og å få opp leseevnen.

Detaljer

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk? Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?») og 13 (Ryen: «Fremmedspråksinnlæring») i pensumboka SPRÅK. EN GRUNNBOK, Universitetsforlaget

Detaljer

Årsplan i Norsk, 5.trinn

Årsplan i Norsk, 5.trinn Årsplan i Norsk, 5.trinn 2016-17 Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34-40 LES OG LÆR Alfabetet - å bli en bedre leser - å skille skjønnlitteratur

Detaljer

Språk, Lesing og Læring.

Språk, Lesing og Læring. Nes kommune i Akershus Språk, Lesing og Læring. SLL- PLAN for barnehager og skoler i Nes kommune. Tale Ekspressivt språk Språkforståelse Underliggende evner og ferdigheter Språktreet (Modell etter James

Detaljer

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier: G T P T M Mål, K06 Muntlig kommunikasjon samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon kriftlig kommunikasjon lese av ulike skrive enkle gjenkjenne og bruke språklige virkemidler

Detaljer

1. «Tempolex matematikk» har fire anvendelsesområder. 2. Kort innføring i hvordan øve med «Tempolex matematikk»

1. «Tempolex matematikk» har fire anvendelsesområder. 2. Kort innføring i hvordan øve med «Tempolex matematikk» Dette skrivet inneholder følgende: 1. «Tempolex matematikk» har fire anvendelsesområder 2. Kort innføring i hvordan øve med «Tempolex matematikk» 3. Teknisk brukerveiledning for «Tempolex matematikk versjon

Detaljer

2. Et verktøy for lærerne gjennom skoleåret ved utarbeidelse av planer for trinnet.

2. Et verktøy for lærerne gjennom skoleåret ved utarbeidelse av planer for trinnet. 1 Lese- og skriveplan for Fridalen skole 2010-2014 Innledning. På bakgrunn av strategisk plan og satsingen på lesing som grunnleggende ferdig, har vi utarbeidet en felles lese-og skriveplan for Fridalen

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 1. TRINN, 2016/2017

ÅRSPLAN I NORSK FOR 1. TRINN, 2016/2017 ÅSPLN I NOSK FO 1. TINN, 2016/2017 untlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon Språk, litteratur og kultur Delmål Kartlegging S P T lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler vise forståelse

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Logografisk leser. - finne, telle og bytte ut

Logografisk leser. - finne, telle og bytte ut Logografisk leser Før-alfabetisk leser som kun bruker visuelle holdepunkter, kombinert med informasjon fra den sammenhengen ord står i eller lesing foregår i. Fonologisk bevissthet - dele opp ord i enkelte

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

Å oppdage skriften. Vi lærer i samspill med andre. av Iris Hansson Myran

Å oppdage skriften. Vi lærer i samspill med andre. av Iris Hansson Myran Å oppdage skriften av Iris Hansson Myran Kjært barn har mange navn. Det har også den tidlige skrivingen. Lekeskriving, spontan skriving, utforskende skriving og eksperimenterende skriving. Barn prøver

Detaljer

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig

Detaljer

Jeg kan si lyden og navnet til

Jeg kan si lyden og navnet til Bokstaven s Bokstaven i Uke Tema Kompetansemål 33-34 35 Muntlig kommunikasjon *Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler *Lytte til tekster på bokmål og samtale om dem *Fortelle sammenhengende

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Caroline Olsen Hodnefjell (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Caroline Olsen Hodnefjell (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Masterstudium, Spesialpedagogikk Vårsemesteret, 2010 Åpen Forfatter: Caroline Olsen Hodnefjell (signatur forfatter) Veileder: Astrid Skaathun Tittel

Detaljer

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig

Detaljer

1 Periodeplan 1. Lokal Læreplan i norsk for Drammensskolen 2013-14. Trinn 2013-14. Trinn 1-7

1 Periodeplan 1. Lokal Læreplan i norsk for Drammensskolen 2013-14. Trinn 2013-14. Trinn 1-7 1 Periodeplan 1 Lokal læreplan 2013-14 1 1-7 1 Periodeplan 1 1 Periodeplan 1 Kompetansemål Læringsmål Muntlig kommunikasjon samtale om teksters innhold og betydningen av ord fortelle i en gruppe leke og

Detaljer

Øvingsprinsippene i «Tempolex bedre læring»

Øvingsprinsippene i «Tempolex bedre læring» Innholdsfortegnelse Øvingsprinsippene i «Tempolex bedre læring»... 2 Om ordlistesystemet i «Tempolex bedre lesing»... 3 Enkel fonologisk vei og lydmetoden... 5 Ortografisk vei... 6 Om å øve flyt med «Tempolex

Detaljer

Læreplan i norsk - kompetansemål

Læreplan i norsk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 6. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Læreplan i norsk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig

Detaljer

Heidi Tingleff og Gunn Ballangrud LÆRERVEILEDNING. til LESEBROA

Heidi Tingleff og Gunn Ballangrud LÆRERVEILEDNING. til LESEBROA Heidi Tingleff og Gunn Ballangrud LÆRERVEILEDNING til LESEBROA Innhold Innledning....................................................3 Målsetting med leseopplæringen....................................3

Detaljer

Kartlegging og tiltak på barnetrinnet for elever med mulig dysleksi

Kartlegging og tiltak på barnetrinnet for elever med mulig dysleksi Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Kartlegging og tiltak på barnetrinnet for elever med mulig dysleksi En kvalitativ studie av hvilke kartlegginger og tiltak som gjennomføres ved mistanke om dysleksi,

Detaljer

KONSONANTFORBINDELSER

KONSONANTFORBINDELSER KONSONANTFORBINDELSER Denne gang: Les ordene: Elevene leser ordene flere ganger for å bli kjent med dem. De kan lese dem stille, høyt, to og to for hverandre, i korlesing, etc. Lese og gjenkjenne ordene.

Detaljer

N 24 n. M 23 m. skarring. R 26 r. Artikulasjonsstillinger. veiledning. Ide Kari Hole

N 24 n. M 23 m. skarring. R 26 r. Artikulasjonsstillinger. veiledning. Ide Kari Hole K M 23 m N 24 n k skarring R 26 r Artikulasjonsstillinger veiledning Ide Kari Hole 1. hvorfor bruke illustrasjoner av artikulasjonsstillinger Mål og målgrupper Målet med å arbeide med illustrasjoner av

Detaljer

FORORD. Meldal, 25. mars 2012. Caroline Veslemøy Kvalvik Kvistnes

FORORD. Meldal, 25. mars 2012. Caroline Veslemøy Kvalvik Kvistnes SAMMENDRAG Formålet med denne oppgaven er å belyse læreres arbeid i forhold til elever med lese- og skrivevansker. Problemstillingene er: Hvordan arbeider et mindre utvalg lærere i barneskolen for å avdekke

Detaljer

Kompetansemål for lesing og skriving

Kompetansemål for lesing og skriving Kompetansemål for lesing og skriving Målgrupper Rammeverket er utviklet med tanke på voksne som har behov for å heve sine grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving. I tillegg kan rammeverket være

Detaljer

METODER FOR LESEOPPLÆRING

METODER FOR LESEOPPLÆRING METODER FOR LESEOPPLÆRING Ulike elever krever ulike metoder for leseopplæring. Ikke alle lesemetoder passer like godt for alle. Det er viktig at læreren vurderer hvilken metode som passer best til hvilke

Detaljer

Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no.

Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no. Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok Lesemetoder Instruksjoner og utforming Samtalebilder Ord som inneholder bokstaven Lyttebilder Leseøving Vanskelige lyder Tekster Tekstboka til læreverket Ord

Detaljer