1 Utrolig hva som er lesbart! Filosofien bak Tempolex Prinsipper basert på Best practice

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Utrolig hva som er lesbart! Filosofien bak Tempolex Prinsipper basert på Best practice"

Transkript

1 Lær å lese med Tempolex Lær leseflyt med Tempolex Bjørn Einar Bjørgo Utrolig hva som er lesbart! 2 Filosofien bak Tempolex Prinsipper basert på Best practice Øve hele spekteret Lydene Lydering Flyt Intonasjon Forståelse Effektivitet Høy intensitet i øvingene Korte økter Raskt å stille inn programmet Alle øvinger forhåndslaget Fleksibilitet Lage tilpassende ordlister Tilpasse øvingstid Måling/motivasjon Måling av fremgang Fra dag til dag Over tid Mål på når flyt er oppnådd Synlig mål for eleven Oppdage mangel på fremgang Dataprogrammets utforming Enkelhet / rene flater Kun en meny og innstillingsside Ingen snakkende elefanter Lett å forstå øvingsprinsippene

2 Tempolex Bygger på solid empirisk forskning Fonologisk leseopplæring er den mest effektive innlæringsformen! National Reading Panel Report (NRP) God leseflyt er avgjørende for god leseforståelse! Connecticut Longitudinal Study (CLS) Presisjonsopplæring: En effektiv måte å øve på! Morningside Academy - Ogden R. Lindsley 4 Leseteori Leseformler Lesing = Avkoding x Forståelse Leseforståelse = Avkoding x Lytteforståelse Disse to faktorene forklarer neste hele variasjonen i leseforståelse Leseopplæring skal inneholde både avkoding og lytteforståelse Å lære avkoding er det første og viktigste læremålet. Ferdighet i å avkode enkeltord er nødvendig for å forstå meningen i en tekst, uansett hvilke lytteforståelse barnet har 5 Leseteori Tilegnelse av leseferdigheter Avkoding er spesifikk for lesing: Skal en forstå meningen i en tekst må en kunne avkode enkeltordene. Svak avkoding fører til nedsatt leseforståelse. Ingen blir en god leser uten effektiv avkodingsferdighet. Lytteforståelse er en del av barnets generelle språkferdighet: Lytteforståelsen er den samme ferdigheten barnet bruker når det lytter til og forstår talt språk. Lytteforståelse har høy sammenheng med språkforståelse og evneressurser

3 Leseteori Tilegnelse av leseferdigheter Barnet kan ikke leseforstå bedre enn det lytteforstår. Lytteforståelse varierer mye fra barn til barn, noe som får konsekvenser for leseforståelsen uansett avkodingsferdigheter. Lytteforståelsen blir viktigere for leseforståelsen, etter hvert som barnet mestrer grunnleggende avkodingsferdigheter. Jobbing med leseforståelse har effekt innenfor visse grenser. Barnets evneforutsetninger er avgjørende for hvor mye barnet kan forstå. 7 Leseteori Sammenhengen mellom avkoding og lytteforståelse Dysleksi: Dårlig avkoding. Normal lytteforståelse. Svak leseforståelse. Hyperleksi: God avkoding. Svak lytte- og leseforståelse. Generelle lesevansker: Dårlig avkoding og svak lytte- og leseforståelse. Gode lesere: God avkoding og god lytte- og leseforståelse. 8 Leseteori Korrelasjon mellom avkoding og leseforståelse Barn i alderen 7 til 10 år (CLS-studien) Korrelasjonen mellom ordavkoding (enkelt ord) og leseforståelse er på hele

4 Leseteori Gode avkodingsferdigheter fremmer utviklingen av hjernen Tidlig og god utvikling av avkoding fremmer vekst i lytteforståelse og verbal intelligens. Årsak: Barnet leser før Barnet leser vanligvis mer Barn med lesevansker skårer dårligere på IQ-tester med økende alder Leseteori Er teknisk avkoding nyttig til noe uten forståelse? For en del barn og voksne er gode tekniske leseferdigheter viktig, selv om leseforståelsen er dårlig. Veiskilt, dørskilt, kortfattet informasjon, navn på matvarer, beskjeder med mer God teknisk avkoding kan utgjøre forskjellen mht. å klare seg selv eller ikke. Viktig for selvfølelsen: Det er stor forskjell på: Jeg kan lese! (uavhengig av formlene til ekspertisen) Jeg kan ikke lese! 11 Leseteori Definisjon leseflyt Leseflyt er evnen til å lese sammenhengende tekst raskt, automatisk og uanstrengt Med andre ord: Flytende lesing er rask lesing som foregår med lite bevisst oppmerksomhet på den mekaniske lesingen, slik som avkoding Klinkenberg,

5 Avansert fonologisk vei 14 Kartlegging og Øvingsprosedyrer 13 Kartlegging / Øvingsprosedyre Kartlegg med standardiserte tester: Carlsten STAS LOGOS Kartlegg med Tempolex: Lydkunnskap (alle svake lesere) Lesing av: Enkeltord (2 min) (kan lydere) Setninger (2 min) (noen automatiserte ord) Historie (5 min) (leser ord eller mer pr. min) Start øving der eleven er: Lære lyder fra grunn av / supplere lyder Lære lydéring / optimalisere lydering Leseflyttrening Enkel fonologisk vei Øving med Øving hver dag, 5 (7) dager i uken Læremål: Lære å lese God leseflyt/automatisering Oppnås gjennom: Rask og nøyaktig lesing Høy intensitet i øvingene 30 sekunder x 10 omganger = 1 økt Mengde 2 til 5 økter pr. dag Hyppig og presis måling av fremgang Medfører: God leseflyt gir god leseforståelse for småtrinnet God leseflyt bidrar til god leseforståelse for mellomtrinn og 15 ungdomstrinnet 5

6 Lær lydene godt Lær 8 lyder godt og lære å lese med ord som inneholder de 8 lydene Lær minst sentrale lyder (gjerne 24). Lær så å lese Langsom progresjon mht. å lære eleven lydene til bokstavene, kan medføre mange nederlag i spontanlesing Teknisk lesing viktigere enn leseforståelse i begynneropplæringen God leseflyt gir mye gratis mht leseforståelse 16 Praktisk gjennomføring Rekkefølge på øvingsoppgaver Lydene til de små bokstavene (minus cqwxz) Lære lydering med høyfrekvente lydrette småord eller non-ord Enkel fonologisk vei: Øve leseflyt med høyfrekvente lydrette småord Les små setninger/fortellinger med mye høyfrekvente lydrette småord Øve leseflyt med de mest høyfrekvente ordene Avansert fonologisk vei: Øve leseflyt med stavelser, enkle lydrette rim, opptakter- og konsonantklynger, samt kompliserte og lydstridige rim. Øve på ikke-lydrette ord som: skj-lyden: skj, sky, ski, sj j-lyden: j, ge, gi, gj, gy, hj kj-lyden: kj, ky, ki, tj nk, ng Diftonger : øy, ei, au Med mer Øve spesifikt der eleven har svake ferdigheter 17 Øvingsprosedyre Kartlegging / justering Karlegging underveis Tempolex kartlegger kontinuerlig Kartlegg med Tempolex en gang pr. mnd. Kartlegg med standardiserte tester hver 4-6 mnd. Carlsten STAS LOGOS Justering av leseopplegget Basert på den daglige registreringen Analyse av læringskurver (viktigst) Kontrollert og kvalitetssikret gjennom Månedlig kartlegging Kartlegging med standardiserte tester

7 Øving for hvem? Fem-åringer som har tegn på at teknisk lesing blir vanskelig (i barnehagen). Evt. alle femåringer Alle i 1. klasse De i 2. og 3. klasse som er blant de 30-40% svakeste leserne på sitt klassetrinn. Alle med dysleksi: Teknisk lesing dårligere enn forståelse Lytteforståelse bedre enn leseforståelse Alle med svak leseforståelse kombinert med dårlig teknisk lesing Organisering Tilrettelegg for øving hver dag Leseøvingen må ha høyeste prioritet Prioriter minimum en leseøkt på dager med alternativt skoleopplegg Lær opp flere voksne Reduserer sårbarhet ved sykdom Lettere å gjennomføre øving når den er fordelt på flere voksne Velegnet for assistenter Kunnskap om metoden bevares selv om noen slutter Leseøvingen må ledes av pedagog/spesial pedagog Alle må lese brukerveiledningene nøye Riktig, jevnlig og nok øving er avgjørende for resultatet 20 Hva når fremgangen uteblir? Øk antall øvingsøkter Øv alle skoledager (Øving må ha første prioritet) Flere økter pr. dag i skoletiden Økt(er) på ettermiddag/sfo Vedlikeholdsøkter i helger/ferier Ingen skam å snu (Kartlegging for å avdekke hull) Repeter tidligere øvingsmateriale Øv mer på: Lyder (eks.: b - d - p / æ ø - å) / lydering Gjør tilpasninger for å optimalisere øvingen Lag lister der halvparten er lyder/ord eleven kan Antall ord på linja for få eller for mange Reduser antall ord i listene Juster skriftstørrelse Reduser omgangstiden: 20 sek. evt. kortere Uteblir fremgang: Bredere kartlegging for å avdekke årsak

8 Det totale leseopplegget Fokus på mengde/automatisering Først lyder, så enkeltord, variasjon med tekster Hva skal prioriteres? Øving med enkeltord viktigere enn øving med setninger og historier Øving av leseflyt viktig uansett alder Småtrinnet: Mye øving av leseflyt enkel fonologisk vei Mellomtrinnet: Avansert fonologisk vei Fortsett med mengde og flyt Økende grad leseforståelse De på mellomtrinnet som leser teknisk på nivå med småtrinnet bør øve mye leseflyt med høyfrekvente enkeltord (enkel fonologisk vei) Sørg for at lydkunnskapen er god Mengde, intensitet og leseflyt bør ha høy prioritet for svake tekniske lesere Øv bredspektret Viktigere jo eldre eleven er Øk lesevolumet gjennom variert lesing 22 Veiledere for Tempolex bedre lesing / betre lesing Jan Erik Klinkenberg Bjørn Einar Bjørgo Oversikt over veiledere Automatisering Lesevansker Teknisk veileder Prosedyreveileder Leseveiledere Ferdighetsmål Lenker vedr. lesing STAS 8

9 Leseveiledere Teoretisk bakgrunn for Tempolex produktene Fra første til andre leseversjon Rasjonale for ordlistene Veileder i bruk av Tempolex bedre leseferdigheter med utg.pk. I ordlistekatalogene Spesialundervisning og tilpasset opplæring med Tempolex bedre lesing Barn som leser oppjaget og gjør mange slurvefeil STAS og Tempolex bedre lesing - bokmålsversjonen Forklaringer til eleven Støtte i fonemanalyse med tre-lydsord Substantivbøyninger bokmål / nynorsk Verbbøyninger bokmål / nynorsk Adjektivbøyninger bokmål / nynorsk Enkel Fonologisk vei Teori Begynnerlesere avkoder nye ord ved å omkode bokstavene i det skrevne ordet én etter én, til en tilsvarende rekke av enkeltlyder. Slik bygges det bro mellom det skrevne og det talte ordet med samsvarsenheter på størrelse med enkeltbokstaver og enkeltlyder. Enkle fonologiske vei er: Langsom Anstrengende Konsentrasjonskrevende Belastende for den fonologiske korttidshukommelsen 9

10 Enkel fonologisk vei Teori Enkel fonologisk vei innebærer at eleven lærer å avkode nye og ukjente ord og nonord ved å lydére (sette lyd på bokstavene i det ukjente ordet), trekke lydene sammen og finne hvilket talt ord det er. Sammentrekning og aksess til leksikon krever god fonologisk bevissthet særlig fonembevissthet og god kunnskap om de grunnleggende bokstavlydsamsvarene. Enkel fonologisk vei Ordlistestrukturen Kartlegging 01-Kartlegging Lydinnlæring og lydering 02-Start 1 Åtte Bokstaver og Lydrette To-lydsord 02-Start 2 Seks Bokstaver 02-Start 3 Tre Bokstaver 02-Start 4 - Egen Bokstavliste 03-Nonord Enkel fonologisk vei Ordlistestrukturen Flyttrening med høyfrekvente ord 04-Høyfrekvente Lydrette To-lydsord 05-Setninger med Lydrette To-lydsord 06-Høyfrekvente Lydrette Tre-lydsord 07-Tekster med Lydrette Tre-lydsord 08-Grafemer med flere bokstaver 09-Høyfrekvente Korte Ord 10-Tekst med Høyfrekvente Ikke-Lydrette Ord 11-Høyfrekvente Lange Ord 10

11 Avansert fonologisk vei Teori Ved avansert fonologisk vei foregår avkodingen med større orddeler enn enkelfonemer: Stavelser Enkle lydrette rim Opptakter med konsonantklynger Kompliserte- og lydstridige rim Avansert fonologisk vei er en raskere og mer effektiv måte å avkode nye og ukjente ord på. Avansert Fonologisk vei Ordlistestrukturen Avansert Fonologisk Vei: Om stavelser, rim og opptakter 12-Stavelser 13-Enkle Lydrette Rim 14-Opptakter med Konsonantklynger 15-Kompliserte og Ikke-Lydrette Rim Om bøyningsendelser 16-Substantivbøyninger 17-Verbbøyninger 18-Adjektivbøyninger Fortellinger, fabler og vers 19-Fortellinger-Fabler-Vers Avansert Fonologisk vei Ordlistestrukturen Øving på ikke-lydrette ord 20-Lang og Kort Vokal 21-Å-Lyden 22-O-Lyden 23-Æ-Lyden 24-Stum D 25-Stum-H 26 (25)-Ng-Lyden 27 (26)-Diftongene au ei øy 28-(27)-J-Lyden 29-(28)-Kj-lyden 30-(29)-Sj-Lyden Morfemlesing og avkoding av lange, kompliserte og sammensatte ord: 31-(30)-Sammensatte ord 32-(31)-Vanlige norske forstavelser 33.(32)-Vanlige norske endelser Egne ordlister 34-(33)-Egne Lister: Ord 35-(32)-Egne Lister: Tekst 11

12 Leseøving og staveøving Hånd i hånd «Et godt treningsopplegg bør òg legge vekt på skriveaktiviteter og formell trening i rettskriving. Skriving og lesing understøtter hverandre og fremmer lese- og skriveferdigheten.» Høien & Lundberg s «Det er imidlertid grunn til å tro at forsøk på å fremme utviklingen av hurtig og flytende avkoding bør kombineres med særskilt undervisning rettet mot avanserte staveferdigheter.» Bråten, 1994a. s. 56. «Knowing the spelling of a word makes the representation more sturdy and accessible to fluent reading.» Snow et al s Referanse Høien, T. & Lundberg, I. (2012). Dysleksi. Fra teori til praksis. Gyldendal Norsk Forlag AS. Oslo. Bråten, I. (1994a). Skriftspråkets psykologi. Om forholdet mellom lesing og skriving. Kristiansand. Høyskoleforlaget. Snow, C.E, Griffin, P. &Burns, M.S. Eds) (2005). Knowledge to support the teaching of reading: Preparing teachers to a changing world. San Francico: Jossey-Bass

1 LESETEORI LESEFORMLER UTROLIG HVA SOM ER LESBART! Lesing = Avkoding x Forståelse

1 LESETEORI LESEFORMLER UTROLIG HVA SOM ER LESBART! Lesing = Avkoding x Forståelse 3 2 HVORDAN LEGGE FORHOLDENE TIL RETTE FOR AT ELEVENE SKAL BEDRE SINE LESEFERDIGHETER Bjørn Einar Bjørgo bjorn.einar@tempolex.no www.temolex.no UTROLIG HVA SOM ER LESBART! LESEFORMLER Lesing = Avkoding

Detaljer

LÆR Å LESE MED TEMPOLEX! OPPNÅ GOD LESEFLYT MED TEMPOLEX! Bjørn Einar Bjørgo Nevropsykolog.

LÆR Å LESE MED TEMPOLEX! OPPNÅ GOD LESEFLYT MED TEMPOLEX! Bjørn Einar Bjørgo Nevropsykolog. 1 LÆR Å LESE MED TEMPOLEX! OPPNÅ GOD LESEFLYT MED TEMPOLEX! Bjørn Einar Bjørgo Nevropsykolog bjorn.einar@tempolex.no www.tempolex.no 2010-2016 Tempolex www.tempolex.no UTROLIG HVA SOM ER LESBART! 2010-2016

Detaljer

Lær å lese med Tempolex Lær leseflyt med Tempolex. Bjørn Einar Bjørgo

Lær å lese med Tempolex Lær leseflyt med Tempolex. Bjørn Einar Bjørgo Lær å lese med Tempolex Lær leseflyt med Tempolex Bjørn Einar Bjørgo Utrolig hva som er lesbart! www.tempolex.no 2 Filosofien bak Tempolex Prinsipper basert på Best practice Øve hele spekteret Lydene Lydering

Detaljer

Lær å lese med Tempolex Oppnå god leseflyt med Tempolex. Bjørn Einar Bjørgo

Lær å lese med Tempolex Oppnå god leseflyt med Tempolex. Bjørn Einar Bjørgo Lær å lese med Tempolex Oppnå god leseflyt med Tempolex Bjørn Einar Bjørgo Utrolig hva som er lesbart! Filosofien bak Tempolex Prinsipper basert på Best practice Øve hele spekteret Lydene Lydering Flyt

Detaljer

FILOSOFIEN BAK TEMPOLEX PRINSIPPER BASERT PÅ «BEST PRACTICE» LÆR Å LESE OG ØV LESEFLYT MED TEMPOLEX! UTROLIG HVA SOM ER LESBART!

FILOSOFIEN BAK TEMPOLEX PRINSIPPER BASERT PÅ «BEST PRACTICE» LÆR Å LESE OG ØV LESEFLYT MED TEMPOLEX! UTROLIG HVA SOM ER LESBART! LÆR Å LESE OG ØV LESEFLYT MED TEMPOLEX! Bjørn Einar Bjørgo Nevropsykolog bjorn.einar@tempolex.no www.tempolex.no 1 UTROLIG HVA SOM ER LESBART! This is weird, but interesting! Fi you can raed this, you

Detaljer

20.05.2014 UTROLIG HVA SOM ER LESBART! FILOSOFIEN BAK TEMPOLEX LÆR Å LESE MED TEMPOLEX! OPPNÅ GOD LESEFLYT MED TEMPOLEX!

20.05.2014 UTROLIG HVA SOM ER LESBART! FILOSOFIEN BAK TEMPOLEX LÆR Å LESE MED TEMPOLEX! OPPNÅ GOD LESEFLYT MED TEMPOLEX! LÆR Å LESE MED TEMPOLEX! OPPNÅ GOD LESEFLYT MED TEMPOLEX! Bjørn Einar Bjørgo Nevropsykolog bjorn.einar@tempolex.no www.tempolex.no UTROLIG HVA SOM ER LESBART! 2014 Tempolex www.tempolex.no 2 FILOSOFIEN

Detaljer

Grunnleggede tall- og mengdeforståelse Telling, tall-linje, tall-lesing, tall-skriving, mengder

Grunnleggede tall- og mengdeforståelse Telling, tall-linje, tall-lesing, tall-skriving, mengder LÆR MATEMATIKK MED TEMPOLEX Bjørn Einar Bjørgo 1 Øve basisferdigheter Tall-lesing De 4 regneartene Brøk-%-desimal Måleenheter Tekstoppgaver Effektivitet Høy intensitet i øvingene Korte økter Raskt å stille

Detaljer

www.tempolex.no 2 Utfordringer i norsk skole Utfordringer i norsk skole Utfordringer i norsk skole Sen progresjon

www.tempolex.no 2 Utfordringer i norsk skole Utfordringer i norsk skole Utfordringer i norsk skole Sen progresjon Lær leseflyt med Tempolex Jan-Ivar Sållman Bjørn Einar Bjørgo Filosofien bak Tempolex Prinsipper basert på Måling/motivasjon Best practice Måling av fremgang Fra dag til dag Øve hele spekteret Over tid

Detaljer

Tempolex S T A S. Bokmål. Veilederversjon Ottestad Tlf.:

Tempolex S T A S. Bokmål. Veilederversjon Ottestad Tlf.: S T A S 1 og Bokmål Veilederversjon 1.0 STAS (Standardisert Test i Avkoding og Staving) er et standardisert batteri av tester som kartlegger ferdighet i avkoding og staving. Alle STAS-prøvene er normert

Detaljer

Tema 03 - Avansert fonologisk vei: Om stavelser, rim og opptakter

Tema 03 - Avansert fonologisk vei: Om stavelser, rim og opptakter Veileder med utgangspunkt i innholdet i Katalogene i «Tempolex bedre lesing» Veilederen tar for seg hvordan den enkelte katalog er TENKT brukt for å lære eleven til å lese og til å bedre leseflyten. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet

Detaljer

Leseveiledere for. «Tempolex bedre lesing» «Tempolex betre lesing» Jan Erik Klinkenberg. Utgiver: Tempolex AS

Leseveiledere for. «Tempolex bedre lesing» «Tempolex betre lesing» Jan Erik Klinkenberg. Utgiver: Tempolex AS 1 Leseveiledere for «Tempolex bedre lesing» og «Tempolex betre lesing» Jan Erik Klinkenberg Utgiver: Tempolex AS Innholdsfortegnelse Forord 3 Kapittel 1 Kort om lesevansker 4 Kapittel 2 - Rasjonale for

Detaljer

Utvikling av avkoding, avkodingsvansker og Tempolex

Utvikling av avkoding, avkodingsvansker og Tempolex Utvikling av avkoding, avkodingsvansker og Tempolex Omfattende forskning[1] de siste 50 årene har gitt noen klare funn med føringer for effektiv opplæring i avkoding. En forenklet sammenfatning av disse

Detaljer

Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing»

Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing» Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing» Du sitter foran datamaskinene og har som mål å starte opp med øving med «Tempolex bedre lesing». Hvor starter

Detaljer

STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE MATEMATIKKVANSKER MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER. Bjørn Einar Bjørgo

STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE MATEMATIKKVANSKER MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER. Bjørn Einar Bjørgo MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER Bjørn Einar Bjørgo Nevropsykolog bjorn.einar@tempolex.no www.tempolex.no 1 MATEMATIKKVANSKER 1. Generelle matematikkvansker. Store forståelsesvansker.

Detaljer

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 1 Bokmål INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Høst 2012 Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl 15.00 til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 Ta utgangspunkt i case Per

Detaljer

Prosedyre for innøving av bokstavlydene. innlæring av lyderingsprinsippet. ved hjelp av

Prosedyre for innøving av bokstavlydene. innlæring av lyderingsprinsippet. ved hjelp av Prosedyre for innøving av bokstavlydene 1 og innlæring av lyderingsprinsippet ved hjelp av Veilederversjon 1.3 Denne veilederen gjelder for bruk av Katalog 01 Innlæring av bokstavlyder under Tema 01 Enkel

Detaljer

Leseveiledere, prosedyreveileder og teknisk veileder for

Leseveiledere, prosedyreveileder og teknisk veileder for 1 Leseveiledere, prosedyreveileder og teknisk veileder for «Tempolex bedre lesing» / «Tempolex betre lesing» Jan Erik Klinkenberg og Bjørn Einar Bjørgo Utgiver: Tempolex AS Innholdsfortegnelse Forord 3

Detaljer

Rasjonale for valg av ordlister i

Rasjonale for valg av ordlister i 1 Rasjonale for valg av ordlister i Veilederversjon 2.0 Omfattende forskning[1] de siste 50 årene har gitt noen klare funn med føringer for effektiv opplæring i avkoding. En forenklet sammenfatning av

Detaljer

Kartlegging av bokstav-lyd kunnskap. før og under øving. med

Kartlegging av bokstav-lyd kunnskap. før og under øving. med 1 Kartlegging av bokstav-lyd kunnskap før og under øving med Veilederversjon 1.2 Kartlegging Du finner samme tekst i veilederen: Om å komme i gang med «Tempolex bedre lesing». Denne veilederen er tenkt

Detaljer

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Ingress: Dette er den andre av to artikler som omhandler repetert lesing som metode. Artikkelen er en fortsettelse av Repetert lesing en suksessfaktor

Detaljer

Lydinnlæring i begynneropplæring

Lydinnlæring i begynneropplæring 1 Lydinnlæring i begynneropplæring Veilederversjon 1.5 Forskningsfunn Forskningen viser at en lydmetode kombinert med øving av fonembevissthet er den beste begynneropplæringen i lesing og skriving. Mye

Detaljer

Veileder i bruk av. med utgangspunkt i Temaene

Veileder i bruk av. med utgangspunkt i Temaene Veileder i bruk av 1 med utgangspunkt i Temaene Veilederversjon 2.0 Veilederen tar for seg hvordan den enkelte katalog er TENKT brukt for å lære eleven til å lese og til å bedre leseflyten. Innholdsfortegnelse

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se

Detaljer

Elever som strever med å trekke bokstavlyder sammen har ofte usikker bokstavkunnskap.

Elever som strever med å trekke bokstavlyder sammen har ofte usikker bokstavkunnskap. Når elever strever med å lese ord I denne økta vil vi se nærmere på noen av de utfordringene som ordlesing i begynneropplæringen kan by på og skissere noen ulike måter å lese ord på når elever leser for

Detaljer

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning 28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage

Detaljer

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Foreldrestøtte i leseutviklingen Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen

Detaljer

17.02.2014 EFFEKTIV LÆRING MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER! STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE MATEMATIKKVANSKER

17.02.2014 EFFEKTIV LÆRING MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER! STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE MATEMATIKKVANSKER EFFEKTIV LÆRING MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER! Bjørn Einar Bjørgo MATEMATIKKVANSKER 1. Generelle matematikkvansker. Store forståelsesvansker. Forekomst: 10% (1-2% psyk. utv. - 8%

Detaljer

Øvingsprinsippene i «Tempolex bedre læring»

Øvingsprinsippene i «Tempolex bedre læring» Innholdsfortegnelse Øvingsprinsippene i «Tempolex bedre læring»... 2 Om ordlistesystemet i «Tempolex bedre lesing»... 3 Enkel fonologisk vei og lydmetoden... 5 Ortografisk vei... 6 Om å øve flyt med «Tempolex

Detaljer

Systematisk Observasjon av Lesing

Systematisk Observasjon av Lesing Systematisk Observasjon av Lesing Lesing = avkoding X forst åelse (Gough & Tunmer 1984) Observasjon av avkodi ngsferdigheter. Observasjon av forståelsesstrategier. Leseutviklingen satt inn i vår pyramide

Detaljer

Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.2

Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.2 Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.2 Du sitter foran datamaskinene og har som mål å starte opp med øving med «Tempolex bedre lesing».

Detaljer

EFFEKTIV LÆRING MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER! STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE MATEMATIKKVANSKER

EFFEKTIV LÆRING MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER! STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE MATEMATIKKVANSKER EFFEKTIV LÆRING MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER! Bjørn Einar Bjørgo Nevropsykolog STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE 2 MATEMATIKKVANSKER 1. Generelle matematikkvansker. Store

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

Definisjoner på ord som er benyttet i manualene til "Tempolex bedre lesing" og i boken «Tempolex bedre staving».

Definisjoner på ord som er benyttet i manualene til Tempolex bedre lesing og i boken «Tempolex bedre staving». Ordforklaringer Definisjoner på ord som er benyttet i manualene til "Tempolex bedre lesing" og i boken «Tempolex bedre staving». Akustisk analyse: (Auditiv) analyse av lydmønsteret i talte ord for å finne

Detaljer

Hva strever elever på 4. og 5. trinn med? - fokus på avkodingsferdigheter

Hva strever elever på 4. og 5. trinn med? - fokus på avkodingsferdigheter Hva strever elever på 4. og 5. trinn med? - fokus på avkodingsferdigheter 18.02.16 lesesenteret.no Kristin Sunde Inga Kjerstin Birkedal Hva er lesing? Leseforståelse = avkoding språkforståelse 2 Motivasjon

Detaljer

Måling av ferdigheter

Måling av ferdigheter 1 Måling av ferdigheter Veilederversjon 1.0 Måling av ferdigheter kan gjøres på flere måter 1) Det kan benyttes standardiserte mål en til to ganger årlig. Standardiserte tester sier noe om hvordan et barn

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

Lydenes uttalemønster 1

Lydenes uttalemønster 1 Lydenes uttalemønster 1 Versjon 1.0 Forskningsfunn Det følgende er en beskrivelse av uttalemønstrene til lydene (fonemene) som elevene skal lære under lydinnlæringen i leseopplæringen. Beskrivelsene er

Detaljer

Plan lesekartlegging og tiltak

Plan lesekartlegging og tiltak . Plan lesekartlegging og tiltak Levanger kommune Revidert juni 2014 v/ Marieke Scherjon SOL-koordinator og logoped PPT 1 TRAPP FOR UTVIKLING AV FONOLOGISK BEVISSTHET LESEKLAR! FONEM FRAMLYD STAVELSER

Detaljer

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen 1 Aktualitet Det å lære seg å lese og skrive er av avgjørende betydning for mestring i nær sagt alle fag i skolen K06. Lesing

Detaljer

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og

Detaljer

Viktig å lykkes med lesingen: Nesten alle former for arbeid krever god leseferdighet, og stadig flere yrker krever jevnlig videreutdanning.

Viktig å lykkes med lesingen: Nesten alle former for arbeid krever god leseferdighet, og stadig flere yrker krever jevnlig videreutdanning. Lese- og skriveopplæring på 2.trinn Viktig å lykkes med lesingen: Nesten alle former for arbeid krever god leseferdighet, og stadig flere yrker krever jevnlig videreutdanning. Nødvendig ferdighet i alle

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare

Detaljer

LÆREFORUTSETNINGER OG

LÆREFORUTSETNINGER OG LÆREFORUTSETNINGER OG AUTOMATISERING 1 BJØRN EINAR BJØRGO NEVROPSYKOLOG STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE 2 FORSTÅELSE VS. AUTOMATISERING TO STORE LÆRINGSSYSTEMER I HJERNEN! Det kunnskaps- og forståelsesbaserte

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Utdrag av pdf-boken. «Tempolex bedre staving»

Utdrag av pdf-boken. «Tempolex bedre staving» Utdrag av pdf-boken 1 «Tempolex bedre staving» Forskning viser at den ideelle øvingen for de som sliter med lesing og staving, er at det øves parallelt med leseflyt og stavetrening. Leser en mer flytende

Detaljer

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 FOREBYGGING AV LESEVANSKER PÅ 1. OG 2. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge

Detaljer

Administrasjonsveileder for Tempolex-lærer

Administrasjonsveileder for Tempolex-lærer Administrasjonsveileder for Tempolex-lærer Hvordan gi tilganger til elever! Hvordan lage egne ordlister! Hvordan elever logger seg på og hvordan det øves teknisk sett! Veilederversjon 1.5 Revidert 25.

Detaljer

PRESISJONSOPPLÆRING FLUENCY (FLYT) «Et system av strategier og taktikk som gjør det mulig å måle effekt av undervisning.

PRESISJONSOPPLÆRING FLUENCY (FLYT) «Et system av strategier og taktikk som gjør det mulig å måle effekt av undervisning. 20.0.204 PRESISJONSOPPLÆRING Bjørn Einar Bjørgo Nevropsykolog PRECISION TEACHING (PRESISJONSOPPLÆRING): «Et system av strategier og taktikk som gjør det mulig å måle effekt av undervisning.» -Ogden R.

Detaljer

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Lesing satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Gi elevene god språklig bevissthet og et godt grunnlag for lesing og skriving. Bli kjent med alle lydene, første lyd, siste lyd, rimord,

Detaljer

Analyse og tiltaksskjema: ARBEIDSPRØVEN

Analyse og tiltaksskjema: ARBEIDSPRØVEN Analyse og tiltaksskjema: ARBEIDSPRØVEN Elev: Kl.: Født: Skole: Prøvetaker: Dato: 1. Lytteforståelse Elevens lytteforståelse er tilfredsstillende:! trenger oppfølging:! Gjenfortelling Stikkord gjenfortelling:

Detaljer

Årsplan i Norsk 2. trinn

Årsplan i Norsk 2. trinn Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving

Detaljer

Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17

Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17 I norsktimene inngår mange ulike aktiviteter. I 2. klasse går det mye tid til å forberede sammenhengende skrift og å få opp leseevnen.

Detaljer

Lesekurs i praksis. Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl

Lesekurs i praksis. Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl 1 Lesekurs i praksis Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl Dette heftet må brukes sammen med: Teori Når lesing er vanskelig» og Praksis oppgaver på «Nivå 1» Oppgavene på «Nivå 2» innføres gradvis når elevene

Detaljer

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole 1 Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Bokstavlyder

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

Hvordan øke leseferdigheten?

Hvordan øke leseferdigheten? L A R S leser LOGOS Aski Raski ReleMo SOL Inviterer til kurs Hvordan øke leseferdigheten? Metoder og verktøy Målgruppe Lærere, spesialpedagoger, ansatte i PPT og skoleledere Program Påmelding og kontaktpersoner

Detaljer

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig

Detaljer

Jeg kan jo lese! 0410 side 15

Jeg kan jo lese! 0410 side 15 Jeg kan jo lese! Artikkelen vil med utgangspunkt i teorier om hva som øker motivasjonen, vise eksempler på hvordan elevenes tause kunnskap om språket kan aktiviseres i en opplæringssituasjon og på hvilke

Detaljer

Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse. Kom i gang med Relemo. www.relemo.no

Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse. Kom i gang med Relemo. www.relemo.no Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse Kom i gang med Relemo www.relemo.no Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Viktig informasjon... 4 2. Oppstart av Relemo... 4 2.1 Valg av test...

Detaljer

Heidi Tingleff og Gunn Ballangrud LÆRERVEILEDNING. til LESEBROA

Heidi Tingleff og Gunn Ballangrud LÆRERVEILEDNING. til LESEBROA Heidi Tingleff og Gunn Ballangrud LÆRERVEILEDNING til LESEBROA Innhold Innledning....................................................3 Målsetting med leseopplæringen....................................3

Detaljer

Intensiv lesetrening for to elever med dysleksi

Intensiv lesetrening for to elever med dysleksi Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Intensiv lesetrening for to elever med dysleksi - En effektstudie Jarle Johan Midtgård Johansen Masteroppgave

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2017/2018 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Malin Knudsen

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2017/2018 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Malin Knudsen ål ÅSPLN I NOSK, 1. TINN, 2017/2018 Faglærer: adeleine Tolleshaug og alin Knudsen untlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og kultur Tema/delmål Kartlegging S P T lytte, ta ordet etter tur

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former

Detaljer

Lesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler

Lesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler Avkode Lesing forstå Oppleve, lære og bruke Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig Bokstavlyder

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Veiledning til lærere 2015 «Formålet med kartleggingsprøver er å avdekke hvikle elever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2015 Innhold

Detaljer

Lese- og skriveopplæring. Vigdis Alver HVL

Lese- og skriveopplæring. Vigdis Alver HVL Lese- og skriveopplæring Kva er lesing? avkoding x forståing x motivasjon Leseutvikling Pseudolesing: barnet les orda utan å kjenne bokstavane. Ho/han kjenner konteksten Liksom-lesing: barnet kjenner nokre

Detaljer

Administrasjonsveileder for Tempolex-lærer

Administrasjonsveileder for Tempolex-lærer Administrasjonsveileder for Tempolex-lærer Hvordan gi tilganger til elever! Hvordan lage egne ordlister! Hvordan elever logger seg på og hvordan det øves teknisk sett! Veilederversjon 1.6 Revidert 25.

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Fag: Norsk År: 2012/2013 Trinn: 3.trinn Lærer: Therese Hermansen og Monica S Brunvoll Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål/ukens læringsmål Arbeidsmetode

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN HØSTEN 2016 Faglærere: Astrid Løland Fløgstad Muntlig kommunikasjon

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN HØSTEN 2016 Faglærere: Astrid Løland Fløgstad Muntlig kommunikasjon ÅSPLAN I NOSK FO 2. TINN HØSTN 2016 Faglærere: Astrid Løland Fløgstad Muntlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og kultur Tema/delmål Arbeidsformer gjennom året Vurderingsformer S P T M B

Detaljer

Revidertseptember2015 MULIG

Revidertseptember2015 MULIG FAGAVDELING SKOLE FELLESSYSTEM FOR KARTLEGGING Revidertseptember2015 BEST MULIG -SAMMEN Innholdsfortegnelse FAGAVDELING SKOLE - ASKØY KOMMUNE september 2015... 3 Endringer i ny revidering... 3 Gruppen

Detaljer

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014 1. 7. klasse FOREBYGGING AV LESEVANSKER I 1. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge lesevansker Kartleggingsprøve 1.kl.: Språk 6-16,

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/60-5 033 C83 DRAMMEN 13.02.2007

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/60-5 033 C83 DRAMMEN 13.02.2007 Notat Til : Bystyrekomite oppvekst, utdanning og sosial Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/60-5 033 C83 DRAMMEN 13.02.2007 PLAN FOR LESEOPPLÆRING Planen gjelder for alle elever

Detaljer

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER"

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER" Dysleksi Norge ÅMA Dysleksi er en: - språkbasert lærevanske - arvelig - omfatter flere språklige områder enn de som angår lesing og skriving. Dysleksi betyr : - å ha vansker

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn Veiledning til lærere «Formålet med kartleggingsprøver er å finne elever som trenger ekstra oppfølging». Bokmål 2017 Innhold 1 OM PRØVEN... 3 Bekymringsgrense... 3 Hva

Detaljer

Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven.

Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven. Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven. Forfattere: Duna K.E., Frost J., Godøy, O. og Monsrud, M. Bredtvet kompetansesenter 2003 Arbeidsprøven* er et materiell beregnet til

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2014/2015 Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former S P T M B lytte, ta ordet etter tur og gi respons

Detaljer

Innføring og teoretisk bakgrunn for. øvingsmetodikken

Innføring og teoretisk bakgrunn for. øvingsmetodikken Innføring og teoretisk bakgrunn for øvingsmetodikken i «Tempolex bedre lesing» er fundert på fire pilarer! «Tempolex bedre lesing» er et program som hjelper elever i automatiseringsfasen av lesingen. Dessverre

Detaljer

Brukerveileder «Tempolex better reading ver. 1.0», veilederversjon 1.0

Brukerveileder «Tempolex better reading ver. 1.0», veilederversjon 1.0 Brukerveileder «Tempolex better reading ver. 1.0», veilederversjon 1.0 Forord «Tempolex better reading» er et program i en serie av programmer som har som mål å bidra til å etablere grunnleggende basis-ferdigheter

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 1. TRINN, 2016/2017

ÅRSPLAN I NORSK FOR 1. TRINN, 2016/2017 ÅSPLN I NOSK FO 1. TINN, 2016/2017 untlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon Språk, litteratur og kultur Delmål Kartlegging S P T lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler vise forståelse

Detaljer

Lese og skrive i matematikkfaget

Lese og skrive i matematikkfaget Lese og skrive i matematikkfaget Noles-samling, Oslo, oktober 2011 Elin Reikerås Fokus på Hvordan inngår lesing og skriving i matematikkfaget? Ulike tekster og elevens læring Gjennom dette gi ideer til

Detaljer

Om automatisering. Hjernen vår inneholder to store læringssystemer. Psykologspesialist Bjørn Einar Bjørgo. Versjon 2.0

Om automatisering. Hjernen vår inneholder to store læringssystemer. Psykologspesialist Bjørn Einar Bjørgo. Versjon 2.0 1 Om automatisering Hjernen vår inneholder to store læringssystemer Psykologspesialist Bjørn Einar Bjørgo Versjon 2.0 1) Det kunnskaps- og forståelsesbaserte systemet: Sammenhenger som hjernen må jobbe

Detaljer

Levanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune

Levanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune Levanger kommune Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune Levanger 8.10.2009 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for arbeidet:... 3 1.1 Meldt behov fra lærerne:...

Detaljer

Systematisk Observasjon av Lesing

Systematisk Observasjon av Lesing Systematisk Observasjon av Lesing Strategisk Leseflyt Ortografisk Fonologisk Logografisk Logografisk lesing: Har ikke knekt koden, men ordene begynner å tre fram. Leser ord ved hjelp av ordets form og

Detaljer

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver Årsplan i norsk for 2.trinn 20142015 Faglærer Yngve Henriksen Kompetansemål etter 2.årstrinn Ulike tema, delmål og arbeidsformer brukes på veien mot kompetansemålene fra K06 Muntlig kommunikasjon Skriftlig

Detaljer

Jeg kan skrive ord og/ eller setninger. riktig i bokstavhuset. Jeg kan finne ord som rimer i en tekst.

Jeg kan skrive ord og/ eller setninger. riktig i bokstavhuset. Jeg kan finne ord som rimer i en tekst. Uk e 33 Tema Kompetansemål Læringsmål for trinnet Aktivitet, Læremidler og Lærebøker, lokalt lærestoff - lytte, ta ordet etter tur Zeppelin 2A s. 4 og 5 og gi respons til andre i Jeg kan navnet på alle

Detaljer

Jeg kan si lyden og navnet til

Jeg kan si lyden og navnet til Bokstaven s Bokstaven i Uke Tema Kompetansemål 33-34 35 Muntlig kommunikasjon *Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler *Lytte til tekster på bokmål og samtale om dem *Fortelle sammenhengende

Detaljer

Det aller viktigste i leseopplæringen. Ann Kristin Møgster

Det aller viktigste i leseopplæringen. Ann Kristin Møgster Det aller viktigste i leseopplæringen Sortering i alt det viktige K-06 Vårt øverste styringsorgan som gir oss fagmålene som elevene skal nå i alle fag Kartleggingsprøve som sjekker ut om elevene har fått

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn Veiledning til lærere 2014 «Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2014

Detaljer

Teknisk veiledning for bruk av. «Tempolex bedre læring», Veilederversjon 1.3

Teknisk veiledning for bruk av. «Tempolex bedre læring», Veilederversjon 1.3 Teknisk veiledning for bruk av «Tempolex bedre læring», Veilederversjon 1.3 1) Administrasjonsmodus 2) Lærermodus 3) Elevmodus. Nettløsningen består nå av: «Tempolex bedre lesing, bokmål» og «Tempolex

Detaljer

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 4. TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 4. TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/ MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 4. TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/ 34 Sommerfortelling skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende

Detaljer

Halvårsplan våren 2015

Halvårsplan våren 2015 4-7 bruke tastatur i egen. samtale om innhold og form i sammensatte Vi er venner - spørreord - beskjed eller liste - gåter - dagbok spørsmål er, og hvordan spørsmålstegnet ser ut. De skal vite at mange

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Veiledning til lærere «Formålet med kartleggingsprøver er å finne elever som trenger ekstra oppfølging». Bokmål 2017 Innhold 1 OM PRØVEN... 3 Bekymringsgrense... 3 Hva

Detaljer

Å rsplan i norsk 3.trinn

Å rsplan i norsk 3.trinn Å rsplan i norsk 3.trinn 2017 2018 33 34 35 36 Muntlig kommunikasjon (LK06) variere bruke et egnet ordforråd til å faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger Skriftlig kommunikasjon

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 4. trinn 2014/15. Hovedmålet med lese- og skriveopplæringen er: Faste lese- og skriveaktiviteter:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 4. trinn 2014/15. Hovedmålet med lese- og skriveopplæringen er: Faste lese- og skriveaktiviteter: Obj115 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 4. trinn 2014/15 Hovedmålet med lese- og skriveopplæringen er: - Å utvikle gode lesemåter, slik at de får bedre innholdsforståelse og høyere lesefart.

Detaljer