Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/ C83 DRAMMEN
|
|
- Bjørn-Erik Ingvaldsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Notat Til : Bystyrekomite oppvekst, utdanning og sosial Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/ C83 DRAMMEN PLAN FOR LESEOPPLÆRING Planen gjelder for alle elever ved Fjell skole. Der skolen mener det bør tas spesielle hensyn til elever fra språklige minorirteter, er dette nevnt spesielt. Vi beskriver her en leseteknisk progresjon. Vi presiserer at skolen hele tiden arbeider med å utvide elevenes ordforråd, slik at lesing blir en meningfylt prosess. For minoritetsspråklige elever er det spesielt viktig at læreren forklarer hva innholdet i teksten er FØR eleven leser teksten, og at vi bruker god tid til å forklare betydningen av ord. Leseopplæringen skal så langt råd er, knyttes til temaarbeidet. Klassen bør arbeide mye med å lage egne tekster ut ifra felles opplevelser i tema/prosjekt. Ved å lese tekster med et innhold de har et forhold til, kan elevene få assosiasjoner og referanser som gjør at teksten blir meningsfylt for dem. Elevene bør ha tilgang på barnelitteratur og dataprogram på norsk og morsmål. Barnelitteraturen må være antirasistisk, og ha et innhold som minoritetselevene kan kjenne seg igjen i. Tekstene bør tematisere det å være minoritet i et majoritetssamfunn. Det er viktig at minoritetsbarna er synlige i teksten på en slik måte at innholdet virker statushevende for minoritetene. Planen er delt inn i klassetrinn på småskoletrinnet. De fleste av elevene våre vil kunne følge denne progresjonen, men noen vil følge en langsommere eller en raskere progresjon. Dette må tilpasses av hver enkelt lærer. Mer detaljerte planer for leseopplæring på de ulike morsmålene, må utarbeides av morsmålslærerne. Samarbeid mellom kontaktlærer som ofte har ansvar for temaundervisningen, norsk som andrespråklærer og morsmålslærer er viktig for at minoritetselevene skal kunne bli gode lesere på norsk og
2 morsmål. Ord og begreper må elevene først få på morsmål, og i neste omgang på norsk. Motivasjon For å bli en god leser må du lese. Det er viktig at skolen hele tiden arbeider for å øke elevenes leselyst. Dette kan skje ved å arrangere lesevake, leseprosjekt, lesekurs, delta i leseløveprosjekt osv Foreldresamarbeid Det er av stor betydning for elevenes leseutvikling at foreldrene viser interesse for barnas skolearbeid ved å lese høyt for dem eller fortelle muntlig dersom foreldrene er analfabeter, og høre på at barna leser. Foreldreveiledning for å øke foreldrenes deltagelse samt ulike leseprosjekt, som skole og hjem samarbeider om, blir viktige her. 1.kl. Start leseopplæringen på norsk og morsmål. Her er det særlig viktig at norsk lærer og morsmålslærer samarbeider. Alle elever må kartlegges i forhold til generelle språkkunnskaper, jevnfør skolens kartleggingsrutiner. Elevene som ikke har tilstrekkelig kunnskaper i norsk til å følge den vanlige opplæringen, skal ha den første lese/skriveopplæringen på morsmål. Det er altså elevens kunnskaper i norsk som avgjør dette valget. De fleste tospråklige elevene skal knekke lesekoden, først på morsmålet, for så i neste omgang overføre de kunnskapene om lesing de har fått på morsmålet til norsk. En kontrastiv leseopplæring hjelper elevene å bli gode lesere på begge språk. I første klasse skal elevene få kontrastiv trening i forhold til bokstav-navn, bokstavlyd, bokstavbilde og alfabet. Skriftspråkstimulerende lek. Språklig bevissthet: Her bruker vi Jørgen Frost: Språkleker på norsk og morsmål. Mål for 1.klasse: Utvikle evnen til å skille mellom innhold og form (for eksempel forstå at en liten ting kan ha et langt navn og at store/lange ting ikke trenger å ha det lengste ordet) Oppmerksomhet mot de ulike elementer i talespråket, og identifisere disse (hvor mange ord er det i setningene, og hvor mange stavelser og lyder /fonemer er det i ordene?).
3 Arbeidsmåter i 1. klasse: Auditiv trening Visuell trening Arbeid med rimord Morfologisk bevissthet arbeid med morfemer som den minste meningsbærende enhet i språket (strikker består av to morfemer rotmorfemet strikk og bøyningsmorfemet er) Dele ord i stavesler Fonemisk bevissthet (arbeid med språklydene) Artikulatorisk bevissthet (hvordan lyder lages) Framlydsanalyse Utlydsanalyse Midtlydsanalyse Posisjonsanalyse Synteseøvelser Arbeid med rim og regler Mål i 1.klasse: Logografisk lesing (kjenne igjen høyfrevente ordbilder som f.eks. navnene i klassen). Bokstavinnlæring- først store bokstaver, senere små. Kunne hele alfabetet med bokstavnavn og bokstavlyd Vite om vokaler og konsonanater Knekke lesekoden - Lese lydrette ord med 2-3 bokstaver. Kartlegging av leseferdighet: Mai 1. klasse: Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver for lesing på norsk. 2.kl. Mål : Gjenkjenne bokstavtegnene og assosiere bokstavtegnet med rett språklyd. Automatisere bokstavnavn og bokstavlyd på gjenkjenningsnivå (sett kryss på den bokstaven som hører sammen med den lyden jeg leser) og gjenkallingsnivå (identifisere lyden og skrive bokstaven).
4 Lytte ut første og siste lyd. Lyddiskriminering. Knekke lesekoden fonologisk avkoding av lydrette 4-5 lyds ord. Lese enkle setninger og forstå innholdet i disse. Lese ord med diftonger. Lære høyfrekvente ikke- lydrette småord som for eksempel : jeg, er, og, vil, som som ordbilder. Lese en svært enkel tekst, og forstå innholdet i denne. Minoritetselevene får kontrastiv trening hvor de sammenligner bokstavnavn og bokstavlyd på morsmålet og norsk. Samtidig arbeider de med å bli bedre lesere på morsmålet. Kartlegging av leseferdighet Læreren bør kontinuerlig evaluere elevens leseferdigheter slik at han/hun hele tiden kan gi elevene tilpasset opplæring. Februar og mai 2.kl. : Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver på norsk, albansk, arabisk, somali, sorani, tamil, tyrkisk, urdu, vietnamesisk. 3.kl. De elevene som lå under kritisk grense på leseprøvene i 2.kl., må få tilbud om intensiv leseopplæring på små grupper helst hver dag. Mål i 3.klasse: Lese ord med retroflekse fonemer: -rt, -rn, -rd, -rl- Lese ord med ng, -nk og -gn. Lese ord med 3 konsonanter etter hverandre. Lese lydrette 10 lyds ord. Lære strategier for å lese lange ord ved å dele ord i stavelser. Lære at et tegn kan representere flere lyder (se, sett, her, vert, de, ute) Lære at flere tegn kan representere en og samme lyd (rom, dum) Lære at noen tegn ikke representerer en lyd (hjelm, billig). Lese ord med lang og kort vokal. Lære at lang/kort vokal markeres indirekte med etterfølgende enkelt/dobbelt konsonant (enkelt konsonant- lang vokal, dobbelt konsonant- kort vokal). Lese ord med:
5 j-lyd j (jern), hj (hjul), gi- (gi), gj-(gjøre), lj- (ljå) skj lyd skj-(skjære), sj-(sjø), ski-(skiløper), rs- (vers, vær så god), rsj- (marsj), sl-(slå), sgj-(nysgjerrig), gi (giro), ch-(champagne), sh-(shilling) og sch-(schæfer). kj-lyd kjøre, kinn, tjern Lære at skrivemåten opprettholdes selv om uttalen endres (trygg-trygt) Lese hele setninger. Lese en enkel tekst og forstå innholdet i denne. Ortografisk lesing dvs. raskt identifisere bokstavsekvenser i ord, vet hva det ordet betyr, og hvordan det uttales. Beherske de ulike lesestategiene funksjonelt dvs. kunne ta bevisste valg når de står overfor et ord. Noen ord gjenkjennes umiddelbart som kjente ordbilder, noen må du lydere, andre er det hensikstmessig å dele i stavelser, og i noen ikke lydrette ord er det flere bokstaver som danner en lyd (for eksempel gj og skj osv.) Kartlegging av leseferdighet Mai 3.kl. : Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver på norsk, arabisk, albansk, somali, tyrkisk, urdu, vietnamesisk. De elevene som fremdeles strever med å lese, bør utredes individuelt med henblikk på vedvarende lese/skriveproblemer og spesialpedagogiske tiltak. 4.kl. Mål: Lesingen bør nå være en automatisk, rask, og fleksibel prosess slik at ressursene brukes til å tolke meningsinnholdet. Få opp lesemengden slik at lesetempoet øker. Les hver dag. Bruk av bok og bånd for å øke lesetempoet. Beherske forskjellige former for tekstlesing både fortellende og mer instruktive tekster. Kunne forstå og tolke et budskap. Bruke ulike lesestrategier slik at elevene er i stand til å finne, tolke, reflektere og kombinere informasjon ut ifra tekster. Lære å lese info ut ifra tabeller, bussruter og ulike diagram. Arbeid med lesing i andre fag slik at elevene blir i stand til å lese for å lære. Lese ulike sjangere
6 Kartlegging av leseferdighet Sunil Loona: TOSP på norsk, albansk, somali, tamil, urdu, tyrkisk, kurdisk og vietnamesisk. PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN PÅ MELLOMTRINNET På mellomtrinnet forventes det at elevene har knekt lesekoden. Dersom det er elever som ennå ikke leser, trenger de et helt spesielt tilrettelagt undervisningsopplegg. Dette tas ikke opp i denne planen. Den videre leseutviklingen for våre eldste elever, vil sees under ett. Her vil det ikke være naturlig å dele oppgavene inn etter klassetrinn, men tenke 5., 6. og 7. klasse mer som en helhet. Ha hele tiden fokus på Lise Iversen Kulbrandstads fem viktige punkt når det gjelder leseopplæring i et andrespråksperspektiv : 1. Muntlig språktrening parallelt med leseopplæring. Fonologisk trening og ordforrådstrening. 2. Arbeid med forforståelse 3. Lese-skriveopplæringen må mest mulig knyttes til tema som klassen arbeider med i andre fag, helst tverrfaglige tema med et flerkulturelt perspektiv. 4. God gjennomtenkt, kontrastiv bokstavprogresjon samt kontrastivt arbeid med morfologi og syntaks (metalingvistisk bevissthet). 5. Materiellet som brukes må gi muligheter for gjenkjenning. De språklige ferdighetene, som elevene skal ha arbeidet med på småskoletrinnet, må elevene på mellomtrinnet beherske : dele ord opp i stavelser lese ord med konsonantopphopninger (tr-, dr-, kl-, skr-, spr- o.s.v.) lese ord med retroflekse fonemer : -rt, -rn, -rd, -rl lese ord med -ng, -nk, -gn mestre kj-lydene : ki-, kj-, tj- mestre skj-lydene : skj-, sj-, ski- osv.
7 mestre j-lydene : j-, hj-, gi-, gj-, lj- arbeid med synonymer, antonymer og homonymer. Disse ferdighetene vil nok mange elever ha stor nytte av å arbeide aktivt med også i 5., 6. og 7. klasse. I prosessen med å utvikle god leseferdighet, vil skriving være et viktig element. Skriving gjør at eleven reformulerer med egne ord og i et annet medium det stoffet de har arbeidet med i lesing. Skriving kan sees på som en måte å tenke på. LESING = ORDAVKODING x FORSTÅELSE x MOTIVASJON Ordavkodingen er det skrevet om under avsnittene om småskoletrinnet, så for mellomtrinnet er det forståelsen og motivasjonen som må vektlegges. Leseforståelse: Snakke om ord : betydningen, bøyingsformene, bruken av ordet. Gi bakgrunnskunnskap om det som man skal lese om. Finne nøkkelord i tekst. Spørsmål / svar til tekst. Ulike, skriftlige oppgaver : stikkord, sammendrag, videre fortelling, bokanmeldelse o.s.v. Høytlesing i klassen, i grupper. Samtaler. Høytlesing av lærer. For minoritetselever er det særlig viktig å arbeide mye med leseforståelse Det er av avgjørende betydning for leseforståelse at læreren arbeider systematisk med forforståelse. Fortell kort om hva innholdet er, FØR elevene begynner å lese. I tillegg er det viktig å finne litteratur som elevene kan identifisere seg med. Bøker som handler om minoriteter i et majoritetssamfunn, og der minoritetsbarna har en aktiv rolle. Barnelitteratur som er identitetsbekreftende og perspektivutvidende, er gode bøker i norsk som andrespråksundervisningen. Bøkene bør være skrevet på en slik måte at minoritetsbarna får tatt kunnskapene sine i bruk. Lesestrategier. Metakognisjon (å være bevisst i forhold til egne tanker, egen forståelse / kunnskap eller brist på forståelse) (def. av Høien / Lundberg), er et begrep som benyttes mye i nyere leseforskning..
8 Strategisk lesing innebærer at en styrer og overvåker sin egen lesing, slik at en kan avgjøre om en har forstått teksten tilstrekkelig i forhold til de mål en har med lesingen. Dette krever at man ofte må gå tilbake i teksten og lese hele eller deler av den om igjen, stille spørsmål og tenke videre. Elevene skal da kunne finne, tolke, reflektere og kombinere informasjon ut ifra tekster. Vi leser på ulike måter (med ulik strategi) dersom vi skal: 1. Finne et enkelt svar direkte uttrykt i teksten eller 2. Finne et svar der en må trekke slutninger på grunnlag av ulike elementer i teksten eller 3. Finne svar som ikke står i teksten alene, men som må finnes i kombinasjon med leserens egen bakgrunnskunnskap eller 4. Lese for interessen / fornøyelsens skyld På mellomtrinnet skal elevene kunne lese for å lære. De skal lese ulike sjangere. Her bør læreren passe på å finne barnelitteratur fra ulike land slik at litteraturen virker statusfremmende for alle barn ved skolen. Kreativ og kritisk lesing. Den kreative lesingen er den prosessen der eleven anvender det en har lest sammen med egen kunnskap og ideer, som springbrett for ny kunnskap / ideer. Eleven behersker metaforer (billedlige uttrykk, eks. flaskehals ). Denne leseformen ansees å gi maksimalt utbytte av lesingen. I kritisk lesing tolker og vurderer man forfatterens mening og de måter han uttrykker dem på. Man må ofte lete mellom linjene etter svarene. Formålet med kritisk lesing bør være å øke utbyttet av lesingen. Lesetempo og flyt Spesielt minoritetsbarn må arbeide mye for å få et høyt nok lesetempo og god flyt i lesingen. Prosjekter som Leseløvekonkurransen og Grip Boka gir motivasjon for lesing, og er leseprosjekt som fungerer fint på mellomtrinnet. Det er viktig å fortsette å motivere for lesing også på dette trinnet. Lesevake og besøk på biblioteket der elevene blir oppmuntret til å låne bøker på norsk og morsmål er viktig. Bruk bydelsbiblioteket. De kan også skaffe barnebøker på ulike språk fra Deichmanske bibliotek i Oslo. Lydbøker er godt egnet for å få økt lesetempo. Likeledes økes både tempo og generelle leseferdigheter ved bruk av ulike dataprogram som for eksempel Leksia. Viktige stimuli i forhold til lesing.
9 Gode lesemodeller (lærere, foreldre) Gode bøker / stoff lett tilgjengelig (hjemme, i klasserommet, bibliotek) Tid til lesing Skape god leseatmosfære (trygge, rolige omgivelser) Følge med på nye utgivelser av aktuell litteratur FOR Å BLI EN GOD LESER, MÅ MAN LESE MYE! Anbefalt litteratur for lærere: Skolen har et rikt utvalg av lærerveiledninger til ulike leseverk. Disse kan du låne på kontoret hos Hanne. På kontoret hos Elisabeth kan du låne: Jørgen Frost : Språkleker Odd Haugstad: Forberedende trening og begynnerlesing Odd Haugstad: Begynnerlesing. Sonja Kibsgaard og Olaf Husby : Norsk som andrespråk i barnehage og småskole Kåre Kverndokken m.fl : Den første leseopplæringen. Kåre Kverndokken m.fl : Den andre leseopplæringen. An- Magritt Hauge : Den felleskulturelle skolen På nettadressen: Finner du mye stoff om opplæring av språklige minoriteter. Her kan du se på gode eksempler når det gjelder språkopplæring og lese/skriveopplæring. Det blir stadig lagt ut nytt stoff og nyttige lenker hvor elevene også kan arbeide med lesing på morsmål som for eksempel:
10
Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.
Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange
DetaljerSOL systematisk observasjon av lesing
Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva
DetaljerRelemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing
Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Ingress: Dette er den andre av to artikler som omhandler repetert lesing som metode. Artikkelen er en fortsettelse av Repetert lesing en suksessfaktor
DetaljerForeldrestøtte i leseutviklingen
Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014
ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1
Detaljervise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver
Årsplan i norsk for 2.trinn 20142015 Faglærer Yngve Henriksen Kompetansemål etter 2.årstrinn Ulike tema, delmål og arbeidsformer brukes på veien mot kompetansemålene fra K06 Muntlig kommunikasjon Skriftlig
DetaljerGod leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!
God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes
DetaljerForeldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0
Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet
DetaljerForeldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere
Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære
DetaljerGod leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»
God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører
DetaljerHva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst
Hva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst Kjersti Lundetræ Førsteamanuensis 21.03.2018 lesesenteret.no 2 (Høien & Lundberg, 2012) Leseferdighet God leseferdighet innebærer
DetaljerÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016
ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former
DetaljerTidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole
Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerForslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14
Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14 Hovedområder: Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Muntlige tekster Mål for opplæringen er at elevene skal kunne Samhandle
DetaljerSOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING
ÅRSPLAN I NORSK 3. KLASSE 2015-2016 SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING Systematisk observasjon av lesing (SOL) er en prosess som går ut på å få barn til å lese. Det er et verktøy for å fastslå hvor
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerNORSK 1.periode Ukene 34-40
NORSK 1.periode Ukene 34-40 3.trinn MÅL FRA LKO6 KJENNETEGN PÅ MÃLoPPNÅELsE VURDERINGSFORM Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse kommunikas'lon Lytte etter, gjenfortelle, forklare
DetaljerStruktur, prinsipper og tilpassede oppgaver
Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og
DetaljerNorsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter
Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster
DetaljerFAGPLAN. Muntlig kommunikasjon
FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,
DetaljerOrd Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no.
Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok Lesemetoder Instruksjoner og utforming Samtalebilder Ord som inneholder bokstaven Lyttebilder Leseøving Vanskelige lyder Tekster Tekstboka til læreverket Ord
DetaljerSkrive i egen skrivebok og bruke datamaskin. Låne bøker på skolebiblioteket. Faste språkleker sammen eller som stasjonsundervisning
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 2. trinn 2015/16 I norsktimene inngår mange ulike aktiviteter. I 2. klasse går det mye tid til å forberede sammenhengende skrift og å få opp leseevnen.
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011
ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende
Detaljer- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:
G T P T M Mål, K06 Muntlig kommunikasjon samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon kriftlig kommunikasjon lese av ulike skrive enkle gjenkjenne og bruke språklige virkemidler
DetaljerFagplan i norsk 1. trinn 2015-2016
Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: Norsk Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende
Detaljer«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop «Hvis du ikke vet hvor du skal,
DetaljerÅrsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn
Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Eli Aune Andresen, Elisabet B. Langeland, Ida P. S. Myrvang, Karianne Flagstad Moen, Kirsten G. Varkøy, Kristin
DetaljerPLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG
PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se
DetaljerÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, Faglærer: Kaia Bøen Jæger og Inger-Alice Breistein Mål
ÅSPLN I NOSK, 1. TINN, 20182019 Faglærer: Kaia øen Jæger og Ingerlice reistein ål untlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og kultur Tema/delmål Kartlegging S P T lytte, ta ordet etter tur
DetaljerHovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål
DetaljerVisjon, verdier, elevsyn og læringssyn
Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012
ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerVeiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole
Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.
DetaljerKartleggingsprøve i lesing 3. trinn
Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Veiledning til lærere 2015 «Formålet med kartleggingsprøver er å avdekke hvikle elever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2015 Innhold
DetaljerÅrsplan i Norsk 1. klasse.2014-2015
Antall timer pr uke: 9 timer Lærere: Ida Nystuen Askjer, Elise G. Solberg og Ellen H. Bjerk Læreverk: og Jørgen Frost. Grunnbok og Leseboken: ABC en lesebok av Odd Haugstad Nettstedet: moava.org, lesekorpset
DetaljerHvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere?
1 Hvordan hjelpe barna til å bli gode lesere? Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode + Forståelse 3 Å stoppe opp mens man leser - Hva lurer jeg på? - Hva vet jeg om dette fra før? - Hva skjer videre? - Hva tenker
DetaljerÅRSPLAN for skoleåret 2015-2016i: NORSK 1.trinn
ÅRSPLAN for skoleåret 2015-2016i: NORSK 1.trinn Faglærer: Vibeke Strømme Fagbøker/lærestoff: Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok 1 og 2, Språkleker (Frost)matriell fra Odd Haugstad Salaby Mnd August
DetaljerIntensive lesekurs ganger pr. uke. 2. Arbeidsøkt 90 minutter. 3. Varighet 8-10 uker. 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov
Intensive lesekurs 1. 4 5 ganger pr. uke 2. Arbeidsøkt 90 minutter 3. Varighet 8-10 uker 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov 5. Kvalifisert lærer 6. Samordning med annen leseopplæring
DetaljerForskjellen mellom staving og avkoding
Aski Raski-kurs I Teori: Avkodings- og stavestrategier Logografisk Fonologisk Ortografisk Hurtig og unøyaktig Seint og rett Hurtig og rett Kjennetegn Feil på småord Feil på endelser Mye gjetting ut fra
DetaljerÅ utvikle observasjonskompetanse
Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?
DetaljerLeveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434
1 Bokmål INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Høst 2012 Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl 15.00 til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 Ta utgangspunkt i case Per
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år
DetaljerPlan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune
Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Utarbeidet etter L-06 Andebu - august 2006 Aud Bjørnetun, Karin Dahl Myhre, Magni Wegger 1. tr. Mål Arbeidsmåter Hjelpemidler Vurdering
DetaljerElever som strever med å trekke bokstavlyder sammen har ofte usikker bokstavkunnskap.
Når elever strever med å lese ord I denne økta vil vi se nærmere på noen av de utfordringene som ordlesing i begynneropplæringen kan by på og skissere noen ulike måter å lese ord på når elever leser for
DetaljerLesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole
Lesing satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Gi elevene god språklig bevissthet og et godt grunnlag for lesing og skriving. Bli kjent med alle lydene, første lyd, siste lyd, rimord,
DetaljerLær å lese med Tempolex Lær leseflyt med Tempolex. Bjørn Einar Bjørgo
Lær å lese med Tempolex Lær leseflyt med Tempolex Bjørn Einar Bjørgo Utrolig hva som er lesbart! www.tempolex.no 2 Filosofien bak Tempolex Prinsipper basert på Best practice Øve hele spekteret Lydene Lydering
DetaljerUtarbeidet av: Linn Sørensen, spesialpedagog ved Ekrehagen skole. Årsplan i norsk for 2. klasse ved Ekrehagen skole skoleåret 2008 / 2009.
Årsplan i norsk for 2. klasse ved Ekrehagen skole skoleåret 2008 / 2009. Læreverk som følges dette skoleåret er: Vi leser lesebok skrevet av Odd Haugstad, utgitt av pedagogisk forlag. Arbeidsbok 1 og 2
DetaljerLeseplan for Gjettum skole
Leseplan for Gjettum skole Lesing og skriving er kulturskapte og miljøavhengige ferdigheter. Det er ikke ferdigheter som utvikler seg av seg selv som en naturlig modning. Den som skal lære å lese og skrive,
DetaljerHALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon
HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære
DetaljerKunne rime Kunne lytte ut språklyder i et ord Kunne dele opp ord i stavelser, muntlig Vite hva et ord er
ÅRSPLAN I Norsk FOR 1. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Astrid Marie Helle og Henriette Kaldheim Læreverk: Tuba Luba UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Leke, improvisere og eksperimentere
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014
ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike
Detaljer28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning
28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage
DetaljerÅrsplan i Norsk 2. trinn
Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving
DetaljerKARTLEGGING AV LESEUTVIKLING: NOTATARK FOR LÆREREN. Elevens navn:
KARTLEGGING AV LESEUTVIKLING: NOTATARK FOR LÆREREN Elevens navn: 1 ETTER BOKSTAVGRUPPE ISVE Kan eleven lytte ut framlyd i 2 Koble stor og liten Kan eleven begge typer eller best de store? 3 Gjenkjenne
DetaljerÅrsplan for Zeppelin 4
Årsplan for Kunnskapsmål for til Bokmål lære å variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekster framføre tekster for medelever lese barnelitteratur og fagtekster for barn med sammenheng og forståelse
DetaljerKyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013
Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Fag: Norsk År: 2012/2013 Trinn: 3.trinn Lærer: Therese Hermansen og Monica S Brunvoll Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål/ukens læringsmål Arbeidsmetode
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013
ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerDen gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også
DetaljerÅrsplan i Norsk 2. trinn
Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving
DetaljerPLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG
PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG Hovedområder 1. trinn Positiv holdning til bøker og bokstaver Språklig kompetanse, bevissthet Elevene Fonologisk bevisshet.
DetaljerHer finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.
Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske
DetaljerHALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur
HALVÅRSPLAN Trinn: 2. Periode: Høst FAG: Norsk Område Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Kompetansemål Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
DetaljerDen flerkulturelle skolen
Den flerkulturelle skolen Om opplæring for språklige minoriteter Lover og regelverk Læreplaner med veiledninger Kartleggingsverktøy Læringsressurser Idehefte til arbeid med språklig mangfold Innledning
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 3. trinn, Arbeidsbok 1 og 2
DetaljerFagplan for norsk 8. trinn 2015-2016
Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016 34-37 Norrøn tid Presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur Å kunne lese om norrøn tid, litteratur
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 4. trinn 2014/15. Hovedmålet med lese- og skriveopplæringen er: Faste lese- og skriveaktiviteter:
Obj115 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 4. trinn 2014/15 Hovedmålet med lese- og skriveopplæringen er: - Å utvikle gode lesemåter, slik at de får bedre innholdsforståelse og høyere lesefart.
DetaljerLytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper.
PLAN FOR SPRÅKARBEIDET I RØSSLYNGVEIEN BARNEHAGE Språket er verktøyet for tankene våre, det er grunnlaget for vår sosiale og emosjonelle utvikling. Språket er redskapet vi trenger for å lære å lese og
DetaljerLeseovervåking Plan for lese- og skriveopplæring ved Vinjeøra skole (revidert høsten 2007)
08/165-1 Leseovervåking Plan for lese- og skriveopplæring ved Vinjeøra skole (revidert høsten 2007) Leseovervåking Målsetting: Vi vil med dette dokumentet ha en forpliktende plan for språk-, leseog skriveopplæringa
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: SLS Astrid Lindgren Trinn: 6. klasse Tidsramme: Fire uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerVEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal
VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid
DetaljerLeseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober
Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?
DetaljerÅrsplan i norsk for 2. trinn 2016/17
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17 I norsktimene inngår mange ulike aktiviteter. I 2. klasse går det mye tid til å forberede sammenhengende skrift og å få opp leseevnen.
DetaljerUnneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.
Unneberg skole ÅRSPLAN I NORSK. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, meningsbærende elementer og ord. sette ord på egne følelser
DetaljerMed særskilt språkopplæring menes særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.
Praktisk handlingsplan for språkopplæring 2.8 Begrepsavklaringen rundt 2.8 elever Med minoritetsspråklige elever menes det i denne sammenheng elever fra hjem der den en eller begge foresatte har et annet
DetaljerINDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011
INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 FOREBYGGING AV LESEVANSKER PÅ 1. OG 2. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge
DetaljerFagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse
Fagplan i norsk 2. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til Lese enkle tekster med sammenheng og Setningsoppbygging: Jeg vet når jeg skal bruke stor bokstav og punktum. Jeg husker
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerJeg kan si lyden og navnet til
Bokstaven s Bokstaven i Uke Tema Kompetansemål 33-34 35 Muntlig kommunikasjon *Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler *Lytte til tekster på bokmål og samtale om dem *Fortelle sammenhengende
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til
DetaljerLeseutviklingen fortsetter
Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle. Den må både holdes ved like og videreutvikles. Fremdeles er det viktig at hjem
DetaljerTiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis. Liv Bøyesen
Tiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis Liv Bøyesen Kartlegging og utredning av elevens ferdigheter og behov I kartleggings- og utredningsarbeidet skal direktoratet utarbeide og prøve utmetoder
DetaljerÅrsplan i Norsk
Årsplan i Norsk 2015-2016 Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35 - Trekke sammen bokstavlyder sammen til ord. - Vise forståelse for sammenhengen
DetaljerÅrsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019. lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster
Årsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019 Tidspunkt Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året: Vurderingsmetoder gjennom året: August september Tema: Sommer Grammatikk: Sammensatte
DetaljerÅrsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18
Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18 Lesing i 2. klasse Lesestrategier: fonologisk lesestrategi (lyd for lyd), ortografisklesestrategi (helordslesing) Lesestrategier er bevisste planer for hvordan
DetaljerSystematisk Observasjon av Lesing
Systematisk Observasjon av Lesing Strategisk Leseflyt Ortografisk Fonologisk Logografisk Logografisk lesing: Har ikke knekt koden, men ordene begynner å tre fram. Leser ord ved hjelp av ordets form og
DetaljerLesing og skolens satsingsområder
1 Lesing og skolens satsingsområder Auka læringsutbytte i 6 K Nord Gubrandsdalen Vigdis Refsahl Statped sør-øst, avd. språk/tale 2 Lesing Avkode Forstå Indre Ytre Språk og Bevisste holdepunkter holdepunkter
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom
ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter
DetaljerOm kartlegging og vurdering
Om kartlegging og vurdering Å ha en god vurderingspraksis er en viktig del av den daglige virksomheten. En god vurderingspraksis betyr å sette mål for opplæringen og formidle målene til elevene slik at
DetaljerLærerveiledning Zeppelin språkbok Arbeidsbok til språkbok. 2 Å skrive replikker, s. 9. 3 Mer om replikker, s. 11
Årsplan Zeppelin 4 Kunnskapsmål Lærerveiledning lære å variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekster framføre tekster medelever lese barnelitteratur og fagtekster barn med sammenheng og ståelse
DetaljerFagplan, 6. trinn, Norsk.
Fagplan, 6. trinn, Norsk. Lærerverk: Ord for alt, språkbok A & B + Tekstbok. Cappelen Måned Kompetansemål K06 Læringsmål / Delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier August September Mål for opplæringen
DetaljerKompetanse for mangfold. Muntlige ferdigheter. Hå opplæringssenter, voksenopplæringa
Kompetanse for mangfold Muntlige ferdigheter Hå opplæringssenter, voksenopplæringa Hva vi ville fokusere på: Hvordan jobbe med muntlige ferdigheter i undervisninga Læremidler og læringsmateriell som fokuserer
Detaljer- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale.
Norsk Kompetansemål Delmål 3. trinn Delmål 4. trinn Muntlige kommunikasjon Innhold/arbeidsmåter Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflekter over innholdet
DetaljerAjour: Målgruppe: 1.og 2.trinn. skoleåret 2010. Innhold: - Leseutvikling. - Lesestimulering. - Skriveutvikling. - Lesestrategier. - Læringsstrategier
Målgruppe: 1.og 2.trinn Innhold: - Leseutvikling Ajour: skoleåret 2010 - Lesestimulering - Skriveutvikling - Lesestrategier - Læringsstrategier - Kartlegging og tiltak - Materiell - Organisering Inndeling:
DetaljerUke Tema/fagemne Kompetansemål LK06 Kriterier fra kommunalplan Læringsmål
Uke Tema/fagemne Kompetansemål LK06 Kriterier fra kommunalplan Læringsmål 34 35 Jeg kan! Fortelling Alfabetet Skrive enkle beskrivende og fortellende tekster Kan skrive en kort fortelling. opplevelser,
DetaljerGrunnleggjande leseopplæring. Lesing. Lesing: Ein basisdugleik. Lesing som ein av dei fem basisdugleikane:
Grunnleggjande leseopplæring Bratteberg skule 4.mars 2009 Lesing Gjennom eit menneskeauge får ordet liv, det kan røre, opprøre og skape om. Det kan stige opp av papiret som lyn og eksplosjonar, som svarte
DetaljerÅrsplan «Norsk»
Årsplan «Norsk» 2019-2020 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Bao Nguyen, Marianne Beichmann, Karin Macé Kompetansemål Tids- Tema/ Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering punkt Innhold Muntlig kommunikasjon -lytte
DetaljerLæreplan i norsk Sira skole
Læreplan i norsk Sira skole Læringsmål i norsk for 1. klasse lytte til høytlesning og kunne lytte til andre som forteller lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om disse leke og improvisere
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 1. TRINN, 2016/2017
ÅSPLN I NOSK FO 1. TINN, 2016/2017 untlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon Språk, litteratur og kultur Delmål Kartlegging S P T lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler vise forståelse
DetaljerÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2017/2018 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Malin Knudsen
ål ÅSPLN I NOSK, 1. TINN, 2017/2018 Faglærer: adeleine Tolleshaug og alin Knudsen untlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og kultur Tema/delmål Kartlegging S P T lytte, ta ordet etter tur
Detaljer