Sak 152/15 Hallsteingård, detaljregulering, notat til byutviklingskomiteen Svar på spørsmål fra bygningsrådet

Transkript

1 Kommunaldirektør byutvikling NOTAT Vår referanse Vår dato 13/ (328980/15) Til Fra Byutviklingskomiteen Rådmannen Sak 152/15 Hallsteingård, detaljregulering, notat til byutviklingskomiteen Svar på spørsmål fra bygningsrådet Bygningsrådet ba i møte rådmannen legge fram et notat til byutviklingskomiteen som besvarer følgende spørsmål; 1. Hvilken konsekvens veiløsning B vil ha for trafikksituasjonen nær Sjetne skole og vegkrysset mellom Mikkelvegen og Alf Godagers veg, og eventuelt hvilke avbøtende tiltak som kan gjøres. 2. Hvilken mulighet man har for å bygge en 11-er bane i området, eventuelt om det er mulig å legge idrettsanlegget delvis innenfor Nidelvkorridoren. Rådmannens svar Spørsmål 1 Konsekvenser for trafikksituasjonen I vegløsning B er gatene Parallellen og Paul Skolemesters veg envegskjørt. Se kart med gatenavn under. Planforslaget bestemmer ikke i hvilken retning trafikken skal gå. For å få mest mulig trygge skoleveger foreslår rådmannen at trafikken skal gå østover i Parallellen og vestover i Paul Skolemesters veg. Det betyr at morgentrafikken ikke vil passere Sjetne skole. Ettermiddagstrafikken vil gå i Parallellen, og i krysset nordøst for skolen. Ettermiddagsrushet er senere på dagen enn skoleslutt, så det er ikke like mange skolebarn ute og går på det tidspunktet. I alternativ A er det toveisregulering, da blir det mer trafikk ved skolen både på morgenen og ettermiddagen. Den økte trafikken fra Hallsteingård vil krysse skolevegen for en stor andel elever, blant annet i krysset Mikkelvegen og Alf Godagers veg både i alternativ A og B. Størrelsen på trafikkøking er usikker; trafikkrapporten til Hallsteingård legger opp til at 5 % av reisene fra Hallsteingård går via Sjetnmarka, men det kan bli høyere. Tallet baserer seg på at 5 % av reiser i Trondheim er omsorgsreiser, og at de som skal kjøre skal innom skolen/barnehagen. Det er ikke regnet med for eksempel de som skal til butikk, idrettsanlegg, eller kjøre gjennom på vei til Midtbyen osv. Ved evalueringene underveis kan flere avbøtende tiltak være nødvendig for å holde andelen lav.

2 TRONDHEIM KOMMUNE Kommunaldirektør byutvikling Vår referanse 13/31923 Vår dato Den totale trafikkmengden vil, som følge av åpen løsning mellom Hallsteingård og eksisterende bydel, kunne øke noe. For at dette skal være under oppsikt foreslås det evaluering av trafikksituasjonen undervegs i utbyggingen (rekkefølgekrav 9.6). For øvrig viser rådmannen til vedlagte planbeskrivelse s.14-16, som beskriver vegløsning i Sjetnmarka i detalj. Bussen tenkes i fremtiden å følge det samme envegsmønsteret i Paul Skolemesters veg og Parallellen. Den vil dermed bare gå forbi skolen i retning fra byen, noe som muliggjør en innsnevring av kjørebanebredden i Lykkmarka forbi skolen. Dette vil ha en fartsreduserende effekt, samtidig som man får plass til brede fortau på begge sider. Trafikksituasjonen nær skolen vil i større grad være påvirket av hente og bringetrafikken i forbindelse med skole og SFO enn av envegsreguleringene. Konsekvens av innføring av både alternativ A og B er at det blir økt trafikk i vegkrysset mellom Mikkelvegen og Alf Godagers veg kan det forventes ingen eller liten, annet enn at det blir økt trafikk. Avbøtende tiltak som kan gjøres Avbøtende tiltak nær Sjetne skole og vegkrysset mellom Mikkelvegen og Alf Godagers veg er vurdert i en trafikkvurdering utarbeidet av Multiconsult i mars 2015, i forbindelse med reguleringsplanen for Sjetne skole /15

3 TRONDHEIM KOMMUNE Kommunaldirektør byutvikling Vår referanse 13/31923 Vår dato en fastslår at trafikksituasjonen og forholdene for myke trafikanter rundt Sjetne skole er lite tilfredsstillende. Følgende avbøtende tiltak er vurdert Envegsregulering av veger Fartsgrenser Innsnevringer Fartshumper Rundkjøring Gå til skolen-kampanjer Envegsregulering av veger Slår positivt ut, se over. Fartsgrenser Er 30 km/t i dag nært skolen, og skal være det i framtidig situasjon. Innsnevringer Det anlegges innsnevringer i Lykkmarka (på østsiden av vegen) utenfor barnehagen mellom Lykkmarka og Parallellen, og mellom Nedre Sjetnhaugan og Paul Skolemesters veg. Innsnevring her vurderes å ha en viss avvisende effekt på biltrafikk og vil redusere fartsnivå og kryssingslengde ved fotgjengerkryssinger av vegen. Fartshumper Fartshumpene i Paul Skolemesters veg og Parallellen opprettholdes. Det legges inn noen flere fartshumper i Parallellen. Fartshumper reguleres ikke inn, men kan benyttes som avbøtende tiltak. Rundkjøring Hele planområdet nært opp til Sjetne skole er gjenbygd, og evt. rundkjøring f.eks. i krysset mellom Mikkelvegen og Alf Godagers veg vil føre til store inngrep på private eiendommer og anbefales ikke. Rundkjøringer vurderes heller ikke til å være gunstige for trafikksikkerheten for myke trafikanter. Gå til skolen-kampanjer Det burde ligge godt til rette for at skoleelever i Sjetnemarka og Hallstein går til skolen, da det heller ikke i framtidig situasjon antas å bli noe fremmedtrafikk på vegnettet. Sjetne skole har imidlertid kommet dårlig ut på de årlige kampanjene for å få elever til å gå til skolen. Det må jobbes mer med kampanjer rettet mot elever og foreldre slik at skoleelevene velger å gå til skolen. De brede nye fortauene kan muligens bedre situasjonen. Rådmannens anbefaling, spørsmål 1 Rådmannen mener at trafikksituasjonen rundt skolen ivaretas godt i reguleringsplanen, og at videre tiltak kan avklares i reguleringsplanen for Sjetne skole /15

4 TRONDHEIM KOMMUNE Kommunaldirektør byutvikling Vår referanse 13/31923 Vår dato Spørsmål 2 Bygge 11-er bane i området Det er i dag en kunstgressbane ved Sjetne skole. Den har lengde som en 11 bane, men er bare 47,5 meter bred. En utvidelse av banen til 64 meter krever inngrep i skråningsfoten innenfor friområdet og gjennomførbarheten må utredes av geotekniker. Det er ikke tatt høyde for dette i det pågående reguleringsplanarbeidet for utvidelse av skolen. Fotballbanen som er vist i illustrasjonsplanen er 40 x 60 meter (7 er bane). Trondheim kommune bruker normalt måltall på 68x110 m inkl sikkerhetssoner for vurdering av tomter for 11-fotball. Rådmannen har vurdert følgende alternativ for plassering av en 11 er bane a) Den illustrerte 7 er bane utvides til en 11 er bane i det området den er foreslått. Dette vil gå på bekostning av illustrert akebakke og kvartalslekeplass. I tillegg må trasé for skiløype justeres. Det er for øvrig meget god dekningsgrad på kvartalslekeplasser i området (se vedlegg 6 i saken). Terrengmessig vil denne utvidelse til 11 er bane gi store inngrep både som skjæring og fylling. Terrengforskjell som skal utlignes vil være 9-10 høydemeter. Andel av bane innenfor Nidelvkorridoren, vil være ca 70 %. b) Det plasseres en 11 er bane i tilknytning til det arealet som er vist som «faresone kvikkleire». Dette krever at det gjøres geotekniske vurderinger i Nidelva, og at undersøkelsene dokumenterer at elva ikke eroderer på en slik måte at det kan «gå hull» på den registrerte kvikkleireforekomsten. En slik undersøkelse vil evt. kunne gjennomføres til våren. Høydeforskjell som skal utlignes vil være 3-4 høydemeter. Andel av bane innenfor Nidelvkorridoren, vil være ca 25 % Utvidet til 11 er bane på samme sted som 7 er bane er foreslått 11 er bane plassert i faresone for kvikkleire /15

5 TRONDHEIM KOMMUNE Kommunaldirektør byutvikling Vår referanse 13/31923 Vår dato c) Det plasseres en 11 er bane i et eller flere byggefelt i de flatere partiene, der bebyggelsen er foreslått svært tett. Kostnadene til en slik tomt vil være svært høy, og tettheten i planen vil da bli lavere enn minimumskravet i kommuneplanens arealdel. Rådmannens vurdering En eventuell 11-bane i kvikkleiresonen er svært usikkert om kan gjennomføres uten kostbare stabiliseringstiltak. En bane i nord, der 7 er banen ligger i planforslaget gir store terrenginngrep. rep i Nidelvkorridoren er ikke ønskelig og er ikke i tråd med KPA som har strenge restriksjoner for tiltak innenfor Nidelvkorridoren. Dette omfatter også anlegg til idrettsformål. Kunstgressgranulat er ikke ønsket ut mot skråningen mot Nidelva da det er ansett som forurensende. Ved å bruke et eller flere av byggefeltene vil kostnaden bli høy, og boligtettheten bli lavere enn minimumskravet i kommuneplanens arealdel. Rådmannen vurderer skiløypa som svært viktig, og det er uheldig å redusere kvaliteten på den med større bane. Reetablering av Sjetne IL s lysløype er et viktig grep i planen. Etter ar avveining av arealbruken til fotballbanen opp mot andre funksjoner (skiløype, Nidelvkorridor, kvartalslekeplass, boligtetthet), mener rådmannen at det ikke er riktig å plassere en 11'er bane innenfor planområdet. En 7 er bane sikrer mest mulig mangfold av funksjoner. Rådmannens anbefaling, spørsmål 2 Rådmannen anbefaler at planen vedtas uten endringer. Einar Aassved Hansen kommunaldirektør Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg Vedlegg 1 Vedlegg 2 Hallstein_Skisse 11erbane.pdf Sjetne skole /15

6 Sykk el-p 15 pl 4eta sjer Ges c+96,0 8,2 Omr. BB8 40 leiligheter 12 rekkehus 4eta sje,2 r Ges c+97,0 c+11 0,2 Eks. sti til Storhaugen 4 eta sjer Ges c eta A Sykk el-p 20 pl sjer Ges c+95,5 8,7 94 Ges c+92,0 2,5 LAS TR 2,0 Lysløype/ tursti langs Lysløype/ tursti langs Skisse 11'er-bane randsonen Faresone kvikkleire Lysløype Regulering ikke i målestokk 11'er-bane 68x110m Hvilebod buss randsonen Mulig fordrøyningsdam Pumpestasjon Frukthage Parsellhager ca 2,5daa Lysløype Akebakke 11'er-bane 68x110m 7'er-bane Akebakke 3,0 Ges c+92,5 Omr. BK14 31 rekkehus Felles grillplass 23 Gangveg gjennom grøntdraget Ballspill/ lek Ges c+93,0 3,0,5 Omr. BK12 26 rekkehus Grøntdrag med lokal overvannshåndering 32 Ges c+93,5 3 LAS ,5 Ges c+91,5 c Kvartalslekeplass Ges c+93,0 Ges c+93,0 3,0 Omr. BK15 24 rekkehus In n g Ges c+93,5 3,5,5 Omr. BK11 24 rekkehus Ges c+93,5 3 Ges c+94,5 4,5,0 Ges c+92,0 c +1 02,0 Ges c+92,0 c +1 02,0 Ges c+94,5 4,5 Ges c+94,5 4,5 Sykk 10pl el-p Nidelven Utvikling AS c+92,5 Ges 2,5 c+93,0 Ges 3,0,2 etasje Ges c+96,0 r c Skogslekeplass/ hinderløype D 4 eta Omr. BB7 76 leiligheter sjer Ges c+95,5 8,7 4/5,7 Ges c+93,0 c +1 03,0 Ges c+93,0 c ,0 Ges c+ 107,5 C ydelshus c+98,5 Ges c+1 06,0 Halstein gård 4/5 etasje r Ges c+95,5 c ,5 Ges 8,0 c+99,0 Ges c+1 06,5 5,5 D' X Y -- xxx x xx R8,5

7 NOTAT OPPDRAG Reg.plan Sjetne skole DOKUMENTKODE RIT-NOT-002 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Trondheim kommune/pir II Arkitektkontor OPPDRAGSLEDER Morten Nilsen KONTAKTPERSON Sigrid Gilleberg/Hanne Marit Rimer SAKSBEH Knut Johansen KOPI ANSVARLIG ENHET 3035 Multiconsult AS 1 Bakgrunn Multiconsult AS i Trondheim har i samarbeid med Pir II Arkitektkontor fått i oppdrag fra Trondheim kommune å Avklare nødvendig omfang av reguleringsplan for Sjetne skole slik at tiltak knyttet til sikker skoleveg, kjøremønster, parkering, kollektivtrafikk mm. blir ivaretatt som del av planarbeidet Drøfte problemstillinger knyttet til trafikk, trafikksikkerhet, parkering og kollektivtrafikk i forbindelse med ny reguleringsplan for utvidelse/rehabilitering av Sjetne skole Foreslå planløsning for vegnett, sikker skoleveg og parkering i tilknytning til Sjetne skole i ettersituasjonen Notatet er revidert med bakgrunn i innspill fra Trondheim kommune 23. mars 2015 /4/. 2 Dagens situasjon 2.1 Sjetne skole Sjetne skole har i dag klassetrinnene 1-10 og har ca. 530 elever. Skolen er bygd i 1971, har et nedslitt preg og det er store behov for oppussing. Figur 1 viser eks. bygninger på Sjetne skole. Figur 1 Eksisterende bygninger på Sjetne skole /1/ Endret planløsning KJ JOS MN ifm. reguleringsplan Sjetne skole KJ JOS MN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Sluppenveien 23 Postboks 6230 Sluppen, 7486 Trondheim Tlf multiconsult.no NO MVA

8 Bygg B, D, E, F og evt. Grendehus er forutsatt revet i forbindelse med utvidelse/rehabilitering av Sjetne skole. 2.2 Trafikk Trafikksituasjonen og forholdene for myke trafikanter rundt Sjetne skole har i lengre tid vært lite tilfredsstillende, og forholdene ble ikke noe bedre da vegnett ved Coop Prix-butikken og skolen ble lagt om som følge av bygging av leilighetskomplekser nært opp til Sjetne skole for noen år siden. Vegnettet i Sjetnemarka ble bygd tidlig på 1970-tallet med kjøreareal med bredde 5-6 m og smalt fortau på begge sider av vegen. Mange av fortauene er kun ca. 1,0 m brede, og er for smale til å ferdes på. Om vinteren fungerer fortauene som snøopplag og er fylt opp med brøytekant. Dette medfører at skolebarna må gå ut i kjørevegen. Sjetne skole ligger i tilknytning til bydelshus (Grendehuset), kunstgressbane og Coop Prix-butikk, og utgjør knutepunktet i bydelen Sjetnemarka. Alle disse funksjonene samlet på ett sted tilsier betydelig bil- og gang-/sykkeltrafikk i nærområdet til skolen fra tidlig morgen til godt ut på kvelden. Figur 2 viser trafikktall for Sjetnemarka i nåsituasjonen /2/. Figur 2 Dagens trafikk på vegnett i Sjetnemarka /2/ Skiltet fartsgrense i Sjetnemarka er 50 km/t i Øvre Sjetnhaugan fra kryss med Gamle Okstadbakkan og fram til sving ved bunnen av bakken. Øvrig vegnett i Sjetnemarka har fartsgrense 30 km/t. Alt vegnett nær opp til Sjetne skole har i dag tovegs trafikk, unntatt veg langs østsiden av hovedbygg til parkering. Denne vegen er envegskjørt i retning sør RIT-NOT april 2015 / Revisjon 01 Side 2 av 17

9 2.3 Trafikksikkerhet Fartsnivået er lavt i Sjetnemarka og trafikksikkerhet handler i stor grad om forholdene for myke trafikanter. Trafikkanalyse for Hallstein gård /2/ angir, basert på Skolevegsrapport for Trondheim kommune /3/, fem problempunkt/problemstrekninger på barns skoleveg innen Sjetne skolekrets. Disse er vist på figur 3. Følgende to problempunkt/problemstrekninger ligger innenfor planavgrensning for reguleringsplan for Sjetne skole Punkt 2 Lykkmarka, overgang. Manglende sikt Punkt 4 Parallellen, kryssingspunkt. Ikke markert kryssing Figur 3 Problempunkt/problemstrekninger på barns skoleveg i Sjetne skolekrets /2/ RIT-NOT april 2015 / Revisjon 01 Side 3 av 17

10 Langs Øvre Sjetnhaugan er det separat gang- og sykkelveg, mens det på øvrig vegnett er anlagt fortau. Langs Nedre Sjetnhaugan er det anlagt bredt fortau (2,5 m). De øvrige fortauene er kun ca. 1,0 m brede, og er for smale til å ferdes på. Dette medfører at myke trafikanter tvinges til å ferdes i kjørevegen. Det oppleves spesielt utrygt å ferdes i kjørevegen på vinteren i trase for buss. Dette gjelder spesielt Alf Godagers veg og Mikkelvegen. Disse vegene inngår som problemstrekning 1 og 5 i Skolevegsrapport for Trondheim kommune, Sjetne skolekrets /3/. I tillegg oppleves kryss Lykkmarka Alf Godagers veg som trafikkfarlig av skoleelever. Krysset er et X-kryss med mange kryssende kjørebevegelser, og med to gangfelt nært opp til kryss. Krysset framstår uoversiktlig, og kan være kaotisk i rushtid om morgen og ettermiddag. Sjetne skole har kommet dårlig ut på de årlige kampanjene for å elever til å gå til skolen. Sjetnemarka er en bydel uten gjennomfartstrafikk, og skulle ha alle forutsetninger for at en stor andel av elevene skal gå til skolen. Tellinger viser at dette ikke er tilfelle, og foreldre til spesielt de minste barna kjører i stor grad barna til skolen. Dette fører til en enda mer utrygg skoleveg for de som velger å gå til skolen. 2.4 Parkering I dag er det temmelig fritt fram med parkering langs vegnettet i Sjetnemarka (også langs busstrase), og uheldig parkering kan medføre framkommelighetsproblemer og trafikkfarlige situasjoner. Kun noen få strekninger (bl.a. Lykkmarka forbi skolen) har parkering forbudt. I dag er det lærerparkering på parkeringsplass øst for hovedbygg (90-grader parkering) med plass for biler. Disse plassene omfatter også parkering for de som skal på møter, foreldremøter mm. på skolen. Øst for hovedbygg/sfo er det også 3-4 parkeringsplasser langs envegskjørt veg for henting/bringing til SFO. Disse plassene benyttes også til henting/bringing til Sjetne barnehage på den andre siden av Lykkmarka. På kveldene er det betydelig omfang av parkering inne på skolegården i tilknytning til arrangementer og aktiviteter på skolen, Grendehuset og kunstgressbanen. Erfaringsmessig kan det ved arrangementer stå anslagsvis biler parkert inne på skolegården. Det ligger en Coop Prix butikk rett nord for skoleområdet. Det er registrert betydelig omfang av parkering på butikkens parkeringsplass i tilknytning til arrangementer og aktiviteter på skolen, Grendehuset og kunstgressbanen. Det står også parkert noen lastebiler/varebiler på butikkens parkeringsplass på kveldene/nettene. Ved sving i Øvre Sjetnhaugan er det nordvest for skolen på vestsiden av vegen anlagt lomme for avsetting av skoleelever. På sørsiden av svingen er det lomme med taxi-holdeplass som også fungerer som lomme for avsetting av skoleelever. Disse lommene er nær skolen, og er gunstige på den måten at de ikke gir behov for bilkjøring i gatenett nærmest skolen. 2.5 Kollektivtrafikk AtB bussrute 3 (Sjetnemarka Sentrum Lade) og bussrute 43 (Sjetnemarka Ringvål) går til/fra Sjetnemarka. Busstraseen går i dag en runde i boliggater i Sjetnemarka hvor fartsgrensen i stor grad er 30 km/t. Det er bygd busshumper langs busstraseen. Dagens vegnett er ikke tilpasset buss. Endeholdeplass/plass for regulering av rutetid for bussrute 3 er Alf Godagers veg like ved kryss med Carl Schjetnans veg. Dagens kjøremønster og holdeplasser for bussrute 3 er vist i figur RIT-NOT april 2015 / Revisjon 01 Side 4 av 17

11 Figur 4 Dagens kjøremønster og holdeplasser for bussrute 3 /2/ Kun bussholdeplasser øverst i Øvre Sjetnhaugan ved Egganvegen og holdeplasser i Øvre Sjetnhaugan og Lykkmarka nærmest skolen har egne busslommer. Ved øvrige bussholdeplasser i Sjetnemarka stopper bussen ute i vegbanen. De smale fortauene betyr i praksis at busspassasjerene ikke har noe venteareal, men må stå i vegkanten. Det er anlagt egen lomme med taxi-holdeplass langs sørsiden av Øvre Sjetnhaugan i bunnen av bakken. 3 Forutsetninger 3.1 Hallstein boligfelt Det er planlagt 950 nye boenheter på Hallstein, og utbyggingene vil skje i etapper. Planløsningen beskrevet i dette notatet legger til grunn at det nye boligfeltet Hallstein er fullt utbygd. Asplan VIAK har på oppdrag for Nidelven Utvikling AS utarbeidet trafikkanalyse for Sjetnemarka og deler av Tiller med bakgrunn i de planlagte utbyggingene på Hallstein. er i rapporten «Trafikkanalyse Hallstein gård vegnett uten gjennomkjøring» /2/ for både før- og ettersituasjonen ligger til grunn for trafikkvurderingene i tilknytning til Sjetne skole i dette notatet. I rapporten fra Asplan VIAK er det forutsatt at eneste veg inn til boligfeltet Hallstein skal være en ny veg fra John Aaes veg på Tiller, og at kun myke trafikanter kan ferdes mellom Sjetnemarka og Hallstein på eksisterende vegnett i Sjetnemarka. I forbindelse med detaljregulering for Hallstein gård er det sett på 3 alternativer for vegsystem til nytt boligområde på Hallstein gård Atkomst kun fra sør (ny veg fra området ved Tiller kirke via John Aaes veg) Atkomst kun fra vest (som i dag) Atkomst fra både sør og vest RIT-NOT april 2015 / Revisjon 01 Side 5 av 17

12 Atkomst fra både sør og vest vurderes som den beste løsningen, men det må legges inn trafikkregulerende tiltak slik at det kun er trafikanter med kombinerte mål for kjøreturen (kjøring til skole/barnehage for levering av barn - deretter kjøring til jobb) som velger å kjøre på tvers av hele Sjetnemarka. Det virker urealistisk å få foreldre på nye Hallstein boligfelt til å kjøre ny atkomstveg via John Aas veg for deretter å kjøre til Sjetne skole/barnehage via dagens atkomst til Sjetnemarka fra vest (Øvre Sjetnhaugan). Dette skaper et unødig stort trafikkarbeid, og er ikke å anbefale. I ettertid har Trondheim kommune ved Rådmannen forutsatt at det skal være mulighet for gjennomkjøring mellom dagens Sjetnemarka og det nye boligfeltet Hallstein, men at det skal legges inn trafikkregulerende tiltak for å unngå stor trafikkøkning i det eksisterende gatenettet i Sjetnemarka. Trafikk i ettersituasjonen er i dette notatet tilpasset de nye forutsetningene med muligheter for gjennomkjøring mellom Sjetnemarka og Hallstein boligfelt. Det er i tillegg forutsatt av Trondheim kommune at Paul Skolemesters veg envegsreguleres i retning øst, og at Parallellen (mellom Haldor Flatens veg og Lykkmarka) skal ha tovegstrafikk med innsnevringer (samme utførelse som Sivert Thonstads veg på Heimdal). 3.2 Sjetne skole Det er forutsatt at Sjetne skole utvides og rehabiliteres tilpasset elevtallet når det nye boligfeltet Hallstein er fullt utbygd. Arkitektene Vis-a-Vis har utarbeidet en rapport «Sjetne skole. Mulighetsstudie» /1/ som beskriver tre konsepter for utvidelse av skolen A Skole og hall i separate bygg B En bygning, hall nedgravd 1. etasje C Kompakt løsning. Skole og hall i en bygning Hvert av konseptene for utvidelse av skolen har flere underalternativer. De siste signalene fra Trondheim kommune er at konsept A med underalternativ A2 vurderes som det mest realistiske A2 Hall trekkes frem mot vegen i nord. Ungdomsskole og mellomtrinn i mer kompakt bygning mot nord, i 3. etasje. Grendehus må rives. Uterommet åpnes mot den «grønne» skråningen i sørvest RIT-NOT april 2015 / Revisjon 01 Side 6 av 17

13 Figur 5 Alternativ A2 (Sjetne skole. Mulighetsstudie) /1/ RIT-NOT april 2015 / Revisjon 01 Side 7 av 17

14 Alternativ A2 inkluderer riving av dagens Grendehus og bygging av ny flerbrukshall på tomt for dagens Grendehus. De siste signalene fra Trondheim kommune tyder på at det ikke vil bli bygd ny hall i kommunal regi i forbindelse med utvidelsen av Sjetne skole, men at utbyggingene av hallen kan skje i regi av Sjetne idrettslag. En ny hall er et tungt finansielt løft for et idrettslag, slik at det pr. i dag er uavklart om en ny hall kommer til realisering. Vi har i de påfølgende vurderingene av trafikk og parkering lagt til grunn alternativ A2 for utforming av Sjetne skole. Alternativ for skoleutbygging påvirker i liten grad trafikkbildet rundt skolen, men vil få vesentlig betydning for parkering. 4 Foreslått planløsning 4.1 Generelt Det er i dag ca boliger og 2900 innbyggere i Sjetnemarka /2/. Planene for utbygging på Hallstein gård omfatter ca. 950 nye boliger, hvilket tilsier nesten fordobling av innbyggertall i Sjetnemarka. Trafikksituasjonen rundt Sjetne skole er ikke tilfredsstillende i dag, og med nesten fordobling av elevtall ved skolen og nytt mønster for skoleveg må det gjøres tiltak i nærområdet til Sjetne skole for å få tilfredsstillende trafikkforhold og sikker skoleveg. Overordnede føringer fra Trondheim kommune angir at det skal være mulig å kjøre mellom Hallstein og Sjetnemarka via eksisterende vegnett i Sjetnemarka. Det er ønskelig at slike turer kun kjøres som kombinerte turer; dvs. at man f.eks. kjører fra Hallstein til Sjetnemarka for å bringe til SFO, skole eller barnehage, og deretter fortsetter til det endelige mål for reisen. Vegnett må utformes slik at de som skal fra nye Hallstein boligområde, og direkte i retning av Trondheim sentrum/byåsen eller sørover/nordover, finner det naturlig og hensiktsmessig å kjøre ny atkomstveg via John Aaes veg. Vi har beregnet kjøreavstand fra et punkt sentralt i nye Hallstein boligområde til nordenden av Tonstad-krysset i retning Trondheim sentrum (som er den dominerende kjøreretning) for både kjøring gjennom Sjetnemarka og via til veg til John Aaes veg. Se figur RIT-NOT april 2015 / Revisjon 01 Side 8 av 17

15 Reguleringsplan Sjetne skole - trafikknotat multiconsult.no Figur 6 Alternative kjøreruter til/fra Hallstein Kjøreavstander Hallstein Tonstad Nord Gjennom Sjetnemarka 2057 m (retning vest)*, gj.snittlig 2153 m Via ny veg til John Aaes veg 3489 m * Gjelder kjøreretning mot Trondheim sentrum. Pga. envegskjøringer blir kjøreavstand for kjøring retning Hallstein 191 m lengre Vi har i tillegg sett på fartsgrense og antall kryss/ulike krysstyper for de to kjørerutene, se figur 7. Fart Antall kryss (stk) Kjøreavstand Teoretisk Hallstein - Fartsgrense Gj.sn. fartsgr. kjøretid T-kryss T-kryss X-kryss X-kryss PåkjøringsRundkj. Lyskryss Tonstad N (m) (uten kryss) (forkj.veg) (vikeplikt) (forkj.veg) (vikeplikt) (km/t) (km/t) felt på E6 Kjørerute Gjennom Sj.marka , 50, 80 50,4 2 min 34 sek Via John Aaes veg (Tiller) , 50, 80 61,2 3 min 25 sek Figur RIT-NOT-002 Kjøreavstander og kryss ved alternative kjøreruter 24. april 2015 / Revisjon 01 Side 9 av 17

16 Teoretisk uten kryss viser tabellen at det er raskere å kjøre i retning Trondheim sentrum via Sjetnemarka enn via John Aaes veg. Ved kjøring til Trondheim sentrum via Sjetnemarka vil man imidlertid ha vikeplikt/lyskryss i 8 av de 10 kryssene, og det vil forsinke kjøreturen betydelig. Det kan også bli kapasitetsproblemer i kryss Øvre Sjetnhaugan Gamle Okstadbakkan, hvor kjørende fra Sjetnemarka har vikeplikt. Her er det tidvis kapasitetsproblemer også i dag. Ved kjøring i retning Trondheim sentrum via John Aaes veg/tiller passeres 11 kryss. I 9 av disse kryssene har man forkjørsrett, og man vil ikke få forsinkelse. I 2 av kryssene har man vikeplikt/lyskryss. For kjøring retning forretningsområder på Tiller og sørover er det raskere å kjøre via John Aaes veg/ Tiller. Ut fra disse betraktningene vurderer vi det slik at ny veg via John Aaes veg/tiller vil være foretrukket kjørerute for de som ikke må kjøre kombinerte turer innom Sjetnemarka. Med foreslåtte trafikkregulerende tiltak (kap ) som gir ytterligere motstand ved kjøring gjennom Sjetnemarka, tror vi at det er mulig å begrense gjennomfartstrafikken i Sjetnemarka slik at gjennomfartstrafikken stort sett blir reiser med kombinerte formål. 4.2 Trafikk Trafikktall Beregnede trafikktall for ettersituasjonen hvor det ikke er gjennomkjøring mellom Sjetnemarka og Hallstein er mottatt fra Asplan VIAK /2/. Følgende forusetninger er gjort for trafikksituasjon i ettersituasjonen med mulighet for gjennomkjøring mellom Sjetnemarka og Hallstein iht. trafikkanalysen /2/ Nytt boligfelt på Hallstein genererer en nyskapt trafikk på ÅDT= % av trafikken til/fra Hallstein er kombinerte turer; dvs. at man kjører innom SFO/Barnehage/butikk på veg til endelig mål for biltur. Det betyr at antatt 5 % av trafikken til/fra Hallstein vil gå via Sjetnemarka, mens resterende 95 % antas å gå via ny veg til/fra Tiller/John Aaes veg Paul Skolemesters veg envegsreguleres mot øst, mens Parallellen mellom Haldor Flatens veg og Lykkmarka skal ha tovegstrafikk med innsnevringer (som Sivert Thonstads veg på Heimdal) Antatt trafikkfordeling i ettersituasjonen er vist i figur RIT-NOT april 2015 / Revisjon 01 Side 10 av 17

17 Figur 8 Trafikkfordeling i ettersituasjonen For å oppnå trafikkfordeling som vist i figur 8 må det legges inn trafikkregulerende tiltak som gir tilstrekkelig motstand slik at man oppnår ønsket trafikkbilde; dvs. at gjennomfartstrafikk gjennom Sjetnemarka i mest mulig grad begrenses til de som kjører kombinerte turer. Det har kommet innspill om at trafikkmønster i ettersituasjonen kan gi kapasitetsproblemer i T- kryss Øvre Sjetnhaugan Gamle Okstadbakkan og i nærliggende rundkjøring Østre Rosten Gamle Okstadbakkan. Det er til tider kapasitetsproblemer i disse kryssene også i dag. Kryssløsninger ved Gamle Okstadbakkan vil bli vurdert som del av planarbeidet for Hallstein Trafikkregulerende tiltak Målsetting med trafikkregulerende tiltak i nærområdet til Sjetne skole er Minst mulig gjennomgangstrafikk gjennom Sjetnemarka til/fra Hallstein. Kjøring gjennom Sjetnemarka ved turer mellom Hallstein og andre deler av byen/fjernmål må oppleves som uhensiktsmessig Minst mulig trafikk i nærområdet til Sjetne skole Aktuelle trafikkregulerende tiltak for å oppnå ønsket trafikkbilde kan være Envegsregulering av veger Fartsgrenser Innsnevringer Fartshumper RIT-NOT april 2015 / Revisjon 01 Side 11 av 17

18 Rundkjøringer Gå til skolen-kampanjer Statens vegvesen Håndbok V128 «Fartsdempende tiltak» angir også andre mulige fartsdempende tiltak enn fysiske (f.eks. skilting, oppmerking, signalregulering), men disse vurderes å ha begrenset effekt. Skilting i seg selv vurderes å ha liten avvisende effekt på trafikk all den tid kjøring er tillatt og det ikke er fysiske hinder. Envegsregulering Iht. føringer fra Trondheim kommune envegsreguleres Paul Skolemesters veg mot øst. Dette gir mulighet til å anlegge bredt fortau i vegen, uten at man gjør inngrep på private eiendommer. Fartsgrenser Det forutsettes fartsgrense 30 km/t på det meste av vegnettet i Sjetnemarka også i ettersituasjonen. Det er i dag 50 km/t fartsgrense i Øvre Sjetnhaugan fra kryss med Gamle Okstadbakken til i bunn av bakken rett før sving hvor fartsgrensen blir 30 km/t. Det har kommet innspill om at fartsgrensen bør bli 30 km/t helt opp til Gamle Okstadbakkan. Trondheim kommune har nylig vurdert fartsgrensen i Øvre Sjetnhaugan, og har kommet til at det ikke vil være riktig å sette ned fartsgrensen i Øvre Sjetnhaugan helt opp til kryss med Gamle Okstadbakkan. Trondheim kommune vil imidlertid vurdere å flytte soneavgrensningen noe lenger opp i Øvre Sjetnhaugan for å få ned fartsnivået før sving med gangfelt i Øvre Sjetnhaugan. Innsnevringer Iht. føringer fra Trondheim kommune skal Parallellen mellom Haldor Flatens veg og Lykkmarka ha tovegstrafikk med innsnevringer. Det anlegges i tillegg innsnevringer i Lykkmarka (på østsiden av vegen) utenfor barnehagen mellom Lykkmarka og Parallellen, og mellom Nedre Sjetnhaugan og Paul Skolemesters veg. Innsnevring her vurderes å ha en stor avvisende effekt på biltrafikk og vil redusere fartsnivå ved fotgjengerkryssinger av vegen. Innsnevringer har ingen funksjon på envegskjørte veger. Fartshumper Fartshumpene i Paul Skolemesters veg og Parallellen opprettholdes, og det legges i tillegg inn noen flere fartshumper i Parallellen. Fartshumper utformes iht. føringer i Statens vegvesen Håndbok V128 «Fartsdempende tiltak» for å ha en avvisende effekt på gjennomfartstrafikk. I tillegg bør det opparbeides opphevede gangfelt i Lykkmarka og Parallellen ved skolen, ved nedre Sjetnhaugan og ved kryss med Alf Godagers veg/øvre Sjetnhaugan. Disse opphevede gangfeltene vil bidra til å redusere fartsnivå og trafikkmengde, og samtidig gjøre kryssing av veg tryggere for myke trafikanter. I busstrase gjøres strekningsvis fartsdemping mellom opphøyde gangfelt med bruk av fartsputer tilpasset busstrafikk. Oversikt over eksisterende/planlagte fartshumper og opphevede gangfelt i vegnett ved Sjetne skole og i Paul Skolemesters veg og Parallellen er vist i figur RIT-NOT april 2015 / Revisjon 01 Side 12 av 17

19 Figur 9 Fartshumper og opphevede gangfelt Rundkjøring Hele planområdet nært opp til Sjetne skole er gjenbygd, og evt. rundkjøringer vil føre til store inngrep på private eiendommer og anbefales ikke. Rundkjøringer vurderes heller ikke til å være gunstige for trafikksikkerheten for myke trafikanter. Gå til skolen-kampanjer Opphøyd gangfelt Fartshump Det burde ligge godt til rette for at skoleelever i Sjetnemarka og Hallstein går til skolen, da det heller ikke i framtidig situasjon antas å bli noe fremmedtrafikk på vegnettet. Sjetne skole har imidlertid kommet dårlig ut på de årlige kampanjene for å få elever til å gå til skolen. Det må jobbes ytterligere med kampanjer rettet mot elever og foreldre slik at skoleelevene velger å gå til skolen Gang- og sykkeltrafikk Iht. føringer fra Trondheim kommune envegsreguleres Paul Skolemesters veg mot øst, mens Parallellen skal ha tovegstrafikk med innsnevringer. Paul Skolemesters veg vil da ha tilgjengelig areal til å anlegge et 2,5 m bredt fortau langs vegen. Videre er Nedre Sjetnhaugan tenkt å være hovedåre for myke trafikanter mellom Hallstein og Sjetnemarka. Nedre Sjetnhaugan er en blindveg, og har i dag bredt fortau langs nordsiden av vegen. Som følge av at vegen er en blindveg har vegen lav trafikk, og det vurderes slik at det ikke er behov for ytterligere tiltak for myke trafikanter i Nedre Sjetnhaugan. Det må opparbeides trygge kryssinger av vegnettet på hovedferdselsårene for myke trafikanter. Iht. kapittel opparbeides det opphøyde gangfelt på de kryssingene med mest biltrafikk. Se figur 9. Videre inngår et bredere fortau (3,0 m) langs vestsiden av Lykkmarka på strekningen forbi skolen som del av planløsningen, samt innsnevring av kjøreareal og bredere fortau (2,5 m) på østsiden av Lykkmarka forbi barnehagen RIT-NOT april 2015 / Revisjon 01 Side 13 av 17

20 Det opparbeides også bredere fortau (3,0 m) langs sørsiden av Parallellen forbi skoleområdet. Langs nordsiden av Parallellen utvides fortau til 2,5 m bredde. I X-kryss Lykkmarka Alf Godagers veg utvides fortau i nordøstre kvadrant for å få en mer oversiktlig og tryggere kryssing av Lykkmarka Kjøremønster ved Sjetne skole Prinsippet for kjøring til SFO og barnehage foreslås opprettholdt som i dag; innkjøring i envegsregulert veg parallelt med hovedbygg, korttidsplasser parallelt med vegen for bringing/henting av barn i SFO og barnehage, og utkjøring i Trofetvegen/Lykkmarka. Se vedlagte planskisse. Parkering i tilknytning til aktiviteter på skole, Grendehus og Kunstgressbanen planlegges langs sørsiden av Parallellen (kveldstid) og på østsiden av hovedbygget. Se kapittel Trafikksikkerhet Fartsnivået er lavt i Sjetnemarka, og trafikksikkerhet handler i stor grad om forholdene for myke trafikanter. De viktigste tiltakene med tanke på trafikksikkerhet i området ved Sjetne skole er å Fjerne mest mulig av biltrafikken ved skolen Holde fartsnivået nede Separere trafikk Utforme trygge kryssinger for myke trafikanter over vegnett Gjennomføre politikontroller Fjerning av biltrafikk Det legges inn trafikkregulerende tiltak (jfr. kap ) slik at trafikk fra Hallstein til område ved Sjetne skole i størst mulig grad begrenser seg til reisende med kombinerte turer. Fartshumper, innsnevringer og 30 km/t fartsgrense vil være de viktigste tiltakene. Holde fartsnivået nede Det mest effektiv tiltaket for å holde fartsnivået nede er å anlegge fartshumper. Riktig plassering og utforming av fartshumper vil holde fartsnivået nede. Separere trafikk Myke trafikanter og biltrafikk separeres ved å anlegge brede fortau i Lykkmarka, Parallellen og Paul Skolemesters veg. Både Mikkelvegen og Alf Godagers veg er trukket fram som problemstrekninger i Skolevegsrapport fra Disse ligger imidlertid utenfor planavgrensningen. Begge disse vegene er viktige skoleveger fra de nordlige delene av Sjetnemarka, og det bør opparbeides bredere fortau, kombinert med parkeringsrestriksjoner langs vegene for å oppnå tryggere skoleveg. Området ved Sjetne skole er i dag i stor grad gjenbygd, og det er ikke plass til egne gang- og sykkelveger uten at man gjør betydelige inngrep i private eiendommer. Trygge kryssinger De viktigste kryssingene for myke trafikanter over vegnettet utformes som opphøyde gangfelt. Gangfeltene legges i punkter hvor det er oversiktlig og god sikt RIT-NOT april 2015 / Revisjon 01 Side 14 av 17

21 Politikontroller Det har kommet innspill om at kjøreadferden hos enkelte reduserer trafikksikkerheten i Sjetnemarka. Politiet foretar årlig trafikkontroller i nærområdet rundt skoler, og gir tilbakemelding om at en stor del av de uheldige situasjonene som oppstår skyldes kjøreadferden til de som bringer og henter ved skolen. Trondheim kommune har anmodet politiet om å prioritere Sjetnemarka som et kontrollområde spesielt ved skolestart framover. 4.4 Parkering Bilparkering I følge føringer fra Trondheim kommune /4/ skal følgende parkeringsbehov tilfredsstilles ved planlegging av parkeringsplasser ved Sjetne skole Av- og påstigning for skole og barnehage (korttids) plasser Parkeringsplasser for forflytningshemmede (HC-plasser) 2-4 plasser Drift av skolen 2 plasser Besøkende (2 timer) 2-4 plasser I sum utgjør dette et behov på ca. 30 parkeringsplasser. Iht. føringer fra Trondheim kommune /4/ skal det ikke tilrettelegges for ansatteparkering ved skolen. Jobbreiser for ansatte på skolen skal med andre ord utføres som gående/syklende eller man reiser kollektivt. Vi vurderer det slik at enkelte av de ansatte ved skolen vil ha behov for å kjøre til skolen av ulike grunner (kombinerte turer kjøring til skole etter å ha levert barn på barnehage/skole) uavhengig av føringer fra Trondheim kommune. Sjetne skole ligger ikke i Trondheim sentrum, og for de fleste av de ansatte ved skolen vil det ved kollektivreiser være behov for å bytte buss. Dette er svært tidkrevende og vi anser det som lite realistisk at ingen ansatte ved skolen vil bruke privat bil til/fra jobb. Man kan risikere økt parkering i nærliggende gatenett hvis det ikke tilrettelegges for ansatteparkering, og tilhørende økt trafikk i nærliggende gatenett fra ansatte på leting etter parkeringsplass. Vi har ut fra føringer fra Trondheim kommune /4/ lagt til grunn følgende hovedprinsipper knyttet til parkering ved Sjetne skole i våre planskisser Ca. 30 parkeringsplasser øst for hovedbygg Ikke tilrettelegging for ansatteparkering Ikke parkering inne på skoleplassen, kun atkomst med utrykningskjøretøy Parkering forbudt på begge sider av Lykkmarka mellom Trofetvegen og Alf Godagers veg Parkering forbudt langs hele nordsiden av Parallellen mellom Lykkmarka og rundkjøring i vestenden av Parallellen Parkering forbudt langs sørsiden av Parallellen mellom Lykkmarka og kunstgressbane Parkering forbudt langs sørsiden av Parallellen mellom grusbane og rundkjøring i vestenden av Parallellen Parkering forbudt i tidsrommet langs sørsiden av Parallellen utenfor kunstgressbane og grusbane. Parkering langs sørsiden av Parallellen utenfor kunstgressbane og grusbane tillates på kveldstid Coop Prix-butikk med kundeparkering blir som i dag Det har tidligere vært vurdert parkeringskjeller med ca. 50 parkeringsplasser i bakkenivå i en evt. flerbrukshall. Ny hall inngår ikke i utbyggingsfasen som dette notatet omhandler, og er tatt ut RIT-NOT april 2015 / Revisjon 01 Side 15 av 17

22 Parkeringsplassene for av- og påstigning for skole og barnehage skiltes som korttidsplasser for inntil 20 minutter mellom 7-17, men foreslås åpne for parkering på kvelden. Det etableres ladestasjon for el-bil på parkeringsplassen øst for hovedbygget. Hvis det i framtiden blir bygd en flerbrukshall i tilknytning til skolen så vil aktiviteten i denne hallen skape et betydelig behov for parkeringsplasser. For å slippe uheldig parkering langs vegnettet i området og tilhørende kjøring rundt i vegnettet på leting etter parkeringsplass vurderer vi det slik at det da må bygges en parkeringskjeller i flerbrukshallen. Areal i evt. parkeringskjeller i flerbrukshall vil kunne gi rom for 49 P-plasser + 5 HC-plasser i parkeringskjelleren. Parkeringskjelleren forutsettes brukt til arrangementer/aktiviteter på skolen/ny flerbrukshall/grendehus/kunstgressbanen på kveldstid og i helgene. Alternativt, hvis investeringsbudsjettene ikke gir rom for en parkeringskjeller, kan grusbane vest for Kunstgressbanen benyttes til parkeringsareal. Vi vurderer det slik at det ikke fornuftig å bruke sårt tiltrengt areal i nærområdet til skolen til parkering. Arealet bør heller tilrettelegges for fysisk aktivitet (skole/idrett). Parkering på grusbanen vil også gi økt trafikk i boliggata Parallellen vest for skolen. Sykkelparkering Det etableres 350 plasser for sykkelparkering ut fra føringer fra Trondheim kommune /4/ 1/3 av elevene skal ha sykkelparkering 1/3 x 900 elever = 300 sykkel P-plasser 1/2 av de ansatte skal ha sykkelparkering 1/2 x 107 ansatte = 53 sykkel P-plasser SUM = 350 sykkel P-plasser Minimum halvparten av plassene for sykkelparkering etableres under tak iht. føringer fra Trondheim kommune /4/. Sykkelparkering anbefales å ha inne på skoleområdet. Fare for hærverk på sykler vurderes å være mindre med sykkelparkering inne på skoleområdet. Sykkelstativene skal være fastmontert. «Kiss n ride» Ved sving i bunnen av Øvre Sjetnhaugan er det i dag lommer i vegkanten på begge sider av vegen som er hensiktsmessig for av- og påstigning for skoleelever («Kiss n ride»). Lommene er allerede i dag fysisk tilrettelagt for «Kiss n ride» med tilliggende fortau oppbygd med kantstein, og bruken av lommene kan tydeliggjøres med skilting. Lommen på sørsiden er også taxi-holdeplass. Informasjon til foreldre og økt bruk av disse lommene kan redusere bilkjøring i gatenettet rundt Sjetne skole. 4.5 Kollektivtrafikk Busstrase når Hallstein er utbygd må avklares i samarbeid med AtB. Det bør vurderes tiltak/omlegging av dagens rute som gir bussen en mer effektiv kjørerute inne i Sjetnemarka. I dag kjører bussen rundt i boliggater hvor det stedvis er langsgående parkering. Dette gir en lite effektiv busstrase. Dagens bussholdeplasser nærmest skolen, som vist på vedlagte planskisse, vurderes å ha en god beliggenhet i forhold til skolen. En god del elever i trinn 5-10 tar buss mellom Okstad/Kroppanmarka og Sjetne skole i den mørke årstida. I den lyse årstida sykler de fleste av disse. De opphøyde gangfeltene i busstraseen tilpasses busstrafikk. Strekningsvis fartsdemping mellom kryssingspunktene gjøres med bruk av fartsputer RIT-NOT april 2015 / Revisjon 01 Side 16 av 17

23 4.6 Anleggsperioden Byggeområdet ved Sjetne skole vil bli inngjerdet, og tilgang til området vil bli sikret iht. HMS-krav. Det vil bli utarbeidet detaljert riggplan som viser hvordan elever, foreldre og ansatte skal komme til de byggene som skal være i drift i byggeperioden (bygg A, C og F). Parkering og varelevering i byggeperioden vil bli opprettholdt på østsiden av hovedbygg som i dag, men med noen tilpasninger pga. riggområdet. Anleggstrafikk til utbyggingene ved Sjetne skole må benytte seg av dagens vegnett. Eneste mulige tillatte kjørerute inn/ut av Sjetnemarka pr. i dag er via Øvre Sjetnhaugan og ut på hovedvegnett (Gamle Okstadbakkan). Den mest hensiktsmessige kjørerute fra Sjetne skole vil med dagens vegnett bli Lykkmarka, Øvre Sjetnhaugan og ut på Gamle Okstadbakkan. Det er også en kjøremulighet via Øvre Leirfoss, men det forutsetter at bom mellom Haldor Flatens veg og Øvre Leirfoss åpnes. Kjøring via Øvre Leirfoss gir imidlertid mer kjøring i boliggater enn rute via Øvre Sjetnhaugan, og er ikke å anbefale. Det er også en mulighet til å lede anleggstrafikk via ny veg til Hallstein fra John Aaes veg på Tiller. Dette forutsetter at ny atkomstveg til Hallstein er opparbeidet tidlig nok slik at den er tilgjengelig for anleggstrafikk i forbindelse med utbygging av Sjetne skole. All massetransport til utbyggingene på Hallstein skal gå via ny veg fra John Aaes veg på Tiller. I forbindelse med anleggstrafikken gjennom Sjetnemarka er det viktig med god informasjon til beboere og skole. Trafikantgrupper må atskilles, fartsnivå må reduseres og fotgjengerkryssinger av bilveger må sikres. Det må gjennomføres en SHA-analyse for å avdekke farlige forhold i forbindelse med anleggstrafikken, og det må foreslås tiltak for gjennomføringsfasen som gir trygg skoleveg og trygge forhold for alle trafikantgrupper. Eventuelle restriksjoner i massetransport i tidsrom for skolestart om morgenen og skoleslutt på ettermiddagen må også vurderes. 5 Referanser /1/ Sjetne skole, Mulighetsstudie, Arkitektene VIS-A-VIS, /2/ Trafikkanalyse Hallstein gård vegnett uten gjennomkjøring, Utgave ver. 2, Asplan VIAK, /3/ Skolevegsrapport for Trondheim kommune, 2012 /4/ Sjetne skole, reguleringsplan, Foreløpig tilbakemelding fra Trondheim kommune, Vedlegg Planskisser Sjetne skole RIT-NOT april 2015 / Revisjon 01 Side 17 av 17