Diastolisk hjertesvikt
|
|
- Randi Helland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ekkokardiografi - det moderne stetoskop. Symposium for Halfdan Ihlen 2009 Diastolisk hjertesvikt Otto Smiseth, Hjerte- og Lungeklinikken, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus Definisjon og epidemiologi Hjertesvikt er et klinisk syndrom med mange ulike etiologier og er karakterisert ved redusert evne til å drive ut eller fylle ventrikkelen med blod. I denne oversikt vil man avgrense diskusjonen til å gjelde venstre ventrikkel, og man omtaler derfor i hovedsak venstresidig hjertesvikt. Tradisjonelt har venstresidig hjertesvikt vært karakterisert ved redusert ejeksjonsfraksjon (EF) som tegn på redusert kontraktilitet og kompensatorisk dilatasjon av ventrikkelen. I løpet av siste to tiår har dette konseptet vært utfordret av en rekke studier som viser at omkring 50 % av pasienter med kronisk hjertesvikt har normal EF i venstre ventrikkel, og denne tilstanden har vært omtalt som diastolisk hjertesvikt. Mange pasienter med normal EF synes å ha mild systolisk dysfunksjon som indikert ved redusert lengdeakseforkortning målt som systolisk bevegelse av mitralplanet 2. Dessuten, de fleste med systolisk hjertesvikt har abnormiteter i diastolisk funksjon. Det betyr at diastolisk hjertesvikt og systolisk hjertesvikt ikke kan betraktes som helt forskjellige sykdomstilstander. Ved diastolisk hjertesvikt er imidlertid patofysio logien dominert av abnorme diastoliske egenskaper, mens tap av kontraktil kraft dominerer ved systolisk hjertesvikt. Diastolisk hjertesvikt er nokså uvanlig hos yngre pasienter, men øker i forekomst hos eldre. Pasienter med akutt hjertesvikt og lungeødem kan også ha normal EF 1 slik man ser ved hypertensiv krise. Fordi venstre ventrikkels systoliske funksjon kan være redusert ved diastolisk hjertesvikt og fordi de fleste med systolisk hjertesvikt har diastolisk dysfunksjon, har man foreslått en annen terminologi. Istedenfor å bruke betegnelsen diastolisk hjertesvikt kan man kalle tilstanden hjertesvikt med preservert EF eller hjertesvikt med normal EF (HFNEF). Tilsvarende, systolisk hjertesvikt kan betegnes hjertesvikt med redusert EF (HFREF). Grunnen til at denne nomenklaturen ofte foretrekkes er at det gjøres ingen a priori antakelse om patofysiologi. På Transmitral flowhastighet Mitral annulus hastighet E/e' ratio Diastolisk Dysfunksjon Normal Mild Moderat E e' a' A Alvorligli Økende E/e' ratio E/e' > 15 er konsistent med økt fylningstrykk i v. ventrikkel Figur 1. Skjematisert fremstilling av aktuelle metoder for å diagnostisere diastolisk hjertesvikt. Diastolisk dysfunksjon er gradert som mild, moderat og alvorlig basert på transmitrale flowhastigheter og mitral annulushastigheter og representerer henholdsvis forsinket relaksasjon, pseudonormalisert fylningsmønster og restriktiv fysiologi. Atriale natriuretiske peptider Normale verdier taler sterkt imot hjertesvikt Økt hos de fleste med diastolisk hjertesvikt, men ikke tilstrekkelig evidens alene Strukturelle endringer Forstørret v. atrium og ventrikulær hypertrofi støtter diagnosen diastolisk hjertesvikt 32
2 HJERTEFORUM Suppl ; VOL 22 den annen side, HFNEF kan være forvirrende fordi terminologien legger hovedvekten på EF som er et suboptimalt mål for ventrikkelfunksjon, og fordi HFNEF per definisjon inkluderer tilstander som mitralstenose, hjertetamponade og konstriktiv perikarditt som ikke representerer myokardial dysfunksjon. Derfor er ingen av termene perfekte, og for tiden brukes begge. Pasienter med systolisk hjertesvikt og diastolisk hjertesvikt har like symptomer og tegn, og derfor vil sykehistorie og klinisk undersøkelse vanligvis ikke differensiere mellom tilstandene. Diagnosen diastolisk hjertesvikt krever måling av ventrikkelens systoliske funksjon, og dette gjøres oftest med ekkokardiografi. I litteraturen brukes litt forskjellige grenseverdier for normal EF, men ofte brukes EF > 50 % som kriterium for preservert systolisk funksjon. Det har vært diskutert om objektiv evidens for diastolisk dysfunksjon er nødvendig for å stille diagnosen diastolisk hjertesvikt. I en anbefaling som er publisert av The European Study Group on Diastolic Heart Failure, ble det anbefalt at det skulle foreligge objektiv evidens for diastolisk dysfunksjon 3, og dette gjør man også i en nylig publisert anbefaling fra American Society of Echocardiography sammen med European Association of Echocardiography 4. Det anbefales således at diagnosen diastolisk hjertesvikt begrenses til pasienter der man har enten invasive eller noninvasive data som støtter at det foreligger diastolisk dysfunksjon. 33 Etiologi til diastolisk hjertesvikt Diastolisk hjertesvikt er ikke en spesifikk sykdom, og det er derfor viktig å lete etter underliggende årsaker. Diastolisk hjertesvikt er assosiert med arteriell hypertensjon, ofte i kombinasjon med koronarsykdom og/eller diabetes mellitus 5,6. Hver av disse tre tilstandene er assosiert med ulik grad av strukturell remodellering og økt stivhet i det kardiovaskulære system, både i venstre ventrikkel og i arterieveggen. Avstivning av arterietreet medfører økt afterload og stimulerer til remodellering av ventrikkelen med utvikling av konsentrisk hypertrofi og økt diastolisk stivhet. Som indikert ved eksperimentelle studier, bidrar både økt veggtykkelse og myokardfibrose til økt diastolisk stivhet i det hypertrofiske hjerte. Myokardfibrose ser ut til å være delvis pga. aktivering av renin-angiotensin-aldosteronsystemet og ulike nevrohormoner. Økt arteriell stivhet ved hypertensjon er også assosiert med høyere systolisk veggstress i venstre ventrikkel som resulterer i forsinket myokardial relaksasjon. Økt diastolisk stivhet tenderer til å redusere endediastolisk volum og svekker dermed evnen til å øke slagvolum og minuttvolum gjennom økt fylningstrykk. Under anstrengelse når ventrikkelen må akkomodere et større fylningsvolum, kan endediastolisk trykk bli markert elevert 8. Dette er i motsetning til friske individer med compliant ventrikkel som kan øke minuttvolum under anstrengelse ved minimal økning i fylningstrykk 8. Som følge av det stive kardiovaskulære system vil en moderat økning i blodvolum gi markert økning både i vene- og arterietrykk, og kan vippe pasienten over i manifest hjertesvikt. Likeledes, aggravering av hypertensjon kan predisponere for raskt innsettende lungeødem (flash pulmonary oedema) 1. Dette betyr at avstivning av arterietreet som gir remodellering av ventrikkelen, kan være en viktig mekanisme for utvikling av diastolisk hjertesvikt. Det er behov for videre studier for endelig å avklare i hvilken grad dette er en hovedmekanisme for diastolisk hjertesvikt. Diastolisk hjertesvikt er assosiert med koronarsykdom og diabetes, og ved begge tilstander er det flere mekanismer som bidrar til stivere ventrikkel. Ved koronarsykdom har man forsinket relaksasjon og økt diastolisk stivhet. Ved diabetes finner man spesifikke strukturelle endringer i myokard, og det kan være hypertrofi sekundært til stivere arterier. Det er ikke kjent om diabetes kan føre til manifest diastolisk hjertesvikt i fravær av hypertensjon og koronarsykdom. Ved en kompleks tilstand som diastolisk hjertesvikt som kan skyldes flere ulike sykdommer, er det fortsatt en rekke ubesvarte spørsmål vedrørende mekanisme. Normal aldring er også assosiert med arteriell avstivning og manifesterer seg klinisk som økning i arterielt pulstrykk og systolisk trykk 9-,10. Derfor vil aldringsprosessen forsterke problemene som skyldes hypertensjon. Det synes som om høyere prevalens av diastolisk hjertesvikt hos kvinner enn hos menn også kan skyldes stivhetsøkning i arterietreet og venstre ventrikkel 7,10-12.
3 Ekkokardiografi - det moderne stetoskop. Symposium for Halfdan Ihlen 2009 Hvordan diagnostisere diastolisk hjertesvikt Diagnosen diastolisk hjertesvikt er basert på sykehistorie, kliniske funn og objektive mål for hjertefunksjonen. Symptomer og tegn inkluderer dyspné, takypné, hoste, økt trettbarhet og abnorme auskultatoriske funn over hjerte og lunger. Det kan også være sekundær høyresvikt med distenderte halsvener og andre tegn på økt sentralt venetrykk. Viktigste hemodynamiske kriterier for diastolisk dysfunksjon er forsinket ventrikkelrelaksasjon og økt diastolisk stivhet med ledsagende kompensatorisk økning av fylningstrykk i venstre ventrikkel. Europeiske og amerikanske konsensusrapporter anbefaler at diagnosen diastolisk hjertesvikt begrenses til pasienter som har objektivt evidens som støtter diagnosen 3,4. Fordi invasive data vanligvis ikke er tilgjengelige, vil objektive kriterier bli tilfredsstilt ved noninvasive studier. Den viktigste diagnostiske informasjonen kommer fra ekkokardiografi og inkluderer funksjonelle så vel som strukturelle funn. Atriale peptider representerer tilleggsinformasjon, men har begrenset rolle i klinisk praksis. Invasive metoder Målning av venstre ventrikkels fylningstrykk Termen venstre ventrikkels fylningstrykk brukes om både venstre atriums middeltrykk og venstre ventrikkels endediastoliske trykk. Det er ofte en liten forskjell mellom disse, men denne er sjelden av klinisk betydning så lenge det ikke foreligger mitralstenose. Venstre atriums middeltrykk er en nokså direkte determinant av lungekapillærtrykket, mens venstre ventrikkels endediastoliske trykk er et bedre mål for preload når man vurderer ventrikkelens mekaniske funksjon. I sjeldne tilfeller vil trykk i venstre atrium og i venstre ventrikkel ikke reflektere preload, som ved hjertetamponade og under mekanisk ventilasjon med positivt ende-ekspiratorisk trykk. Ved disse tilstander er venstre ventrikkels endediastoliske trykk økt pga. økt trykk eksternt for hjertet. I slike tilfeller vil ventrikkelens transmuraltrykk (ventrikkeltrykk minus perikardtrykk) representere det effektive fylningstrykk (preload). Vanligvis vil imidlertid både venstre atrietrykk og venstre ventrikkels endediastoliske trykk være adekvate mål for preload, og for kliniske formål kan de brukes om hverandre. Ganske nylig har Anders Opdahl publisert en studie der begrepet lengthening load introduseres som et mål for den kraft som bestemmer forlengelsen av venstre ventrikkels myokard under tidlig fylning og som en hoveddeterminant for venstre ventrikkels forlengelseshastighet (e ) 13. Lengthening load er definert som transmuralt ventrikkeltrykk ved starten av transmitral fylning. For praktiske formål vil vanligvis trykk i venstre ventrikkel eller i venstre atrium ved starten av fylningen indikere det samme. Ved venstresidig hjertekateterisering kan fylningstrykk måles direkte som endediastolisk trykk i venstre ventrikkel og ved høyre kateterisering kan det estimeres som innkilt lungearterietrykk. Sistnevnte er i de fleste tilfeller et nøyaktig mål for gjennomsnittlig venstre atrietrykk. Alternativt kan man bruke lungearteriens diastoliske trykk som et estimat for middeltrykk i venstre atrium, forutsatt at det er normal lungesirkulasjon og ikke stor mitral regurgitasjon. Målning av venstre ventrikkels relaksasjon Global venstre ventrikkel-relaksasjon kan kvantifiseres ved å måle hvor raskt ventrikkeltrykket faller under isovolumetrisk relaksasjon. Dette måles som tidskonstanten for ventrikkelens isovolumetriske trykkfall (tau). Når tau er forlenget, indikerer det langsom global ventrikkelrelaksasjon. Måling av tau forutsetter spesialkatetre og kan ikke måles med et væskefullt kateter slik som man vanligvis bruker ved venstresidig hjertekateterisering. Spesialkateter med mikrotrykksensor montert på tuppen (mikromanometer) behøves for å få tilfredsstillende kvalitet på dataene. Disse katetrene er imidlertid for kostbare til å brukes i klinisk rutine. Dessuten, den virkelige nytteverdi av å måle tau har så langt ikke vært fullt utforsket. Derfor er invasiv måling av ventrikkelrelaksasjonen ikke aktuelt i klinisk praksis. Vurdering av venstre ventrikkels stivhet Kvantifisering av diastolisk stivhet fordrer analyse av ventrikkelens passiv-elastiske egenskaper ved konstruksjon av ventrikulære trykk-volum-kurver. Dette gjøres imidlertid 34
4 HJERTEFORUM Suppl ; VOL 22 nesten utelukkende i sammenheng med forskning. Forståelse av hvordan passiv-elastiske egenskaper påvirker hjertefunksjon er imidlertid viktig for tolkning av noninvasive mål for diastolisk funksjon i mange sammenhenger, også i klinisk rutine. Evaluering av passiv-elastiske egenskaper krever samtidig måling av venstre ventrikkels trykk og dimensjon og fortrinnsvis konstruksjon av trykk-volum-kurver. I denne forbindelse er det viktig å forstå distinksjonen mellom kammerstivhet og myokardstivhet. Kammerstivhet representerer helningen på trykk-volum-kurven ved det aktuelle diastoliske trykk og vil pga. trykk-volumrelasjonens kurvelineære forløp endres når man endrer operativt trykk, dvs. uten at det skjer noen endring i myokards egenskaper. Myokards stivhet uttrykker egenskaper i myokard og er uavhengig av operativt trykk. Noninvasive metoder Evaluering av venstre ventrikkels fylningsmønstre Strømningshastigheter i lungevener, i mitralostiet og intraventrikulært avspeiler ventrikkelens diastoliske funksjon, og en rekke ulike hastighetsindekser har vært foreslått for bruk i klinisk diagnostikk. I daglig rutine begrenser man vanligvis målingene til transmitrale strømningshastigheter og mitral annulus-hastigheter. Noen ganger vil det være viktig å supplere med måling av strømningshastigheter i lungevener, særlig når man har en veldefinert reversert hastighet under atriesystolen. Intraventrikulære strømningshastigheter gir begrenset tilleggsinformasjon og brukes lite. I tidlige stadier av diastolisk dysfunksjon er det typisk forsinkelse i relaksasjonen, og dette medfører reduksjon i tidlig-diastolisk mitral trykkgradient som igjen medfører reduksjon i maksimal transmitral E-hastighet (E for Early-diastolic). Dette ledsages av kompensatorisk økning i maksimal A-hastighet (A for Atrial-induced). Dette betyr at man har en forskyvning av fylning fra tidlig- til sendiastole, og kan uttrykkes tallmessig som redusert E/A-ratio. Et slikt fylningsmønster beskrives som forsinket relaksasjon. Når hjertesvikten progredierer og venstre atriums trykk øker, vil tidlig-diastolisk mitral trykkgradient øke og gi økt E-hastighet og dermed normalisering av E/A-ratioen. Dette beskrives som pseudonormalisert fylningsmønster. Når hjertesvikten progredierer videre, vil venstre atrietrykk kunne bli markert elevert og tidlig-diastolisk mitral trykkgradient øker ytterligere, og dette fører til supernormal E-hastighet og markert økning av E/A-ratioen. Fordi økning i diastolisk trykk medfører at ventrikkelen opererer på en brattere del av trykk-volumkurven, som indikerer redusert kammer-compliance, får man liten eller ingen videre økning i ventrikkelvolumet under atriekontraksjonen. Dette måles som en liten og forkortet transmitral A-hastighet 14,15. Dessuten, fordi man har redusert kammer-compliance, vil tidlig mitralstrøm deselerere raskt fordi stiv ventrikkel medfører rask økning av ventrikkeltrykket under tidlig fylning. Dette måles ved Doppler som kort deselerasjonstid. Dette fylningsmønsteret med økt E/A-ratio og kort E-deselerasjonstid beskrives som restriktiv fysiologi. Et ytterligere trekk ved dette fylningsmønsteret er forkortet isovolumetrisk relaksasjonstid pga. prematur åpning av mitralklaffen forårsaket av elevert trykk i venstre atrium 18. Fordi måling av transmitrale strømningshastigheter alene ikke differensierer mellom pseudonormal og sann normal fylning, er det behov for tilleggsmetoder. Den beste og lettest tilgjengelige er måling av maksimal tidlig-diastolisk forlengelseshastighet av venstre ventrikkel i form av mitral annulus-hastighet ved vevsdoppler (e ). Hos pasienter med pseudonormalisert fylning er e redusert, og man kan dermed skille mellom pasienter med diastolisk dysfunksjon og normale. Hos pasienter med forsinket relaksasjon og ved restriktiv fysiologi er det også redusert e. Estimering av venstre ventrikkels fylningstrykk I løpet av de siste 2 dekader har en rekke ekkoindekser vært foreslått som semikvantitative mål for venstre ventrikkels fylningstrykk. De fleste av disse indekser har imidlertid bare en svak relasjon til fylningstrykk og er lite egnet for klinisk bruk. Det har vært foreslått å bruke ratio mellom maksimal tidligdiastolisk mitralstrømshastighet og mitral annulushastighet (E/ e ). Dette ratio har vist seg å ha klinisk verdi og er for tiden det mest brukte noninvasive estimat for fylningstrykk. Metoden er imidlertid ikke perfekt og har begrensninger 4. 35
5 Ekkokardiografi - det moderne stetoskop. Symposium for Halfdan Ihlen 2009 Det er to faktorer som forklarer hvorfor økt E/e er assosiert med økt fylningstrykk i venstre ventrikkel. For det første, maksimal transmitral strømningshastighet (E) er bestemt av den transmitrale trykkdifferanse, og derfor vil høy E indikere høy transmitral trykkgradient. For det andre, redusert e er assosiert med redusert systolisk funksjon, dvs. med økt endesystolisk volum, og dermed med økt minimum diastolisk trykk. Kombinasjonen av økt transmitral trykkdifferanse (høy E) og elevert minimum diastolisk trykk (redusert e ) innebærer at venstre atrietrykk er elevert. En fordel ved å bruke E/e er at effekter av normal aldring synes å være eliminert og ratioen blir således en indeks for fylningstrykk. Når E/e er > 15 er det assosiert med fylningstrykk over 15 mmhg og E/e < 8 er assosiert med normalt fylningstrykk. Hvis E/ e er i området 8-15 får man ikke tilstrekkelig informasjon, og andre metoder må anvendes. For øvrig er det fornuftig pga. de begrensninger som E/e har, å understøtte tolkningene med andre indekser for fylningstrykk. Spesielt reversert A-bølge i lungevenesignalet, både høyde og varighet, kan gi verdifull informasjon. Det er for øvrig viktig å merke seg at referanseverdier for e ved bruk av E/e er basert på e målt med pulset vevsdoppler og ikke med vevsdoppler i fargemodus. Sistnevnte gir verdier som er ca % lavere enn maksimal-hastigheter ved pulset vevsdoppler. En annen metode til å estimere systolisk lungearterietrykk er systolisk trikuspidalgradient ved doppler. Hvis lungearterietrykket er økt, er det sannsynligvis pga. økt fylningstrykk i venstre ventrikkel. Viktige begrensninger ved dette estimat er lungesykdom og alvorlig mitralinsuffisiens, men begge disse tilstander kan vanligvis sorteres ut. Systolisk lungearterietrykk estimeres som summen av trykk i høyre atrium (estimert) og systolisk trikuspidalgradient ved doppler. Strukturelle endringer Økt venstre atrievolum kan brukes som objektiv evidens for diastolisk dysfunksjon. Videre, ventrikkelhypertrofi er vanligvis assosiert med forsinket relaksasjon og støtter diagnosen. Blodmarkører Økt brain natriuretic peptide (BNP) og atriale peptider kan brukes til å støtte diagnosen diastolisk hjertesvikt, men er alene ikke betraktet som tilstrekkelig evidens for diastolisk dysfunksjon. Natriuretiske peptider anbefales i hovedsak for å utelukke diagnosen hjertesvikt, hvilket er berettiget ut fra prøvenes høye negative prediktive verdi for hjertesvikt. Differensialdiagnoser Fordi symptomer og tegn for diastolisk hjertesvikt er relativt uspesifikke, er det viktig å utelukke non-kardiale etiologier, i særdeleshet lungesykdom. Det er også viktig å utelukke andre kardiale tilstander som klaffefeil og koronarsykdom. Symptomer på koronarsykdom kan mimikere de ved hjertesvikt, særlig hos pasienter med diabetes mellitus. Derfor er arbeids- EKG eller koronar angiografi aktuelt å vurdere. Diagnostisk utredning av pasienter med mistenkt diastolisk hjertesvikt kan utføres i de fleste kardiologipraksiser. Når invasive data ikke er tilgjengelige, er ekkokardiografi den foretrukne metode for å bestemme om det foreligger diastolisk dysfunksjon. I allmennpraksis vil blodmarkører som BNP kunne brukes som initialmetode, og når BNP er normal, er det usannsynlig at pasienten har noen form for hjertesvikt. Det er imidlertid viktig å merke seg at man ikke kan utelukke hjertesykdom, og videre undersøkelser med tanke på for eksempel klaffefeil, koronarsykdom eller andre kardiale sykdommer kan være aktuelt. Når blodmarkørene er elevert, er imidlertid hjertesvikt sannsynlig, og pasienten bør henvises for ekkokardiografi for å identifisere underliggende patologi og å bekrefte diagnosen. Hvorfor vurdere diastolisk funksjon hos pasienter med systolisk hjertesvikt? Evaluering av diastolisk funksjon er nyttig, ikke bare hos pasienter med mistenkt diastolisk hjertesvikt, men også hos pasienter som har etablert systolisk hjertesvikt for å kunne estimere fylningstrykk og for å få supplerende informasjon om prognose. Derfor er vurdering av diastolisk funksjon av interesse hos nesten alle hjertesviktpasienter forutsatt at undersøkelsen har et klart formål. 36
6 HJERTEFORUM Suppl ; VOL 22 Prognose og behandling Pasienter med hjertesvikt og preservert EF representerer omkring 50 % av alle pasienter med hjertesvikt og prognosen er alvorlig 16. Muligens skyldes den alvorlige prognosen i noen grad komorbiditet. Effektiv behandling av diastolisk hjertesvikt er enda ikke etablert, men pågående studier vil muligens komme opp med svar. Pga. begrenset dokumentasjon er det vanskelig å gi bestemte råd. For tiden synes det rimelig å behandle symptomer med medikamenter av samme type som dem man nå bruker ved systolisk hjertesvikt. Referanser 1. Gandhi SK, Powers JC, Nomeir AM, Fowle K, Kitzman DW, Rankin KM, Little WC. The pathogenesis of acute pulmonary edema associated with hypertension. N Engl J Med. 2001;344: Yu C-M, Lin H, Yang H, Kong S-L, Zhang Q, and Lee SW-A. Progression of systolic abnormalities in patients with isolated diastolic heart failure and diastolic dysfunction. Circulation. 2002;105: Paulus WJ et al. How to diagnose diastolic heart failure. A consensus statement on the diagnosis of heart failure with normal left ventricular ejection fraction. By the Heart Failure and Echocardiography Associations of the European Society of Cardiology. Eur Heart J. 2007;28: Nagueh SF, Appleton CP, Gillebert TC, Marino PN, Oh JK, Smiseth OA, Waggoner AD, Flachskampf FA, Pellikka PA, Evangelista A. Recommendations for the evaluation of left ventricular diastolic function by echocardiography. J Am Soc Echocardiogr. 2009;22: Bursi F, Weston SA, Redfield MM, Jacobsen SJ, Pakhomov S, Nkomo VT, Meverden RA, Roger VL. Systolic and diastolic heart failure in the community. JAMA. 2006;296: Gheorghiade M, Abraham WT, Albert NM, Greenberg BH, O Connor CM, She L, Stough WG, Yancy CW, Young JB, Fonarow GC; OPTIMIZE-HF Investigators and Coordinators. Systolic blood pressure at admission, clinical characteristics, and outcomes in patients hospitalized with acute heart failure. JAMA. 2006;296: Kawaguchi M, Hay I, Fetics B, Kass DA. Combined ventricular systolic and arterial stiffening in patients with heart failure and preserved ejection fraction: implications for systolic and diastolic reserve limitations. Circulation. 2003;107: Kitzman DW, Higginbotham MB, Cobb FR, Sheikh KH, Sullivan MJ. Exercise intolerance in patients with heart failure and preserved left ventricular systolic function: failure of the Frank-Starling mechanism. J Am Coll Cardiol. 1991;17: Lakatta EG. Age-associated cardiovascular changes in health: impact on cardiovascular disease in older persons. Heart Fail Rev. 2002;7: Chen CH, Nakayama M, Nevo E, Fetics BJ, Maughan WL, Kass DA. Coupled systolicventricular and vascular stiffening with age: implications for pressure regulation and cardiac reserve in the elderly. J Am Coll Cardiol. 1998;32: Redfield MM, Jacobsen SJ, Borlaug BA, Rodeheffer RJ, Kass DA. Age- and gender-related ventricular-vascular stiffening: a communitybased study. Circulation. 2005;112: Mottram PM, Haluska BA, Leano R, Carlier S, Case C, Marwick TH. Relation of arterial stiffness to diastolic dysfunction in hypertensive heart disease. Heart. 2005;91: Opdahl A, Remme EW, Helle-Valle T, Lyseggen E, Vartdal T, Pettersen E, Edvardsen T, Smiseth OA. Determinants of left ventricular early-diastolic lengthening velocity. Independent contributions from left ventricular relaxation, restoring forces,and lengthening load. Circulation May 4. [Epub ahead of print] 14. Myreng Y, Smiseth OA, Risøe C. Left ventricular filling at elevated diastolic pressures: Relationship between transmitral Doppler flow velocities and atrial contribution. Am Heart J. 1990;119: Myreng Y, Smiseth OA. Assessment of left ventricular relaxation by Doppler echocardiography: A comparison of isovolumic relaxation time and transmitral flow velocities with the time constant of isovolumic relaxation. Circulation. 1990;81: Owan TE, Hodge DO, Herges RM, Jacobsen SJ, Roger VL, Redfi eld MM. Trends in prevalence andoutcome of heart failure with preserved ejection fraction. N Engl J Med. 2006;355:
DIASTOLISK HJERTEFUNKSJON OG HJERTESVIKT MED NORMAL EJEKSJONSFRAKSJON
DIASTOLISK HJERTEFUNKSJON OG HJERTESVIKT MED NORMAL EJEKSJONSFRAKSJON Otto A. Smiseth. Hjerte-, lunge- og karklinikken, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Denne artikkelen er basert på et
DetaljerHT NYHA I II synkope
SAa 0207 Noninvasiv bedømmelse av diastolisk funksjon fylningstrykk Teknikk og dokumentasjon M 50 år HT NYHA I II synkope KL130660 VV 5.4/3.0 cm, WT 1.3/1.3 cm EF 55% VA 28 cm 2 E 0.6 m/s A 0.4 m/s E Dt
DetaljerHemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16
Hemodynamikk Olav Stokland Hjerte- sirkulasjonssystemet Karsystemet Compliance Autoregulering Motstand Pre-afterload, inotropi, hjertefrekvens, lusitropi Frank-Starling kurve/mekanisme Evaluering av trykk
DetaljerErgometrisk stressekkokardiografi
Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi 22.04.2010 Helge Skulstad Kardiologisk avdeling Rikshospitalet Ergo - ekko Vurdere de patologiske forholds betydning for pasientens
DetaljerHjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad
Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og
DetaljerTrygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering
Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål Diagnostikk og monitorering Disposisjon: Monitorering: Hva ønsker vi å bedømme? Venstre ventrikkel fylningstrykk Venstre atrium trykk (PCWP) Pulmonale trykk
DetaljerAorta og mitralinsuffisiens
Aorta og mitralinsuffisiens Ekkokardiografisk screening og tips Ekkogrunnkurs UNN januar 2014 Henrik Schirmer, Hjertemed.avd. Krav transthorakal ekkokardiografi: MÅ-krav: Standard innsyn (probeføring)
DetaljerGeronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012
Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?
DetaljerErgometrisk stressekkokardiografi
Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi, Trondheim 2019 Helge Skulstad Seksjonsoverlege Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling, RH, OUS helsku@ous-hf.no Disposisjon
DetaljerInformasjon til helsepersonell vedrørende sammenhengen mellom Sprycel (dasatinib) og pulmonal arteriell hypertensjon (PAH)
P.O. Box 15200, Gustavslundsvägen 12 SE-167 15 Bromma, Sweden Phone (46) 8 704 71 00, Fax (46) 8 704 89 60 Org. No. 556092-9886 www.bms.se 11 August, 2011 Informasjon til helsepersonell vedrørende sammenhengen
DetaljerSøvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng
Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv
DetaljerHjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier. Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet
Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet Diagnostikk MYOKARDINFARKT Ekkokardiografiens rolle Myokardinfarkt? Lokalisasjon Venstre ventrikkel
DetaljerAnalyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.
Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon
DetaljerVurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi. Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital
Vurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital Aortainsuffisiens - etiologi Degenerasjon av klaffen Forkalkning Kongenitt
DetaljerHjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom
Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Erlend Aune Overlege PhD Hjerteseksjonen, Sykehuset i Ves?old Hjertesviktpasienten jama.jamanetwork.com 1 Bakgrunn 30-60% av hjertesviktpasienter har
DetaljerKlinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar. Terje Skjærpe
Klinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar Terje Skjærpe Starten ekko avbilding Inge Edler, kardiolog i Lund i Sverige og Carl Hellmut Hertz, student Framstilte i 1953 på seg sjøl ekko som rørde
DetaljerBetydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning. Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS
Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS 1 Søk k i litteraturdatabase (PubMed( PubMed): Echocardiography 102 241 treff Echocardiography
DetaljerAnalyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten
Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,
DetaljerHjertesvikt Kull II B, høst 2007
Hjertesvikt Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Hjertesvikt, hva er det? En tilstand der hjertet pumper for lite blod til å tilfredsstille vevenes behov Et klinisk symptomkompleks
DetaljerCardiac Exercise Research Group (CERG)
1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3
DetaljerBjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012
Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012 Minst 3(-5) konsekutive slag, brede kompleks (med fokus inferiort for AV knuten) RR intervall < 600ms dvs > 100 pr min Varighet < 30 sekunder Ingen universell
DetaljerAortaklaffestenose. Vurdering av. Johannes Soma, overlege, dr. med., Klinikk for Hjertemedisin, St Olavs Hospital
Vurdering av Aortaklaffestenose - med ekko-doppler Johannes Soma, overlege, dr. med., Klinikk for Hjertemedisin, St Olavs Hospital soma_joh@yahoo.no tlf 73868514 mob 90741642 1 Referanser 1. Levine RA,
DetaljerHypertensiv hjertesykdom
Hypertensiv hjertesykdom Eva Gerdts professor dr. med Klinisk institutt Universitetet i Bergen seksjonsoverlege Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Hypertensiv hjertesykdom Fellesbetegnelse
DetaljerAortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen
Aortastenose Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Haukeland Universitetssykehus Aortastenose - læringsmål Hva er AS og hva
DetaljerKardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik
Kardiorenalt syndrom Undervisning 07.04.16 Vinjar Romsvik Outline Epidemiologi Definisjon og inndeling Patofysiologi og mekanismer Behandling og prognose Oppsummering Epidemiologi Forekomst av moderat
DetaljerVurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon
Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk,
DetaljerAortaklaffestenose. Vurdering av. - med ekko-doppler. Ansvarlig for utarbeiding og oppdatering av dokumentet:
Vurdering av Aortaklaffestenose - med ekko-doppler Ansvarlig for utarbeiding og oppdatering av dokumentet: Johannes Soma, Overlege, dr. med., Klinikk for Hjertemedisin, St Olavs Hospital soma_joh@yahoo.no
Detaljerog funksjon og årsaker, patofysiologi og behandling ved høyresidig hjertesvikt
Høyre ventrikkels struktur og funksjon og årsaker, patofysiologi og behandling ved høyresidig hjertesvikt Tone Nerdrum, Hjertemedisinsk avdeling, Akershus universitetssykehus Høyre ventrikkels struktur
DetaljerHypertrofi og hjertesvikt
Hypertrofi og hjertesvikt Stein Olav Samstad Avdeling for Hjertemedisin og Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk 1 Myocardhypertrofi Primær = kardiomyopati Sekundær til Hypertensjon Systemisk Pulmonal
DetaljerHemodynamikk. Olav Stokland
Hemodynamikk Olav Stokland Flow (gjennomblødning) og trykk Trykkavhengig gjennomstrømning (flow) flow trykk Autoregulering = konstant flow (gjennomblødning) over et trykkområde flow trykk Karsystemets
DetaljerFunksjonell mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe
Funksjonell mitralinsuffisiens Terje Skjærpe Funksjonell mitralinsuffisiens Iskjemisk og ikkje-iskjemisk kardimyopati Forklaringsmodell Tjoringsdistanse avstand mellom papillemuskel og mitralannulus (basis
DetaljerNoninvasiv bedømmelse av fylningstrykk a mission impossible?
HJERTEFORUM NR 1-2008; VOL 21 Noninvasiv bedømmelse av fylningstrykk a mission impossible? 25 Svend Aakhus, Hjertemedisinsk avdeling, Rikshospitalet I arbeidet med hjertepasienter er det ofte nyttig å
DetaljerNT-proBNP/BNP highlights
NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte
DetaljerBedømmelse av trykket i det lille kretsløp
Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp En liten fortelling om samspillet mellom ekkokardiografi og hemodynamikk Helge Skulstad Rikshospitalet Om ekkokardiografi og Om hemodynamikk Ekkokardiografi :
DetaljerVurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon
Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk,
DetaljerBruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken
Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset
DetaljerFAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014
FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.
DetaljerHjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert
Moderne hjertesviktbehandling Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud HF Medisinsk avdeling Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert
DetaljerHemodynamikk. Olav Stokland
Hemodynamikk Olav Stokland Hemodynamikk Arteriesystemet Er stive kar, har høyt trykk Inneholder lite blodvolum. Er et lednings- og distribusjonssystem Har vasomotorisk aktivitet, dirigerer blodgjennomstrømningen
DetaljerFagspesifikk innledning - nyresykdommer
Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har
DetaljerHypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom
Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Eva Gerdts professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus
DetaljerKardiomyopatier. Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS
Kardiomyopatier Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS Læringsmål Hva er Kardiomyopati Klassifisering av Kardiomyopatier Etiologi, symptomer, anbefalt utredning og behandling
DetaljerAstma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller
Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette
DetaljerAortastenose og Mitralstenose. Assami RösnerR Januar 2013
Aortastenose og Mitralstenose Assami RösnerR Januar 2013 Aortastenose Hyppigste klaffesykdommen Mistenkes ved systolisk bilyd Klassiske symptomer: Angina Funksjonsdyspnø Synkope Patofysiologi Normal aortaklaff
DetaljerPerikards blader: Viscerale blad Parietale blad
SAa 0410 Perikardsykdommer Svend Aakhus Rikshospitalet 1 SAa 0410 Perikard Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad 2 PERIKARD SAa 0410 3 SAa 0410 4 SAa 0410 5 Perikard - 2D avbildning SAa 0410
DetaljerHjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007
Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.
DetaljerHjertesvikt Definisjon, diagnose, årsaker og patofysiologi. Peter Scott Munk kardiolog Sørlandet Sykehuset Kristiansand
Hjertesvikt Definisjon, diagnose, årsaker og patofysiologi Peter Scott Munk kardiolog Sørlandet Sykehuset Kristiansand 01.02.2018 Hjertefunksjon Pumper oksygen og næringsrikt blod ut til kroppen Hjertesvikt
DetaljerEffekter av stamcellebehandling på venstre ventrikkels funksjon.
Effekter av stamcellebehandling på venstre ventrikkels funksjon. Jan Otto Beitnes, Kardiologisk avdeling, OUS, Rikshospitalet. Ingen økonomiske interessekonflikter Lunde K, Solheim S, Aakhus S et al. Autologous
DetaljerANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010
ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.
DetaljerSirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening
Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske
DetaljerHypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon
Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf
DetaljerHelserelatert livskvalitet hos hjertepasienter
Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
DetaljerPrioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-
DetaljerMitralinsuffisiens. Disposisjon. üguidelines. ümekanisme ügradering übehandling. AF + holosystolisk bilyd + V-scan. Espen Holte Ekko II Trondheim 2019
Mitralinsuffisiens Espen Holte Ekko II Trondheim 2019 Disposisjon üguidelines ütype ümekanisme ügradering übehandling AF + holosystolisk bilyd + V-scan AF + holosystolisk bilyd + V-scan AF + holosystolisk
DetaljerVenstre ventrikkelhypertrofi LVH. Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavdelingen HUS og K2 UiB
Venstre ventrikkelhypertrofi LVH Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavdelingen HUS og K2 UiB Oversikt Hvordan måle og beregne LV masse Hvordan diagnostisere LVH Typer LVH/ Venstre
DetaljerSirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.
Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient www.karkirurgi.org/pmu.htm Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Med «karsyk pasient»
DetaljerPasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018
Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018 Disposisjon Hvor stort er problemet Verdi av evidens basert behandling Hva er status? Kan organissjonsmessige forhold
DetaljerVurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt
Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt -resultater fra NORDISTEMI Nisha, Sigrun Halvorsen, Pavel Hoffmann, Carl Müller, Ellen Bøhmer, Sverre E. Kjeldsen, Reidar Bjørnerheim Oslo Universitetssykehus,
DetaljerOppdatering treningsfysiologi. Øivind Rognmo, Forsker
Oppdatering treningsfysiologi Øivind Rognmo, Forsker 1 Trening ntnu.edu/cerg Helse 3 Epidemiologiske & Kliniske studier Eksperimentelle modeller Organ og celler Molekylære data Rotte Isolert hjerte Verdens
Detaljer-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade
-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade Jan Otto Beitnes, Ekko I 2015 Mann, 65 år gml, innlegges kl 20 med dyspne, puls 110 og BT 85/50- følt seg dårlig
DetaljerCPAP ved respirasjonssvikt
CPAP ved respirasjonssvikt Luftveiene omfatter Øvre luftvei omfatter: nese, munn og svelg. Har som oppgave årense luften for partikler større enn 5my. Nedre luftveier omfatter: luftrøret Trachea, bronkiene
DetaljerTrening og mosjon i et helseperspektiv Øivind Rognmo, dr.philos Cardiac Exercise Research Group, NTNU
Trening og mosjon i et helseperspektiv Øivind Rognmo, dr.philos Cardiac Exercise Research Group, NTNU 1 CERG Cardiac Exercise Research Group 2 3 Epidemiologiske & Kliniske studier Eksperimentelle modeller
DetaljerLungenes diffusjonskapasitet
Lungenes diffusjonskapasitet Bjørn Johansen Department Group for Clinical Medicine Rikshospitalet, University of Oslo Lungenes delfunksjoner Massetransport Fordeling Diffusjon Perfusjon 08/03/98 06.03.2008
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
DetaljerIntensiv trening ved spondyloartritt
Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og
DetaljerKronisk Hjertesvikt Epidemiologi, etiologi og patofysiologi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt 13/ Lars Gullestad
Kronisk Hjertesvikt Epidemiologi, etiologi og patofysiologi Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt 13/10-2016 Lars Gullestad Disposisjon Epidemiologi Etiologi Patofysiologi Definisjon (Nytt) Hva er hjertesvikt
Detaljer«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt
«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt Lene Søyland Markhus Kardiologisk Spesial Sykepleier Msc student i klinisk sykepleie Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus
DetaljerMitrallekkasje Mitralstenose
Mitrallekkasje Mitralstenose Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger CIUS/CERG, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU 1 Mitralklaffeapparatet
DetaljerZiaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011
Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011 Kasuistikk Bakgrunn: Kvinne f. 1968, gift, 2 barn. I full jobb. Veltrent. Trente x 3 pr uke. Ca 1 time spinning.
DetaljerHjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med?
Oslo 08.-09.11.18 Hjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med? Rune Mo Klinikk for hjertemedisin Hjertesvikt anno 2018 Hjertesvikt anno 2018 Symptomer Livskvalitet Progresjon Sykehusinnleggelser
DetaljerHemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering
Hemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering Geir Øystein Andersen Hjertemedisinsk intensiv og overvåkning Oslo universitetssykehus Ullevål Hemodynamikk Pasienter med ulik grad av
DetaljerKroniske lungesykdommerkonsekvenser. Arne K. Andreassen Kardiologisk avdeling Oslo Universitetssykehus
Kroniske lungesykdommerkonsekvenser for hjertet Arne K. Andreassen Kardiologisk avdeling Oslo Universitetssykehus Kasusitikk 27 år gammel kvinne tidligere frisk Dyspnoe i NYHA III-IV; brystsmerter ved
DetaljerHbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys
HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus
DetaljerMitralinsuffisiens. Terje Skjærpe
Mitralinsuffisiens Terje Skjærpe Ultralydundersøking Kammerdimensjonar Ve. ventrikkelkontraktilitet Morfologi av mitralklaffeapparatet Grad av lekkasje Annan klaffesjukdom? Lungearterietrykk Arbeidstest
DetaljerArtikkel 2d. Innføring i klinisk bruk av ekkokardiografi. 1. Innledning. Svend Aakhus, OUS, Rikshospitalet
Artikkel 2d Innføring i klinisk bruk av ekkokardiografi Svend Aakhus, OUS, Rikshospitalet 1. Innledning Ekkokardiografi er ufarlig, gir lite ubehag, og gir raskt en detaljert innsikt i hjertets morfologi,
DetaljerHåndholdt ultralyd i medisinsk avdeling
Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling Indremedisinsk høstmøte 2012 Ole Christian Mjølstad Overlege Klinikk for hjertemedisin St. Olavs hospital Phd student MI-lab-ISB/NTNU 1 Bør indremedisinere beherske
DetaljerBAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom
BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan
DetaljerEcho Hawaii Athlete`s heart or cardiomyopathy. What are the key features?
Echo Hawaii 2013 American Society of Echocardiography sitt populære ultralydkurs lever i beste velgående. Også i år ble kurset avholdt på Hapuna Beach, Big Island, Hawaii, i overgangen januar/februar.
DetaljerHjertesvikt i sykehjem
Hjertesvikt i sykehjem Cord Manhenke Kardiologisk avdeling Stavanger Universitetssjukehus Heart failure is a clinical syndrome characterized by: Symptoms typical of heart failure (breathlessness at rest
DetaljerKOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad
KOLS DIAGNOSE Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of interests Foredrag for Boehringer
DetaljerDokumentasjon av systematisk litteratursøk
Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICO skjema: Problemstilling: Hva er beste måte å administrere oksygenbehandling til voksne, ikke tracheostomerte innlagte pasienter på? Delspørsmål:
DetaljerVedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg
Vedlegg II Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg 1 For preparater som inneholder angiotensinkonverterende enyzymhemmerne (ACEhemmere) benazepril, kaptopril, cilazapril, delapril,
DetaljerEvidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?
Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm
DetaljerMosjon som medisin? Trening ved hjertesykdom og «diabetes»
Mosjon som medisin? Trening ved hjertesykdom og «diabetes» Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs hospital, Trondheim Hva kan vi oppnå: 1. Redusere sykelighet 2. Utvide komfortsonen 3. Øke livskvalitet 4. Motvirke
DetaljerHva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
Detaljer4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri
1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en
DetaljerÅrsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes
Til NN Årsrapport 2010 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 3-4 % av den norske befolkningen, og forekomsten er økende, særlig av diabetes type 2. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene
DetaljerHvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus
Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ramipril and Vasoprotection, Part 1, slide 2 Preventing CVD Atherosclerosis progression
DetaljerSirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten
Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten Inndeling Patofysiologi Klinikk Diagnostikk Behandling Monitorering Utfall Patofysiologi The Host Response in Severe Sepsis. Angus DC, van der
DetaljerDet akutte hjertet på legevakten
Det akutte hjertet på legevakten Stein Ørn Overlege PhD Kardiologisk avdeling SUS 1 På legevakten: 33 år gammel mann Hypertensjon, astma kaldsvett og kvalm Ca. 1 time med klemmende brystsmerter BT 205/148
DetaljerHvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital
Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ramipril and Vasoprotection, Part 1, slide 2 Preventing CVD Atherosclerosis progression
DetaljerTrening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller
Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger
DetaljerDiagnose av klaffefeil på primærlegenivå
24 av klaffefeil på primærlegenivå AV TE R J E SK J Æ R P E BAKGRUNNSILLUSTRASJON: SUTO BORBERT Generelt Klaffefeil kan påvisast tilfeldig hos pasient utan symptom på hjartesjukdom, hos pasient med symptom,
DetaljerPiCCO ved hjertesvikt. Eirik Qvigstad Overlege Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning OUS, Ullevål sykehus
PiCCO ved hjertesvikt Eirik Qvigstad Overlege Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning OUS, Ullevål sykehus 23.10.2018 PiCCO ved hjertesvikt 1) Akutt hjertesvikt 2) PiCCO 3) Hemodynamikk 4) 1+2+3 = utfordrende?
DetaljerHjertesvikt. Hos eldre og yngre. Britt Undheim
Hjertesvikt Hos eldre og yngre Britt Undheim Disposisjon: Definisjon og diagnose Epidemiologi og prognose Etiologi Diagnostikk/utredning Behandling/oppfølging Spesielt hos eldre? Kommentarer, spørsmål
DetaljerOppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis
Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/hjertesvikt-behandling-i-poliklinikk https://helsenorge.no/sykdom/hjerte-og-kar/hjertesvikt Mistanke om
DetaljerHemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering
Hemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering Geir Øystein Andersen Hjertemedisinsk intensiv og overvåkning Oslo universitetssykehus Ullevål Hemodynamikk Pasienter med ulik grad av
DetaljerTabell V.1. Andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved de foreslåtte risikonivå.
V e d legg 2 Data for beregning og begrunnelse av v alg av tiltaksters kler Epidemiologisk beregning basert på norske data av hvor stor andel av befolkingen som vil bli berørt av de foreslåtte anbefalingene
DetaljerHvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004
Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor
Detaljer