KAPITTEL 6 BYGG OG EIENDOM

Transkript

1 KAPITTEL 6 Lynghaugparken avlastningsskole 1 ble tatt i bruk av Varden-elever fra skolestart Nye Varden skole skal etter planen stå ferdig i Foto: ANN-KRISTIN LOODTZ

2 KAPITTEL 6 Bergen kommunes hovedstrategi for eiendomsforvaltningen skal være å gi brukerne gode og effektive bygninger og arealer til lavest mulig kostnad og best mulige rammevilkår over tid. I NOU 2004: 22 «Velholdte bygninger gir mer til alle» er hovedkriteriene for god eiendomsforvaltning angitt slik: Det foreligger overordnede politisk bestemte mål for eiendomsforvaltningen. 2. Det foreligger et rasjonelt system for planlegging og styring av eiendomsforvaltningen. 3. Generelle delkriterier: a. Tilfredsstille prioriterte brukerbehov. b. Effektiv arealutnyttelse. c. Godt, verdibevarende vedlikehold. d. Kostnadseffektiv eiendomsforvaltning. e. Målrettet utvikling av eiendommenes kvaliteter. f. En hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen. g. Riktige økonomiske rammebetingelser tilpasset eiendomsforvaltningens langsiktige karakter. 4. Lovpålagte krav overfor eier og bruker blir ivaretatt. Disse hovedkriteriene er lagt til grunn i videre offentlig arbeid og utredninger på det eiendomsfaglige området og har festet seg som allmenne hovedprinsipper generelt. Bygg- og eiendomsområdet i Bergen kommune omfang og aktører Bergen kommune er en betydelig eiendomsbesitter, og en rekke avdelinger og virksomheter i kommunen er på ulike måter involvert i forvaltning og drift av eiendommer. Bergen kommunes eiendomsmasse består bl.a. av: Ca matrikulerte og umatrikulerte grunneiendommer. Ca bygninger (formålsbygg mv.) med til sammen i overkant av 1 mill. kvm. areal. Ca kommunale boliger (leiligheter for vanskeligstilte på boligmarkedet, leiligheter i bofellesskap for ulike målgrupper). Kommunale veier, gang-/sykkelveier mv. Kommunale parker, byrom og friområder. Kommunale idrettsanlegg. Ulike eiendommer og bygninger knyttet til teknisk infrastruktur, som. f.eks. vann- og avløpsanlegg. Forvaltning av kommunal eiendom er et omfattende område, med mange interne aktører. Også brukerne i de tjenesteytende byrådsavdelingene legger sterke føringer og premisser for utvikling og drift av kommunale eiendommer og bygg. Området krever derfor stor grad av samarbeid på tvert av byrådsavdelinger og virksomheter. De primære aktørene innen drift og forvaltning av kommunal eiendom er: 266

3 KAPITTEL 6 Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap (BFEE): Etat for bygg og eiendom (EBE) er den «personifiserte eier» av de kommunale formålsbyggene ekskl. boliger, og drifter og forvalter disse. Etaten står for kjøp og salg av kommunal eiendom, inngår leiekontrakter og ivaretar dag-til-dag-oppfølgingen av de kommunale grunneiendommene. EBE er også ansvarlig for håndtering av fremtidige og inngåtte OPS-avtaler. Etat for boligforvaltning eier, drifter og vedlikeholder kommunale boliger til målgrupper nevnt over. Forvaltningen skjer i nært samarbeid med Boligetaten, som tildeler kommunale boliger etter søknad. Etat for utbygging (EFU) gjennomfører kommunale investeringer i bygg etter bestilling internt fra BFEE, eller fra fagbyrådsavdelingene. EFU er en prosjektlederorganisasjon, som kjøper inn både utredningstjenester, prosjektering og entreprenørtjenester fra private leverandører. Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing (BSBO): Grønn etat forvalter Bergen kommunes parker, friområder og byrom. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø (BBKM): Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke (BKNI): Idrettsservice forvalter og drifter kommunale idrettsanlegg og idrettshaller/ svømmehaller, med unntak av en del haller og anlegg som ligger integrert i skolebygg. I tillegg til de interne virksomhetene nevnt over har Bergen kommune eierskap i to virksomheter som kompletterer bildet av den kommunale eiendomsforvaltningen: Bergen tomteselskap AS (BTS) eies 100 % av Bergen kommune, og har tradisjonelt utviklet store deler av de tomtene som skal dekke byens boligbehov. I tillegg kommer produksjon av byggeklare tomter for næringsformål og offentlige formål. Tomteselskapet besitter i dag i overkant av 700 grunneiendommer. Bergen og Omland havnevesen (BOH) er en interkommunal bedrift som består av medlemskommunene Askøy, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Lindås, Meland, Os, Radøy, Sund og Øygarden kommuner. BOH disponerer betydelige eiendomsressurser i Bergen kommune Etat for plan og geodata og Etat for byggesak og private planer behandler reguleringssaker og utarbeider arealplaner som også kan omfatte kommunale eiendommer. Etatene bidrar dermed med å legge premisser og føringer som får betydning for utviklingen av kommunal eiendom. Etat for utbyggingsavtaler arbeider med realisering av reguleringsplaner, og benytter bl.a. utbyggingsavtaler som en sentral metode. Etaten er dermed involvert i prosesser som i mange tilfeller også omfatter kommunale eiendommer. Trafikketaten forvalter de kommunale veiene, med tilhørende installasjoner (trapper, broer mv.). Etaten forvalter også de offentlige gang- og sykkelveier som er i Bergen kommune eie. Vann- og avløpsetaten forvalter eiendommer direkte knyttet til VA-anlegg, inkl. formålsbygg på dette området.

4 KAPITTEL 6 Bygg- og eiendomskapitlet i budsjettdokumentet omfatter i det videre detaljerte budsjettinnspill med mål og andre rammer for eiendomsvirksomheten i BFEE. Omtale av de andre aktørene på eiendomsområdet finnes under de respektive tjenesteområder. Eiendomsforvaltning sammenlignet med andre storbyer (ASSS) Tabellen under viser tjenesteprofilen til Bergen kommune innenfor eiendomsforvaltning for 2014, sammenlignet med Oslo, Trondheim, Stavanger og ASSS gjennomsnittet (de 10 største kommunene i landet). Tabell 1: ASSS Bergen kommunes tjenesteprofil; eiendomsforvaltning Bergen Oslo Stavanger Trondh. Snitt ASSS Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter 9,7 7,8 8,5 10,2 9,0 Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 3,2 4,2 4,0 3,8 4,1 Driftsutgifter, eks avskrivinger, per kvadratmeter eiet formålsbygg Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Samlet energibruk i kommunal eiendomsforvaltningen, egne bygg, per m2, konsern Indikator 268 Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2014-kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Reviderte regnskapstall fra 2014, per Tabell 2: ASSS - diagram tjenesteprofil Det er blitt jobbet målrettet i ASSS nettverket for eiendomsforvaltning med å gjøre tallene sammenlignbare på tvers av kommunene. Tallene som presenteres her regnes som relativt robuste og sammenlignbare, samtidig som arbeidet med å forbedre datakvaliteten fortsetter. Driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning består av utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). Bergen hadde en større andel av sine driftsutgifter til eiendomsforvaltning enn ASSS 268

5 KAPITTEL 6 gjennomsnittet og ligger nest høyest i nettverket på driftsutgifter per kvadratmeter eiet formålsbygg, eksklusiv avskrivinger. Bergen har lavest areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger. Dette har sammenheng med at Bergen har en stor andel areal i private barnehager og omsorgsinstitusjoner, som ikke innrapporteres som leid eller eid areal i Bergen. Blant ASSS kommunene hadde Bergen høyest forvaltningsutgifter (F) og driftsutgifter (D) per kvadratmeter formålsbygg. Bergen har fremdeles et høyt vedlikeholdsetterslep, og det er kostnadskrevende å drifte en slik bygningsmasse. Samtidig har Bergen vært gjennom en større omorganisering av eiendomsområdet, hvor en har økt antall ansatte som arbeider med drift og forvaltning. Bergen hadde i 2014 lavere vedlikeholdsutgifter (V) enn gjennomsnittet i ASSS nettverket. En del av vedlikeholdsetterslepet vil bli håndtert gjennom totalrehabilitering av bygg eller rivning og oppføring av nye bygg mye av vedlikeholdsetterslepet vil da bli tatt via økte investeringsutgifter, og ikke vedlikeholdsarbeid ført i driftsregnskapet. Kommunen har igangsatt en rekke tiltak for en mer langsiktig forvaltningsplan, samtidig som en del avvik må lukkes. I årets tjenesteprofil har en erstattet brutto investeringsutgifter med gjennomsnittlig årlig investering, ettersom investeringer varierer noe fra år til år. Her ligger Bergen like over gjennomsnittet, og en forventer en videre vekst i denne indikatoren. Utvalgte tidsserier: Tabell 3: Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Tabellen viser utviklingen i driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger for ASSS kommunene fra 2012 til Bergen er en av to kommuner i ASSS-nettverket som har hatt økte utgifter til FDV godt over lønns- og prisvekst fra 2012 til Indikatoren energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter er påvirket av både forbruk og prisvariasjoner. Bergen kommunes energikostnader og forbruk lå i 2014 like under ASSS gjennomsnittet.

6 KAPITTEL 6 Tabell 4: Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Tabellen viser utviklingen i brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger. Som nevnt over varier investeringsutgiftene år for år, avhengig av når større prosjekter avsluttes. Det ventes at investeringsutgiftene i Bergen kommune øker i 2015, og at indikatoren for gjennomsnittlig årlig investering vil øke jevnt

7 KAPITTEL 6 Etat for boligforvaltning (EBF) FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT Fordeling på hovedarter VB2015 Lønn, arbeidsgiveravgift og pensjon ,4 33,4 33,4 33,4 33,4 Utgifter til vedlikehold 208,5 213,1 212,5 199,1 193,0 Øvrige driftsutgifter 112,8 116,0 116,3 116,4 116,4 Renteutgifter 181,1 185,6 188,6 193,9 195,2 Avskrivninger 7 77,7 78,8 79,4 8 Sum utgifter 605,9 625,8 629,5 622,3 618,5-538,0 Salgs og leieinntekter mm -515,2-532,6-537,0-537,7 Bruk av fond -20,8-15,5-13,8-5,1 Motpost avskrivninger -7-77,7-78,8-79, ,9-625,8-629,5-622,3-618,5 Sum inntekter Netto driftsramme I begynnelsen av økonomiplanperioden er det budsjettert med bruk av fond til å styrke vedlikeholdsinnsatsen. Budsjetterte rammer til vedlikehold er derfor høyere i 2016 og 2017 enn i de to siste årene i planperioden Tjenester til eldre VB ,1-49,7-49,7-49,7-49,7 Tjenester til utviklingshemmede -28,6-34,3-33,9-33,9-31,7 Psykiske helsetjenester -16,9-17,5-17,5-17,5-17,4 Boligtiltak 113, ,2 131,8 130,7 Administrasjon (eiendomsforvaltning) Sentrale budsjettposter Overføringer til trossamfunn 47,6 49,0 49,0 49,0 49, ,7-78,8-79,4-8 1,6-0,3-0,3-0,4-0,4 Etatens overordnede målsetting er å forsyne prioriterte målgrupper i Bergen kommune med tjenlige boliger og tilrettelegge for et godt bomiljø. Boligporteføljen representerer en betydelig del av kommunens samlede realkapital. I 2013 ble det gjennomført en tilstandsanalyse av Norconsult som viste at det er behov for ytterligere å styrke vedlikeholdsinnsatsen om etterslepet skal innhentes. Budsjettering av drift og vedlikehold tar utgangspunkt i Holtes normtall for aktuell type bygg. For 2016 viser normtall et budsjettbehov på 197,1 mill. Med forventninger om utflating av etatens leieinntekter og redusert tilgang til fondsavsetninger vil vedlikeholdsinnsatsen sannsynligvis bli en økende utfordring utover i økonomiplanperioden. Kommunens prioriteringer knyttet til å bosette personer med omfattende behov for oppfølging medfører også at det må sikres at oppfølgingstjenestene har ressurser og metoder til å sikre at naboforhold, bomiljø og eiendom blir forvaltet på forsvarlig vis. 271 Fordeling på tjenesteområder 271

8 KAPITTEL 6 Mål for 2016 Etat for boligforvaltning Tallfesting av mål for budsjettåret (2016) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2019) Verbal beskrivelse av mål Målemetode/ indikator Søke å oppnå maksimalt tilskudd fra husbanken. Andel tilskudd til nybygg og rehabiliteringsprosjekter. Minst 20 % Minst 20 % Gjennomføre spørreundersøkelse blant et utvalg av beboere med frekvens annethvert år. Resultater fra spørreundersøkelse. Score bedre enn 2,8 ( skala fra 1-5) Score bedre enn 2,8 ( skala fra 1-5) Tomgang skal ikke overskride 2 %. Tomgang skal ikke overskride 2 %. Sikre effektiv bruk av boligmassen. Andel tomgangsleie. Etat for utbygging (EFU) FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT Fordeling på hovedarter VB Lønn, arbeidsgiveravgift og sosiale utgifter ,4 24,4 24,4 24,4 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 6,8 12,5 24,5 26,7 26,7 Internhusleie 53,4 135,7 161,4 185,2 1,4 3,6 6,0 31,3 90,2 186,0 216,1 242,3 Fordelte utgifter -27,7 Sum inntekter Netto utgifter -27,7 3,5 62,1 157,8 188,0 214,2 Finansutgifter Sum utgifter 24,4 I byrådssak 1170/15 ble det avklart som et prinsipp at det er bygg og eiendomsfunksjonen som skal ha det økonomiske ansvaret for de rene rehabiliteringsprosjektene. Fagbyrådsavdelingene skal kun opptre som bestiller for nye bygg, eller for endret funksjonalitet/kapasitet i eksisterende bygg. Som en konsekvens av dette ligger rammene til senere internhusleie for pågående rehabiliteringsprosjekter under Etat for utbygging. Midlene flyttes budsjettmessig videre til bruker når byggeprosjektet er avsluttet. Fordeling på tjenesteområder VB2015 Barnehage Skole 2, ,6 22,1 22,6 48,2 132,1 159,7 182,3 Tjenester til eldre 0,4 Brannvesen Diverse kommunale kulturbygg Idrett 2,4 Administrasjon og fellesfunksjoner ,5 0,9 2,0 0,3 0,3 0,9 3,1 3,2 1,2 1,3 1,3 1,6 2,7 3,5 62,1 157,8 188,0 214,2 Etat for utbygging har som overordnet mål å gjennomføre investeringsprosjekter for å sikre at Bergen kommune oppnår brukervennlige sluttprodukter, kombinert med best mulig eiendomsutvikling. Etaten har som primær oppgave å utføre prosjekter etter bestilling fra egen og andre byrådsavdelinger. Etat for utbygging er en rendyrket prosjektorientert organisasjon. Et større arbeid med revidering av kvalitetssikringssystemer og andre interne styringsdokumenter er under arbeid, og dette er 272

9 KAPITTEL 6 ressurskrevende. De senere års tilstandsvurderinger av bygningsmassen til Bergen kommune har påvist et stort behov for oppgraderinger, og dette påvirker prosjektporteføljen sterkt. Mål for 2016 Etat for utbygging Verbal beskrivelse av mål Målemetode/indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2016) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2019) Innføre lønnsomhetsvurdering i alle større prosjekter - kr/kvm og kr/barn eller bruker, samt levetidsbetraktninger. Andel nye prosjekter Nytt 100 % 100 % ISO-sertifisering av kvalitetssikringssystem skal søkes i ISO sertifisering Ingen 100 % 100 % Vurdere bruk av prøvedrift som del av prosjektgjennomføringen. Antall prosjekter Nytt 2 Alle Anskaffe og implementere nytt prosjektstyringssystem (IKT) for forsvarlig økonomioppfølging av aktive prosjekter. Antall prosjekter Ingen Alle nye Alle Virkemidler for å nå disse målene 273 Etaten har i flere år manglet tilfredsstillende system for økonomisk oppfølging av for investeringsprosjektene (prosjektstyringssystem for å styre disponible beløp, prognoser mm.). Dette forventes løst i 2015 og en implementering, test og evaluering av systemet forventes gjennomført i Etat for utbygging belaster alle kostnader med unntak av lønn til direktør på prosjektene. Det foreslås at denne nettorammen videreføres, justert for pris-/lønnsjustering. Lønnskostnader utgjør ca. 80 % av brutto driftskostnad ved EFU. De siste årene har det vært foretatt en oppbemanning for å øke kapasiteten og redusere belastning per prosjektleder for økt kontroll. Det har også vært foretatt en styrking av støttefunksjon innen anskaffelser, kontraktsrett og andre juridiske problemstillinger. Bemanningen må tilpasses i forhold til prosjektmengden, og gitt investeringsnivå skissert i forslag til økonomiplan er det lite trolig at det er nødvendig med større endringer i bemanningsnivå i årene Det foreslås derfor at driftsbudsjettet holdes relativt uendret. 273 Etat for utbygging gjennomfører benchmarking av alle pågående prosjekter. I tillegg samarbeider etaten med storbynettverket og større nøkkeltallssamarbeid i Norge, for å skaffe gode og riktige grunnlag for sammenligning. Etaten har jobbet siden 2013 med forbedring og utvikling av kvalitetssystem. I løpet av 2015 har etaten benyttet ekstern bistand for ferdigstillelse og videreføring mot selve ISO sertifiseringen forventes utført i I samarbeid med Etat for bygg og eiendom vil EFU forsøke prøvedrift som del av prosjektgjennomføringen. Dette gjøres for å søke en bedre overgang til drift og med en forventning om lavere antall feilkilder.

10 KAPITTEL 6 Etat for bygg og eiendom (EBE) FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT Fordeling på hovedarter Lønn, arbeidsgiveravgift og pensjon VB ,5 188,0 188,0 188,0 188,0 Utgifter til vedlikehold 172,7 209,6 224,6 224,6 224,6 Øvrige utgifter 84,1 101,7 108,9 109,4 109,5 Sum utgifter 444,3 499,3 521,5 522,0 522,1-165,9-173,4-173,4-173,4-173,4 278,3 325,9 348,0 348,5 348,7 Salgs-og leieinntekter, øvrige inntekter og refusjoner Netto inntekter Fordeling på tjenesteområder VB2015 Barnehage Skole Tjenester til eldre ,4 34,0 33,5 33,5 33,5 144,0 160,6 166,4 166,4 166,4 48,5 59,3 62,5 62,5 62,5 Tjenester til utviklingshemmede Tjenester til rusavhengige og bostedsløse 0,9 0,9 0,9 0,9 0,9 Sosialhjelp og andre sosiale tjenester 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Brannvesen 6,3 6,3 6,3 6,3 6,3 Samferdsel -58,2-65,4-65,4-65,4-65,4-0,7-0,7-0,7-0,7-0,7 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6-20,1-19,3-18,6-18,6-18,6 Boligtiltak Naturforvaltning og parkdrift Museer Bibliotek Diverse kommunale kulturbygg Idrett 1,1 1,3 1,5 1,5 1,5 11,2 12,8 14,2 14,2 14,2 41,7 27,8 37,4 41,7 41,7 Næring -15,3-8,7-3,8-3,3-3,1 Administrasjon og fellesfunksjoner (inkl eiendomsforvaltning) 106,9 110,2 112,2 112,2 112,2 Fellestjenester 0,8 Sivilforsvar og beredskap 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7-7,1-7,1-7,1-7,1-7,1 278,3 325,9 348,0 348,5 348,7 Interne tjenester / fordelte kostnader Etat for Bygg og Eiendom sin hovedoppgave er å dekke kommunens behov for lokaler til kommunal virksomhet, gjennom å forvalte, drifte og vedlikeholde kommunens bygningsmasse. Etaten forvalter, drifter og vedlikeholder bortimot bygg med et samlet areal på 1,035 mill. m2. En skole, barnehage eller et sykehjem kan gjerne bestå av flere bygg. En utfordring for 2016 vil være oppfølging av vaktmesterordningen etter gjennomføring av spørreundersøkelser blant brukerne av bygg i Det iverksettes som planlagt et kompetansehevende program for driftspersonell, med spesiell vekt på vaktmestertjenesten. Her inngår byggdrifterskolen som det største kompetansetiltaket. Kompetanseprogrammet ble igangsatt i 2014 og avsluttes våren Den nye vaktmesterordningen skal evalueres ved utgangen av året. Alle rapportene etter tilstandskartleggingen skal lastes inn i BKBYGG for å få et godt planleggingsverktøy. Dette er en stor jobb, men vil lette arbeidet betydelig når vedlikeholdsplanene skal utarbeides. Etablering av egne vedlikeholdsplaner for hvert enkelt bygg er en stor og krevende oppgave også i 274

11 KAPITTEL Behovet for budsjettmidler til strakstiltak er økende. Det er inngått en avtale med Byarkivet om digitalisering av all gammel FDV dokumentasjon for byggene våre. Her er det over 100 hyllemeter med dokumentasjon som skal digitaliseres. Prosjektet forventes ferdig i Etaten skal sertifiseres innen kvalitetsledelse ISO 9001og miljøledelse ISO14001 primo Det ligger et stort arbeid bak for å få en slik sertifisering og ikke minst drive med kontinuerlig forbedring i ettertid. Etaten har etablert et samarbeidsforum med etat for utbygging, og begge etatene vil lage felles prosesser og rutiner på viktige samarbeidsområder i byggeprosjektene. Begge etatene arbeider for å få byggene så feilfrie som mulig ved overlevering. Drifts- og vedlikeholdsrammer etter Holte-standarden: Endret behov for 2016 Kostnader for planlagt vedlikehold indeksreguleres hvert år. Oppdaterte budsjettbehov etter faktisk areal og nye Holte-nøkkeltall viser at behovet har økt fra 350,6 mill. for 2015 til kr 365,3 mill. i Kostnader til kommunale avgifter, energi og renhold er ikke inkl. i dette behovet. Behovet følger av analysen i følgende tabell: 275 Kommentar til tabellen over: Nøkkeltallene i kolonnen «Nøkkeltall FDV 2016» er Holte sine nøkkeltall for kostnadsnivå i Bergen kommune anvender 2015-nøkkeltallene som grunnlag for å fastsette budsjettbehov i I tillegg til avgang og tilgang av nytt areal er arealoversikten korrigert i en del tilfeller der den pågående tilstandskartleggingen har avdekket at faktisk areal avviker fra det som har vært registrert i Bergen kommunes eiendomsdatabase. Netto arealendring for 2016 (prognose basert på pågående byggeprosjekter mv.) utgjør etter dette en samlet vekst i areal med ca kvm. fra 2015 til Økningen som følger av indeksregulering av Holte-nøkkeltallene (kroner pr. kvm.) utgjør i gjennomsnitt 5,1 %, Totalt behov for økning i drifts- og vedlikeholdsmidler utgjør med dette ca. kr 21,9 mill. Dette dekker økningen knyttet både til pris- og lønnsvekst for de stillinger og de arbeider som finansieres gjennom budsjettet som genereres av Holte-nøkkeltallene. Økningen i drifts- og vedlikeholdsmidler finansieres i sin helhet gjennom økte internleieinntekter som byrådsavdelingene har fått prisjustering for. 275

12 KAPITTEL 6 Mål for 2016 Etat for bygg og eiendom 276 Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2019) Verbal beskrivelse av mål Målemetode/indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2016) Tiltak beskrevet i vedlikeholdsplanen gjennomføres i henhold til tildelte midler. Rapportering på framdrift og økonomi. I henhold til plan Gjennomført vedlikehold og drift i henhold til budsjett med den opptrapping som er angitt i vedlikeholdsplanen. - Bli sertifisert innen kvalitetsledelse ISO 9001, 2015 og miljøledelse ISO 14001, 2015 Rapportere på framdrift Nytt mål Bli sertifisert Ha implementert vårt kvalitets- og miljøsystem samt bli resertifisert. Rullering av vedlikeholdsplan med årlige HMS leietakermøter gjennomføres Rapportering på antall leietakermøter i henhold til plan. Nytt mål Gjennomført 190 leietakermøter. Gjennomført 4 års rullering av vedlikeholdsplanen. Gjennomføre kompetansehevende tiltak for vedlikeholdsteknikerne. (vaktmesterne) Antall som har gjennomført byggdrifterskolen og brannteknisk opplæring. 30 Gjennomført opplæring av 30 vedlikeholdsteknikere. Gjennomført opplæring av 60 vedlikeholdsteknikere. Nærværet skal økes Fraværsstatistikker fra Agresso. 91,8 % 92 % 93 % Virkemidler for å nå disse målene: Opptrapping av drifts- og vedlikeholdsmidlene til Holte-nivå. Fokus på kompetanseheving, leietakeroppfølging, nærvær og arbeidsmiljø. Dekke behovet for rammeavtaler med eksterne tjenesteleverandører. Rekruttere nødvendig kompetanse. Opprettholde et godt arbeidsmiljø og ha en god oppfølging av sykemeldte. Videreutvikle systemer for FDVU, ISO9001, og håndholdte enheter for datafangst. Videreutvikle BMS (balansert målstyring). Investeringer på bygg og eiendomsområdet Generelt om investeringsprogrammet for bygg- og eiendomsområdet I forbindelse med rulleringen av budsjett og økonomiplan har byrådet hatt en grundig gjennomgang av investeringsprogrammet for Bergen kommune. Målet med gjennomgangen har delvis vært å rydde i porteføljen av investeringsprosjekter, delvis å bringe de årlige investeringene ned til et bærekraftig nivå som reduserer gjeldsoppbyggingen og gir rom for raskere nedbetaling av lån. På lengre sikt er intensjonen å holde bygg- og eiendomsinvesteringene innenfor en ramme på ca. kr mill. pr. år, men de store rehabiliteringsprosjektene, særlig i skolesektoren, og bygging av nye sykehjem gjør at de samlede bygg-investeringene i økonomiplanperioden fremdeles ligger over dette nivået. Tilpassingen til et bærekraftig investeringsnivå vil likevel føre til at noen prosjekter må skyves ut over økonomiplanenes fireårige horisont. Dette gjelder bl.a. for oppfølging av de lavest prioriterte byggene i de fremlagte handlingsplanene for rehabilitering av kommunens bygningsmasse. Det er likevel viktig å understreke at plan- og prosjekteringsarbeid knyttet til prosjekter som først kommer til utførelse i i stor grad vil bli videreført, slik at mange av prosjektene kan gjennomføres relativt raskt når nødvendige investeringsmidler er stilt til disposisjon. 276

13 KAPITTEL 6 Den konkrete omtalen av investeringsprosjekter på bygg- og eiendomsområdet er ikke en del av byggog eiendomskapitlet, men finnes under hvert enkelt tjenesteområde i budsjettdokumentet. Noen enkeltposter er likevel kommentert under. Ny investeringsramme til strategiske eiendomskjøp Bergen kommune følger en fortettingsstrategi, og dette gir i økende grad utfordringer også med hensyn til lokalisering av sosial infrastruktur. Bergen kommune har behov for økt fleksibilitet til å kunne foreta strategiske oppkjøp av eiendommer til egne formål (skoler, barnehager mv.) i områder der kommunen i dag ikke har egne, tilstrekkelige eiendomsreserver. Byrådet foreslår derfor at det legges inn en investeringsramme på kr 200 mill. til slike eiendomskjøp, og har ført dette opp i investeringsprogrammet for Rammen kan sees på som et investeringsfond, der ubrukte midler i 2016 kan overføres til 2017 og eventuelt tilføres mer midler dersom det gjennomføres erverv i Utredning bygging av modulbaserte skolebygg Investeringer under Etat for bygg og eiendom sekkeposter Sekkeposten til mindre bygginvesteringer er videreført med kr 85 mill. årlig i økonomiplanperioden. Midlene vil bli benyttet til akutte behov for investeringstiltak ut over handlingsplanene. I tillegg er det behov for å gjennomføre en del strakstiltak av investeringsmessig karakter frem til hovedtiltaket etter handlingsplanen iverksettes. PLANGRUNNLAG OG ØVRIG INFORMASJON Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak Tilgjengelighetsmeldingen for Bergen kommune - Universell utforming -Gjennomgang av krav og forventninger knyttet til nye regler. -Vurdering av utfordringer for kommunen Økonomiske konsekvenser når tiltak skal gjennomføres. Byrådssak Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune 2009 Planen viser hvordan Bergen kommune, kommunens innbyggere og næringsliv kan minske energiforbruket, hvordan klimagasser fra mobile kilder kan reduseres og hvordan man kan fremme bruk Økonomiske konsekvenser når tiltak skal gjennomføres Gjennom byggingen av to erstatningsskoler i Lynghaugparken har Bergen kommune fått erfaring med bygging av modulbaserte skolebygg. I motsetning til tidligere paviljongbygg som har vært reist for bl.a. å løse kortsiktige kapasitetsutfordringer, er de to nye erstatningsskolene bygget med kvaliteter som gjør at de kan fungere som fullverdige skolebygg i 25 til 30 år. Byrådet ønsker å vurdere om flere skoler med store rehabiliteringsbehov bør reises delvis som pre-fabrikkerte moduler, noe som kan gi både raskere byggetid og lavere investeringskostnader. En mulig modell vil være å bygge en «kjerne» med bl.a. gymsal og kontorlokaler etter tradisjonell byggemetode, men der undervisningsfløyene bygges av moduler. Foreløpige anslag indikerer at slike bygg kan realiseres til ca. 2/3 av prisen for en tradisjonelt bygget skole. Bygget vil ha noe kortere levetid enn et tradisjonelt skolebygg, men denne byggemetoden kan likevel forsvares gitt at levetidskostnadene totalt sett blir de samme eller lavere. Gevinsten vil i så tilfelle ligge i at langt flere skolebarn kan få gode skolebygg raskt. Byrådet vil legge frem en egen sak om bruken av denne byggemetoden, der det også vurderes hvilke skolebygg som kan være egnet.

14 KAPITTEL 6 Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) av miljøvennlige energiløsninger i nye og eksisterende bygg. Bystyresak Vedlikeholdsplan for kommunale bygg Planen viser vedlikeholdsbehov for kommunale bygg. Det angis betydelige budsjettbehov til drift og vedlikehold av bygningsmassen i årene fremover Normtall for drift og vedlikehold av bygg viser et årlig merbehov på 114 mill. I tillegg kommer midler til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet (både drifts- og investeringsmidler)