KAPITTEL 6. I Merkurveien bygger kommunen 14 nye utleieleiligheter. Foto: KARI INGVALDSEN BYGG OG EIENDOM

Transkript

1 KAPITTEL 6 I Merkurveien bygger kommunen 14 nye utleieleiligheter. Foto: KARI INGVALDSEN

2 KAPITTEL 6 Bergen kommunes hovedstrategi for eiendomsforvaltningen skal være å gi brukerne gode og effektive bygninger og arealer til lavest mulig kostnad og best mulige rammevilkår over tid. I NOU 2004: 22 «Velholdte bygninger gir mer til alle» er hovedkriteriene for god eiendomsforvaltning angitt slik: Det foreligger overordnede politisk bestemte mål for eiendomsforvaltningen. 2. Det foreligger et rasjonelt system for planlegging og styring av eiendomsforvaltningen. 3. Generelle delkriterier: a. Tilfredsstille prioriterte brukerbehov. b. Effektiv arealutnyttelse. c. Godt, verdibevarende vedlikehold. d. Kostnadseffektiv eiendomsforvaltning. e. Målrettet utvikling av eiendommenes kvaliteter. f. En hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen. g. Riktige økonomiske rammebetingelser tilpasset eiendomsforvaltningens langsiktige karakter. 4. Lovpålagte krav overfor eier og bruker blir ivaretatt. Disse hovedkriteriene er lagt til grunn i videre offentlig arbeid og utredninger på det eiendomsfaglige området og har festet seg som allmenne hovedprinsipper generelt. Bergen kommune vil i utgangspunktet slutte seg til disse kriteriene som grunnlag for sin eiendomsforvaltning for å oppnå visjonen om god og målrettet forvaltning. En god og langsiktig eiendomsforvaltning basert på nevnte hovedkriterier vil blant annet bidra til at investeringsstrukturene forbedres, styring av prosjektene forbedres og man kan over tid oppnå en opp mot optimal eiendomsutnyttelse, og bygge oppunder kommunens hovedstrategi på eiendomsområdet. Bygg- og eiendomsområdet i Bergen kommune omfang og aktører Bergen kommune er en betydelig eiendomsbesitter, og en rekke avdelinger og virksomheter i kommunen er på ulike måter involvert i forvaltning og drift av eiendommer. Bergen kommunes eiendomsmasse består bl.a. av: Ca matrikulerte og umatrikulerte grunneiendommer. Ca bygninger (formålsbygg mv.) med til sammen i overkant av 1 mill. kvm. areal. Ca kommunale boliger (leiligheter for vanskeligstilte på boligmarkedet, leiligheter i bofellesskap for ulike målgrupper). Kommunale veier, gang-/sykkelveier mv. Kommunale parker, byrom og friområder. Kommunale idrettsanlegg. Ulike eiendommer og bygninger knyttet til teknisk infrastruktur, som. f.eks. vann- og avløpsanlegg. 260

3 KAPITTEL 6 Forvaltning av kommunal eiendom er et omfattende område, med mange interne aktører. Også brukerne i de tjenesteytende byrådsavdelingene legger sterke føringer og premisser for utvikling og drift av kommunale eiendommer og bygg. Området krever derfor stor grad av samarbeid på tvers av byrådsavdelinger og virksomheter. De primære aktørene innen drift og forvaltning av kommunal eiendom er likevel: Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap (BFEE) Seksjon for strategisk eiendomsforvaltning (SSE) koordinerer eiendomsvirksomheten i BFEE, og arbeider med overordnede strategier og prosesser på eiendomsområdet. Seksjonen ivaretar også rollen som faglig sekretariat for byråden, og forbereder de politiske sakene på eiendomsområdet. Etat for bygg og eiendom (EBE) er den «personifiserte eier» av de kommunale formålsbyggene ekskl. boliger, og drifter og forvalter disse. Etaten står for kjøp og salg av kommunal eiendom, inngår leiekontrakter og ivaretar dag-til-dag-oppfølgingen av den kommunale eiendomsporteføljen. EBE er også ansvarlig for håndtering av fremtidige og inngåtte OPS-avtaler. Etat for utbygging (EFU) gjennomfører kommunale investeringer i bygg og anlegg etter bestilling internt fra BFEE, eller fra fagbyrådsavdelingene. EFU er en prosjektlederorganisasjon, som kjøper inn både utredningstjenester, prosjektering og entreprenørtjenester fra private leverandører. Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing (BSBO) Etat for boligforvaltning eier, drifter og vedlikeholder kommunale boliger til målgrupper nevnt over. Forvaltningen skjer i nært samarbeid med Boligetaten, som tildeler kommunale boliger etter søknad. Grønn etat forvalter Bergen kommunes parker, friområder og byrom. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø (BBKM): Etat for plan og geodata og Etat for byggesak og private planer behandler reguleringssaker og utarbeider arealplaner som også kan omfatte kommunale eiendommer. Etatene bidrar dermed med å legge premisser og føringer som får betydning for utviklingen av de kommunale eiendommene. 261 Etat for utbyggingsavtaler arbeider med realisering av reguleringsplaner, og benytter bl.a. utbyggingsavtaler som en sentral metode. Etaten er dermed involvert i prosesser som i mange tilfeller også omfatter kommunale eiendommer. Trafikketaten forvalter de kommunale veiene, med tilhørende installasjoner (trapper, broer mv.). Etaten forvalter også de offentlige gang- og sykkelveier som er i Bergen kommune eie. Vann- og avløpsetaten forvalter eiendommer direkte knyttet til VA-anlegg, inkl. formålsbygg på dette området. Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke (BKNI) Idrettsservice forvalter og drifter kommunale idrettsanlegg og idrettshaller/ svømmehaller, med unntak av en del haller og anlegg som ligger integrert i skolebygg. I tillegg til de interne virksomhetene nevnt over har Bergen kommune eierskap i to virksomheter som kompletterer bildet av den kommunale eiendomsforvaltningen: 261

4 KAPITTEL 6 Bergen tomteselskap AS (BTS) eies 100 % av Bergen kommune, og har tradisjonelt utviklet store deler av de tomtene som skal dekke byens boligbehov. I tillegg kommer produksjon av byggeklare tomter for næringsformål og offentlige formål. Tomteselskapet besitter i dag ca grunneiendommer. Bergen og Omland havnevesen (BOH) er en interkommunal bedrift som består av medlemskommunene Askøy, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Lindås, Meland, Os, Radøy, Sund og Øygarden kommuner. BOH disponerer betydelige eiendomsressurser i Bergen kommune. Bygg- og eiendomskapitlet i budsjettdokumentet omfatter i det videre detaljerte budsjettinnspill med mål og andre rammer for eiendomsvirksomheten i BFEE, samt Etat for boligforvaltning i BSBO. Omtale av de andre aktørene på eiendomsområdet finnes under de respektive tjenesteområder. Hovedtrekkene i den kommunale eiendomsforvaltningen Kommunal eiendomsforvaltning tjener flere formål. I store trekk kan vi oppsummere Bergen kommunes eiendomsforvaltning i følgende fire hovedtrekk: Kommunen eier og forvalter eiendom som er knyttet til kommunens egne behov; i denne sammenhengen som innsatsfaktor i den kommunale tjenesteproduksjonen. Bergen kommune er også leietaker hos private tilbydere av bl.a. bygninger, gjennom tradisjonelle leieforhold eller OPS-avtaler. Det meste av den kommunale tjenesteproduksjonen skjer likevel med basis i egne bygg og eiendommer. 2. Kommunen kan også eie eiendom der det er hensiktsmessig med en offentlig eier av arealene, slik at disse i størst mulig grad kan komme allmenheten til gode, som for eksempel offentlig eide natur- og friluftsområder. 3. Kommunal eiendom kan være en viktig innsatsfaktor i det å sikre en ønsket byutvikling/arealutvikling i et område, eksempelvis for å sikre arealer til sosial infrastruktur som skoler, barnehager mv. for fremtiden. 4. Forvaltning av kommunal eiendom representerer et inntektspotensial for kommunen. I stor grad har utvikling av eiendom bl.a. med økonomisk avkastning som formål blitt ivaretatt gjennom Bergen Tomteselskap AS, men slike prosesser er også gjennomført i kommunal regi. Etter hvert som tomteselskapets rolle har blitt justert og endret, kan dette perspektivet bli stadig viktigere også innenfor den kommunale eiendomsforvaltningen. Oversikt over formålsbygg (ekskl. boliger) i Bergen kommunes eie Skoler, barnehager, sykehjem, idrettsanlegg og ulike typer administrative lokaler utgjør de største gruppene av formålsbygg (bygg til Bergen kommunes egen aktivitet). I tillegg kommer parkeringshus, som utgjør betydelige arealer, men som har langt lavere kostnader til både investering og drift/vedlikehold enn andre bygningskategorier. Følgende tabell viser hvordan Bergen kommunes bygningsmasse fordeler seg mellom de ulike bygg-kategoriene: 262

5 KAPITTEL 6 Tabell 1: Oversikt over Bergen kommunes formålsbygg, ekskl. kommunale boliger Byggkategori Ant eiendommer Ca. antall bygg Areal i kvm. Skole inkl. kulturskole mv Barnehage Idrettshall, håndballhall, svømmehall Kulturhus mv Helsebygg, herav 22 sykehjem Administrasjonsbygg Andre bygg (inkl. hus ved barneparker) Parkeringshus SUM ASSS-data for eiendomsområdet Tabellen under viser tjenesteprofilen til Bergen innenfor eiendomsforvaltning, sammenlignet med Oslo, Trondheim, Stavanger og ASSS-gjennomsnittet (de 10 største kommunene i landet): Tabell 2: ASSS Bergen kommunes tjenesteprofil; eiendomsforvaltning Indikator Bergen Oslo Trondheim Stavanger Snitt ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal 9,0 8,4 10,1 8,2 8,9 eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på formålsbyggene i 3,1 3,7 3,6 3,9 4,1 kvadratmeter per innbygger Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Energikostnader for kommunal ,8 eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utdypende indikatorer Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede brutto investeringsutgifter 51,3 41,4 41,1 45,7 36,4 263 Reviderte tall fra 2013, per Det er blitt jobbet målrettet i ASSS-nettverket for eiendomsforvaltning med å gjøre tallene for eiendomsforvaltning sammenlignbare på tvers av kommunene. Tallene som presenteres her for 2013 regnes som relativt robuste og sammenlignbare, samtidig som arbeidet med å forbedre datakvaliteten fortsetter. 263

6 KAPITTEL 6 Driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning består av utgifter til Forvaltning (F), Drift (D) og Vedlikehold (V). Bergen har i 2013 lavere driftsutgifter per innbygger til kommunal eiendomsforvaltning, enn ASSS gjennomsnittet. Samtidig var en større andel av Bergen sine driftsutgifter utgifter til eiendomsforvaltning, sammenlignet med ASSS gjennomsnittet. For indikatoren brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger ligger Bergen litt over ASSS gjennomsnittet. Samtidig har både Trondheim, Stavanger og Oslo høyere brutto investeringsutgifter til eiendomsforvaltning, enn Bergen. Derimot viser indikatoren brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede brutto investeringsutgifter, at over halvparten av Bergen sine investeringer var innenfor eiendomsforvaltning. Bergen har lavest areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger. Dette har sammenheng med at Bergen har en stor andel areal i private barnehager og omsorgsinstitusjoner, som ikke innrapporteres som leid eller eid areal i Bergen. Bergen ligger over gjennomsnittet på korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter. 264 Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter: Bergen har relativt høye energikostnader, sammenlignet med de andre storbyene. Denne indikatoren er påvirket av både forbruk og prisvariasjoner. Utvalgte tidsserier Tabell 3 (under) viser utviklingen i netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger for ASSS kommunene fra 2011 til Bergen har hatt en stabil økning i driftsutgifter til eiendomsforvaltning fra Tabell 3: ASSS netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Tabell 4 (under) viser utviklingen i brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger. En forventer en ytterligere investeringsvekst de kommende år. 264

7 KAPITTEL 6 Tabell 4: ASSS brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Vedlikeholdsstrategi oppfølging av vedlikeholdsplanen Vedlikeholdsplanen for årene ble behandlet av bystyret 29. mai 2013 (jf. bystyresak 98/13). Vedlikeholdsplanen viste at Bergen kommune, basert på eksisterende bygningsmasse pr. mai 2013, hadde behov for midler til drift og vedlikehold på kr 344 mill. pr. år. Dette dekker elementene administrasjon av byggforvaltningen, forsikringer, løpende drift og ordinært, planlagt vedlikehold, og er basert på en situasjon der byggene er i en «normaltilstand», uten betydelig vedlikeholdsetterslep. Beregningen av budsjettbehovet er basert på nøkkeltall fra Holte byggsafe, og tar utgangspunkt i et middels drifts- og vedlikeholdsnivå. Gjennomgangen av eksisterende budsjettramme for 2013 viste at Bergen kommune samlet sett (i alle byrådsavdelinger) hadde budsjettert ca. kr 230 mill. til de samme oppgavene. Avviket mellom tilgjengelig ramme og årlig behov utgjorde derfor på dette tidspunktet kr 114 mill. I budsjettet for 2014 ble rammene til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) økt med kr 80 mill., og økonomiplanen skisserte en videre opptrapping for perioden , i tillegg til normal kompensasjon for pris- og lønnsvekst. I budsjettrulleringene vil oversiktene over behov satt opp mot tilgjengelige ressurser bli fortløpende oppdatert. Behovet basert på nøkkeltallene fra Holte (FDVnøkkelen) vil endres basert på hovedsakelig to forhold: 265 Endring i areal (tilgang og avgang av areal i bygningsmassen). Endring i nøkkeltallene, basert på prisnivå for tjenestene (indeksregulering). Tabell 5: Endret behov for FDV-midler fra 2014 til 2015 Areal i kvm. Iht. vedlikeholdsplan 2013/2014 Netto arealendring (prognose) Areal kvm. iht. vedlikeholdsplan 2015 Nøkkeltall FDV 2013 (kr/kvm.) Nøkkeltall FDV 2014 (kr/kvm.) Årlige kostnader FDV budsjett (mill. kr) Årlige kostnader FDV budsjett (mill. kr) Skole ,9 174,5 Barnehage ,7 9,9 Idrettshall ,9 67,0 Svømmehall eks ,7 9,9 265

8 KAPITTEL 6 Areal i kvm. Iht. vedlikeholdsplan 2013/2014 Netto arealendring (prognose) Areal kvm. iht. vedlikeholdsplan 2015 Nøkkeltall FDV 2013 (kr/kvm.) Nøkkeltall FDV 2014 (kr/kvm.) Årlige kostnader FDV budsjett (mill. kr) Årlige kostnader FDV budsjett (mill. kr) hovedanlegget Hovedanlegget ,7 9,9 Kulturhus ,1 8,8 Bibliotek ,8 0,8 Sykehjem ,9 32,6 Kontorbygg ,8 5,4 266 Kontorbygg, bykjerne (NY) ,4 Rådhus ,6 2,5 Andre bygg ,7 17,9 Parkeringshus over terreng Parkeringshus under terreng SAMLET BEHOV ,4 3, ,3 1, ,4 351,0 Endret behov fra 2014 til 2015 pga. arealendringer og indeksregulerte nøkkeltall for FDV-kostnader 6,2 Tabellen over (tabell 5) indikerer endringen i behov fra 2014 til 2015 ut fra disse faktorene. Tabellen viser at FDV-budsjettet må styrkes med kr 6,2 mill. for å ta høyde for prisvekst og arealendring. I byrådets forslag til budsjett er det foreslått en økning av midlene til FDV med i alt kr 26,2 mill., der kr 6,2 mill. er den nevnte kompensasjon for lønns- og prisvekst til Etat for bygg og eiendom (se over), og kr 20 mill. er en tidligere innarbeidet styrking av FDV-budsjettet. De siste kr 20 mill. representerer altså en realvekst sett opp mot budsjettet for Samtidig er det foretatt en ny beregning av kommunens samlede budsjettavsetning til de oppgaver som inngår i FDVnøkkelen, som viser et samlet budsjett på kr 333,9 mill. Gapet mellom behov og tilgjengelig ramme er dermed redusert fra ca. kr 114 mill. i 2013, først til ca. kr 34 mill. i 2014, og videre til ca. kr 14 mill. i budsjettforslaget for Med den allerede innarbeidete realveksten i økonomiplanen for årene vil avviket mellom behov og ramme være eliminert før utløpet av økonomiplanperioden. Handlingsplaner etter tilstandskartlegging status Bystyret har så langt fått til behandling 4 handlingsplaner for skolebygg (HP1 skole HP4 skole), 1 handlingsplan for helsebygg (HP1 helse) og 1 handlingsplan for idrettsbygg (HP1 idrett). Tilstandskartleggingen videreføres etter planen som er innarbeidet i Vedlikeholdsplan Alle formålsbyggene vil være ferdig kartlagt innen utgangen av Handlingsplanene i sin første versjon, omtalt i dokument-tittelen som en «løypemelding», videreformidler informasjon og kostnadsanslag slik de fremkommer i de uavhengige tilstandsrapportene. Plan for gjennomføring av tilstandskartlegging av alle kommunens formålsbygg følger av vedlikeholdsplanen, som bystyret behandlet i møte 29. mai 2013 (se vedlikeholdsplanen side 7, figur 1). 266

9 KAPITTEL 6 En del av de eldste byggene i Bergen kommunes portefølje har vært i dårlig forfatning. Dette gjelder bl.a. en del av skolene i de to første handlingsplanene, og en del bygg i de tidlige handlingsplanene for andre bygningskategorier. Det er imidlertid verd å bemerke at når hele bygningsmassen nå kartlegges, omfatter dette også en rekke bygg som må betraktes å være i en normal tilstand ut fra byggets alder. De skisserte vedlikeholdstiltakene for de neste 10 årene, slik de fremkommer i tilstandsrapportene, er derfor en kombinasjon av behov for ordinært, planlagt vedlikehold de neste 10 årene, og håndtering av vedlikeholdsetterslep. Nye handlingsplaner og prosjekter må innarbeides fortløpende ved hver rullering av økonomiplanen. Det er likevel viktig å merke seg at tiltakene i handlingsplanene vil bli gjennomført i et års perspektiv, mens økonomiplanen dekker 4 år. Konkret innarbeidelse av mange enkeltprosjekter ligger derfor flere år frem i tid. Oppsummert er status for de så langt utarbeidete handlingsplanene som følger (siste kolonne viser hva som er innarbeidet i økonomiplanen før denne budsjettrulleringen): Tabell 6: Fremlagte handlingsplaner for rehabilitering av bygg Handlingsplan Ant. enheter Kostnadsanslag Innarbeidet i øk.pl. Handlingsplan 1 skole ,8 mill ,8 mill. Handlingsplan 2 skole ,0 mill ,1 mill. 1 Handlingsplan 3 skole ,8 mill. - Handlingsplan 4 skole ,5 mill. - Handlingsplan 1 helsebygg ,7 mill. - Handlingsplan 1 idrettsbygg ,6 mill. - SUM pr. mai ,4 mill ,9 mill. Sekkeposten er avsatt med et noe høyere beløp enn summen av tilstandsrapportene. Fra denne sekkeposten er det også vedtatt avsatt midler til videre forprosjekter i alle de så langt fremlagte handlingsplanene, jf. bystyrets vedtak i sak om HP4 skole 23. april Kostnadsanslagene som følger av handlingsplanene er beheftet med usikkerhet. Årsakene til dette er flere: Tilstandsrapportene anslår ikke bare et vedlikeholdsetterslep, men angir også ordinære vedlikeholdstiltak i kommende 10-årsperiode. Dette er delvis å anse som en prognose. Tilstandsrapportene tar kun for seg bygget slik det er, og angir hva som må utføres for å bringe den tekniske standarden opp til normalt nivå. Tiltakene blir imidlertid ofte mer omfattende, fordi det samtidig f.eks. bygges på for å øke byggets kapasitet, eller det må bygges om f.eks. for å gjøre tilpasninger til ny pedagogikk (skolene). I tillegg møter en ofte krav om reguleringsendringer mv. når det skal utføres større bygningsmessige endringer. For å ta høyde for disse faktorene, er kostnadsanslagene slik de fremkommer i tilstandsrapportene ved rulleringen av økonomiplanen for økt opp med 50 %. I periodiseringen er det lagt til grunn at tiltakene i handlingsplanen gjennomføres innenfor en 6-årsperiode etter at tilstandsrapportene foreligger. 267

10 KAPITTEL 6 De konkrete investeringsprosjektene, både nybygg og investeringsrammer for rehabilitering og oppgradering av bygg, er nærmere omtalt under det enkelte tjenesteområde. Tilstand og vedlikeholdsstatus for Bergen kommunes boligmasse Kommunale boliger forvaltes av Etat for boligforvaltning (EBF) i Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing (BSBO). Bygningsmassen til EBF består av 420 bygninger med boenheter fra 1890 til nye bygg. I 2003 ble det gjennomført en tilstandsanalyse på et representativt utvalg objekter; 24 objekter med 470 leiligheter. Vedlikeholdsetterslepet ble den gang estimert til ca. kr 158 mill. eks. mva. justert til kroneverdi i 2013, ca. kr 232 mill. I 2009 ble det utført en oppdatering av tilstandsanalyse gjennomført i Tilstandsanalysen ble denne gang utført på et mindre utvalg boliger enn i 2003, med til sammen 277 leiligheter. Denne tilstandsvurderingen ga et stipulert vedlikeholdsetterslep på kr 197 mill. Justert til kroneverdi 2013 utgjør dette kr 211 mill. 268 I 2013 er det på nytt gjennomført en analyse på 24 objekter, med 665 boenheter. Utvalgte objekter er et representativt utvalg bygninger som danner grunnlag for å kunne gi en oversikt mht. vedlikeholdsetterslep samt fremtidig vedlikeholdsbehov. Undersøkelsen i 2013 gir et tallfestet vedlikeholdsetterslep på 192 millioner. I tillegg til vedlikeholdsetterslepet kommer behov for oppgradering og standardheving i forhold til brannsikkerhet, energi-/enøktiltak, ventilasjon, tilgjengelighet og fellesanlegg. Tilstandsanalysene i 2003, oppdatering i 2009 eller 2013 har ikke vurdert utvendig infrastruktur (VA, veier og plasser) Tabell 7: Vedlikeholdsetterslep i boligmassen Vedlikeholdsetterslep (2013 kroneverdi) 232 mill. 211 mill. 192 mill. Endring - 21 mill. 19 mill. Tilstandsanalysen fra 2013 viser at EBF har hatt fokus på vedlikehold og har hatt budsjetter som har medført at etterslepet er gradvis er noe redusert siden Det vil fremover være viktig å ha fortsatt oppmerksomhet på et godt vedlikeholdsnivå og sikre at boligmassen forbedres og vedlikeholdes slik at beboerne har gode og funksjonelle boliger med godt inneklima. Samtidig vil et godt vedlikeholdsnivå innebære at kommunens verdier ikke forringes. De siste årene har EBF fått overført deler av virksomhetens overskudd til vedlikeholdsfond. Dette er benyttet til oppgradering av bygningsmassen, og har bidratt til reduksjon av vedlikeholdsetterslepet. Rapporten viser at dersom vedlikeholdsetterslepet skal reduseres vesentlig må budsjett for vedlikehold økes. Av rapporten fremkommer akutt-tiltak på befarte eiendommer (tilstandsgrad 2-3, konsekvensgrad 2-3) på totalt kr 11 mill. Disse er under utføring i Oppsummert viser tilstandsanalysen at EBF utfører et tilfredsstillende vedlikeholdsarbeid på boligmassen. Boligene vil alltid ha et visst etterslep. Skal boligmassen oppgraderes mer i henhold til 268

11 KAPITTEL 6 dagens krav, samt at nivå på vedlikeholdsetterslepet totalt sett skal reduseres, bør budsjett for vedlikehold på sikt økes noe. Satsingsområder i økonomiplanperioden Oppfølging av kommunens bygningsmasse er fremdeles en av de høyest prioriterte oppgavene for byrådet i Bergen. Håndtering av etterslep på vedlikehold er krevende i en periode der de økonomiske rammene er stramme, og der kommunen samtidig har behov for å gjennomføre en del nye investeringer for å møte økte behov (demografiutfordringer). Gjennom den grundige tilstandskartleggingen besitter Bergen kommune etter hvert en unik kunnskap om egen bygningsmasse (formålsbygg). Tilstandsrapportene har i utgangspunktet et perspektiv på 10 år. For Bergen kommune blir det nå viktig å etablere en langsiktig investeringsplan for bygg, som på grunn av utfordringene skissert over bør ha et 15-årig perspektiv. Byrådet har derfor startet arbeidet med å samle de ulike handlingsplanene i én, overordnet handlingsplan, som skal angi innbyrdes prioritering mellom investeringstiltakene i den etablerte bygningsmassen. Denne planen må rulleres og ajourføres årlig, og blir et viktig arbeidsredskap også med tanke på å identifisere behov for kortsiktige tiltak som gjør det mulig å drifte eldre bygg frem til det skal gjennomføres mer omfattende rehabilitering eller oppgradering. Kommunens hovedtiltak innenfor eiendomsforvaltningen i kommende økonomiplanperiode kan oppsummeres som følger: Fullføre tilstandskartlegging. Basert på denne, etablere en samlet, langsiktig investeringsplan for rehabilitering av den kommunale bygningsmassen. Gjennomføre vedlikeholdsplanens forutsetninger om at nye eller nylig rehabiliterte bygg skal vedlikeholdes etter prinsippene for verdibevarende vedlikehold fra dag 1. Etablere robuste rutiner for LCC (Life Cycle Cost), slik at både investeringsbeslutninger og etterfølgende driftskostnader optimaliseres i hele byggets levetid. Gjennomføre salgsprosesser og kapitalfrigjøring gjennom salg av eiendom på en slik måte at kommunens langsiktige behov for arealreserver blir ivaretatt. Etablere rutiner og prosedyrer for arealeffektivisering, både for egne og innleide lokaler. I størst mulig grad søke å samle kommunal virksomhet i «klynger» for å oppnå arealeffektive løsninger og andre synergieffekter ved samlokalisering. Gjennomgå og forbedre bestillingssystemet for arealer og bygninger. Øke kompetansenivå hos eiendomsavdelingene og brukerne gjennom opplæring, koordinering og videre utvikling og oppfølgning av samarbeid på tvers av byrådsavdelingene. 269 Nærmere om eiendomsetatene I det følgende vil utfordringer og målsetninger for kommunens egne byggetater bli gjennomgått, med tilhørende drifts og investeringsbudsjett i økonomiplanperioden. I den forbindelse gjøres det oppmerksom på at nevnte budsjettstørrelser også inngår under de respektive tjenesteområdene beskrevet i kapittel 3 og

12 KAPITTEL 6 Etat for bygg og eiendom Etat for bygg og eiendom (EBE) sin hovedoppgave er å dekke kommunens behov for lokaler til kommunal virksomhet, gjennom å forvalte, drifte og vedlikeholde kommunens bygningsmasse. Etaten forvalter, drifter og vedlikeholder bortimot bygg med et samlet areal på om lag 1,041 mill. m 2. En skole, barnehage eller et sykehjem kan gjerne bestå av flere bygg. Bruttotabell drift VB Lønn, arbeidsgiveravgift og pensjon 181,6 201,3 201,3 201,3 201,3 Utgifter til vedlikehold 162,4 197,1 212,1 227,1 227,1 Øvrige varer og tjenester som inngår i komm.egenproduksjon 86,7 82,0 82,0 82,0 82,0 Overføringsutgifter 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 Avskrivninger, avsetninger bundne fond og øvrige finansposter 0,9 1,0 1,0 1,0 1,0 Sum utgifter 431,7 481,6 496,6 511,6 511,6 Egenbetalinger, salgs- og leieinntekter -219,3-205,2-205,2-205,2-205,2 Tilskudd og refusjoner -2,8-4,1-4,1-4,1-4,1 Sum inntekter -222,1-209,3-209,3-209,3-209,3 Netto driftsramme 209,6 272,3 287,3 302,3 302,3 270 Fordeling på underliggende tjenesteområder og tjenester Tjenesteområde Tjeneste VB Barnehage Førskolelokaler og uteareal 16,5 26,8 27,8 26,8 26,8 Skole Skolelokaler og uteareal 153,5 174,5 178,5 183,5 183,5 Tjenester til eldre Byggdrift sykehjem 34,4 46,9 50,9 53,9 53,9 Dagsenter 0,3 0,4 0,4 0,4 0,4 Brannvesen Beredskap mot branner og ulykker 0,5 3,3 3,3 3,3 3,3 Samferdsel Parkering- og myndighetsutøvelse -63,9-61,7-61,7-61,7-61,7 Boligtiltak Kommunale utleieboliger -0,9-0,7-0,7-0,7-0,7 Naturforvaltning og parkd Parkdrift 1,1 0,9 0,9 0,9 0,9 Kulturtilbud Kommunale kulturbygg voksne -3,6-4,2-3,9-2,5-2,5 Kultur og aktivitetstilbud Kommunale kulturbygg barn og unge -6,2-7,3-6,9-8,0-8,0 Bibliotek Bygg bibliotek -4,2-5,0-4,6-3,0-3,0 Idrett Kommunale idrettsbygg- og anlegg 22,8 22,1 25,1 29,1 29,1 Næring Næringsvirksomh. komm. utleie feste -13,2-11,8-11,8-11,8-11,8 Næringsvirksomhet kommunal utleie -10,0-3,9-3,9-3,9-3,9 Administrasjon og fellesfuadministrasjonslokaler 23,5 19,4 21,4 23,4 23,4 Forvaltningsutgifter eiendomsforvaltnin 61,8 75,6 75,6 75,6 75,6 Fellestjenester Offentlige toaletter 0,3 0,4 0,4 0,4 0,4 Sivilforsvar og beredskap Tilfluktsrom -0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 Interne tjenester / fordeltedriftstjeneste bygg -6,4-5,9-5,9-5,9-5,9 Håndverkertjenester bygg 4,1 4,1 4,1 4,1 4,1 Internfordelte tjenester 1,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Renholdstjenester -1,8-1,8-1,8-1,8-1,8 209,6 272,3 287,3 302,3 302,3 270

13 KAPITTEL 6 Status og utfordringer De største utfordringene for 2015 vil være oppfølging av ny vaktmesterordning som er igangsatt høsten 2014 (bystyrevedtak 23. april 2014, sak 86/14). Denne endringen berører direkte ca. 180 av totalt 330 ansatte i etaten. Forventningene er høye både internt i etaten og ute blant brukerne. Hele driftsfunksjonen budsjetteres i Etat for bygg og eiendom. Det iverksettes et kompetansehevende program for driftspersonell, med spesiell vekt på vaktmestertjenesten. Programmet ble igangsatt i 2014 og avsluttes våren 2016.Arbeidet med tilstandskartlegging forsetter etter plan og skal avsluttes i Etablering av egne vedlikeholdsplaner for hvert enkelt bygg vil bli en stor og krevende oppgave, med oppstart Behovet for budsjettposter til strakstiltak er økende. Beregninger gjort i 2013 viste at EBE har behov for midler til forvaltning, drift og vedlikehold på kr 344 mill. pr. år. Kostnader for planlagt vedlikehold indeksreguleres hvert år. Oppdaterte budsjettbehov etter faktisk areal og nye Holte-nøkkeltall viser at behovet har økt fra 344 mill. for 2014 til kr 351 mill. i Kostnader til kommunale avgifter, energi og renhold er ikke inkludert i disse tallene. Mål for 2015 Verbal beskrivelse av mål Tiltak beskrevet i vedlikeholdsplanen gjennomføres i henhold til tildelte midler. Gjennomføre tilstandskartlegging av bygg i henhold til plan. Rullering av vedlikeholdsplan med årlige HMS - leietakermøter gjennomføres. Gjennomføre kompetansehevende tiltak for vedlikeholdsteknikerne. (vaktmesterne). Nærværet skal økes. Målemetode/indikator Rapportering på framdrift og økonom. Rapportering på antall tilstandskartlegginger i henhold til plan. Rapportering på antall leietakermøter i henhold til plan. Antall som har gjennomført byggdrifterskolen og brannteknisk opplæring. Fraværsstatistikker fra Agresso. Forrige resultat Jf. årsmelding. Nytt tiltak Tallfesting av mål for budsjettåret (2015) Gjennomført vedlikehold og drift i henhold til budsjett med den opptrapping som er angitt i vedlikeholdsplanen. Antall tilstandskartlegginger i henhold til plan. Gjennomført 190 leietakermøter. 30 stk. gjennomført opplæring. 92 % 93 % Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2017) Oppgitt behov for vedlikeholdsmidler justeres i henhold til SSB' indeks for byggearbeider med årlig gjennomsnitt indeks 3,5 %. Alle bygg er tilstandskartlagt. Gjennomført 4 års rullering av vedlikeholdsplanen. Gjennomført opplæring av 50 vedlikeholdsteknikere. 271 Virkemidler for å nå disse målene Opptrapping av drifts- og vedlikeholdsmidlene til Holte-nivå. Fokus på kompetanseheving, leietakeroppfølging, nærvær og arbeidsmiljø. Dekke behovet for rammeavtaler med eksterne tjenesteleverandører. Rekruttere nødvendig kompetanse. Opprettholde et godt arbeidsmiljø og ha en god oppfølging av sykemeldte. Videreutvikle systemer for FDVU, ISO9001, og håndholdte enheter for datafangst. Videreutvikle BMS (balansert målstyring). 271

14 KAPITTEL 6 Forslag til endringer i driftsbudsjettet Vedtatt budsjett ,6 209,6 209,6 209,6 Andre kostnadsendringer Merbehov vedlikehold - justering for Holte-indeks og økt areal 6,2 6,2 6,2 6,2 Organisatoriske endringer EBE overtar ansvar for vedlikehold av brannstasjonene 1,2 1,2 1,2 1,2 Ny vaktmesterordning - overføring av midler til EBE 34,3 34,3 34,3 34,3 EBE overtar ansvar for drift og vedlikehold av parkeringsanlegg 1,0 1,0 1,0 1,0 Totalt Prisjustering og diverse endringer 42,7 42,7 42,7 42,7 Nye tiltak forøvrig EBE: Økt vedlikeholdsbudsjett - jfr Vedlikeholdsplanen 20,0 35,0 50,0 50,0 Totalt Nye tiltak og realendringer budsjett 20,0 35,0 50,0 50,0 272,3 287,3 302,3 302,3 Kommentarer til driftsbudsjettet Økningen er basert på at EBE i 2018 skal ha midler til forvaltning, drift og vedlikehold av bygg som tilsvarer bransjestandarden (Holte byggsafe FDV-nøkkelen, middels nivå). Forslag til investeringsbudsjett for Etat for bygg og eiendom Det foreslås følgende investeringsbudsjett i økonomiplanperioden: 272 Etat for bygg og eiendom Forslag til årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum Prosjekt ENØK tiltak 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 ENØK tiltak i helsebygg rebudsjettert 1,0 1,0 ENØK tiltak i idrettsbygg rebudsjettert 0,2 1,0 1,2 ENØK tiltak i skolebygg rebudsjettert 0,7 0,7 Sikringsarbeider generelt 10,0 10,0 10,0 10,0 40,0 Mindre bygginvesteringer sekkepost 100,0 100,0 100,0 100,0 400,0 Digitalisering av FDV dokumentasjon 1,3 0,6 1,9 Sum 117,2 117,6 115,0 115,0 464,8 Midlene fordeler seg slik på tjenesteområdene: Etat for bygg og eiendom Forslag til årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum Tjenesteområde Barnehage 25,0 25,0 25,0 25,0 100,0 Skole 40,2 39,5 39,5 39,5 158,7 Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende 13,5 14,5 13,5 13,5 55,0 Kulturbygg og anlegg 12,5 12,5 12,5 12,5 50,0 Kommunale idrettsbygg og anlegg 13,7 14,5 13,5 13,5 55,2 Administrasjon og fellesfunksjoner 12,3 11,6 11,0 11,0 45,9 Sum 117,2 117,6 115,0 115,0 464,8 272

15 KAPITTEL 6 Kommentarer til investeringsbudsjettet Tabellen inneholder kun investeringsmidler som er direkte budsjettert i EBE. Investeringsmidler til nye bygg og større rehabiliteringsprosjekter (skoler, sykehjem mv.) er kommentert under de respektive tjenesteområdene i budsjettdokumentet. Sekkeposten til mindre bygginvesteringer er økt fra kr 40 mill. i 2014 til kr 100 mill. årlig i økonomiplanperioden. Midlene vil bli benyttet til akutte behov for investeringstiltak ut over handlingsplanene. I tillegg er det behov for å gjennomføre en del strakstiltak av investeringsmessig karakter frem til hovedtiltaket etter handlingsplanen iverksettes. PLANGRUNNLAG OG ØVRIG INFORMASJON Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak Tilgjengelighetsmeldingen for Bergen kommune - Universell utforming Byrådssak Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune 2009 Bystyresak Vedlikeholdsplan for kommunale bygg Gjennomgang av krav og forventninger knyttet til nye regler. Vurdering av utfordringer for kommunen. Planen viser hvordan Bergen kommune, kommunens innbyggere og næringsliv kan minske energiforbruket, hvordan klimagasser fra mobile kilder kan reduseres og hvordan man kan fremme bruk av miljøvennlige energiløsninger i nye og eksisterende bygg. Planen viser vedlikeholdsbehov for kommunale bygg. Det angis betydelige budsjettbehov til drift og vedlikehold av bygningsmassen i årene fremover. Økonomiske konsekvenser når tiltak skal gjennomføres. Økonomiske konsekvenser når tiltak skal gjennomføres. Opptrappes til nivå etter Holte byggsafe ila. økonomiplanperioden. 273 Bystyresak Organisering av vaktmestertjenesten i Bergen kommune etter etablering av nye Etat for bygg og eiendom Denne saken legger føringer på hvordan vaktmestertjenesten skal organiseres, og hvordan ansvarsfordelingen skal være mellom bruker av bygg og Etat for bygg og eiendom. Behov for midler til kompetansehevende program for driftspersonell (jf. vedtakspunkt 4). 273

16 KAPITTEL 6 Etat for utbygging OVERORDNET MÅLSETTING Etat for utbygging (EFU) har som overordnet mål å gjennomføre investeringsprosjekter for å sikre Bergen kommune mest mulig tilfredsstillende lokaler. Etaten har som primær oppgave å utføre prosjekter på vegne av andre byrådsavdelinger. Bruttotabell drift VB Lønn, arbeidsgiveravgift og pensjon 19,8 19,8 19,8 19,8 19,8 Øvrige varer og tjenester som inngår i komm.egenproduksjon 4,3 6,6 4,3 4,3 4,3 Sum utgifter 24,1 26,4 24,1 24,1 24,1 Egenbetalinger, salgs- og leieinntekter -22,9-22,9-22,9-22,9-22,9 Sum inntekter -22,9-22,9-22,9-22,9-22,9 Netto driftsramme 1,2 3,5 1,2 1,2 1,2 Fordeling på underliggende tjenester 274 VB Forvaltningsutgifter eiendomsforvaltningen 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 Skolelokaler og uteareal 0,0 2,3 0,0 0,0 0,0 1,2 3,5 1,2 1,2 1,2 Utfordringer i tjenestene Etat for utbygging er en rendyrket prosjektorientert organisasjon. Et større arbeid med revidering av kvalitetssikringssystemer og andre interne styringsdokumenter er under arbeid, og dette er ressurskrevende. Det har vært høy investeringstakt de senere år, og dette presset forventes ikke å avta. Mål for 2015 Verbal beskrivelse av mål Innføre lønnsomhetsvurdering i alle større prosjekter - sørge for at alle prosjekter omgjøres og sammenlignes mot kr/kvm Utarbeide kvalitetssystem for EFU Implementere Livssykluskostnader (LCC) og årskostnader i anbudsog prosjektprosessen Innføre investeringsmodul i økonomisystemet for å gi mulighet for kontinuerlig rapportering Målemetode/ indikator Andel nye prosjekter Ferdigstilte "kapitler" i håndbok Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2015) % 100 % % 100 % Antall prosjekter - 10 Alle Antall prosjekter - Alle nye Alle Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2018) Virkemidler for å nå disse målene Etat for utbygging samarbeider med andre større offentlige utbyggere for å utarbeide nøkkeltallsrapportering som gir sammenlignbare tall på tvers av prosjekter. Det arbeides også med en 274

17 KAPITTEL 6 totalrevisjon av kvalitetssystemer. Det er i tillegg satt ned interne arbeidsgrupper for å innføre LCCvurderinger i anskaffelser og prosjektering, i samråd med Etat for bygg og eiendom. I samarbeid med LRS gjennomføres det er prosjekt for å implementere investeringsmodulen i Agresso, noe som vil gi prosjektledere et verktøy for kontinuerlig oppdatering av prognoser, og gode rapporteringsmuligheter. Forslag til endringer i driftsbudsjettet Vedtatt budsjett ,2 1,2 1,2 1,2 Engangstiltak Riving av paviljonger på Ulsmåg - engangstiltak 2,3 0,0 0,0 0,0 Totalt Nye tiltak og realendringer budsjett 2,3 0,0 0,0 0,0 3,5 1,2 1,2 1,2 Kommentar til driftsbudsjettet Etat for utbygging belaster alle kostnader med unntak av lønn til direktør på prosjektene. Det foreslås at denne nettorammen videreføres, justert for pris-/lønnsjustering. Det forventes oppbemanning i perioden som dekkes av økonomiplanen, som følge av at det er mange tiltak under planlegging i årene fremover. Det nøyaktige innslagspunktet for dette tilpasses i forhold til prosjektmengden. I 2015 vil det i tillegg komme kostnader i tilknytning til fjerning av midlertidige paviljonger på Ulsmåg skole. Dette er estimert til å utgjøre 2,3 mill. eks. mva. (2,1 mill. eks. mva. i 2013, prisjustert). Forslag til investeringsbudsjett for Etat for utbygging Det foreslås følgende investeringsbudsjett i økonomiplanperioden: Etat for utbygging Forslag til årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum Prosjekt Tiltak etter pålegg fra Arbeidstilsynet 6,5 18,0 24,5 Utredningsmidler Handlingsplan 2 5 skolerehab. 3,0 3,0 6,0 Rehabilitering skolebygg Handlingsplan 2 6 sek 103,9 414,8 926, , ,5 Handlingsplan 1 2 barnehage 6,9 19,4 26,2 Handlingsplan 1 3 helse 9,0 18,0 68,9 140,8 236,7 Handlingsplan 1 3 idrettsbygg 9,0 21,1 65,6 129,7 225,4 Handlingsplan 1 2 administrasjonsbygg 9,8 34,4 44,2 Handlingsplan 1 kulturbygg 27,5 27,5 Handlingsplan 1 brannstasjoner 7,6 7,6 Handlingsplan 1 andre bygg 4,5 4,5 Eidsvåg skole utredning 1,0 1,0 Kronstad skole utredning oppgradering 1,0 1,0 Christi Krybbe skoler SFO utredning rehab 1,0 1,0 Sum 134,4 474, , , ,

18 KAPITTEL 6 Investeringsmidlene fordeler seg slik på tjenesteområdene: Etat for utbygging Forslag til årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum Tjenesteområde Barnehage 6,9 19,4 26,2 Skole 116,4 435,8 926, , ,0 Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende 9,0 18,0 68,9 140,8 236,7 Brannvesen 7,6 7,6 Kulturbygg og anlegg 27,5 27,5 Kommunale idrettsbygg og anlegg 9,0 21,1 65,6 129,7 225,4 Administrasjon og fellesfunksjoner 9,8 38,9 48,7 Sum 134,4 474, , , ,1 276 Kommentarer til investeringsbudsjettet De fleste investeringsprosjekter som Etat for utbygging gjennomfører budsjetteres og beskrives under de respektive byrådsavdelingenes tjenesteområder. Noen investeringer har EFU fått et mer selvstendig ansvar for og gjennomføres uten at en fagbyrådsavdeling er bestiller. «Tiltak etter pålegg fra Arbeidstilsynet» har vært vedtatt med totalsum 638 millioner med henholdsvis 150, 100 og 85 millioner i årene I forbindelse med Bystyrets vedtak for Handlingsplan 1 for skoler, ble det angitt at disse midlene skulle fordeles til konkrete skoler, og at dette skulle oppføres som separate poster på investeringsprogrammet. De tidligere vedtatte forslagene for fremkommer derfor i hovedsak under den enkelte skole i forslag til investeringsprogram utarbeidet av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Det er behov for 25 millioner i perioden til Minde skoles SFO-bygg, som ikke har en egen avsetning i investeringsprogrammet. Budsjettposten «Utredningsmidler Handlingsplan 2-5 skolerehabilitering» oppsto i forbindelse med tertialrapport , da det ble vedtatt en ramme på 20 millioner til forprosjekter for skoler som ikke hadde egen avsetning på investeringsbudsjettet foreløpig, men der det hastet å komme i gang med planlegging og forprosjekter for rehabilitering. I forbindelse med tertialrapport ble 16,5 millioner flyttet til 2014 for å avpasse periodiseringen bedre med fremdriften, og i sak om oppbudsjettering av investeringsbudsjettet for 2014 ble 6 millioner overført til Det foreslås at disse re-budsjetteres i budsjett for I investeringsprogrammet er det nå innarbeidet rammer (sekkeposter) til oppfølging av samtlige handlingsplaner for bygg, selv om flere av disse ikke kommer til behandling før i De innarbeidete rammene er basert på foreløpige prognoser, ut fra erfaringene med de byggene som er tilstandskartlagte frem til sommeren Investeringsrammene for de nevnte handlingsplanene vil måtte korrigeres når alle tilstandsrapporter foreligger. Endelig fremdriftsplan kan heller ikke utarbeides før alle de kommunale byggene er tilstandskartlagt. 276

19 KAPITTEL 6 Etat for boligforvaltning OVERORDNET MÅLSETTING Etat for boligforvaltning (EBF) sin overordnede målsetting er å forsyne prioriterte målgrupper i Bergen kommune med tjenlige boliger og tilrettelegge for et godt bomiljø. Bruttotabell drift VB Lønn, arbeidsgiveravgift og pensjon 30,7 32,0 32,0 32,0 32,0 Utgifter til vedlikehold 183,8 196,1 196,1 196,1 196,1 Øvrige varer og tjenester som inngår i komm.egenproduksjon 45,7 43,5 43,5 43,5 43,5 Tjenester som erstatter komm.egenproduksjon 65,5 66,6 66,6 66,6 66,6 Overføringsutgifter 40,8 40,6 44,3 45,0 45,0 Avskrivninger, avsetninger bundne fond og øvrige finansposter 70,5 73,1 81,0 84,2 84,2 Sum utgifter 437,0 451,9 463,5 467,4 467,4 Egenbetalinger, salgs- og leieinntekter -465,4-507,7-524,6-531,6-536,6 Tilskudd og refusjoner -40,2-40,9-40,9-40,9-40,9 Bruk av bundne fond og øvrige finansposter -78,5-84,4-92,3-95,5-95,5 Sum inntekter -584,1-633,0-657,8-668,0-673,0 Netto driftsramme -147,1-181,1-194,3-200,6-205,6 Fordeling på underliggende tjenesteområder og tjenester Tjenesteområde Tjeneste VB Tjenester til eldre Byggdrift serviceboliger -36,6-44,5-49,4-51,0-52,5 Byggdrift trygdeboliger -24,4-20,8-21,5-22,0-22,5 Tjenester til utv. hemmede Byggdrift bofellesskap for utvikl -18,7-22,1-22,8-22,6-23,1 Psykiske helsetjenester Byggdrift bofellesskap for menn -6,1-3,2-3,1-3,0-3,0 Overføringer til trossamfunn Presteboliger 3,7 4,1 3,8 3,6 3,6 Boligtiltak Byggdrift bostedsløse 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 Kommunale utleieboliger -41,2-69,9-68,6-69,7-72,2 Adm- og fellesfunksjoner Forvaltningsutgifter eiendomsfo 44,6 46,2 46,2 46,2 46,2 Sentrale budsjettposter Motpost avskrivninger -69,0-71,6-79,5-82,7-82,7-147,1-181,1-194,3-200,6-205,6 277 Utfordringer i tjenestene Boligporteføljen som forvaltes av etat for boligforvaltning representerer en betydelig del av kommunens samlede realkapital. I 2013 ble det gjennomført en tilstandsanalyse som viser at det er behov for å videreføre en høy vedlikeholdsinnsats. Kommunens prioriteringer knyttet til å bosette personer med omfattende behov for oppfølging medfører også at det må sikres at oppfølgingstjenestene har ressurser og metoder til å sikre at naboforhold, bomiljø og eiendom blir forvaltet på forsvarlig vis. Mål for 2015 Etat for boligforvaltning sine mål er innarbeidet under tjenesteområde 9 Boligtiltak i kapittelet Bolig sosial og områdesatsning. 277

20 KAPITTEL 6 Forslag til endringer i driftsbudsjettet for Etat for boligforvaltning Vedtatt budsjett ,1-147,1-147,1-147,1 Prisjustering og diverse endringer -13,7-19,5-20,4-20,4 Tilpasning til aktivitetsnivået Boligtiltak Planlagt vedlikehold -7,2-7,2-7,2-7,2 Økte husleieinntekter i ,0-5,0-5,0-5,0 Ovf til trossamfunn Planlagt vedlikehold 0,7 0,7 0,7 0,7 Psykiske helsetjenester Planlagt vedlikehold 2,3 2,3 2,3 2,3 Tjenester til eldre Planlagt vedlikehold 8,4 8,4 8,4 8,4 Økte husleieinntekter i ,0-4,0-4,0-4,0 Tj til utviklingshemmede Planlagt vedlikehold -0,9-0,9-0,9-0,9 Økte husleieinntekter i ,0-1,0-1,0-1,0 Ekstraord. innt.endring Boligtiltak Økte husleieinntekter -5,1-8,8-11,5-14,0 Tjenester til eldre Økte husleieinntekter -4,1-7,1-9,2-11,2 Tj til utviklingshemmede Økte husleieinntekter -1,0-1,8-2,3-2,8 Endring i bruk/avsetn. fond -3,3-3,3-3,3-3,3 Totalt Nye tiltak og realendringer budsjett -20,3-27,7-33,1-38,1-181,1-194,3-200,6-205,6 278 Kommentarer til driftbudsjettet Etaten ble omgjort fra foretak (BBB KF) til Etat for boligforvaltning pr Det ble i den forbindelse gjort en rekke justeringer/ tilpasninger i budsjettoppsettet med utgangspunkt i vedtatt budsjett for BBB KF. Den vesentligste endring besto i at låneporteføljen i foretaket ble overtatt av Bykassen og at ansvar for rente- og avdragsbudsjett ble overført til BFEE sentralt. Budsjett til vedlikehold av eiendommene gir et godt grunnlag for ivaretagelse av realkapitalen. Norconsult vurderte i 2013 vedlikeholdsetterslepet i eiendomsmassen til 192 mill. Vurderingen la grunnlag for at etatens vedlikeholdsbudsjett for 2014 ble oppjustert, og nivået er videreført i Den del av vedlikeholdsbudsjettet som går til planlagt vedlikehold vurderes til å kunne opprettholde vedlikeholdsstandarden slik at etterslepet ikke øker. Tiltak for å bidra til opprettholdelse av best mulige bomiljø er videreført med uforandret budsjett. Forslag til investeringsbudsjett Investeringsprosjektene som EBF gjennomfører budsjetteres og omtales under de respektive byrådsavdelingers tjenesteområder. 278